Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen
og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson,
Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham
og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
fra Senterpartiet, Geir Pollestad, og fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, viser til at Meld. St. 1 (2010–2011)
og Prop. 1 S (2010–2011) ble lagt frem av regjeringen 5. oktober
2011.
Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag
om bevilgninger på statsbudsjettet for 2011 for de kapitler som
er fordelt til komiteen på rammeområde 7 i Stortingets møter 11. oktober
2010, jf. Innst. 1 S (2010–2011).
Stortinget har i møte 25. november 2010 vedtatt netto
rammer på de ulike rammeområder. De fremsatte bevilgningsforslag
i denne innstillingen bygger på vedtaket om rammenes størrelse, jf.
Stortingets forretningsorden § 19.
Det vises i denne sammenheng til de ulike kapitlene
i denne innstillingen som tar for seg det aktuelle rammeområde.
Komiteen viser for øvrig til
sine respektive partiers merknader i Innst. 2 S (2010–2011).
Nedenfor følger en oversikt over regjeringens bevilgningsforslag
under rammeområde 7 slik de fremkommer i Prop. 1 S (2010–2011).
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
Arbeidsdepartementet |
600 | | Arbeidsdepartementet | 164 690 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 164 690 000 |
601 | | Utredningsvirksomhet, forskning m.m.
. | 233 650 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 61 950 000 |
| 22 | Tiltak mot ufrivillig deltid | 25 000 000 |
| 50 | Norges forskningsråd | 111 940 000 |
| 70 | Tilskudd | 23 420 000 |
| 72 | Tilskudd til Senter for seniorpolitikk m.m . | 11 340 000 |
604 | | Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen
| 161 700 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres,
kan nyttes under post 45 | 34 620 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,
kan nyttes under post 21 | 127 080 000 |
605 | | Arbeids- og velferdsetaten | 10 050 200 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 9 565 210 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 26 560 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 230 700 000 |
| 70 | Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte,
kan overføres | 227 730 000 |
606 | | Trygderetten | 62 690 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 62 690 000 |
611 | | Pensjoner av statskassen | 20 900 000 |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 20 900 000 |
612 | | Tilskudd til Statens pensjonskasse | 9 063 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 8 963 000 000 |
| 70 | For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning | 100 000 000 |
613 | | Arbeidsgiveravgift til folketrygden
| 782 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 773 000 000 |
| 70 | For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning | 9 000 000 |
614 | | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
| 42 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 40 000 000 |
| 70 | Tap/avskrivninger | 2 000 000 |
615 | | Yrkesskadeforsikring | 72 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 72 000 000 |
616 | | Gruppelivsforsikring | 156 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 156 000 000 |
621 | | Tilskudd til sosiale tjenester og sosial
inkludering | 276 310 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 37 110 000 |
| 63 | Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, kan overføres | 179 150 000 |
| 70 | Frivillig arbeid, kan overføres | 50 160 000 |
| 74 | Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner mv. . | 9 890 000 |
634 | | Arbeidsmarkedstiltak | 7 329 840 000 |
| 21 | Forsøk, utviklingstiltak mv., kan
overføres | 76 350 000 |
| 76 | Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres | 7 253 490 000 |
635 | | Ventelønn | 155 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 155 000 000 |
640 | | Arbeidstilsynet | 431 690 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 427 500 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 4 190 000 |
642 | | Petroleumstilsynet | 209 380 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 185 950 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 21 750 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 1 680 000 |
643 | | Statens arbeidsmiljøinstitutt | 98 000 000 |
| 50 | Statstilskudd | 98 000 000 |
645 | | Regional verneombudsordning i hotell-
og restaurantbransjen og renholdsbransjen | 6 000 000 |
| 70 | Tilskudd til oppstartskapital | 6 000 000 |
646 | | Pionerdykkere i Nordsjøen | 2 990 000 |
| 72 | Tilskudd, kan overføres | 2 990 000 |
648 | | Arbeidsretten, Riksmeklingsmannen m.m.
. | 20 360 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 14 600 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres,
kan nyttes under post 1 | 1 760 000 |
| 70 | Tilskudd til faglig utvikling | 4 000 000 |
649 | | Treparts bransjeprogrammer | 10 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter - Treparts bransjeprogrammer
| 10 000 000 |
660 | | Krigspensjon | 570 000 000 |
| 70 | Tilskudd, militære, overslagsbevilgning | 165 000 000 |
| 71 | Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning | 405 000 000 |
664 | | Pensjonstrygden for sjømenn | 395 270 000 |
| 70 | Tilskudd | 395 270 000 |
666 | | Avtalefestet pensjon (AFP) | 1 650 000 000 |
| 70 | Tilskudd | 1 650 000 000 |
667 | | Supplerende stønad til personer over
67 år | 380 000 000 |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | 380 000 000 |
|
Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet |
847 | | Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne
| 213 613 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes
under post 71 | 27 134 000 |
| 50 | Forskning | 5 600 000 |
| 70 | Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner | 161 400 000 |
| 71 | Tiltak for økt tilgjenglighet og universell utforming, kan overføres,
kan nyttes under post 21 | 19 479 000 |
|
Statens forretningsdrift |
2470 | | Statens pensjonskasse | 421 770 000 |
| 24 | Driftsresultat: | 73 840 000 |
| | 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning | -517 420 000 |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 434 040 000 |
| | 3 Avskrivninger | 103 890 000 |
| | 4 Renter av statens kapital | 27 650 000 |
| | 5 Til investeringsformål | 18 070 000 |
| | 6 Til reguleringsfondet | 7 610 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 347 930 000 |
|
Folketrygden |
2540 | | Stønad under arbeidsledighet til fiskere
og fangstmenn | 30 000 000 |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | 30 000 000 |
2541 | | Dagpenger | 12 900 000 000 |
| 70 | Dagpenger, overslagsbevilgning | 12 900 000 000 |
2542 | | Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs
mv. . | 850 000 000 |
| 70 | Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning | 850 000 000 |
2620 | | Stønad til enslig mor eller far | 3 948 500 000 |
| 70 | Overgangsstønad, overslagsbevilgning | 2 680 000 000 |
| 72 | Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning | 415 000 000 |
| 73 | Utdanningsstønad | 52 000 000 |
| 75 | Tilskudd til flytting for å komme i arbeid | 300 000 |
| 76 | Forskuttering av underholdsbidrag | 801 200 000 |
2650 | | Sykepenger | 36 436 880 000 |
| 70 | Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning | 31 980 000 000 |
| 71 | Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning | 1 830 000 000 |
| 72 | Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning | 555 000 000 |
| 73 | Tilretteleggingstilskudd, kan overføres | 281 880 000 |
| 75 | Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning | 1 790 000 000 |
2651 | | Arbeidsavklaringspenger | 37 650 000 000 |
| 70 | Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning | 36 750 000 000 |
| 71 | Tilleggsstønad, overslagsbevilgning | 570 000 000 |
| 72 | Legeerklæringer | 330 000 000 |
2655 | | Uførhet | 56 114 000 000 |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning | 20 655 000 000 |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning | 33 190 000 000 |
| 72 | Særtillegg, overslagsbevilgning | 2 087 000 000 |
| 75 | Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning | 110 000 000 |
| 76 | Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning | 72 000 000 |
2661 | | Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler
mv. . | 9 180 000 000 |
| 70 | Grunnstønad, overslagsbevilgning | 1 730 000 000 |
| 71 | Hjelpestønad, overslagsbevilgning | 1 790 000 000 |
| 73 | Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning | 110 000 000 |
| 74 | Tilskudd til biler | 995 000 000 |
| 75 | Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler | 2 870 000 000 |
| 76 | Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester
| 165 000 000 |
| 77 | Ortopediske hjelpemidler | 1 015 000 000 |
| 78 | Høreapparater | 505 000 000 |
2670 | | Alderdom | 128 209 000 000 |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning | 45 915 000 000 |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning | 76 500 000 000 |
| 72 | Ventetillegg, overslagsbevilgning | 24 000 000 |
| 73 | Særtillegg, overslagsbevilgning | 5 770 000 000 |
2680 | | Etterlatte | 2 413 500 000 |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning | 1 260 000 000 |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning | 1 040 000 000 |
| 72 | Særtillegg, overslagsbevilgning | 107 000 000 |
| 74 | Utdanningsstønad | 500 000 |
| 75 | Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning | 6 000 000 |
2686 | | Gravferdsstønad | 175 000 000 |
| 70 | Gravferdsstønad, overslagsbevilgning | 175 000 000 |
2690 | | Diverse utgifter | 325 000 000 |
| 70 | Sykestønadsutgifter i utlandet | 195 000 000 |
| 77 | Pasienter fra gjensidighetsland mv. . | 130 000 000 |
| | Sum utgifter rammeområde 7 | 321 210 933 000 |
|
| | | |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
3605 | | Arbeids- og velferdsetaten | 40 500 000 |
| 1 | Administrasjonsvederlag | 21 000 000 |
| 6 | Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag | 19 500 000 |
3614 | | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
| 26 000 000 |
| 1 | Gebyrinntekter, lån | 26 000 000 |
3615 | | Yrkesskadeforsikring | 153 000 000 |
| 1 | Premieinntekter | 153 000 000 |
3616 | | Gruppelivsforsikring | 91 000 000 |
| 1 | Premieinntekter | 91 000 000 |
3634 | | Arbeidsmarkedstiltak | 2 000 000 |
| 85 | Innfordring av feilutbetalinger, arbeidsmarkedstiltak
| 2 000 000 |
3635 | | Ventelønn | 41 600 000 |
| 1 | Refusjon statlig virksomhet mv. . | 40 000 000 |
| 85 | Innfordring av feilutbetaling av ventelønn | 1 600 000 |
3640 | | Arbeidstilsynet | 26 550 000 |
| 1 | Diverse inntekter | 1 100 000 |
| 4 | Kjemikaliekontroll, gebyrer | 5 500 000 |
| 5 | Tvangsmulkt | 2 000 000 |
| 7 | Byggesaksbehandling, gebyrer | 17 950 000 |
3642 | | Petroleumstilsynet | 85 170 000 |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet | 820 000 |
| 3 | Refusjon av tilsynsutgifter | 81 560 000 |
| 6 | Refusjoner/ymse inntekter | 2 790 000 |
|
|
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål
og inntekter av statens forretningsdrift i
samband med nybygg, anlegg mv. |
5470 | | Statens pensjonskasse | 18 069 000 |
| 30 | Avsetning til investeringsformål | 18 069 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
5607 | | Renter av boliglånsordningen i Statens
pensjonskasse | 1 229 000 000 |
| 80 | Renter | 1 229 000 000 |
|
Folketrygden |
5701 | | Diverse inntekter | 1 781 200 000 |
| 2 | Diverse inntekter | 295 100 000 |
| 3 | Hjelpemiddelsentraler m.m. . | 38 000 000 |
| 71 | Refusjon ved yrkesskade | 1 045 000 000 |
| 73 | Refusjon fra bidragspliktige | 381 400 000 |
| 74 | Refusjon medisinsk behandling | 20 000 000 |
| 80 | Renter | 1 700 000 |
5704 | | Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs
mv. . | 170 000 000 |
| 2 | Dividende | 170 000 000 |
5705 | | Refusjon av dagpenger | 81 000 000 |
| 1 | Refusjon dagpenger, statsgaranti ved konkurs | 80 000 000 |
| 3 | Refusjon av dagpenger fra EØS-land | 1 000 000 |
| | Sum inntekter rammeområde 7 | 3 745 089 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde 7 | 317 465 844 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeidsdepartementet
i 2011 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 600 post 1 | kap. 3600 post 2 |
kap. 601 post 21 | kap. 3601 post 2 |
kap. 605 post 1 | kap. 3605 post 1, 4, 5 og 6 |
kap. 605 post 21 | kap. 3605 post 2 |
kap. 621 post 21 | kap. 3621 post 2 |
kap. 640 post 1 | kap. 3640 post 1, 6 og 7 |
kap. 642 post 1 | kap. 3642 post 6 og 7 |
kap. 642 post 21 | kap. 3642 post 2 |
III
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeidsdepartementet
i 2011 kan:
1. omdisponere inntil
40 mill. kroner fra kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak
for arbeidssøkere til kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post
1 Driftsutgifter.
2. omdisponere mellom bevilgningene under kap.
601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m., post 73 Tilskudd til helse-
og rehabiliteringstjenester for sykmeldte, kap. 605 Arbeids- og
velferdsetaten, post 70 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester
for sykmeldte og kap. 732 Regionale helseforetak, post 79 Tilskudd
til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte.
3. omdisponere mellom bevilgningene under kap.
604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen, post 21
Spesielle driftsutgifter og kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten,
post 1 Driftsutgifter.
4. omdisponere mellom bevilgningene under kap.
604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen, post 45
Større nyanskaffelser og vedlikehold og kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten,
post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.
IV
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Arbeidsdepartementet
i 2011 kan overskride bevilgningen under kap. 2470 Statens pensjonskasse,
post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, med inntil 10 mill.
kroner mot dekning i reguleringsfondet.
V
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Arbeidsdepartementet
i 2011 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
634 | | Arbeidsmarkedstiltak | |
| 76 | Tiltak for arbeidssøkere | 2 995,5 mill. kroner |
VI
Fullmakt til å gjennomføre
investeringsprosjektet PERFORM
Stortinget samtykker i at Arbeidsdepartementet
i 2011 kan gjennomføre PERFORM-prosjektet i Statens pensjonskasse,
herunder forplikte staten innenfor en samlet kostnadsramme på 1,287 mill.
kroner.
VII
Fullmakt til å ettergi
rente- og avdragsfrie lån
Stortinget samtykker i at Arbeidsdepartementet
i 2011 kan ettergi rente- og avdragsfrie lån gitt til arbeidsmarkedstiltak
for yrkeshemmede der dette blir vurdert som nødvendig for å sikre
den videre driften.
VIII
Fullmakt til nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Arbeidsdepartementet
i 2011 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 604 Utviklingstiltak
i arbeids- og velferdsforvaltningen, postene 21 og 45 og kap. 605
Arbeids- og velferdsetaten, postene 1, 21 og 45, refusjoner av kommunenes
andel av utgifter til opprettelse og drift av Nav-kontorer.
IX
Folketrygdytelser
Stortinget samtykker i at med virkning fra 1. januar
2011 skal følgende ytelser etter folketrygden utgjøre1:
| | kroner |
1a. | Grunnstønad for ekstrautgifter ved uførhet etter lovens
§ 6-3 (laveste sats) | 7 452 |
1b. | Ved ekstrautgifter utover laveste sats, kan grunnstønaden
forhøyes til | 11 376 |
1c. | eller til | 14 940 |
1d. | eller til | 21 996 |
1e. | eller til | 29 832 |
1f. | eller til | 37 260 |
| | |
2a-1. | Hjelpestønad til uføre som må ha hjelp i huset 2 3 | 12 420 |
2a-2. | Hjelpestønad etter lovens § 6-4 til uføre som må ha tilsyn
og pleie 4 | 13 356 |
2b. | Forhøyet hjelpestønad etter lovens § 6-5 til uføre under
18 år som må ha særskilt
tilsyn og pleie 4 | 26 712 |
2c. | eller til | 53 424 |
2d. | eller til | 80 136 |
| | |
3. | Behovsprøvet gravferdsstønad opptil | 19 944 |
| | |
4. | Stønad til barnetilsyn etter lovens §§ 15-11 og 17-9 5 | |
| for første barn | 41 136 |
| for to barn | 53 676 |
| for tre og flere barn | 60 816 |
1) Satsene under 1, 2 og 4 er årsbeløp for ytelsene.
2) Stønad til hjelp i huset gjelder tilfeller før 1. januar 1992.
3) Fra 1. januar 1997 skilles det mellom stønad til hjelp i huset
og stønad til særskilt tilsyn og pleie.
4) Gjelder også ved uførhet som skyldes yrkesskade, jf. lovens
§ 12-18.
5) Fra 1. januar 2004 dekkes 64 pst. av dokumenterte utgifter
til barnetilsyn. Beløpene i tabellen er maksimale refusjonssatser.
Stønaden er inntektsprøvet.
Ved Stortingets vedtak 25. november 2010 er netto
utgiftsramme endelig fastsatt til kr 317 470 444 000 for rammeområde 7,
jf. Innst. 2 S (2010–2011). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor
under rammeområde 7 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen,
jf. Stortingets forretningsorden § 19.
I henhold til vedtak i Stortinget, jf. Innst.
1 S (2010–2011), skal arbeids- og sosialkomiteen også behandle følgende
kapitler:
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeidspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter regjeringens hovedmål om arbeid til alle og understreker
at rettferdig fordeling og utjamning er grunnleggende verdier for
regjeringens arbeid. For den enkelte er arbeid en kilde til inntekt,
økonomisk trygghet, selvrespekt og selvrealisering. Samtidig vil
høy sysselsetting bidra til å sikre velferdsstaten, redusere sosiale
forskjeller og forebygge fattigdom. Økonomisk politikk, næringspolitikk,
distriktspolitikk, utdanningspolitikk og arbeids- og velferdspolitikk
må bidra sammen for å nå målet. Et arbeidsliv for alle forutsetter
et godt arbeidsmiljø uten sosial dumping og diskriminering. Arbeidsmiljøet
må bidra til god helse og arbeidsevne gjennom hele yrkeslivet, noe
som også gjør at flere kan delta lenger i arbeidslivet.
Flertallet viser til at avtalen
om et mer inkluderende arbeidsliv er videreført og videreutviklet
i samarbeid med partene i arbeidslivet. Arbeidet med oppfølging
av avtalen, gjennomføringen av en egen sysselsettingsstrategi for personer
med nedsatt funksjonsevne og andre tiltak for å forebygge utstøting
og fremme inkludering vil være høyt prioritert i årene fremover.
Flertallet viser til at en sterk
offentlig sektor har vært, og er, en forutsetning for utjamning
og likeverdige vilkår for alle. Frivillig sektor spiller en viktig
rolle i velferdssamfunnet, flertallet påpeker viktigheten
av at regjeringen vil videreutvikle samarbeidet med ideelle organisasjoner.
Flertallet viser til at en aktiv
arbeidsmarkedspolitikk er viktig for å håndtere finanskrisens virkninger
i Norge og for å nå målsettingen om høy yrkesdeltakelse. Særlig
er det viktig å unngå at høyere ledighet fører til langtidsledighet
og utstøting. Grupper som ungdom, innvandrere og personer med nedsatt
arbeidsevne krever særskilt oppmerksomhet. Gjennom en aktiv arbeidslivs-,
utdannings-, pensjons-, velferds-, innvandrings- og integreringspolitikk
vil regjeringen sikre god tilgang på arbeidskraft. For innvandrere
som kommer til Norge, er arbeidslivet den viktigste arena for integrering.
Det er vesentlig å sikre økt yrkesdeltakelse for grupper som i dag
ikke deltar i arbeidslivet. Dette gjelder ikke minst eldre og uføre.
Flertallet viser til at et godt
samarbeid mellom partene i arbeidslivet og offentlige myndigheter legger
grunnlaget for et velfungerende arbeidsliv. Det er viktig å bekjempe
utstøting og gjøre terskelen lavere for å komme seg inn i arbeidslivet. Flertallet vil
sikre og styrke arbeidstakernes rettigheter og føre en ambisiøs politikk
for et godt arbeidsmiljø både i privat og offentlig sektor. Dette
er også viktig for at seniorene skal ha arbeidslyst og arbeidsevne
til å stå lenger i arbeid og slik kunne bidra til å løse de store
arbeidskraftbehovene i fremtiden.
Flertallet understreker at et
ryddig og ordentlig arbeidsliv uten sosial dumping er avgjørende for
den enkelte og for at seriøse virksomheter ikke skal tape i konkurranse
med useriøse. Dette er også en forutsetning for styringen av norsk økonomi.
Tiltakene i regjeringens handlingsplaner mot sosial dumping skal
følges opp og evalueres. Innsatsen mot useriøse aktører i utsatte
bransjer, som renhold og hotell- og restaurantbransjene, skal styrkes,
i nært samarbeid med bransjene selv.
Flertallet vil understreke viktigheten
av å føre en politikk for å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller
i samfunnet og at regjeringen vil bekjempe fattigdom ved å gi alle
mulighet til å delta i arbeidslivet og ved å styrke de offentlige velferdsordningene. Flertallet støtter
tiltak for å bedre livsbetingelsene og mulighetene for den delen
av befolkningen som har de laveste inntektene og de dårligste levekårene
og legge særlig vekt på barns behov når det gjelder tiltak mot fattigdom.
Flertallet vil særlig understreke
behovet for å legge til rette for at alle barn og unge gis muligheter
til å delta og utvikle seg i samfunnet uavhengig av foreldrenes
økonomiske og sosiale situasjon.
Flertallet vil vektlegge et bredt
forebyggende perspektiv og tiltak for å bidra til å endre forhold som
skaper og opprettholder fattigdom i oppvekstmiljø, utdanningssystem,
innenfor arbeidsmarked og arbeidsliv, og innenfor velferdsordningene.
Det skal være en særlig innsats rettet mot de som er avhengige av
rusmidler og deres pårørende.
Flertallet viser til at Stortinget
i 2009 vedtok nytt regelverk for alderspensjon i folketrygden med
utgangspunkt i de brede pensjonsforlikene i 2005 og 2007. Pensjonsreformen
trygger fremtidens pensjoner og bidrar til å sikre bærekraften i
den norske velferdsstaten. Reformen legger til rette for en individuelt
tilpasset overgang mellom arbeid og pensjon. Man kan ta ut hel eller delvis
pensjon fra 62 år til 75 år, og arbeid og pensjon kan kombineres
uten avkorting.
Flertallet peker på viktigheten
av opptrappingen av folketrygdens minsteytelser som ble fullført
i 2010. Flertallet viser til at ved tilpasningen
av reglene for uføres ytelser til pensjonsreformen skal det fortsatt
sikres en god uføreordning i Norge.
Flertallet viser til det brede
og viktige mandatet som er gitt Nav gjennom formålsparagrafen, ved
å legge til rette for en effektiv arbeids- og velferdsforvaltning,
tilpasset den enkeltes og arbeidslivets behov. Arbeids- og velferdsforvaltningen
skal møte det enkelte mennesket med respekt, bidra til sosial og
økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og aktiv virksomhet.
Nav skal ha en helhetlig og samordnet anvendelse av arbeidsmarkedsloven,
folketrygdloven, lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
og andre lover som forvaltes av arbeids- og velferdsforvaltningen.
Flertallet viser til at det er
en sentral målsetting at arbeids- og velferdsforvaltningen, gjennom
et likeverdig samarbeid mellom kommune og stat, bidrar til å realisere
disse lovenes formål om få flere i arbeid og aktivitet og færre
på stønad og å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial
og økonomisk trygghet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti legger følgende prinsipper
til grunn for arbeids- og sosialfeltet:
At flest mulig skal
delta i arbeidslivet for å sikre og styrke velferdssamfunnet.
At velferdssystemene skal oppmuntre til
arbeid og aktivitet. Det må lønne seg å jobbe.
Alle har et ansvar for å bekjempe fattigdom
og utstøting, og sikre alle norske borgere en anstendig levestandard
som gjør dem i stand til å utnytte sine muligheter som deltakere
i samfunnet.
At man har gode velferdsordninger som sikrer
at personer som av ulike årsaker ikke har mulighet til å delta fullt
ut i det ordinære arbeidslivet, eller som opplever arbeidsledighet,
får del i den alminnelige velferdsutviklingen.
Disse medlemmer vil påpeke at
den store velferdsutfordringen i Norge er at flere faller utenfor
arbeidslivet. Andelen på helserelaterte ytelser har aldri vært høyere.
Samtidig ser vi en økning i antallet sosialklienter. Økningen i
uføre er størst blant unge. Regjeringens politikk har sviktet og
ikke klart å hjelpe flere inn i arbeidslivet eller hindre flere
fra å falle ut. Selv om Norge har lavere registrert ledighet enn
de fleste OECD-land, vil disse medlemmer påpeke at en
stor andel i Norge blir skjøvet ut av ledighetsstatistikken og inn
i trygdestatistikken. Særlig bekymringsfullt er det at under 20
pst. av de som går ut hele sykemeldingsperioden kommer tilbake i
arbeid.
Disse medlemmer konstaterer at
det fortsatt er store problemer i Nav, mange brukere får ikke det
tilbudet de har rett til. Etter disse medlemmers mening
har regjeringen ikke tatt de nødvendige grep for å rydde opp i Nav-systemet.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for arbeidsmarkedstiltak rettet særlig mot personer med
nedsatt arbeidsevne, og er kritiske til at andelen slike tiltak
har sunket den senere tid.
Disse medlemmer vil understreke
verdien av det sivile samfunn og frivillige organisasjoner i arbeidet
med å bekjempe fattigdom og få ned sykefraværet og hindre flere
fra å falle ut av arbeidslivet.
Disse medlemmer mener regjeringens
arbeid for tilrettelegging og inkludering er svært mangelfullt,
og viser til at det på en rekke budsjettkapitler og -poster som
skal sikre at det blir lettere å komme inn i arbeidslivet er reelle
kutt sammenlignet med fjoråret. Det er også problematisk at det
for flere mennesker ikke lønner seg tilstrekkelig å gå fra trygd
til arbeid blant annet fordi overgangsordningene er lite smidige. Endringer
for å lette denne overgangen kunne vært gjennomført uten store,
ekstra kostnader, men disse medlemmer konstaterer
at det har ikke regjeringen ønsket.
Fattigdom i Norge rammer ikke hele, lett identifiserbare
grupper, men enkeltpersoner innenfor et bredt spekter av grupper. Disse
medlemmer mener at fattigdom best kan bekjempes gjennom
kombinasjonen av en politikk som legger til rette for verdiskaping,
høy yrkesdeltakelse, en aktiv skolepolitikk som gir muligheter til alle
og en målrettet politikk for fattigdomsbekjempelse. Disse
medlemmer viser til at det er vanligst, både i Norge og
andre europeiske land, å måle fattigdom gjennom et relativt mål (EU
eller OECD skala), mens det i andre land hvor ekstrem fattigdom
er mer vanlig gjerne fokuseres på absolutte fattigdomsmål. Disse medlemmer konstaterer
at basert på fattigdomsmålene i bruk, har andelen fattige økt i Norge
under denne regjeringen. Det er ekstra bekymringsfullt at andelen
fattige barn har økt kraftig.
Unge rammes sterkere av arbeidsledighet, og økningen
i unge sosialhjelpsmottakere og uføre er sterkt bekymringsfull. Disse
medlemmer mener at ulike «tiltaksgarantier» åpenbart ikke kan
benyttes som hovedvirkemiddel for å sikre at unge får lettere innpass
i det ordinære arbeidslivet. Disse medlemmer mener
det bør kartlegges, i samarbeid med næringslivet, hvilke faktorer
som reelt hindrer flere unge i å få etablert sin første kontakt
med det ordinære arbeidslivet, og hvilke politiske tiltak som mest
effektivt vil kunne bidra til å fjerne disse hindrene.
Det er avgjørende for å få ned sykefraværet,
og redusere rekrutteringen til uføreordningene, at Nav fungerer
som det skal. Disse medlemmer har merket seg Riksrevisjonens
kritikk av Nav og av departementets styring av etaten, og vil understreke
behovet for at Nav fungerer etter intensjonene fra Nav-reformen
slik at tiltak kan settes inn tidligere. Disse medlemmer støtter ideen
om et Nav-ombud som kan sikre brukernes rettigheter.
Disse medlemmer konstaterer at
det er ledig kapasitet hos flere private helsetilbydere, og mener
disse tilbudene i større grad burde tas i bruk, når de fremstår
som kostnadseffektive og samfunnsøkonomisk lønnsomme løsninger.
Disse medlemmer viser for øvrig
til merknadene hvor Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti
står sammen i budsjettinnstillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det må legges sterkere vekt på å finne gode løsninger for å bistå
personer som, av helsemessige eller andre grunner, står utenfor
arbeidsmarkedet i en alder der det ellers er vanlig at man er yrkesmessig
aktiv og i stand til å forsørge seg selv og sine nærmeste. I et
lite land som Norge, med et innbyggertall på under 5 millioner mennesker,
og en yrkesaktiv befolkning på ca. 2,5 millioner, er det urimelig
og uakseptabelt at ca. 800 000 personer mellom 16 og 67 år står
utenfor arbeidslivet. Disse medlemmer viser til at
det i tillegg er ca. 675 000 alderspensjonister som mottar ytelser
fra folketrygden og som er avhengige av de yrkesaktives innsats.
Ifølge blant annet statsråd Bjurstrøms uttalelser i spørretimen
i Stortinget den 27. oktober 2010 er det ca. 78 000 personer med
nedsatt funksjonsevne som ufrivillig står utenfor arbeidslivet og ønsker
seg inn. Disse medlemmer mener at disse representerer
i sum en betydelig arbeidskapital som i dag ikke benyttes.
Disse medlemmer viser til at
om man tar utgangspunkt i at halvparten av de funksjonshemmede som
står utenfor arbeidslivet, men ønsker seg inn, representerer en
arbeidsevne på 40 pst., som tilsvarer 15 600 årsverk.
Disse medlemmer har bedt Stortingets
utredningsseksjon om å se nærmere på følgende forhold:
Disse medlemmer vil peke på at
anslagene foretatt av Stortingets utredningsseksjon, viser at man
kan redusere utbetalingene til uførepensjon med om lag 700 mill.
kroner pr. år. I tillegg vil deres arbeidsinnsats kunne tilføre
samfunnet om lag 1 mrd. kroner i økt verdiskaping pr. år. Det betraktes
som et paradoks av disse medlemmer at norske borgere
har god helse, gode velferdsordninger, strengt regelverk for arbeidsmarkedet
og gode ferieordninger i forhold til mange av de land en kan sammenligne oss
med, men allikevel flere, relativt sett, som står utenfor arbeidslivet
av helsemessige årsaker.
Disse medlemmer finner det underlig
at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011, på en slik bakgrunn,
inneholder et lavere ambisjonsnivå når det gjelder blant annet tiltaksplasser, oppfølging
av sykmeldte og bistand til personer som er jobbsøkende.
Det er disse medlemmers oppfatning
at en økning av innsatsen når det gjelder prosjektet «Raskere tilbake»
og økte bevilgninger til helsetjenester, vil bidra til at flere
kommer tilbake til en aktiv arbeidssituasjon uten å tilbringe måneder
og år i helsekøer. Fremskrittspartiets satsing på disse områdene
og forslag til omlegginger i helsevesenet, bedre oppfølging av sykmeldte
og brukere av arbeidsavklaringspenger, raskere adgang til rehabiliteringstiltak
og bedre organisering av Nav, vil etter disse medlemmers mening
føre til store innsparinger i blant annet folketrygdens samlede
utgifter slik disse medlemmers alternative forslag til statsbudsjett
for 2011 viser.
Disse medlemmer vil peke på den
vekt stortingsflertallet, under behandlingen av flere saker i forbindelse
med innføringen av en pensjonsreform, har lagt på folketrygdens
økonomiske bærekraft og behovet for å begrense pensjonsytelsene
ettersom stadig flere får rettigheter til høye pensjoner. I Prop.
1 S (2010–2011) står følgende:
«Dagens pensjonssystem står overfor store utford-ringer
som følge av at levealderen i befolkningen øker og det blir relativt
færre yrkesaktive til å finansiere fremtidens pensjoner. For å sikre
at pensjonssystemet er økonomisk og sosialt bærekraftig også i fremtiden,
har Regjeringen gjennom mange år arbeidet med en reform av folketrygdens
alderspensjon.»
Disse medlemmer vil understreke
at alderspensjon fra folketrygden er en opparbeidet rettighet som
det er betalt trygdeavgift til staten fra både arbeidstaker og arbeidsgiver
for å oppnå og som er basert på en «avtale» mellom den enkelte og
staten. Disse medlemmer vil ta avstand fra den oppfatning
som synes å ligge til grunn for regjeringens politikk på dette området
om at alderspensjon fra folketrygden er en sosial ytelse. Før folketrygden
ble innført i 1967 ble det sendt ut en informasjonsbrosjyre til
befolkningen, fra Sosialdepartementet, der det sto følgende:
«Folketrygden kan sammenlignes med en forsik-ringsordning.
Å være trygdet vil da si det samme som å være forsikret.»
Full opptjening i folketrygden var først mulig
å oppnå i 2007 ettersom folketrygden ble innført i 1967. Med 40
års opptjening til full pensjon inntraff de første tilfellene i
2007.
Det er imidlertid nødvendig slik disse
medlemmer ser det, å påpeke at den delen av folketrygdens
utgifter som går til sosiale ytelser som sykepenger, uførepensjoner,
arbeidsavklaringspenger og dagpenger, er betydelig større enn utgiftene
til alderspensjon. I Prop. 1 S (2010–2011) er forslaget om bevilgning
til alderspensjon i 2011 på 128 209 mill. kroner, mens det samlede
forslaget til sykepenger, dagpenger, arbeidsavklaringspenger og
uførepensjon er på 143 100,88 mill. kroner.
På denne bakgrunn anser disse medlemmer det
som viktig at det settes søkelys også på de deler av folketrygdens
utgifter som ikke i like stor grad er rettighetsfestet og basert
på opptjening og «avtaler» om utbetaling på et bestemt tidspunkt
som pensjonsalder.
Disse medlemmer er opptatt av
rettferdighet for pensjonistene og mener den forskjellsbehandling
minstepensjonister blir utsatt for knyttet til sivil status, er
uakseptabel og finner ingen grunn til at enslige pensjonister skal
ha rett til høyere særtillegg enn de som har valgt en samlivsform. Disse
medlemmer fremmer derfor forslag om at særtillegget skal
være en opptrapping til 2 G for alle minstepensjonister, jf. Innst.
2 S (2010-2011).
Når det gjelder avkortingen av grunnpensjonen for
gifte/samboende pensjonister, har disse medlemmer gjennom
over 20 år arbeidet for å få fjernet denne urettferdigheten. Gjennom forhandlinger
med regjeringspartiene i Stortinget under regjeringen Bondevik II
fikk Fremskrittspartiet gjennomslag for en nedtrapping av avkortingen
over 3 år fra 25 pst. til 15 pst. fra 2005. Disse medlemmer ønsker
at også gifte/samboende pensjonister skal ha utbetalt hver sin fulle
grunnpensjon og fremmer derfor forslag om en videre nedtrapping
av avkortingen med 5 pst. i Fremskrittspartiets alternative forslag
til statsbudsjett for 2011.
Det er enighet i Norge om at personer med nedsatt
funksjonsevne skal ha de samme muligheter i samfunnet til deltakelse,
familieliv, fritid, og transport som funksjonsfriske. I dag følges
ikke dette opp i praksis etter disse medlemmers mening
og altfor mange av dem som har en funksjonsnedsettelse – stor eller
liten – får ikke hjelp til å utnytte den restarbeidsevne de faktisk
har og som svært mange av dem ønsker å bruke. Disse medlemmer viser
til at det finnes mange tiltak og områder hvor Nav har fått virkemidler
som kan benyttes til å yte verdifull bistand. Disse medlemmer har
ikke inntrykk av at mulighetene benyttes i tilstrekkelig grad eller
at den informasjon som er tilgjengelig for arbeidsgivere og brukere
når frem til dem som kan utnytte den.
Disse medlemmer er opptatt av
at personer, som av helsemessige grunner ikke har mulighet til å
være yrkesaktiv og skaffe seg en arbeidsinntekt, skal motta en ytelse
fra folketrygden som kan gi en verdig, nøktern tilværelse og gi trygdemottakeren
den nødvendige trygghet for sin livssituasjon. Det må imidlertid,
slik disse medlemmer ser det, være et krav at den
arbeidsevne/restarbeidsevne den enkelte har, skal utnyttes til beste
for den det gjelder og for samfunnet. Det er derfor en viktig oppgave
for Arbeids- og velferdsforvaltningen (Nav) å bistå brukerne av
Navs tjenester på en slik måte at deres muligheter, ønsker og behov
kan tilfredsstilles.
Situasjonen for Nav, og den organisering som
er valgt etter at velferdsreformen ble iverksatt, er i dag ikke
optimal slik disse medlemmer får tilbakemeldinger
om. Brukerne opplever altfor lange ventetider for å få sine saker
behandlet, saker og dokumenter sendes frem og tilbake mellom avdelinger
og seksjoner og brukerne får ofte ikke den hjelp i førstelinjetjenesten
som de burde kunne forvente. Saker blir ikke godt nok fulgt opp
og mange brukere føler seg dårlig behandlet, ifølge de mange henvendelser disse medlemmer mottar
fra brukerne. Disse medlemmer er også opptatt av
at regelverket som Nav er satt til å administrere, er så komplisert
at det gjøres mange feil som det tar uforholdsmessig mye tid å rydde
opp i. Det kompliserte regelverket fører også til at de fleste brukere
ikke selv har mulighet til å sette seg inn i de forskjellige lover,
forskrifter og rundskriv, men er avhengige av å stole på at det
Nav tilbyr av ytelser og tjenester er i tråd med gjeldende regelverk.
Det ser disse medlemmer som et problem ettersom ansvaret
for riktig ytelse ligger på brukeren. Disse medlemmer vil
fremme forslag om at det må foretas en gjennomgang av regelverket
– lover og forskrifter – for å finne frem til enklere saksbehandling,
raskere respons og mindre byråkrati.
Komiteens medlemmer fra Høyre sin
visjon i arbeids- og velferdspolitikken er det selvhjulpne mennesket.
Det skal legges til rette for et samfunn med muligheter for alle,
hvor alle har frihet til å leve selvstendig og hvor alle som faller
utenfor skal få en ny sjanse. Velferdsstaten skal ikke være alt
for alle, men skal være sterk for den som har behov for hjelp. Derfor
mener disse medlemmer det overordnede målet i arbeids-
og sosialpolitikken er å bidra til at alle mennesker kan få oppleve
den trygghet det er å ha et inntektsgivende arbeid å gå til. Altfor mange
mennesker i yrkesaktiv alder står i dag utenfor arbeidslivet. For
Høyre er det helt grunnleggende at alle som kan jobbe, skal jobbe,
og få oppleve den frihet det gir å være selvforsørgende. Videre
mener disse medlemmer at de som befinner seg langt
utenfor arbeidslivet og ikke har muligheter til å greie dette, skal
ha en anstendig inntektssikring. Det må stilles individuelle krav
til aktivitet. Det er ikke et velferdssamfunn verdig å gi opp mennesker. Velferdssystemet,
skattesystemet og ansettelsesregelverket må derfor omformes slik
at aktivitet og deltakelse blir et hovedprinsipp, og at det lønner
seg å jobbe.
