Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Lasse Kinden
Endresen, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, fra Kristelig Folkeparti,
Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser
til komiteens vedtak om å åpne sak om statsråd Liv Signe Navarsetes
og statsråd Terje Riis-Johansens forhold til inhabilitet i forbindelse
med pengegaver til Senterpartiet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener det er godt dokumentert at utgangspunktet
for saken var Senterpartiets behov for valgkampmidler. Det synes
som om fornybarprosjektet ble konstruert for å kunne be bl.a. kraftselskapene
Eidsiva Energi AS og Troms Kraft AS om økonomiske bidrag. Disse
medlemmer viser til at kraftselskapene selv mente at deres
støtte uteleukkende var rettet mot fornybarprosjektet. Det fremgår
ikke av det materiale selskapene fikk tilsendt at eventuelle overskytende
midler var å betrakte som partistøtte. Senterpartiet har både oppgitt
bidragene som partistøtte og sendt faktura til kraftselskapene for
«prosjektstøtte». Disse medlemmer mener dette bekrefter inntrykket
av et konstruert prosjekt der hovedformålet var å skaffe bidrag
til valgkampen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet tar avstand fra
en slik beskrivelse. Senterpartiet har opplyst at fornybarprosjektet
riktignok skulle generere et lite overskudd, men at formålet med
prosjektet var å sette fornybar energi på den politiske dagsordenen.
Videre vil disse medlemmer bemerke at det var bransjen
selv som kom med initiativet overfor Senterpartiet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil peke på at grunnlaget for fornybarprosjektet
i beste fall synes todelt; få frem informasjon om fornybar energi
og behov for penger til Senterpartiets valgkamp.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil understreke at pengestøtte fra statlig eide selskaper er ulovlig partistøtte
etter partiloven § 17 nr. 3 bokstav a. Flertallet vil
understreke at selv om bidragene i sin helhet var gått til fornybarprosjektet,
ville dette også vært ulovlig etter partiloven § 17 nr. 3 bokstav
a, jf. nr. 4. Når det gjelder støtte til utarbeidelse av materiell,
gjelder partiloven tilsvarende for bidragene fra Eidsiva Energi. Flertallet viser
videre til at film og brosjyrer som ble utarbeidet til bruk i valgkampen,
betalt av Eidsiva Energi og Felleskjøpet Agri, også skulle vært
innberettet etter partiloven § 19 nr. 2 bokstav j, jf. nr. 3 og
nr. 4.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til statsråd
Navarsetes redegjørelse i høringen:
«Rapporten som vart utarbeidd, skulle brukast av
alle som ynskte å fokusere på fornybar energi. Ingen skulle ha særrettar
til bruk av rapporten. Rapporten som vart lagd fram, er ein rein
fagrapport og er partinøytral. Prosjektgruppa bestemte seg etter
kvart for og å lage ein informasjonsvideo om fornybar energi, i
eigen regi. Det vart produsert ein basisfilm, og videoen vart laga
slik at partiet og andre aktørar som ynskte det, kunne leggje til
eit eige filmkutt til slutt.»
Filmen ble betalt av Eidsiva og er Eidsivas
eiendom. Dette kan derfor ikke sies å være en del av støtten til
Senterpartiet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at ingen andre partier enn Senterpartiet
kjente til prosjektet eller fikk tilbud om å benytte seg av materialet
som ble laget. Disse medlemmer mener at det er vanskelig
å tolke dette annerledes enn at dette kun var ment for Senterpartiet.
At man i ettertid påstår at andre fritt kan benytte seg av tilbudet,
mener disse medlemmer virker lite troverdig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
registrerer at Senterpartiets ledelse påberoper seg manglende kunnskap
om partiloven som begrunnelse for at man søkte og oppnådde støtte
fra to offentlig eide kraftselskaper i strid med lovens bestemmelser.
Partileder Liv Signe Navarsetes forklaringer i kontrollhøringen
på Stortinget den 26. oktober 2010 synes også å dokumentere uvitenhet
om lovbestemmelsene i både den politiske og administrative ledelse
av Senterpartiet. Det har gjennom media og kontrollhøringen fremkommet
at partileder Navarsete ikke informerte andre i Senterpartiets ledelse
eller regjeringsmedlemmene om partistøtten fra Eidsiva Energi og
Troms Kraft. Flertallet mener at det hadde vært naturlig
å gi informasjon om de økonomiske bidragene fra kraftselskapene
også til statsministeren. Flertallet viser til at
viktige saker også er behandlet av eller referert for regjeringens
underutvalg.
