Stortingets forretningsorden § 12 annet ledd
nr. 9b forutsetter at regjeringen legger fram en årlig melding om
oppfølging av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til regjeringen
(anmodningsvedtak), og om behandlingen av private forslag som er
vedtatt oversendt regjeringen til utredning og uttalelse (utredningsvedtak). Ordningen
ble innført for at Stortinget skal kunne føre en bedre kontroll
med regjeringens oppfølging av slike vedtak, jf. Innst. S. nr. 168 (1998–1999).
Går en 20–30 år tilbake i tid, lå antallet anmodningsvedtak
på 0–4 i året, og så sent som på slutten av 1980-tallet var det
fremdeles beskjedent. På slutten av 1990-tallet endret dette seg,
og det årlige antallet vedtak de første årene etter århundreskiftet
var meget stort.
Antall anmodningsvedtak
de siste 10 stortings-sesjonene
Stortingssesjon | Antall vedtak |
2000–2001 | 183 |
2001–2002 | 141 |
2002–2003 | 247 |
2003–2004 | 181 |
2004–2005 | 171 |
2005–2006 | 9 |
2006–2007 | 20 |
2007–2008 | 24 |
2008–2009 | 35 |
2009–2010 | 8 |
Reduksjonen i antall anmodningsvedtak i de siste
stortingssesjonene er i tråd med Stortingets ønske, jf. Dokument
nr. 14 (2002–2003) sidene 90-92, og Innst. S. nr. 142 (2003–2004).
Som det framgår av tabellen, nådde antallet anmodningsvedtak en
topp i stortingssesjonen 2002–2003. Etter dette har antallet blitt
redusert. Særlig markant er reduksjonen fra stortingssesjonen 2004–2005
til stortingssesjonen 2005–2006. Dette må også ses i sammenheng
med at nåværende regjering har et flertall på Stortinget bak seg.
Statsministerens kontor har innhentet uttalelser fra
de respektive departementer om oppfølging og behandling av vedtakene
fra stortingssesjonen 2009–2010. Svarene er inntatt i kapittel 2 i
meldingen.
I Innst. S. nr. 156 (2000–2001) ga kontroll-
og konstitusjonskomiteen uttrykk for at dersom det i den første
meldingen som fremmes etter at vedtak er gjort, opplyses at regjeringen
senere vil følge opp vedtaket, må det i den neste meldingen gis
nærmere opplysninger om dette. Slike opplysninger er inntatt i meldingens
kapittel 3.
Meldingens kapittel 4 inneholder en omtale av ett
vedtak fra stortingssesjonen 2007–2008. Dette gjelder vedtak hvor
kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. S. 122 (2009–2010) uttrykkelig
har bedt om en videre oppfølging.
Ved behandlingen av St.meld. nr. 4 (2004–2005) ga
kontroll- og konstitusjonskomiteen uttrykk for at det ikke alltid
ble gitt tilstrekkelig redegjørelse for regjeringens oppfølging
av vedtakene. Saksordfører ga i debatten uttrykk for at:
«… når Stortinget ber regjeringen komme tilbake til
Stortinget med en bestemt problemstilling i en bestemt sak, bør
dette fortrinnsvis skje i en bestemt sak. Men komiteen innser også at
det fra tid til annen kan være hensiktsmessig å vurdere de ulike
problemstillinger i relasjon til andre problemstillinger, og at
det kan være en fordel å bake dette inn i større vurderinger og
i andre saker. Det komiteen har understreket, er at hvis det er
det mest hensiktsmessige, må regjeringen synliggjøre i dokumentet
at dette er en oppfølging og et svar på de anmodningsvedtak som
Stortinget har gjort.»
Regjeringen legger vekt på at Stortinget alltid skal
få en tydelig tilbakemelding om regjeringens oppfølging av de enkelte
anmodningsvedtak. Tilbakemeldingen gis i proposisjoner eller meldinger.
