Hensikten med de årlige meldingene til Stortinget
er å informere bredt om spørsmål knyttet til eksportkontroll av
forsvarsmateriell, flerbruksvarer for militær bruk og ikke-spredning
generelt. Økt innsyn og informasjon har på denne måten bidratt til
større åpenhet og samfunnsdebatt om forsvarsmaterielleksporten.
I meldingene gis det i tillegg informasjon om en rekke andre relevante
eksportaktiviteter, bl.a. om eksporten av flerbruksvarer (liste
II) for militær bruk. I årets melding gis det for første gang informasjon
om verdien av denne eksporten.
Stortingets behandling av de årlige meldingene har
vist bred tverrpolitisk oppslutning både til praktiseringen av eksportkontrollregelverket
og med den graden av innsyn som gis om eksporten av forsvarsmateriell.
Multilaterale avtaler og instrumenter for nedrustning
og ikke-spredning er viktige uttrykk for statenes arbeid med nedrustning
og for å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen og ukontrollert
flyt av andre våpen. Det er imidlertid nødvendig å komplettere disse
avtalene og instrumentene med en streng og effektiv eksportkontroll
dersom avtalte mål skal nås. Statenes eksportkontroll bidrar til
at de internasjonale forpliktelser på ikke-spredningsområdet blir
oppfylt.
Handelen med forsvarsmateriell er underlagt statenes
nasjonale suverenitet. Eksport av forsvarsmateriell er heller ikke
en del av EUs felles politikk, og beslutninger om eksport av forsvarsmateriell
tas også av EU-landene på nasjonalt grunnlag. Fordi handelen med
forsvarsmateriell er direkte knyttet til de enkelte lands utenriks-
og sikkerhetspolitiske interesser og allianser, har ulike land forskjellige
tilnærminger til hvem de eksporterer til og hvilke betingelser som
stilles overfor mottakerlandene. Likevel har det de siste årene
utviklet seg et stadig bredere samarbeid både innenfor EU og andre
internasjonale fora også når det gjelder handelen med konvensjonelle
våpen.
Regjeringen legger stor vekt på at Norge fortsatt skal
gå foran når det gjelder å gjennomføre et strengt eksportkontrollregime,
og vil arbeide i relevante fora for å fremme høye internasjonale kontrollstandarder
når det gjelder eksport av forsvarsmateriell.
For å styrke eksportkontrollen vil en egen eksportkontrollseksjon
i Utenriksdepartementet bli gjenopprettet fra høsten 2010. Den økende
saksmengden og kompleksiteten i sakene tilsier behov for ytterligere
personellmessig styrking i tiden fremover. Det arbeides også med
utvikling av et nytt elektronisk saksbehandlingssystem for å kunne
ivareta de omfattende og lovpålagte forvaltningsoppgavene knyttet
til lisensieringen, herunder ivaretakelse og bruk av store mengder sensitive
data og taushetsbelagt informasjon på en sikker måte.
I meldingens kapittel 3 blir det redegjort nærmere
for gjeldende norsk politikk når det gjelder kontroll med eksport
av forsvarsmateriell, praktiseringen av regelverket, lisensieringsarbeidet
knyttet til strategiske varer og samarbeidet med andre etater for
å sikre gjennomføring av en mest mulig effektiv eksportkontroll.
Regelverket og praksisen for kontrollen med forsvarsmateriell
baserer seg på en regjeringserklæring og et stortingsvedtak av 11. mars 1959.
Erklæringen slo fast at
«hovedsynspunktet bør være at Norge ikke vil tillate
salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig
truer, eller til land hvor det er borgerkrig.»
Eksportkontrollen er hjemlet i lov av 18. desember
1987 nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester
og teknologi m.v. Utenriksdepartementet er ved kgl.res. gitt myndighet
til å utarbeide forskrifter og retningslinjer for å sikre gjennomføring
av kontrollen.
Utenriksdepartementets retningslinjer fastsetter hvilke
prinsipper det skal legges vekt på ved departementets behandling
av søknader om eksport av forsvarsmateriell med hjemmel i eksportkontrolloven
og forskriften. I 2009 ble EUs åtte normative kriterier tatt inn
i Utenriksdepartementets retningslinjer, og utgjør nå en del av
det norske regelverket. I tillegg inneholder retningslinjene regler
når det gjelder krav til sluttbrukerdokumentasjon. Eksporten av
forsvarsmateriell mellom NATO-lands forsvarsmyndigheter bygger på
en langsiktig utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk, hvor leveranser
av materiell mellom partene er forankret i avtaler og mangeårig praksis.
Ved eksport til medlemsland i NATO, nordiske land eller til nærstående
land som er godkjent som mottakere av forsvarsmateriell fra Norge,
kreves dokumentasjon som godtgjør sluttbrukeren før lisens kan innvilges.
Ved eksport av forsvarsmateriell til land utenfor NATO
og den nærstående gruppen av land, kreves det dokumentasjon som
bekrefter sluttbrukeren, opplyser hvor materiellet skal installeres
og brukes, samt forsikrer at materiellet ikke skal videreselges
uten norske myndigheters samtykke. Regjeringen vil videreføre denne
politikken.