Disse medlemmer konstaterer at
det ved Stortingets behandling av Innst. 2 S (2010–2011) ikke ble
flertall for Høyres helhetlige forslag til statsbudsjett, og at
regjeringens forslag til budsjett er vedtatt. På denne bakgrunn velger disse
medlemmer å synliggjøre de prioriteringer på rammeområde
7 som fremgår av Høyres alternative statsbudsjett 2010 i Innst.
2 S (2010-2011).
Disse medlemmer registrerer at
Arbeidsdepartementets budsjettramme økes med 6,5 pst., reelt fra
310,7 mrd. kroner i saldert budsjett 2010, til 331 mrd. kroner i
budsjettforslag for 2011.
Vår tids største samfunnsutfordring er det høye antallet
mennesker i yrkesaktiv alder som står utenfor arbeidslivet. Basert
på opplysninger i regjeringens eget forslag til statsbudsjett for 2011,
kan antallet i 2011 komme opp mot hele 830 000 mennesker som på
en eller annen måte står helt eller delvis utenfor arbeidslivet.
Antallet vil variere, slik det også har gjort de siste årene, særlig
i takt med svingende arbeidsledighet. Disse medlemmer mener
likevel at utfordringen ikke først og fremst er knyttet til mennesker som
mister jobben og er arbeidsledige i noen tid, men til antallet mennesker
på helserelaterte ytelser og mer permanente trygdeordninger ser ut
til å øke sterkt. I 2010/2011 vil det for første gang i historien
være mer enn 600 000 mennesker som mottar helserelaterte ytelser
alene – en milepæl disse medlemmer mener illustrerer at
vi fremdeles har en lang vei å gå før vi når IA-avtalens målsettinger.
I første og andre kvartal av 2010 har sykefraværet
vist en gledelig nedgang. Disse medlemmer vil imidlertid
ta avstand fra de påstandene som kommer fra sentrale personer fra
regjeringspartiene, om at dette skal skyldes at de nye tiltakene
som kom inn i IA-arbeidet ved forlengelsen av IA-avtalen i februar
2010, har begynt å virke. Dette er ikke tilfelle. Svært få av de
tiltak det ble enighet om i februar 2010 er ferdig utformet, behandlet
eller iverksatt. Derfor har de ikke ennå en målbar effekt. Disse
medlemmer vil derimot peke på at det i regjeringens budsjettforslag
ligger an til å komme en stor pågang av nye mottakere av arbeidsavklaringspenger
i 2011, og at de samlede utgiftene til denne nye inntektssikringsordningen
nå vil være større enn for det folketrygdfinansierte sykefraværet.
Der hvor sykefraværsnedgangen kan gi inntrykk av at utviklingen
går i riktig retning, kan økningen i antallet mennesker som mottar arbeidsavklaringspenger
og uførepensjon tyde på det stikk motsatte: De langtidssyke friskmeldes
ikke, de forblir langtidssyke. Den eneste forskjellen er at de etter
ett år med sykepenger får sin inntekt redusert kraftig, fra 100
pst. av tidligere inntekt, til ca. 64 pst. Disse medlemmer mener
det er avgjørende å sette inn langt sterkere virkemidler overfor
sykmeldte det første sykmeldingsåret, slik at en forhindrer at sykefravær
fører til permanent utenforskap.
Høyres målsettinger innenfor arbeids- og sosialpolitikken
for 2009–2013 er:
1. Styrking av arbeidslinjen.
Det skal lønne seg å jobbe.
2. Liberalisering av arbeidsmiljøloven.
Det skal alltid være lettere å komme inn i en ny jobb enn inn i
en ny trygdeordning.
3. Mer målrettet fattigdomssatsing, som
ikke gjør det bedre å være fattig, men som skal gjøre det lettere
for fattige å få det bedre.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett for 2011, hvor disse målsettingene gir
seg uttrykk i følgende konkrete satsinger:
1. Det skal alltid lønne
seg å jobbe. For å øke de økonomiske incentivene for å gå fra stønad
til jobb, foreslår Høyre å senke inntektsskatten for de som har
lave og middels inntekter, i tillegg til forslag som gjør overgangen
mer smidig for dem som går fra stønad og ut i arbeid.
2. Sterkere virkemidler i sykefraværsarbeidet. Høyre
foreslår tiltak som gir tidligere inngripen, bedre individuell oppfølging
av den enkelte sykmeldte og bedre omskoleringsmuligheter for den som
ikke vil komme tilbake til den jobben en er sykmeldt fra.
3. Strategi for å hjelpe flere funksjonshemmede ut
i jobb. Høyre foreslår en dreining av arbeidsmarkedstiltakene til
de med størst hjelpebehov, bedre og forenklede rutiner for tilrettelegging
og styrking av konkrete tiltak som gjør det lettere for funksjonshemmede
å være i jobb.
4. Målrettet fattigdomssatsing. Høyres
fattigdomssatsing har to hovedlinjer; understøtting av arbeidslinjen
og særskilte tiltak overfor barn og unge som lever i fattigdom.
De aller fleste mennesker ønsker utdanning og jobb.
Høyres visjon er at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha
mulighet til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse på
linje med andre samfunnsborgere.
Disse medlemmer viser til at
sysselsettingen er vesentlig lavere blant mennesker med en nedsatt
funksjonsevne. Mange av dem det gjelder har likevel full arbeidsevne
dersom arbeidsplass eller arbeidsoppgaver tilrettelegges. Men til tross
for at inkludering av mennesker med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet
har vært ett av tre hovedmål i IA-avtalen i åtte år, er lite skjedd.
Personer med nedsatt funksjonsevne møter fortsatt
barrierer som hindrer like muligheter til aktivitet og deltakelse.
Funksjonshemning oppstår i gapet mellom den enkeltes forutsetninger
og de krav samfunnet stiller. En politikk for å bygge ned funksjonshemmende
barrierer må styrke den enkeltes forutsetninger samtidig som samfunnet gjøres
mer tilgjengelig.
Disse medlemmer viser til at
det i Høyres sysselsettingsstrategi for mennesker med nedsatt funksjonsevne
foreslås følgende tiltak:
Grønt kort: Slå sammen
dagens tilretteleggingsgaranti(-er) og erstatte søknadsprosedyrene
med en standardisert garanti, hvor utgifter til nødvendige tilretteleggingstiltak
refunderes i sin helhet av Nav.
Bevilge 10 mill. kroner til etablering
av Grønt kort i Høyres alternative statsbudsjett for 2011.
Gjøre ordningen med arbeids- og utdanningsreiser
til et permanent tilbud innenfor velferdsforvaltningen.
Åpne tilbudet for minst 40 nye søkere til
arbeids- og utdanningsreiser – øke bevilgningen med 5 mill. kroner
i Høyres alternative statsbudsjett for 2011.
Gjøre uføretrygden mer fleksibel, slik
at en kan gå ned til 20 pst. uføregrad i kombinasjon med jobb.
Prioritere oppfølging av plan- og bygningslovens
krav om universell utforming av nye bygninger.
Opprette 3 000 flere tiltaksplasser til
yrkeshemmede.
Heve varighetsbegrensningen under utdanning som
attføring.
Styrke tilretteleggingen for funksjonshemmede studenter
(dyslektikere) under utdanning.
Øke bevilgningen til hjelpemidler til elever
med dysleksi med 20 mill. kroner i Høyres alternative statsbudsjett
for 2011.
Øke timeantallet i grunnskolen med 2 timer
i uken – øke bevilgningen med 136 mill. kroner i Høyres alternative
statsbudsjett for 2011.
Innføre leksehjelp på ungdomsskoletrinnet
– øke bevilgningen med 100 mill. kroner i Høyres alternative statsbudsjett
for 2011.
Øke innsatsen på særskilt tilrettelegging.
Styrke Program for basiskompetanse i arbeidslivet
med 20 mill. kroner i Høyres alternative statsbudsjett for 2011.
Sikre at rettigheten til hjelpemidler fremdeles holdes
innenfor folketrygden.
Fremme en opptrappingsplan for habilitering
og rehabilitering.
Øremerke 400 mill. kroner innenfor bevilgningene
til helseforetakene til habilitering og rehabilitering i Høyres
alternative statsbudsjett for 2011.
Rettighetsfeste Brukerstyrt personlig assistanse.
Gjøre ordningen med funksjonsassistent
til en permanent ordning innenfor folketrygden.
Øke bevilgningen til funksjonsassistent
med 5 mill. kroner for å imøtekomme økt etterspørsel i Høyres alternative
statsbudsjett for 2011.
Innføre rettighet til servicehund som en
permanent ordning.
Øke bevilgningen for å imøtekomme økt etterspørsel
med 4 mill. kroner i Høyres alternative statsbudsjett for 2011.
Gjennomgå alle stønadsordninger for bil
og forenkle regelverket.
Øke bevilgningen til tilrettelagt transport
for funksjonshemmede med 13 mill. kroner i Høyres alternative statsbudsjett
for 2011 og etablere en forsøksordning.
Opprette et eget spesialisert utdanningstilbud
for skrivetolker.
Bevilge 0,5 mill. kroner til oppstart av
et pilotprosjekt med tilbud om deltidsstudium på 30 studiepoeng
ved Høyskolen i Bergen, i Høyres alternative statsbudsjett for 2011.
Opprette et eget Nav-ombud, for å styrke rettssikkerhet
for brukerne og en forsvarlig velferdsforvaltning.
Opprette flere traineestillinger for funksjonshemmede
i offentlig sektor.
Øremerke midler innenfor Navs budsjett
til prosjektmidler for opplærings- og arbeidstreningsprosjekter
i privat sektor.
Styrke arbeidslivssentrene i Nav slik at
brukere får avklart arbeidsevne og bistandsbehov raskt.
La private bemanningsselskaper forestå
arbeidsformidling.
Disse medlemmer mener
velferdsstaten særlig måles på om den klarer å løfte dem som sitter nederst
ved bordet. Høyre foreslår i sitt alternative statsbudsjett for
2011 en målrettet satsing på gode og konkrete tiltak som både letter
livssituasjonen for fattige, og som tilbyr en vei ut av fattigdommen.
Disse medlemmer viser til at
det store sosiale skillet i Norge går på om man er i arbeid eller
ikke. Fattigdomstiltakene må derfor sees i sammenheng med Høyres
arbeid for å skape et mer åpent og inkluderende arbeidsmarked, og Høyres
politikk for å skape flere trygge arbeidsplasser. En særlig viktig
faktor i fattigdomssatsingen må rettes inn mot barn som lever under
fattigdom, og unge som lever på offentlige ytelser.
Høyres fattigdomspakke, alternativt statsbudsjett 2011 |
Lokale barne- og ungdomstiltak | 20 mill. kroner |
Gradert barnehagepris i flere kommuner | 150 mill. kroner |
Habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige | 400 mill. kroner |
Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant
minoritetsspråklige barn i barnehage | 10 mill. kroner |
Kommunalt barnevern | 160 mill. kroner |
Støtteordninger til betaling av kontingent til deltakelse
i fritidsaktiviteter for barn fra fattige familier (via Nav) | 20 mill. kroner |
Gratis barnehage for de på INTRO-ordningen | 25 mill. kroner |
Styrket norskopplæring, særskilt pott til norskopplæring
i samarbeid med frivillige organisasjoner for folk som ikke har
rett og plikt til norskopplæring | 30 mill. kroner |
Personlig ombud til mennesker med dårlige levekår | 2 mill. kroner |
Totalt | 817 mill. kroner |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil påpeke at den aller største utfordringen for
utformingen av sysselsettings- og inntektspolitikken i årene fremover
ligger i høyt sykefravær og mange uføretrygdede. Om lag 1/5 av befolkningen
i yrkesaktiv alder i dag er på ulike helserelaterte ordninger eller
AFP. Å fremheve at Norge samtidig har lavere registrert arbeidsledighet
enn de fleste OECD-land, er i og for seg korrekt, men har altså
et beklagelig motstykke i at en større andel i Norge synes å bli
skjøvet ut av ledighetsstatistikken og inn i trygdestatistikken. Dette
medlem vil påpeke at selv om IA-arbeidet har gitt gode resultater
i mange enkeltvirksomheter og at sykefraværet har gått noe ned,
er måloppnåelsen fortsatt svak for arbeidslivet som helhet. Dette
medlem mener at trygdeytelsene skal gi verdighet for dem
som trenger det og samtidig stimulere til arbeid. Individuell tilpasning
for dem som har restarbeidsevne er viktig. Dette medlem mener
at det må ses kritisk på både sykmeldingspraksis og på faktisk lederforankring
av inkluderingsarbeidet i den enkelte virksomhet.
Dette medlem viser til at utviklingen
i de regelstyrte ordningene i folketrygden knyttet til sykdom og
uførhet er, og har i mange år vært, alarmerende. Det vil være helt
nødvendig at denne utviklingen stanses, dersom det skal kunne være
midler tilgjengelig til å gjennomføre helt nødvendige budsjettsatsinger
på utdanning, samferdsel og på omsorgstjenestene de kommende årene. Dette
medlem mener at dette er en så overordnet viktig oppgave
at det sannsynligvis vil være nødvendig for et bredt politisk flertall
– bredere enn dagens regjeringsallianse – å stå sammen om tildels
krevende tiltak som kan vise seg å være nødvendig å gjennomføre
også i flere velferdsordninger. Dette medlem understreker
at det skal ligge fast at velferdsordningene skal sikre verdighet
og rimelige levevilkår for personer som ikke har mulighet til å
sikre dette selv gjennom deltakelse i arbeidslivet, samtidig som
det er rett og rimelig både å forvente og kreve at alle som har
muligheter for det, deltar i arbeidslivet. Det er helt nødvendig
med en aktiv offentlig innsats i samarbeid med arbeidslivets parter
for å forhindre at personer utstøtes fra arbeidslivet, og en aktiv
innsats for å hjelpe særlig de mest utsatte gruppene i arbeidslivet
til å kunne være en del av dette. Det vil være like nødvendig å
sikre at velferdsordningene er innrettet slik at også de stimulerer
til arbeidsinnsats, samtidig som de skal forhindre fattigdom for
dem som vil være avhengige av dem. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti vil være innstilt på å bidra i en politisk dugnad
for å sikre verdige, men samtidig bærekraftige velferdsordninger
i årene fremover.
Utover arbeidet for å få ned sykefraværet og stoppe
veksten i bruk av uføreytelser i de tilfeller hvor det kunne vært
unngått, vil dette medlem også peke på to andre hovedutfordringer
i arbeidsmarkedspolitikken de kommende årene:
Dempe etterdønningene
av finanskrisen for den delen av arbeidsmarkedet som er hardest
utsatt, det vil si eksportrettede næringer.
Motvirke den stadig voksende todelingen
også blant ordinære arbeidssøkere, hvor en urovekkende høy andel
av de ledige er unge som ikke slipper inn på arbeidsmarkedet.
Dette medlem viser til følgende
forslag i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2011
i denne innstilling, som understreker viljen til en aktiv politisk
satsing på tiltak for å bistå særlig de mest utsatte gruppene i
arbeidsmarkedet, og sikre overgang fra trygd til arbeid, innenfor
en samlet ansvarlig budsjettramme:
Styrking av arbeidsmarkedstiltak
rettet mot personer med nedsatt arbeidsevne.
Ytterligere styrking av arbeidstreningstilbud
i regi av frivillige organisasjoner, kommuner etc., som en del av
en forsterket tiltakspakke mot fattigdom.
Halvering av arbeidsgiveravgiften for nye
lærlinger, for å opprettholde og styrke opptaket av nye lærlinger
i en tid hvor det er manko på lærlingeplasser i forhold til etterspørselen
av dette fra unge lærlingekandidater.
En ytterligere dreining av skatte- og avgiftssystemet
med sterkere vektlegging av grønne skatter, og lettelser i andre
skatter og avgifter rettet mot næringslivet og personer med lave
inntekter, for å stimulere til økt aktivitet og sysselsetting.
Knytte økonomiske sanksjoner i sykepengerefusjon
til både arbeidsgivere og arbeidstakere i forhold til samarbeid
om gjennomføring av dialogmøter, som er en viktig innsatsfaktor
for å sikre god og effektiv tilbakevending fra sykmelding til hel
eller delvis friskmelding. Fortsatt viser statistikk at det er et
betydelig antall dialogmøter både etter 12. uke og 6. mnd. som burde vært
gjennomført, men som ikke blir det.
Dette medlem støtter de tiltakene
som ble gjennomført av regjeringen Bondevik II i perioden 2001–2005
for å bekjempe innenlandsk fattigdom, og støtter også i all hovedsak
de tiltak som er gjennomført av regjeringen Stoltenberg II i årene
2005–2009. Det viktigste spørsmålet nå er ikke hvem som har gjort
minst eller mest, men om tiltakene så langt er tilstrekkelige for
at Stortinget skal nå de mål om fattigdomsbekjempelse som det er
bred enighet om. Dette medlem må dessverre fastslå
at svaret på det er nei, og at det fortsatt er betydelige utfordringer
i arbeidet for avskaffelse av fattigdom.
Dette medlem viser til Representantforslag
20 S (2009–2010) fra Kristelig Folkepartis stortingsrepresentanter
Kjell Ingolf Ropstad, Laila Dåvøy, Rigmor Andersen Eide og Knut
Arild Hareide om en nasjonal dugnad mot fattigdom i Norge, der Kristelig
Folkeparti inviterte til en nasjonal dugnad mot fattigdom med en
rekke forslag til målrettede tiltak. Disse tiltakene er fulgt opp
i våre prioriteringer i alternativt statsbudsjett for 2011:
Økte sosialhjelpssatser
og etablering av statlige minstesatser, for å skaffe ro omkring
livssituasjonen til mottakere av sosialhjelp i en periode hvor de
bør ha all fokus rettet mot å samarbeide med Nav-kontoret lokalt
om å finne alternativer til dette.
Styrket satsing på rusomsorg i privat,
ideell regi, for å avvikle køene av personer som venter på tilbud.
Fjerning/reduksjon av egenandeler på tannhelsetjenester
og helsetjenester hos særlig utsatte grupper som sosialhjelpmottakere, deltakere
på kvalifiseringsprogram, slik at ikke mangel på tannhelsebehandling
eller medikamentell behandling utskrevet av fastlege skal øke tersk-lene
for å delta i arbeidsrettede aktiviteter.
Økt satsing på sosiale inkluderingstiltak
i regi av kommuner og frivillige organisasjoner, særlig rettet mot
barn og unge.
Dette medlem legger Kristelig
Folkepartis forslag fremmet i Innst. 2 S (2010–2011) til grunn,
selv om regjeringens forslag til budsjett ble vedtatt. Dette
medlem velger derfor i denne innstillingen å synliggjøre
de prioriteringer på rammeområde 7 i Kristelig Folkepartis alternative
statsbudsjett for 2011, slik de fremgår i Innst. 2 S (2010–2011).
Konkret foreslår dette medlem følgende
fattigdomssatsinger på til sammen over 1,5 mrd. kroner utover regjeringens
forslag, jf. Innst. 2 S (2010–2011):
Kristelig Folkepartis fattigdomssatsinger 2011 |
Kap. | Post | | Mill. kroner |
231 | 65 | Inntektsgraderte satser for foreldrebetaling i barnehagene | 35,0 |
315 | 75 | Inkluderings- og fattigdomstiltak i regi av frivillige
org. | 5,0 |
581 | 75 | Styrking av Husbankens boligsosiale handlingsprogram (tilskudd
til bygging av utleieboliger) og styrking av boveiledning og oppfølging
i regi av kommuner og frivillige organisasjoner | 50,0 |
2412 | 71 | Økt låneramme i Husbanken fra 15 til 20 mrd. kroner (avsetning
til tap på utlånsvirksomhet) | 0,2 |
2412 | 90 | Økt låneramme i Husbanken fra 15 til 20 mrd. kroner -
2257 mill. kroner utbetaling av lån | |
1650 | 89 | Økt låneramme i Husbanken fra 15 til 20 mrd. kroner (renteutgifter) | 40,8 |
605 | 1 | Adm ressurser 1 000 flere tiltaksplasser | 12,0 |
621 | 63 | Oppfølging av fattigdomsplan Styrke tilskuddsordning barn
og unge i bysamfunn, samt tiltak overfor bostedsløse og personer
med gjeldsproblemer | 10,0 |
621 | 70 | Sammen om Nøden-prosjektet | 1,0 |
634 | 76 | 1 000 flere tiltaksplasser, personer med nedsatt funksjonsevne | 89,0 |
718 | 70 | Rusforebygging i frivillig regi | 10,0 |
763 | 71 | Rusomsorg i ideelle institusjoner uten avtale med regionale
helseforetak | 100,0 |
2711 | 72 | Tannhelse fritak egenandel for langtids sosialhjelpsmottakere
og personer i kvalifiseringsprogram fra 1.7.2011 | 143,0 |
2752 | 70 | Gi lavinntektsgrupper (minstepensjonister og uføre) fritak
for egenandeler for helsetjenester | 900,0 |
571 | 60 | Oppfølging av fattigdomsplan. 5 pst økning av veiledende
sosialhjelpsatser. Forskriftsfeste at barnetrygd og kontantstøtte
skal være utenfor. | 190,0 |
| | Sum fattigdomssatsing | 1 586,0 |
Dette medlem fremmer for øvrig
følgende forslag innenfor ramme 7 Arbeid og sosial, jf. Innst. 2
S (2010–2011):
Kristelig Folkepartis andre satsinger |
Kap. | Post | | Mill. kroner |
605 | 1 | Styrking av oppfølgingsarbeid sykefravær | 25,0 |
605 | 1 | Styrking av IKT-budsjett Nav for økt brukervennlighet
og mindre press på førstelinjetjenesten | 25,0 |
605 | 70 | 500 flere på Raskere Tilbake - tiltak for redusert sykefravær | 45,0 |
621 | 70 | Styrking av tilskuddsordning for arbeidstrening, aktivisering
og sosial trening i regi av frivillige org. | 5,0 |
634 | 21 | 100 flere på arbeids- og utdanningsreiser | 5,5 |
634 | 21 | Sikre tilbud om servicehunder | 4,0 |
634 | 21 | Dekning av behov for bruk av funksjonsassistent | 3,0 |
847 | 70 | Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner | 9,0 |
2650 | 71 | Rett til sykepenger ved graviditet/fødsel, selvstendig
næringsdrivende | 14,0 |
2650 | 72 | Rett til omsorgspenger og pleie- og opplæringspenger ved
graviditet/fødsel, selvstendig næringsdrivende | 9,4 |
2650 | 72 | Indeksering av pleiepenger iht G-regulering i folketrygden
ved tildeling av pleiepenger mer enn 12 mnd | 8,0 |
2661 | 75 | PC-tilskudd elever med dysleksi | 40,0 |
2661 | 76 | Tilpasningskurs for svaksynte | 3,0 |
| | Sum utover fattigdomssatsing | 195,9 |
Tabellen viser budsjettforslaget
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 S (2010–2011), og primærbudsjettene
til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti slik de fremkommer
i finansinnstillingen. Avvik i forhold til regjeringens forslag
i parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | H | KrF |
Utgifter rammeområde 7 (i hele tusen
kroner) |
600 | | Arbeidsdepartementet | 164 690 | 164 690 (0) | 154 690 (-10
000) | 148 690 (-16
000) | 164 690 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 164 690 | 164 690 (0) | 154 690 (-10 000) | 148 690 (-16 000) | 164 690 (0) |
601 | | Utredningsvirksomhet, forskning m.m. | 233 650 | 233 650 (0) | 224 650 (-9
000) | 208 650 (-25
000) | 233 650 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 61 950 | 61 950 (0) | 57 950 (-4 000) | 61 950 (0) | 61 950 (0) |
| 22 | Tiltak mot ufrivillig deltid | 25 000 | 25 000 (0) | 25 000 (0) | 0 (-25 000) | 25 000 (0) |
| 50 | Norges forskningsråd | 111 940 | 111 940 (0) | 106 940 (-5 000) | 111 940 (0) | 111 940 (0) |
604 | | Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen | 161 700 | 161 700 (0) | 361 700 (+200
000) | 161 700 (0) | 161 700 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 127 080 | 127 080 (0) | 327 080 (+200 000) | 127 080 (0) | 127 080 (0) |
605 | | Arbeids- og velferdsetaten | 10 050 200 | 10 050 200 (0) | 10 180 200 (+130
000) | 9 900 200 (-150
000) | 10 157 200 (+107
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 9 565 210 | 9 565 210 (0) | 9 615 210 (+50 000) | 9 395 210 (-170 000) | 9 627 210 (+62 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 26 560 | 26 560 (0) | 26 560 (0) | 46 560 (+20 000) | 26 560 (0) |
| 70 | Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte | 227 730 | 227 730 (0) | 257 730 (+30 000) | 227 730 (0) | 272 730 (+45 000) |
| 71 | Styrking av Navs muligheter for til rettelegging og oppfølging
av uføretrygdede som ønsker å prøve seg i arbeidslivet | 0 | 0 (0) | 50 000 (+50 000) | 0 (0) | 0 (0) |
612 | | Tilskudd til Statens pensjonskasse | 9 063 000 | 9 063 000 (0) | 9 063 000 (0) | 9 063 000 (0) | 9 043 000 (-20
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 8 963 000 | 8 963 000 (0) | 8 963 000 (0) | 8 963 000 (0) | 8 943 000 (-20 000) |
621 | | Tilskudd til sosiale tjenester og sosial
inkludering | 276 310 | 278 910 (+2
600) | 476 310 (+200
000) | 321 310 (+45
000) | 292 310 (+16
000) |
| 63 | Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte | 179 150 | 179 150 (0) | 179 150 (0) | 179 150 (0) | 189 150 (+10 000) |
| 64 | Fattigdomstiltak | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 45 000 (+45 000) | 0 (0) |
| 70 | Frivillig arbeid | 50 160 | 52 760 (+2 600) | 250 160 (+200 000) | 50 160 (0) | 56 160 (+6 000) |
634 | | Arbeidsmarkedstiltak | 7 329 840 | 7 331 840 (+2
000) | 8 129 840 (+800
000) | 7 329 840 (0) | 7 431 340 (+101
500) |
| 21 | Forsøk, utviklingstiltak mv. | 76 350 | 78 350 (+2 000) | 76 350 (0) | 76 350 (0) | 88 850 (+12 500) |
| 76 | Tiltak for arbeidssøkere | 7 253 490 | 7 253 490 (0) | 8 053 490 (+800 000) | 7 253 490 (0) | 7 342 490 (+89 000) |
640 | | Arbeidstilsynet | 431 690 | 431 690 (0) | 431 690 (0) | 436 690 (+5
000) | 431 690 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 427 500 | 427 500 (0) | 427 500 (0) | 432 500 (+5 000) | 427 500 (0) |
643 | | Statens arbeidsmiljøinstitutt | 98 000 | 98 000 (0) | 94 000 (-4
000) | 98 000 (0) | 98 000 (0) |
| 50 | Statstilskudd | 98 000 | 98 000 (0) | 94 000 (-4 000) | 98 000 (0) | 98 000 (0) |
645 | | Regional verneombuds-ordning i hotell-
og restaurant-bransjen og renholds-bransjen | 6 000 | 6 000 (0) | 0 (-6
000) | 0 (-6
000) | 6 000 (0) |
| 70 | Tilskudd til oppstartskapital | 6 000 | 6 000 (0) | 0 (-6 000) | 0 (-6 000) | 6 000 (0) |
666 | | Avtalefestet pensjon (AFP) | 1 650 000 | 1 650 000 (0) | 1 650 000 (0) | 1 650 000 (0) | 1 638 000 (-12
000) |
| 70 | Tilskudd | 1 650 000 | 1 650 000 (0) | 1 650 000 (0) | 1 650 000 (0) | 1 638 000 (-12 000) |
667 | | Supplerende stønad til personer over
67 år | 380 000 | 380 000 (0) | 0 (-380
000) | 380 000 (0) | 380 000 (0) |
| 70 | Tilskudd | 380 000 | 380 000 (0) | 0 (-380 000) | 380 000 (0) | 380 000 (0) |
847 | | Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne | 213 613 | 213 613 (0) | 221 113 (+7
500) | 217 513 (+3
900) | 222 613 (+9
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 27 134 | 27 134 (0) | 27 134 (0) | 29 394 (+2 260) | 27 134 (0) |
| 70 | Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner | 161 400 | 161 400 (0) | 168 900 (+7 500) | 161 400 (0) | 170 400 (+9 000) |
| 71 | Tiltak for økt tilgjenglighet og universell utforming | 19 479 | 19 479 (0) | 19 479 (0) | 21 119 (+1 640) | 19 479 (0) |
2541 | | Dagpenger | 12 900 000 | 12 900 000 (0) | 11 910 000 (-990
000) | 12 900 000 (0) | 12 900 000 (0) |
| 70 | Dagpenger | 12 900 000 | 12 900 000 (0) | 11 910 000 (-990 000) | 12 900 000 (0) | 12 900 000 (0) |
2542 | | Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs
mv. | 850 000 | 850 000 (0) | 850 000 (0) | 760 000 (-90
000) | 760 000 (-90
000) |
| 70 | Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. | 850 000 | 850 000 (0) | 850 000 (0) | 760 000 (-90 000) | 760 000 (-90 000) |
2620 | | Stønad til enslig mor eller far | 3 948 500 | 3 948 500 (0) | 3 250 300 (-698
200) | 3 948 500 (0) | 3 948 500 (0) |
| 70 | Overgangsstønad | 2 680 000 | 2 680 000 (0) | 2 030 000 (-650 000) | 2 680 000 (0) | 2 680 000 (0) |
| 73 | Utdanningsstønad | 52 000 | 52 000 (0) | 25 000 (-27 000) | 52 000 (0) | 52 000 (0) |
| 76 | Forskuttering av underholdsbidrag | 801 200 | 801 200 (0) | 780 000 (-21 200) | 801 200 (0) | 801 200 (0) |
2650 | | Sykepenger | 36 436 880 | 36 436 880 (0) | 33 926 880 (-2
510 000) | 36 236 880 (-200
000) | 36 268 280 (-168
600) |
| 70 | Sykepenger for arbeidstakere mv. | 31 980 000 | 31 980 000 (0) | 29 580 000 (-2 400 000) | 31 780 000 (-200 000) | 31 780 000 (-200 000) |
| 71 | Sykepenger for selvstendige | 1 830 000 | 1 830 000 (0) | 1 690 000 (-140 000) | 1 830 000 (0) | 1 844 000 (+14 000) |
| 72 | Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m. | 555 000 | 555 000 (0) | 555 000 (0) | 555 000 (0) | 572 400 (+17 400) |
| 73 | Tilretteleggingstilskudd | 281 880 | 281 880 (0) | 311 880 (+30 000) | 281 880 (0) | 281 880 (0) |
2651 | | Arbeidsavklaringspenger | 37 650 000 | 37 650 000 (0) | 37 500 000 (-150
000) | 37 650 000 (0) | 37 650 000 (0) |
| 70 | Arbeidsavklaringspenger | 36 750 000 | 36 750 000 (0) | 36 600 000 (-150 000) | 36 750 000 (0) | 36 750 000 (0) |
2655 | | Uførhet | 56 114 000 | 56 114 000 (0) | 55 047 000 (-1
067 000) | 56 114 000 (0) | 56 114 000 (0) |
| 70 | Grunnpensjon | 20 655 000 | 20 655 000 (0) | 19 528 000 (-1 127 000) | 20 655 000 (0) | 20 655 000 (0) |
| 71 | Tilleggspensjon | 33 190 000 | 33 190 000 (0) | 33 250 000 (+60 000) | 33 190 000 (0) | 33 190 000 (0) |
2661 | | Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler
mv. | 9 180 000 | 9 180 000 (0) | 9 266 400 (+86
400) | 9 220 500 (+40
500) | 9 223 000 (+43
000) |
| 71 | Hjelpestønad | 1 790 000 | 1 790 000 (0) | 1 790 000 (0) | 1 800 000 (+10 000) | 1 790 000 (0) |
| 73 | Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning | 110 000 | 110 000 (0) | 147 000 (+37 000) | 120 000 (+10 000) | 110 000 (0) |
| 75 | Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler | 2 870 000 | 2 870 000 (0) | 2 915 000 (+45 000) | 2 890 500 (+20 500) | 2 910 000 (+40 000) |
| 76 | Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester | 165 000 | 165 000 (0) | 169 400 (+4 400) | 165 000 (0) | 168 000 (+3 000) |
2670 | | Alderdom | 128 209 000 | 128 209 000 (0) | 129 324 000 (+1
115 000) | 128 209 000 (0) | 128 209 000 (0) |
| 70 | Grunnpensjon | 45 915 000 | 45 915 000 (0) | 46 630 000 (+715 000) | 45 915 000 (0) | 45 915 000 (0) |
| 73 | Særtillegg | 5 770 000 | 5 770 000 (0) | 6 170 000 (+400 000) | 5 770 000 (0) | 5 770 000 (0) |
2680 | | Etterlatte | 2 413 500 | 2 413 500 (0) | 2 424 500 (+11
000) | 2 413 500 (0) | 2 413 500 (0) |
| 72 | Særtillegg | 107 000 | 107 000 (0) | 118 000 (+11 000) | 107 000 (0) | 107 000 (0) |
| | Sum utgifter rammeområde 7 | 321 210 933 | 321 215 533 (+4
600) | 317 936 633 (-3
274 300) | 320 818 333 (-392
600) | 321 196 833 (-14
100) |
Inntekter rammeområde 7 (i hele
tusen kroner) |
5607 | | Renter av boliglånsordningen i Statens
pensjonskasse | 1 229 000 | 1 229 000 (0) | 1 529 000 (+300
000) | 1 229 000 (0) | 1 229 000 (0) |
| 80 | Renter | 1 229 000 | 1 229 000 (0) | 1 529 000 (+300 000) | 1 229 000 (0) | 1 229 000 (0) |
| | Sum inntekter rammeområde 7 | 3 745 089 | 3 745 089 (0) | 4 045 089 (+300
000) | 3 745 089 (0) | 3 745 089 (0) |
| | Sum netto rammeområde 7 | 317 465 844 | 317 470 444 (+4
600) | 313 891 544 (-3
574 300) | 317 073 244 (-392
600) | 317 451 744 (-14
100) |
Det foreslås bevilget 164,690 mill. kroner for 2011,
mot 161,301 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Flertallet peker på viktigheten
av at økningen i bevilgning på 2 mill. kroner styrker departementets
kapasitet og kompetanse til å styre og følge opp planlegging og
gjennomføringen av IKT-moderniseringen i etaten, og viser videre
til ytterligere merknader om dette under kap. 604 post 21.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Stoltenberg
II og III har gitt fem tapte år for modernisering og effektivisering
av offentlig sektor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 hvor
kap. 600 post 1 reduseres med 10 mill. kroner, og mener en modernisering
og effektivisering av offentlig sektor også bør omfatte departementene.
Disse medlemmer har også merket
seg at regjeringen skriver i sin politiske plattform at den vil:
«Vurdere en ordning med velferdsombud som skal dekke
Nav, sosialtjenesten og helsetjenesten.»
Disse medlemmer har ved flere
anledninger, og senest i forbindelse med trontaledebatten den 4. oktober
2010, fremmet forslag om at det innføres Nav-ombud.
Disse medlemmer mener det allerede
eksisterer nok kunnskap og innsikt til å slå fast at behovet for
et eget velferdsombud som blant annet skal ha fokus på Nav, er til
stede.
Disse medlemmer ber derfor om
at det etableres et slikt ombud så raskt som mulig, og senest innen
juli 2011.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at mange brukere sliter
med å oppnå den nødvendige dialogen med Nav, og mener det derfor
er behov for et Nav-ombud som kan bistå brukere, etter mønster fra
pasient- og brukerombudene. Klager på saksbehandling og vedtak skal
fremdeles ivaretas gjennom de ordinære kanalene hos Fylkesmannen
og Sivilombudsmannen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, hvor kap. 600 post
1 er redusert med 16 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 233,65 mill. kroner for 2011,
mot 196,705 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen understreker
betydningen av god kunnskapsoppbygging gjennom forskning, utredning
og løpende evaluering av virkemiddelbruk og måloppnåelse innenfor
departementets virkeområde.
Komiteen påpeker videre betydningen
av god formidling, slik at ny kunnskap blir tatt i bruk i hele forvaltningen
til beste for brukerne.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
forslaget til bevilgning under denne posten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti, peker på og støtter satsingen på forskning på områdene
arbeidsmiljø og sikkerhet, HMS, sosial dumping, arbeidsinnvandring,
og sammenhengene mellom frafall i skolen og sykefravær og uføretrygding,
samt bemanningsbransjens rolle i arbeidsmarkedet, da disse områdene
representerer utfordringer for arbeidsmarkedet og velferdsstaten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti peker på bemanningsbransjens
viktige rolle i en effektiv arbeidsformidling og mener at den offentlige
arbeidsformidlingen i Nav har mye å vinne på et enda tettere samarbeid.
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har tidligere
foreslått at private bemanningsselskaper i størst mulig grad bør
forestå arbeidsformidling til arbeidsledige uten spesielle bistandsbehov,
både fordi selskapenes kjennskap til arbeidslivets løpende bemanningsbehov
er sterk og at det tilbys skreddersydde kompetanseløsninger for
den enkelte. Disse medlemmer mener derfor det blir
feil å peke på bemanningsbransjens rolle i arbeidsmarkedet som ett
av flere områder som «representerer utfordringer for arbeidsmarkedet
og velferdsstaten.» Derimot bør det legges til rette for utredning og
forskning på disse selskapenes virkning for en mer effektiv og målrettet
arbeidsformidling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett for 2011 der kap. 601 post 21
reduseres med 4 mill. kroner.