Flertallet legger vekt på at
dette satte flere statsråder i situasjoner hvor inhabilitet kunne inntreffe. Flertallet understreker
at vurdering av habilitet/inhabilitet forutsetter at alle opplysninger
av betydning for saken er kjent og at vurderingen gjøres før saken
behandles.
Flertallet tar til etterretning
at Justisdepartementets lovavdeling ikke mener statsråder er klart
inhabile på grunn av partistøtten i de konkrete saker som er vurdert. Flertallet viser
imidlertid til at flere juridiske eksperter har uttrykt uenighet
med statsrådens behandling av saken.
Flertallet viser til et intervju
med jusprofessor Jan Fridthjof Bernt i Bergens Tidende den 15. oktober
2010 hvor han mener utbetalingen fra Eidsiva Energi til Senterpartiet
gjør at konsesjonen til Eidsiva Bioenergi må omgjøres. Professor
Bernt uttaler i avisartikkelen:
«Selv om det skulle vise seg at olje- og energiminister
Terje Riis-Johansen ikke kan bebreides, tilsier hensynet til offentlig
forvaltning at dette vedtaket tas opp igjen til ny vurdering.»
Flertallet viser også til Nationen 10. september
2010 og Østlendingen 17. september 2010 hvor professor i offentlig rett
Eivind Smith reagerer på at midlene ble definert som prosjektstøtte.
I tillegg vises det til professor emeritus Carl August Fleischer
i radioprogrammet «Søndagsavisa» på NRK den 31. oktober 2010, der
han også var kritisk til Lovavdelingens habilitetsvurdering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har ikke registrert
sterk uenighet med Lovavdelingens vurdering. På generelt grunnlag
er det sedvane at Lovavdelingens vurdering legges til grunn i slike
spørsmål, og disse medlemmer finner ingen grunn til
å stille spørsmålstegn ved avdelingens integritet slik komiteens
flertall her gjør.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at habilitetsbegrunnelsen fra
Justisdepartementets lovavdeling hva gjelder statsråd Riis-Johansen kun
er basert på hans egne forklaringer. Disse medlemmer vil
for sin del mene at dersom statsråd Riis-Johansen hadde kjent til
at de to kraftselskapene hadde vært bidragsytere til fornybarprosjektet,
hadde han trolig vært inhabil.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet finner ingen
grunn til ikke å feste lit til statsråd Riis-Johansens forklaringer,
som for alle praktiske formål er avlagt under høytidelig forsikring.
For det andre minner disse medlemmer om Lovavdelingens
vurdering av habiliteten til statssekretær Hjørnegård, datert den
9. november 2010, der det fremgår at «[f]or statssekretæren var
informasjon om støtte fra de to kraftselskapene kommet vesentlig
nærmere enn for olje- og energiministeren». Like fullt konkluderte
Lovavdelingen med at statssekretæren verken var eller er inhabil
i forbindelse med saker som omhandlet/gjelder disse selskapene. Disse
medlemmer legger derfor til grunn at selv om statsråden
hadde vært informert, ville han ikke ha vært inhabil. I lys av dette
finner disse medlemmer merknadene til komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre lite meningsfulle.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
legger vekt på at habilitet først om fremst dreier seg om uavhengighet
og upartiskhet i avgjørelser.
Flertallet understreker at avgjørelsen
om eventuelt å erklære seg inhabil i saker, tilligger den enkelte
statsråd og at de juridiske vurderinger som gjøres, er å oppfatte
som rådgivning. Skal slike råd ha noen mening, er det en forutsetning at
den enkelte statsråd selv er bevisst på habilitetsregelverket og
evner å be om slikt råd før saker tas til behandling i departementet.