Det skal alltid framgå tydelig når et dokument fra regjeringen til
Stortinget inneholder en oppfølging av og et svar på et anmodningsvedtak
som Stortinget har gjort. Gis tilbakemeldingen i ordinære proposisjoner
eller meldinger, skal vedtaksnummer, vedtaksdato og teksten i anmodningsvedtaket
gjengis før det redegjøres for regjeringens oppfølging. Det bør også
vises til i hvilken sammenheng anmodningsvedtaket er kommet opp,
med henvisning til hvilke stortingsdokumenter som ligger til grunn for
vedtaket.
Mange av anmodningsvedtakene vil det bli gitt tilbakemelding
på i de årlige budsjettproposisjonene. Ofte forutsetter anmodingsvedtakene økte
bevilgninger for å kunne gjennomføres. I så fall er det naturlig
å vurdere gjennomføringen av vedtakene i budsjettet. For å bedre
oversikten, er det i fagproposisjonene laget en samlet framstilling
av anmodningsvedtak som departementet gir tilbakemelding på i budsjettproposisjonen.
Når det er tatt inn en slik redegjørelse om gjennomføringen av vedtakene
i en budsjettproposisjon, vil det i denne meldingen bare bli tatt
inn en kort henvisning til den mer utførlige tilbakemeldingen i
budsjettproposisjonen.
Dersom regjeringen i budsjettframlegget ikke har
funnet rom for å foreslå de nødvendige bevilgninger til tiltaket,
vil dette klart framgå. Stortinget kan ved budsjettbehandlingen
derved ta standpunkt til behovet for, og eventuelt vedta, endringer
i budsjettet.
Det er ikke fattet noen utredningsvedtak i stortingssesjonen
2009–2010.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, registrerer
at meldingen om oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak i
stortingssesjonen 2009–2010 viser et svært lavt antall vedtak. Åtte
anmodningsvedtak er et av de laveste antall siden ordningen med en
årlig stortingsmelding fra Statsministerens kontor om oppfølging
av anmodnings- og utredningsvedtak, ble innført. Det er ikke fremmet utredningsvedtak
i perioden.
Av vedtakene fattet i sesjonen 2009–2010 kan ett
kvitteres ut, mens de øvrige opprettholdes i påvente av oppfølging. Komiteen registrerer videre
at av 12 saker fra perioden 2008–2009, er fortsatt åtte under oppfølging.
Ett vedtak fra 2007–2008 er tilfredsstillende besvart og kan utkvitteres.
Komiteen har valgt å kommentere
regjeringens svar på de vedtak komiteen mener krever ytterligere
oppfølging, og tar de øvrige svar til orientering.
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til
ny lovgivning om pensjonsordninger for stortingsrepresentanter,
regjeringens medlemmer, høyesterettsdommere, sivilombudsmannen og riksrevisor
basert på de retningslinjer som er trukket opp i Innst. 83 S (2009–2010),
jf. Dokument nr. 19 (2008–2009). Jf. innstillingens tilråding nr.
II.»
Arbeidsdepartementet uttaler i brev 25. august 2010:
«Det fremmes en lovproposisjon i løpet av 2010 om
ny pensjonsordning for høyesterettsdommere, sivilombudsmannen og
riksrevisor, samt nødvendige tilpasninger av eksisterende ordninger
for stortingsrepresentanter og statsråder til endret alderspensjon
i folketrygden, slik at reglene kan vedtas og tre i kraft fra 1.
januar 2011.
Det fremmes en lovproposisjon om ny
pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer
våren 2011. Proposisjonen vil også omfatte overgangsordninger for
de som har opptjening både etter dagens og nytt regelverk.»
Komiteen registrerer
at regjeringen er i ferd med å gjennomføre vedtaket i henhold til
Stortingets anmodning. Komiteen avventer lovproposisjonen
om ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter våren 2011 før
vedtaket utkvitteres. Komiteen viser også til Stortingets behandling
av Prop. 19 L (2010–2011) om nødvendige lovendringer for stortingspensjonen
fra 1. januar 2011.