Disse medlemmer ønsker en gjennomgående effektivisering
av offentlig sektor og vil også foreta en gjennomgang og effektivisering
av Norges forskningsråd.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til viktigheten av at regjeringen med denne posten trapper opp sin
innsats mot ufrivillig deltid. Ufrivillig deltid er en form for
arbeidsledighet og skal bekjempes som annen arbeidsledighet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at ufrivillig deltid har en viktig likestillingsdimensjon,
idet de aller fleste som jobber ufrivillig deltid er kvinner. Dette
flertallet peker videre på at omfanget av ufrivillig deltid
har økt som følge av lavkonjunkturen. Dette flertallet peker
på at ufrivillig deltid er et hinder i kampen for likelønn, og at
ufrivillig deltid kan og må bekjempes med flere tiltak. Dette
flertallet viser i den forbindelse til regjeringens innføring av
fortrinnsrett fra 2006 for deltidsansatte ved nyansettelser, og
at regjeringen i tråd med erklæringen fra regjeringen Stoltenberg
II vurderer nye tiltak for å redusere ufrivillig deltid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er for et fleksibelt arbeidsliv, hvor retten til
å jobbe deltid er et viktig virkemiddel for at flest mulig skal
få mulighet til å utnytte sin arbeidsevne. I krysningen mellom vekslende
behov vil det derfor alltid være et element av ubemannede stillingsandeler
som er mindre enn 100 pst., hvor den som har stillingen gjerne skulle
jobbet 100 pst. Disse medlemmer mener det er viktig
at arbeidslivet gis muligheter til å tilpasse seg ønskene både fra
de som ønsker deltid og de som ønsker heltid, slik at vi i større
grad kan motvirke ufrivillig deltid. Mange utredninger om forsøksordninger
med alternativ turnus peker mot at en del sentrale avtalebestemmelser
og arbeidstidsbestemmelser kan være til hinder for et arbeidsliv
hvor flere får jobbe i den stillingsandelen de ønsker. For å gjøre
noe med ufrivillig deltid trengs flere konkrete virkemidler for
å tilpasse den enkelte arbeidsplass etter både arbeidsgivernes og
arbeidstagernes behov og forutsetninger. Disse medlemmer viser
til Representantforslag 124 S (2009–2010), hvor det foreslås endringer
i arbeidsmiljølovens bestemmelser slik at for eksempel alternative
turnusløsninger kan tas i bruk i større grad, jf. Innst. 65 S (2010–2011).
Det vises til at forsøk med dette har gitt positive utslag på så
vel deltidsproblematikken, sykefraværet og det generelle arbeidsmiljøet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, hvor bevilgningen
over kap. 601 post 22 bortfaller i sin helhet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti understreker at ufrivillig deltid ikke bare handler
om arbeidsmiljø og arbeidstidsbestemmelser, men at det også er en
viktig likestillingssak og en sak som har stor betydning for sosiale forskjeller
i samfunnet. Dette medlem viser til at det er mange
som arbeider deltid her i landet. Ifølge kvinnepanelet jobber 42
pst. av alle sysselsatte kvinner og 13 pst. av alle sysselsatte menn
deltid. Dette medlem viser til at de aller fleste
av disse faktisk ønsker å jobbe deltid. Noen jobber deltid for å
få inntekt ved siden av studiene, andre jobber deltid fordi de vil
ha bedre tid sammen med familien. Dette medlem vil understreke
at det ikke er dette frivillige deltidsarbeidet som er problemet,
det er ufrivillig deltid som er utfordringen. Dette medlem viser
til at det ifølge arbeidskraftsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå
pr. 2. kvartal 2010 var registrert 70 000 som jobber ufrivillig
deltid. Dette medlem viser til at undersysselsetting,
i tillegg til å være en stor personlig belastning for arbeidstakeren,
er et stort samfunnsproblem fordi dette er arbeidskraft som samfunnet
trenger. Dette medlem vil peke på at det er en utfordring
for samfunnet å legge til rette for å benytte den arbeidskraften
som faktisk er tilgjengelig. Dette medlem viser videre
til at det er et viktig likestillingsproblem at kvinner ikke får
mulighet til å forsørge seg selv og familien sin. Dette medlem vil
peke på at deltidsarbeid er en viktig årsak til de store inntektsforskjellene
mellom menn og kvinner.
Dette medlem mener at unntaksregelen
om at økt stilling kan nektes dersom dette vil medføre «vesentlige
ulemper for virksomheten», må tolkes strengt. Dette medlem mener
også regjeringen bør legge en strategi for bedre å utnytte lov-
og avtalemessige rettigheter slik at stillingsbrøker utvides og
kompetanse- og jobbinnhold forbedres. Dette medlem viser
til at mange arbeidsplasser har funnet løsninger som viser seg å
ha god effekt på å få ned andelen ufrivillig deltid. Dette
medlem viser til at kommunene som har oppnådd mest reduksjon
i ufrivillig deltid, er de som har innført ulike former for fleksible
arbeidstidsordninger. Turnusplanleggingen skjer da med bidrag fra
de ansatte selv, som fordeler vakter med ulik belastning seg imellom. Dette
medlem viser til at Sørlandet sykehus har innført bruk av
fleksibel turnus for å kunne imøtese de ansattes ønsker og behov
for fritid og arbeidstid, og at avdelingene som har innført ordningen
kan fortelle om større forutsigbarhet i fravær og dermed også en
større mulighet til å øke de ansattes stillingsandel. Dette medlem mener
det må legges bedre til rette for at arbeidsplasser gis muligheter
til å finne frem til slike løsninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader om modernisering av offentlig sektor under kap. 601
post 21, og reduserer posten med 5 mill. kroner i Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag til bevilgninger til institusjoner og organisasjoner som
opererer innenfor departementets politikkområde, og påpeker den
viktige rollen organisasjonene har som kompetanseutviklere på feltet.
Komiteen viser til
den verdi og kompetanse som seniorer besitter og verdien i at eldre
gis mulighet til å delta lengst mulig i arbeidslivet. Komiteen vil
påpeke betydningen av holdningsskapende virksomhet overfor arbeidsgivere og
samfunnet for øvrig. Bedre tilrettelegging på arbeidsplassen og
positive holdninger fra arbeidsgivere vil slik komiteen ser
det kunne føre til at flere eldre står i arbeid lenger.
Komiteen vil berømme den gode
jobben disse organisasjonene gjør i forhold til å sette seniorpolitiske
utfordringer på dagsordenen.
Det foreslås bevilget 161,7 mill. kroner for
2011, mot 788,01 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen peker på
at Arbeids- og velferdsetaten har store investeringsbehov for IKT.
Gamle datasystemer bidrar til at det er vanskelig å nå intensjonene
for Nav fullt ut. De gamle datasystemene samhandler ikke tilstrekkelig
og fører på en del områder til dobbeltarbeid, med den konsekvens
at unødvendig store menneskelige ressurser ikke blir brukt på veiledning
og sosialfaglig oppfølging av Navs brukere. De ansatte gjør en betydelig
innsats med krevende rammebetingelser. Navs driftsbudsjett kompenserer
i dag betydelig for det merarbeidet det skaper. Gjennom nødvendige
investeringer kan vi i langt større grad enn i dag bidra til at
flere får hjelp til å komme seg ut på arbeidsmarkedet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
regjeringens bevilgning for å ferdigstille konseptvalget for IKT
i statsbudsjettet og har merket seg at regjeringen kommer tilbake
til Stortinget med saken.
Komiteen er opptatt
av en fremdrift som sikrer en hurtigst mulig vridning av ressursbruken
slik at flere brukere kan få god og trygg oppfølging. Komiteen vil
peke på at for å oppnå en bedre utnyttelse av tolkekapasiteten ser
vi det som nødvendig at Arbeids- og velferdsetaten også får et bedre
IKT-system for formidling av tolketjenester. I arbeidet med å oppgradere
etatens IKT-løsninger forutsetter komiteen at dette
blir fulgt opp. Komiteen vil samtidig peke på hvor krevende
det er med teknologiske løsninger av en slik størrelsesorden Nav
har behov for. Hensynet til kostnadskontroll i en slik prosess er avgjørende
viktig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
påpeke at den oppgradering og utvikling som skal gjøres i IKT-systemene
i Nav må inneholde oppgaveløsninger som gjør at de ulike applikasjonene
klarer å «snakke sammen», og at grensesnittene mellom de ulike systemer må
være av en kvalitet som gjør at arbeidet med elektronisk verktøy
blir mer effektivt og mindre ressurskrevende å bruke for saksbehandlerne
i Nav.
Disse medlemmer er kjent med
at sykepengesystemet «InfoTrygd» er av en slik karakter at det ikke
lenger er å betrakte som et godt arbeidsverktøy.
Disse medlemmer viser videre
til at «InfoTrygd» er et system fra 1978 der sykmeldinger blir registrert
manuelt fra Nav lokalt da det fortsatt ikke er alle legekontorer
som overfører sykmeldinger elektronisk. Dette systemet inneholder
også data for utbetalinger av foreldrepenger.
Disse medlemmer viser til at
det er fire ulike systemer som brukes til å utbetale ytelser fra folketrygden.
Disse medlemmer mener at systemene
må oppgraderes betraktelig for å unngå flere feil av ubetalinger
av trygdeytelser og pensjoner, slik Riksrevisjonen har påpekt i
sitt Dokument 1 (2010–2011) Riksrevisjonens rapport om den årlige
revisjon og kontroll for budsjettåret 2009.
Disse medlemmer er tydelige på
at det er mye arbeid igjen før IKT-systemene i Nav er i stand til
å håndtere den mengde data som det legges opp til etter innføring
av arbeidsavklaringspenger og pensjonsreformen.
Disse medlemmer mener at dersom
det satses på å få på plass gode elektroniske verktøy, vil det frigjøre
tid til at saksbehandlere i førstelinje kan utføre sine daglige
oppgaver ved å følge opp brukere på en bedre og tilfredsstillende
måte for begge parter.
Disse medlemmer er kjent med
at regjeringen har foreslått 10 mill. kroner til utredning og planlegging
av arbeidet med å fornye IKT-systemene i Arbeids- og velferdsetaten.
Disse medlemmer viser til brev
fra Norsk Tjenestemannslag Nav, datert 21. oktober 2010, hvor det
fremkommer at behovene for fornying er omfattende og krever en grundig
prioritering.
Disse medlemmer mener det ikke
er holdbart at Nav-systemet fortsatt har datasystemer som er utviklet
på 70- og 80-tallet. Både Riksrevisjonens rapport, jf. Dokument
1 (2009–2010), og en ekspertgruppe som tidligere i år gikk gjennom Nav-systemet,
har slått fast at et nytt datasystem er nødvendig for å kunne gjennomføre
etatens oppgaver korrekt og effektivt.
Disse medlemmer mener det er
helt avgjørende at man har fokus på arbeidet knyttet til fornying
av IKT-systemene, og at denne prosessen ikke forsinkes.
Disse medlemmer mener, i likhet
med Norsk Tjenestemannslag, at etatens driftsutgifter på IKT-området
vil fortsette å stige også i 2011. Med regjeringens forslag til
bevilgning vil dette innebære at det må prioriteres og spares inn
på andre områder i etaten, noe som vil være vanskelig uten å redusere
personalressursene både sentralt og lokalt.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2011 der kap. 604 post 45 økes med
200 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 10 050,2 mill. kroner
for 2011, mot 9 736,817 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Likeledes foreslås det 40,5 mill. kroner under kap. 3605 for 2011,
mot 31 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen viser til
at Arbeids- og velferdsetaten forvalter store fellesressurser, ytelsene
for de som står utenfor arbeidsmarkedet og de ulike virkemidlene
for å inkludere flere mennesker i arbeidsmarkedet. Et bredt virkemiddelapparat skal
gi arbeidssøkere og sårbare grupper i arbeidsmarkedet muligheter
til å komme over i arbeid.
Komiteen viser til at Arbeids-
og velferdsetaten siden 2006 har vært gjennom en krevende reformperiode,
særlig knyttet til organisatoriske endringer og pensjonsreformen.
De siste årene har veksten i arbeidsledigheten og omstillingsutfordringene
ført til sviktende måloppnåelse i etaten. For å bidra til effektiv
og god oppgavegjennomføring, har driftsbevilgningene til Arbeids-
og velferdsetaten økt betydelig i perioden 2009–2010.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at dette har bidratt til forbedring i etatens resultater.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er fornøyd med at etatens driftsbevilgning i hovedsak videreføres
i 2011. Dette gjøres samtidig som situasjonen på arbeidsmarkedet
har bedret seg og etaten har fått bedre kontroll over restansesituasjonen
og saksbehandlingstider.
Komiteen mener at
fortsatt innsats for å utnytte ressursene bedre er viktig for at
Navs brukere skal få utbetalt riktig ytelse til riktig tid, og at etaten
klarer å vri ressurser til mer sosialfaglig oppfølging av den enkelte
bruker.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
Ekspertgruppens rapport og oppfølgingen av denne. Flertallet understreker
det kritisk viktige i at den samlede Arbeids- og velferdsetaten
fungerer tilfredsstillende og innfrir de forventninger og krav Stortinget
har stilt. Arbeids- og velferdsetaten representerer kjernen i det norske
velferdssamfunnet, og mange hundre tusen menneskers hverdag er avhengig
av at denne etaten fungerer og leverer tjenester i tråd med vedtatte
lover og rettigheter. Flertallet viser til sine merknader
i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 51 (2008–2009) Redegjørelse
om situasjonen i Arbeids- og velferdsforvaltningen, jf. Innst. S.
nr. 220 (2008–2009) og Innst. S. nr. 190.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på Innst. S. nr. 220 (2008–2009) hvor Stortinget la til
grunn bedret kapasitet og kompetanseløft ved de lokale Nav-kontorene.
Selv om etatens oppgaver i noen grad er konjunkturstyrt, er det
grunn til å understreke viktigheten av at Arbeids- og velferdsetaten
beholder riktig kompetanse i førstelinjetjenesten, selv om situasjonen
på arbeidsmarkedet er bedre enn fryktet. Usikkerheten i verdensøkonomien
og mulige konsekvenser for norsk arbeidsmarked taler for fortsatt
høy beredskap. Dette flertallet viser videre til
Nav-reformens intensjon om flere i arbeid og aktivitet, og færre
på passive ytelser. Det er fortsatt behov for fokus på restanser,
slik at brukerne får rett ytelse til riktig tid. Dette flertallet vil
likevel understreke viktigheten av at etaten prioriterer den bistand
og sosialfaglige oppfølging som det lokale Nav-kontor gir, for å
understøtte arbeidslinjen blant de som står utenfor arbeidsmarkedet.
Dette flertallet viser til Arbeidsdepartementets
vurdering av Ekspertgruppas anbefalinger og er enig i at det ikke
er grunnlag for å gjøre omfattende endringer nå før evalueringen
forligger, men at det må gjøres nødvendige justeringer for at dagens
modell skal fungere etter målsettingene.
Dette flertallet viser til merknader
og vedtak i Innst. S. nr. 220 (2008–2009) om kompetanseheving, raskere
saksbehandling og fullmakter til forenklet saksbehandling.
Komiteen vil understreke
at hele Nav må bygge opp under formålene i lov om arbeids- og velferdsforvaltningen,
folketrygdloven og lov om sosiale tjenester i Nav. Dette brede perspektivet
spenner fra å få flere i arbeid og færre på trygd til å bidra til
sosial og økonomisk trygghet, besørge muligheter til å leve og bo selvstendig, bedre
levekårene for vanskeligstilte, vurdere barns situasjon til å sikre
trygghet for inntekt ved sykdom, arbeidsledighet, uførhet eller
høy alder. Komiteen vil minne om at intensjonen med
Nav-reformen var å sikre at brukere med behov for sammensatte tjenester
får en bedre og mer effektiv bistand i arbeidsrettede prosesser,
med sikte på mer varig deltakelse i arbeidslivet. Disse oppgavene
forutsetter at Nav fungerer som en enhet der stat og kommune løser oppgavene
sammen og helhetlig for de som trenger sammensatt bistand. Det forutsetter
også at Nav er godt og hensiktsmessig organisert, har kompetente
ansatte, riktig IKT-verktøy og er i stand til å håndtere saker innen
rimelige tidsfrister.
Komiteen viser også til den pågående
evalueringen av Nav-reformen, herunder evalueringen av utvalgte
Nav-kontor i regi av Arbeidsforskningsinstituttet. Og at Ekspertgruppas
anbefalinger er et tillegg til dette og at fremtidig organisering
må vurderes når evalueringen foreligger.
Komiteen viser til at alle på
arbeidsavklaringspenger er omfattet av ordningen med meldekort.
En rekke brukere som før var på medisinisk rehabilitering og tidsbegrenset
uføretrygd melder om misnøye og problemer med ordningen, særlig
gjelder dette for de som ikke er i aktive tiltak, blant annet fordi
de er under langvarig medisinsk behandling og ikke klare for tiltak eller
at Nav ikke har egnede tilbud tilgjengelige for dem. Komiteen viser
til at det er en unntakshjemmel for innlevering av meldekort og
understreker at denne må vurderes brukt der det er nødvendig ut
fra den enkeltes situasjon eller der det ikke er hensiktsmessig
å kreve meldekort hver 14. dag.
Komiteen anser at det kan være
hensiktsmessig at det vurderes nærmere om det skal etableres en
ordning der det gis varsel på SMS om fristen for å levere meldekort.
Komiteen vil påpeke den økonomiske
og sosialt vanskelige livssituasjonen mange av Navs brukere vil
befinne seg i når de henvender seg til sitt lokale Nav-kontor. Det
er dessverre fortsatt slik at mange ikke tar kontakt med Nav før
man har fått alvorligere økonomiske problemer. Det er viktig at
Nav-brukerne opplever de lokale Nav-kontorene som et lavterskeltilbud
med universell utforming som tar hensyn til den enkelte brukers
behov. Noen brukere har større utfordringer med å samhandle enn
andre. Dette stiller store krav til Arbeids- og velferdsetatens kompetanse
og myndighet i førstelinjetjenesten. Komiteen mener
det er viktig med tidligst mulig avklaring av de personøkonomiske
rammene for å lykkes med tiltak som understøtter arbeidslinjen.
Tidlig bistand kan være avgjørende for å forhindre langvarig fattigdom.
Komiteen viser til Arbeids- og
velferdsetatens rolle som forvalter av fellesskapets ressurser og ivaretakelse
av enkeltmennesker rettigheter og påpeker viktigheten av en generell
åpenhetskultur. Både samfunnet og de enkeltmennesker som er brukere
av Navs tjenester vil ha kontinuerlig behov for en åpen debatt slik
at vi kan oppnå optimal organisering og positiv samhandling mellom
brukere og ansatte. Aktiv brukermedvirkning bidrar til å bygge kompetanse
i etaten og er et avgjørende bidrag for å understøtte god samhandling
og derav måloppnåelse.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, registrerer
at Norge er blant de land i verden som har lavest arbeidsledighet.
En velfungerende Arbeids- og velferdsetat med et bredt virkemiddelapparat
er avgjørende for å lykkes med dette. På tross av en lav ledighet
sammenlignet med andre land er det knyttet stor usikkerhet til utviklingen i
verdensøkonomien og for mulige konsekvenser for det norske arbeidsmarkedet.
Det er derfor viktig å følge utviklingen på arbeidsmarkedet i 2011
og påse at Arbeids- og velferdsetaten har de ressurser og virkemidler
i en situasjon hvor arbeidsledigheten kan stige.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Arbeids- og velferdsetaten, over de
siste fire årene, har vært tilført store ressurser. Selv om det
i en reformfase vil måtte brukes mer midler enn under ordinær virksomhet,
er det også viktig å peke på at en gjennom Nav-reformen har vært
opptatt av en mer effektiv velferdsforvaltning. Navs måloppnåelse
og effektivitet er ikke god nok.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, hvor det foreslås
omprioriteringer innenfor Arbeids- og velferdsetatens virksomheter,
fra rekruttering av arbeidskraft i utlandet, til økt oppmerksomhet om
trygdemisbruk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre peker på at selv om Arbeids- og velferdsetatens
driftsmidler har økt sterkt de siste årene, har fremdeles ikke etaten
klart å få orden på tjenestene slik at brukerne får den hjelpen
de har krav på innen rimelig tid. Det vises også til at etatens
regnskap for de to foregående regnskapsårene ikke er godkjent av
Riksrevisjonen, noe som er meget alvorlig når man tar i betraktning
at bevilgningsrammen er på godt over 9 mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er et sterkt behov for forenkling og effektivisering i etaten, og
viser i den sammenheng til offentlige etater som Statens Lånekasse,
hvor en med enkle virkemidler kunne spare 20 mill. kroner over et
års driftsbudsjett. Det er åpenbart at dette også vil være mulig
innenfor andre offentlige etater, og i Arbeids- og velferdsetatens
tilfelle er det dertil nødvendig med en gjennomgang for å få etatens
regnskaper godkjent av Riksrevisjonen.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett for 2011, hvor kap. 605 post 1 er redusert
med 170 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Dette medfører
i praksis en halvering av den budsjettveksten som regjeringen har
lagt inn i statsbudsjettet for 2011.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil bemerke at et kutt i etatens driftsbudsjett, slik Høyre foreslår,
i en situasjon der Nav fremdeles sliter, frister overskrides og
det er stort behov for opplæring og kompetanseheving, ville være
et svært negativt bidrag til å få etaten til å fungere mer effektivt for
brukerne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Arbeids- og velferdsetaten har om lag 2,8 millioner brukere
og skal beregne og utbetale ytelser til folketrygdens medlemmer.
Å sikre den enkelte bruker rett ytelse til rett
tid er en grunnleggende oppgave for etaten.
Disse medlemmer mener derfor
at konsekvensene av påviste feil og mangler, slik Riksrevisjonen
har påvist, jf. Dokument 1 (2010–2011), kan være alvorlige for brukernes
økonomi og livsopphold.
Disse medlemmer mener, i likhet
med Riksrevisjonen, at det er svært alvorlig at det ikke kan bekreftes
at Arbeids- og velferdsetatens regnskap for 2009 er uten feil eller
mangler.
Disse medlemmer viser videre
til at folketrygdens utgifter er nærmere 300 mrd. kroner, og ser
svært alvorlig på at det for andre år på rad ikke er mulig å bekrefte
regnskapet for en så betydelig andel av statsregnskapets utgiftsside.
Disse medlemmer mener det er
kritikkverdig at høreapparatformidlingen fremdeles ikke er under
tilfredsstillende styring og kontroll.
Disse medlemmer mener videre
det er alvorlig at regjeringen ikke har lagt tilstrekkelig vekt på
å løse utfordringene på området som har vært kjent i flere år.
Disse medlemmer viser til Hjelpemiddelutvalgets
innstilling, jf. NOU 2010:5 Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering,
og er kjent med at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med
eventuelle forslag til endringer i forbindelse med statsbudsjettet
for 2012.
Disse medlemmer forutsetter at
arbeidet med en forbedring og helhetlig høreapparatformidling gis
høy prioritet.
Disse medlemmer viser til at
Sivilombudsmannen, i 2009, mottok 447 klagesaker på Nav, hvorav
253 ble behandlet. Ved utgangen av august 2010 hadde Sivilombudsmannen
mottatt 390 klager på Nav. Dette innebærer at etaten står alene
for hver sjette klage til ombudet for all offentlig forvaltning.
Disse medlemmer vil påpeke at
mange av brukerne opplever at de ikke kommer i kontakt med sitt
lokale Nav-kontor.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at borgerne kommer frem til de myndigheter som treffer
avgjørelser i de saker som angår borgerne.
Disse medlemmer har dessverre
ikke registrert noe som tilsier at situasjonen har endret seg vesentlig.
Jevnlig meddeles det i media om ulike brukeres opplevelser med Nav
som gir grunnlag til å tro at situasjonen fortsatt er svært krevende både
for de ansatte og ledelsen.
Disse medlemmer viser til Navs
egne brukerundersøkelser som viser en generell nedgang i tilfredshet
år for år. Våren 2010 har blant annet tilliten igjen sunket, brukerne
er mindre fornøyd med ventetiden for å få kontakt med rett person ved
Nav-kontoret, og de føler i mindre grad en før at de blir møtt med
respekt når de henvender seg til Nav.
Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens rapport
om den årlige revisjon og kontroll, jf. Dokument 1 (2009–2010),
hvor blant annet følgende ble avdekket:
«Regelverket for beregning av pensjoner er komplisert.
Revisjonen omfatter et utvalg pensjoner og det totale omfanget av
feilutbetalinger vil være betydelig større og berøre flere pensjonister.
Riksrevisjonen vurdering er at omfanget av feil i mer komplekse
saker har vært vesentlig større enn det som kan aksepteres. Riksrevisjonen
er ikke kjent med at Arbeids- og velferdsdirektoratet har etablert
systemer som med rimelig sikkerhet kan identifisere hvilke feil som
skjer, hvor mange de er og hvor de oppstår.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at nye regler for
pensjon fra folketrygden vil få effekt fra 2011, samtidig som antall
pensjonister vil øke betydelig de nærmeste årene.
Disse medlemmer er bekymret for
at de omfattende manglene og feilene som er påvist øker risikoen
for at etaten ikke klarer å håndtere endringene uten negative konsekvenser
for den enkelte pensjonist.
Disse medlemmer understreker
betydningen av at risikoen håndteres i etats- og virksomhetsstyringen
slik at pensjonister får utbetalt den ytelsen de har krav på.
Disse medlemmer mener også at
det i helt spesielle tilfeller bør bli enklere for brukerne å kunne
skifte Nav-kontor.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere en ordning som
gjør det mulig i helt spesielle tilfeller for brukerne å kunne skifte
Nav-kontor.»
Disse medlemmer viser til at
i spesielle situasjoner kan forholdet mellom bruker og saksbehandler
bli så anstrengt at det blir vanskelig å få til et konstruktivt
samarbeid. Det er derfor nødvendig å sikre at brukere i slike tilfeller
kan få mulighet til å få oppnevnt en ny saksbehandler. Det er viktig
at muligheten til å bytte saksbehandler ikke overlates til skjønnsmessig
behandling hos saksbehandler eller det lokale Nav-kontoret.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om hvordan
brukere kan få mulighet til å bytte saksbehandler i Arbeids- og
velferdsetaten.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke at det i tråd med langvarig forvaltningspraksis
legges til rette for å skifte saksbehandler eller få opprettet et
«sette-nav-kontor» i særskilte tilfeller. Flertallet registrerer
videre at Arbeidsdepartementet vurderer ordninger med mål å bedre brukernes
rettssikkerhet, for eksempel en ombudsordning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Nav har anmeldt
over 7 400 nordmenn for trygdesvindel på 870 mill. kroner de siste fem
årene.
Disse medlemmer mener misbruk
av trygd undergraver tilliten til velferdsordningene. Noe som også
kan føre til at lovlydige virksomheter ikke klarer seg i konkurransen
med bedrifter som driver ulovlig og useriøst.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen foreslår å styrke Navs innsats mot trygdemisbruk
med 5 mill. kroner i 2011.
Disse medlemmer mener bevilgningen
er alt for beskjeden til å kunne gi rom for økt innsats mot det
som oppfattes av mange som utstrakt og organisert trygdesvindel.
Disse medlemmer har også merket
seg at Nav hittil i år har anmeldt henholdsvis 40 og 25 pst. færre
forhold sammenlignet med 2009 og 2008.
Disse medlemmer mener det behov
for økt innsats på dette området, både når det gjelder å forebygge
og avdekke trygdesvindel, noe som igjen vil medføre reduserte utbetalinger
i trygdebaserte utbetalinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at sykefraværsprosenten i Arbeids- og velferdsetaten i 2. kvartal
2010 var på 7,7 pst., noe som for øvrig er langt høyere enn statlig sektor
generelt.
Disse medlemmer viser også til
spørsmål 408 fra Fremskrittspartiet til Finansdepartementet, hvor
man ba om en oversikt over hvor mange årsverk som går tapt i etaten
grunnet kortidsfravær.
Disse medlemmer vil peke på at
om Nav hadde hatt samme sykefraværsprosent som snittet totalt, pr.
2. kvartal 2010, ville gevinsten for kortidsfraværet vært på 95
mill. kroner og tilsvart 200 årsverk.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at etaten har et sterkere fokus på å få ned sykefraværet.
Da dette representerer et betydelig antall årsverk som kunne vært
brukt til oppfølging av brukere, noe som igjen kunne ha bidratt
til å få ned saksbehandlingstiden.
Disse medlemmer konstaterer at
det i dag ikke er utviklet et godt nok tilbud for å få tidligere
rusmiddelmisbrukere og personer med psykiske lidelser inn i arbeidslivet.
Disse medlemmer viser til at
personer med psykiske lidelser utgjør den nest største gruppen i
sykefraværsstatistikken. Disse medlemmer er bekymret
over at denne gruppen ikke får nødvendig oppfølging, og dermed faller
permanent utenfor arbeidslivet.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for å stimulere til økt bruk av lavterskeltilbud som «Grønn
omsorg» / «Inn på tunet» for blant andre psykisk syke og rusavhengige.
Disse medlemmer viser videre
til at satsene for økonomisk sosialhjelp varierer sterkt fra kommune
til kommune.
Disse medlemmer mener tiden er
overmoden for at den økonomiske sosialhjelpen flyttes fra kommunene
og overføres til staten, og at man får innført normerte satser tilnærmet
likt over hele landet.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om
å gjøre den kommunale sosialhjelpen om til et statlig ansvar under
Nav, og at man innfører normerte satser tilnærmet likt over hele
landet.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011, der
kap. 605 post 1 økes med 50 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, hvor det settes av
5 mill. kroner til ekstra innsats mot trygdemisbruk, innenfor rammen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
statsbudsjett for 2011 foreslår å styrke driftsbevilgningen til
Nav med 12 mill. kroner for å kunne administrere 1 000 flere tiltaksplasser
for personer med nedsatt arbeidsevne og behov for sammensatte tiltak,
med 25 mill. kroner for å styrke oppfølgingsarbeidet i forhold til sykefravær,
samt 25 mill. kroner for å styrke Navs IKT-budsjett, slik at etaten
raskere blir i stand til å hente ut de lovede, brukerrettede gevinstene
ved Nav-reformen.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett for 2011 der bevilgningen
under kap. 605 post 1 økes med 62 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i de to første
kvartaler i 2010 er registrert en nedgang i det trygdefinansierte sykefraværet,
noe som er positivt. Det er likevel verdt å merke seg at målsettingene
i IA-avtalen fremdeles er langt fra å bli innfridd. Dette er alvorlig,
fordi mennesker som burde fortsatt i arbeidslivet, har falt ut av
fellesskapet, og over til permanent utenfortilværelse. Samfunnsøkonomisk
er det heller ikke bærekraftig. I denne situasjonen er det viktig
å finne virkemidler som kan bidra til redusert sykefravær og tidligavgang
fra arbeidslivet.
Disse medlemmer har registrert
sentrale politikere fra regjeringspartiene ta den gledelige nedgangen
til inntekt for at den reforhandlede IA-avtalen som ble signert
i slutten av februar 2010 har begynt å virke, til tross for at avtalen først
var signert nesten halvveis ut i den angitte perioden. Dette er
en type overforenkling som ikke vil bidra til å løfte den store
debatten om utenforskap og inkludering, særlig når flere av de tiltak
som er nevnt i den nye IA-avtalen ikke vil iverksettes før langt
ut i 2011.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, hvor det foreslås
å styrke kap. 605 post 21 med samlet 20 mill. kroner:
10 mill. kroner bevilges
til å styrke ordningen med rådgivende leger og legespesialister
i Nav (trygdeleger), for å styrke behandlingen og oppfølgingen av
sykmeldte. Det er viktig å understreke at dette skal bidra til større
bruk av trygdelegene, for eksempel bør dette kunne foregå i forhold
til Dialogmøte 2 som arrangeres av Nav. Disse medlemmer viser
for øvrig til sine forslag for redusert sykefravær under kap. 2650
Sykepenger.
10 mill. kroner bevilges til styrking av
ordningen med tilretteleggingsgaranti, hvor hensikten både er forsterket
informasjon om ordningen til brukere, arbeidsgivere og hjelpeapparat,
men ikke minst også til å dekke utgifter til tilrettelegging for
mennesker med nedsatt funksjonsevne som skal ut i arbeidslivet. Disse
medlemmer mener det er behov for en sterk forenkling av
ordningen, og viser for øvrig til sine forslag under kap. 2661 Grunn-
og hjelpestønad, hjelpemidler mv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti anser at tiltaket «Raskere tilbake»
har bidratt til å redusere folketrygdens utgifter til blant annet sykepenger
og andre utgifter til medisiner og behandling og redusert sykefraværsperioden
til fordel for brukerne som kan komme raskere tilbake til yrkesaktiv
tilværelse.
Disse medlemmer mener oppfølging
og arbeidsrettet rehabilitering for sykemeldte er et effektivt virkemiddel
for å bremse utstøtingen fra arbeidslivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
kjent med evalueringen fra SNF som viser at «Raskere tilbake» ikke
hadde gode nok effekter for Nav-baserte tiltak.
Disse medlemmer mener dette ikke
kan brukes som sannhetsvitne fordi evalueringen ikke har med tall
fra 2009 og 2010 som var de årene disse tiltakene ble tatt i bruk
i et større omfang.
Disse medlemmer viser til at
evalueringen foretatt av SNF overser en av de viktigste effektene,
nemmelig at ordningen «Raskere tilbake» har ført til kortere ventetid
for å få behandling.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2011 hvor man foreslår å styrke denne
ordningen. Dette fordi tiltaket, ifølge tall fra attføringsbedriftene
i NHO, viser å ha gode effekter i form av flere som kommer tilbake
i arbeid.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett der kap. 605 post 70 økes med 30 mill.
kroner, til kjøp av behandlingsplasser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at et av IA-avtalens
mest sentrale oppfølgingspunkter for å redusere sykefraværet skal
reduseres, er «Raskere tilbake». Hensikten med tiltaket er å gi
rask oppfølging og tilrettelagt behandling enten gjennom kjøp av
helsetjenester eller arbeidsrettet rehabilitering. Gjennom de siste
årene har det kommet mange rapporter og bekymringsmeldinger på nedbygging,
særlig innenfor tiltaket «arbeidsrettet rehabilitering».
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Representantforslag 34 (2010–2011) fra Bent Høie, Sonja Sjøli,
Torbjørn Røe Isaksen og Sylvi Graham om Raskere tilbake, hvor det
foreslås at midlene til «Raskere-tilbake-ordningen» overføres til
HELFO, som gis ansvaret for å kjøpe helsetjenester for sykmeldte
som raskt kan komme tilbake i arbeid, og hvor det innføres økonomiske
incentiver i «Raskere-tilbake-ordningen», slik at helsetjenesten
blir belønnet når den sykmeldte faktisk er tilbake i arbeid.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
for 2011 der bevilgningen under kap. 605 post 70 økes med 45 mill.
kroner i forhold til regjeringens forslag, til kjøp av 500 flere behandlingsplasser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å styrke innsatsen for å kunne hjelpe flere brukere av uføreytelser
til å benytte sin arbeidsevne.
Disse medlemmer mener videre
det er et økt behov for også å styrke innsatsen med tanke på å forhindre
at flere havner ute av arbeidslivet og over på uføretrygd.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2011, der det opprettes en ny post
71 under kap. 605, og hvor det bevilges 50 mill. kroner til styrking
av Navs muligheter for tilrettelegging og oppfølging av uføretrygdede
som ønsker å prøve seg i arbeidslivet, og av personer som står i
fare for å havne over på uføretrygd.
Det foreslås bevilget 62,69 mill. kroner for
2011, mot 60,857 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen vil påpeke
betydningen av en god og effektiv saksgang. Det forventes en økning
i antall saker i 2011 som en følge av nedbyggingen av restanser
i Arbeids- og velferdsetaten. Komiteen slutter seg
til etatens mål om å avgjøre sakene i takt med økningen så man ikke øker
den gjennomsnittlige behandlingstiden i trygderetten.
Komiteen viser til regjeringens
forslag til bevilgninger under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 20,9 mill. kroner for
2011, mot 21,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen viser til
at bevilgningen på kapitlet skal dekke utbetalinger til pensjon
for visse grupper som ikke har opptjent pensjonsrettigheter i Statens
pensjonskasse. Komiteen minner om at det er opp til
Stortinget å vedta hvordan ordningen med pensjoner av statskassen skal
være. Ordningen omfatter i dag tre grupper: lokalt ansatte ved norske
utenriksstasjoner, tidligere statsansatte som ikke har hatt medlemskap
i Statens pensjonskasse fordi stillingen ikke var innlemmet, og
personer som har tjenestegjort som befal eller menig i perioden
9. april 1940–31. desember 1945. I tillegg kommer særskilte tilfeller
der det anses rettferdig og hensiktsmessig å tilstå slik pensjon.
Denne ordningen er ment som en sikkerhetsventil, for å unngå at
personer som etter en rimelighetsvurdering bør motta norsk pensjon
faller utenfor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti konstaterer at det er betydelig
bruk av skjønn og få objektive kriterier å forholde seg til når
slik pensjon skal gis. Disse medlemmer antar at det
er mange ulike oppfatninger av når noe er ansett hensiktsmessig
og rettferdig og mener derfor at det på sikt bør utarbeides noen
objektive kriterier for når slik pensjon kan tildeles.
Disse medlemmer viser til Prop.
96 S (2009–2010) Pensjoner frå statskassa, jf. Innst. 334 S (2009–2010),
som ble behandlet i Stortinget i juni 2010.
Disse medlemmer går ut fra at
også pensjon tildelt for gruppe 1, lokalt ansatte ved norske utenriksstasjoner,
bygger på subjektive kriterier og blir fastsatt først ved fratredelse. Disse medlemmer er
av den oppfatning at slik pensjon med fordel burde blitt avtalt
ved tiltredelse og formulert ned som en del av den skriftlige arbeidskontrakten.