Flertallet vil for sin del mene
at avgjørelsene i de saker som er vurdert, hadde stått sterkere
dersom de aktuelle statsråder hadde erklært seg inhabile på grunn
av de økonomiske bidragene fra kraftselskapene til Senterpartiet
og fått oppnevnt settestatsråd.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil ikke støtte
en tolkning av habilitetsregelverket som gjør at ansvarlige personer
av bekvemmelighetsgrunner kan unnlate å behandle en sak. Det skal
være en høy terskel for ikke å oppfylle sitt ansvar som statsråd
i enkeltsaker. I den aktuelle saken er ikke denne terskelen overskredet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til statsråd Navarsetes svarbrev
til komiteen den 6. oktober 2010 hvor hun skriver:
«Da jeg som partileder i Senterpartiet ble kjent med
sakene om pengegaver fra de nevnte selskapene, reflekterte jeg ikke
over at opplysningene kunne ha betydning for behandling av saker i
departementene. Derfor ble ikke opplysningene videreformidlet til
Senterpartiets øvrige regjeringsmedlemmer.»
Disse medlemmer mener statsråd
Navarsete burde vært ekstra aktsom fordi Senterpartiet satt med
statsråden på fagområdet energi. Disse medlemmer finner
det derfor bemerkelsesverdig at statsråd Navarsete i kontrollhøringen
i Stortinget den 26. oktober 2010 endret sitt syn på dette. Disse
medlemmer viser i denne forbindelse til statsråd Navarsetes
uttalelse i høringen:
«Det var full openheit om at Senterpartiet fekk pengar
frå Eidsiva Energi og Troms Kraft, men me forvissa oss ikkje om
at Terje Riis-Johansen var kjend med det. Det skulle vore gjort,
og det er eg som partileiar og partileiinga elles som har ansvaret
for at det ikkje vart gjort.»
Disse medlemmer mener statsråd
Navarsetes opptreden i saken om ulovlig partistøtte og mang-lende
informasjon til beslutningstakere er sterkt kritikkverdig.
Disse medlemmer finner det kritikkverdig
at ikke statsråd Terje Riis-Johansen sjekket de aktuelle bidragsytere
bak fornybarprosjektet da han ble kjent med dette. Statsråden sier
i høringen den 26. oktober 2010 følgende om sin rolle i fornybarprosjektet:
«… den rollen var nær ikke-eksisterende. Det var
et prosjekt som vi ikke hadde noen befatning med, som vi ikke engasjerte
oss i, og som jo i praksis opererte på siden også av partiet.»
Disse medlemmer vil påpeke at
statsråd Navarsete under høringen vedkjente seg at statsråd Riis-Johansen
skulle ha vært orientert om partistøtten, og at hun som partileder
har ansvaret for at det ikke ble gjort.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet kan ikke se at
det er noen motstrid mellom det Navarsete svarte komiteen i sitt svarbrev
6. oktober 2010 og det hun uttalte under høringen 26. oktober 2010.
Navarsete har hele veien vært klar på at de andre Senterpartiet-statsrådene
ikke ble informert fordi hun ikke reflekterte over det, men at hun
i ettertid ser at det skulle vært gjort. Navarsete har hele tiden
understreket at det er hun som leder i partiet som har det øverste
ansvaret. Disse medlemmer vil uttrykke tillit til
de aktuelle statsråder og finner at komiteens behandling av saken
ikke har sannsynliggjort på noe vis at deres embetsførsel har vært
av en sånn art at det er grunnlag for sterk kritikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til statsråd Riis-Johansens statssekretær,
Sigrid Hjørnegård i Olje- og energidepartementet, og hennes tilknytning
til e-postene hun fikk fra generalsekretær Egeberg. Statssekretær
Hjørnegård svarte på siste halvdel av Egebergs e-post hvor han skriver
at Eidsiva Energi AS har vedtatt å bruke penger. Disse medlemmer viser
til sitat fra Egebergs e-post av 5. mai 2009: «Eidsiva og andre
har vedtatt å bruke penger. (minimum 650. hvorav en del går til
kostnader som er brukt på rapporten)». Statssekretær Hjørnegård
var også til stede på pressekonferansen av 12. juni 2009 hvor fornybarprosjektet
ble lagt frem.
Disse medlemmer mener at dette
viser at statssekretær Hjørnegård må ha kjent til finansieringen
av fornybarprosjektet på dette tidspunkt, og finner det underlig
at statssekretæren hevdet i høringen at hun ikke har fått med seg alle
disse opplysningene, da e-posten redegjør for hele fornybarprosjektet.