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå erfaringene
med regjeringens karanteneregler og fremlegge saken for Stortinget
på egnet måte.»
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
uttaler i brev 1. september 2010:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument
8:14 S (2009–2010), jf. Innst. 179 S (2009–2010).
Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet har igangsatt arbeidet med
en gjennomgang av bruk av karantene og saksforbud for politikere.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil på bakgrunn
av dette arbeidet foreta en vurdering av regelverket. Regjeringen
vil komme tilbake til Stortinget så snart arbeidet er avsluttet.»
Komiteen viser til
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets svar og avventer tilbakemelding
til Stortinget før det tas stilling til om vedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres
gode rutiner ved den offentlige tannhelsetjenesten slik at mistanke
om omsorgssvikt rapporteres til rette myndighet.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 25. august
2010:
«Vedtaket ble truffet under Stortingets behandling
av Prop. 1 S (2009–2010) om bevilgninger på statsbudsjettet for
2010, jf. Innst. 11 S (2009–2010).
Helse- og omsorgsdepartementet
har i 2010 gitt Helsedirektoratet i oppdrag å bidra til at det etableres
gode rutiner i den offentlige tannhelsetjenesten slik at mistanke
om omsorgssvikt rapporteres til rette myndighet.
Det
vil bli rapport på status for oppfølgingen av oppdraget i Helsedirektoratets
årsmelding fra 2010.»
Komiteen viser til
anmodningsvedtaket og registrerer at det i svaret vises til rapportering
om etablering av rutiner ved den offentlige tannhelsetjeneste i
Helsedirektoratets årsmelding for 2010. Komiteen vil
peke på at Helsedirektoratets årsmelding ikke er til behandling
i Stortinget. Komiteen forutsetter at statsråden rapporterer
tilbake til Stortinget og avventer slik tilbakemelding før vurdering
av om saken kan utkvitteres finner sted.
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag
til endring av straffeprosessloven hvor det innføres en ubetinget
etterforskningsplikt uavhengig av mistanke hos politiet og påtalemyndigheten
når barn dør plutselig og uventet. Stortinget forutsetter at regjeringen
i forbindelse med lovendringen foretar endringer i påtaleinstruksen,
slik at Riksadvokaten kan gi nærmere retningslinjer om gjennomføringen
av etterforskningsplikten.»
Justis- og politidepartementet uttaler i brev 24. august
2010:
«Justis- og politidepartementet har igangsatt arbeidet
med å utarbeide et høringsnotat med forslag om at plutselige og
uventede dødsfall hos barn alltid skal etterforskes, uavhengig av
om det foreligger mistanke om straffbare forhold. Stortinget vil
bli nærmere orientert i forbindelse med en lovproposisjon.»
Komiteen viser til
Justis- og politidepartementets svar og avventer nærmere orientering
før det tas stilling til om vedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen undersøke hvordan ordningen
med dødsstedsundersøkelser organiseres i andre land, herunder om
og hvordan forholdet til Den europeiske menneskerettskonvensjonen
er vurdert – og orientere Stortinget i egnet form om dette.»
Justis- og politidepartementet uttaler i brev 24. august
2010:
«Justis- og politidepartementet har igangsatt et utredningsarbeid
for å undersøke organiseringen av eventuelle dødsstedsundersøkelser
uten mistanke om straffbare forhold i andre land, og om hvordan
forholdet til Den europeiske menneskerettskonvensjon er vurdert.
Stortinget vil bli nærmere orientert om undersøkelsen
i forbindelse med en lovproposisjon.»
Komiteen viser til
Justis- og politidepartementets svar og avventer nærmere orientering
før det tas stilling til om vedtaket kan utkvitteres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til brev av Stortingets justiskomité der
komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre uttaler følgende:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre
viser til vedtak nr. 190, 4. mars 2010 og Justisdepartementets brev
av 24. august 2010. Disse medlemmer ønsker departementets svar på når
undersøkelsen om dødsstedsundersøkelser og en oppfølgende lovproposisjon
kan foreligge.»
