Proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet 2010
inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og redegjørelser
for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner
fra regjeringen hittil i år. I tillegg fremmes det forslag om å
oppheve lov om Statens petroleumsforsikringsfond og endringer i
lov om Statens pensjonsfond som følge av forslag om å avvikle Statens
petroleumsforsikringsfond. I kapittel 1 redegjøres det for budsjettpolitikken
i 2010. I kapittel 2 gis det en oversikt over forslag til endrede
bevilgninger som gjelder skatter og avgifter. Endringer i utgifter
og inntekter utenom skatter og avgifter som foreslås i denne proposisjonen,
omtales i kapittel 3. Forslag om å avvikle Statens petroleumsforsikringsfond
er omtalt i kapittel 4. Kapittel 5 gir en kort oversikt over statsregnskapet
per 30. september 2010.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen,
lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra
Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen
og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe
og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, tar omtalen
til orientering og viser til at forslaget om å avvikle Statens petroleumsforsikringsfond
er behandlet i Innst. 144 L (2010–2011).
Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for
budsjettpolitikken. Handlingsregelen er en plan for en jevn og gradvis
økning i bruken av petroleumsinntekter til et nivå som kan opprettholdes
på lang sikt. Samtidig skal bruken av petroleumsinntekter det enkelte
år tilpasses konjunktursituasjonen.
Handlingsregelen gir fleksibilitet i budsjettpolitikken.
Denne fleksibiliteten har blitt utnyttet. Da norsk økonomi var inne
i en lavkonjunktur de første årene etter at handlingsregelen ble
innført, lå bruken av petroleumsinntekter, målt ved det strukturelle,
oljekorrigerte budsjettunderskuddet, klart over 4-prosentbanen for
bruk av disse inntektene. Fra 2006 til 2008 var det omvendt. For
å dempe virkningene på norsk økonomi av finanskrisen og det internasjonale
tilbakeslaget er bruken av petroleumsinntekter i 2009 og 2010 igjen
brakt over 4-prosentbanen. Etter hvert som situasjonen i norsk økonomi
normaliseres, må bruken av petroleumsinntekter bringes tilbake til 4-prosentbanen,
slik regjeringen har varslet. En slik innretning av budsjettpolitikken
vil legge til rette for en balansert utvikling i norsk økonomi, ved
å dempe presset mot rente, kronekurs og den delen av næringslivet
som møter konkurranse fra utlandet.
Bruken av petroleumsinntekter måles ved det strukturelle,
oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I fjor høst vedtok Stortinget
et budsjett for 2010 som la opp til en bruk av oljeinntekter på 148,5
mrd. kroner, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet.
Dette innebar en ekspansiv impuls tilsvarende 0,6 prosentpoeng, målt
ved endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som
andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Avstanden til 4-prosentbanen
ble anslått til knapt 45 mrd. kroner.
Endringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2010 brakte det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet ned til
131,5 mrd. kroner. Anslaget for strukturelle skatter ble oppjustert med
10 mrd. kroner, mens anslaget for inntekter utenom skatter og avgifter
ble oppjustert med 4 mrd. kroner, i hovedsak knyttet til økte utbytteinntekter.
I tillegg ble anslaget for utgifter utenom petroleumsvirksomhet,
renter og dagpenger satt ned med 3 mrd. kroner.
I nasjonalbudsjettet 2011 ble anslaget for det strukturelle
underskuddet i 2010 satt ytterligere ned, til 124,8 mrd. kroner.
Anslaget for strukturelle skatter ble oppjustert med om lag 3 mrd. kroner,
særlig knyttet til høye innbetalinger av tilleggsforskudd fra foretak
i mai. Anslaget for statsbudsjettets utgifter utenom petroleumsvirksomhet,
renter og dagpenger ble satt ned med 3,7 mrd. kroner, i stor grad
som følge av lavere utgifter under folketrygden.
Endringer i forbindelse med nysaldert budsjett innebærer
ytterligere reduksjoner i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet.
Skatteoppgjøret for inntektsåret 2009 ble lagt fram av skattemyndighetene
20. oktober. Likningen for etterskuddspliktige skattytere viser
at skattene fra foretak og andre etterskuddspliktige skattytere
økte fra 2008 til 2009, til tross for finanskrisen. I tallgrunnlaget
til nasjonalbudsjettet 2011 ble det lagt til grunn en nedgang. En
gjennomgang av den nye informasjonen tilsier at anslaget for strukturelle
skatter i 2010 settes opp med 5,4 mrd. kroner, hvorav om lag 2 mrd.
kroner kan knyttes til at den midlertidige ordningen med skattefradrag
for underskudd er benyttet i mindre grad enn forventet. Utenom denne
ordningen er de strukturelle skattene hevet med drøyt 3 mrd. kroner.
En foreløpig og usikker vurdering tilsier at de strukturelle skattene
også for 2011 vil bli oppjustert med drøyt 3 mrd. kroner som følge
av den nye informasjon for 2010. Finansdepartementet vil komme nærmere
tilbake til dette i revidert nasjonalbudsjett 2011.
Anslaget for statens utbytteinntekter i 2010 foreslås
satt ned med 4,2 mrd. kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet
2011. Reduksjonen skyldes en tilbakeføring av mottatt utbytte fra Statkraft,
og bidrar isolert sett til en økning i det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet. Endringer i utgifter og inntekter utenom skatter og utbytter
bidrar samlet sett til å redusere det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet i 2010 med knapt 4 mrd. kroner sammenliknet med anslaget i
Nasjonalbudsjettet 2011. Det er da innarbeidet at regjeringen foreslår
å øke rammetilskuddet til kommunene med 1 mrd. kroner i 2010, for
bl.a. å legge til rette for en styrking av arbeidet med en verdig
eldreomsorg.
Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet
i 2010 kan etter dette anslås til 119,6 mrd. kroner, som er 5,2
mrd. kroner lavere enn i Nasjonalbudsjettet 2011. Den anslåtte bruken
av oljeinntekter i 2010 ligger om lag 14 mrd. kroner over forventet
realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen
til året. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge anslås
det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet å øke med 0,4 prosentpoeng
fra 2009 til 2010.
Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte
anslag for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2010
i stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2010. Mer fullstendige beregninger
av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, basert på en helhetlig
gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges fram to ganger
i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett. For
en nærmere omtale av opplegget for beregning av strukturelt, oljekorrigert
budsjettunderskudd vises det til vedlegg 1 i revidert nasjonalbudsjett
2010.
Det oljekorrigerte underskuddet anslås nå til 109,4
mrd. kroner og tilsvarer den faktiske bruken av petroleumsinntekter
som dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond
utland.
Siden Stortinget vedtok budsjettet i fjor høst
er det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet redusert med
44,4 mrd. kroner. Reduksjonen skyldes i stor grad økte skatteinntekter
fra fastlandsøkonomien, i hovedsak som følge av høyere skatter fra
næringslivet enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2010, og reduserte
utgifter, i hovedsak som følge av lavere utgifter til folketrygden
enn lagt til grunn i saldert budsjett 2010.
Skatte- og avgiftsinntektene fra fastlandsøkonomien
anslås nå 32,5 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. I tillegg
reduseres renteinntektene med 1,2 mrd. kroner, mens øvrige inntekter til
sammen økes med om lag 0,7 mrd. kroner. Av dette utgjør netto økte
utbyttebetalinger om lag 0,3 mrd. kroner.
Utgiftene utenom dagpenger og renter reduseres med
om lag 11,4 mrd. kroner fra saldert budsjett til anslaget i nysaldert
budsjett. Utenom dagpenger, netto renteutgifter og merutgifter som skyldes
reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden og lønnsoppgjøret i
staten, ble utgiftene satt ned med om lag 3,0 mrd. kroner som følge av
bevilgningsendringer vedtatt i første halvår i år. Utgiftene reduseres
ytterligere med om lag 8,3 mrd. kroner som følge av forslag som
er fremmet for Stortinget etter behandlingen av bevilgningsendringer
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2010. Det er for øvrig
gjort nærmere rede for bevilgningsendringer i første halvår i samleproposisjonen
som ble fremmet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2010.
Utgiftene til dagpenger ble redusert med 0,9 mrd.
kroner i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett
2010. Det er ikke gjort endringer i anslaget etter dette.
Anslaget for statens netto kontantstrøm fra
petroleumsvirksomheten i 2010 er satt opp med 51,4 mrd. kroner,
fra 220,4 mrd. kroner i saldert budsjett til 271,7 mrd. kroner.
Inntektene fra petroleumsvirksomheten er økt med 47,6 mrd. kroner,
mens utgiftene er redusert med 3,7 mrd. kroner. Av inntektsøkningen
utgjør innbetalte skatter og avgifter 34,9 mrd. kroner. Forventet netto
inntekt fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
(SDØE) er oppjustert med 15,4 mrd. kroner, mens utbytteinntektene
fra Statoil er knapt 2,7 mrd. kroner lavere enn tidligere lagt til
grunn. Oppjusteringen i kontantstrømmen skyldes hovedsakelig at petroleumsprisene
i 2010 nå anslås høyere enn i saldert budsjett.
Den reelle, underliggende utgiftsveksten på statsbudsjettet
for 2010 anslås nå til 1 1/2 pst. fra regnskapet for 2009. Den nominelle,
underliggende utgiftsveksten er på 4,8 pst. I nasjonalbudsjettet
2010, som ble fremmet høsten 2009, ble den reelle, underliggende
utgiftsveksten anslått til 1 3/4 pst. I revidert nasjonalbudsjett 2010
ble den reelle, underliggende utgiftsveksten anslått til 2 pst.
Oppjusteringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2010
skyldtes lavere utgifter i regnskapet for 2009 enn tidligere anslått.
Nedsettelsen av anslaget for den reelle, underliggende utgiftsveksten
fra revidert nasjonalbudsjett 2010 til nysalderingen skyldes lavere utgifter
og noe høyere prisvekst enn tidligere forutsatt.
Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
i 2010 anslås nå til 271,7 mrd. kroner, som i sin helhet overføres
til Statens pensjonsfond utland. Etter at statsbudsjettets oljekorrigerte
underskudd på 109,4 mrd. kroner er dekket ved en overføring fra
Statens pensjonsfond utland, avsettes det dermed netto 162,4 mrd.
kroner i fondet i 2010. Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond
anslås til 84,4 mrd. kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet
og Statens pensjonsfond anslås dermed til 246,8 mrd. kroner.
Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
anslås nå knapt 8,1 mrd. kroner lavere enn i 2009. Inntektene fra
petroleumsvirksomheten er 12,1 mrd. kroner lavere enn i 2009, men
utgiftene til petroleumsvirksomheten går ned med 4,0 mrd. kroner.
Overføringen fra utenlandsdelen av Statens pensjonsfond for å dekke det
oljekorrigerte budsjettunderskuddet i nysalderingen er 2,1 mrd.
kroner høyere enn i 2009. Når det tas hensyn til at statsregnskapet
for 2009 viser et overskudd på 10,7 mrd. kroner, og renteinntekter
og utbytte fra Statens pensjonsfond i 2010 anslås 6,9 mrd. kroner
lavere i 2010 enn i 2009, reduseres dermed det samlede overskuddet
i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond med 27,7 mrd. kroner fra
2009 til anslag på regnskap for 2010.
Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov anslås til
66,7 mrd. kroner i 2010, mot 176,3 mrd. kroner i 2009. Reduksjonen
i finansieringsbehovet må ses i lys av bl.a. opprettelsen av Statens
obligasjonsfond og Statens finansfond med 50 mrd. kroner til hvert
av fondene i 2009. I tillegg påvirker terminstrukturen for avdragene
på statsgjelden finansieringsbehovet mellom år.
Fra saldert budsjett 2010 til nysaldert budsjett
er folketrygdens samlede utgifter økt med 691,4 mill. kroner, mens
folketrygdens inntekter er redusert med 244,6 mill. kroner. Folketrygdens
finansieringsbehov er dermed økt med 936,0 mill. kroner i nysaldert
budsjett.
Det er tidligere forutsatt at folketrygdens
finansieringsbehov skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok 2010.
Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor stort det endelige finansieringsbehovet
vil bli. I denne proposisjonen foreslås det derfor at folketrygdens
finansieringsbehov for 2010 dekkes ved statstilskudd uten angivelse
av beløp, jf. forslag til romertallsvedtak.
Det nysalderte budsjettet vil kunne avvike fra
det endelige regnskapet. Dette må ses i sammenheng med blant annet
usikkerhet om regelstyrte utgiftsordninger, skatte- og avgiftsinntekter
og nivået på overførte bevilgninger fra 2010 til 2011.
Det er fra og med 1995 overført midler i Statens pensjonsfond
utland. Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond utland ut fra regnskapsførte
inntekter og utgifter. Tilbakeføringen fra fondet for å dekke statsbudsjettets
oljekorrigerte underskudd fastlegges imidlertid endelig ved nysalderingen
ut fra anslag på regnskap for budsjettåret. Endret netto kontantstrøm
fra petroleumsvirksomheten etter nysaldert budsjett vil dermed i
sin helhet innebære endret netto avsetning i fondet.
Ved at tilbakeføringen til statsbudsjettet fastsettes
endelig ved Stortingets behandling av nysalderingsproposisjonen,
vil et lavere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt
ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et overskudd.
Tilsvarende vil et høyere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn
forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp
med et underskudd, jf. nærmere redegjørelse om denne budsjetteringspraksisen
i St.prp. nr. 66 (2005–2006).
For nærmere redegjørelse om gjennomføringen av
budsjettpolitikken i 2010, vises det til proposisjonenes kapitel
1.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering, og slutter seg til regjeringens forslag om at folketrygdens
finansieringsbehov for 2010 dekkes ved statstilskudd uten angivelse
av beløp, jf. forslag til vedtak II under kap. 6 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at
Finansdepartementets anslag for det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet har endret seg betydelig gjennom året fra nasjonalbudsjettet. Disse
medlemmer viser til at avvikene mellom anslag og endelige tall
har vært ekstraordinært store de senere årene. Disse medlemmer er
oppmerksom på at noe av dette kan skyldes økt faktisk usikkerhet
som følge av finanskrisen.
Disse medlemmer har også merket
seg en faglig debatt om hvordan aktivitetskorrigeringen beregnes,
og vil understreke viktigheten av at departementet går gjennom det
faglige grunnlaget for anslagene og bruken av anslagene i arbeidet med
statsbudsjettet.
Disse medlemmer viser til at
den viktigste faktoren i bedringen av det oljekorrigerte underskuddet
for 2010 på 44,4 mrd. kroner er økt skatteinngang fra fastlandsøkonomien. Disse medlemmer mener
dette understreker betydningen av å fremme veksten i økonomien og
av å ta hensyn til de dynamiske effekter av endringer i skattesystemet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at nysalderingen for 2010 viser at statens overskudd for 2010
er nå estimert til 163 mrd. kroner. Dette er langt høyere enn det som
ble lagt til grunn i statsbudsjettbehandlingen for 2010, der overskuddet
på statsbudsjettet var anslått til 67 mrd. kroner. Siden revidert statsbudsjett
for 2010 har overskuddet forbedret seg med 44 mrd. kroner, som fremkommer
ved lavere overføring fra Statens pensjonsfond utland (Oljefondet).
Disse medlemmer registrerer at
forbedringen av resultatet skyldes økte skatte- og avgiftsinntekter,
økte petroleumsinntekter, og reduserte utgifter til blant annet
sykepenger med 3,3 mrd. kroner. Regjeringens oljepengebruk ligger
nå 14 mrd. kroner over handlingsregelen.
Disse medlemmer er av den oppfatning
av at når statens inntekter viser seg å bli større enn lagt til
grunn i den ordinære budsjettbehandlingen burde noe av disse merinntektene
tilfalle skattebetalerne som følgelig har betalt inn for mye. Disse
medlemmer betrakter i forøvrig nysalderingen som en teknisk
revisjon.
Følgende oversikt viser de budsjettgrep disse medlemmer foreslår
i forbindelse med nysalderingen:
Nysaldering 2010 | | (mill. kr.) |
Investeringstilskudd sykehjemsplasser, øremerket | Kap 586 post 64 | 1 000 |
Drift eldreomsorg i kommunene, øremerket | Kap 571 post 69 | 1 000 |
IKT-investeringer i Politiet | Kap 440 post 1 | 180 |
Nedbetaling av bompengegjeld | Kap 1323 post 70 | 17 000 |
Nye stillinger i Petroleumstilsynet* | Kap 642 post 1 | 14 |
Til Fattighuset og Frelsesarmeen | Kap 621 post 70 | 30 |
Gå imot økte midler til nedbemanningsprosess Innovasjon
Norge* | Kap 2421 post 70 | -20 |
Reindriftsavtalen* | Kap 1151 post 51 | -3 |
SUM | | 19 201 |
For beløpene markert med stjerne er bevilgningsforslagene
tatt i fagkomiteens innstilling for nysaldering. Øvrige bevilgningsforslag
finnes i denne innstilling og er omtalt i det følgende.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at nysalderingen ikke
skal være en arena for tradisjonell omkamp knyttet til alternative
statsbudsjett og revidert budsjett. Disse medlemmer fremmer
derfor, med ett unntak, ingen forslag til endringer i statsbudsjettet
for 2010, men viser til disse medlemmers respektive merknader og
forslag i hhv. Innst. 2 S (2010–2011) og Innst. 350 S (2009–2010). Disse medlemmer har
imidlertid merket seg at regjeringen denne gang i utstrakt grad
har brukt nysalderingen til å imøtekomme kritikk som er framsatt
av opposisjon og berørte parter i forbindelse med behandlingen av
regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011. Særlig gjelder
dette forhold knyttet til sykehjemsplasser og kommuneøkonomi.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er opprørt over at ideelle institusjoner og barnevernsbarn,
rusmisbrukere og psykisk syke blir satt ut på anbud av regjeringen,
en regjering som gikk til valg på ikke å sette «bestemor på anbud».
Disse utsatte gruppene trenger gode og stabile rammer rundt sine
liv, ikke at hjemmene deres med jevne mellomrom blir gjenstand for anbudsrunder
og nedleggelse. De ideelle institusjonene kan tilby slike gode og
stabile helse- og omsorgstilbud. Derfor er det viktig at disse institusjonene
får gode rammevilkår og slipper å måtte konkurrere med store statlige
og kommersielle aktører som har helt andre økonomiske forutsetninger
å forholde seg til. Dette medlem foreslår derfor
i denne innstilling å prolongere eller på nytt inngå avtaler med
alle institusjoner drevet av ideelle aktører som har hatt avtaler med
de regionale helseforetakene og med Bufetat, men som har tapt anbud,
og som enten fortsatt driver videre med redusert tilbud eller som
er i ferd med å avvikle driften. Det forutsettes at avtalene skal
gjelde fra 1. januar 2011 til 1. juli 2011.
Dette medlem viser til den akutte
krisen som har oppstått i Nav, som følge av stramme budsjettrammer
og pålegg fra Nav sentralt om omlegginger av driften. Dette gjelder
ikke minst i Vest-Agder, hvor flere ledere for lokale Nav-kontor har
sagt opp stillingene sine i protest. Dette medlem viser
til at et velfungerende Nav er viktig for tusenvis av utsatte brukere
og målet om å få flere i arbeid. Dette medlem fremmer
på denne bakgrunn forslag om å bevilge 200 mill. kroner til Navs
driftsbudsjett.
Dette medlem viser til at ENOVA
i høst har gått tom for midler som skal hjelpe husholdninger som
ønsker å gjennomføre ENØK-tiltak. Dette medlem viser
til at Det internasjonale energibyrået nevner ENØK-tiltak som et
av de viktigste tiltakene mot økte CO2-utslipp og klimaendringer. Dette
medlem fremmer på denne bakgrunn forslag om 100 mill. kroner
til ENOVA øremerket ENØK-tiltak.
Dette medlem viser til at det
har blitt flere fattige under den rød-grønne regjeringen, og mener derfor
noe burde settes av til dem som har det aller vanskeligst før jul. Disse
medlemmer foreslår derfor en ekstrabevilgning på 30 mill. kroner
til frivillige organisasjoner som jobber for å bedre hverdagen for
fattige, slik at disse får ekstra midler til å gjøre julen bedre
for de svakeste.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at utgiftene til sykepenger er redusert med 2,8 mrd. kroner
fra saldert budsjett til anslagene i nysaldert budsjett fra 2010.
Det er etter dette medlems syn en svært gledelig
utvikling, men understreker samtidig betydningen av å få et velfungerende
Nav på plass for å nå målene i IA-avtalen. Det er dessverre lite
som tyder på at regjeringen er opptatt av denne problemstillingen.
Dette medlem foreslår derfor
at Nav tilføres det samme beløpet som er «spart inn» i reduserte sykepenger
til et reelt teknologiløft gjennom investering i nytt og funksjonelt
IKT-system. Det vil gi en bedre kvalitet på saksbehandlingen, en mer
effektiv organisasjon og gjøre Nav i stand til å utføre de oppgavene
de er pålagt og forventet. Dette medlem viser til
merknader og forslag om økt bevilgning på 2,8 mrd. kroner under
avsnitt 4.3 i denne innstilling.
Statsbudsjettets samlede skatte- og avgiftsinntekter
fra Fastlands-Norge i 2010 anslås til 709,5 mrd. kroner, en nominell
økning på 3,6 pst. fra 2009. Den nominelle veksten i skatteinntektene
er sterkere enn prisveksten i skattegrunnlagene, dvs. at det til
tross for finanskrisen og konjunkturtilbakeslaget i norsk økonomi
har vært en svak realvekst i statens skatte- og avgiftsinntekter
fra 2009 til 2010. Ved tidligere nedgangskonjunkturer i norsk økonomi har
skatte- og avgiftsinntektene falt. I nasjonalbudsjettet for 2010
ble det lagt til grunn en viss reell nedgang i skatte- og avgiftsinntektene.