En slik ordning ville gitt arbeidstaker rettigheter og forutsigbarhet
både for seg selv og sin familie. Disse medlemmer ber derfor
regjeringen utrede en slik ordning og legge dette frem for Stortinget
i løpet av 2011.
Det foreslås bevilget 9 063 mill. kroner for
2011, mot 8 138 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Komiteen viser til at avtalefestet
pensjon (AFP) i statlig sektor er dels hjemlet i lov 11. juni 1993
nr. 64 om avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl.,
og dels i lov om Statens pensjonskasse. Loven fra 1993 gjelder avtalefestet
pensjon mellom 62 og 65 år. Lov om Statens pensjonskasse hjemler
avtalefestet pensjon mellom 65 og 67 år. AFP-ordningen i statlig sektor
er også regulert i hovedtariffavtalen i staten. Blant annet følger
reglene om kombinasjon av AFP og arbeidsinntekt av tariffavtalen.
Komiteen konstaterer at som resultat
av forhandlinger mellom partene i privat og offentlig sektor nå
har to ulike AFP-ordninger. AFP i privat sektor blir fra 2011 en
ren tilleggsytelse til folketrygdens alderspensjon og kan fritt
kombineres med arbeidsinntekt. AFP i offentlig sektor følger fortsatt
prinsippene i nåværende AFP-ordning.
Komiteen viser videre til Stortingets
vedtak i forbindelse med behandlingen av Prop. 107 L (2009–2010)
A) Lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse
og B) Endringer i lov om Statens pensjonskasse, lov om samordning
av pensjons- og trygdeytelser og i enkelte andre lover (oppfølging
av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret
2009), jf. Innst. 360 L (2009–2010).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at flere
fagforbund i offentlig sektor nå signaliserer at de ønsker en ny
AFP-ordning etter omlag samme linjer som AFP i privat sektor. Flertallet peker
på at en slik løsning vil være mer i tråd med statens opprinnelige
tilbud i forbindelse med lønnsoppgjøret i 2008. Flertallet vil
legge til at en slik AFP-ordning vil bidra til en vesentlig forenkling
av AFP-ordningen og tilpasningen til det nye pensjonssystemet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at AFP i offentlig sektor i vesentlig grad skiller seg fra
AFP i privat sektor og at dette skaper disharmoni i pensjonssystemet.
AFP-ordningen som partene ble enige om i lønnsoppgjøret i 2009,
tar i liten grad hensyn til et av det nye pensjonssystemets hovedtrekk, nemlig
at det gjennomgående skal lønne seg å stå i arbeid lenger. Følgelig
blir det mer krevende for ansatte i offentlig sektor, sammenlignet
med ansatte i privat sektor, å kompensere levealdersjusteringen.
Disse medlemmer peker også på
at mange offentlig ansatte i realiteten står overfor valget om å
fortsette i arbeid utover fylte 67 år, eller tape fremtidig pensjonsinntekt.
AFP i offentlig sektor bidrar til å komplisere hele pensjonssystemet
og vanskeliggjør overføring av pensjonsrettigheter mellom offentlig
og privat sektor.
Disse medlemmer viser til at
pensjonsreformen skulle gjøre det mer lønnsomt for arbeidstakerne
å stå lengre i arbeid. Og slik blir det i privat sektor når pensjonsreformen
trer i kraft, men ikke i offentlig sektor.
Disse medlemmer har merket seg
at YS-forbundet Parat har tatt til orde for at forliket fra tariffoppgjøret
våren 2009 må vurderes på nytt, jf. oppslag i Aftenposten 9. november
2010.
Disse medlemmer vil påpeke at
ny offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor innebærer
at offentlig ansatte ikke fritt kan kombinere pensjon med arbeid
på samme måte som ansatte i privat sektor kan gjøre det, fra fylte
62 år.
Disse medlemmer viser til at
de nye samordningsreglene i offentlig sektor kan bidra til at tjenestepensjonen
langt på vei samordnes bort for offentlig ansatte med lang fartstid,
og som vil stå lenger i arbeid.
Disse medlemmer har oppfattet
den offentlige debatt dit hen at det er flere av fagforbundene som
organiserer offentlig ansatte som ønsker en ny behandling av pensjonsforliket
fra tariffoppgjøret våren 2009.
Disse medlemmer mener regjeringen
bør legge til rette for at dette ønsket kan imøtekommes i forbindelse
med tariffoppgjøret våren 2011.
Disse medlemmer viser til at
ny AFP i offentlig sektor ikke kan ytes til den som etter fylte
62 år mottar uførepensjon fra folketrygden. Dette kan åpne opp for
at personer med oppsatte rettigheter i offentlige tjenestepensjonsordninger, og
som er delvis uførepensjonert, i større grad enn andre velger å
videreføre uførepensjon etter fylte 62 år. Dette kan innebære at
denne gruppen ved 62 år velger delvis uførepensjon fremfor AFP,
og dermed enten «må» jobbe helt frem til 67 år, eller søke økt uføregrad
før den tid.
Disse medlemmer viser videre
til at vi nå får to forskjellig pensjonssystemer i privat og offentlig
sektor, og at dette forhindrer en ønskelig flyt og fleksibilitet
av arbeidskraft mellom privat og offentlig sektor.
Disse medlemmer vil påpeke at
dette er bare noen av konsekvensene ved Stortingets behandling av
Prop. 107 L (2009–2010), jf. Innst. 360 L (2009–2010), som taler
for at man bør åpne for en ny behandling av de offentlige tjenestepensjonene
og AFP i offentlig sektor.
Disse medlemmer mener det bør
være en sammenheng mellom hva du betaler inn til en pensjonsordning
og hva du får utbetalt i pensjon som pensjonist. Derfor har Fremskrittspartiet ved
flere anledninger fremmet forslag om at det legges til rette for
at de offentlige tjenestepensjonene omgjøres til nettoordninger.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader og forslag under kap. 2670 Alderdom.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Stortingets vedtak av 15. juni 2001 er fulgt opp ved behandling
i Stortinget 15. desember 2008 av Dokument nr. 8:105 (2007–2008)
jf. Innst. O. nr. 34 (2008–2009) angående såkalt «negativ effekt»,
der forslaget ble stemt ned med 60 mot 17 stemmer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Stortinget, i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett
for 2001, gjorde følgende vedtak den 15. juni 2001:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for en praktisering
av samordningsloven slik at ingen kan tape på å ha opptjent pensjonspoeng
i folketrygden.»
Vedtaket gjaldt den såkalte «negative effekt» som
innebærer at samordning mellom offentlig tjenestepensjon og alderspensjon
fra folketrygden blir foretatt med ytelser pensjonisten ikke kan
få utbetalt og dermed ikke får kompensert for det bortfallet av
pensjon samordningen fører til. Pensjonisten taper følgelig på å
ha tjent opp rettigheter i folketrygden. Det er en forutsetning
for samordning at det skal gis kompensasjon i annen ytelse for det
beløp som samordnes bort.
I denne forbindelse viser disse medlemmer til
den enstemmige plenumsdommen i Høyesterett i 1962 der grunnlaget
for samordningen blir grundig vurdert.
Disse medlemmer vil peke på at
Stortingets vedtak ennå ikke er gjennomført.
Under debatten i Stortinget om St.meld. nr.
4 (2000–2001) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen
2000–2001 stilte stortingsrepresentant Carl I. Hagen spørsmål til statsminister
Kjell Magne Bondevik om ikke det var regjeringens plikt å gjennomføre
Stortingets vedtak.
Disse medlemmer viser til svaret,
sitat:
«Jeg er enig med representanten Hagen at dette er
en viktig sak for mange pensjonister. Men nå fremstiller jo Hagen
det som at Regjeringen ikke vil følge opp dette vedtaket. Det har
da Regjeringen vitterlig ikke sagt at den ikke vil gjøre. Stortingsvedtaket
skal følges opp. Jeg skal si litt mer prinsipielt om det etterpå.
Men det er faktisk en regjerings ikke bare rett, men plikt å vurdere hvordan
et vedtak skal følges opp hvis ikke Stortinget konkret har anvist
akkurat hvordan det skal gjøres.»
Statsminister Bondevik sa videre:
«Det er vår fordømte plikt – unnskyld uttrykket, president
– å finne ut hvordan vi best kan gjøre det på en ordentlig måte,
og det er vår plikt å se til at Stortinget er klar over de økonomiske
konsekvensene ved ulike måter å følge opp vedtaket på – ikke om
det skal følges opp, jeg gjentar: ikke om det skal følges opp, men
ulike måter å gjøre det på.»
Disse medlemmer viser til at
spørsmålet om «negativ effekt» har også senere vært tatt opp og behandlet
i Stortinget uten at de pensjonistene som stadig taper pensjon på
fenomenet har fått noen endring i sin situasjon. Stortingets vedtak av
15. juni 2001 er fremdeles ikke fulgt opp.
Etter disse medlemmers mening
er det på tide å sørge for at denne uverdige situasjonen for en
liten gruppe pensjonister blir fjernet og at Stortinget kvitterer
ut det vedtaket som i sin tid ble fattet med stemmene fra Høyre
og Fremskrittspartiet og blant andre daværende statsminister Bondevik
og Senterpartiets Johan J. Jacobsen.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at Stortingets
vedtak av 15. juni 2001 om at ingen skal tape på å ha tjent opp
pensjonspoeng i folketrygden følges opp og gjennomføres.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i
forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2011, jf. Innst.
2 S (2010–2011), sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
om situasjonen for statspensjonister som gikk av med pensjon før 1. mai
2000 og den forskjellsbehandling disse pensjonistene blir utsatt
for i forhold til kolleger, med samme lønn og opptjening, som ble
pensjonister etter denne dato.
Disse medlemmer viser også til
forslaget i finansinnstillingen, sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, som lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige endringer
i lov om Statens pensjonskasse, slik at statspensjonister som gikk
av med pensjon før 1. mai 2000, blir likebehandlet med øvrige statspensjonister.
Ikrafttredelsen av denne endring er 31. juni 2011.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti konstaterer at altfor mange forsvinner ut av
arbeidslivet etter fylte 62 år. Regjeringen har gjort svært lite
for å stimulere disse aldersgruppene til å stå lenger i arbeid. Dette
medlem viser til at dette ofte er høykompetent, erfaren
arbeidskraft som bedriftene trenger, og mener det er nødvendig med
stimuleringstiltak for å få disse til å stå i jobb. Dette
medlem mener at direkte skattefradrag vil være virk-ningsfullt,
og understreker at et slikt fradrag vil forutsette at man ikke samtidig
mottar pensjon eller trygd i tillegg til lønnsinntekten.
Dette medlem viser til behandlingen
av Prop. 1 LS (2010–2011) Skatter og avgifter – lovendringer, jf.
Innst. 4 L (2010–2011), der Kristelig Folkeparti foreslår å innføre
et skattefradrag på 3 000 kroner for personer i alderen 62–67 år
som står i full jobb.
Dette medlem anslår nøkternt
at dette vil gi 500 færre AFP-pensjonister i 2011, noe som vil gi
en innsparing på til sammen 32 mill. kroner, fordelt på kap. 612
post 1 (20 mill. kroner) og kap. 666 post 70 (12 mill. kroner).
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn at kap. 612 post 1 reduseres med 20 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag.
Det foreslås bevilget 782 mill. kroner for 2011, mot
762 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 10 042 mill. kroner for 2011,
mot 6 033 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen viser til
at ordningen med boliglån i Statens pensjonskasse inngår i hovedtariffavtalen
i staten og at det kan ytes lån med inntil 1,7 mill. kroner etter
regler fastsatt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.
Ordningen blir finansiert ved hjelp av fondet til Statens pensjonskasse
og ved bevilgninger over statsbudsjettet når midlene i fondet ikke
strekker til. I 2009 var antallet lån 36 776, en økning på 9,9 pst.
som skyldes større etterspørsel. Komiteen viser til
at anslaget på 10 mrd. kroner for 2011 er en økning på 4 mrd. kroner
fra saldert budsjett 2010. Komiteen har merket seg
at Prop. 1 S (2010–2011) anser at økningen i hovedsak skyldes at
rentevilkårene i Statens pensjonskasse i forhold til det generelle
markedet oppfattes som gunstige.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
oppfatter at Statens pensjonskasse har konkurransedyktige lånevilkår
og at mange statsansatte benytter muligheten til å finansiere egen
bolig gjennom lån i Statens pensjonskass.
Flertallet viser til at renten
for lån i Statens pensjonskasse følger normrenten for rimelige lån
i arbeidsforhold. Normrenten er den laveste rente en arbeidsgiver
kan gi på utlån til en arbeidstaker uten at arbeidstaker blir beskattet
for en særfordel knyttet til lav rente. Flertallet mener Statens
pensjonskasse ikke tilbyr arbeidstakere i staten gunstigere betingelser
på boliglån enn andre virksomheter som også tilbyr sine ansatte rimelige
lån i arbeidsforhold.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre stiller seg spørsmålet om ordningen med lån til
spesielt gunstige betingelser for ansatte i staten, er rettferdig
og nødvendig. Offentlig ansatte er ikke lenger ansett som lavtlønnet
og burde ikke være kvalifisert til bedre låneordninger enn andre
borgere, etter disse medlemmers mening. Disse
medlemmer vil derfor be regjeringen foreta en gjennomgang
og vurdering av ordningen med sikte på å forhandle frem andre løsninger
i forhold til hovedavtalen.
Det foreslås bevilget 72 mill. kroner for 2011, mot
92 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 156 mill. kroner for 2011, mot
131 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 276,31 mill. kroner for 2011,
mot 1 037,214 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen viser til
at godt utbygde offentlige velferdsordninger bidrar til økonomisk
og sosial trygghet. Særlig viktig er det å forebygge fattigdom blant
nye generasjoner og iverksette tiltak som kan bidra til å redusere
fattigdom og bedre situasjonen for de som er rammet.
Komiteen understreker viktigheten
av et bredt forebyggende perspektiv på fattigdom, ikke minst i arbeidet
for å bekjempe fattigdom blant barn. Forebyggende innsats gjennom
oppvekstmiljø og utdanningssystem er sentralt.
Komiteen viser til at regjeringen
la frem handlingsplan mot fattigdom sammen med forslaget til statsbudsjett
for 2007 og økte bevilgninger til dette innsatsområdet hvert år.
Komiteen viser til at Fordelingsutvalget
har utredet årsaker til økonomiske forskjeller og kommet med forslag
til tiltak innenfor et bredt spekter av politikkområder, blant annet
innen oppvekst og utdanning (NOU 2009:10). Utvalget har lagt vekt
på tiltak som bidrar til å forhindre at økonomiske forskjeller forsterker
seg over tid, herunder at fattigdom går i arv. Komiteen avventer
oppfølgingen av utvalgets utredning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at en sterk offentlig sektor har vært og er en forutsetning for
utjamning og likeverdige vilkår for alle.
Flertallet viser til at frivillig
sektor spiller en viktig rolle i velferdssamfunnet og peker på viktigheten
av at regjeringen vil videreutvikle samarbeidet med ideelle organisasjoner
og verdien av likemannsarbeidet også når det gjelder økonomisk vanskeligstilte.
Flertallet viser til at regjeringen
viderefører og styrker den særlige satsingen på tiltak mot fattigdom
med tiltak for økt fullføring i videregående skole, styrking av
basiskompetanse i arbeidslivet, bedre ordninger for studenter med nedsatt
funksjonsevne og endringer i reglene for bidragsforskott. Sammen
med økningen i folketrygdens minsteytelser og økninger i bostøtten, gir
dette bedring i inntekter og levekår for mange med lave inntekter.
Flertallet mener at for å bekjempe
fattigdom og utjevne sosiale og økonomiske forskjeller, kreves det
både en langsiktig og kortsiktig innsats.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det under regjeringen
Bondevik II for første gang ble iverksatt målrettede tiltak mot fattigdom.
Regjeringens satsing i årene 2006–2010 anses i så måte å være en
videreføring av de tiltakene som ble iverksatt under den forrige regjeringen.
Disse medlemmer viser til at
godt utbygde, offentlig finansierte velferdsordninger bidrar til økonomisk
og sosial trygghet. Særlig viktig er det å legge til rette for at
oppvoksende generasjoner gis forutsetninger for å være selvhjulpne, og
på den måten forebygge fattigdom. Det mest elementære på lang sikt
er en skole hvor alle lærer å lese og skrive skikkelig, et fleksibelt
og inkluderende arbeidsliv hvor det alltid skal lønne seg å jobbe,
samt et verdiskapende næringsliv som har behov for arbeidskraft.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener den offentlige innsatsen mot
fattigdom utvikles best i nært samarbeid med frivillig sektor og
sosiale entreprenører. Særlig fremheves det likemannsarbeidet som
gjøres innenfor brukerorganisasjonene.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er kommunene som er best egnet til å målrette løsninger overfor
mennesker som i dag opplever inntektsfattigdom, og da særlig overfor barn
og unge mennesker, og viser for øvrig til sine merknader under kap.
621 post 64.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti støtter de tiltak som regjeringen presenterer
som fattigdomsrettede tiltak i statsbudsjettet for 2011, med unntak
av forslaget om helhetlig skoledag og gratis leksehjelp til alle. Dette medlem vil
påpeke at en generell velferdsordning som skal være obligatorisk
for alle, ikke kan kalles noe målrettet fattigdomstiltak, og at
det heller ikke tidligere har vært presentert som det, verken fra
nåværende eller tidligere regjeringer. Dette medlem avsetter
50 mill. kroner i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
for 2011 til frivillig leksehjelp i regi av frivillige organisasjoner
og/eller kommuner, men definerer ikke det som et målrettet fattigdomstiltak.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis generelle merknader innledningsvis i denne innstilling,
som gir en oversikt over Kristelig Folkepartis fattigdomssatsing
for neste år som beløper seg til over 1,5 mrd. kroner.
Komiteen mener det
er viktig å legge til rette for kompetanse- og kvalitetsutvikling
i de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen. Dette
gjelder både gjennomføringen av kvalifiseringsprogrammet og andre
viktige innsatsområder som tettere individuell oppfølging ved overgang
fra fengsel til frihet, tilskudd til boligsosialt arbeid, økonomisk
rådgivning, tiltak for å forebygge og redusere fattigdom blant barnefamilier
og innsats overfor barn og unge i risikosoner, samt forsøk med nye
samarbeidsformer mellom forskning, utdanning, praksis og brukere
i sosialtjenesten (HUSK).
Komiteen understreker betydningen
av å følge opp Handlingsplan mot menneskehandel. Nav Grünerløkka
har hatt et særskilt ansvar for dette arbeidet og virksomheten skal
evalueres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at sterke offentlige velferdstjenester, samarbeid mellom ulike
forvaltningsnivåer og etater, og samarbeid med frivillig non-profitt-sektor,
er nødvendig for å gi et mangfoldig og godt tilbud til vanskeligstilte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at offentlig finansierte
velferdstjenester, samarbeid mellom ulike forvaltningsnivåer og etater,
og samarbeid med frivillige organisasjoner, er nødvendig for å gi
et mangfoldig og godt tilbud til vanskeligstilte.
Komiteen viser til
at det nasjonale forsøket med tettere individuell oppfølging av
langtidsmottakere av sosialhjelp (TIO) er prøvd ut, og en foreløpig
evaluering vurderer både program og metodikk som lovende og at det
skal igangsettes et treårig utvik-lings- og forskningsprosjekt i
samarbeid med utvalgte fylkesmenn, kommuner og Nav-kontor.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, understreker
viktigheten av innføring av en tilbakeføringsgaranti i arbeidet
for å hindre kriminalitet. En viktig del av dette arbeidet er samarbeidet
mellom Nav og Kriminalomsorgen om et treårig nasjonalt forsøk for
å sikre innsatte bedre oppfølging i overgang fra fengsel til frihet, og
at forsøket skal motivere innsatte som har rett til kvalifiseringsprogram
til å benytte seg av programmet ved løslatelse.
Komiteen vektlegger
arbeidet for å bedre ivareta bostedsløse og rusmiddelmisbrukeres
behov for bolig og oppfølging i bolig. Ved utgangen av 2009 mottok
anslagsvis 3 300 personer i 95 kommuner tjenester gjennom ordningen.
Omlag hver fjerde av disse var under 25 år. Flere kommuner har mottatt
tilskudd over flere treårsperioder og på denne måten styrket tjenestetilbudet steg
for steg.
Komiteen viser til at ulike tilskudd
til boligsosialt arbeid er slått sammen til et nytt tilskudd for å
bekjempe bostedsløshet. Hovedformålet er å styrke og utvikle de
ordinære tjenestene i kommunene. Viktige innsatsområder i 2010 er
tiltak for å redusere bruk av midlertidige botilbud, tiltak for
å legge til rette for et helhetlig boligsosialt arbeid lokalt, og
tiltak overfor ungdom og yngre voksne i etablerings-fasen.
Komiteen understreker at alle
kommuner skal ha et tilfredsstillende tilbud om råd og veiledning
til personer med økonomiske problemer og er en obligatorisk tjeneste
i Nav-kontorene. Det er opprettet en egen nettside for økonomi-
og gjeldsspørsmål på nav.no og etablert en landsdekkende økonomirådstelefon,
800GJELD. Komiteen understreker behovet for å styrke kompetansen
blant ansatte med ansvar for økonomisk rådgivning og for å øke tilgjengeligheten til
tjenesten videreføres.
Komiteen viser til viktigheten
av å styrke samarbeid og kobling mellom praksis, utdanning, forsk-ning
og brukere samt å styrke praksisbasert forskning og kunnskapsbasert
praksis, og at forsøket med nye samarbeidsformer mellom forskning,
utdanning og praksis i sosialtjenesten (Høgskole- og universitetssosialkontor
– HUSK) er etablert med dette formålet. Komiteen understreker
viktigheten av det brede samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner,
Nav og brukerorganisasjoner som Mental helse, Velferdsalliansen,
KREM og ROM og A-larm.
Komiteen mener det er viktig
med et bredt samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, Nav og brukerorganisasjonene
i dette arbeidet.
Komiteen viser til at evalueringen
i 2009 viser at det er utfordringer med å forankre forsøket i praksis
og å gjøre forsøket betydningsfullt i praksis for brukerne.
Komiteen støtter at forsøket
videreføres og ber om at erfaringene og kunnskapene fra prosjektet videreformidles
til ansatte i arbeids- og velferdsforvaltningen.
Komiteen viser til det viktige
arbeidet som frivillige organisasjoner som for eksempel «WayBack»
og «Retretten» bidrar med for å gjøre veien til et rusfritt og lovlydig
liv lettere for de som ønsker å bryte den onde sirkelen. Disse og
flere andre frivillige organisasjoner som drives av folk med brukererfaring
bør etter komiteens mening styrkes slik at de i enda
større utstrekning får mulighet til å bidra med sin kompetanse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser
til Innst. 2 S (2010–2011) der arbeidet i organisasjonen «Wayback»
er styrket med 1 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til den store og målrettede aktiviteten
som tilskuddsordningene under denne posten har utløst, særlig i
større bykommuner, både når det gjelder oppfølgingstjenester i bolig, tiltak
overfor personer med gjeldsproblemer og tiltak overfor utsatte barn
og unge. Dette medlem viser også til initiativ, både
fra stiftelsen Fattig-Norge og fra Forbrukerrådet, når det gjelder
etablering av lavterskel gjeldsrådgivningstjenester som supplement
til den viktige tjenesten kommunene er pålagt å utføre. Dette medlem mener
at tilskuddsposten bør styrkes ytterligere, og viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett for 2011 hvor det foreslås å
øke bevilgningen på kap. 615 post 63 med 10 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Innst. 2 S (2010–2011) der tilbud «Ferie for alle», et
ferietilbud til barn og familier med vanskelig økonomi gjennom Røde
Kors, er styrket med 2 mill. kroner for å medvirke til at økonomisk
vanskeligstilte barn utenfor de store byene også får glede av dette
gode tilbudet. Videre er arbeidet med friluftsliv for barn og unge
styrket med 3 mill. kroner. Midlene skal brukes til å gi barn og
unge fra minoritetsgrupper og barn og unge med funksjonsnedsettelser
ferie- og fritidstilbud med friluftsmuligheter. Samarbeid med eksisterende organisasjoner
er viktig. I tilegg er det viktige arbeidet Stiftelsen Arkivet gjør
for å skape forståelse blant skoleelever for situasjonen i land der
det kommer mange flyktninger fra, styrket med 0,5 mill. kroner gjennom
behandlingen av rammen i finanskomiteen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at kommunene er viktige aktører i fattigdomsarbeidet og at den
beste utformingen av politikken for å forebygge og bekjempe fattigdom
således gjøres i kommunene, i samsvar med de lokale ressurser som
finnes i næringsliv, frivillighet, etc. I Høyres alternative statsbudsjett
for 2011 opprettes det derfor en egen post til lokale tiltak, med
et samlet bevilgningsforslag på 45 mill. kroner, som inngår i Høyres
samlede innsats mot fattigdom i 2011.
Innsatsen har tre konkrete tiltak:
«Snu i døra» – arbeidstrening
for unge sosialhjelpsmottakere: 15 mill. kroner.
«Inn på tunet» – lavterskel arbeidstrening
for utsatte grupper: 10 mill. kroner.
Barne- og ungdomstiltak i kommunene: 20
mill. kroner.
Disse medlemmer mener det er
viktig å sørge for at unge mennesker ikke føres ut i en passiv stønadstilværelse,
men heller raskt gis en mulighet til å komme ut i jobb, utdanning
eller egnet oppfølging fra velferds- og helsevesen. Prosjektet «Snu
i døra» i Klepp kommune er et eksempel på lokalstyrt tiltak innrettet
mot ungdom som oppsøker sosialkontoret, og som umiddelbart gis adgang
til arbeidstrening, kvalifisering og arbeidsevneavklaring. Disse
medlemmer vil peke på at dette tiltaket supplerer Kvalifiseringsprogrammet,
ettersom det er innrettet mot en målgruppe som skiller seg fra Kvalifiseringsprogrammet.
Klepp kommunes erfaringer med «Snu i døra» viser at en meget høy
andel av dem som starter opp i programmet, har overgang til ordinært
arbeid, utdanning eller annen kvalifisering. Kun en liten andel
fortsetter å motta sosialhjelp. Disse medlemmer viser til
Høyres alternative statsbudsjett for 2011, hvor det foreslås å bruke
15 mill. kroner til kommunale prosjekter med arbeidstrening for
unge sosialhjelpsmottakere.
Disse medlemmer er opptatt av
at det skal finnes gode tiltak for mennesker som befinner seg langt
utenfor arbeidsmarkedet, og som har lav sannsynlighet for å komme
ut i ordinær jobb. Det å ha et arbeids- og aktivitetstilbud er i
seg selv et poeng for mange mennesker med psykiatriske lidelser
eller mennesker med rusavhengighet. Disse medlemmer viser
til prosjekter som «Inn på tunet», som gir rusavhengige og mennesker
med psykiatriske lidelser dagsopplevelser og aktivitetstilbud, som
både er positivt i hverdagen og som har god helsemessig effekt.
Høyre ønsker å styrke denne typen tiltak. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, hvor det bevilges
10 mill. kroner til «Inn på tunet».
I Høyres fattigdomsopplegg legges det sterk vekt
på å gi barn og unge fra vanskeligstilte familier best mulig anledning
til å delta i hverdagsaktiviteter. Disse medlemmer mener
det er viktig å styrke tiltak som rettes mot unge fattige, for å
forhindre at fattigdom går i arv og for å sørge for at barn og unge
fra vanskelige kår, rekrutteres til miljøer preget av rusavhengighet
og kriminalitet. Det vises til Høyres alternative statsbudsjett
for 2011, hvor det foreslås bevilget 20 mill. kroner til lokale
fattigdomstiltak for barn og unge.
Komiteen viser til
at frivillig arbeid er meget betydningsfullt i arbeidet for vanskeligstilte. Bevilgningen
går i dag både til drift og interessepolitisk arbeid i organisasjonene
og likemanns- og selvhjelpsarbeid. Enkelte tilbyr også tjenester og
tiltak til målgruppen. Komiteen mener arbeidet Kontaktutvalget
utfører er viktig og viser til at det er etablert fire nye «Batterier»,
i Bergen, Trondheim, Bodø og Kristiansand.
Komiteen viser til den etablerte
tilskuddsordning for tilskudd til drift av organisasjoner som arbeider
mot fattigdom og sosial eksklusjon og til prosjekter/aktiviteter
i regi av frivillige organisasjoner.
Komiteen støtter at regelverket
for støtte til frivillige organisasjoner gjennomgås og at det er behov
for å avklare forholdet mellom drifts- og prosjektstøtte.
Komiteen mener det må utvikles
flere ulike strategier og metoder i dette arbeidet.
Komiteen viser til at Sosialt
entreprenørskap som metode er under utvikling og at denne metodikken
kan være et meget nyttig redskap i arbeidet fremover for at det
skal legges bedre til rette for slike aktører.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det under behandlingen av statsbudsjettet i finanskomiteen har
blitt styrket med 2,6 mill. kroner til prosjekter og utvikling av
sosialt entreprenørskap i samarbeid med frivillige brukerorganisasjoner,
jf. Innst. 2 S (2010–2011).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å styrke den frivillige ideelle sektors arbeid som et ledd i fattigdomssatsingen.
Disse medlemmer påpeker viktigheten
av den innsatsen som frivillige organisasjoner gjør overfor mennesker
som er i en vanskelig livssituasjon.
Disse medlemmer er kjent med
at Maritastiftelsens botilbud «Marita Bo», som er et tilbud for
ungdom mellom 18 og 23 år, trenger oppfølging. Målgruppen for tilbudet
er blant annet ungdom i faresonen i forhold til rus eller annen negativ
påvirkning, og de som trenger ettervern etter endt opphold i institusjon
eller fosterfamilie.
Disse medlemmer mener dette er
ett eksempel på hvilken rolle de frivillige kan spille for å lykkes
med en bedre boligsosial strategi for vanskeligstilte, og ønsker
gjennom den økte bevilgningen å stimulere til flere slike gode og målrettede
tiltak.
Disse medlemmer viser også til
at frivillige organisasjoner som Kirkens Bymisjon, Blå Kors og Røde
kors som tilbyr arrangementer og økonomisk hjelp til ferieturer,
opplevde en økt pågang sommeren 2010. Ifølge oppslag i VG nett den
30. juli 2010 kom det frem at Røde Kors måtte si nei til to av tre
søkere. Målgruppen for tilbudet er barn som kommer fra barnevernet,
via sosialkontorer og gjennom helsetjenesten på skolene.
Disse medlemmer mener dette er
et annet godt eksempel på hvordan ideelle frivillige organisasjoner
bidrar for å gjøre hverdagen bedre for vanskeligstilte.
Disse medlemmer viser til at
der det offentlige alene ikke strekker til, stiller de frivillige opp
med viktig kompetanse og innsikt for å hjelpe mennesker som lever
under grensen for fattigdom.
Disse medlemmer mener regjeringens
fattigdomspolitikk har vært langt fra vellykket, og mener man i
langt større grad bør utvikle et tettere samarbeid med de ideelle
frivillige organisasjonene, både når det gjelder å løse viktige velferdsutfordringer,
samt hjelpe mennesker og da spesielt barn, som lever i fattigdom.
Disse medlemmer ønsker å stryke
denne satsingen, og foreslår derfor i Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett for 2011 å øke bevilgningene til kap. 621 post 70
med 200 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ser stor verdi i det arbeidet som ulike frivillige
aktører yter for å skape arenaer for inkludering og mestring. Dette
medlem vil styrke dette ytterligere, og viser til forslag
i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2011 om å
øke bevilgningen på kap. 615 post 70 med 5 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag.
Dette medlem viser videre til
det vellykkede prosjektet «Sammen om nøden» og foreslår at bevilgningen
til dette prosjektet økes med 1 mill. kroner.
Komiteen viser til
at den fremtidige organiseringen av ordningen er under vurdering
og at forslag til eventuell justering av ordningen vil bli sendt
på høring. Endring i ordningen kan eventuelt først få betydning
for tilskuddet i 2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at kvalifiseringsprogrammet
er et sentralt virkemiddel for å gi personer med vesentlig nedsatt
arbeids- og inntektsevne en fast inntekt og muligheter til å komme
i arbeid gjennom tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging,
også i tilfeller der veien frem kan være relativt lang.
Flertallet viser til at bevilgningen
innlemmes i rammetilskuddet til kommunene i 2011, til sammen om
lag 1 240 mill. kroner bevilges til formålet for 2011. Flertallet viser
til at det er meget viktig å følge med på utviklingen av bruken
av, volumet og kvaliteten på kvalifiseringsprogrammet.
Komiteen viser til
at om lag halvparten av deltakerne som hadde gjennomført programmet
ved utgangen av 2009, gikk til ordinært arbeid, utdanning eller
andre arbeidsrettede tiltak. I 1. tertial 2010 var andelen noe lavere. Komiteen understreker
betydningen av kvalitet i tiltaket og viser til fagutviklingsprogrammet
som skal prøves med oppstart høsten 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
støttet innføringen av kvalifiseringsprogrammet og mener at dette
er et godt virkemiddel for å bidra til at personer, som i en periode
er henvist til økonomisk sosialhjelp, får anledning til å være i
aktivitet og styrke sine muligheter til å vende tilbake til yrkeslivet.
Disse medlemmer mener at det
bør være et krav til de mottakere av økonomisk sosialhjelp som er
i stand til det, deltar i aktiviteter, opplæring eller arbeid gjennom
kvalifiseringsprogrammet.
Disse medlemmer har ikke støttet
innføring av kvalifiseringsstønaden, slik den er utformet, men mener
at stønaden fortsatt skal gis som økonomisk sosialhjelp basert på
tilnærmet like, normerte satser i hele landet.
Disse medlemmer viser til at
ansvaret for kvalifiseringsprogrammet og -stønaden ligger hos kommunene
og at bevilgningen til dekning av utgiftene i forbindelse med programmet
fra 2011 legges inn i rammebevilgningene til kommunene. Slik disse
medlemmer ser det vil dette kunne føre til at den enkelte
kommunes økonomi blir avgjørende for antallet brukere som får tilbud
om å delta i programmet og at det blir forskjeller fra kommune til
kommune på hvilke kriterier som legges til grunn for tildeling av
plass. Disse medlemmer mener derfor at midlene til
gjennomføring av programmet og opprettelsen av antall plasser fortsatt
skal være øremerket.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil påpeke at dersom en fjerner kvalifiseringsstønaden, slik Fremskrittspartiet
gjør, vil hele ordningen med kvalifiseringsprogram i realiteten
forsvinne. Flertallet påpeker at inntektssikringen
er en vesentlig del av ordningen. Flertallet mener kvalifiseringsprogrammet
og kvalifiseringsstønaden er svært viktige virkemidler som det er
viktig å utvikle og satse på i årene som kommer.
Det foreslås bevilget 7 329,84 mill. kroner
for 2011, mot 7 279,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Likeledes foreslås det 2 mill. kroner under kap. 3634 for 2011,
mot 1 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det er viktig både å ha sterke virkemidler for å bidra til
at flere kommer i arbeid og samtidig ha gode inntektssik-ringsordninger
for mennesker som av ulike grunner ikke kan være i arbeid eller
er arbeidsløse.
Flertallet vil advare mot at
en omtaler det at en har slike inntektssikringsordninger som en
fattigdomsfelle eller som et «utenforskap».
Flertallet viser til at andelen
av befolkningen i yrkesaktiv alder som er i arbeid er høyt i Norge sammenlignet
med andre land, deltakelsen har økt jevnt de siste 10 årene, selv
om den som følge av lavkonjunkturen har falt noe de siste par årene.
Det betyr at flere deltar i arbeidslivet i Norge enn i nesten alle
andre land. Andelen sysselsatte er meget viktig for landets økonomi. Flertallet viser
til at det norske inntektssikringssystemet for mennesker som opplever arbeidsløshet,
sykdom eller funksjonsnedsettelser er en viktig del av politikken
for å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller. Vår verdighet som
mennesker og som medlemmer av samfunnet er ikke, og skal ikke være,
et spørsmål om vi er i arbeid eller ikke.
Flertallet viser til at ikke
alle land har like gode og dekkende inntektssikringsordninger. I mange
land vil personer som i Norge har rett til uføretrygd ikke ha noen
inntektssikring og vil derfor ikke være synlige i statistikk. Dette
kan gi et feilaktig bilde av situasjonen for den enkelte, som i
disse tilfellene vil være prisgitt familiens forsørgerevne, og et
feilaktig og ikke sammenlignbart bilde av situasjonen i ulike land. Flertallet avviser
en utvikling der vårt felles sikkerhetsnett svekkes.
Komiteen viser til
at arbeidsmarkedstiltakene skal gi arbeidssøkere bistand til vurdering
av arbeidsevne, og styrke deres muligheter for å komme i arbeid.
Endringene i arbeidsledigheten i Norge under finanskrisen har gitt
en økning i arbeidsledigheten for alle grupper. Komiteen viser
til at i overkant av 600 000 personer i yrkesaktiv alder er på helserelaterte
ytelser og at mange av disse både kan og vil inn i lønnet arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at i en situasjon
hvor 800 000 mennesker i yrkesaktiv alder på en eller annen måte
står helt eller delvis utenfor arbeidslivet, er arbeidsmarkedstiltakene
blant de viktigste virkemidlene det arbeidsrettede velferdsapparatet
gir.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at den
arbeidsrettede bistanden skal vurderes og tilpasses den enkelte
arbeidssøkers behov. Samtidig skal utsatte grupper som ungdom, innvandrere
og langtidsledige, prioriteres ved inntak til arbeidsmarkedstiltak.
Komiteen mener det
er viktig at tiltaksstyringen er fleksibel, slik at lokale muligheter
kan utløses og at det føres en systematisk kontroll og forskning
på virkningen som arbeidsmarkedstiltakene gir for å styrke arbeidssøkendes
sjanse i arbeidslivet.