Disse medlemmer slutter seg til
dette.
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som på
egnet måte tydeliggjør den akademiske frihet for forskere ved institusjoner
som ikke omfattes av universitets- og høyskoleloven.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 20. august
2010:
«Kunnskapsdepartementet har bedt Forskningsrådet
om en vurdering av hvordan Forskningsrådets tilskuddsvilkår kan
benyttes til å tydeliggjøre den akademiske frihet for forskere ved
institusjoner som ikke omfattes av universitets- og høyskoleloven.
Forskningsrådet ga sitt innspill i juni 2010. Innspillet fra Forskningsrådet
skal sendes på høring. Departementet vil komme tilbake til Stortinget
etter høringsrunden.»
Komiteen viser til
den mottatte redegjørelse og avventer statsrådens tilbakemelding
til Stortinget før det tas stilling til om vedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som kan
motvirke dagens kjønnsdelte arbeidsmarked og øke jenters og gutters
reelle muligheter til å ta i bruk egne talenter gjennom utradisjonelle
utdannings- og yrkesvalg.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 20. august
2010:
«Vedtaket vil følges opp gjennom den kommende melding
til Stortinget om ungdomstrinnet.»
Komiteen viser til
Stortingets anmodning om en vurdering av tiltak som kan motvirke
dagens todelte arbeidsmarked, og avventer innholdet i den kommende
melding om ungdomstrinnet, før det kan tas stilling til om vedtaket
kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen utrede behov og forankring
av et tverrfaglig psykisk helsearbeid i kommunene.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september
2009:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av St. prp. nr.
1 (2008–2009), jf. Budsjett-innst. S. nr.11 (2008–2009).
Regjeringen
la 19. juni 2009 fram St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen
for Stortinget. Reformens siktemål er mer koordinerte helse- og
omsorgstjenester, og en større innsats for å forebygge og begrense
sykdom. Som del av reformen er det et siktemål å klargjøre kommunenes
framtidige oppgaver og ressursbehov. Helse- og omsorgsdepartementet
vil, basert på Stortingets behandling av St.meld. nr. 47 (2008–2009),
følge opp anmodningsvedtaket som del av Samhandlingsreformen.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 25. august
2010:
«Oppfølgingen av anmodningsvedtaket sees i sammenheng
med departementets arbeid med ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, jf.
St.meld. nr. 47 (2008–2009) punkt 17.2 Lovtiltak.
Videre
oppfølging av anmodningsvedtaket vil skje etter at dette arbeidet
er ferdigstilt.»
Komiteen viser til
opplysning om at oppfølging av anmodningsvedtaket først vil skje
etter at arbeidet med ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
er ferdigstilt. Komiteen avventer redegjørelse for
oppfølgingen før det tas stilling til om vedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen om å fremme forslag til
tiltak for å styrke jordmortjenesten både med hensyn til kapasitet
og kvalitet, og at dette forelegges Stortinget i egnet form.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16.
september 2009:
«Vedtaket er truffet ved behandling av St.meld. nr. 12
(2008-2009), jf. Innst. S. nr. 240 (2008–2009).
Helse-
og omsorgsdepartementet har i brev til Helsedirektoratet som omhandler
oppfølgingen av St. meld. nr. 12 (2008–2009) En gledelig begivenhet
– om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg,
bedt Helsedirektoratet utrede forslag til tiltak for å styrke jordmortjenesten
både med hensyn til kapasitet og kvalitet. Helse- og omsorgsdepartementet
vil deretter vurdere mulige tiltak og tar sikte på en nærmere omtale
i statsbudsjettet for 2011.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 25. august
2010:
«Vedtaket er truffet ved behandling av St.meld. nr.