Skatteanslagene for 2010 ble betydelig oppjustert
i nasjonalbudsjettet 2011, særlig som følge av høye innbetalte tilleggsforskudd
fra etterskuddspliktige i mai måned. Etter ferdigstillelsen av nasjonalbudsjettet
2011 og Gul bok 2011 er det kommet informasjon om skattelikningen for
2009 og skatte- og avgiftsinngangen til og med oktober måned. Den
nye informasjonen trekker samlet sett i retning av en ytterligere
oppjustering av anslagene for statens skatte- og avgiftsinntekter
i 2010 med drøyt 10 mrd. kroner. Oppjusteringen kan i hovedsak knyttes
til høyere etterskuddsskatter enn forutsatt.
I forhold til saldert budsjett 2010 er anslaget
for statens samlede skatte- og avgiftsinntekter oppjustert med 32,5
mrd. kroner. Statsbudsjettets inntekter fra skatt på inntekt og
formue, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift anslås til 418,4 mrd.
kroner i 2010, som er 22,3 mrd. kroner mer enn lagt til grunn i
saldert budsjett. Oppjusteringen er i hovedsak knyttet til høyere skatter
fra næringslivet enn forventet. Inntektene fra merverdiavgiften
anslås til 196,5 mrd. kroner i 2010, som er en oppjustering med
6,9 mrd. kroner i forhold til anslaget i saldert budsjett. Inntektene
fra særavgifter og toll anslås til 94,6 mrd. kroner i 2010, som
er 3,3 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett.
Oppjusteringen av inntektene fra særavgifter skyldes i hovedsak
høyere inntekter enn forventet fra engangsavgiften for motorkjøretøyer.
I forbindelse med tiltaksproposisjonen (St.prp. nr.
37 (2008–2009)) ble det vedtatt en konjunkturavhengig skattelette
gjennom en midlertidig adgang til å tilbakeføre selskapsunderskudd
for skatteårene 2008 og 2009 mot beskattet overskudd de to foregående
årene. Budsjettvirkningen kommer med ett års etterslep på statsbudsjettet
i 2009 og 2010.
Av oppjusteringene av etterskuddsskattene i 2010
kan om lag 2 mrd. kroner knyttes til at utnyttelsen av den midlertidige
ordningen med skattefradrag for underskudd har vært lavere enn forventet.
Likningen for etterskuddspliktige skattytere tyder på at tiltaket
utløste skattefradrag på i alt om lag 3 mrd. kroner både for inntektsåret
2008 og inntektsåret 2009. I budsjettopplegget for 2010 ble lagt
til grunn at skattefradraget skulle utgjøre 5 mrd. kroner.
Betalte direkte skatter (ordinær skatt og særskatt)
fra petroleumsvirksomheten i 2010 anslås til 155,0 mrd. kroner,
som er 35,4 mrd. kroner høyere enn anslått i saldert budsjett. Oppjusteringen
må ses i sammenheng med at gjennomsnittlig olje- og gasspris hittil
i år har vært høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett.
Innbetalte avgifter fra petroleumsvirksomheten anslås
å utgjøre 3,7 mrd. kroner i 2010, dvs. 0,5 mrd. kroner lavere enn
anslått i saldert budsjett. Nedjusteringen skyldes at anslagene
for arealavgift og CO2-avgift er satt ned med hhv. 0,2 og 0,3 mrd.
kroner.
Anslagene for betalte skatter og avgifter er
bl.a. basert på innbetalingene så langt i år, utlignet skatt for
2009 og pris- og produksjonsutviklingen hittil i år.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at både skatte- og avgiftsinntekter har blitt langt høyere enn
det man la til grunn i forbindelse med den ordinære budsjettbehandlingen
for 2010. Merinntektene overgår langt tallene for skattelettelser
som disse medlemmer budsjetterte med i sitt alternative budsjett
for 2010. Disse medlemmers alternative budsjett ville
altså ikke gitt lavere inntekter til staten, men høyere når regnskapet
skulle gjøres opp. Dette viser at andre partiers beskyldninger om uansvarlighet
hva skattelettelser angår faller på sin egen urimelighet. Mindre
penger til «velferd» ville det i alle fall ikke blitt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at politiet har vært preget av nedbemanninger det siste året.
I tillegg står 75 nyutdannede uten jobb per desember 2010. Dette er
en skandale all den tid justisministeren har lovet studentene jobb
etter endt utdanning. I tillegg gjør dette faktum det meningsløst
å satse på økt opptak ved Politihøgskolen, så lenge studentene utdannes
til arbeidsløshet.
Videre viser disse medlemmer til
at regjeringen i år dro inn 180 mill. kroner av driftsbudsjettet
til IKT-investeringer. Det er varslet at 250 mill. kroner kommer
til å bli dratt inn til neste år.
Et slikt grep er svært uheldig for den generelle kriminalitetsbekjempelsen
og slike investeringer burde derfor undergis særskilt finansiering.
Videre vil disse medlemmer vise
til at investeringen i IKT på 250 mill. kroner ikke er nevnt i budsjettproposisjonen
som er fremlagt for Stortinget. Disse medlemmer mener
Stortinget bør få seg forelagt så vidt store endringer i rammevilkårene
til politietaten for så å kunne ta stilling til dette. Denne saken
viser på nytt maktarroganse fra regjeringen.
Disse medlemmer viser i tillegg
til rapporten utarbeidet av Accenture som viser store mangler i
politiets IT-arbeid. Behovet for investeringer er enorme. Frem mot
2020 anslås et investeringsbehov på nærmere to milliarder. Det er
i dag ca. 1 000 forskjellige applikasjoner og systemer helt tilbake
til 70-tallet.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å
tilbakeføre 180 mill. kroner til IKT som ble inndratt i årets driftsbudsjetter
gjennom å bevilge dette i salderingen.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningene med 180 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett, og fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende
endring:
Kap | Post | Formål | Kroner |
440 | | Politidirektoratet, politi- og lensmannsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under
kap. 441 post 1, kan overføres, økes med
| 180 000 000 |
| | fra kr 8 966 813 000 til kr 9 146 813 000» | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
bekymret over utviklingen innen eldreomsorgen hvor det kreves mer
midler til drift. Disse medlemmer viser til at regjeringen
har økt bevilgningen på kommunerammen, hvor intensjonen er å styrke
eldreomsorgen. Disse medlemmer vil påpeke at det
ikke er noen garanti for at midlene tilfaller eldreomsorg om ikke bevilgningen
øremerkes. Disse medlemmer gikk derfor imot regjeringens bevilgningsforslag
da dette ble fremmet og behandlet i kommunal- og forvaltningskomiteen. Disse
medlemmer fremmer derfor nå forslag til 1 mrd. kroner ekstra
til drift innen eldreomsorgen hvor pengene øremerkes.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningene med 1 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett, og fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende
endring:
Kap | Post | Formål | Kroner |
571 | | Rammetilskudd til kommuner | |
| 69 | Styrking av eldreomsorgen, drift av institusjonsplasser,
øremerket,
kan overføres, økes med
| 1 000 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å øke investeringstilskuddet til sykehjemsplasser til 1,3 mill.
kroner per plass. Disse medlemmer viser til sitt
alternative budsjettforslag for 2011 der dette også er fulgt opp.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningene med 1 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett, og fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende
endring:
Kap | Post | Formål | Kroner |
586 | | Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser | |
| 64 | Investeringstilskudd, kan overføres, økes med | 1 000 000 000 |
| | fra kr 633 725 000 til kr 1 633 725 000» | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til merknad under avsnitt 2.2 hvor det
framgår at dette medlem foreslår 200 mill. kroner i økt bevilgning
til Nav for å møte de akutte utfordringene etaten står overfor på
grunn av en stram budsjettsituasjon.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap | Post | Formål | Kroner |
605 | | Arbeids- og velferdsetaten | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 200 000 000» |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til merknad under avsnitt 2.2 hvor det framgår at dette medlem,
som følge av reduserte kostnader knyttet til sykepenger, vil bevilge
et tilsvarende beløp, 2,8 mrd. kroner, til et kraftfullt teknologiløft
i Nav. Det er gjentatte ganger dokumentert og påpekt at dagens utdaterte
datasystem er hovedårsaken til de mange problemene Nav har hatt
i oppstartsfasen, og som organisasjonen fremdeles sliter med. Innenfor
Nav finnes det tre forskjellige dataplattformer og hundre ulike
systemer innenfor disse igjen. Dette medlem mener
at dette ikke er akseptabelt og foreslår derfor et kraftfullt løft
for å gjøre noe med dette nå. En slik engangsinvestering nå vil trolig
spare etaten for betydelige årlige ressurser som går til vedlikehold
og sikkerhetsoppgradering av et svært gammelt og lite funksjonelt
system.
Dette medlem understreker at
forslaget om økte bevilgningene ikke skal inngå i ordinær drift,
men i en målrettet investering i framtiden. Ved å slutte å bruke
datasystemer fra 1980-tallet, vil de Nav-ansatte spare en masse
tid og ressurser som i stedet kan brukes til målrettet veiledning og
hjelp for de mange som trenger etatens assistanse.
Dette medlem mener at det er
avgjørende at dette grepet tas nå. Konsekvensene av ikke å gjøre
det vises allerede. IKT-investeringene må komme, og dersom det skal
skje innenfor dagens økonomiske rammer, vil det gå ut over annen
aktivitet. Det er allerede sett eksempler på det, ved at 160 stillinger
blir redusert i førstelinjetjenesten.
Dette medlem viser videre til
at representanten Geir Pollestad fra Senterpartiet, i forbindelse med
Stortingets behandling av budsjettproposisjonen for arbeids- og
sosialkomiteen, Innst. 15 S (2010–2011), tirsdag 7. desember 2010
sa følgende:
«Til slutt vil jeg komme inn på IKT-systemet i Nav.
Det er en utfordring. Vi skulle ha kommet lenger enn det vi har
gjort, men budsjettet bærer bud om at en er i gang med prosessen.
Vi er tjent med å ha en grundig og god prosess når vi skal gå til
et så stort innkjøp, som et nytt IKT-system for Nav er. Jeg har
forventninger til den kvalitetssikringsprosessen som pågår og at
vi raskt skal komme videre.»
Dette medlem er enig i at det
er viktig med en god prosess, men at det er enda viktigere at det følger
faktiske penger med til nødvendige investeringer og at dette ikke
går på bekostning av førstelinjetjenesten i Nav, slik alt tyder
på blir følgene av det budsjettet som nå er vedtatt for 2011. Dette
medlem viser bl.a. til at Nav på kutte 161 mill. i drift
neste år og at fungerende Nav-direktør har gitt beskjed om prosentvise kutt
på hvert fylke på 3,7 pst., noe som igjen fører til kutt i bemanningen,
som følge av det vedtatte budsjettet for 2011. Konsekvensene er naturlig
nok at aktiviteten blir dempet på førstelinjetjenesten, og flere
brukere ikke får nødvendig hjelp.