Arbeidsledigheten i Norge er ca. 2,7 pst., noe som
kan betraktes som et lavt nivå. Utviklingen og de økonomiske utsiktene
fremover, tilsier at AKU-ledigheten inn i 2011 allikevel kan ventes å
ligge rundt 3,5 pst. Også i internasjonal sammenheng er den norske
ledigheten lav. Fordelen dette gir, gjør at vi i Norge står godt
rustet til å gi en ny sjanse til arbeid for flere. Komiteen vil imidlertid
understreke at arbeidsledigheten i Norge slår skjevt ut, i forhold
til hvilke næringer og distrikt som rammes. Konkurranseutsatt næringsliv,
og distrikter hvor sysselsettingen holdes oppe av denne typen virksomheter,
har en langt større andel av befolkningen som er arbeidsledige enn
gjennomsnittet i Norge.
Komiteen vil også påpeke at mens
den registrerte arbeidsledigheten blant arbeidsføre nordmenn er
forholdsvis lav, er antallet arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne
meget høyt.
Ved utgangen av september 2010 var antall personer
med nedsatt arbeidsevne eller behov for tilrettelagt arbeid rundt
212 727 ifølge tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Stortinget
er kjent med at statistikken ikke er sammenliknbar med tidligere
tall for yrkeshemmede. Personer med nedsatt arbeidsevne omfatter
personer som er under medisinsk behandling og personer som er på
eller har behov for arbeidsrettede tiltak.
Ved utgangen av september 2010 var om lag 58 240
personer med nedsatt arbeidsevne i arbeidsrettede tiltak ifølge
tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Komiteen viser derfor til IA-avtalens
delmål 2 om å øke inkluderingen i arbeidslivet for dem med nedsatt
funksjonsevne, som særlig viktig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det nå er noe over to år siden nedgangskonjunktur og
internasjonal finanskrise bidro til å svekke det norske arbeidsmarkedet.
Lavere økonomisk aktivitet har medført lavere etterspørsel etter
arbeidskraft, redusert sysselsetting og økende arbeidsledighet. Flertallet viser
videre til at økningen i ledigheten var sterkest i perioden fra høsten
2008 til våren 2009, og at det seneste året har situasjonen på arbeidsmarket
vært mer stabil, men at krisen på ingen måte er over.
Flertallet viser til at regjeringens
målsetting for budsjettet er å holde sysselsettingen oppe og arbeidsledigheten
lav samt å ta vare på de som opplever å bli permittert eller miste
jobben som følge av situasjonen på arbeidsmarkedet. Videre viser flertallet til
at regjeringen derfor viderefører de midlertidige finanskrise-tiltakene for
dagpenger og permitteringer, selv om situasjonen på arbeidsmarkedet
har stabilisert seg noe.
Flertallet peker på at den foreslåtte
bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak gir rom for om lag 71 200
tiltaksplasser i gjennomsnitt i 2011, og at bevilgningen reflekterer
det beregnede behovet for 2011 ved fremlagt statsbudsjett. Flertallet peker
videre på at regjeringen kontinuerlig vil vurdere arbeidsmarkedet
og at om behovet for tiltaksplasser viser seg å være høyere enn
beregningene i fremlagt budsjett tilsier, vil regjeringen komme
tilbake med nye vurderinger.
Flertallet understreker viktigheten
av å sikre gode tilbud i samarbeid med ideelle organisasjoner. Det
er viktig at offentlige innkjøp også bidrar til utvikling og forbedring
av tilbud. Gode og varierte behandlingstilbud tilpasset den enkeltes
behov er avgjørende for at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan
komme tilbake til arbeidslivet. Samtidig må det vektlegges at rehabiliterings-
og arbeidsmarkedsvirksomheter kan sikres stabile og forutsigbare
rammebetingelser over tid for å utvikle et tjenestetilbud av høy kvalitet.
Flertallet mener at ren konkurranseutsetting av
helse- og sosialtjenester kan gi negative konsekvenser. Særlig gjelder
det utviklingen av tjenestetilbudene over tid. Flertallet er
opptatt av at en innenfor rammen av de prinsipper lov om offentlige
anskaffelser bygger på, også tar i bruk andre måter for kjøp av
tjenester enn ren anbudskonkurranse.
Komiteen viser til
viktigheten av å sikre at flere med funksjonsnedsettelser kommer
i arbeid.
Komiteen viser til at Varig tilrettelagt
arbeid (VTA), både i skjermet sektor og i ordinært arbeidsliv, er
viktige virkemidler for å realisere arbeid til alle og at det gjennom
disse tiltakene produseres mange varer og tjenester som er samfunnsnyttige
og nødvendige. Komiteen viser også til at VTA-plasser
i dag finansieres over arbeidsmarkedstiltakene, sammen med alle
andre typer tiltak som er mer konjunkturavhengige. Komiteen viser
til behovet for å sikre tilstrekkelig antall og stabilitet i VTA,
samt vurdere hvorvidt disse tiltakene kan skilles ut på en egen post
i statsbudsjettet.
Komiteen ønsker mer sikker kunnskap
om det reelle behovet for VTA-plasser, og ber regjeringen vurdere
hvordan en best kan skaffe tilveie en mer systematisk informasjon
om behovet.
Komiteen viser til at ordningen
med arbeids- og utdanningsreiser sikrer noen mennesker med funksjonsnedsettelser
som har arbeid eller er i utdanning og ikke kan bruke annen transport, mulighet
til å komme seg til og fra jobb. Dette er en ordning som kan være
helt avgjørende for å realisere visjonen om arbeid til alle.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser også til arbeidet med sysselsettingsstrategi for mennesker med
funk-sjonsnedsettelser og til at denne ordningen og sammen med TT-ordningen
må sees i sammenheng, og at ordningen med arbeids- og utdanningsreiser
må i den sammenhengen vurderes gjort permanent.
Komiteen mener det
er viktig at Arbeids- og velferdsetaten har midler til mindre utredninger, analyser
og informasjon som ledd i en løpende forbedring av tjenestene. Komiteen er
tilfreds med at det settes av midler til en spredning av resultatene. Komiteen konstaterer
at det, på tross av store bevilgningsbeløp under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak,
er lite forskning som eksisterer på effekten av arbeidsmarkedstiltak,
både hva gjelder type tiltak, virkning og resultater.
Det vises også til at bevilgningen rommer midler til
forsøksvirksomhet, noen av disse har pågått svært lenge. Arbeids-
og utdanningsreiser ble startet opp i august 2001 og komiteen imøteser resultatene
av evalueringen som er gjort av forsøket. Det må være et mål at
funksjonshemmede ikke må si nei til arbeid eller utdanningsplasser
på grunn av manglende transporttilbud.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det er gjennomført en rekke analyser i regi av Arbeids- og
velferdsetaten, Statistisk sentralbyrå og ulike forskningsinstitusjoner
for å kartlegge overgang til arbeid for Navs brukere, blant annet
overgang til arbeid etter deltakelse på arbeidsmarkedstiltak. Til
tross for enkelte metodeproblemer mener derfor flertallet at
vi har god oversikt over effekten av ulike tiltak.
Flertallet er imidlertid enig
i at det er behov for å utvikle statistikk- og metodegrunnlaget nærmere. Flertallet er
kjent med at Arbeidsdepartementet i 2011 i dialog med Arbeids- og velferdsdirektoratet
vil legge til rette for videre utvikling av statistikk, blant annet
for fremtidig måling av effekter av gjennomførte tiltak, herunder
overgang til arbeid og utdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Arbeidsdepartementet
ikke har løpende statistikk på formidling fra arbeidsmarkedstiltakene,
basert på jobbsanssynlighet i en viss tidsperiode etter avsluttet
tiltak. I interpellasjonsdebatt 28. oktober 2010 viste statsråd Hanne
Inger Bjurstrøm til sluttmeldekortstatistikk som en av få kilder
for å vite tiltakstypenes formidlingsevne. På den annen side vet disse medlemmer at
det innenfor attføringsbransjen flere steder holdes kontakt med
tidligere tiltaksdeltakere, for å ha kjennskap til om en som går tilbake
til jobb, forblir i jobb. På spørsmål fra Høyres finansfraksjon
til statsbudsjettet forteller imidlertid Arbeidsdepartementet at
det ikke finnes metodeverktøy for å fremskaffe systematiske effekter
av den innsatsen som gjøres på arbeidsmarkedstiltakene. Disse
medlemmer viser til at dette er tredje året på rad Arbeidsdepartementet
har fått et slikt spørsmål, noe som burde tilsi at dersom metodeverktøy
ikke alt eksisterer, så burde det etableres.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere metodeverktøy
for effektmåling av arbeidsmarkedstiltak. Effektmålingen bør innholde
informasjon om overføring til ordinært arbeid etter avsluttet tiltak,
samt hvorvidt en tidligere tiltaksdeltager forblir i arbeid etter
henholdsvis tre og fem år.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ønsker å sikre at funksjonshemmede som får arbeid eller deltar i utdanning,
fortløpende skal sikres hjelp til arbeids- og utdanningsreiser og
hjelp i form av funksjonsassi-stent. Flertallet vil
derfor be regjeringen komme tilbake med nye vurderinger senest i
revidert budsjett for 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at arbeids- og
utdanningsreiser er en forsøksordning rettet inn mot funksjonshemmede
som trenger transport til og fra arbeid eller utdanning, men som
ikke kan nyttiggjøre seg ordinært transporttilbud.
Disse medlemmer mener ordningen
er helt avgjørende for at de som mottar et tilbud gjennom den kan
delta i arbeidslivet eller gjennomgå et utdanningsløp.
Disse medlemmer mener regjeringens forslag
til bevilgning ikke er tilstrekkelig da det ikke vil gi rom for
nye søkere.
Disse medlemmer viser til at
hensikten med en forsøksordning er at det på et gitt tidspunkt skal
evalueres om et virkemiddel kan gjøres permanent. Ordningen med
arbeids- og utdanningsreiser har eksistert i en årrekke, og erfaringene er
at dette styrker arbeidslinjen for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Disse
medlemmer mener det derfor er på tide å gjøre ordningen
permanent.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjøre ordningen
med arbeids- og utdanningsreiser om til en varig ordning innenfor
folketrygden.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 hvor
man foreslår å øke bevilgningene til denne ordningen med 2 mill. kroner,
jf. kap. 2661 post 73.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre
til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, hvor bevilgningen
til denne ordningen økes med 5 mill. kroner, jf. kap. 634 post 21.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår å øke bevilgningen under kap. 634 post
21 med 5,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til dette
formålet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at ordningen med funksjonsassistent er et hjelpemiddel
for mottaker som har jobb, er ansatt, selvstendig næringsdrivende
eller arbeidssøkende. Personen utfører jobben selv. Funksjonsassistenten
hjelper med praktiske utfordringer (for eksempel: tunge løft, av-
og påkledning og liknende) og kan være ansatt som det eller være
timer frikjøpt hos en kollega.
Flertallet viser til at funksjonsassistent
har vært en forsøksordning siden 1997 og viser til at regjeringen
skal legge frem en sysselsettingsstrategi for mennesker med funksjonsnedsettelser
og at ordningen i den sammenheng må vurderes etablert som en permanent
ordning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at ordningen med
funksjonsassi-stent skal sikre funksjonshemmede praktisk bistand
i arbeidssituasjonen for å kunne stå i jobb.
Disse medlemmer vil understreke
at ordningen ikke innebærer at den enkelte funksjonshemmede skal
ha hjelp eller bistand til å utføre arbeidet sitt, men til nødvendig
gjøremål for å kunne være i arbeid.
Disse medlemmer mener ordningen
med funksjonsassistanse er spesiell, ved at den har en så avgjørende
betydning for om de som mottar støtte til assistanse kan delta i
arbeidslivet eller ikke.
Disse medlemmer viser til opplysninger
som ble gitt av FFO i forbindelse med komiteens budsjetthøring den
15. oktober 2010, hvor det fremkom at det er økende etterspørsel
etter ordningen med funksjonsassistanse, samt at ordningen er underfinansiert.
Disse medlemmer mener dette er
et tydelig signal på at funksjonshemmede som ønsker seg arbeid,
ikke kommer seg ut i arbeidslivet som følge av at ordningen er underdimensjonert.
Disse medlemmer mener ordningen
bør styrkes for å dekke det faktiske behovet. Disse medlemmer viser
til at funksjonsassistentordningen har vært en forsøksordning siden
1997, og at det nå må kunne antas at det vesentlige av erfaring
og kunnskap i tilknytning til ordningen er fremkommet i løpet av
den nå 13 år lange forsøksordningen.
Disse medlemmer ber regjeringen
gjøre ordningen med funksjonsassistent om til en varig ordning innenfor
folketrygden.
Disse medlemmer fremmer på den
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjøre ordningen
med funksjonsassistent om til en varig ordning innenfor folketrygden.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 hvor
man foreslår å øke bevilgningene til dette formål med 3 mill. kroner,
jf. kap. 2661 post 73.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres sysselsettingsstrategi for mennesker med nedsatt funksjonsevne,
«Fra godt nok til best mulig», hvor det foreslås å gjøre ordningen
med funksjonsassistent til en permanent ordning innenfor folketrygden,
samt til at det i Høyres alternative statsbudsjett for 2011 legges
inn 5 mill. kroner ekstra til ordningen, slik at den kan åpnes for
flere brukere.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker å dekke behovet for bruk av funksjonsassistent,
og foreslår 3 mill. kroner i økt bevilgning til dette formålet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til sine merknader i forbindelse med behandlingen av Prop.
1 S (2009–2010), jf. Innst. 15 S (2009–2010), vedrørende prosjektet
«servicehunder» og at prosjektet ble tildelt 3 mill. kroner for
budsjettåret 2010. Prosjektet er planlagt over to år fra tildeling
av hund til sluttevaluering skal foreligge. Flertallet legger
stor vekt på at servicehund vil kunne gi økt selvstendighet og bedre livskvalitet.
Servicehunden kan stimulere til økt aktivitet og til å bryte en
isolert tilværelse. Flertallet forutsetter at prosjektet
gjennomføres i tråd med den føringen Stortinget har gitt og at sluttevalueringen
må danne grunnlaget for en vurdering om man skal la servicehunder
for bevegelseshemmede godkjennes og finansieres av det offentlige.
Flertallet ser behov for å styrke
prosjektet økonomisk for å sikre et tilstrekkelig antall hunder
i det pågående prosjektet, for å gi et bedre grunnlag for en god
evaluering av tiltaket. Bevilgningen ble styrket med 2 mill. kroner
til dette formålet under behandlingen i finanskomiteen, jf. Innst.
2 S (2010–2011).
Komiteen har også
merket seg at det er ubrukte budsjettmidler i 2010 på dette kapitlet.
Komiteen går inn for at disse
ubrukte midlene overføres til 2011 og viser til at bevilgningen
også kan benyttes dersom det oppstår behov for erstatningshund til
brukere.
Komiteen mener i tråd med dette
at retningslinjene for prosjektet må justeres med sikte på at det
også kan rekrutteres aktuelle kandidater innenfor målgruppen for
prosjektet direkte fra brukerorganisasjonene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer at Prosjekt «servicehunder»,
som på budsjettet i 2009 og 2010 fikk en tildeling på 3 mill. kroner,
fremdeles ikke er igangsatt som forutsatt. Prosjektet tildeles 3
mill. kroner for budsjettåret 2011.
Disse medlemmer ser det som uheldig
at prosjektet ikke har blitt gjennomført innenfor det tidsrommet
og med den opprinnelige intensjonen.
Disse medlemmer viser til at
det i dag er om lag 25 brukere av servicehund i Norge og at flere kan
ha nytte av å ha en spesialtrent hund. Felles for alle er at servicehunden
bidrar til økt selvstendighet og en mindre slitsom hverdag.
Disse medlemmer viser til faglig
utvalg for førerhundspørsmål i Norge, som mener at servicehund vil
være med å bryte en isolert tilværelse, stimulere til aktivitet
og gi brukeren en bedre livskvalitet.
Disse medlemmer legger vekt på
at servicehunder vil kunne lette hverdagen og gi økt selvstendighet
for mange bevegelseshemmede og dermed være et godt tiltak for økt
livskvalitet. Slik disse medlemmer ser det er det
også svært viktig at et langsiktig løp legges for å trygge utdannelse
og oppfølging av servicehundene og at brukerne sikres nye hunder
når deres servicehund når «pensjonsalder».
Disse medlemmer ser det som viktig
med brukermedvirkning når prosjektet evalueres og ber direktoratet
invitere brukerforeningen til å delta med 2 fullverdige representanter
i arbeidsgruppen.
Disse medlemmer viser til at
i 2011 vil fem servicehunder bli 11 år som er tvungen pensjonsalder,
og ytterligere fem hunder vil bli 10 år – hvilket er forventet pensjonsalder.
Disse medlemmer mener at servicehunder for
bevegelseshemmede bør godkjennes og finansieres på linje med førerhunder
for blinde.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en organisering
og finansiering av servicehund som hjelpemiddel for bevegelseshemmede
på linje med førerhund for blinde i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
for 2011.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser videre til at det i 2001 ble det igangsatt
en privat prøveordning hvor brukere med store bistandsbehov fikk
tilbud om såkalt servicehund. Selv om antallet brukere ikke er stort,
selv om den samlede kostnaden over offentlige budsjetter er relativt
lav, og på tross av sterke anbefalinger om å gjøre ordningen rettighetsfestet
og permanent, videreføres forsøksordningen i 2011 på tiende året.
I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 ligger det ikke
an til at særlig mange nye brukere vil få innvilget søknad om servicehund,
i tillegg tas det ikke høyde for at servicehunder som har tjenestegjort
i ti år må pensjoneres. Disse medlemmer mener det
er på tide å sørge for at ordningen gjøres permanent.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2011 der kap. 2661 post 76 økes med 4,4 mill. kroner, hvorav 0,4 mill.
kroner er til servicehund for en ny bruker.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig å bevilge
ytterligere 4 mill. kroner til servicehunder i 2011, jf. kap. 2661
post 75.
Komiteen viser til
at om lag 15 000 personer hvert år rammes av slag, og om lag 9 000
av disse får ulike synsforstyrrelser som følge av sykdomstilfellet.
Uten velfungerende henvisningsrutiner og rask synsrehabilitering
vil svært mange, ifølge Blindeforbundet, ikke klare seg i samfunnet
på tilfredsstillende måte.
Komiteen ser det derfor som viktig
at man får opprettet velfungerende henvisningsrutiner til rehabilitering
av synshemmede og synsforstyrrede slagpasienter, slik at alle som
har behov for det får rask synsrehabilitering.
Komiteen viser til
at regjeringens forslag gir rom for å gjennomføre et tiltaksnivå
på om lag 71 200 tiltaksplasser i regi av Arbeids- og velferds-etaten
i 2011, og peker på at det er viktig at disse midlene kanaliseres
til dem med størst behov for tiltak. Komiteen viser
til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2008–2009) og understreker
betydningen av at Stortinget gjennom de årlige budsjettdokumentene får
god informasjon om grunnlaget for prioriteringer som er gjort, og
som planlegges innen den samlede tiltaksporteføljen, og hvordan
disse bidrar til å påvirke den generelle måloppnåelsen om flere
i arbeid og i den spesielle satsingen på personer med nedsatt arbeidsevne,
samt de utvalgte fokusgruppene. Komiteen ser med bekymring
på Navs rapport om at gruppen som søker etter arbeid imellom ett
og et halvt og to år, har økt kraftig i omfang. Det vises videre
til den brede tilslutningen fra Stortinget til arbeidsrettet rehabilitering
fordi dette kombinerer ordinær rehabilitering med fokus på livsmestring
og muligheter for aktivitet og fordi dette er en type tiltak som
kan settes inn i sykepengeperioden og kan være med på å forebygge
langtidsledighet. Komiteen imøteser derfor resultatene
av evalueringen og metodeutviklingsprosjektet for arbeidsrettet
rehabilitering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
påpeker at arbeidet for et inkluderende arbeidsliv er sentralt. Flertallet er
bekymret for arbeidsdeltakelsen for personer med nedsatt arbeidsevne.
Disse vil ofte ha behov for ytterligere bistand enn ordinært arbeidsledige. Flertallet viser
til sine merknader i Innst. 15 S (2009–2010) om innretning og prioritering
på bruken av tiltakene der det ble lagt vekt på at det kan være
uhensiktsmessig å forplikte personer inn i langvarige tiltak dersom
det er en reell mulighet for at kortere, arbeidsrettede tiltaksløp
vil resultere i fast ansettelse i det ordinære arbeidslivet. Flertallet vil
likevel understreke at mange personer fortsatt vil ha behov for
langvarige tiltaksløp, gjerne med tett individuell oppfølging, og
at kortvarige kurs ikke vil være hensiktsmessig for disse. Flertallet vil også
understerke viktigheten av å reelt vurdere utdanning som egnet tiltak.
Flertallet viser til at for å
øke yrkesdeltakelsen er det varslet en sysselsettingsstrategi for
mennesker med nedsatt funksjonsevne. Flertallet ber
regjeringen opprettholde et fortsatt høyt trykk på å legge til rette
for å få denne gruppen i jobb. Flertallet vil samtidig
understreke at tidsubestemt lønnstilskudd kan bidra til å sysselsette
personer med nedsatt arbeidsevne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
kjent med at mange som i dag er uføretrygdet mener de ikke har fått
nødvendig bistand til å komme ut i arbeidslivet. Disse medlemmer ønsker
å opprettholde samme nivå som det ble lagt opp til i Fremskrittspartiets
alternative budsjett for 2010, noe som medfører en styrking på om
lag 9 100 plasser i forhold til regjeringens tiltaksnivå.
Disse medlemmer påpeker at flere
av tiltakene som er opprettet ikke blir brukt slik det er ment,
og at informasjonen om hva slags tiltak som eksisterer må komme
bedre frem overfor arbeidsgivere og arbeidssøkere.
Disse medlemmer mener at tilrettelegging
og målrettede tiltak er viktige virkemidler for å forhindre at flere
faller ut av arbeidslivet og over på uføretrygd.
Disse medlemmer er kjent med
at kravene for å komme innunder de ulike tiltakene kan virke for
rigide og byråkratiske, og at det er en direkte årsak til at mange
av tiltakene blir lite brukt. Det fører til at færre har mulighet
til å delta, som for eksempel på tiltak som, «Tidsubestemt lønnstilskudd»
og «Raskere tilbake».
Disse medlemmer mener at mange
vil ha behov for «Supported Employment», slik ordningen fungerer
i Danmark med tett oppfølging av en «Coach», og at denne typen tiltak
bør vurderes.
Disse medlemmer er kjent med
at flere av de eksisterende tiltakene skal evalueres i løpet av 2011,
og forventer da at kvalitet og måloppnåelse vil være en viktig del
av evalueringen.
Disse medlemmer mener det er
viktig å endre dagens praksis med at personer med utvik-lingshemning
nærmest automatisk stenges ute fra det ordinære arbeidsmarkedet,
og at retten til arbeids-evnevurdering også må bli en reell rett for
personer med utviklingshemning. Ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd
skal være et virkemiddel for å sikre deltakelse i arbeidslivet for
personer som vanligvis er utestengt fra det ordinære arbeidsmarkedet,
og disse medlemmer mener at denne ordningen også
må benyttes i de tilfeller utviklingshemmede kan komme ut i ordinært
arbeid.
Disse medlemmer mener at personer
med nedsatt arbeidsevne skal få nødvendige og hensiktsmessige tiltak
så raskt som mulig for å innfri målsettingen om et inkluderende
arbeidsliv.
Disse medlemmer viser til at
det ved utgangen av september 2010 er 212 727 personer med nedsatt
arbeidsevne, og antallet har økt jevnt det siste halve året. Dette
er personer som har gjennomført arbeidsevnevurdering, og hvor Nav konkluderer
med et betydelig behov for innsats for at personer skal komme i
jobb.
Disse medlemmer er kjent med
at det pr. oktober 2010 står 154 487 personer med nedsatt arbeidsevne
uten tilbud. Dette krever en betydelig opptrapping av arbeidsrettede
tiltak for denne gruppen og ikke en reduksjon slik regjeringen foreslår. Disse
medlemmer frykter at køene vil bli enda lengre som en konsekvens
av at budsjettforslaget til regjeringen kun gir rom for om lag 71 200
tiltaksplasser i 2011. Dette er om lag 7 000 færre plasser enn regjeringen
anslo å være behovet, jf. statsbudsjettet for 2010.
Disse medlemmer mener dette igjen
fører til flere unødvendige uføretrygdede midt i en samfunnsdebatt
som tvert imot handler om å inkludere flere i arbeid og aktivitet.
Disse medlemmer mener det er
et dokumentert behov for flere tiltaksplasser for personer med nedsatt
arbeidsevne, og har derfor i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2011 foreslått en styrking på 5 000 plasser, hvorav 2 500 er
øremerket VTA-plasser. I tillegg foreslår Fremskrittspartiet i sitt
alternative statsbudsjett for 2011, en økning på 4 100 plasser for
personer med moderat bistandsbehov.
Disse medlemmer viser også til
at flere av tiltakene inngår i «Handlingsplan mot fattigdom», og
«Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007–2012)». Disse
medlemmer mener derfor at det er helt nødvendig å opprettholde
antall tiltaksplasser for å unngå at flere havner på sosialstønad
og får problemer med å komme inn i arbeidslivet.
Disse medlemmer vil sikre at
arbeidsevnevurderingene blir reelle for alle i arbeidsfør alder.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at arbeidsevnevurderingen
blir reell for alle i arbeidsfør alder.»
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2011 der kap. 634 post 76 økes med
800 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er sterkt behov å vri satsingen innenfor arbeidsmarkedstiltakene
over på tiltaksplasser for mennesker med nedsatt arbeidsevne (yrkeshemmede).
I løpet av de siste årene har andelen arbeidssøkende med nedsatt
arbeidsevne i tiltak gått sterkt ned, og ventetiden for å komme
på tiltak har økt opp til et nivå på om lag 270 dager. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett 2011,
hvor satsingen på tiltaksplasser for arbeidssøkende med nedsatt
arbeidsevne økes med 3 000 plasser i gjennomsnitt. Dette realiseres
gjennom en tilsvarende reduksjon av tiltaksplasser for mennesker
med moderat bistandsbehov, innenfor rammen av post 76, jf. svar
fra Finansdepartementet til spørsmål nr. 157 fra Venstres finansfraksjon.
Disse medlemmer viser videre
til varighetsbegrensningene innenfor utdanningstiltaket, hvor en
får attføring i inntil tre år for å ta utdanning. Da det er mange
ulike årsaker som gjør at enkelte har behov for noe lenger tid for
å fullføre utdanning, for eksempel helsemessige årsaker til at en
ikke kan klare et normert studieløp, slik som funksjonsfriske. Disse
medlemmer har fått rapporter fra flere hold om at det ikke
innvilges unntak fra varighetsbegrensningene, heller ikke i helt
spesielle forhold. En slik praksis fører dessverre til at flere
som kunne gjort seg ferdig med utdanning og gå ut i arbeid, i stedet må
avslutte studiene før fullført grad. Mange av disse havner i stedet
som ufrivillige mottakere av uføretrygd. Disse medlemmer mener
dette er en uheldig praksis, og vil be regjeringen vurdere ulike
løsninger som kan gjøre utdanningstiltaket mer fleksibelt for å
imøtekomme brukernes individuelle forutsetninger.
Disse medlemmer mener det er
behov for å få sterkere lokal tilrettelegging av arbeidsmarkedstiltakene
i større bysentra. Forsøkene med oppgavedifferensiering av arbeidsmarkedstiltak
ga gode erfaringer, både med tanke på å løfte mennesker som hadde
mottatt sosialhjelp over lang tid, ut i aktivitet og arbeid, og
i forhold til rask mobilisering av ledige tiltaksplasser. Erfaringene
fra bydel Sagene i Oslo kommune, viser at kommunalt ansvar for arbeidsmarkedstiltak
er et særs egnet virkemiddel til å sikre at personer med lav forankring
i arbeidsmarkedet får tilbud om praksisnære tiltak med tett oppfølging
av tiltaksarrangør og saksbehandlerledd.
Oppgavedifferensiering der bydelene/kommunene
kan få ansvar for tiltaksmidlene handler om en desentralisering
av beslutningen om hvilke kurs og tiltak som trengs, og hvorvidt
kommunen skal drive dem selv eller kjøpes av eksterne. I bydel Sagene
var visjonen at Utviklingssenteret for kvalifisering og arbeid i
bydelen kunne være en felles Nav-arena for kvalifisering av de brukere
som trenger denne form for praksisnær og tett oppfølging. Basert
på dette og de positive resultatene forsøket viste, mener disse
medlemmer det var en gal beslutning da regjeringen valgte
å stoppe forsøksvirksomheten, i stedet for å videreutvikle den og
dermed oppnå tilsvarende resultater for brukere med statlige trygdeytelser i
tråd med Nav-reformens mål.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen åpne for større
lokal styring i arbeidsmarkedspolitikken, basert på modellene for
oppgavedifferensiering og med erfaringene fra forsøket med oppgavedifferensiering
i bydel Sagene i Oslo kommune.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at betydningen av et vellykket inkluderingsarbeid
er svært stor for den enkelte, og for samfunnsøkonomien. I lys av
dette mener dette medlem at det er uheldig at andelen
personer med nedsatt arbeidsevne registrert hos Nav som ikke er
i aktive tiltak, har gått ned. Dette medlem mener
at innsatsen overfor personer som har behov for sammensatte og gjerne mer
langvarige attføringsløp med tett individuell oppfølging bør økes
ytterligere. I Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for
2011 er det foreslått avsatt 89 mill. kroner til en økning på 1 000
plasser i gjennomsnitt i 2011 til denne målgruppen. Dette
medlem fremmer derfor forslag om at bevilgningen under kap.
634 post 76 økes med 89 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag.
Det foreslås bevilget 155 mill. kroner for 2011, mot
210 mill. kroner i saldert budsjett for 2010. Likeledes foreslås
det 41,6 mill. kroner under kap. 3635 for 2011, mot 55,2 mill. kroner
i saldert budsjett for 2010.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på at det er krav om å stå registrert som arbeidssøker
hos Nav, være reell arbeidssøker og sende meldekort for å motta
ventelønn. Det er videre krav om å møte ved Nav ved innkalling og
å ta imot tilbud om arbeid og tiltak. Dette flertallet understreker
at ventelønnsmottakere har rett til samme service fra Nav som andre
arbeidssøkere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det er nedgang i antall tilfeller
som går på ventelønn.
Disse medlemmer viser til at
personer med rett til ventelønn skal ha krav på samme oppfølging
fra Arbeids- og velferdsetaten som andre som er falt ut av arbeidsmarkedet.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme forslag om å avvikle ordningen med ventelønn for
nye tilfeller fra 1. januar 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine alternative
forslag til statsbudsjett for 2011, jf. Innst. 4 L (2010–2011),
der Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmet
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om
lovendring slik at retten til ventelønn for nye tilfeller bortfaller
fra 1. januar 2011.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til innretningen med ventelønn og det uheldige
i at man over flere år kan heve full ventelønn etter en omorganisering
i statlig sektor. Dette lar seg vanskelig forene med arbeidslinjen
som det er bred politisk enighet om. Ventelønnsordningen fører til
at kvalifisert arbeidskraft blir stående utenfor arbeidslivet, også
i perioder der denne arbeidskraften er etterspurt. Dette
medlem viser til at det de siste årene har vært en nedgang
i antall mottakere av ventelønn, dette er bra.
Det foreslås bevilget 431,69 mill. kroner for 2011,
mot 419,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2010. Likeledes foreslås
det 26,55 mill. kroner under kap. 3640 for 2011, mot 25,76 mill. kroner
i saldert budsjett for 2010.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget. Komiteen viser til at det legges
opp til at Arbeidstilsynets høye aktivitetsnivå med å forbygge arbeidsrelaterte
helseskader og fremme et inkluderende arbeidsliv, kan videreføres.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
beskrivelsen av strategier og utfordringer for 2011 for Arbeidstilsynet
og slutter seg til denne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det må være et betydelig potensial til forenkling i lovverket som
Arbeidstilsynet er satt til å forvalte.
Disse medlemmer mener at det
må skje gjennom en forenklet behandling i Arbeidstilsynet og gjennom
lovendringer i Stortinget.
Disse medlemmer mener at Arbeidstilsynet har
en viktig oppgave når det gjelder kontroll av sosial dumping og
tiltak for å minske sykefraværet.
Med bakgrunn i tilsynskampanjen «rett belastning»
mener disse medlemmer det er viktig å ha et fokus
på at arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager står for det meste
av sykefraværet.
Disse medlemmer påpeker at både
Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynet har likhetstrekk i sine arbeidsoppgaver,
selv om de har ulike områder å forvalte.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener Norge
har tjent på arbeidsinnvandring og vil peke på at bruken av utenlandsk
arbeidskraft også bidrar til velstandsøkning i arbeidstakernes opphavsland.
Det er allikevel verdt å være oppmerksom på utfordringene knyttet
til arbeidsinnvandring, blant annet faren for sosial dumping og
arbeidstakernes fremtidige sosiale rettigheter i Norge.
Disse medlemmer mener likevel
at man må sørge for effektfulle virkemidler for å motvirke sosial
dumping i arbeidslivet. Utgangspunktet for dette skal likevel være
å sikre utenlandske arbeidstakere gode lønns- og arbeidsvilkår,
ikke motvirke konkurranseelementet i lønnsdannelsen.
Den viktigste faktoren i arbeidet mot sosial dumping
er tilsynsvirksomheten. Det er gjennom en styrking av Arbeidstilsynet
at en vil ha mulighet til å avsløre de useriøse aktørene i arbeidslivet,
og bidra til at utenlandske arbeidstakere får de arbeidsforhold
de skal ha.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i alle sine alternative statsbudsjett i perioden 2005–2010, har
foreslått å styrke Arbeidstilsynet. Dette videreføres i Høyres alternative
statsbudsjett for 2011, hvor bevilgningen økes med 5 mill. kroner utover
regjeringens ramme. Disse medlemmer vil også bemerke
at dersom en styrking av Arbeidstilsynets arbeid mot sosial dumping bidrar
til at flere useriøse aktører blir avslørt, er dette like mye et
symptom på et mer effektivt tilsyn, som det er på et økende problem
med sosial dumping.
Det foreslås bevilget 201,38 mill. kroner for 2011,
mot 194,85 mill. kroner i saldert budsjett for 2010. Likeledes foreslås
det 85,17 mill. kroner under kap. 3642 for 2011, mot 82,6 mill.
kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget. Komiteen viser til at en av Petroleumstilsynets
viktigste oppgaver er å bidra til at risikoen for storulykker reduseres. Komiteen er
enig med departementet i at erfaringsoverføring fra hendelsen i
Mexicogulfen må brukes til å gjøre norsk sokkel enda tryggere. Sikkerhetsarbeidet
på norsk sokkel må også fokusere på de utfordringer som aktørbildet,
med mange små selskaper og ett stort selskap, gir. Komiteen viser
til strategier og utfordringer for Petroleumstilsynet i 2011 og
slutter seg til disse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig å påpeke at det for Petroleumstilsynets tilsynsområde
ikke var noen dødsulykker i fjor.
Disse medlemmer ønsker å slå
sammen tilsynene for å få et effektiv og styrket tilsyn ved å samle
fagkompetansen på ett sted.
Disse medlemmer mener derfor
at en sammenslåing vil kunne føre til et betydelig effektiviseringspotensial
med det som bakgrunn.
Disse medlemmer mener det er
behov for å styrke tilsynskompetansen, samt sikre en mer robust
tilsynsenhet, og vil derfor foreslå en sammenslåing av Petroleumstilsynet
og Arbeidstilsynet, og at man nå starter en prosess hvor det tas
sikte på at dette skal realiseres innen tre år.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som
har som mandat å se på sammenslåing av Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynet.
Sammenslåingen skal være gjennomført innen tre år.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet har ulike oppgaver. Flertallet vil
også peke på at det er viktig å ha Petroleumstilsynet lokalisert nær
de store oljeselskapenes hovedkontorer. Flertallet vil
påpeke at man på norsk sokkel har store oppgaver foran seg når det
gjelder å forebygge storulykker. Et faglig kompetent og aktivt petroleumstilsyn
vil være avgjørende i dette arbeidet. Flertallet frykter
at det effektiviseringspotensialet som Fremskrittspartiet vil hente
ut gjennom en sammenslåing med Arbeidstilsynet vil svekke sikkerheten
i petroleumsnæringen. Flertallet vil påpeke at Fremskrittspartiet
heller ikke har satt av penger til sammenslåingsprosessen.
Det foreslås bevilget 98 mill. kroner for 2011, mot
94,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen viser til at Statens
arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) skal sikre kunnskap om sammenhengen
mellom arbeid, sykdom og helse og at dette er helt sentralt for
å oppnå målsettinger om at flere skal kunne delta mer og lenger
i arbeidslivet. Komiteen understreker betydningen av
arbeidet med feltene kjemisk og biologisk arbeidsmiljø, arbeidsrelaterte
muskel- og skjelettplager samt psykososiale og organisatorisk betingede
arbeidsmiljøforhold og viktigheten av denne kunnskapen i arbeidet
med et inkluderende arbeidsliv.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens
forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er mer å spare inn ved bedre internkontroll og effektivisering.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2011 hvor man foreslår å redusere
kap. 643 post 50 med 4 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 6 mill. kroner for 2011
som er det samme som i saldert budsjett for 2010.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
regjeringens arbeid mot useriøsitet, sosial dumping og utstøtings-
og arbeidsmiljøproblemer i arbeidslivet og viser til tiltak under handlingsplan
1 og 2 mot sosial dumping. Flertallet understreker
betydningen av og støtte til dette arbeidet, og viser til at arbeidet
ikke er avsluttet og vil fortsette med uforminsket styrke. For å
oppnå målsettingene må også virksomhetene følge opp sine plikter
og arbeidstakerne må ha en sterk nok posisjon og være trygge og
informerte nok til å følge opp sine rettigheter og plikter og kunne
bygge sin kontakt med myndigheten på fakta. Flertallet understreker
at myndighetenes tilsyn og kontroll vil aldri fullt ut kunne demme
opp for mang-lende oppfølging og lovbrudd.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at regjeringen har fulgt opp Soria Moria II-plattformen
om å rette særlige tiltak mot bransjer som er spesielt utsatt gjennom samarbeid
med LO og NHO, og deretter med alle hovedorganisasjonene, om forholdene
i renholdsbransjen.