12 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 240 (2008–2009). Helsedirektoratet
har hatt i oppdrag å utrede behovet for å styrke jordmortjenesten med
hensyn til kapasitet og kvalitet og leverte rapporten 'Utviklingsstrategi
for jordmortjenesten. Tjenestekvalitet og kapasitet' (IS-1815) til departementet
i mai 2010.
I tråd med Stortingets behandling er
de regionale helseforetakene gitt i oppdrag, sammen med berørte
kommuner, å utarbeide en flerårig, helhetlig og lokalt tilpasset
plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i regionen. Planene forventes
å være på plass i oktober 2010. Helsedirektoratet er også gitt i
oppdrag å utarbeide felles faglige retningslinjer for svangerskaps-, fødsels-
og barselomsorgen.
Helse- og omsorgsdepartementet
viser til omtale av oppfølging av vedtaket i Prop. 1 S (2010–2011).»
I Prop.1 S (2010–2011) for Helse- og omsorgsdepartementet
sies det følgende om oppfølging av vedtak nr. 352:
«Helsedirektoratet har hatt i oppdrag å utrede behovet
for å styrke jordmortjenesten med hensyn til kapasitet og kvalitet
og leverte rapporten Utviklingsstrategi for jordmortjenesten, Tjenestekvalitet
og kapasitet (IS-1815), til departementet i mai 2010. I rapporten
anbefaler Helsedirektoratet flere tiltak, blant annet moderne distriktsjordmor
(dvs. kjent jordmor og ambulant jordmortjeneste ved lang reisevei
til fødested), jordmorkoordinator og nybegynnerstillinger. Flere
av forslagene forutsetter samhandling innen og mellom nivåer i helsetjenesten.
I denne sammenheng blir utformingen av avtaler mellom helseforetak
og kommuner om felles utnyttelse av jordmorressursene av stor betydning.
I behandlingen av St. meld. nr. 12 (2008–2009) understreket komiteen
at de regionale helseforetakene og kommunene sammen må ta ansvar
for et helhetlig helsetilbud. I tråd med innstillingen er de regionale
helseforetakene gitt i oppdrag, sammen med berørte kommuner, å utarbeide
en flerårig, helhetlig og lokalt tilpasset plan for svangerskaps,
fødsels- og barselomsorgen i regionen. Det vises til omtale under
kap. 732.
I Innst. 212 S (2009–2010), Om Samhandlingsreformen
og om en ny velferdsreform, støtter komiteen departementets anbefaling
om avtaler som et velegnet og viktig verktøy for å understøtte samhandling.
Det er gjort gode erfaringer med rammeavtalen mellom KS og Helse-
og omsorgsdepartementet fra 2007 som skulle understøtte inngåelse
og videreutvikling av lokale samarbeidsavtaler mellom kommuner og
regionale helseforetak og helseforetak som likeverdige parter. I
oppfølgingen av St. meld. nr. 47 (2008–2009) vil departementet foreslå
å innføre et lovpålagt avtalesystem mellom helseforetak og kommunene.
I tråd med prinsippet om at helsehjelp bør utføres på laveste effektive
omsorgsnivå, vil utviklingen av en ny, framtidig kommunerolle innebære
at en større andel av helsetjenestene leveres i kommunene. Dette
bør også gjelde jordmortjenesten og barselomsorgen. Både lokale
avtaler og faglige retningslinjer vil være viktige verktøy for å
oppnå dette og sikre koordinerte tjenester for dem som har behov
for slike.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til redegjørelsen
over, og anser at vedtaket er tilfredsstillende fulgt opp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at helse- og omsorgskomiteen
er bedt om å uttale seg om oppfølgingen av vedtaket, og viser til
at helse- og omsorgskomiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti uttaler følgende:
«Helsedirektoratet leverte i mai 2011, i forbindelse
med oppfølging av vedtaket, en rapport til Helse- og omsorgsdepartementet;
utviklingsstrategi for jordmortjenesten. Departementet har ikke
avsatt spesifikke midler for 2011 til å følge opp de foreslåtte
tiltakene i rapporten. Disse medlemmer mener dette er uheldig.»