Når det gis tillatelse til salg av forsvarsmateriell vil
spørsmålet om fremtidig vedlikehold, reparasjoner og leveranse av
reservedeler inngå i departementets totalvurdering. Hensynet til norske
leverandørers troverdighet som handelspartnere er også et forhold
som myndighetene må ta i betraktning når det gjelder å gi tillatelse til
oppfølgingsleveranser.
Ved søknader om utførsel av varer som omfattes av
Liste I, gjør Utenriksdepartementet en vurdering av om varen er
å klassifisere som kategori A- eller B-materiell. Denne klassifiseringen
slår fast utstyrets offensive eller defensive anvendelse. Den videre
behandlingen av søknaden baserer seg på en vurdering av det endelige
mottakerlandet når det gjelder innen- og utenrikspolitiske forhold
i vedkommende land og område, dvs. identifisering av hvilken landgruppe
det endelige mottakerlandet tilhører. Med utgangspunkt i Stortingets
vedtak fra 1959 legges en rekke elementer til grunn i en slik vurdering, herunder
om det er borgerkrig i mottakerlandet, om det er krig eller om krig
truer i området, hensynet til menneskerettighetene og styresettet
i mottakerlandet, politisk stabilitet, forholdet til naboland/region
(territorielle krav, grensetvister osv.), samt den generelle sikkerhetssituasjonen (bl.a.
forholdet til terrorisme).
Praktiseringen av Utenriksdepartementets retningslinjer
kan beskrives som et erfaringsbasert system og det redegjøres nærmere
om Utenriksdepartementets saksbehandling i meldingens kapittel 7.
I tillegg arbeider Utenriksdepartementet med flere initiativ for
å styrke eksportkontrollen, bl.a. når det gjelder paramilitært utstyr
og immateriell teknologi-overføring, herunder kunnskapsoverføring.
Det er redegjort nærmere om regelverket i meldingens kapittel 4.
Det er regjeringens mål å utvise størst mulig åpenhet
om eksporten av forsvarsmateriell og om regelverket som gjelder
på dette området. De siste årene har regjeringen tatt en rekke skritt
for å oppnå større åpenhet. Meldingens kapittel 2 gir mer informasjon
om dette arbeidet. I tillegg til nasjonal åpenhet om norsk eksport
av forsvarsmateriell, ønsker regjeringen å arbeide målrettet innenfor
en rekke internasjonale fora for at også andre land skal utvise
åpenhet om sin våpeneksport. Større åpenhet vil drive frem større
ansvarlighet når det gjelder våpenleveranser. Dette arbeidet vil
regjeringen derfor prioritere.
I Innst. S. nr. 337 (2008–2009) fra utenrikskomiteen
om eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2008 (St.meld. nr. 42
(2008–2009)) ber komiteen om at Utenriksdepartementet i sitt løpende arbeid
med å forbedre eksportkontrollregelverket, også tar med i vurderingen
at det fra flere hold er kommet frem et ønske om å innføre bedre
parlamentarisk kontroll med våpeneksporten. Komiteen viser til at
den svenske modellen med mer direkte kontroll er nevnt som et mulig
alternativ.
Det er ulikheter i organisering av eksportkontrollen
i Sverige og Norge. I motsetning til den svenske organiseringen
av eksportkontrollen, ligger den norske eksportkontrollen i Utenriksdepartementet
og er således del av utenriksministerens konstitusjonelle ansvarsområde. Retningslinjene
for Utenriksdepartementets praktisering av regelverket og de årlige
stortingsmeldingene som er fremlagt siden 1996 gir betydelig åpenhet
om departementets praktisering av regelverket og omfanget av eksporten.
I tillegg kan regjeringen konsultere og informere Stortinget om
saker av særlig omfang og viktighet. Regjeringen vil derfor videreføre
denne praksisen. Regjeringen vil samtidig påpeke viktigheten av
en god parlamentarisk kontroll med forsvarsmaterielleksporten, og
vil på et senere tidspunkt komme tilbake med en vurdering av hvorvidt
ytterligere tiltak er hensiktsmessig for å sikre dette.
Meldingens kapittel 5 gir en grundig omtale
av det internasjonale eksportkontrollsamarbeidet som er etablert,
og som i stor grad danner rammeverk for medlemslandenes nasjonale
eksportkontroll. Wassenaar-samarbeidet er det eneste samarbeidet
som gjelder konvensjonelle våpen og relevant høyteknologi, og i
2010 leder Norge samarbeidets ekspertgruppe for politiske spørsmål.
I Innst. S. nr. 337 (2008–2009) ber komiteen
om at det vurderes tiltak som sikrer at norske våpen eller forsvarsmateriell
ikke kommer på avveie. I Soria Moria II er regjeringen opptatt av
det samme, ved at man skal arbeide for at merking- og sporingsmekanismer
for norske våpen og ammunisjon utbedres, og jobbe for tilsvarende
systemer internasjonalt.