Dette medlem viser videre til
at problemene i Nav har skapt friksjon mellom flere kommuner og
staten. For kort tid siden sendte Kristiansand-ordfører Per Sigurd
Sørensen (H) et brev til arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap), der
han ber henne ta grep om situasjonen. I brevet viser Sørensen til
at Nav på Sørlandet ikke har penger til å sette inn vikarer ved
sykdom eller fødselspermisjon. Misnøye med at statlige stillinger
og overføringer kuttes, uten at arbeidsoppgavene blir færre, førte
denne uken til at Nav-sjefene i Kristiansand og Kvinesdal sa opp
jobbene sine.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap | Post | Formål | Kroner |
605 | | Arbeids- og velferdsetaten | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 2 800 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til debatten
om fattigdomsproblematikken som alle partiene i Stortinget har vært
opptatt av de siste årene. Disse medlemmer har registrert
at til tross for engasjementet og intensjonene regjeringen Stoltenberg
II gir uttrykk for, er ikke forholdene for de fattigste i Norge
blitt bedre. Det har faktisk blitt flere fattige under denne regjeringen,
og disse medlemmer mener derfor det er grunnlag for
en ekstrabevilgning på dette området.
Det er fremdeles mange som ikke har anledning til
å spise varm mat hver dag, unne seg små fornøyelser, eller kjøpe
julepresanger til barn eller barnebarn. De fleste mennesker i Norge
har anledning til å feire jul med litt ekstra god mat og presanger
til sine nærmeste, og disse medlemmer mener at dette
burde være en mulighet for alle borgere i vårt rike land.
Disse medlemmer vil peke på det
gode arbeidet som utføres av mange frivillige organisasjoner, kanskje
særlig i advents- og julesesongen. Fattighuset, Kirkens Bymisjon
og Frelsesarmeen er eksempler på dette. Disse medlemmer mener
at det vil være mulig å skape en hyggeligere jul for svært mange
gjennom en ekstra bevilgning til slike organisasjoner for å sette
dem i stand til å arrangere juletilstelninger for de som ikke selv
ser seg i stand til det. Disse medlemmer vil derfor
bevilge 30 mill. kroner til fordeling mellom de frivillige organisasjoner
som holder tilstelninger for vanskeligstilte i julen.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningene med 30 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett, og fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende
endring:
Kap | Post | Formål | Kroner |
621 | | Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering | |
| 70 | Frivillig arbeid, kan overføres, økes med | 30 000 000 |
| | fra kr 48 648 000 til kr 78 648 000» | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre påpeker at ideelle og andre private aktører
bidrar til mangfold, kvalitet og bedre ressursbruk i den offentlige
helse- og omsorgstjenesten. Det vises til at 277 416 pasienter ventet
på helsehjelp i spesialisthelsetjenesten per 2. tertial 2010, og
at ventetiden for behandling er økende. Økende helsekøer og ventetider
har sammenheng med at regjeringen Stoltenberg II har begrenset samarbeidet
med private aktører. Slik disse medlemmer ser det,
bør kapasiteten i private institusjoner med god kvalitet utnyttes
bedre, slik at pasientene kan få raskere helsehjelp og flere valgmuligheter.
Det er derfor ønskelig å utvide omfanget av avtaler med private
helse- og omsorgstilbud, slik at flere kan benytte disse for statens
regning. Disse medlemmer mener anbud kan være en
hensiktsmessig metode for å sikre likebehandling, åpenhet og god
ressursbruk når det offentlige kjøper private tjenester. Det er
imidlertid nødvendig å gjennomføre bedre anbudsprosesser, som både
sikrer bedre kapasitet i helsetilbudet, større mangfold og mer forutsigbarhet
for aktørene. Det er svært uheldig dersom en rekke gode tilbud nedlegges
samtidig som helsekøene og ventetidene øker. Slik disse medlemmer ser
det, er det også viktig å sikre et mangfold av tilbud, og dette
bør gjenspeiles i anbudsprosessene. Det er derfor nødvendig å forlenge
eksisterende avtaler med private institusjoner i påvente av en politisk
avklaring av de private aktørenes rolle i helse- og omsorgstjenesten.
I tillegg må institusjoner som har vunnet anbud få drive tilbud
i henhold til inngåtte avtaler.
Disse medlemmer konstaterer at
det ikke har vært mulig for departementet å lage et estimat på provenyet
knyttet til å forlenge eksisterende kontrakter til private og ideelle
institusjoner, jf. forslag under. Disse medlemmer har
derfor laget et estimat ut fra tilgjengelig informasjon.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
Stortinget ber regjeringen sørge for at utredningsarbeidet
som et samlet storting ba om i Innst. 294 S (2009–2010), og som
regjeringen har varslet for å løse de akutte problemstillingene
som ideelle og nonprofitbaserte institusjoner møter, igangsettes
straks og at en sak om dette fremmes for Stortinget senest i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 2011.
II
Stortinget ber regjeringen sørge for at statens
eksisterende avtaler med ideelle, nonprofitinstitusjoner og andre
private tiltak, blir forlenget inntil Stortinget har behandlet en
sak om disse institusjoners rammevilkår.»
«På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 70 | Særskilte tilskudd, kan overføres,
kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75 | 500 000 000» |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Innst. 149 S (2009–2010), jf. Dokument
8:136 S (2009–2010), der næringskomiteens flertall understreker
at ideell sektor har en selvstendig egenverdi, og at det er en politisk
oppgave å sikre at sektoren bevares. Dette medlem viser
til at næringskomiteens flertall slår fast at de ideelle aktørene
skal møtes med respekt, og at de skal sikres rammevilkår som er
stabile og forutsigbare. Dette medlem vil videre
vise til at næringskomiteens flertall mener at det må skjelnes mellom
private kommersielle og private ideelle, nonprofitaktører. Dette
er viktig både fordi disse aktørene har ulike egenskaper og fordi
de har ulike forutsetninger. Næringskomiteens flertall viser til
at ideelle aktørers særpreg og særegne kvaliteter gir dem andre
utfordringer og andre forutsetninger enn kommersielle og offentlige
aktører, samt at de ideelles rolle, kompetanse og særpreg må verdsettes
aktivt ved at de gis andre vilkår enn rent kommersielle aktører.
Næringskomiteens flertall viser videre til at helse-, omsorgs- og
sosialsektorene er dårlig egnet for tradisjonelle anbudskonkurranser,
der kortsiktige økonomiske kriterier oftest blir avgjørende. Konkurranseregimets
innebygde dynamikk skaper fokus på pris framfor kvalitet, og kortsiktighet
i stedet for langsiktighet.
Dette medlem viser til at på
tross av politisk velvilje og gode politiske intensjoner, er situasjonen
i sektoren svært kritisk. Flotte institusjoner drevet av nonprofitbaserte
og ideelle organisasjoner legges ned. Stadig flere ideelle aktører
gir opp på grunn av vanskelige rammevilkår, og med dagens system
vil de ideelle aktørene innen kort tid forsvinne. Dette medlem ønsker
derfor særordninger og unntak fra de generelle anbuds- og markedsprinsippene
som gjelder for denne type samarbeid mellom offentlige instanser
og private aktører. Dette medlem mener regjeringen
må innføre full anbudsstopp umiddelbart. Dette medlem mener
det er nødvendig at alle pågående anskaffelsesprosesser fryses inntil
nye retningslinjer er på plass. Nye retningslinjer må tre i kraft
snarest mulig. Dette medlem mener videre at regjeringen
må sikre at alle ideelle aktører løftes ut av anbudsrundene, og
at alle avtaler med ideelle aktører inngås ved direkte forhandlinger
om kontrakter i stedet for ved anbudskonkurranse. Dette medlem mener
det generelle prinsippet bør være at det ved anskaffelse av helse-
og sosialtjenester fra ideelle virksomheter benyttes direkte forhandlinger
om driftsavtaler, ikke anbudskonkurranser. Dette medlem mener
at ideelle aktører innen helse- og sosialsektoren, på grunn av sitt
særpreg, sin spesielle rolle og særegne situasjon, bør få samme
type løpende avtaler som de store ideelle sykehusene har.
Dette medlem viser til at næringskomiteens flertall
mener det haster å få etablert mer langsiktige og forutsigbare rammevilkår
for de ideelle virksomhetene. Dette medlem viser
videre til øvrige merknader og forslag fra Kristelig Folkeparti
i ovennevnte innstilling.
Dette medlem viser til at forslagene
fra Kristelig Folkeparti ikke fikk flertall i Stortinget og mener
derfor det er nødvendig med akutte, midlertidige tiltak som forhindrer
at ytterligere skade påføres ideell sektor fram til nye retningslinjer
for sektoren er på plass.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen prolongere eller
på nytt inngå avtaler med alle institusjoner drevet av ideelle aktører
som har hatt avtaler med de regionale helseforetakene og med Bufetat,
men som har tapt anbud, og som enten fortsatt driver videre med
redusert tilbud eller som er i ferd med å avvikle driften. Det forutsettes
at avtalene skal gjelde fra 1. januar 2011 til 1. juli 2011.»
Bevilgningsbehovet for å dette formålet er 100 mill.
kroner. Dette medlem på denne bakgrunn fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 70 | Særskilte tiltak, kan overføres,
kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75 | 100 000 000» |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til merknad og forslag under avsnitt 4.5,
forlengelse av kontrakter for ideelle helse- og omsorgsinstitusjoner
frem til 1. juli 2011.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap | Post | Formål | Kroner |
855 | | Statlig forvaltning av barnevernet | |
| 22 | Kjøp av private barnevernstjenester | 40 000 000 |
Samferdselsdepartementet har en fullmakt fra Stortinget
til å inngå avtaler om forskuttering av midler til vegformål utover
gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, postene 30, 31, 36 og
37. Fullmakten er for 2010 på 1 500 mill. kroner. Det er i Prop.
1 S (2010–2011) foreslått samme fullmaktsgrense i 2011. Forskutteringene skal
refunderes uten kompensasjon for renter og prisstigning.
Tradisjonelt er forskutteringer gjort av kommuner,
fylkeskommuner, næringsliv m.m. Det er etter hvert også blitt en
del tilfeller der bompengeselskap forskutterer statlige midler. Vanligvis
er dette omtalt i de aktuelle bompengeproposisjonene.
Samferdselsdepartementet har til nå ikke regnet forskuttering
med bompenger inn i de samlede forskutteringene som omfattes av
fullmaktsgrensen. Samferdselsdepartementet legger opp til å endre
denne praksisen, og vil komme tilbake til forslag om heving av fullmaktsgrensen
i 2011 fra forslaget til fullmakt som framgår av Prop. 1 S (2010–2011).
Etter behandlingen i Stortinget 28. oktober 2010 av Prop. 157 S
(2009–2019) om rv. 7 Sokna–Ørgenvika som innebærer forskuttering
av 320 mill. kroner, vil statens samlede løpende refusjonsforpliktelser
ved utgangen av 2010 være 1 835 mill. kroner. Dette er 335 mill. kroner
utover fullmaktsrammen Stortinget ga ved behandling av statsbudsjettet
2010. I tillegg har regjeringen fremmet forslag om forskuttering
av 250 mill. kroner til rv. 13 Tysdalsvatnet, jf. Prop. 1 S (2010–2011).