Disse medlemmer viser til partinotatet
til ledelsen i Senterpartiet av 10. desember 2008. I høringen på
Stortinget den 26. oktober 2010 vedgikk statsråd Liv Signe Navarsete
at hun kjente til at Ola Mørkved Rinnan, konsernsjef i Eidsiva Energi,
er nevnt i notatet.
Disse medlemmer viser til at
Mørkved Rinnan var kjent for statsråd Navarsete som direktør i kraftselskapet
Eidsiva Energi. Disse medlemmer viser til Lovavdelingens
brev av 26. september 2010 om vurdering av statsråd Navarsetes habilitet:
«Statsråd Navarsete opplyser at hun første gang ble
kjent med hvilke virksomheter som sto bak den økonomiske støtten
til Senterpartiet våren 2009.»
Disse medlemmer har bedt om innsyn
i dette notatet, men statsråd Navarsete har av prinsipielle grunner
avslått slikt innsyn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet støtter Senterpartiets
beslutning om ikke å offentliggjøre partiinterne dokumenter uten
relevans for Stortingets kontrollfunksjon. Disse medlemmer minner
om at Stortinget kun kjenner statsråden, ikke partilederen, og langt
mindre Senterpartiets hovedorganisasjon. Disse medlemmer vil
videre vise til at det er etablert praksis at partiinterne dokumenter
er unntatt offentlighet, og at heller ingen andre partier har offentliggjort
slike dokumenter i lignende situasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høye og Venstre viser til at Justisdepartementets lovavdeling
fremholder som et sentralt kriterium i habilitetsvurderingen av statsråd
Navarsete at det var gått ni måneder fra pengeoverførselen fra Eidsiva
Energi til Senterpartiet til utnevnelsen av Ola Mørkved Rinnan som
styreleder i Avinor. Disse medlemmer viser også til
at statsråd Navarsete ikke hadde noe svar i høringen på Stortinget
den 26. oktober 2010 på spørsmålet om på hvilket tidspunkt hun gikk
fra å være inhabil til habil. Disse medlemmer vil
for sin del mene at ni måneder virker knapt i denne sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til
det statsråd Navarsete sa i høringen generelt om habilitet knyttet
til Rinnan:
«Eg ville ikkje, dersom eg skulle gjort mi eiga vurdering
av det, sett på mitt forhold til Rinnan som så nært at eg ville
vurdert meg inhabil.»
I tillegg minner disse medlemmer om
at tidsaspektet er bare ett av vurderingstemaene i Lovavdelingens
habilitetsvurdering:
«Utgangspunktet er som nevnt at Mørkved Rinnan og
Eidsiva Energi AS er to forskjellige rettssubjekter som i prinsippet
er uavhengige, og som ikke nødvendigvis har hatt sammenfallende interesser.
Dette tilsier at bidraget fra Eidsiva Energi AS ikke er egnet til
å svekke tilliten til statsråd Navarsete. I samme retning taler
det at det gikk omkring ni måneder mellom utbetalingen av støtten
og den dokumenterte støtten….»
Videre skriver Lovavdelingen i sitt brev vedrørende
Sigrid Hjørnegård at:
«…støtte fra en bestemt giver til et bestemt parti ikke
i seg selv medfører at statsråder og statssekretærer fra dette partiet
blir inhabile i forvaltningssaker som angår giveren».
Disse medlemmer er derfor av
den oppfatning at begge disse momentene trekker i retning av at
det ikke er opplagt at statsråden ville vært inhabil dersom det
hadde gått mindre enn ni måneder.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at Partilovnemnda er et uavhengig forvaltningsorgan administrativt
underlagt Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Flertallet mener
at Senterpartiets ulovlige partistøtte reiser spørsmål om sanksjoner
skal være utelukket selv om støtten ble tilbakebetalt etter 13 måneder
og etter gjennomført valgkamp. Det er tillagt Partilovnemnda å benytte
den sanksjon som innebærer å tilbakeholde statsstøtte.