Dette flertallet mener det er
viktig at renholdsbransjen skal være et pilotprosjekt for utviklingen
av treparts bransjeprogrammer.
Dette flertallet avviser synspunktene
fra Fremskrittspartiet og Høyre om at regionale verneombud er noen
form for privatisering av tilsyn. Dette flertallet viser
til at verneombudsordningen og tillitsvalgte på arbeidsplassen er
svært viktige virkemidler i arbeidet for et seriøst arbeidsliv.
Verneombudsordningen har i særlige tilfeller rett til å stanse farlig
arbeid. Regionale verneombud er en innarbeidet ordning som har eksistert
i byggebransjen i flere år. En tilsvarende ordning etableres nå
i hotell og restaurant- og renholdsbransjen. Ordningen endrer ikke
på tilsynenes myndighet, men etablerer en verneombudsordning som
vil bidra til å styrke seriøsiteten og vernearbeidet og skape ordnede arbeidsforhold
i disse bransjene.
Dette flertallet støtter opprettelsen
av en offentlig godkjenningsordning for renholdsvirksomheter og
bevilgningen til dette formålet til bransjesatsingen, som særlig
skal benyttes til å utrede, etablere og håndheve en slik godkjenningsordning.
Dette flertallet støtter også
opprettelsen av regionale verneombud i hotell- og restaurantbransjen
og renholdsbransjen og at ordningen tar utgangspunkt i en finansieringsordning
tilsvarende den eksisterende i bygge- og anleggsnæringen, det vil
si finansiert ved at arbeidsgiverne betaler en avgift som utgjør
en bestemt prosentsats av lønnsutgiftene. Det vil imidlertid være behov
for startkapital til dekning av driften, inntil ordningen blir selvfinansiert
gjennom avgiftsinnkrevingen.
Dette flertallet støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er svært viktig
å bevare et anstendig og skikkelig arbeidsliv der arbeidstakerne
har gode vilkår. Dette prinsippet gjelder uavhengig av hvor arbeidstakerne
kommer fra.
Disse medlemmer viser til at
det ikke finnes en klar definisjon av sosial dumping, men at det allikevel
er bred enighet om klare regler og minstestandarder i norsk arbeidsliv.
Lovbrudd og grov utnyttelse av arbeidskraft kan ikke godtas. Innsatsen
mot slikt misbruk i arbeidslivet må være klar, fokusert og tydelig.
Disse medlemmer mener dette må
skje ved at partene i arbeidslivet og det offentlige samarbeider
tett. Samtidig er tilsynsmyndighet et offentlig ansvar som ikke
kan privatiseres eller settes bort. Useriøse aktører i arbeidslivet
motvirkes best gjennom et styrket arbeidstilsyn. Disse medlemmer er
derfor ikke tilhengere av statsstøtte til ordningen med regionale verneombud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser videre til sine alternative statsbudsjett
for 2011, hvor kap. 645 post 70 er redusert med 6 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 2,99 mill. kroner for
2011, mot 2,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 20,36 mill. kroner for
2011, mot 20,03 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 10 mill. kroner for 2011.
Komiteen viser til
at det foreslås en egen bevilgning til treparts bransjeprogrammer,
hvor myndighetene og partene i arbeidslivet skal forsterke sitt
arbeid innen HMS og motvirke svart arbeid og sosial dumping. I første
omgang vil programmet settes i gang innenfor renholdsnæringen, som
har vært preget av et høyt innslag leverandører som undergraver
norske arbeids- og lønnsvilkår. Komiteen viser til
at innsatsen er etterlyst av både arbeidsgivere og arbeidstakere,
og slutter seg til regjeringens forslag.
Det foreslås bevilget 570 mill. kroner for 2011, mot
620 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til arbeidsministerens skriftlige svar datert 13. oktober
2010 til Robert Eriksson. I svaret uttales det følgende:
«Arbeids- og velferdsdirektoratet har informert meg
om at arbeidet med klagesakene blir utført i henhold til planlagt
fremdrift. Ved utgangen av september 2010 var 52 klagesaker ferdigbehandlet
ved NAV Pensjon, som er underinstans i saker om krigspensjon. Disse
sakene er oversendt klagerne for uttalelse, og flertallet av sakene
er også oversendt klageinstansen for endelig vedtak. De resterende
8 til 10 saker er under behandling av NAV Pensjon, og disse vil
bli ferdigstilt ved denne enheten i løpet av 2-3 uker.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i
forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2010, sammen
med Høyre og Kristelig Folkeparti der man ga uttrykk for at man
ikke var tilfreds med behandlingen av søknadene om krigspensjon
fra ofrene etter bombingen av Holen skole og Laksevåg, jf. Innst.
15 S (2009–2010). Ofrene skulle få sine søknader om krigspensjon
vurdert på nytt etter en ekspertgruppes anbefalinger og dommen fra Gulating
lagmannsrett fra november 2005.
Disse medlemmer viser også til
at stortingsrepresentantene Torbjørn Røe Isaksen og Robert Eriksson
begge har stilt skriftlige spørsmål til arbeidsministeren henholdsvis
den 3. mars og 28. mai 2010. I sitt svar til begge representanter, det
siste, den 7. juni 2010 sier statsråden følgende:
«Jeg har på nytt vært i kontakt med Arbeids- og velferdsdirektoratet
som opplyser at hovedtyngden av de omtalte klagesakene vil være
ferdigbehandlet i løpet av september 2010.»
Disse medlemmer vil understreke
at det nå er gått ca. tre år siden de eldste av disse klagesakene
ble sendt inn og at de personer dette gjelder ikke har tid til å
bli utsatt for behandlingstider av slik lengde.
Disse medlemmer regner med at
disse sakene nå er ferdigbehandlet og at alle søkere har fått sine
rettigheter oppfylt etter de forutsetninger som ekspertgruppen og
dommen i Gulating lagmannsrett la til grunn.
Det foreslås bevilget 395,27 mill. kroner for 2011,
mot 535 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen har merket
seg at statens utgifter til pensjonstrygden for sjømenn er på vei
ned. Trygdens underskudd dekkes nå av staten og er i 2011 beregnet
til 289 mill. kroner. Det antas at pensjonstrygden for sjømenn vil
være i balanse fra 2017 og senere gå med et økende overskudd.
Komiteen har videre merket seg
at dagens sjømannspensjon skal tilpasses pensjonsreformen fra 1. januar
2011.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen har foreslått foreløpige tilpassinger i tidligpensjonsordningene
for sjømenn og fiskere til endringene i alderspensjonen fra folketrygden fra
2011. Forslaget innebærer blant annet at sjømannspensjon og fiskerpensjon
kan ytes fullt ut ved siden av alderspensjon fra folketrygden, at det
ikke blir innført levealdersjustering av sjømannspensjon og fiskerpensjon,
og at sjømannspensjon og fiskerpensjon under utbetaling skal reguleres
som alderspensjon i folketrygden.
Komiteen er tilfreds
med at regjeringen i samarbeid med redernes, sjømennenes og fiskernes
organisasjoner skal gjennomgå tidligpensjonsordningene for sjømenn
og fiskere med sikte på en varig løsning tilpasset prinsippene i pensjonsreformen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Dokument 1 (2010–2011) Riksrevisjonens rapport om den årlige
revisjon og kontroll, hvor det blir påpekt at pensjonstrygden for
sjømenn utad fremstår som en del av staten, og ikke som en egen
juridisk person.
Disse medlemmer viser til at
pensjonstrygden for sjømenn styres som en ordinær statlig virksomhet
gjennom tildelingsbrev og styringsdialog.
Disse medlemmer ber regjeringen
snarlig å avklare hvilke rammevilkår som gjelder virksomheten.
Det foreslås bevilget 1 650 mill. kroner for
2011, mot 1 415 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen viser også
til Stortingets behandling av Prop. 17 L (2009–2010) Lov om statstilskott til
arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven),
jf. Innst. 129 L (2009–2010), og at ny AFP i privat sektor gjelder
for alle arbeidstakere som tar ut AFP med virkningstidspunkt tidligst
1. januar 2011.
Komiteen viser til at AFP gir
den enkelte rett til å gå av med pensjon på bestemte vilkår før fylte
67 år, og tidligst fra 62 år. Vedkommende må være i inntektsgivende
arbeid på pensjoneringstidspunktet. Pensjonering forutsetter at inntektsgivende
arbeid opphører eller reduseres.
Komiteen viser videre til lønnsoppgjørene
for 2008 og 2009 i offentlig og privat sektor hvor det ble enighet
om tilpassing av nye AFP-ordninger i offentlig og privat sektor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
den nye fremforhandlede AFP-ordningen bryter med de opprinnelige
intensjoner, og mener videre at det er dypt urettferdig at om lag
700 000 personer ikke har adgang til AFP. Blant disse er det flest
kvinner og ansatte i små og mellomstore bedrifter.
Disse medlemmer mener at ordningen
nå er blitt en tidligpensjonsordning både for «sliterne» og for
andre, og fra 2011 vil hele befolkningen kunne få alderspensjon
fra de er 62 år. Da blir AFP en del av det ordinære pensjonssystemet
og blir et tillegg til alderspensjonen for dem som har AFP-avtale,
der staten finansierer 1/3 del av kostnadene.
Disse medlemmer har merket seg
at flere fagforeninger og næringsorganisasjoner, som Akademikerne,
YS, NHO og HSH, har uttalt at AFP bør gjelde for alle og at den
nye ordningen kan virke urettferdig og udemokratisk.
Når vi ser at store grupper faller utenfor,
mener disse medlemmer at det er dypt urettferdig
at ikke flere får tilgang til den ekstra opptjeningen så lenge alle
bidrar til å betale regningen over skatteseddelen.
Disse medlemmer tar avstand fra
en politikk hvor staten skal subsidiere pensjonen til noen utvalgte,
slik at disse skal få en gullkantet tidligpensjonsordning.
Disse medlemmer viser til forskningsstiftelsen
Fafo, jf. Fafo-notat 2009:20, hvor det fremkommer i detalj hvilke
grupper i tradisjonell privat sektor som faller innenfor og utenfor AFP-ordningen.
58 pst. av de ansatte i denne delen av næringslivet omfattes ikke
av AFP.
Disse medlemmer er kjent med
at det er store forskjeller i AFP-dekning avhengig av bransje, bedriftsstørrelse
og alderssammensetning i bedriften. I industrien omfattes tre av
fire (76 pst.) av AFP, og andelen er høy også innen olje, gass og
bergverk, transport og kommunikasjon. Men i andre bransjer er mulighetene
for AFP tilsvarende mindre. Kun fire av ti (41 pst.) i bygg og anlegg
har AFP, og tjenestenæringene, med unntak av transport, kommer enda
dårligere ut. I handelsnæringen og i hotell- og restaurantbransjen
har tre av ti (henholdsvis 31 og 32 pst.) AFP.
Disse medlemmer viser videre
til at i deler av tjenestesektoren er andelen svært lav. Det dreier seg
om kompetansekrevende jobber innen blant annet system- og programvare,
juridisk, administrativ og organisasjonsteknisk tjenesteyting, revisjon
og arkitekttjenester. Tilsvarende lav AFP-andel er det innen personlig
tjenesteyting som for eksempel frisører, helsestudioer og begravelsesbyråer.
Disse medlemmer har merket seg
at andelen personer med AFP-mulighet øker med alder. Mens bare 35
pst. av dem som er under 25 år, jobber i en bedrift med AFP, er
andelen 50 pst. i aldersgruppen 50–61 år, som er den alderen da AFP
begynner å bli aktuelt. I aldersgruppen 62–67 år er AFP-andelen
42 pst.
Disse medlemmer vil også påpeke
at AFP er skjevt fordelt i samfunnet. Høyt utdannede kvinner i små
og mellomstore bedrifter er blant taperne.
Disse medlemmer mener at statens
oppgave skal være å sørge for gode, generelle velferdsordninger,
og disse både skal og må vedtas av Stortinget, og ikke i lønnsoppgjør.
Derfor er det rett og rimelig at staten yter det samme økonomiske
bidraget til alle pensjonistene.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2012 foreta nødvendige endringer i pensjonssystemet slik at tilleggsopptjeningsprosenten
på 1,05 pst. som ytes av staten, til de med rett til AFP i privat
sektor, gis til alle uavhengig av om man er omhandlet av AFP-avtale
eller ikke.»
Disse medlemmer viser før øvrig
til sine merknader i forbindelse med behandlingen av Prop. 17 L
(2009–2010) om lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut
avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven), jf. Innst.
129 L (2009–2010).
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sin merknad under kap. 612 post 1,
og foreslår å redusere bevilgningen til kap. 666 post 70 med 12
mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Det foreslås bevilget 380 mill. kroner for 2011, mot
330 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at ordningen
med supplerende stønad til personer over 67 år skal sikre personer
med kort botid i Norge en minsteinntekt på nivå med minstepensjon.
Antallet personer som benytter seg av ordningen har økt med 455
personer fra utgangen av 2006 til utgangen av 2009.
Satsene for stønaden har økt i tråd med opptrappingsplanen
for særtilleggene for alders-, uføre- og etterlattepensjon, og utgiftene
har derfor økt med 3,8 mill. kroner i perioden.
Flertallet konstaterer at en
evaluering av ordningen er igangsatt, og imøteser resultatet i løpet av
2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til ordningen med supplerende stønad til personer over 67 år, med
kort botid i Norge, som ble innført fra 1. januar 2006. Stønaden
reguleres av egen lov og er ikke en folketrygdytelse. Stønaden vil,
i mange tilfeller, bli en ytelse til erstatning for økonomisk sosialhjelp
og må etter disse medlemmers mening betraktes som
en sosial ytelse.
Disse medlemmer vil peke på at
den supplerende stønaden ikke er en trygdeytelse og ikke bevilges
over folketrygdens budsjett.
Disse medlemmer mener derfor
det er naturlig at ytelsen utbetales gjennom de kommunale sosialkontorene.
På denne bakgrunn overføres midlene til ordningen til Kommunal-
og regionaldepartementets budsjett i Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett for 2011, og legges inn i kommunenes rammebevilgning.
Disse medlemmer viser til sine
merknader i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 74 (2007–2008)
Endringer i bevilgninger under Arbeids- og inkluderingsdepartementet
– Oppfølging av trygdeoppgjøret for 2008 (Heving av minsteytelser
mv.), jf. Innst. S. nr. 11 (2008–2009).
Disse medlemmer viser også til
behandlingen av Ot.prp. nr. 77 (2007–2008) Om lov om endringer i
folketrygdloven og lov om supplerande stønad til personar med kort
butid i Noreg, jf. Innst. O. nr. 6 (2008–2009).
Det foreslås bevilget 213,613 mill. kroner for 2011,
mot 210,003 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen har merket
seg at regjeringen har varslet en stortingsproposisjon om ratifisering
av FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Komiteen viser
til at denne ble undertegnet i mars 2007, og understreker betydningen
av at Norge nå ratifiserer denne konvensjonen.
Komiteen viser til at diskriminerings-
og tilgjengelighetsloven ble gjort gjeldende fra 1. januar 2009,
og at det også er lagt frem en egen handlingsplan for universell
utforming og økt tilgjengelighet for perioden 2009–2013 som skal
støtte implementeringen av loven. Handlingsplanen inneholder blant
annet konkrete tidsfrister for tiltak som må gjennomføres. Komiteen støtter
de tiltak som er satt opp i denne planen. Samtidig vil komiteen peke
på at det så langt ikke er fastsatt forskrifter med tidsfrister for
universell utforming av eksisterende kategorier av bygg, jf. også
forskriftsadgangen til dette i plan- og bygningsloven.
Komiteen mener at dette med fordel
bør kunne arbeides videre med for ytterligere å fremme et samfunn
med lik adgang og muligheter for alle.
Komiteen støtter satsingen på
god bistand i forbindelse med ferie- og fritidstilbud for barn og
unge med nedsatt funksjonsevne.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at arbeidet med sysselsettingsstrategien for personer
med nedsatt funksjonsevne pr. dato er inne i en analyse- og utvik-lingsfase.
Det er blant annet oppnevnt to panel; et erfarings- og idépanel
med representanter fra arbeids- og næringsliv og et brukerpanel
med representanter fra funksjonshemmedes organisasjoner. Panelene
vil levere sine innspill til Arbeidsdepartementet innen 15. januar
2011. Forslag som kan bidra til å øke yrkesdeltakelsen blant funksjonshemmede
vil blant annet bli fremmet i forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet
for 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i forbindelse
med behandlingen av Ot.prp. nr. 44 (2007–2008) Om lov om forbud mot
diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings-
og tilgjengelighetsloven), jf. Innst. O. nr. 68 (2007–2008).
Disse medlemmer mener det er
viktig å jobbe mer målrettet for å oppfylle tilgjengelighetsloven,
og mener det haster å gjennomføre ytterligere tiltak for å gjøre
samfunnet langt mer tilgjengelig for personer med nedsatt funksjonsevne.
Disse medlemmer registrerer med
skuffelse at det ikke ble vedtatt å innføre én, allmenn tidsfrist
for universell utforming av eksisterende bygninger.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
lovforslag som sikrer at arbeidsplasser for personer med nedsatt
funksjonsevne tilrettelegges basert på støtteordninger finansiert
av Nav.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at informasjon rettet
mot allmennheten blir inkludert i betegnelsen fysiske forhold i
diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 Plikt til generell
tilrettelegging.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at informasjons-
og kommunikasjonsteknologi (IKT) i arbeidsliv og utdanning blir
omfattet av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 Plikt
til generell tilrettelegging (universell utforming).»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at krav
om universell utforming innarbeides i offentlige anbud.»
«Stortinget ber regjeringen snarest sette en
tidsfrist for når all film og alle TV-sendinger skal tekstes av
hensyn til hørselshemmede.»
Komiteens medlemmer fra Høyre peker på
at regjeringen skal lansere en egen sysselsettingsstrategi for mennesker
med nedsatt funksjonsevne, samtidig som det i forslaget til statsbudsjett
for 2011 kuttes i bevilgninger som kan bidra til å lette hverdagen
for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Disse medlemmer mener
dette bryter med tidligere lovnader om økt satsing på å fjerne funksjonshindringer og
sørge for universell utforming. I Høyres alternative statsbudsjett
for 2011 reverseres derfor regjeringens kutt, på henholdsvis 2,26
mill. kroner under kap. 847 post 21 og 1,64 mill. kroner under kap.
847 post 71.
Komiteen understreker
betydningen av likemannsarbeidet i regi av de funksjonshemmedes organisasjoner,
og legger til grunn at dette kan videreføres ubeskåret innenfor
den rammen som regjeringen har foreslått.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
utfordringene Nav-reformen har ført til har gjort at de funksjonshemmedes
organisasjoner har fått et betraktelig merarbeid.
Disse medlemmer vil påpeke at
organisasjonene har måttet bistå sine medlemmer med oppgaver og
hjelp som tilligger Nav.
Disse medlemmer mener problemene
i Nav har ført til at de funksjonshemmede har blitt sviktet. Dersom
funksjonshemmedes organisasjoner skal ha mulighet til å løse en
større del av de utfordringer de står overfor, må driftstilskuddet
til funksjonshemmedes organisasjoner økes.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2011 hvor man foreslår å øke bevilgningene
til kap. 847 post 70 med 7,5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til det viktige arbeidet som de funksjonshemmedes
organisasjoner utfører for sine medlemmer og samfunnet, og foreslår
å øke bevilgningen til disse over kap. 847 post 70 med 9 mill. kroner
i forhold til regjeringens forslag.
Det foreslås bevilget 421,77 mill. kroner for 2011,
mot 312,57 mill. kroner i saldert budsjett for 2010. Likeledes foreslås
det 18,069 mill. kroner under kap. 5470 for 2011 som er det samme som
i saldert budsjett for 2010.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 30 mill. kroner for 2011, som
er det samme som i saldert budsjett for 2010.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Komiteen viser til at fiskere
har rett til arbeidsledighetstrygd når fartøy blir satt ut av drift som
følge av sykdom, havari og ishindringer, stopp i fisket grunnet
reguleringer, sesongavslutning eller leveringsvansker. Ordningen
omfatter alle fiskere som står oppført i fiskermanntallets blad
B eller som på andre måter fyller betingelsene for opptak i trygden.
Ordningen omfatter også fiskere som er blitt oppsagt og som dermed
står uten fartøytilknytning.
Komiteen viser videre til at
A-trygdordningen i sin helhet blir finansiert innenfor det beløp
som fiskere betaler i produktavgift ved førstehåndsomsetning av
fisk og fiskevarer. Dagpengesatsen er for tiden 360 kroner pr. dag.
Komiteen er kjent med at Norges
Fiskarlag og Norsk Sjømannsforbund har fremmet forslag om å endre
ordningen med arbeidsledighetstrygd for fiskere, at forslaget har
vært på høring og at høringsinstansene i all hovedsak har sluttet
seg til forslaget.
Komiteen har merket seg at departementet
ifølge utredningsinstruksen er pålagt å gjennomføre en grundig konsekvensvurdering
av ordningen og at forslaget deretter skal ut på ny høring. Komiteen peker
på at det har tatt unødig lang tid å gjennomføre en ordning som fiskernes
organisasjoner selv har foreslått. Komiteen forutsetter
at de prosesser som nå skal gjennomføres, sluttføres så snart som
mulig.
Det foreslås bevilget 12 900 mill. kroner for 2011,
mot 13 140 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen understreker
at dagpenger under arbeidsledighet skal sikre arbeidsledige økonomisk
trygghet når inntekten faller bort. Samtidig skal dagpengene stimulere
arbeidsledige til å komme tilbake til arbeidslivet.
Komiteen viser til regjeringens
anslag for bevilgningene til dagpenger i 2011. En svak økning i
arbeidsledigheten fører til at utgiftene til dagpenger trolig løper
opp i 12,9 mrd. kroner.
Komiteen har videre merket seg
at regjeringen nå foreslår at foreldrepenger, svangerskapspenger
og svangerskapsrelaterte sykepenger skal regnes som arbeidsinntekt
og dermed inngå i kvalifiseringsgrunnlaget for dagpenger med virkning
fra 1. januar 2011. Komiteen mener dagens regelverk
er til ugunst for kvinner og er derfor tilfreds med at dette endres.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser videre til
dagens særregler for dagpengemottakere over 64 år. Regjeringen går
inn for å avvikle og fase ut særreglene for personer som har fylt
64 år. Forslaget begrunnes med pensjonsreformen.
Flertallet ser at dagens særregler,
som innebærer at enkelte dagpengemottakere kan gå på dagpenger i
hele perioden fra 62 år til 67 år, kan virke urimelig når ny fleksibel
alderspensjon fra 62 år innføres i 2011. Flertallet er
derfor enig i at dagens særregler avvikles fra 1. januar 2011, men
med den overgangsordning at de som pr. 1. januar 2011 mottar dagpenger
og som har fylt 63 år, beholder dagpengene etter dagens regler ut 2011.
Flertallet mener prinsipielt
at eldre arbeidssøkere skal ha samme rettigheter som andre som søker
arbeid. Det betyr at nye dagpengemottakere får stønad i inntil to
år på ordinære vilkår. Likevel erkjenner flertallet at
eldre arbeidstakere som blir arbeidsledige, gjennomgående er vanskeligere
å formidle tilbake til arbeid enn yngre arbeidssøkere. De kan derfor
ha behov for særskilte tiltak.
Særlig gjelder dette eldre arbeidssøkere som
av ulike grunner har manglende trygderettigheter.
Flertallet viser til at departementet
i Prop. 1 S (2010–2011) selv sier at det vil følge utfasingen av
særreglene meget nøye. Komiteen viser forøvrig til
sine merknader i forbindelse med behandlingen av Prop. 16 L (2010–2011)
Endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover.
Flertallet legger til grunn at
ingen skal stå uten ytelse i 2011, og at overgangsordning sikrer
annen inntektssikring enn sosialhjelp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at dersom man styrker arbeidsmarkedstiltakene, vil det bli færre dagpengemottakere.
Disse medlemmer er klar over
at antall arbeidsledige avhenger av konjunktursvingninger i arbeidsmarkedet.
Disse medlemmer mener at det
å være arbeidsledig over lang tid medfører en belastning for den
enkelte i form av passivitet og negativt stress, som kan føre til
fysiske og psykiske lidelser grunnet følelsen av å stå utenfor arbeidslivet. Disse
medlemmer viser til det å ha dagpenger som eneste inntektskilde
kan føre til at mange kommer i en økonomisk vanskelig situasjon,
som kan være en ekstra belastning å bære.
Disse medlemmer finner det urovekkende
at det er flere unge som står utenfor arbeidslivet og som har liten
eller ingen utdanning, i tillegg til mangelfull arbeidserfaring.
Disse medlemmer mener at det
må arbeides mer systematisk og målrettet for å få flere ut av arbeidsledighetskøen
og over på riktige tiltak for den enkelte, slik at veien over i
ordinært arbeid blir kortere og enklere.
Disse medlemmer påpeker at det
må stilles strengere krav til å måtte delta på tiltak, bedre oppfølging
underveis og egeninnsats for å komme seg over i arbeid. Det må samtidig
være en mer effektiv og riktig bruk av midlene som er satt av til
tiltak for arbeidssøkende.
Disse medlemmer mener at en mer
dynamisk satsing på næringsliv, reduserte skatter og avgifter, samarbeid
med private aktører og frivillige organisasjoner vil gi flere muligheter
til å komme seg i arbeid. Økte tilskudd til arbeidsgivere, tilretteleggingsplasser,
opplæringstiltak og mer målrettet innsats ved bedre oppfølging av den
enkeltes ferdigheter, utfordringer og behov, vil kunne gi en effekt
med færre arbeidsledige i tiden fremover.
Disse medlemmer mener at særregelen
for personer over 64 år ikke skal endres.
Disse medlemmer påpeker at personer
over 64 år, som ikke kommer tilbake i arbeid, vil bli presset til
å pensjonere seg eller søke uførestønad.
Disse medlemmer konstaterer at
ferske tall fra annonseportalen rubrikk.no, viser en klar oppgang
i flere av bransjene som ble hardest rammet under finanskrisen.
Tallene underbygger enn merkbar oppsving de siste månedene i både industrien
og byggenæringen, men også innen bank- og finansnæringen.
Disse medlemmer viser til at
antall registrerte ledige stillinger pr. 1. november 2010 er på 21 406
stillinger, jf. tall fra rubrikk.no.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at man fører en arbeidsmarkedspolitikk, nærings-,
skatte- og avgiftspolitikk som stimulerer til at flere kommer i
arbeid, og at flest mulig av de ledige stillingene kan besettes,
noe som igjen vil bety en merkbar reduksjon i den registrerte arbeidsledigheten.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2011 der kap. 2541 reduseres med 990
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at folketrygdloven, hvor
ett av kriteriene for rett til dagpenger er at man tar imot det
arbeidstilbudet som tilbys, uansett sted i landet. Disse
medlemmer peker samtidig på at unntaksbestemmelsen, som
vektlegger økonomiske og sosiale forhold, benyttes i en slik grad
at det kan oppfattes som hovedregel. Det er viktig å sørge for at
sanksjonsregleverket praktiseres i tråd med det som skal være folketrygdlovens
hovedregel. Sanksjonsregelverket synes å føre til mer aktiv jobbsøking
først og fremst ved at dagpengemottakerne vet at de kan miste dagpengene
dersom de uten rimelig grunn nekter å ta tilvist arbeid eller tiltak mv.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om en systematisk gjennomgang
av sanksjonsbruken i forhold til dagpenger ved arbeidsledighet,
med tanke på større utnyttelse av mobilitetskriteriet. »
Det foreslås bevilget 850 mill. kroner for 2011, som
er det samme som i saldert budsjett for 2010. Likeledes foreslås
det 170 mill. kroner under kap. 5704 for 2011, mot 235 mill. kroner
i saldert budsjett for 2010.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og
slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Bondevik
II foreslo for 2006 to innstramminger og en utvidelse i lønnsgarantiordningen,
som ville gi redusert administrasjon, men dekke lønnskrav. Samlet
ville det gi over 90 mill. kroner i helårlig inndekning. Kun utvidelsen
ble vedtatt, til en helårskostnad på 115 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
Høyres alternative statsbudsjett for 2011, hvor det foreslås å gjennomføre
alle de foreslåtte endringene i budsjettet for 2011. Disse forandringene
ville gi klare forenklingsgevinster og medføre raskere behandling
av lønnsgarantikravene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår at bevilgningen under kap. 2542 post
70 reduseres med 90 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Det foreslås bevilget 1 229 mill. kroner for
2011, mot 734 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens
forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 hvor
bevilgningen under kap. 5607 økes med 300 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 3 948,5 mill. kroner for 2011,
mot 4 091,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens
forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, legger
stor vekt på at eneforsørgere skal ha en inntektssikring og at det
er god grunn til å ha særlige ordninger for denne gruppen. Dette
flertallet vil særlig understreke at det er avgjørende viktig
at enslige forsørgere kvalifiserer seg til arbeid ved hjelp av utdanningsstønaden
og at dette tiltaket derfor er meget viktig for å hindre barnefattigdom.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er et viktig bidrag for å forhindre fattigdom
at flest mulig deltar i arbeidslivet. Overgangsstønaden ble innført
i en tid da det var lav barnehagedekning, og mange småbarnsforeldre
var hjemmeværende. I dag er det, ifølge regjeringen, full barnehagedekning, og
de aller fleste småbarnsforeldre er tilbake i arbeidslivet etter
ett år i permisjon. En ordning med passiv stønad som bidrar til
at unge arbeidsføre mennesker er ute av arbeidslivet i flere år kan
ha store følger, og mange som mottar overgangsstønad bruker lang
til på å bli selvforsørgende. Mange som av ulike årsaker er ute
av arbeidslivet i flere år har store problemer med å komme tilbake
igjen, noe som også gjelder enslige forsørgere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
med bakgrunn i dette ikke lenger grunn til å opprettholde overgangsstønad
i tre år for enslige forsørgere.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2011 der det foreslås å redusere perioden
med overgangsstønad til ett år, fra 1. juli 2011, og som en konsekvens
reduseres kap. 2620 post 70 med 650 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er behov for en gjennomgang av reglene for overgangsstønad, for
å sørge for at dette blir en inntektssikring i en kort overgangsperiode. Disse
medlemmer vil jobbe videre med dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser
det også unødvendig med spesielt gunstige finansieringsordninger
basert på status som enslig forsørger, og foreslår å avvikle den spesielle
utdanningsstøtten til enslige forsørgere fra 1. juli 2011.
Disse medlemmer viser til at
det finnes gode muligheter for finansiering av studier for alle som
ønsker utdanning.
Disse medlemmer vil også peke
på den markante nedgangen i antall mottakere av utdanningsstønad
som har funnet sted de siste årene, noe som etter disse medlemmers mening
understreker at det ikke er behov for denne ordningen.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative forslag til statsbudsjett der kap. 2620 post 73 foreslås
redusert med 27 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
ikke den foreslåtte økningen til bidragsforskudd.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet ved ulike anledninger har underskreket at alle
skal ha rett til å vite hvem som er sin biologiske far, og at det
derfor er viktig å sørge for at mødre oppgir hvem som er far til
barna.
Alle fedre skal ha en plikt til å betale bidrag,
noe som ikke skjer i de tilfellene hvor mor ikke oppgir hvem som
er barnets far, og disse medlemmer mener at det må
stilles strengere krav til å oppgi barnefaren.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2011, hvor man reduserer kap. 2620
post 76 med 21,2 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 36 436,88 mill. kroner
for 2011, mot 37 513,406 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen viser til
at det har vært en positiv utvikling i sykefraværet i 1. halvår
2010. Det har vært en markant nedgang og det har i samme periode
vært en økning i bruken av gradert sykemelding.
Reforhandlingen av IA-avtalen i 2010 hvor partene
kom frem til en ny avtale, bidrar til økt fokus på nærvær. Tettere
oppfølging av de sykemeldte tidlig i sykdomsforløpet har vært et hovedmoment
i den nye avtalen. Det korte egenmeldte fraværet har over tid vært
stabilt lavt. Tall fra Nav viser at jo lengre arbeidstakerne er
sykmeldt, jo større er sjansen for at de ikke kommer tilbake til
arbeidslivet. Det er viktig å forebygge langtidsfravær. Tiltak tidlig
i sykefraværsperioden avdekker mulighetene for tilrettelegging på arbeidsplassen
for å kunne komme raskt tilbake i jobb.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at utviklingen i sykefraværsarbeidet,
for å nå de fastsatte målene i IA-avtalen, går tregt til tross for
en nedgang i 1. og 2. kvartal av 2010. Til tross for at en i statsbudsjettet
for inneværende år har avsatt store ressurser i arbeidet for å redusere
sykefraværet, konstateres det at regjeringen i statsbudsjettet for 2011
anslår en 0-utvikling i sykefraværet. Disse medlemmer finner
det oppsiktsvekkende at regjeringen har et så lavt ambisjonsnivå
og/eller manglende tro på effekten av sin egen politikk.
Å redusere sykefraværet er et hovedmål for disse
medlemmer. Høyt sykefravær fører til sterk avskalling fra
arbeidslivet, høy overføring til andre trygdeytelser og betydelige
samfunnsmessige kostnader. En som blir syk bør møtes med behandling
for å bli frisk slik at denne kan returnere til arbeid så raskt
som mulig. Disse medlemmer viser til at langvarig
fravær fra arbeidslivet bidrar til å svekke relasjonene og dermed
bidra til at fraværet blir permanent. Det er flere tiltak som vil
kunne bidra til et redusert sykefravær, gitt de forutsetningene
IA-avtalen setter:
Bruken av trygdemidler
skal dreies fra å være en passiv utbetaling av lønn under sykdom
til å benyttes til å behandle mennesker friske.
Sykelønnsperioden skal aktiviseres. Etter
tre eller seks måneders sykefravær skal den sykmeldte over på aktivt
tiltak, i form av rehabilitering eller attføring, og med systematisk
matching av arbeidsevne opp mot andre oppgaver i bedriften eller
i arbeidsmarkedet forøvrig. Dette forutsetter et betydelig bedre
oppfølgingsapparat, større bruk av uavhengige, rådgivende leger
og legespesialister, styrking av rehabiliteringsinstitusjonene og
liberalisering av arbeidsmiljøloven og i ordninger med kjøp av helsetjenester.
Legenes rolle må i sterkere grad ansvarliggjøres. Større
bruk av sanksjoner overfor leger som bryter vilkårene for sykmelding.
Disse medlemmer viser til den
konsensus som i dag gjelder i sykepengeordningen, hvor det er enighet
om at denne skal stå urørt i perioden hvor IA-avtalen fungerer.
Det må derfor forutsettes at arbeidet med å finne tiltak innenfor rammen
av IA-avtalen ikke stopper opp, men snarere forsterkes.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, hvor det foreslås
å styrke trygdelegeordningen, for å sørge for at mennesker som er
ute i sykefravær eller er i en trygdeordning skal få en uavhengig vurdering
fra Nav, utover den vurdering som gis av fastlegen. Det er viktig
å bemerke at dette forutsetter en styrking av spesialiseringen på
attføringsmedisin og rehabiliteringsmedisin. Som ledd i arbeidet
med å redusere sykefraværet må det settes inn flere kontrollposter
i løpet av det året en har rett på sykepenger.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader under kap. 605 post 21.
Komiteen ser det som
særlig viktig at arbeids- og velferdsetaten sammen med partene i
arbeidslivet følger opp intensjonene i IA-avtalen og sikrer gjennomføring
slik at flest mulig sykmeldte med behov blir fulgt opp gjennom dialogmøtene. Komiteen ser
på tidlig innsats i sykefraværsperioden som avgjørende i forhold til
å unngå langvarige sykefravær og redusere risiko for å ikke komme
tilbake i arbeid.
Komiteen er kjent med at flere
Nav-kontor gjør en tidlig innsats i sykefraværsarbeidet. Komiteen viser
til at erfaringene fra økt ressursinnsats på et tidlig tidspunkt
i sykefraværsperioden, gir resultater. Komiteen understreker
viktigheten av å prioritere slik innsats.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at arbeidstakernes rettigheter i sykelønnsordningen er viktige å
fastholde. Det legges for 2011 opp til en nullvekst i sykefraværet.
Flertallet viser til at regjeringen
legger til grunn en nedgang i sykefraværet på 8 pst. fra 2009 til
2010. Dette medfører at utgiftene til sykepenger for arbeidstakere
kan settes ned med 3 mrd. kroner i 2010. Utviklingen de siste månedene
i 2010 indikerer en relativ flat utvikling ut 2010. Blant annet
på denne bakgrunn legger regjeringen til grunn nullvekst i sykefraværet
i 2011.
Flertallet viser til at målsettingen
i IA-avtalen er å redusere sykefraværet med 20 pst. med utgangspunkt
i nivået i 2. kvartal 2001. Dette innebærer at sykefraværet på nasjonalt
nivå ikke skal overstige 5,6 pst. poeng. Etter 2. kvartal 2010 er
sykefraværet på 6,3 pst. Dette er en nedgang på 9,4 pst. sammenliknet
med 2. kvartal 2001. Det betyr at en er kommet om lag halvveis til
sykefraværsmålet i IA-avtalen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at sykefravær og ledighet for mange er inngangsporten til uføretrygd.
Det er imidlertid gledelig at sykefraværet har gått ned i 1. kvartal
2010 i forhold til samme tidspunkt i 2009.
Disse medlemmer mener det burde
satses mer på aktive arbeidsmarkedstiltak. Selv om antallet ledige
ikke ser ut til å bli like høyt som forventet, viser tall fra nasjonalbudsjettet
at antallet personer varig eller midlertidig utenfor arbeidslivet
er økende.
Disse medlemmer er kjent med
at det ved en del Nav-kontorer er omtrent helt stopp i tiltak for sykemeldte,
og at sykefraværsoppfølging oppleves ganske meningsløs både for
brukere og Nav-tilsatte.
Disse medlemmer vil påpeke at
det har liten hensikt å gjennomføre Dialog 2-møter hvis det ikke
er tiltaksmidler til å gjennomføre nødvendige tiltak som blir avklart
i disse møtene.