Norsk forsvarsmateriell merkes i dag. I samarbeid
med industrien vil regjeringen utbedre videre gode mekanismer for
merking og sporing.
Norge gjennomfører relevante vedtak om våpenembargo
fattet av FNs Sikkerhetsråd og i OSSE, uavhengig av om de har bindende
eller ikke-bindende karakter. I praksis har Norge også sluttet seg
til og etterlever EU-vedtak om våpenembargo. Dette er en politikk
regjeringen tar sikte på å videreføre.
I meldingens kapittel 6 og 7 omtales også Utenriksdepartementets
oppgaver og saksbehandling av søknader om utførselstillatelse for
både forsvarsmateriell og flerbruksvarer, herunder arbeidet med
produktklassifisering, sluttbrukerkontroll, informasjonsvirksomhet
og samarbeid med eksportørene.
For å sikre gjennomføring av en forsvarlig og
effektiv eksportkontroll leder Utenriksdepartementet et tverrinstitusjonelt
samarbeid med Politiets sikkerhetstjeneste, Tollvesenet og Forsvaret.
Målsettingen er at styrket planlegging, informasjonsutveksling og
koordinering av de enkelte instansers aktiviteter skal bidra til
å sikre både en effektiv kontroll og en best mulig ressursutnyttelse.
Kontrollen med eksporten av forsvarsmateriell skal
sikre at leveranser av konvensjonelle våpen og annet militært materiell
skjer i tråd med norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. I denne
forbindelse er det viktig med et langsiktig og kontinuerlig samarbeid
med nærstående land, både av hensyn til leveringssikkerhet av forsvarsmateriell
og gjensidig avhengighet når det gjelder utvikling av nytt materiell.
Det orienteres nærmere om dette i kapittel 8.
Utviklingen i retning av større internasjonal
integrasjon når det gjelder handelen med både forsvarsmateriell
og flerbruksvarer vil fortsette å øke. Utenriksdepartementet har
derfor tatt initiativ til å utvikle en mer fleksibel og hensiktsmessig
lisensieringspraksis som både kan ivareta de behov som følger av
moderne teknologisamarbeid og samtidig sikre en streng eksportkontroll. Prosjektlisenser
vil sikre en fortsatt streng norsk eksportkontroll, og utelukkende
bli tatt i bruk på grunnlag av omfattende betingelser og krav til den
enkelte eksportbedrift. Det redegjøres nærmere for dette konseptet
i meldingens kapittel 4.8.
Utenriksdepartementets Liste I for eksporten
for 2009, omfatter både A- og B-materiell. A-materiell er våpen
og ammunisjon, samt annet militært materiell som i vesentlig grad
vil kunne påvirke de militære styrkeforholdene utover nærområdet.
B-materiell er andre varer som er spesielt utviklet eller modifisert
for militære formål. Utstedelse av eksporttillatelse for forsvarsmateriell
er betinget av at eksportørene kvartalsvis rapporterer om den faktiske
eksporten som er foretatt på basis av den enkelte eksportlisens
til Utenriksdepartementet. Rapporteringen kontrolleres opp mot de
utstedte tillatelsene, og danner grunnlaget for verdien av eksporten
som omfattes av oversiktene i meldingens kapittel 9.
Den samlede verdien av eksporten i 2009 var
om lag 4,8 mrd. kroner. Av dette utgjorde salg 4,5 mrd. kroner.
Eksporten av A-materiell utgjorde ca. 3,1 mrd. kroner, og B-materiell
i underkant av 1,4 mrd. kroner. Tjenester, reparasjoner for utenlandske
eiere og overføring av produksjonsrettigheter utgjorde til sammen
ca. 250 mill. kroner. I forhold til verdien av eksporten i 2008, økte
eksporten av A-materiell i 2009 med omlag 600 mill. kroner, mens
økningen av eksporten av B-materiell var ca. 8 mill. kroner.
Sammenlignet med 2008 var det i 2009 en økning
i den totale eksportverdien av A-materiell med nær 24 prosent, og
eksporten av B-materiell økte med 0,6 prosent. I samme periode var
det en nedgang i verdien av tjenester, reparasjoner for utenlandske
eiere og overføring av produksjonsrettigheter på 9 prosent. Totalt
økte verdien av eksporten med 16 prosent fra 2008 til 2009.
I 2009 gikk 90 prosent av eksporten av A-materiell
og 91 prosent av eksporten av B-materiell til NATO-landene, Sverige
og Finland.
I forhold til i 2008, var det i 2009 nedgang
i eksporten til særlig Saudi-Arabia, Egypt, Finland, Sveits og Polen.
I samme periode var det økning i verdien av eksporten til Spania,
Canada, Nederland, Sverige, Frankrike, USA, Kuwait og Malaysia.
Svingningene i eksporten av forsvarsmateriell fra
et år til et annet skyldes ofte tidspunktet for når store enkeltleveranser
finner sted.
Som ledd i målsettingen om åpenhet omkring internasjonal
våpenhandel vil et sammendrag av stortingsmeldingen bli oversatt
til engelsk og lagt ut på departementets hjemmeside (www.eksportkontroll.mfa.no).