Disse medlemmer slutter seg til
dette.
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2010 fremme forslag om en sterkere satsing på helhetlig rusbehandling
og oppfølging.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september
2009:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok nr. 8:79
(2008–2009), jf. Innst. S. nr. 323 (2008–2009).
Regjeringen
la 19. juni 2009 fram St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen
for Stortinget. Reformens siktemål er mer koordinerte helse- og
omsorgstjenester, og en større innsats for å forebygge og begrense
sykdom. Situasjonen for de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige
er en pasientgruppe som fokuseres i arbeidet. Helse- og omsorgsdepartementet
vil, basert på Stortingets behandling av St.meld. nr. 47 (2008–2009),
følge opp anmodningsvedtaket som del av Samhandlingsreformen. I
tillegg vises det til det løpende arbeidet for å styrke tjenestenes
kapasitet og kvalitet som skjer knyttet til regjeringens 'Opptrappingsplan
for rusfeltet 2007–2010' med konkrete forslag i Prop. 1 S (2009–2010).»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 14. september
2010:
«Departementet vil følge opp anmodningsvedtaket i
arbeidet med melding til Stortinget om ruspolitikken 2011 og forlenge
opptrappingsplanen ut 2012. Oppfølgingen av Samhandlingsmeldingen,
St.meld. nr. 47 (2008–2009), vil også utgjøre en viktig del av den
videre satsingen på helhetlig rusbehandling og oppfølging.»
Komiteen viser til
Helse- og omsorgsdepartementets svar og avventer en redegjørelse
for oppfølgingen av anmodningsvedtaket i forbindelse med en egen
melding til Stortinget om ruspolitikken i 2011.
«Stortinget ber regjeringen arrangere en konsensuskonferanse,
der representanter fra både fagmiljø og brukerorganisasjoner drøfter
faglige, etiske og prioriteringsmessige sider av forslaget om å
tilby heroinassistert behandling for rusmiddelavhengige i Norge.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september
2009:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. nr. 8:93
(2008–2009), jf. Innst. S. nr. 326 (2008–2009).
Helse-
og omsorgsdepartementet viser til at Stoltenberg-utvalget har som
mandat å utrede tiltak overfor gruppen av de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige,
herunder spørsmålet om heroinassistert behandling. Utvalget er bedt
om å sikre seg at berørte parter får komme med innspill til utvalgets
arbeid. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til anmodningsvedtaket
i sammenheng med oppfølgingen av utvalgets innstilling.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 25. august
2010:
«Helse- og omsorgsdepartementet viser til at Stoltenberg-utvalget
har hatt som mandat å utrede tiltak overfor de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige,
herunder spørsmålet om heroinassistert behandling. Utvalgets innstilling ble
lagt frem i juni 2010. Utvalget var bedt om å sikre seg at berørte
parter fikk komme med innspill til arbeidet. Departementet vil komme tilbake
til anmodningsvedtaket i sammenheng med oppfølgingen av innstillingen,
som er sendt på alminnelig høring.»
Komiteen viser til at regjeringen
vil komme tilbake til Stortinget i tilknytning til oppfølgingen
av Stoltenberg-rapporten. Komiteen avventer dette
før det tas stilling til om vedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen legge frem en egen sak
om organisering og vilkår for den fremtidige ordningen med spesialistgodkjenning
og utdanning av spesialister i helsevesenet.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september
2009:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Ot.prp. nr.
83, jf. Innst. O. nr. 122 (2008–2009).