Med den endrede praksis som er vist til over og dersom Stortinget ikke
har merknader til oppstart av rv. 13 Tysdalsvatnet i tråd med regjeringens
forslag, vil de samlede forskutteringene ved utgangen av 2010 være
på 2 085 mill. kroner. Samferdselsdepartementet foreslår på denne
bakgrunn å heve fullmaktsgrensen for 2010 til 2 100 mill. kroner,
jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IV under kap. 6
Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at et sterkt økende antall veiprosjekter i Norge er finansiert
gjennom at bompengeselskaper har lånt penger i markedet for deretter
å gjennomføre utbygging av veiprosjekter. I tillegg til ovennevnte
er det flere bompengeprosjekter som er ferdig prosjektert og klare
til oppstart.
Disse medlemmer viser til at
disse lånene blir betjent ved at bilistene betaler bompenger for
å bruke den ferdig bygde veien, eller der veien er planlagt bygget. Disse
medlemmer viser videre til at de fleste prosjektene er ferdig
bygget, mens andre er under utbygging. I tillegg er det også vedtatt
å gjennomføre en del veiprosjekter. Felles for alle disse prosjektene
er at pengene allerede er brukt eller bundet til prosjektet. Disse
medlemmer mener med bakgrunn i misforholdet mellom de totale
innbetalte avgifter fra bilistene og bruken av midler til veiformål,
at det er grunnlag for nedbetaling av gjelden til bompengeselskapene
og ekstraordinære bevilgninger til de prosjekter som allerede er
bestemt finansiert gjennom bompengeinnkreving. En slik finansiering
av veiprosjekter vil ikke skape vesentlig økt etterspørsel i markedet
da midlene enten er bundet eller allerede brukt.
Disse medlemmer viser til at
provenyet av nedbetaling av bompengegjeld er oppgitt noe ulikt fra
Finansdepartementet. Provenyet er 15,1 mrd. kroner i spørsmål nr.
235 til statsbudsjettet for 2011 fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe og
17 mrd. kroner i spørsmål 3 fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe,
som ble besvart senere. Begge tallene gjelder 31. desember 2009,
som er det nyeste anslaget Finansdepartementet sitter på ifølge
departementet selv.
Disse medlemmer peker også på
at bompengefinansiering er en svært dyr finansieringsløsning der
bilistene i tillegg til store finansieringsbidrag til staten, må
dekke høye finansierings- og innkrevingsutgifter som er forbundet
med denne ordningen. Disse medlemmer peker videre
på at finansieringsutgiftene som pålegges bompengebetalerne ofte
blir ekstra store fordi staten betaler sin andel svært sent i anleggsperioden. Disse
medlemmer viser til veiprosjektet rv. 7 Sokna–Ørgenvika
i Buskerud mellom Oslo og Bergen som et godt eksempel på hvor urimelig
bompenger kan være, jf. oppslaget «Veien koster: 1 520 mill. Bompenger:
1 615 mill.» i Nettavisen 3. november 2011. Disse medlemmer viser
til at prosjektet innebærer at 1,62 mrd. kroner skal innbetales
i bompenger, men at bare 800 mill. kroner av dette skal gå til veibygging.
De resterende 820 mill. kronene går til renter og innkrevingskostnader.
Annenhver passering går altså til å dekke finansiering og innkreving,
og ikke til å bygge én eneste meter vei.
Disse medlemmer minner om tidligere
vedtak om sletting av gjelden til Gardermobanen på rundt 7 mrd.
kroner, hvor hovedargumentet for slettingen var at pengene allerede
var brukt. En sletting av bompengegjelden burde være en identisk
problemstilling.
Disse medlemmer viser til at
beløpet på 17 mrd. kroner ikke omfatter bompengeprosjekter vedtatt
i 2010, og heller ikke låneopptak på eldre bompengeprosjekter opptatt
i 2010. Disse medlemmer ønsker at veiprosjekter som
omfattes av disse to forhold også beregnes og legges frem for Stortinget
i egen sak.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningene med 17 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett, og fremmer følgende forslag:
«I
I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:
Kap | Post | Formål | Kroner |
1323 | | Bompengeprosjekter | |
| 70 | Sletting av bompengeselskapenes gjeld på veiprosjekter
pr. 31. desember 2009, kan overføres,
økes med | 17 000 000 000» |
II
Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
som skal gi grunnlag for vedtak om statlig gjeldsovertakelse og/eller
gjeldssletting for bompengefinansierte prosjekter vedtatt av Stortinget
i 2010, samt eventuell ny bompengegjeld opptatt i 2010 for andre bompengefinansierte
prosjekter. Stortinget ber derfor regjeringen vurdere en løsning
der staten trer inn som debitor i bompengeselskapenes gjeld pr.
31. desember 2010, og derved overtar den fastlagte nedbetalingen
på vegne av trafikantene.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Norge har et stort potensial for energieffektivisering i
bygninger. Arnstad-utvalget har anslått at det er mulig å spare
strøm tilsvarende hele Oslos forbruk (10 TWh) innen 2020, men da
trengs det langt sterkere virkemidler enn de som eksisterer i dag.
I statsbudsjettet for 2010 fikk Enovas støtteordning for energisparing
i husholdninger en samlet bevilgning på 40 mill. kroner. Køen for
å få støtte fra denne ordningen er lang, og støttebehovet overgår
de midlene regjeringen har stilt til disposisjon. På Enovas søknadssenter
på nettet blir nye søkere møtt med følgende beskjed: «Alle bevilgede midler
er disponert, men du er velkommen til å søke». Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å øke bevilgningen Enovas program for energisparing
i husholdninger med 100 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap | Post | Formål | Kroner |
1825 | | Omlegging av energibruk og energiproduksjon | |
| 70 | Tilskudd til elektrisitetssparing i husholdninger, kan overføres | 100 000 000» |
For 2010 er det avsatt 11,3 mill. kroner til
utvikling av en e-handelsløsning som en fellestjeneste for Senter
for statlig økonomistyrings kunder. Løsningen er integrert med Ehandel.no. Pilotfasen
ble høsten 2009 besluttet utvidet med ett år pga. utfordringer knyttet
til å implementere og ta i bruk e-handelsløsningen hos pilotene. Utrulling
av e-handelsløsningen ble derfor utsatt til 2011. Dette har bl.a.
medført reduserte lisensutgifter, og Senter for statlig økonomistyring har
utsatt ansettelsen av personer til drift og innføring av løsningen
hos kunder. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen på kap. 1605
Senter for statlig økonomistyring, post 1 Driftsutgifter, redusert
med 4,9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Utgifter i forbindelse med innfordring av skatter og
avgifter føres på kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter.
En stor del av utgiftene gjelder gebyrer ved skatteoppkrevernes eller
skatteetatens bruk av den alminnelige namsmann til å utføre innfordringsoppdrag.
Fordi innfordringsaktiviteten, og dermed også gebyrutgiftene, er
blitt høyere enn ventet, foreslås bevilgningen på kap. 1618 post
21 økt med 15,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Av bevilgningen på kap. 1618, post 22 Større
IT-prosjekter, gjelder 132,9 mill. kroner nytt system for likning
– SL-prosjektet. Prosjektet er planlagt avsluttet 31. desember 2010.
Av kostnadsrammen for prosjektet på 326,9 mill. kroner utgjør risikoavsetning
61,1 mill. kroner. Det er bare bruk for en mindre del av risikoavsetningen, og
bevilgningen foreslås derfor redusert med 51,1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
På kap. 4618 Skatteetaten, post 1 Refunderte
utleggs- og tinglysingsgebyr, inntektsføres pante- og tinglysingsgebyr
som skatteetaten eller skatteoppkreverne har betalt til den alminnelige namsmann,
og som dekkes av skattyter eller den avgiftspliktige når innfordringen
fører fram. Innfordringsaktiviteten er blitt noe høyere enn ventet,
og dermed også inntektene på posten. Det foreslås å øke bevilgningen
med 10 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
På grunnlag av regnskapstall og anslått betalingsutvikling
ut året foreslås det at bevilgningen på kap. 1632 Kompensasjon for
merverdiavgift, post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner,
økes med 800 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
På kap. 1645 Statens finansfond, post 70 Tilskudd
til drift, er det bevilget 10 mill. kroner. Finansfondets utgiftsbehov
i 2010 har vist seg å bli klart lavere enn bevilget. Det foreslås
derfor å redusere bevilgningen med 7,5 mill. kroner, til 2,5 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Som følge av ordningen med bytte av statspapirer
mot obligasjoner med fortrinnsrett som ble innført høsten 2008,
har utestående vekselvolum økt vesentlig. Utgiftene til registrering
av slike veksler i Verdipapirsentralen er knyttet til utestående
volum. For å dekke utgiftsøkningen foreslås det å øke bevilgningen
på kap. 1650 Statsgjeld, renter mv., post 1 Driftsutgifter, med 5
mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
På grunnlag av noe lavere rentenivå enn forutsatt foreslås
det at bevilgningen på kap. 1650, post 89 Renter og provisjon mv.
på innenlandsk statsgjeld, reduseres med 200,1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Statens kontantbeholdning varierer gjennom året i
takt med løpende inntekter og utgifter for staten. Innskuddene i
Norges Bank forrentes til en rente som beregnes på bakgrunn av renten
banken får på sine fordringer, som i stor grad består av valutareservene.
Gjennomsnittlig rente har hittil i 2010 vært lavere enn tidligere
lagt til grunn. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap.
5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer,
post 80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank, med 808,7 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
På bakgrunn av at egenbeholdningen av statspapirer
gjennom 2010 har vært større en forutsatt foreslås bevilgningen
på kap. 5605, post 82 Av innenlandske verdipapirer, økt med 610,4
mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
På post 83 Alminnelige fordringer føres renteinntekter
fra statens regnskapsføreres innskudd i banker utenom konsernkontoordningen,
utlån som forvaltes av Finansdepartementet og andre departementer,
og øvrige renteinntekter av alminnelige fordringer. På grunnlag
av inntektsutviklingen hittil i 2010 foreslås det at bevilgningen
på post 83 reduseres med 20 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
De regionale helseforetakene kan ta opp lån
i statskassen til investeringsformål. Rentene kapitaliseres og tillegges
lånene gjennom en egen lånebevilgning for opptrekksrenter under
Helse- og omsorgsdepartementet, jf. kap. 732 post 83 og post 91.
Kap. 5605 post 84 er den motsvarende inntektsposten. I tillegg inntektsføres
renter av de regionale helseforetakenes trekk på driftskredittrammen
på denne posten. På bakgrunn av nye anslag foreslås bevilgningen
på post 84 Av driftskreditt til statsbedrifter redusert med 44,7
mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Ordningen med bytte av statspapirer mot obligasjoner
med fortrinnsrett (OMF) innebærer at deltagerne i ordningen mottar
den løpende statskassevekselrenten fra staten, jf. kap. 1650 Statsgjeld,
renter mv., post 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld,
og betaler auksjonsrenten. Det er fastsatt en nedre margin på 0,4
prosentpoeng mellom auksjonsrenten og statskassevekselrenten. På
grunn av lavere rentenivå enn forutsatt, jf. også ovenstående forslag
om å redusere bevilgningen på kap. 1650 post 89, foreslås det at
bevilgningen på kap. 5605 post 85, reduseres med 579,8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Ved behandlingen av Prop. 125 S (2009–2010) Tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer i statsbudsjettet 2010 ble bevilgningen på kap.