Disse medlemmer viser til at
manglende tiltaksmidler fører til at flere enn nødvendig går fra sykepenger
til arbeidsavklaringspenger, og sannsynligvis også til at flere
faller helt ut av yrkeslivet.
Disse medlemmer viser til at
enighet om å endre måten arbeidsgiver finansierer sykefraværet på
var sentralt i den nye IA-avtalen som ble inngått mellom staten,
LO og NHO vinteren 2010.
Disse medlemmer konstaterer videre
at de omfattende sykelønnsendringene ikke kan gjennomføres på grunn
av dataproblemer i Nav.
Disse medlemmer viser også til
uttalelser i tidsskriftet Den norske legeforening, fra lederen i
Allmennlegeforeningen den 27. september 2010, hvor det fremgår at
ingen av virkemidlene i den nye IA-avtalen var tatt i bruk på det
tidspunktet.
Etter disse medlemmers mening
vil det være helt avgjørende, for å lykkes i å få ned sykefraværet,
at virkemidlene som partene ble enige om i den nye IA-avtalen iverksettes
raskt.
Disse medlemmer mener regjeringens
anslag om nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet for 2011
ikke uttrykker partenes ambisjoner om å redusere fraværet ytterligere.
Disse medlemmer er opptatt av
den store belastningen det medfører å stå i helsekø, både fysisk
og økonomisk for den enkelte, men også for den sykes familie og
arbeidsgiver.
Disse medlemmer vil derfor vise
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 som gir
en betydelig økning av bevilgningene til helse-fore-takene for å
få bort helse- og rehabiliterings-køene og få folk ut i produktivt
arbeid igjen. En slik økning, sammen med økte bevilgninger til «raskere
tilbake», vil etter disse medlemmers syn få ned utbetalingene
til sykepenger.
Disse medlemmer viser til at
målsettingen med innføringen av IA-avtalen i 2001 var å få ned det
trygdefinansierte sykefraværet med 20 pst.
Disse medlemmer mener dette er
en målsetting som man fortsatt bør holde fast ved, og har derfor
en ambisjon om å redusere sykefraværet med ytterligere 7,5 pst.
i forhold til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2011, hvor kap. 2650 post 70 reduseres
med 2,4 mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader under kap. 2650, og mener et forsiktig anslag
av virkningen disse tiltakene har gir grunn til en reduksjon i sykepengeutgiftene, og
viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, hvor kap. 2650
post 70 er redusert med 200 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det bør innføres økonomiske virkemidler
i sykepengeordningen for å bidra til redusert sykefravær, men gjennomført
slik at arbeidsgivere og arbeidstakere som bidrar til samarbeidet
om et inkluderende arbeidsliv ikke får berørt sine rettigheter.
Regjeringens omtale av sykefraværet i Prop. 1 S (2010–2011) viser
at det er fortsatt er et problem at mange av de dialogmøtene som
skulle vært holdt henholdsvis etter 12 uker og 6 måneder av sykefraværet,
ikke avholdes. Dette er beklagelig, all den tid sykefraværet stiger
markant, og dialogmøtene er ment å være et viktig redskap for å
få sykefraværet ned. Som et tiltak for å få opp antallet dialogmøter
ønsker dette medlem å innføre en betinget rett for
arbeidsgivere til å fortsatt belaste folketrygden med 100 pst. av
sykepengeansvaret i perioden etter at det første dialogmøtet skal
være avholdt etter 12 uker, men under forutsetning av at dette faktisk
er gjennomført. Tilsvarende ønsker dette medlem at retten
til 100 pst. dekning av sykepenger fra folketrygden beholdes av
arbeidstaker etter 6. måned, betinget av at Arbeids- og velferdsetaten faktisk
har avholdt dialogmøtet, eller arbeidstaker har gjort etaten oppmerksom
på at slik innkalling ikke er kommet innen rimelig frist. Dersom
det er åpenbare grunner til at dialogmøtene ikke må avholdes, skal
retten fortsatt være ubetinget for arbeidsgiver/arbeidstaker. Dersom
betingelsene for fortsatt rett ikke er til stede, ønsker dette
medlem å sette ned folketrygdens dekningsansvar til 90 pst.,
inntil pliktene for hhv. arbeidsgiver og arbeidstaker er oppfylt.
Samtidig vil dette medlem styrke bevilgningen til
Arbeids- og velferdsetaten med 25 mill. kroner for å forbedre oppfølgingen
av sykmeldte, herunder øke ressursbruken på dialogmøter etter 6.
måned. Det understrekes at arbeidsgivere og arbeidstakere som bidrar
til at dialogmøtene holdes i henhold til intensjonen bak IA-arbeidet,
fortsatt vil beholde full rett til å velte sykepengeutgiftene over
på fellesskapet via folketrygden.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide og fremme et
forslag hvor rett til 100 pst. dekning av lønn fra folketrygden
i perioden etter 12. uke gjøres betinget av at dialogmøte etter
12. uke er avholdt, og rapport fra dette er innsendt Arbeids- og
velferdsetaten. Dersom betingelsen ikke er oppfylt, avkreves arbeidsgiver
et medvirkningsansvar på 10 pst. i denne perioden, frem til dialogmøtet
er avholdt. I tilfeller hvor dialogmøte er åpenbart unødvendig,
skal en se bort fra dette kravet.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide og fremme et
forslag hvor rett til 100 pst. dekning av lønn fra folketrygden
i perioden etter 6. måned gjøres betinget av at arbeidstaker har
deltatt på dialogmøte etter 6. måned, eller at arbeidstaker har gjort
Arbeids- og velferdsetaten oppmerksom på at innkalling til møtet
ikke er mottatt innen en nærmere angitt frist. Dersom betingelsen
ikke er oppfylt, avkreves arbeidstaker et medvirkningsansvar på
10 pst. i denne perioden, frem til dialogmøtet er avholdt med arbeidstakers tilstedeværelse.
I tilfeller hvor dialogmøte er åpenbart unødvendig, skal en se bort
fra dette kravet.»
Dette medlem mener at en slik
økonomisk sanksjon vil medføre at antall dialogmøter som avholdes
vil øke betydelig, noe som medfører færre sykepengedøgn og lavere
utbetalinger fra folketrygden. På denne bakgrunn mener dette medlem at
det kan være grunnlag for å sette ned bevilgningen under kap. 2650
post 70 med 200 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 hvor
man foreslår reduksjon i post 71 med 140 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil igjen påpeke behovet for å sidestille næringsdrivendes
trygderettigheter i forbindelse med graviditet og fødsel med arbeidstakernes rettigheter.
Dette vil være et fremskritt for en aktiv næringspolitikk, og et
viktig likestillingstiltak.
Dette medlem viser til behandlingen
av Innst. 4 L (2010–2011), hvor Kristelig Folkeparti fremmet lovforslag
om at selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring
er tegnet, fra 1. januar 2011 skal ha rett til:
100 pst. dekning
av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)
100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil
6 G)
100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger
(inntil 6 G)
På dette grunnlag foreslår dette medlem å
øke bevilgningen under kap. 2650 post 71 med 14 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
mener regjeringens arbeid med å legge forholdene til rette for dem
som står i en vanskelig omsorgssituasjon er viktig. Flertallet ser
på pleiepenger som et godt egnet virkemiddel for å bidra til at
omsorgsyteren beholder sin tilknytning til arbeidslivet gjennom
retten mottaker av pleiepenger har til permisjon, jf. Prop. 64 L
(2009–2010) Endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven, Innst.
183 L (2009–2010).
Flertallet understreker at pårørendes
omsorgs-innsats er en viktig ressurs. Denne innsatsen har både samfunnsmessig
verdi og stor betydning for den enkelte som trenger omsorg. Verdien
av dette må vurderes helhetlig. Flertallet imøteser
arbeidet fra det nedsatte offentlige utvalget som ser på ytelser
for pårørende som yter omsorg som erstatter kommunale tjenester.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til merknaden ovenfor om likestilling
av selvstendig næringsdrivende og arbeidstakeres trygderettigheter
i forbindelse med graviditet og fødsel.
Disse medlemmer anerkjenner det
store omsorgsansvaret som foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne
har, og mener at samfunnet skal gjøre det som er mulig for å tilrettelegge
for at foreldre over tid kan bære dette ansvaret. I dag opplever
foreldre som er avhengig av omsorgspenger at denne ytelsen står
nominelt uforandret over lang tid, også når andre trygdeytelser reguleres.
Disse medlemmer mener at personer
som har mottatt denne ytelsen i mer enn tolv måneder bør ha rett
til at ytelsen indekseres i henhold til den årlige prosentvise vekst
i folketrygdens grunnbeløp.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår at bevilgningen under kap. 2650 post
72 økes med 17,4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Komiteen ser det som
viktig at det blir godt orientert ut til bedriftene om mulighetene
for å få tilskudd for tilretteleggingstiltak. Økt bruk av gradert
sykemelding bidrar til å opprettholde kontakten med arbeidslivet
og øke sannsynligheten for å komme tilbake i arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at regjeringens forslag til bevilgninger er om lag på samme
nivå som i fjor, og mener dette er for lavt.
Disse medlemmer mener det må
forventes et langt større antall gradert sykemeldte som følge av
ny IA-avtale.
For at man skal lykkes med å få ned sykefraværet
enda mer, og øke bruken av gradert sykemelding, mener disse
medlemmer det er behov for en økt bevilgning på dette området. Dette
vil igjen gi innsparinger i form av redusert sykepengeutbetalinger.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2011 hvor man foreslår økt bevilgning
i post 73 med 30 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til regjeringens forslag til bevilgninger under dette kapittelet
og slutter seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 37 650 mill. kroner for 2011,
mot 27 579 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen viser til
at ordningen med arbeidsavklaringspenger erstattet rehabiliteringspenger,
attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad fra og med 1. mars
2010. Arbeidsavklaringspenger gis til personer som har fått sin
arbeidsevne redusert med minst halvparten.
Komiteen viser til at det forventes
å være 172 300 mottakere av arbeidsavklaringspenger i 2010, mens
det vil økt til anslagsvis 184 100 i 2011. Komiteen mener
det er viktig med økt fokus på å få flere tilbake til arbeidslivet.
Komiteen viser til at mottakere
av arbeidsavklaringspenger må oppgi alt lønnet arbeid på et meldekort,
og at slikt arbeid i utgangspunktet vil føre til at arbeidsavklaringspengene,
inkludert barnetillegget, blir redusert. Dette gjelder også for
godtgjørelser i forbindelse med verv og lignende, selv om disse
ikke gir for eksempel rett til feriepenger og pensjonspoeng. Ordningen omfatter
også honorarer for lokale folkevalgte.
Komiteen viser til sine merknader
om meldekort, understreking av at muligheten til fritak skal brukes
og til tekniske forbedringer som bruk av SMS-varsel under kap. 605.
Komiteen legger vekt på at det
skal være enkelt å kombinere noe arbeid og verv med arbeidsavklaringspenger
og mener det er viktig for å sikre alle god mulighet til å delta
i for eksempel folkevalgte forsamlinger eller aktiviteter som utføres
på fritiden. Komiteen er kjent med at Likestillingsombudet
har bedt Nav vurdere avkortningen av arbeidsavklaringspenger for godtgjørelse
for politiske verv, og at Nav nå vil se på ordningen. Komiteen ser
det som positivt, og ønsker at regjeringen går gjennom regelverket
og vurderer om det i tilstrekkelig grad legger til rette for deltakelse
i folkevalgte eller frivillige verv som medfører godtgjørelse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at det alltid bør lønne seg for mottaker av arbeidsavklaringspenger
å øke arbeidsinnsatsen. Det bør være samsvar mellom de ytelser som
går inn i grunnlaget for arbeidsavklaringspenger og de ytelser som
fører til reduksjon av arbeidsavklaringspenger på grunn av samtidig
arbeid eller andre ytelser. Flertallet legger vekt
på at det skal være enkelt å kombinere noe arbeid og verv med arbeidsavklaringspenger.
Dette vil også bli vektlagt i nytt regelverk for uføreytelse. Videre
understreker flertallet at reduksjon arbeidsavklaringspenger
grunnet ytelser fra arbeidsgiver ikke utformes slik at de i praksis
delfinansierer utstøting fra arbeidslivet. På denne bakgrunn ønsker flertallet at
regjeringen går gjennom og vurderer regelverket for arbeidsavklaringspenger
etter at nytt regelverk for uføre er behandlet i Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader i kap. 634 post 76 der disse medlemmer mener at antall
brukere som har arbeidsavklaringspenger (AAP) vil gå ned, dersom
arbeidsmarkedstiltakene styrkes.
Disse medlemmer har merket seg
at det i Prop. 1 S (2010–2011) vises til at gjennomsnittsbeholdningen
av mottakere av AAP er anslått til 184 100 mottakere i 2011.
Disse medlemmer påpeker at mange
potensielle mottakere av AAP har en lavere uførhetsgrad enn det
regelverket krever med minimum 50 pst. nedsatt arbeidsevne. For
at flere stønadsmottakere skal komme ut i arbeidslivet mener disse
medlemmer at krav til uførhetsgrad må reduseres til 20 pst.
Disse medlemmer viser til at
mange som har AAP ønsker å jobbe mer enn det de gjør, men at kravet
om minimum 50 pst. nedsatt arbeidsevne hindrer dem i å kunne være
i høyere stillingsbrøker.
Disse medlemmer mener at flere
vil kunne komme tilbake i arbeidslivet dersom dette blir endret,
slik at utgiftene til ytelser i folketrygden dermed reduseres og
livskvaliteten for brukerne økes.
Disse medlemmer mottar mange
henvendelser fra brukere som finner det vanskelig å forholde seg
til riktig bruk av meldekort. Ikke alle har tilgang til PC eller
annet elektronisk utstyr og må levere meldekort på tradisjonell
måte. For mange er det, ifølge de opplysninger disse medlemmer mottar,
et problem at meldekortet skal leveres hver 14. dag fordi utbetalingen
blir så lav at muligheten til å dekke faste utgifter og allikevel
ha tilstrekkelige midler til livsopphold blir sterkt begrenset.
Disse medlemmer har tidligere
gått inn for at meldekort skulle leveres månedlig. Imidlertid er det
klart for disse medlemmer at ved feilrapportering
og uteblivelse av ytelsen vil konsekvensene bli store for den enkelte
bruker ved månedlig registrering av meldekort.
Disse medlemmer vil derfor be
om at ordningen med meldekort og de opplysninger som skal registreres,
blir vurdert i løpet av 2011 for eventuelt å danne grunnlag for
forbedringer for brukerne.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2011 der kap. 2651 post 70 reduseres
med 150 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 56 114 mill. kroner for 2011,
mot 54 909 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen viser til
at formålet med uføreytelsene er inntektssikring for personer med
varig nedsatt arbeidsevne.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, merker
seg at andelen i befolkningen mellom 18 og 67 år, som mottar uføreytelser
har vært stabil rundt 11 pst. siden 2006.
Flertallet merker seg en svak
økning i andelen unge uføre. Tiltak på andre budsjettområder har stor
betydning for unge uføre. Studiefinansiering, universell utforming
av samfunnet og tilrettelegging på arbeidsplassen er tiltak som virker
positivt i forhold til å komme inn i arbeidslivet og som motvirker
utstøting. Regjeringen har under arbeid en sysselsettings strategi
for funksjonshemmede for å øke mulighetene for å komme inn i det
ordinære arbeidsmarkedet for de med nedsatt funksjonsevne.
Komiteen vektlegger
betydningen av gode arbeidsevnevurderinger for å bidra til at de
som har restarbeidsevne, får mulighet til å kartlegge og benytte
denne. Komiteen viser til at det er varslet en proposisjon
om ny uførestønad som siste del i pensjonsreformen. Komiteen viser til
at ett av hovedmålene ved utarbeidelse av ny uførestønad er å gjøre
det lettere å kombinere arbeid og trygd. Proposisjonen ventes levert
til Stortinget rundt årsskiftet 2010/2011.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens
forslag til bevilgninger under dette kapitlet og slutter seg til
forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er et stort potensial for reduksjon av utgiftene på dette kapittel.
Disse medlemmer vil peke på at
undersøkelser som Nav har utført tidligere har vist at mange uføretrygdede
ønsker å vende tilbake til arbeidslivet og utnytte sin restarbeidsevne.
Ifølge blant andre arbeidsminister Hanne Bjurstrøms uttalelse i
Spørretimen i Stortinget den 27. oktober 2010 er antallet ca. 78 000
personer. Dessverre har undersøkelsene også vist at bare et mindretall
er blitt tilbakeført.
Disse medlemmer frykter at ikke
alle tilgjengelige hjelpemidler og tiltak tas i bruk av Nav og vil
understreke betydningen av at tilrettlegging, individuell plan og
oppfølging intensiveres.
Disse medlemmer legger til grunn
en reduksjon av tilveksten av uførepensjonister på 20 pst.
Disse medlemmer ønsker også å
ta til orde for å innføre større fleksibilitet i uføreytelsen slik
at det skal bli mulig for dem som har en større arbeidsevne enn
50 pst. å utnytte denne i kombinasjon med en uføreprosent ned til
20 pst.
Det er etter disse medlemmers mening
også mulig å oppnå lavere uføregrad for mange av dem som i dag er
100 pst. uføretrygdet dersom Nav får bedre muligheter til å legge
individuell plan til grunn og en intensivert oppfølging.
Disse medlemmer vil understreke
at det ikke er noe grunnlag for mistanker om at Fremskrittspartiet
vil redusere ytelsene til uføretrygdede.
Disse medlemmer mener at de som
blir rammet av blant annet sykdom og ikke har arbeidsevne, skal
ha ytelser som setter dem i stand til å ha en verdig tilværelse.
Det er vesentlig at de oppnår en utvikling av sine ytelser på linje
med utviklingen for lønnsmottakere slik at de trygdede ikke blir
hengende etter i kjøpekraftutvikling og levestandard.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2011 hvor en samlet oppnår en reduksjon
i utbetalingene til uførepensjon på 1 262 mill. kroner. Gevinsten hentes
ut gjennom anslag, ved at man får færre nye tilfeller på uførepensjon,
og da ikke en reduksjon i dagens ytelser til uførepensjonistene.
Disse medlemmer viser videre
til at det i Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett
for 2011 foreslås og en reduksjon av avkortingen av grunnpensjon
til gifte/samboende pensjonister. Dette innebærer en netto reduksjon
på kap. 2655 post 70 med 1 127 mill. kroner.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader under kap. 2670 Alderdom.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er viktig å få på plass et uføresystem som gjør det enklere for
uføre å utnytte restarbeidsevnen sin, blant annet gjennom å gjøre
det mer lønnsomt å jobbe, og som samtidig sikrer uføretrygden som
en anstendig inntektsoverføring for de som er for syke til å jobbe.
Disse medlemmer viser videre
til at det forventes en fortsatt økning i antallet uførepensjonister.
Det særlig alvorlige med utviklingen er at en stadig større andel
av de yngste alderskullene blir uføretrygdet. Dette er mennesker
som alt på et tidlig tidspunkt i livet, plasseres på utsiden av
det som for de fleste andre er en kilde til personlig utvikling
og uavhengighet; arbeidslivet. Mange av dem det gjelder både kan
og vil jobbe, enten på uføretidspunktet eller på et senere tidspunkt.
Mange mennesker med nedsatt funksjonsevne opplever å få tilbud om
uførepensjon, i stedet for å få tilbud om tilrettelegging innenfor
enten utdanningssystemet eller i arbeidslivet. Dette er en situasjon disse
medlemmer tar sterk avstand fra, og viser til Høyres sysselsettingsstrategi
for mennesker med nedsatt funksjonsevne «Fra godt nok til best mulig», som
er et første skritt på veien for å gi flere mennesker med nedsatt
funksjonsevne en ny sjanse i arbeidslivet. De tiltakene som der
foreslås vil samlet sett bidra til flere i jobb og færre på trygd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 2670 og til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett for 2011 der kap. 2655 post 71 økes med 60 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 9 180 mill. kroner for
2011, mot 9 240,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen ser at den
gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for grunn- og hjelpestønad
er noe redusert siste året, men slik komiteen ser
det er den fremdeles altfor lang. Komiteen mener
at kort saksbehandlingstid og en rask beslutningsprosess er viktig
å tilstrebe. I forhold til arbeidsrelaterte stønader og hjelpetiltak,
har rask avklaring stor betydning, både for arbeidssøker og arbeidsgiver. Komiteen er
kjent med at ventetid og uklarhet i hjelpetiltakene kan være avgjørende
for om jobbtilbudet fortsatt er der når søknaden er ferdigbehandlet,
og komiteen mener det er viktig å vurdere hvordan
man kan gjøre ventetiden betydelig kortere.
Komiteen viser til Budsjett-innst.
S. nr. 15 (2007–2008) hvor det ble uttrykt forventninger til en
varslet gjennomgang av hjelpemiddelområdet. Utvalgets gjennomgang
har tatt to år, og mandatet var å legge frem forslag til mulige langsiktige
grep som kan gi effektive og langvarige kvalitetsforbedringer i
systemet for forvaltning og formidling av hjelpemidler. Komiteen er
kjent med at saken har vært til høring og forventer å få saken til
behandling i løpet av 2011. Komiteen vil påpeke at
en ny ordning skal føre til forbedringer i forhold til brukerne,
og at dette er godt ivaretatt når saken legges frem til behandling
i Stortinget.
Komiteens flertall medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til hjelpemiddelutvalget som ble presentert juni 2010 med
høringsfrist oktober 2010.
Flertallet vektlegger at behandlingen
av utvalgets innstilling må bidra til bedret tilgang på de nødvendige
hjelpemidlene og bidra til å sikre en sterk formidlingskompetanse. Flertallet ber også
regjeringen synliggjøre mulighetene for utvikling og forsk-ning
for å bidra til kvalitetsheving innen hjelpemiddelområdet. Flertallet understreker
at hjelpemidler skal bedre funksjonsevnen og målet er å øke livskvaliteten
og bedre mulighetene til aktiv fritid og økt yrkesdeltakelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at hjelpemidler
er i dagens lovgivning en rettighet i folketrygden, som gir mennesker
rett til hjelpemidler i forhold til tilstand. I en ny offentlig
utredning er det foreslått å splitte opp hjelpemiddelbruken mellom
kommuner og spesialisthelsetjenesten, hvor kommunene får ansvaret
for basishjelpemidler og spesialhelsetjenesten resten. Disse
medlemmer er redde for at en slik endring kan svekke sannsynligheten
for at den enkelte får det hjelpemiddelet en har krav på, da dette
vil være avhengig av budsjetter i kommune og spesialhelsetjeneste.
En lovfestet rettighet kan ikke være avhengig av om en budsjettpost
er oppbrukt eller ikke.
Komiteens flertall medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet
og slutter seg til forslaget.
Komiteen legger vekt
på at grunnstønaden skal bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne får
mulighet til å fungere bedre i hverdagen både sosialt og i arbeidslivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at grunnstønaden bør
utvikle seg i takt med lønns- og prisutviklingen, og ser at denne stønaden
gjennom mange år har vært underregulert. På bakgrunn av dette ber disse
medlemmer regjeringen komme tilbake med en justering av
nivået for økningen av grunnstønaden i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett for 2011.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en
justering av nivået på grunnstønaden i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett for 2011».
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til § 8 i forskriftene til folketrygdloven § 10-7, angående støtteordninger
for kjøp av parykk/hårerstatning.
Disse medlemmer konstaterer at
regelverket ikke har vært endret de siste årene, noe som innebærer
at satsene for dekning av utgifter også har stått på stedet hvil.
Dette medfører at personer over 18 år som har utgifter som overstiger satsene
i regelverket vil bli ilagt en forholdsvis høy egenandel.
Disse medlemmer viser videre
til at Landsforeningen Alopecia ved flere anledninger har uttrykt
et sterkt behov for at man må gjøre noe med regelverket og satsene.
Disse medlemmer vil understreke
at dette er spesielt et problem for kvinner som har en sykdom som
det ikke går an å foreta medisinsk behandling av, og det kan oppfattes
som langt verre for en dame enn hva det er for menn å miste håret.
Disse medlemmer mener at regelverket
bør endres slik at aldersgrensen for avkorting av refusjon økes
fra 18 til 23 år.
Disse medlemmer vil uttrykke
et ønske om at man også foretar en gjennomgang av dagens satser
og at disse endres til henholdsvis 20 000 kroner og 9 000 kroner.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med de nødvendige lovendringer angående støtteordninger for kjøp
av parykk/hårerstatning, slik at aldersgrensen for avkorting av
refusjon økes fra 18 til 23 år.»
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av dagens satser for kjøp av parykk/hårerstatning, og at det legges
frem i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres sysselsettingsstrategi for mennesker med nedsatt funksjonsevne
«Fra godt nok til best mulig», hvor det foreslås en rekke tiltak
for å styrke arbeidslinja og gi mennesker med nedsatt funksjonsevne
en ny sjanse i arbeidslivet.
Komiteen viser til
Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007–2008) der komiteen påpekte utfordringene
med bruk av skjønnsutøvelse på dette området.
Komiteen har forventninger til
at Hjelpemiddelutvalget, ved gjennomgang av hovedtrekk i regelverket,
vil vurdere om dagens system gir en tilstrekkelig god og håndterbar
balanse mellom likebehandling, rettighets- og regelverksstyring på
den ene siden, og skjønnsmessige og individuelt tilpassede løsninger
for brukerne på den annen side.
Komiteen viser til
at tilrettelegging er viktig for å gjøre arbeid og utdanning tilgjengelig
for personer med nedsatt funksjonsevne. Komiteen viser
til Ot.prp. nr. 44 (2007–2008) Lov om forbud mot diskriminering
på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven),
jf. Innst. O. nr. 68 (2007–2008), hvor det innføres plikt til individuell
tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for arbeidsgivere
og av lærested og undervisning for skole- og utdanningsinstitusjon.
For at lovens formål skal oppnås, må ordningene for hjelpemidler
under arbeid eller utdanning fungere godt.
Komiteen viser til at det er
om lag 78 000 funksjonshemmede som står utenfor arbeidslivet og
som ønsker seg inn. Skal man lykkes med å få flere funksjonshemmede
inn i arbeidslivet, mener komiteen det vil det være
et klart behov for økt tilrettelegging på arbeidsplassene, og tilstrekkelig
tilgang på ulike typer hjelpemidler som bedrer funksjonsevnen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen har varslet fremlegging av en sysselsettingsstrategi
for funksjonshemmede og ser frem til denne. Flertallet forventer
at denne strategien også omhandler dagens ordninger og setter disse
inn i en overordnet strategi for en helhetlig plan for informasjon
og kompetanseheving overfor partene i arbeidslivet.
Komiteen merker seg
at søknad om tilskudd som gjelder hjelpemidler og tilrettelegging
på arbeidsplassen har gått ned med 25,2 mill. kroner fra 2006 til
2009. Dette kan, ifølge Prop. 1 S (2010–2011), skyldes at arbeidsgiver
dekker utgiftene til tilpasninger på arbeidsplassen i sin helhet.
Tilrettelegging er viktig for å gjøre arbeid og utdanning tilgjengelig
for personer med nedsatt funksjonsevne. Komiteen mener
at nedgangen i antall søknader kan tyde på at ordningen ikke er
godt nok kjent, eller at den oppfattes som byråkratisk, noe som
kan være uheldig i forhold til målsettingen om et inkluderende arbeidsliv. Komiteen hadde
forventning til at sammenslåingen av tilretteleggingsgarantien og «garantibevis
for tilrettelegging», skulle skape en bedre forståelse av hva tilretteleggingsgarantien
innebærer av virkemidler og bistand til den enkelte bruker. Det
gjelder både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, og komiteen ser
det som viktig at arbeidsgivere blir gjort bedre kjent med de virkemidler
som har som mål å hindre utstøting og utestengning fra arbeidslivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det er et klart behov for økt tilrettelegging på arbeidsplasser,
og vil sikre at flere med nedsatt funksjonsevne kommer i arbeid
ved at de får nødvendig oppfølging.
Disse medlemmer viser til at
det er en nedgang i antallet arbeidsgivere som søker om tilretteleggingstilskudd,
og kan ikke se at det er foretatt undersøkelser hos ulike arbeidsgivere for
å finne årsaken til at ordningen ikke benyttes.
Disse medlemmer er bekymret for
at forklaringen på nedgangen kan være at arbeidsgiverne ikke er
kjent med ordningen, eller at ordningen oppfattes som byråkratisk
og lite forutsigbar. Etter disse medlemmers mening
ville mange flere med tilretteleggingsbehov hatt mulighet til å
komme inn i arbeidslivet hvis denne ordningen hadde fungert bedre.
Disse medlemmer ser det som viktig
at det å ansette personer med funksjonshemninger ikke skal medføre
ekstra utgifter for arbeidsgiver i forbindelse med tilrettelegging
eller behovet for spesielle hjelpemidler.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede hva som er den
reelle årsaken til at færre arbeidsgivere søker om tilskudd til
tilrettelegging på arbeidsplassen, og sørge for at arbeidsgivere
er kjent med virkemidlene som har som mål å hindre utstøting og
utestengning fra arbeidslivet.»
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspatiets alternative statsbudsjett for 2011, hvor
man foreslår å øke bevilgningene til tilrettelegging på arbeidsplassen
med 30 mill. kroner.
Disse medlemmer viser også til
sine merknader i denne innstilling under kap. 634 post 21 og Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2011 der post 73 økes med til sammen
37 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader under kap. 2661 post 70.
Komiteen viser til
at stønad til bil er viktig for å sikre personer med nedsatt funksjonsevne
mulighet til å delta i samfunnslivet på samme premisser som andre. Komiteen viser
også til Ot.prp. nr. 44 (2007–2008) Lov om forbud mot diskriminering
på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven),
hvor krav til universell utforming av kollektivtransport også inngår,
jf. Innst. O. nr. 68 (2007–2008). Det er derfor viktig at de som
har behov for en spesialtilpasset bil raskt får behandlet sin søknad,
da ventetiden kan bety at de utestenges fra aktiviteter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med at lovverket,
når det gjelder tilrettelagt bil for sterkt funksjonshemmede/handikappede
barn, kan føre til at brukere blir forskjellsbehandlet, noe flere
oppslag på TV2 høsten 2010 bekrefter.
Disse medlemmer mener lovverket
må utformes og praktiseres slik at man unngår store variasjoner
for brukerne basert på bostedskommune.
Disse medlemmer er usikker på
om en organisering i fem sentrale bilsentre på landsbasis der både
vedtaks- og formidlingssiden skal ivaretas, vil føre til en forbedring
for brukerne. I Prop. 1 S (2009–2010) vises det til at sentrene legges
til Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø, befolkningstette
områder med gode kommunikasjonsmuligheter og hotellkapasitet. Disse
medlemmer mener en slik sentralisering vil kunne medføre
både transportproblemer og økonomiske utlegg for brukerne og at
reisevei og hotellopphold for mange vil vanskeliggjøre prosessen.
Disse medlemmer vil derfor be
om at prosessen følges nøye og at Stortinget får seg forelagt en
evaluering av omleggingen i forbindelse med forslaget til statsbudsjett
for 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig med en gjennomgang
av ordningen med trygdebiler med sikte på å endre kravene til kjørelengde
og alder på bilen.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011 med forslag
til endringer og forbedringer i bestemmelsene om kjørelengde og
gjenkjøpstid for trygdebiler fra 2012.»
Komiteen viser til
at kommunene i stadig større grad satser på hjemmebasert omsorg,
og ser av Prop.1 S (2010–2011) at behovet for hjelpemidler antas
å bli større.
Komiteens flertall medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at PC-ordningen ble opphevet/endret i budsjettet for 2010
og at det rundt om i landet har skapt betydelig usikkerhet om dette
betyr at spesialprogrammer for funksjonshemmede også faller utenfor
hjelpemiddelordningen, eksempelvis programvare for dyslektikere. Flertallet understreker
derfor at komplekse datahjelpemidler både i form av hardware som
for eksempel leselist eller spesiell programvare som for eksempel
ulike skjermlesere for synshemmede fortsatt skal omfattes av hjelpemiddelordningen.
Flertallet ber regjeringen kartlegge
konsekvensene av endringen som ble gjort i 2010.
Flertallet viser til at en rekke
problemstillinger på hjelpemiddelområdet, herunder hjelpemidler
til trening og stimulering, nå er til vurdering i Arbeidsdepartementet,
i forlengelsen av nylig utgått høringsfrist for Hjelpemiddelutvalgets
utredning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det vil være viktig
at en ny organisering og finansiering av hjelpemiddelområdet sikrer
at brukerne til enhver tid får tilgang på nødvendige hjelpemidler
og at kvaliteten og kompetansen på dette området holdes på et høyt
nivå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at ordningen med stønad til innkjøp av standard datautstyr ble
avviklet fra 1. juli 2010. Det er stor sannsynlighet for at mange
med spesielle behov for en PC som hjelptiltak vil stå uten hensiktsmessig
datautstyr i utdanningssituasjonen, eller vil få sterkt reduserte
muligheter i arbeidslivet.
Disse medlemmer mener det bør
gjenopprettes en ordning der man kan få dekket nødvendig tilpasning
av datautstyr eller ekstrakostnader ved PC-kjøp som er en direkte følge
av hjelpemiddelbehovet, og foreslår i Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett for 2011 å øke bevilgningene med 15 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen
har avviklet støtten til PC for dyslektiske elever. Oppgaven er
ifølge regjeringen overført til kommunene uten at det fulgte penger
med. En slik omlegging av ordningen innebærer at elever som har
rett til slike hjelpemidler heretter må henvende seg til kommunen
for å få PC og til Nav hjelpemiddelordningen for å få installert
den programvaren eleven trenger. Systemet er blitt mer tungvint,
og ifølge tall fra Dysleksiforbundet denne høsten får nå færre elever
slike hjelpemidler. Det kan bety at elever som trenger det ikke
får tilgang til viktige hjelpemidler og dermed ikke innfridd retten
til tilpasset opplæring.
Disse medlemmer er opptatt av
at gruppen dyslektikere fortsatt skal ha ett sted å henvende seg
for å få nødvendige hjelpemidler, PC og programvare, slik at de
kan få et best mulig læringsutbytte av skolen.
Disse medlemmer mener personlig
PC er et helt nødvendig hjelpemiddel for elever med dysleksi. Dysleksi
har en høy arvelig komponent og dyslektikere er overrepresentert
i lavinntektsfamilier. Forslaget om å avvikle PC-støtten vil forsterke
sosiale forskjeller. Avviklingen av denne støtteordningen er også
stikk i strid med enhver satsing på bedre basisferdigheter i lesing og
skriving og målet om tidlig innsats for elever med særskilt behov
for oppfølging de første årene i skolen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 der post
75 økes med 15 mill. kroner til PC-støtte.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
vise til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2011 foreslår
å opprettholde tilskudd til datautstyr og foreslår å styrke kap.
2661 post 75 på Arbeidsdepartementets budsjett med 20,5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår å øke bevilgningen til kap. 2661 post
75 med 40 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til regelen som begrenser
muligheten for å få hjelpemidler til trening og stimulering for
å opprettholde og/eller bedre motorisk og kognitiv funksjonsevne
til barn og unge under 26 år. Dokumentasjonssenteret har lagt frem
flere rapporter som viser at det fortsatt er langt igjen før målet om
full deltakelse for alle på kultur- og fritidsområdet er nådd.
Disse medlemmer mener dagens
ordning skaper et A-lag og B-lag mellom de med god økonomi og de
som ikke har samme økonomiske forutsetningene til å skaffe tilpassede
hjelpemidler. Behovet for aktiv fritid gjelder også for dem over
26 år, og mange småbarnsforeldre med nedsatt funksjonsevne over
26 år får ikke den muligheten de kunne hatt til å være aktivt sammen
med barna i fritiden.
Disse medlemmer mener dette er
en kunstig grense som begrenser personer med nedsatt funksjonsevnes
mulighet til å bedre sin helsetilstand ved å trene og ha en aktiv
fritid.
Disse medlemmer viser til Representantforslag
160 S (2009–2010) fra Fremskrittspartiet hvor det fremmes forslag
om å fjerne aldersgrensen for hjelpemidler til trening, stimulering og
aktivisering av personer med nedsatt funksjonsevne i forbindelse
med statsbudsjettet for 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett for 2011 der man foreslår å øke
bevilgningene med 30 mill. kroner til hjelpemidler til trening, stimulering
og aktiviseing.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 hvor
man foreslår å øke bevilgningene til kap. 2661 post 75 med til sammen
45 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, hvor kap. 2661 post
75 er økt med til sammen 20,5 mill. kroner.
Komiteen viser til
at utdanning av et tilstrekkelig antall kvalifiserte tolker er et
ansvar for universitets- og høyskolesektoren. Komiteen ber regjeringen
som et ledd i oppfølgingen av hjelpemiddelutvalgets forslag komme
tilbake med en nasjonal plan for satsing på kompetanse, herunder
en plan for styrking av tolkeutdanningen.
Komiteen viser til at det i dag
er mange som ikke får dekket sitt behov for tolk. Ifølge statistikk
for 2008 var den generelle dekningsgraden på 78 pst. I 2009 steg
dekningsgraden til 88 pst.
Komiteen konstaterer at det i
dag er 12 pst. av brukerne som melder inn tolkebehov som ikke får
dekket dette.
Komiteen mener dette er en alvorlig
situasjon, og årsaken til at det blir vanskelig å nå en dekningsgrad
på 100 pst., er at utdanningskapasiteten på tolkeutdanningen er
for lav.
Komiteen merker seg at det legges
opp til utprøving av nye teknologiske løsninger, for eksempel billedtolking
for hørselshemmede og utvidet åpningstid for tolketjenester. Komiteen mener
dette er en riktig utvikling og et tiltak som på en bedre måte vil
kunne møte personer med hørselshemning og deres behov. Komiteen er klar
på at dette ikke skal erstatte oppmøtetolk, men bidra til mer fleksibilitet
og bedre tilgang på tolketjenester, for eksempel ved behov for akutt tolking.