Helse- og
omsorgsdepartementet vil gi Helsedirektoratet i oppdrag å utforme
og etablere en ny spesialistgodkjenningsordning for leger, tannleger
og optikere. I dette arbeidet vil berørte yrkesorganisasjoner inviteres
til et samarbeid. Det legges opp til at Helsedirektoratet overtar saksbehandlingen
av enkeltsøknader om spesialistgodkjenning i løpet av 2011. Regjeringen
vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hensyn til den
fremtidige ordning for godkjenning og utdanning av spesialister
i helsetjenesten.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 25. august
2010:
«Helse- og omsorgsdepartementet har i tildelingsbrevet
for 2010 gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utforme og etablere
en ny spesialistgodkjenningsordning for leger, tannleger og optikere.
I dette arbeidet er berørte yrkesorganisasjoner invitert til et
samarbeid. Det legges opp til at Helsedirektoratet vil kunne overta
saksbehandlingen av enkeltsøknader om spesialistgodkjenning innen
utgangen av 2011.
Regjeringen vil komme tilbake
til Stortinget på egnet måte med hensyn til den fremtidige ordning
for godkjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet.»
Komiteen viser til
vedtak hvoretter regjeringen anmodes om å legge fram en egen sak
om organisering og vilkår for den fremtidige ordningen med spesialistgodkjenning
og utdanning av spesialister i helsevesenet. Komiteen registrerer
at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Komiteen vil
imidlertid understreke at når Stortinget ber regjeringen komme tilbake
i en egen sak, bør dette skje med mindre det foreligger en utfyllende
begrunnelse for hvorfor vedtaket ikke gjennomføres i tråd med ordlyden
i Stortingets vedtak.
Komiteen avventer regjeringens
tilbakemelding før det tas stilling til utkvittering av vedtaket.
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag
til tiltak slik at elever som trenger utvikling i talespråk, tegnspråk,
alternativ kommunikasjon, supplerende kommunikasjon, eller en kombinasjon
av disse, får innfridd sine rettigheter etter lovverket.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 8. september
2009:
«Når det gjelder CI-opererte barn/elever som velger
talespråk, så ga Kunnskapsdepartementet 17. februar 2009 Utdanningsdirektoratet
i oppdrag å utarbeide forslag til konkrete forskrifter for CI-opererte
barn som velger talespråk med svarfrist 1. september 2009. Direktoratet
har 3. juli 2009 sendt departementet en juridisk vurdering om hjemmelsgrunnlaget
for å gi forskrifter innenfor dagens regelverk. Direktoratet har vurdert
Hørselhemmedes landsforbunds forslag til retningslinjer, og mener
at det kun er hjemmelsgrunnlag for å fastsette kompetansekrav for tilsetting
av undervisningspersonale og regulering av det fysiske og psykososiale
miljøet. Direktoratet anbefaler imidlertid at det ikke fastsettes
særskilte regler om dette for særskilte elevgrupper. Direktoratet
konkluderer med at opplæringsloven på mange områder ikke inneholder
hjemler til å forskriftsfeste særskilte regler for denne gruppen
barn/elever. Kunnskapsdepartementet vil derfor be Utdanningsdirektoratet
vurdere behovet for egne forskrifter for barn/elever med CI, og
eventuelle konsekvenser av dette for andre barn/elevgrupper med
særlige behov som grunnlag for et eventuelt videre arbeid med nødvendige
lov- og forskriftsendringer. Det vil bli satt ny frist for dette
oppdraget.
Det offentlig oppnevnte Midtlyngutvalget
avga 2. juli 2009 sin innstilling NOU 2009:18 Rett til læring. Anmodningsvedtaket
i sin helhet må sees i sammenheng med oppfølgingen av denne, og Stortinget
vil bli informert. Jf. også vedtak nr 349 og 350.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. september
2010:
«Vedtaket vil bli fulgt opp i en egen melding til Stortinget
i løpet av 2011.»