Flertallet legger derfor til
grunn at Partilovnemnda bør vurdere disse spørsmålene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
kontroll- og konstitusjonskomiteens anliggende i denne saken er vurdering
av habiliteten til statsrådene Navarsete og Riis-Johansen. Disse
medlemmer vil derfor forholde seg til den problemstillingen
og ikke kommentere indre forhold i Senterpartiet. Justisdepartementets
lovavdeling har vurdert habiliteten til statsråd Navarsete og statsråd
Riis-Johansen. Lovavdelingen har ikke funnet de to inhabile. Komiteens
faktuelle anliggende var derfor i utgangspunktet besvart før den
åpne høringen fant sted. Disse medlemmer mente derfor
at det ikke var grunnlag for å gjennomføre åpen kontrollhøring.
Det er etter disse medlemmers oppfatning
ingenting i verken statsråd Liv Signe Navarsetes eller statsråd
Terje Riis-Johansens skriftlige svar til komiteen eller utdypingene
i komitéhøringene som strider mot Lovavdelingens konklusjon. På dette
grunnlag vil disse medlemmer peke på at det ikke
foreligger noe dokumentasjon på at statsrådene Navarsete og Riis-Johansen
sin habilitet har vært påvirket av pengestøtten fra Eidsiva Energi
og Troms Kraft. Lovavdelingen har i ettertid vurdert statssekretær
Hjørnegårds habilitet og funnet at heller ikke hun er inhabil.
Senterpartiet har selv erkjent det faktum at
de har mottatt støtte fra de offentlig eide selskapene Eidsiva Energi
og Troms Kraft. Dette er utvilsomt i strid med lov om visse forhold
vedrørende de politiske partiene (partiloven). Disse medlemmer viser
til at Senterpartiets leder i høringen tok det hele og fulle ansvar
for at partiet har tatt imot økonomiske midler med urette. Disse medlemmer viser
til at da ledelsen i Senterpartiet oppdaget at støtte fra disse
to bedriftene var ulovlig, ble pengene straks betalt tilbake. Disse medlemmer har
videre merket seg at Senterpartiet nå vil utarbeide nye rutiner,
retningslinjer og etiske retningslinjer for ansatte, tillitsvalgte og
folkevalgte slik at dette ikke skal kunne skje igjen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil understreke at det sentrale spørsmålet for
Stortinget er hvordan informasjon om pengestøtte er håndtert av
Senterpartiets statsråder og om pengestøtten til Senterpartiet på noen
måte har påvirket statsrådene Navarsete og Riis-Johansens embetsførsel.
Dette medlem viser til at når
det gjelder statsråd Riis-Johansen, så hviler hans habilitet på det
faktum at statsråden har vært uvitende om hvilke selskaper som har
gitt Senterpartiet pengestøtte. Dette medlem tar
Riis-Johansens forsikringer om sin uvitenhet om dette til etterretning,
selv om det må sies at det er pussig at fagstatsråden har hatt en
ikke-eksisterende rolle i partiets fornybarprosjekt.
Når det gjelder statsråd Navarsete, konstaterer dette
medlem at statsråden har beklaget at de relevante statsråder
i regjeringen ikke ble informert om hvilke selskaper som hadde gitt pengestøtte
til Senterpartiet, og som igjen kunne få betydning for deres saksbehandling.
Dette medlem mener det er grunn
til å kritisere denne manglende informasjonen. Det var i høyeste
grad relevant informasjon for beslutningstakerne, blant annet i
forbindelse med utnevnelsen av ny styreleder i Avinor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at det kan være grunn til å stille
spørsmål ved om Eidsiva Energi har blitt positivt forskjellsbehandlet
ved tildeling av fjernvarmekonsesjon på Gjøvik. Disse medlemmer viser
til at departementet i strid med vanlig praksis etterkom anmodningen
fra Eidsiva Energi om å gi NVEs vedtak oppsettende virkning under
klagebehandlingen. Vedtaket ga opprinnelig Daimyo Rindi Energi konsesjon
for utbygging og drift av fjernvarmeanlegget.
Disse medlemmer viser også til
at departementet i en tilsvarende klagesak vedrørende konsesjon
i Halden ikke ga oppsettende virkning. I denne saken, hvor Daimyo
Rindi var klager, ble det brukt samme argumentasjon som Eidsiva
benyttet i klagesaken om fjernvarmeanlegget på Gjøvik. Likevel ble
anmodningen om oppsettende virkning avvist av departementet, selv
om sakene hadde samme utgangspunkt.
