Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg,
fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk
Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge,
viser til at representantforslaget tek opp ei svært aktuell problemstilling,
og er samd i at det er behov for å kartleggje ressursbruken i politiet. Komiteen vil
vidare slå fast at det er viktig å oppretthalde nærpolitiet for
å førebyggje kriminalitet og sikre at innbyggjarane i heile landet
skal kunne kjenne seg trygge.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peike på den store satsinga på politiet som regjeringa har gjennomført
sidan 2005. Budsjetta er auka med om lag 2,85 mrd. kroner nominelt
i perioden 2006–2010. I tillegg kjem den føreslåtte auka for 2011
med ytterlegare 546,8 mill. kroner.
Fleirtalet merkar seg at det
blir fremja forslag i representantforslaget om «en bredt anlagt
politistudie (…) for å sikre riktig dimensjonering og ressursbruk
i fremtiden». Fleirtalet viser til at Politidirektoratet
har gjennomført ein driftsanalyse av politi- og lensmannsetaten,
som inneheld ei rekke framlegg til forbetringar. Analysen dannar
grunnlaget for den varsla resultatreforma i politiet.
Fleirtalet vil framheve at regjeringa
i si politiske plattform for 2009–2013 slår fast at ho vil oppretthalde
ein desentralisert politistruktur og styrke lensmannskontora. Denne
målsetjinga ligg til grunn for dei komande endringane i politi-
og lensmanns-etaten, og viser at nærpolitiet skal bestå.
Fleirtalet har merka seg at det
i rapporten «Politiet mot 2020» er einsemd mellom Politidirektoratet
og politiet sine organisasjonar om å tilrå ein auke i politibemanninga
med 2 700 polititenestemenn og 1 000 sivile stillingar fram mot 2020.
Med denne auken vil ein nå målet om to polititenestemenn pr. 1 000
innbyggjarar. Fleirtalet er fornøgd med at budsjettløyvingane
til politi- og lensmannsetaten, herunder Politihøgskolen, er i tråd
med denne målsetjinga, og kan ikkje sjå at det er behov for ei norm
for bemanning i politidistrikta ut over dette, slik representantforslaget
skildrar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre understreker at forslaget om bevaring av nærpolitimodellen
og gjennomføring av en bredt anlagt politistudie bygger på behovet
for en helhetlig, framtidsrettet og realistisk beskrivelse av hvilket
politi vi skal ha for å møte morgendagens kriminalitetsutfordringer.
Disse medlemmer legger vekt på
at det er justissektoren som har ansvaret for den generelle tryggheten
i samfunnet, og at politiet har et særskilt ansvar i denne sammenhengen. Disse medlemmer mener
derfor grundige analyser av kriminalitetsutviklingen og trender
i samfunnet generelt, må danne bakteppe for å drøfte hvilke verktøy
myndighetene trenger for å bekjempe dagens og morgendagens kriminalitet. I
denne sammenheng er det også naturlig å studere utviklingen i våre
naboland Sverige og Danmark, og også se utviklingstrekk internasjonalt.
Disse medlemmer understreker
at den foreslåtte politistudien har et mye bredere perspektiv enn
den statiske situasjonsbeskrivelsen justisministeren beskriver i
vedlagte svarbrev av 5. oktober 2010 vedrørende representantforslaget.
Disse medlemmer henviser til
Riksrevisjonen (Dokument 3:10 (2009–2010)) som også pekte på manglende
helhetlig innsats, når de rettet sterk kritikk mot innsatsen mot
organisert kriminalitet.
Disse medlemmer ønsker en bredest
mulig tilnærming i arbeidet med oppgavedefinering og dimensjonering
av fremtidig politistyrke, og mener dette kan bidra til å styrke
politiets legitimitet. Det er et faktum at politiet alene ikke råder
over alle nødvendige ressurser i enhver situasjon, og derfor må
løse sine oppgaver i nært samspill med andre aktører, både offentlige
og private.
Disse medlemmer understreker
at hensikten med politistudien er å gi storting og regjering et mer
solid fundament for langsiktige og helhetlige planer for videreutvikling
av politi- og lensmannsetaten i Norge.
Disse medlemmer viser for øvrig
til forslagsstillernes begrunnelse og fremmer følgende forslag:
«I
Stortinget ber regjeringen om å gjennomføre
en bredt anlagt politistudie etter mal av forsvarsstudiet for å
sikre riktig dimensjonering og ressursbruk i fremtiden. Politiet
må settes i stand til å møte morgendagens kriminalitetsbilde.
II
Stortinget ber regjeringen fremlegge en sak
for Stortinget om den såkalte resultatreformen basert på premissene
som ble lagt ved behandlingen av St.meld. nr. 42 (2004–2005).
III
Stortinget ber regjeringen styrke politidekningen opp
til svensk nivå innen 2020.
IV
Stortinget ber regjeringen tilbakeføre midler
til driftsbudsjettene som er trukket ut, for å hindre oppsigelser
av allerede ansatte politifolk og sikre at nyutdannede får jobb.
V
Stortinget ber regjeringen om at det foretas
en kritisk gjennomgang av Politidirektoratets rolle, mandat og fullmakter
med sikte på økt faglig styring av politietaten.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
lenge vært opptatte av å få en politistudie som er helhetlig og
framtidsrettet. Dette vil være et viktig skritt for å gjøre politiet
i stand til å utføre sitt oppdrag på en bedre måte. Disse medlemmer ser
på de rapporter, analyser og undersøkelser som er gjort som viktige
enkelttiltak, men en samlet vurdering av dagens og framtidas situasjon
sammen med aktuelle tiltak vil være et godt verktøy mot et felles
mål om å bekjempe kriminalitet på best mulig måte.
Disse medlemmer mener en slik
studie vil kunne gi bedre forutsetninger for å kunne planlegge og
tilrettelegge politiets arbeid. Man må etter disse medlemmers mening
blant annet se på politiets oppgaver nå og i framtida, analysere
hva slags kriminalitet vi har, hvor vi har den og når, for deretter
å se på hva som kan bli utviklingen de nærmeste årene. Dette vil
danne grunnlaget for den fremtidige politistrukturen, både når det
gjelder antall distrikter, lensmannskontorer, bemanning og utstyr.
Disse medlemmer ser også for
seg at studien inneholder en analyse av arbeids- og lønnsforhold
i politiet. For å sikre god rekruttering og for å beholde godt personell
vil også lønn være en avgjørende faktor.