5605, post 87 Renteinntekter mv. fra Statens finansfond, ført opp
med 56,3 mill. kroner. Av dette gjaldt nærmere 48,9 mill. kroner
renter for 2009 og rentesrente i 2010 fram til betaling. Resten
– nærmere 7,5 mill. kroner – gjaldt renter for 2010 fra en bank
som innfridde lånet fra finansfondet. Senere har ytterligere to
låneinnfrielser ført til at renteinnbetalingene er kommet opp i
103,582 mill. kroner. Ytterligere innfrielser vil kunne øke inntekten,
men medio november 2010 var ingen slike kjent. Etter dette foreslås
det å øke bevilgningen på kap. 5605 post 87, med 47,282 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger
gjennom budsjettåret knyttet til blant annet forhandlinger hvor
staten er part, herunder til lønnsoppgjøret for statsansatte, regulering
av pensjoner mv. i folketrygden og takstforhandlinger for privatpraktiserende
leger, fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter. Videre
skal bevilgningen dekke utbetalingene etter rettferdsvederlagsordningen
og stå som motpost for merutgifter som det er gitt tilsagn til gjennom
samtykke fra Finansdepartementet eller ved kongelig resolusjon.
I saldert budsjett 2010 er det på kap. 2309
Tilfeldige utgifter, post 1 Driftsutgifter bevilget 11 531,8 mill.
kroner. I bevilgningsendringene som ble vedtatt i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett 2010, ble bevilgningen på kap. 2309 redusert
med 650,0 mill. kroner, til 10 881,8 mill. kroner. Bevilgningsreduksjonen
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2010 skyldtes anslått
lavere merutgifter til trygder og pensjoner og lønnsutgifter i staten
som følge av at lønnsvekstanslaget fra 2009 til 2010 i løpet av våren
ble satt ned med 1/4 prosentpoeng, fra 3 1/2 pst. i nasjonalbudsjettet
2010 til 3 1/4 pst. i revidert nasjonalbudsjett 2010.
Bevilgningen på kap. 2309 skal blant annet stå som
motpost til tilleggsbevilgninger i forbindelse med lønnsoppgjøret
for statsansatte, reguleringen av folketrygdens grunnbeløp, takstoppgjøret
for leger, fysioterapeuter og psykologer og oppgjøret for vernepliktige.
I proposisjoner som ble fremmet i vårsesjonen, ble utgiftene til
disse formålene anslått til i alt 7 044 mill. kroner. Oppdatert
informasjon om de budsjettmessige konsekvensene i 2010 som følge
av lønnsoppgjøret i staten, viser imidlertid at Stortingets vedtak
på kap. 2315 Lønnsreguleringer for arbeidstakere i det statlige
tariffområdet er 120,7 mill. kroner for lavt. Videre fikk regjeringen
våren 2010 fullmakt til å gjøre endringer i bevilgningen til kommunene
og trygderefusjonene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi
fra 1. juli 2010 på grunnlag av eventuelle avtaler med Den norske
legeforening, Norsk Psykologforening og Norsk Fysioterapeutforbund
fra samme dato. Det er kommet til enighet mellom staten og organisasjonene
som innebærer at utgiftene økes med 298,3 mill. kroner i 2010. Det
innebærer at bevilgningen på kap. 2309 isolert sett kan reduseres
med om lag 7 463 mill. kroner for å dekke inntektsoppgjør, trygdeoppgjør
og takstoppgjør.
Det er per 30. september regnskapsført utgifter på
til sammen 86,4 mill. kroner direkte på kap. 2309. Dette gjelder
rettferdsvederlag (tidligere billighetserstatning) fastsatt av utvalgene
for rettferdsvederlag. Det har vært svært store utbetalinger til
rettferdsvederlag de siste tre årene sammenliknet med tidligere
år. Det legges nå til grunn samlede utbetalinger av rettferdsvederlag i
2010 på 120 mill. kroner. I tillegg vil det ved Finansdepartementets
samtykke eller ved kongelig resolusjon bli gitt adgang til netto
overskridelser under de enkelte departementenes budsjettkapitler.
Hvor mye som for øvrig vil bli regnskapsført på dette kapitlet de
tre siste månedene av året og samlet omfang av overskridelsessamtykker
i løpet av året er usikkert. På denne bakgrunn bør det gjenstå 170
mill. kroner under kap. 2309 etter nysalderingen.
Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert
med 10 711,8 mill. kroner, hvorav dekning av bevilgninger til lønnsoppgjør,
trygdeoppgjør mv. utgjør om lag 7 463 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 139 S (2009–2010),
jf. Innst. 363 S (2009–2010) ble det bevilget 1 400,0 mill. kroner
på kap. 2315 til dekning av utgifter ved lønnsreguleringen for arbeidstakere i
det statlige tariffområdet. Finansdepartementet fikk fullmakt til
å fordele bevilgningen på de av departementenes poster som har lønnsbevilgning.
De endelige beregningene viser at virkningene på statsbudsjettet
for 2010 av lønnsoppgjøret for 2010 er 120,7 mill. kroner høyere
enn opprinnelig antatt, jf. vedlegg 3 i proposisjonen. Det foreslås
derfor at bevilgningen under kap. 2315 økes med 120,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Antallet innførselsdeklarasjoner som belastes tollkredittkonto
ligger an til å bli noe høyere enn tidligere forutsatt. Bevilgningen
på kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten, post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner,
foreslås derfor økt med 15 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Ved lov 11. desember 2009 nr. 126 ble tolloven tilføyd
ny § 16-15 som gir hjemmel for å ilegge overtredelsesgebyr ved manglende
deklarering av betalingsmidler. Som en konsekvens av lovendringen
ble det på kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten opprettet en ny post
85 Overtredelsesgebyr – valutadeklarering, med en bevilgning på
5 mill. kroner.
Iverksettelse av gebyrordningen er blitt forsinket,
og det regnes derfor ikke med noen gebyrinntekter i 2010. Bevilgningen
foreslås derfor redusert med 5 mill. kroner til null.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Statens innkrevingssentral har hittil i 2010
hatt høyere kravinngang og bedre innkrevingsresultater enn ventet.
Det er derfor grunnlag for å øke inntektsbevilgningene med til sammen
160 mill. kroner. Forslagene om bevilgningsøkninger på kap. 4634
Statens innkrevingssentral fordeler seg slik:
Post 85 Misligholdte
lån i Statens lånekasse for utdanning, foreslås økt med 50 mill.
kroner – fra 200 til 250 mill. kroner.
Post 86 Bøter, inndragninger, foreslås
økt med 50 mill. kroner – fra 1 200 til 1 250 mill. kroner.
Post 87 Trafikantsanksjoner, foreslås økt
med 10 mill. kroner – fra 65 til 75 mill. kroner.
Post 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret, foreslås
økt med 50 mill. kroner – fra 200 til 250 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I Prop. 125 S (2009–2010) Tilleggsbevilgninger og
omprioriteringer i statsbudsjettet 2010 ble det opplyst at 2010-salget
av klimakvoter inn i EUs kvotehandelssystem startet 4. mai. På grunnlag av
kvoteprisene fram til midten av april ble bevilgningen på kap. 4638
Salg av klimakvoter, post 1 Salgsinntekter, satt ned med 135 mill.
kroner. Kvotesalget ble avsluttet 12. november, og oppnådde priser
er noe høyere enn det som ble lagt til grunn våren 2010. Det foreslås
derfor nå å øke bevilgningen på kap. 4638 post 1 med 85 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Under dette kapitlet inntektsføres uforutsette inntekter
som det ikke er naturlig å føre under andre kapitler. I saldert
budsjett 2010 er det på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29
Ymse bevilget 50 mill. kroner. Bevilgningen ble ikke endret i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett 2010.
Per 30. september 2009 er det regnskapsført
168 mill. kroner på posten, og ut fra regnskapsførte inntekter så
langt i år kan det forventes ytterligere inntekter på 50-60 mill.
kroner de siste månedene. På grunnlag av regnskapsførte inntekter
på posten per 30. september 2010 anslås derfor inntektene nå til
om lag 225 mill. kroner i 2010. Økte, uspesifiserte inntekter under
denne bevilgningen gjelder flere forhold. Det er så langt i år regnskapsført
inntekter på vel 38 mill. kroner fra Utenriksdepartementet, noe
som i hovedsak gjelder tilbakebetaling av ubrukte midler og renteinntekter.
Under Finansdepartementet er det regnskapsført 33 mill. kroner.
Av dette er 28 mill. kroner fra Seadrill Limited knyttet til innbetalinger
av ilagt daglig mulkt. Den daglige mulkten ble ilagt av Oslo Børs
ASA i vedtak 28. februar 2007 med hjemmel i verdipapirhandelloven
1997 § 14-1 første ledd, fordi Seadrill Limited først ikke rettet
seg etter Børsklagenemndens vedtak 12. desember 2006 om at selskapet
pliktet å framsette pliktig tilbud på samtlige utestående aksjer
i selskapet Eastern Drilling ASA. Kravet om daglig mulkt tilfaller statskassen,
jf. verdipapirhandelloven 1997 § 14-1 annet ledd og verdipapirhandelloven 2007
§ 17-1 annet ledd.
Bevilgningen under kap. 5309 Tilfeldige inntekter
foreslås på dette grunnlag økt med 175 mill. kroner, til 225 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Under dette kapitlet inntektsføres summen av avskrivninger
på statens kapital som bevilges på underpost 3 i statens forretningsdrift
(kap. 2445-2490). I statsbudsjettet for 2010 gjelder dette Statsbygg
(kap. 2445), Statens kartverk (kap. 2465), Statens Pensjonskasse
(kap. 2470) og NVE Anlegg (kap. 2490). I Prop. 35 S (2010–2011)
foreslås det at avskrivningene på statens faste kapital i NVE Anlegg
reduseres med 0,2 mill. kroner.
På dette grunnlag foreslås avskrivningene på statens
faste kapital i statens forretningsdrift redusert med 0,2 mill.
kroner. Bevilgningen på kap. 5491 post 30 foreslås økt tilsvarende.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Som kompensasjon for virkningene av lønnsoppgjøret
i 2010 er Finanstilsynet tildelt 4,5 mill. kroner. Ettersom virksomheten
er selvfinansiert, foreslås bevilgningen på kap. 5580 Sektoravgifter
under Finansdepartementet, post 70 Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene,
økt med samme beløp.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Under dette kapitlet inntektsføres summen av renter
av statens kapital som bevilges på underpost 4 i statens forretningsdrift
(kap. 2445-2490). I statsbudsjettet for 2010 gjelder dette Statsbygg
(kap. 2445), Statens kartverk (kap. 2465), Statens Pensjonskasse
(kap. 2470) og NVE Anlegg (kap. 2490). I Prop. 42 S (2010–2011)
foreslås det at rentene av statens faste kapital i Statens Pensjonskasse
settes opp med 1,646 mill. kroner.