Disse medlemmer viser til at
komiteens medlem Ola Borten Moe stilte statsråd Terje Riis-Johansen
spørsmål om å redegjøre for forskjellen i de ulike klagebehandlingene. Statsråden
ba ekspedisjonssjefen besvare spørsmålet. Ekspedisjonssjef Høisveen
svarte bl.a.:
«I Halden var det det motsatte som var tilfellet, for
der var Daimyo klager, og det var en annen som hadde fått konsesjon.
Men den som hadde fått konsesjonen, ville ikke starte utbyggingen før
klagen var avgjort. Da har det ingen hensikt å komme med vedtak
om utsatt iverksettelse.»
Disse medlemmer viser til at
vedtak om oppsettende virkning vil ha betydning uavhengig av søkers
uttrykte vilje til oppstart. Disse medlemmer finner
grunn til å påpeke at departementet i vedtaket i klagesaken fra
Daimyo Rindi Energi om oppsettende virkning ikke bruker denne begrunnelsen.
I tillegg presiseres det at Østfold Energi har risikoen hvis de
setter i gang før klagen er avgjort. Fra vedtaket hitsettes:
«Det presiseres at Østfold Energi AS ved en eventuell
iverksettelse før klagene er avgjort, selv har risikoen for endringer
i forbindelse med klagebehandlingen.»
Disse medlemmer viser også til
at komiteens leder, Anders Anundsen, stilte statsråden følgende
spørsmål under høringen:
«En del av denne saken dreier seg om mistanken om
forskjellsbehandling mellom for eksempel Daimyo og Eidsiva. I sted
svarte ekspedisjonssjefen din, på et spørsmål fra Borten Moe, at
det ikke var aktuelt med oppsettende virkning da Daimyo bad om det,
fordi den som hadde fått konsesjon, ikke hadde tenkt å bygge. Det
er direkte feil. Det står ikke nevnt et eneste sted i vedtaket fra
departementet at det er begrunnelsen for avslaget. Hva er din kommentar
til det?»
På spørsmålet svarte statsråden slik:
«Jeg tror nesten ekspedisjonssjefen må få kommentere
sin egen uttalelse. Hvis du mener at det han har sagt, er feil,
så skal jeg følge opp etterpå – hvis det er greit.»
På vegne av statsråden svarte ekspedisjonssjef Høisveen
slik:
«…det er ikke annet å si enn at i den saken fant vi
ikke grunnlag for å gi utsatt iverksettelse, fordi det ikke – slik
jeg har forstått det – var aktuelt å gå i gang med bygging på det
tidspunktet.»
Disse medlemmer konstaterer at
det ikke er samsvar mellom statsrådens svar og vedtakets faktiske
innhold og mener det er alvorlig. Disse medlemmer er
ikke kjent med at statsråden har fulgt opp denne feilinformasjonen
på noen måte, ei heller gjennom å oversende dokumenter som kan bekrefte
statsrådens opplysning. Disse medlemmer mener disse
forholdene sannsynliggjør at Eidsiva Energi har stått i en særstilling under
departementets klagebehandling selv om det ikke kan konstateres
noen bestemt årsak til dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
beslutninger om oppsettende virkning er såkalte prosessledende avgjørelser.
Det innebærer at slike beslutninger ikke foregriper innholdet i
en senere avgjørelse om sakens realiteter. Disse medlemmer kan ikke
se noe oppsiktsvekkende i at det ble gitt oppsettende virkning i
saken om fjernvarmekonsesjon på Gjøvik i en situasjon med to konkurrerende
søkere hvor den ene søkeren ville igangsette anleggsarbeider før
klagebehandlingen var avsluttet. Snarere ville en unnlatelse av
å gi slik virkning i den situasjonen være betenkelig, da dette kunne
gjøre det vanskelig med en reell behandling av klagene.
Når det gjelder saken i Halden, oppfatter disse medlemmer det
slik at det ikke forelå opplysninger om planlagt iverksettelse av
anleggsarbeider før klagesaken var avgjort, som ga grunnlag for
en nærmere vurdering av dette. Anmodningen ble derfor vurdert på
mer generelt grunnlag i henhold til alminnelig praksis. At departementet
ikke eksplisitt har drøftet et forhold departementet ikke finner
relevant i den aktuelle saken, kan ikke sies å være kritikkverdig.