Det videre arbeid med dette må skje i nært samarbeid med brukerorganisasjonene.
Komiteen er kjent med at behovet
for tolketjenester er økende og tilbudet om tolketjenester ikke
er tilfredsstillende. Økningen er størst når det gjelder tolking
for døve i arbeid og utdanning, noe komiteen ser
som positivt, men komiteen vil påpeke at situasjonen
flere studenter opplevde i høst da de måtte starte studiene uten
tilgang på tolk, ikke kan aksepteres. Det er også gjort klart for komiteen at
behovet for skrivetolker er økende, og det er viktig at det snarest
blir opprettet et kvalitetsmessig godt utdanningstilbud for å imøtekomme
behovet for denne tjenesten. Komiteen ser det som
viktig at anbefalingen som er gitt fra brukerorganisasjonen i at
tolkeutredningen av 2008, vurderes nærmere.
Komiteen merker seg at det har
blitt satt i verk tiltak for å skaffe flere frilanstolker. I tilegg
har Arbeids- og velferdsetaten gjort interne omprioriteringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er 30–40
aktive skrivetolker i Norge. De fleste av disse er såkalte frilansere
og er private selskaper med avtale med det offentlige. Antallet
tolker er synkende mens behovet er sterkt økende. Dette er i hovedsak
forårsaket av demografisk utvikling, men også på bakgrunn av økende
skader på hørselen hos yngre mennesker. I dag er det i overkant
av 14,5 pst. av befolkningen som har et betydelig hørselstap. Det
er et udekket behov for øvrige tolketyper. Ved opprettelsen av et
nytt ettårig studium, vil dette frigjøre tolker til de øvrige tolke-formene.
Tolkebehovet har økt mens antall aktive skrivetolker
har gått ned, samtidig som det antas at tallet på døvblitte, brukere
av skrivetolktjenesten, vil øke kraftig i årene som kommer. Skrivetolking
utgjør en liten del av tolkestudiet, som det er behov for å styrke
for å sikre at mennesker med tolkebehov får den bistanden de trenger,
når de trenger den.
Disse medlemmer ber regjeringen
prioritere økt utdanningskapasitet for tolkeutdanningen i forbindelse
med statsbudsjettet for 2012.
Disse medlemmer viser også til
at det ifølge Blindeforbundet er behov for å utvide ordningen med
lese- og skrivehjelp da ordningen i dag innehar en del uheldige
begrensninger som fører til at arbeidsdagen og utdanningssituasjonen
blir vanskelig for mange.
Disse medlemmer mener det også
er viktig at antall timer til lese- og skrivehjelp i dagliglivet vurderes
og eventuelt økes slik at synshemmede får dekket sitt behov for
assistanse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011, hvor
man foreslår å øke bevilgningen med 2 mill. kroner til dette formålet,
jf. kap. 2661 post 73.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ser viktigheten av at det
blir tildelt nok timer med lese- og skrivehjelp for blinde og sterkt svaksynte
personer for å bidra til å opprettholde en restarbeidsevne og til
sosial mestring.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak med
sikte på å oppheve taket for lese- og skrivehjelp for blinde og
svaksynte.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2011 hvor kap. 2661 post
70 samlet styrkes med 10,5 mill. kroner, hvorav 4 mill. kroner er
til servicehundordningen, 2 mill. kroner til å styrke ordningen for
tolkehjelp til døve, 0,5 mill. kroner til egen skrivetolkutdanning
og 4 mill. kroner for å styrke ordningen med lese- og sekretærhjelp.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til behovet for tilpasningskurs for svaksynte,
og foreslår for kap. 2661 post 76 en bevilgningsøkning på 3 mill.
kroner i forhold til regjeringens forslag.
Det foreslås bevilget 128 209 mill. kroner for 2011,
mot 117 433 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen viser til
at Stortingets flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, har vedtatt
at det fra 1. januar 2011 skal innføres en pensjonsreform som innebærer
en omlegging av folketrygdens alderspensjon. Omleggingen innebærer
nye regler for opptjening, beregning og uttak av alderspensjon.
De endringene som vil få sterkest betydning for dem som blir pensjonister
i fremtiden, er levealdersjustering som gir lavere pensjoner når
den generelle levealderen i befolkningen øker, indeksering med 0,75
pst. under lønnsutviklingen hvert år, og opptjening i alle yrkesaktive
år. Besteårsregelen om at de 20 beste årene skal telle ved beregning
av pensjonen, bortfaller. Også de årlige trygdeoppgjørene fortsetter.
Grunnbeløpet skal fortsatt benyttes for beregning av pensjoner,
men ikke for regulering av løpende pensjoner.
Komiteen vil også peke på at
det fra 1. januar 2011 blir adgang til å ta ut pensjon fra 62 års
alder gitt visse forutsetninger. Pensjon kan også tas ut i kombinasjon
med arbeid og lønnsinntekt.
I 2010 er det, ifølge Prop. 1 S (2010–2011), 665 000
alderspensjonister og for 2011 er anslaget på 699 985.
Komiteen er enig i regjeringens
vektlegging, i Prop. 1 S (2010–2011), av at informasjonen til den
enkelte bruker om konsekvensene av det valget man tar med hensyn
til pensjoneringstidspunkt, er svært viktig. Nav har etter komiteens mening
et stort ansvar for at pensjonister, blivende pensjonister og andre
brukere får nødvendig, ønskelig og relevant informasjon, noe som
blir en krevende oppgave i forbindelse med pensjonsreformens innføring.
Komiteen viser til at enslige
minstepensjonister har fått en økning i sine ytelser i 2010 til
2 G som utgjør 151 282 kroner fra 1. mai 2010 mens gifte/samboende
har rett til en grunnpensjon på 85 pst. av G i tillegg til et særtillegg
på 0,74 G, samlet sett en betydelig lavere ytelse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at statens utgifter vil bli stilt overfor store utfordringer
i årene fremover grunnet en markert aldring av befolkningen.
Flertallet viser til at pensjonsreformen
med fleksible uttak, levealdersjustering og ny regulering trer i
kraft 1. januar 2011. Pensjonsreformen er resultatet av to brede
forlik i Stortinget der alle partier, unntatt Fremskrittspartiet,
er enige om et nytt og bærekraftig pensjonssystem som sikrer nye
generasjoner gode pensjoner. Målet med det nye pensjonssystemet
er dessuten at det skal stimulere til arbeid. Derfor kan alle alderspensjonister
arbeide og tjene så mye de vil uten avkorting i alderspensjonen.
Man kan også ta ut hel eller delvis alderspensjon, og dermed få muligheten
til en gradvis og fleksibel overgang fra yrkesaktivitet til pensjonisttilværelse
etter egne behov. Den årlige pensjonen blir høyere jo senere den
tas ut.
Flertallet støtter regjeringens
foreslåtte endringer i skattleggingen av pensjoner som tilpasser
skattesystemet til pensjonsreformen. Skatte-systemet må stimulere
til arbeid, også for pensjonister. Flertallet viser
til Innst. 2 S (2010–2011) og understreker at forslaget gir en brutto
skattelette på 2,8 mrd. kroner til om lag 70 pst. av AFP- og alderspensjonistene,
hovedsakelig til de med bruttoinntekt under 350 000 kroner. Dette
finansieres delvis gjennom skatteøkning for de med høye pensjoner
og delvis gjennom enkelte avgiftsøkninger. Samlet sett gir forslaget
skattelette for pensjonistgruppen på 1,35 mrd. kroner i 2011.
Flertallet viser også til at
partene i privat sektor, sammen med staten, har forhandlet fram
en ny og forbedret AFP-ordning. AFP blir nå en ren tilleggs-ytelse
til folketrygdens alderspensjon som varer livet ut. I offentlig
sektor ble det ikke enighet om en tilsvarende ordning. Isteden forlenges
den gamle AFP-ordningen tilpasset ny regulering og levealdersjustering.
Flertallet understreker også
betydningen av obligatorisk tjenestepensjon som etter hvert vil sikre
alle arbeidstakere en tilleggspensjon.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, forstår at omleggingen
av pensjonssystemet naturlig nok vil måtte ta tid og at regelverket
må tilpasses etter hvert. Ett av målene med reformen er at pensjonssystemet skal
være enkelt og forståelig. Dette flertallet ber derfor
om at man i evalueringen av pensjonsreformen også vurdere dette.
Dette flertallet viser til at
det er nødvendig å vurdere hvordan regelverket for korttidsytelser og
samordning skal tilpasses ny alderspensjon raskt. Dette flertallet vil
påpeke viktigheten av god informasjon om ny alderspensjon både ved
selvbetjeningsløsninger og ved individuell veiledning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at fra 1. januar 2011 trer reformen om ny alderspensjon i folketrygden
i kraft for alle nåværende og kommende pensjonister. Innføringen
av reformen vil få innvirkning, stor eller mindre, på alle pensjonister,
også dem som allerede har vært pensjonister en lang stund.
Disse medlemmer peker på at levealdersjustering,
fjerning av besteårsregelen, innføring av alle år som tellende og
årlig underregulering vil bidra til at mange pensjonister for fremtiden
vil få lavere ytelser, sett i forhold til lønns- og prisutviklingen,
enn de ville fått med dagens system. Begrunnelsen flertallet gir
for nødvendigheten av å innføre en reform er at norsk økonomi ikke
vil kunne bære utviklingen uten at utgiftene til alderspensjoner
reduseres.
Disse medlemmer er uenig i slike
vurderinger og støtter seg på flere ledende økonomers uttalelser
i samme retning.
Folketrygdens utgifter er svært store og er
ifølge Prop. 1 S (2010–2011) på 326 333 486 000 kroner i 2011.
Disse medlemmer viser til at
av dette beløpet er 128 209 000 000 kroner knyttet til kap. 2670 Alderdom,
mens 198 124 486 000 kroner er beregnet å skulle dekke folketrygdens
andre utgifter – en betydelig større del enn det som omfatter alderspensjoner.
Disse medlemmer mener at dersom
man skal ta advarslene om folketrygdens bærekraft, når det gjelder
alderspensjoner for fremtiden, alvorlig er det viktig at man vurderer
en omlegging av mange av de mer sosialt betingede ytelsene.
Alderspensjon fra folketrygden er etter disse medlemmers mening
en opparbeidet rettighet som ikke kan fratas pensjonistene, mens
mange av de sosiale ytelsene som folketrygden inneholder er bedre
egnet for politiske, skiftende prioriteringer til enhver tid.
Disse medlemmer er, og Fremskrittspartiet har
alltid vært, opptatt av rettferdighet for norske pensjonister, for
en utvikling av ytelsene i tråd med lønnsinntekter, sikring av pensjonistenes kjøpekraft
og sikring av et anstendig nivå på minsteytelsene slik at alle eldre
mennesker i Norge skal ha muligheten til en verdig tilværelse.
Disse medlemmer godtar ikke at
sivil status skal føre til avkorting av grunnpensjonen. Opptjente
rettigheter skal respekteres uavhengig av hvilken samlivsform som
velges og uten at politikere skal vurdere hvilken samlivsform som er
den gunstigste økonomisk for pensjonister.
Disse medlemmer har årlig, siden
1989, fremmet forslag om at avkortingen av grunnpensjonen til gifte/samboende
pensjonister skal fjernes eller trappes ned over tid og følger opp dette
i Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett for
2011.
Disse medlemmer er glade for
at Fremskrittspartiets representanter høsten 2002 fikk til et forlik
med regjeringspartiene i Stortinget (Bondevik I) om en nedtrapping
av avkortingen fra 25 til 15 pst. av G (grunnbeløpet) i løpet av tre
år. Fra 2005 er grunnpensjonen for gifte/samboende pensjonister
på 85 pst. av G.
Disse medlemmer ønsker å fortsette
nedtrappingen og fremmer forslag i Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett for 2011 om å øke grunnpensjonen til 90 pst. fra 1. mai
2011.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative forslag til statsbudsjett for 2011 der kap. 2670 post
70 økes med 715 mill. kroner.
Disse medlemmer vil understreke
at ett av målene med pensjonsreformen var å skape et pensjonssystem
som var enkelt og forståelig, samt at det skulle være lett for den
enkelte å følge med på hva man ville få i pensjon.
Disse medlemmer har merket seg
at det, ifølge oppslag i blant annet Dagbladet den 14. og 15. november,
hersker stor forvirring blant både nåværende og kommende pensjonister
når det gjelder pensjonsreformen. Dette skyldes at det fortsatt
er en rekke forhold som er uavklart.
Disse medlemmer viser til at
pensjonsreformen igangsettes fra 1. januar 2011, og mener at alle
forhold burde vært avklart innen reformen ble iverksatt.
Disse medlemmer konstaterer at
det er stor usikkerhet rundt hvordan regelverket for sykepenger,
arbeidsavklaringspenger og dagpenger vil bli for dem som starter
uttak av fleksibel alderspensjon samtidig som de fortsetter i jobb.
Disse medlemmer vil påpeke at
så lenge alle uavklarte forhold forblir uavklart, innebærer dette
at verken pensjonistene eller de ansatte hos Nav helt vet hva de
skal forholde seg til.
Disse medlemmer mener dette er
en situasjon man ikke kan være bekjent av, og har også merket seg
at stortingsrepresentant Steinar Gullvåg (Ap), jf. oppslag i Dagbladet
14. november 2010, vil ta initiativ til en forenkling og opprydding.
Disse medlemmer fremmer på den
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utsette gjennomføringen
av pensjonsreformen inntil man har fått avklart blant annet ny uførepensjon,
permanent regelverk for kortidsytelser og forholdet til alderspensjon.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at enslige minstepensjonister har fått en økning av sitt særtillegg
til 1 G.
Disse medlemmer aksepterer ikke
at sivil status skal ha innflytelse på særtilleggets størrelse og
mener at alle minstepensjonister skal behandles likt.
Disse medlemmer peker på at Fremskrittspartiet
ved mange tidligere anledninger har fremmet forslag om at alle minstepensjonister
skal ha rett til en samlet ytelse på 2 G og fremmer i Fremskrittspartiets
alternative forslag til statsbudsjett for 2011 forslag om å øke
særtillegget for gifte og samboende pensjonister fra 74 pst. av
G (grunnbeløpet) til 85 pst. av G fra 1. mai 2011.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2011 der kap. 2670 post 73 økes med
400 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 2 413,5 mill. kroner for 2011,
mot 2 403,35 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens
forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 hvor
bevilgningene til kap. 2680 post 72 økes med 11 mill. kroner.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader under kap. 2670 i denne innstilling.
Det foreslås bevilget 175 mill. kroner for 2011, mot
150 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at gravferdsstønaden er behovsprøvd (med unntak for barn under
18 år), og at den foreslås økt fra maksimalt 19 344 kroner til 19 944
kroner av de totale kostnadene. I tillegg kan det ytes stønad til
transport.
Disse medlemmer er kjent med
at kostnadene til begravelse er høy, og med dagens ordning må mange
etterlatte ta opp lån for å få gravlagt sine nærmeste.
Etter disse medlemmers syn er
det flere forhold som taler for at det bør tas en totalgjennomgang
av ordningen og en revidering av dagens gravferdsstønad.
Disse medlemmer mener at alle
pårørende uansett økonomisk evne skal få muligheten til å gjennomføre
en enkel, men verdig begravelse for sine nærmeste.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2011 legge frem en egen sak om gravferdsstønaden,
der man foretar en total gjennomgang av ordningen.»
Det foreslås bevilget 325 mill. kroner for 2011, mot
250 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 1 781,2 mill. kroner for 2011,
mot 1 812,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 170 mill. kroner for 2011, mot
235 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 81 mill. kroner for 2011, mot
67,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Rammeuavhengige forslag
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen vurdere en ordning som
gjør det mulig i helt spesielle tilfeller for brukerne å kunne skifte
Nav-kontor.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om hvordan
brukere kan få mulighet til å bytte saksbehandler i Arbeids- og
velferdsetaten.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen etablere metodeverktøy
for effektmåling av arbeidsmarkedstiltak. Effektmålingen bør innholde
informasjon om overføring til ordinært arbeid etter avsluttet tiltak,
samt hvorvidt en tidligere tiltaksdeltager forblir i arbeid etter
henholdsvis tre og fem år.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen gjøre ordningen med arbeids-
og utdanningsreiser om til en varig ordning innenfor folketrygden.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen gjøre ordningen med funksjonsassistent
om til en varig ordning innenfor folketrygden.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen legge frem en organisering
og finansiering av servicehund som hjelpemiddel for bevegelseshemmede
på linje med førerhund for blinde i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
for 2011.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en
justering av nivået på grunnstønaden i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett for 2011.
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
med sikte på å oppheve taket for lese- og skrivehjelp for blinde
og svaksynte.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti:
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
lovforslag som sikrer at arbeidsplasser for personer med nedsatt
funksjonsevne tilrettelegges basert på støtteordninger finansiert
av Nav.
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen sikre at informasjon rettet
mot allmennheten blir inkludert i betegnelsen fysiske forhold i
diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 Plikt til generell
tilrettelegging.
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen sikre at informasjons- og
kommunikasjonsteknologi (IKT) i arbeidsliv og utdanning blir omfattet
av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 Plikt til generell
tilrettelegging (universell utforming).
Forslag 12
Stortinget ber regjeringen sørge for at krav
om universell utforming innarbeides i offentlige anbud.
Forslag 13
Stortinget ber regjeringen om snarest å sette
en tidsfrist for når all film og alle TV-sendinger skal tekstes
av hensyn til hørselshemmede.
Forslag 14
Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011 med forslag
til endringer og forbedringer i bestemmelsene om kjørelengde og
gjenkjøpstid for trygdebiler fra 2012.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 15
Stortinget ber regjeringen legge frem forslag
om å gjøre den kommunale sosialhjelpen om til et statlig ansvar
under Nav, og at man innfører normerte satser tilnærmet likt over
hele landet.
Forslag 16
Stortinget ber regjeringen sørge for at Stortingets
vedtak av 15. juni 2001 om at ingen skal tape på å ha tjent opp
pensjonspoeng i folketrygden følges opp og gjennomføres.
Forslag 17
Stortinget ber regjeringen sørge for at arbeidsevnevurderingen
blir reell for alle i arbeidsfør alder.
Forslag 18
Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg
som har som mandat å se på sammenslåing av Petroleumstilsynet og
Arbeidstilsynet. Sammenslåingen skal være gjennomført innen tre
år.
Forslag 19
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2012 foreta nødvendige endringer i pensjonssystemet slik at tilleggsopptjeningsprosenten
på 1,05 pst. som ytes av staten, til de med rett til AFP i privat
sektor, gis til alle uavhengig av om man er omhandlet av AFP-avtale
eller ikke.
Forslag 20
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med de nødvendige lovendringer angående støtteordninger for kjøp
av parykk/hårerstatning, slik at aldersgrensen for avkorting av
refusjon økes fra 18 til 23 år.
Forslag 21
Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av dagens satser for kjøp av parykk/hårerstatning, og at det legges
frem i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011.
Forslag 22
Stortinget ber regjeringen utrede hva som er
den reelle årsaken til at færre arbeidsgivere søker om tilskudd
til tilrettelegging på arbeidsplassen, og sørge for at arbeidsgivere
er kjent med virkemidlene som har som mål å hindre utstøting og
utestengning fra arbeidslivet.
Forslag 23
Stortinget ber regjeringen utsette gjennomføringen
av pensjonsreformen inntil man har fått avklart blant annet ny uførepensjon,
permanent regelverk for kortidsytelser og forholdet til alderspensjon.
Forslag 24
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2011 legge frem en egen sak om gravferdsstønaden,
der man foretar en total gjennomgang av ordningen.
Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 25
Stortinget ber regjeringen om en systematisk gjennomgang
av sanksjonsbruken i forhold til dagpenger ved arbeidsledighet,
med tanke på større utnyttelse av mobilitetskriteriet.
Forslag fra Høyre:
Forslag 26
Stortinget ber regjeringen åpne for større lokal styring
i arbeidsmarkedspolitikken, basert på modellene for oppgavedifferensiering
og med erfaringene fra forsøket med oppgavedifferensiering i bydel
Sagene i Oslo kommune.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 27
Stortinget ber regjeringen utarbeide og fremme et
forslag hvor rett til 100 pst. dekning av lønn fra folketrygden
i perioden etter 12. uke gjøres betinget av at dialogmøte etter
12. uke er avholdt, og rapport fra dette er innsendt Arbeids- og
velferdsetaten. Dersom betingelsen ikke er oppfylt, avkreves arbeidsgiver
et medvirkningsansvar på 10 pst. i denne perioden, frem til dialogmøtet
er avholdt. I tilfeller hvor dialogmøte er åpenbart unødvendig,
skal en se bort fra dette kravet.
Forslag 28
Stortinget ber regjeringen utarbeide og fremme et
forslag hvor rett til 100 pst. dekning av lønn fra folketrygden
i perioden etter 6. måned gjøres betinget av at arbeidstaker har
deltatt på dialogmøte etter 6. måned, eller at arbeidstaker har gjort
Arbeids- og velferdsetaten oppmerksom på at innkalling til møtet
ikke er mottatt innen en nærmere angitt frist. Dersom betingelsen
ikke er oppfylt, avkreves arbeidstaker et medvirkningsansvar på
10 pst. i denne perioden, frem til dialogmøtet er avholdt med arbeidstakers tilstedeværelse.
I tilfeller hvor dialogmøte er åpenbart unødvendig, skal en se bort
fra dette kravet.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak:
Rammeområde 7
(Arbeid og sosial)
I
På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | | |
Utgifter |
600 | | Arbeidsdepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 164 690 000 | | |
| | | | | | |
601 | | Utredningsvirksomhet, forskning m.m. | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 61 950 000 | | |
| 22 | Tiltak mot ufrivillig deltid | | 25 000 000 | | |
| 50 | Norges forskningsråd | | 111 940 000 | | |
| 70 | Tilskudd | | 23 420 000 | | |
| 72 | Tilskudd til Senter for seniorpolitikk m.m. | | 11 340 000 | | |
| | | | | | | |
604 | | Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres,
kan nyttes under post 45 | | 34 620 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,
kan nyttes under post 21 | | 127 080 000 | | |
| | | | | | | |
605 | | Arbeids- og velferdsetaten | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 9 565 210 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 26 560 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | 230 700 000 | | |
| 70 | Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for
sykemeldte, kan overføres | | 227 730 000 | | |
| | | | | | | |
606 | | Trygderetten | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 62 690 000 | | |
| | | | | | | |
611 | | Pensjoner av statskassen | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | 20 900 000 | | |
| | | | | | |
612 | | Tilskudd til Statens pensjonskasse | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | 8 963 000 000 | | |
| 70 | For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning | | 100 000 000 | | |
| | | | | | |
613 | | Arbeidsgiveravgift til folketrygden | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | 773 000 000 | | |
| 70 | For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning | | 9 000 000 | | |
| | | | | | | |
614 | | Boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 40 000 000 | | |
| 70 | Tap/avskrivninger | | 2 000 000 | | |
| | | | | | |
615 | | Yrkesskadeforsikring | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | 72 000 000 | | |
| | | | | | |
616 | | Gruppelivsforsikring | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | 156 000 000 | | |
| | | | | | |
621 | | Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 37 110 000 | | |
| 63 | Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, kan overføres | | 179 150 000 | | |
| 70 | Frivillig arbeid, kan overføres | | 52 760 000 | | |
| 74 | Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner mv. | | 9 890 000 | | |
| | | | | | |
634 | | Arbeidsmarkedstiltak | | | | |
| 21 | Forsøk, utviklingstiltak mv., kan
overføres | | 78 350 000 | | |
| 76 | Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres | | 7 253 490 000 | | |
| | | | | | |
635 | | Ventelønn | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | 155 000 000 | | |
| | | | | | |
640 | | Arbeidstilsynet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 427 500 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | 4 190 000 | | |
| | | | | | |
642 | | Petroleumstilsynet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 185 950 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 21 750 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | 1 680 000 | | |
| | | | | | |
643 | | Statens arbeidsmiljøinstitutt | | | | |
| 50 | Statstilskudd | | 98 000 000 | | |
| | | | | | |
645 | | Regional verneombudsordning i hotell- og restaurantbransjen
og renholdsbransjen | | | | |
| 70 | Tilskudd til oppstartskapital | | 6 000 000 | | |
| | | | | | |
646 | | Pionerdykkere i Nordsjøen | | | | |
| 72 | Tilskudd, kan overføres | | 2 990 000 | | |
| | | | | | | |
648 | | Arbeidsretten, Riksmeklingsmannen m.m. | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 14 600 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres,
kan nyttes under post 1 | | 1 760 000 | | |
| 70 | Tilskudd til faglig utvikling | | 4 000 000 | | |
| | | | | | |
649 | | Treparts bransjeprogrammer | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter - Treparts bransjeprogrammer
| | 10 000 000 | | |
| | | | | | |
660 | | Krigspensjon | | | | |
| 70 | Tilskudd, militære, overslagsbevilgning | | 165 000 000 | | |
| 71 | Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning | | 405 000 000 | | |
| | | | | | |
664 | | Pensjonstrygden for sjømenn | | | | |
| 70 | Tilskudd | | 395 270 000 | | |
| | | | | | |
666 | | Avtalefestet pensjon (AFP) | | | | |
| 70 | Tilskudd | | 1 650 000 000 | | |
| | | | | | |
667 | | Supplerende stønad til personer over 67 år | | | | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | | 380 000 000 | | |
| | | | | | |
847 | | Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes
under post 71 | | 27 134 000 | | |
| 50 | Forskning | | 5 600 000 | | |
| 70 | Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner | | 161 400 000 | | |
| 71 | Tiltak for økt tilgjenglighet og universell utforming,
kan overføres, kan nyttes under post 21 | | 19 479 000 | | |
| | | | | | |
2470 | | Statens pensjonskasse | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | | | | | |
| | 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning | -517 420 000 | | | | |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 434 040 000 | | | | |
| | 3 Avskrivninger | 103 890 000 | | | | |
| | 4 Renter av statens kapital | 27 650 000 | | | | |
| | 5 Til investeringsformål | 18 070 000 | | | | |
| | 6 Til reguleringsfondet | 7 610 000 | | 73 840 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | | 347 930 000 | | |
| | | | | | |
2540 | | Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn | | | | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | | 30 000 000 | | |
| | | | | | |
2541 | | Dagpenger | | | | |
| 70 | Dagpenger, overslagsbevilgning | | 12 900 000 000 | | |
| | | | | | |
2542 | | Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. | | | | |
| 70 | Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning | | 850 000 000 | | |
| | | | | | |
2620 | | Stønad til enslig mor eller far | | | | |
| 70 | Overgangsstønad, overslagsbevilgning | | 2 680 000 000 | | |
| 72 | Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning | | 415 000 000 | | |
| 73 | Utdanningsstønad | | 52 000 000 | | |
| 75 | Tilskudd til flytting for å komme i arbeid | | 300 000 | | |
| 76 | Forskuttering av underholdsbidrag | | 801 200 000 | | |
| | | | | | |
2650 | | Sykepenger | | | | |
| 70 | Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning | | 31 980 000 000 | | |
| 71 | Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning | | 1 830 000 000 | | |
| 72 | Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning | | 555 000 000 | | |
| 73 | Tilretteleggingstilskudd, kan overføres | | 281 880 000 | | |
| 75 | Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning | | 1 790 000 000 | | |
| | | | | | |
2651 | | Arbeidsavklaringspenger | | | | |
| 70 | Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning | | 36 750 000 000 | | |
| 71 | Tilleggsstønad, overslagsbevilgning | | 570 000 000 | | |
| 72 | Legeerklæringer | | 330 000 000 | | |
| | | | | | |
2655 | | Uførhet | | | | |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning | | 20 655 000 000 | | |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning | | 33 190 000 000 | | |
| 72 | Særtillegg, overslagsbevilgning | | 2 087 000 000 | | |
| 75 | Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning | | 110 000 000 | | |
| 76 | Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning | | 72 000 000 | | |
| | | | | | |
2661 | | Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. | | | | |
| 70 | Grunnstønad, overslagsbevilgning | | 1 730 000 000 | | |
| 71 | Hjelpestønad, overslagsbevilgning | | 1 790 000 000 | | |
| 73 | Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning | | 110 000 000 | | |
| 74 | Tilskudd til biler | | 995 000 000 | | |
| 75 | Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler | | 2 870 000 000 | | |
| 76 | Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester
| | 165 000 000 | | |
| 77 | Ortopediske hjelpemidler | | 1 015 000 000 | | |
| 78 | Høreapparater | | 505 000 000 | | |
| | | | | | |
2670 | | Alderdom | | | | |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning | | 45 915 000 000 | | |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning | | 76 500 000 000 | | |
| 72 | Ventetillegg, overslagsbevilgning | | 24 000 000 | | |
| 73 | Særtillegg, overslagsbevilgning | | 5 770 000 000 | | |
| | | | | | |
2680 | | Etterlatte | | | | |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning | | 1 260 000 000 | | |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning | | 1 040 000 000 | | |
| 72 | Særtillegg, overslagsbevilgning | | 107 000 000 | | |
| 74 | Utdanningsstønad | | 500 000 | | |
| 75 | Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning | | 6 000 000 | | |
| | | | | | |
2686 | | Gravferdsstønad | | | | |
| 70 | Gravferdsstønad, overslagsbevilgning | | 175 000 000 | | |
| | | | | | |
2690 | | Diverse utgifter | | | | |
| 70 | Sykestønadsutgifter i utlandet | | 195 000 000 | | |
| 77 | Pasienter fra gjensidighetsland mv. | | 130 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 321 215 533 000 |
| | | | | | | |
Inntekter |
3605 | | Arbeids- og velferdsetaten | | | | | |
| 1 | Administrasjonsvederlag | | 21 000 000 | | |
| 6 | Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag | | 19 500 000 | | |
| | | | | | | |
3614 | | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter, lån | | 26 000 000 | | |
| | | | | | | |
3615 | | Yrkesskadeforsikring | | | | | |
| 1 | Premieinntekter | | 153 000 000 | | |
| | | | | | | |
3616 | | Gruppelivsforsikring | | | | | |
| 1 | Premieinntekter | | 91 000 000 | | |
| | | | | | | |
3634 | | Arbeidsmarkedstiltak | | | | | |
| 85 | Innfordring av feilutbetalinger, arbeidsmarkedstiltak
| | 2 000 000 | | |
| | | | | | | |
3635 | | Ventelønn | | | | | |
| 1 | Refusjon statlig virksomhet mv. | | 40 000 000 | | |
| 85 | Innfordring av feilutbetaling av ventelønn | | 1 600 000 | | |
| | | | | | | |
3640 | | Arbeidstilsynet | | | | | |
| 1 | Diverse inntekter | | 1 100 000 | | |
| 4 | Kjemikaliekontroll, gebyrer | | 5 500 000 | | |
| 5 | Tvangsmulkt | | 2 000 000 | | |
| 7 | Byggesaksbehandling, gebyrer | | 17 950 000 | | |
| | | | | | | |
3642 | | Petroleumstilsynet | | | | | |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet | | 820 000 | | |
| 3 | Refusjon av tilsynsutgifter | | 81 560 000 | | |
| 6 | Refusjoner/ymse inntekter | | 2 790 000 | | |
| | | | | | | |
5470 | | Statens pensjonskasse | | | | | |
| 30 | Avsetning til investeringsformål | | 18 069 000 | | |
| | | | | | | |
5607 | | Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | | | | |
| 80 | Renter | | 1 229 000 000 | | |
| | | | | | | |
5701 | | Diverse inntekter | | | | | |
| 2 | Diverse inntekter | | 295 100 000 | | |
| 3 | Hjelpemiddelsentraler m.m. | | 38 000 000 | | |
| 71 | Refusjon ved yrkesskade | | 1 045 000 000 | | |
| 73 | Refusjon fra bidragspliktige | | 381 400 000 | | |
| 74 | Refusjon medisinsk behandling | | 20 000 000 | | |
| 80 | Renter | | 1 700 000 | | |
| | | | | | | |
5704 | | Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. | | | | | |
| 2 | Dividende | | 170 000 000 | | |
| | | | | | | |
5705 | | Refusjon av dagpenger | | | | | |
| 1 | Refusjon dagpenger, statsgaranti ved konkurs | | 80 000 000 | | |
| 3 | Refusjon av dagpenger fra EØS-land | | 1 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 3 745 089 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeidsdepartementet
i 2011 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 600 post 1 | kap. 3600 post 2 |
kap. 601 post 21 | kap. 3601 post 2 |
kap. 605 post 1 | kap. 3605 post 1, 4, 5 og 6 |
kap. 605 post 21 | kap. 3605 post 2 |
kap. 621 post 21 | kap. 3621 post 2 |
kap. 640 post 1 | kap. 3640 post 1, 6 og 7 |
kap. 642 post 1 | kap. 3642 post 6 og 7 |
kap. 642 post 21 | kap. 3642 post 2 |
III
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeidsdepartementet
i 2011 kan:
1. omdisponere inntil
40 mill. kroner fra kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak
for arbeidssøkere til kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post
1 Driftsutgifter.
2. omdisponere mellom bevilgningene under kap.
601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m., post 73 Tilskudd til helse-
og rehabiliteringstjenester for sykmeldte, kap. 605 Arbeids- og
velferdsetaten, post 70 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester
for sykmeldte og kap. 732 Regionale helseforetak, post 79 Tilskudd
til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte.
3. omdisponere mellom bevilgningene under kap.
604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen, post 21
Spesielle driftsutgifter og kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten,
post 1 Driftsutgifter.
4. omdisponere mellom bevilgningene under kap.
604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen, post 45
Større nyanskaffelser og vedlikehold og kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten,
post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.
IV
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Arbeidsdepartementet
i 2011 kan overskride bevilgningen under kap. 2470 Statens pensjonskasse,
post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, med inntil 10 mill.
kroner mot dekning i reguleringsfondet.
V
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Arbeidsdepartementet
i 2011 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
634 | | Arbeidsmarkedstiltak | |
| 76 | Tiltak for arbeidssøkere | 2 995,5 mill. kroner |
VI
Fullmakt til gjennomføre investeringsprosjektet PERFORM
Stortinget samtykker i at Arbeidsdepartementet
i 2011 kan gjennomføre PERFORM-prosjektet i Statens pensjonskasse,
herunder forplikte staten innenfor en samlet kostnadsramme på 1,287 mill.
kroner.
VII
Fullmakt til å ettergi rente- og avdragsfrie lån
Stortinget samtykker i at Arbeidsdepartementet
i 2011 kan ettergi rente- og avdragsfrie lån gitt til arbeidsmarkedstiltak
for yrkeshemmede der dette blir vurdert som nødvendig for å sikre
den videre driften.
VIII
Fullmakt til nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Arbeidsdepartementet
i 2011 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 604 Utviklingstiltak
i arbeids- og velferdsforvaltningen, postene 21 og 45 og kap. 605
Arbeids- og velferdsetaten, postene 1, 21 og 45, refusjoner av kommunenes
andel av utgifter til opprettelse og drift av Nav-kontorer.
IX
Folketrygdytelser
Stortinget samtykker i at med
virkning fra 1. januar 2011 skal følgende ytelser etter folketrygden
utgjøre1:
| | kroner |
1a. | Grunnstnad for ekstrautgifter ved uførhet etter lovens
§6-3 (laveste sats) | 7 452 |
1b. | Ved ekstrautgifter utover laveste sats, kan grunnstnaden
forhøyes til | 11 376 |
1c. | eller til | 14 940 |
1d. | eller til | 21 996 |
1e. | eller til | 29 832 |
1f. | eller til | 37 260 |
| | |
2a-1. | Hjelpestønad til uføre som må ha hjelp i huset 2 3 | 12 420 |
2a-2. | Hjelpestønad etter lovens § 6-4 til uføre som må ha tilsyn
og pleie 4 | 13 356 |
2b. | Forhøyet hjelpestønad etter lovens § 6-5 til uføre under
18 år som må ha særskilt
tilsyn og pleie 4 | 26 712 |
2c. | eller til | 53 424 |
2d. | eller til | 80 136 |
| | |
3. | Behovsprøvet gravferdsstønad opptil | 19 944 |
| | |
4. | Stønad til barnetilsyn etter lovens §§ 15-11 og 17-9
5 | |
| for første barn | 41 136 |
| for to barn | 53 676 |
| for tre og flere barn | 60 816 |
1) Satsene under 1, 2 og 4 er årsbelp for ytelsene.
2) Stønad til hjelp i huset gjelder tilfeller før 1. januar 1992.
3) Fra 1. januar 1997 skilles det mellom stønad til hjelp i huset
og stønad til særskilt tilsyn og pleie.
4) Gjelder også ved uførhet som skyldes yrkesskade, jf. lovens
§ 12-18.
5) Fra 1. januar 2004 dekkes 64 pst. av dokumenterte utgifter
til barnetilsyn. Beløpene i tabellen er maksimale refusjonssatser.
Stønaden er inntekts-prøvet.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 30. november 2010
|
Robert Eriksson |
|
|
leder og ordf. for kap. 611, 612, 613, 614, 615, 616, 666, 667, 2470, 2670, 3614, 3615, 3616, 5470 og 5607 |
|
|
|
|
Karin Andersen |
Tove Linnea Brandvik |
Thor Erik Forsberg |
ordf. for kap. 621, 643 og 645 |
ordf. for kap. 606, 2650 og 2655 |
ordf. for kap. 604, 605 og 3605 |
|
|
|
Vigdis Giltun |
Sylvi Graham |
Steinar Gullvåg |
ordf. for kap. 2661 og 2686 |
ordf. for kap. 634, 649, 2620, 2680 og 3634 |
ordf. for kap. 635, 664, 2541, 3635 og 5705 |
|
|
|
Torbjørn Røe Isaksen |
Geir Pollestad |
Laila Marie Reiertsen |
ordf. for kap. 667, 2651, 2652 og 2653 |
ordf. for kap. 640, 642, 2542, 3640, 3642 og 5704 |
ordf. for kap. 648, 2540, 2690 og 5701 |
|
|
|
Kjell Ingolf Ropstad |
|
Anette Trettebergstuen |
ordf. for kap. 646, 660 og 847 |
|
ordf. for kap. 600 og 601 |