På dette grunnlag foreslås rentene av statens faste
kapital i statens forretningsdrift økt med 1,646 mill. kroner. Bevilgningen
på kap. 5603 post 80 foreslås økt tilsvarende.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Formålet med Statens petroleumsforsikringsfond
er å tjene som en reserve for utbetalinger til dekning av skader
og ansvar som rammer staten i egenskap av å være direkte økonomisk
deltager i petroleumsvirksomheten, jf. lov 30. mai 1986 nr. 23 § 1
om Statens petroleumsforsikringsfond. Midlene som overføres til
petroleumsforsikringsfondet er midler som ellers ville ha inngått
i netto inntekter til Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE)
og netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten som overføres
til Statens pensjonsfond utland (SPU). Med den betydelige størrelsen
SPU har i dag, og den årlige netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten,
er de hensyn som i sin tid begrunnet opprettelse av petroleumsforsikringsfondet
ikke lenger til stede. Finansdepartementet gikk derfor i Prop. 1
S (2010–2011) inn for at petroleumsforsik-ringsfondet avvikles med
virkning fra 31. desember 2010, og at fondets midler overføres til
SPU. Det ble i den anledning varslet at en tok sikte på å legge
fram en proposisjon om saken i forbindelse med nysalderingen av
statsbudsjettet for 2010. Det er i forslaget til statsbudsjett for
2011 lagt til grunn at SPU tilføres om lag 21 mrd. kroner.
Finansdepartementet foreslår i den foreliggende proposisjonen
at lov om statens petroleumsforsik-ringsfond oppheves med virkning
fra 31. desember 2010. En opphevelse av lov om statens petroleumsforsikringsfond
medfører at forskrift 26. juni 2003 nr. 865 om statens petroleumsforsikringsfond
vil måtte oppheves fra samme dato. Forskriften gir retningslinjer
for forvaltningen av petroleumsforsikringsfondet.
I tråd med omtalen i Prop. 1 S (2010–2011) foreslår
departementet videre at fondets midler pr. 31. desember 2010 overføres
til SPU. Det vises til forslag til romertallsvedtak hvor det gis fullmakt
til å avvikle fondet pr. 31. desember 2010 og fra samme tidspunkt
overføre midlene til SPU, herunder foreta nødvendige justeringer
i kapitalregnskapet. Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.
Komiteen viser til
Innst. 144 L (2010–2011), der lovforslaget om avvikling av Statens
petroleumsforsikringsfond er behandlet. Komiteen slutter
seg til regjeringens forslag om fullmakt til å avvikle fondet per
31. desember 2010 og fra samme tidspunkt overføre midlene til Statens pensjonsfond
utland, herunder foreta nødvendige justeringer i kapitalregnskapet,
jf. forslag til vedtak III under kap. 6 Komiteens tilråding.
I saldert budsjett 2010 ble det under kap. 2800 post
50 bevilget 220 389 mill. kroner. Grunnlaget for overføringen er
statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Bevilgningen
foreslås økt med 51 130,5 mill. kroner i denne proposisjonen, slik
at samlet bevilgning under kap. 2800 post 50 blir 271 739,5 mill.
kroner. Overføringen til Statens pensjonsfond utland vil først bli
fastsatt endelig i forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 2010,
basert på regnskapsførte inntekter fra petroleumsvirksomheten.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Under kap. 5800 ble det i fjor høst bevilget 153 780 mill.
kroner som overføring fra Statens pensjonsfond utland for å dekke
det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Det anslås nå
et oljekorrigert underskudd på 109 355,5 mill. kroner. Det foreslås
at det tilbakeføres midler til å dekke det oljekorrigerte underskuddet
i nysaldert budsjett 2010. Samlet sett foreslås derfor overføringen
fra Statens pensjonsfond utland redusert med 44 424,5 mill. kroner
i denne proposisjonen, til 109 355,5 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under avsnitt 2.2. Disse medlemmer presiserer
at nedbetaling av bompengegjeld er å anse som en nedbetaling av
gjeld, men at posteringen av budsjettekniske årsaker må føres under
kap. 5800 post 50. Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningene på kap. 5800 post 50 med 12,03 mrd. kroner i forhold
til regjeringens forslag, noe som innebærer en økning på 70,6 mrd.
kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende
endring:
Kap | Post | Formål | Kroner |
5800 | | Statens pensjonsfond utland | |
| 50 | Overføring fra fondet, reduseres med | 25 223 472 000 |
| | fra kr 153 780 000 000 til kr 126 556 528 000» | |
Bevilgningen knyttet til statslånemidler er
en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter inkludert
lånetransaksjoner. Bevilgningen motsvarer dermed statsbudsjettets
brutto finansieringsbehov. Ved at nysaldert budsjett viser et samlet
brutto finansieringsbehov på 66 739,8 mill. kroner foreslås samme
beløp bevilget på kap. 5999.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:
Kap | Post | Formål | Kroner |
621 | | Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering | |
| 70 | Frivillig arbeid, kan overføres, økes med | 30 000 000 |
| | fra kr 48 648 000 til kr 78 648 000 | |
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen sørge for at utredningsarbeidet
som et samlet storting ba om i Innst. 294 S (2009–2010), og som
regjeringen har varslet for å løse de akutte problemstillingene
som ideelle og nonprofitbaserte institusjoner møter, igangsettes
straks og at en sak om dette fremmes for Stortinget senest i revidert
nasjonalbudsjett for 2011.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen sørge for at statens
eksisterende avtaler med ideelle, nonprofitinstitusjoner og andre
private tiltak, blir forlenget inntil Stortinget har behandlet en
sak om disse institusjoners rammevilkår.
Forslag 4
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 70 | Særskilte tilskudd, kan overføres,
kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75 | 500 000 000 |
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 5
I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:
Kap | Post | Formål | Kroner |
440 | | Politidirektoratet, politi- og lensmannsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under
kap. 441, post 1, kan overføres, økes med
| 180 000 000 |
| | fra kr 8 966 813 000 til kr 9 146 813 000 | |
Forslag 6
I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:
Kap | Post | Formål | Kroner |
571 | | Rammetilskudd til kommuner | |
| 69 | Styrking av eldreomsorgen, drift av institusjonsplasser,
øremerket,
kan overføres, økes med
| 1 000 000 000 |
Forslag 7
I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:
Kap | Post | Formål | Kroner |
586 | | Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser | |
| 64 | Investeringstilskudd, kan overføres, økes med | 1 000 000 000 |
| | fra kr 633 725 000 til kr 1 633 725 000 | |
Forslag 8
I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:
Kap | Post | Formål | Kroner |
1323 | | Bompengeprosjekter | |
| 70 | Sletting av bompengeselskapenes gjeld på veiprosjekter
pr. 31. desember 2009, kan overføres,
økes med | 17 000 000 000 |
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
som skal gi grunnlag for vedtak om statlig gjeldsovertakelse og/eller
gjeldssletting for bompengefinansierte prosjekter vedtatt av Stortinget
i 2010, samt eventuell ny bompengegjeld opptatt i 2010 for andre bompengefinansierte
prosjekter. Stortinget ber derfor regjeringen vurdere en løsning
der staten trer inn som debitor i bompengeselskapenes gjeld pr.
31. desember 2010, og derved overtar den fastlagte nedbetalingen
på vegne av trafikantene.
Forslag 10
I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:
Kap | Post | Formål | Kroner |
5800 | | Statens pensjonsfond utland | |
| 50 | Overføring fra fondet, reduseres med | 25 223 472 000 |
| | fra kr 153 780 000 000 til kr 126 556 528 000 | |
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 11
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap | Post | Formål | Kroner |
605 | | Arbeids- og velferdsetaten | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 200 000 000» |
Forslag 12
Stortinget ber regjeringen prolongere eller
på nytt inngå avtaler med alle institusjoner drevet av ideelle aktører
som har hatt avtaler med de regionale helseforetakene og med Bufetat,
men som har tapt anbud, og som enten fortsatt driver videre med
redusert tilbud eller som er i ferd med å avvikle driften. Det forutsettes
at avtalene skal gjelde fra 1. januar 2011 til 1. juli 2011.
Forslag 13
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 70 | Særskilte tiltak, kan overføres,
kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75 | 100 000 000 |
Forslag 14
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap | Post | Formål | Kroner |
855 | | Statlig forvaltning av barnevernet | |
| 22 | Kjøp av private barnevernstjenester | 40 000 000 |
Forslag 15
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap | Post | Formål | Kroner |
1825 | | Omlegging av energibruk og energiproduksjon | |
| 70 | Tilskudd til elektrisitetssparing i husholdninger, kan overføres | 100 000 000 |
Forslag fra Venstre:
Forslag 16
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap | Post | Formål | Kroner |
605 | | Arbeids- og velferdsetaten | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 2 800 000 000 |
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak:
I
I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endringer:
Kap | Post | Formål | Kroner |
Utgifter |
1605 | | Senter for statlig økonomistyring: | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med
| 4 900 000 |
| | fra kr 315 300 000 til kr 310 400 000 | |
1618 | | Skatteetaten: | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, forhøyes med
| 15 700 000 |
| | fra kr 124 300 000 til kr 140 000 000 | |
| 22 | Større IT-prosjekter, kan overføres, nedsettes med | 51 100 000 |
| | fra kr 218 700 000 til kr 167 600 000 | |
1632 | | Kompensasjon for merverdiavgift: | |
| 61 | Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning,
forhøyes med | 800 000 000 |
| | fra kr 13 700 000 000 til kr 14 500 000 000 | |
1645 | | Statens finansfond: | |
| 70 | Tilskudd til drift, nedsettes med
| 7 500 000 |
| | fra kr 10 000 000 til kr 2 500 000 | |
1650 | | Statsgjeld, renter mv.: | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med
| 5 000 000 |
| | fra kr 30 900 000 til kr 35 900 000 | |
| 89 | Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning, nedsettes med | 200 100 000 |
| | fra kr 20 414 600 000 til kr 20 214 500 000 | |
2309 | | Tilfeldige utgifter: | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med
| 10 711 755 000 |
| | fra kr 10 881 755 000 til kr 170 000 000 | |
2315 | | Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet: | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med
| 120 693 000 |
| | fra kr -120 693 000 til kr 0 | |
2800 | | Statens pensjonsfond utland: | |
| 50 | Overføring til fondet, forhøyes med
| 51 350 500 000 |
| | fra kr 220 389 000 000 til kr 271 739 500 000 | |
Inntekter |
4610 | | Toll- og avgiftsetaten: | |
| 11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner, forhøyes med
| 15 000 000 |
| | fra kr 240 000 000 til kr 255 000 000 | |
| 85 | Overtredelsesgebyr - valutadeklarering, nedsettes med
| 5 000 000 |
| | fra kr 5 000 000 til kr 0 | |
4618 | | Skatteetaten: | |
| 1 | Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr, forhøyes med
| 10 000 000 |
| | fra kr 50 000 000 til kr 60 000 000 | |
4634 | | Statens innkrevingssentral: | |
| 85 | Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning, forhøyes med | 50 000 000 |
| | fra kr 200 000 000 til kr 250 000 000 | |
| 86 | Bøter, inndragninger, forhøyes med
| 50 000 000 |
| | fra kr 1 200 000 000 til kr 1 250 000 000 | |
| 87 | Trafikantsanksjoner, forhøyes med
| 10 000 000 |
| | fra kr 65 000 000 til kr 75 000 000 | |
| 88 | Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret, forhøyes med
| 50 000 000 |
| | fra kr 200 000 000 til kr 250 000 000 | |
4638 | | Salg av klimakvoter: | |
| 1 | Salgsinntekter, forhøyes med
| 85 000 000 |
| | fra kr 690 000 000 til kr 775 000 000 | |
5309 | | Tilfeldige inntekter: | |
| 29 | Ymse, forhøyes med | 175 000 000 |
| | fra kr 50 000 000 til kr 225 000 000 | |
5491 | | Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift: | |
| 30 | Avskrivninger, nedsettes med
| 200 000 |
| | fra kr 689 205 000 til kr 689 005 000 | |
5501 | | Skatter på formue og inntekt: | |
| 70 | Toppskatt mv., nedsettes med
| 1 100 000 000 |
| | fra kr 29 300 000 000 til kr 28 200 000 000 | |
| 72 | Fellesskatt, forhøyes med
| 26 300 000 000 |
| | fra kr 142 900 000 000 til kr 169 200 000 000 | |
5506 | | Avgift av arv og gaver: | |
| 70 | Avgift, forhøyes med | 900 000 000 |
| | fra kr 1 400 000 000 til kr 2 300 000 000 | |
5507 | | Skatt og avgift på utvinning av petroleum: | |
| 71 | Ordinær skatt på formue og inntekt, forhøyes med
| 11 200 000 000 |
| | fra kr 48 000 000 000 til kr 59 200 000 000 | |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter, forhøyes med
| 24 200 000 000 |
| | fra kr 71 600 000 000 til kr 95 800 000 000 | |
| 74 | Arealavgift mv., nedsettes med
| 200 000 000 |
| | fra kr 1 700 000 000 til kr 1 500 000 000 | |
5508 | | Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen: | |
| 70 | Avgift, nedsettes med | 300 000 000 |
| | fra kr 2 500 000 000 til kr 2 200 000 000 | |
5509 | | Avgift på utslipp av NOx i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen: | |
(NY) | 70 | Avgift, bevilges med | 10 000 000 |
5511 | | Tollinntekter: | |
| 70 | Toll, forhøyes med | 476 000 000 |
| | fra kr 2 033 000 000 til kr 2 509 000 000 | |
5521 | | Merverdiavgift: | |
| 70 | Avgift, forhøyes med | 6 842 000 000 |
| | fra kr 189 658 000 000 til kr 196 500 000 000 | |
5526 | | Avgift på alkohol: | |
| 70 | Produktavgift på alkoholholdige drikkevarer, nedsettes med | 597 000 000 |
| | fra kr 11 927 000 000 til kr 11 330 000 000 | |
5531 | | Avgift på tobakkvarer: | |
| 70 | Avgift, nedsettes med | 635 000 000 |
| | fra kr 8 218 000 000 til kr 7 583 000 000 | |
5536 | | Avgift på motorvogner mv.: | |
| 71 | Engangsavgift på motorvogner mv., forhøyes med
| 3 500 000 000 |
| | fra kr 16 000 000 000 til kr 19 500 000 000 | |
| 72 | Årsavgift, forhøyes med | 60 000 000 |
| | fra kr 8 600 000 000 til kr 8 660 000 000 | |
| 73 | Vektårsavgift, nedsettes med
| 26 000 000 |
| | fra kr 360 000 000 til kr 334 000 000 | |
| 75 | Omregistreringsavgift, forhøyes med
| 14 000 000 |
| | fra kr 2 270 000 000 til kr 2 284 000 000 | |
| 76 | Avgift på bensin, nedsettes med
| 74 000 000 |
| | fra kr 7 464 000 000 til kr 7 390 000 000 | |
| 77 | Avgift på olje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift), nedsettes med | 57 000 000 |
| | fra kr 8 541 000 000 til kr 8 484 000 000 | |
5537 | | Avgifter på båter mv.: | |
| 71 | Avgift på båtmotorer, forhøyes med
| 54 000 000 |
| | fra kr 146 000 000 til kr 200 000 000 | |
5541 | | Avgift på elektrisk kraft: | |
| 70 | Forbruksavgift, nedsettes med
| 115 000 000 |
| | fra kr 7 382 000 000 til kr 7 267 000 000 | |
5542 | | Avgift på mineralolje mv.: | |
| 70 | Avgift på mineralolje, forhøyes med
| 59 500 000 |
| | fra kr 1 310 500 000 til kr 1 370 000 000 | |
| 71 | Avgift på smøreolje mv., forhøyes med
| 7 000 000 |
| | fra kr 91 000 000 til kr 98 000 000 | |
5543 | | Miljøavgift på mineralske produkter mv.: | |
| 70 | CO2-avgift, nedsettes med
| 337 000 000 |
| | fra kr 4 812 000 000 til kr 4 475 000 000 | |
| 71 | Svovelavgift, nedsettes med
| 46 000 000 |
| | fra kr 93 000 000 til kr 47 000 000 | |
5546 | | Avgift på sluttbehandling av avfall: | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling av avfall, forhøyes med
| 59 000 000 |
| | fra kr 236 000 000 til kr 295 000 000 | |
5548 | | Miljøavgift på klimagasser: | |
| 70 | Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon (PFK), nedsettes med | 5 000 000 |
| | fra kr 240 000 000 til kr 235 000 000 | |
5549 | | Avgift på utslipp av NOx: | |
| 70 | Avgift på utslipp av NOx, nedsettes med
| 3 000 000 |
| | fra kr 72 000 000 til kr 69 000 000 | |
5550 | | Miljøavgift på plantevernmiddel: | |
| 70 | Miljøavgift på plantevernmiddel, forhøyes med
| 1 000 000 |
| | fra kr 65 000 000 til kr 66 000 000 | |
5555 | | Avgift på sjokolade- og sukkervarer: | |
| 70 | Avgift, nedsettes med | 23 000 000 |
| | fra kr 1 196 000 000 til kr 1 173 000 000 | |
5556 | | Produktavgift på alkoholfrie drikkevarer mv.: | |
| 70 | Avgift, forhøyes med | 3 000 000 |
| | fra kr 1 739 000 000 til kr 1 742 000 000 | |
5557 | | Avgift på sukker: | |
| 70 | Avgift, nedsettes med | 14 000 000 |
| | fra kr 209 000 000 til kr 195 000 000 | |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje: | |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje, nedsettes med
| 31 000 000 |
| | fra kr 832 000 000 til kr 801 000 000 | |
| 71 | Miljøavgift på kartong, nedsettes med
| 66 000 000 |
| | fra kr 226 000 000 til kr 160 000 000 | |
| 72 | Miljøavgift på plast, nedsettes med
| 52 000 000 |
| | fra kr 104 000 000 til kr 52 000 000 | |
| 73 | Miljøavgift på metall, nedsettes med
| 67 000 000 |
| | fra kr 209 000 000 til kr 142 000 000 | |
| 74 | Miljøavgift på glass, forhøyes med
| 3 000 000 |
| | fra kr 56 000 000 til kr 59 000 000 | |
5565 | | Dokumentavgift: | |
| 70 | Avgift, forhøyes med | 1 275 000 000 |
| | fra kr 4 500 000 000 til kr 5 775 000 000 | |
5580 | | Sektoravgifter under Finansdepartementet: | |
| 70 | Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene, forhøyes med | 4 500 000 |
| | fra kr 286 900 000 til kr 291 400 000 | |
5583 | | Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser: | |
| 70 | Inntekter fra telesektoren, forhøyes med
| 1 000 000 |
| | fra kr 197 600 000 til kr 198 600 000 | |
5603 | | Renter av statens kapital i statens forretningsdrift: | |
| 80 | Renter av statens faste kapital, forhøyes med
| 1 646 000 |
| | fra kr 74 029 000 til kr 75 675 000 | |
5605 | | Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer: | |
| 80 | Av statskassens foliokonto i Norges Bank, nedsettes med | 808 700 000 |
| | fra kr 1 517 600 000 til kr 708 900 000 | |
| 82 | Av innenlandske verdipapirer, forhøyes med
| 610 400 000 |
| | fra kr 1 277 400 000 til kr 1 887 800 000 | |
| 83 | Av alminnelige fordringer, nedsettes med
| 20 000 000 |
| | fra kr 80 000 000 til kr 60 000 000 | |
| 84 | Av driftskreditt til statsbedrifter, nedsettes med
| 44 700 000 |
| | fra kr 227 200 000 til kr 182 500 000 | |
| 85 | Renteinntekter fra bytteavtaler mv., nedsettes med
| 579 800 000 |
| | fra kr 7 165 000 000 til kr 6 585 200 000 | |
| 87 | Renteinntekter mv. fra Statens finansfond, forhøyes med | 47 282 000 |
| | fra kr 56 300 000 til kr 103 582 000 | |
5700 | | Folketrygdens inntekter: | |
| 71 | Trygdeavgift, forhøyes med
| 1 000 000 000 |
| | fra kr 89 900 000 000 til kr 90 900 000 000 | |
| 72 | Arbeidsgiveravgift, nedsettes med
| 1 100 000 000 |
| | fra kr 131 400 000 000 til kr 130 300 000 000 | |
5800 | | Statens pensjonsfond utland: | |
| 50 | Overføring fra fondet, nedsettes med
| 44 424 472 000 |
| | fra kr 153 780 000 000 til kr 109 355 528 000 | |
5999 | | Statslånemidler: | |
| 90 | Lån, forhøyes med | 22 551 382 000 |
| | fra kr 44 188 378 000 til kr 66 739 760 000440 | |
II
Stortinget samtykker i at folketrygdens finansieringsbehov
for 2010 dekkes ved statstilskudd.
III
Fullmakt i forbindelse med avvikling av Statens petroleumsforsikringsfond
Stortinget samtykker i at Statens petroleumsforsikringsfond
avvikles per 31. desember 2010, og at midlene i fondet fra samme
tidspunkt overføres til Statens pensjonsfond utland.
Oppføring av midler i Statens petroleumsforsik-ringsfond og tilhørende
avsetning for forpliktelser føres ut av statens kapitalregnskap.
Overførte midler inkluderes i oppført kapital for Statens pensjonsfond
utland i kapitalregnskapet per 31. desember 2010.
IV
Fullmakt til forskuttering
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2010 kan inngå avtaler om forskuttering av midler til vegformål
utover gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 30 Riksveginvesteringer,
post 31 Rassikring, post 36 E16 over Filefjell og post 37 E6 vest
for Alta, likevel slik at samlede, løpende refusjonsforpliktelser
ikke overstiger 2 100 mill. kroner. Forskutteringene skal refunderes
uten kompensasjon for renter og prisstigning.
Oslo, i finanskomiteen, den 14. desember 2010
Torgeir Micaelsen |
leder og ordfører |