Komiteen viser til
brev av 11. november 2010 fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vedrørende
oppfølging av vedtak nummer 13 av 23. oktober 2008 og vedtakene
nummer 349 og 350 av 27. mai 2009. Komiteen har merket
seg at Stortinget vil få oversendt en egen melding om saken i løpet
av 2011 og avventer denne før det tas stilling til om saken kan
utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen vurdere endring
i opplæringsloven slik at elever som trenger utvikling i talespråk,
tegnspråk, alternativ kommunikasjon, supplerende kommunikasjon, eller
en kombinasjon av disse, sikres likeverdige rettigheter i lovverket.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 8. september
2009:
«Når det gjelder CI-opererte barn/elever som velger
talespråk, så ga Kunnskapsdepartementet 17. februar 2009 Utdanningsdirektoratet
i oppdrag å utarbeide forslag til konkrete forskrifter for CI-opererte
barn som velger talespråk med svarfrist 1. september 2009. Direktoratet
har 3. juli 2009 sendt departementet en juridisk vurdering om hjemmelsgrunnlaget
for å gi forskrifter innenfor dagens regelverk. Direktoratet har vurdert
Hørselhemmedes landsforbunds forslag til retningslinjer, og mener
at det kun er hjemmelsgrunnlag for å fastsette kompetansekrav for tilsetting
av undervisningspersonale og regulering av det fysiske og psykososiale
miljøet. Direktoratet anbefaler imidlertid at det ikke fastsettes
særskilte regler om dette for særskilte elevgrupper. Direktoratet
konkluderer med at opplæringsloven på mange områder ikke inneholder
hjemler til å forskriftsfeste særskilte regler for denne gruppen
barn/elever. Kunnskapsdepartementet vil derfor be Utdanningsdirektoratet
vurdere behovet for egne forskrifter for barn/elever med CI, og
eventuelle konsekvenser av dette for andre barn/elevgrupper med
særlige behov som grunnlag for et eventuelt videre arbeid med nødvendige
lov- og forskriftsendringer. Det vil bli satt ny frist for dette
oppdraget.
Det offentlig oppnevnte Midtlyngutvalget
avga 2. juli 2009 sin innstilling NOU 2009:18 Rett til læring. Anmodningsvedtaket
i sin helhet må sees i sammenheng med oppfølgingen av denne, og Stortinget
vil bli informert. Jf. også vedtak nr 13 og 350.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. september
2010:
«Vedtaket vil bli fulgt opp i egen melding til Stortinget
i løpet av 2011.»
Komiteen viser til
brev av 11. november 2010 fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vedrørende
oppfølging av vedtak nummer 13 av 23. oktober 2008 og vedtakene
nummer 349 og 350 av 27. mai 2009. Komiteen har merket
seg at Stortinget vil få oversendt en egen melding om saken i løpet
av 2011 og avventer denne før det tas stilling til om saken kan
utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen å gjennomgå Statsped-systemet
med sikte på å styrke og videreutvikle kompetansen om alternativ
og/eller supplerende kommunikasjon (ASK), samt å vurdere å opprette
ett eller flere nasjonale kompetansesentre for ASK.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 21. august
2009:
«Det offentlig oppnevnte Midtlyngutvalget avga 2. juli
2009 sin innstilling NOU 2009:18 Rett til læring. Anmodningsvedtaket
må sees i sammenheng med oppfølgingen av denne, og Stortinget vil
bli informert. Jf. også vedtak nr 13 og 349.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. september
2010:
«Vedtaket vil bli fulgt opp i en egen melding til Stortinget
i løpet av 2011.»
Komiteen viser til
at Stortinget vil få oversendt en egen melding om saken i løpet
av 2011 og avventer denne før saken utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå forskningsetiske
regler for master- og doktorgradsprogrammer når det gjelder forskning
på barn og unge innenfor skjæringspunktet helse- og sosialforskning,
og komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 21. august
2009:
«Kunnskapsdepartementet vil følge opp vedtaket i
samarbeid med blant annet de nasjonale forskningsetiske komiteer,
som vil bli bedt om å gjennomgå regelverket, og gi råd om eventuelle endringer.
Departementet tar sikte på å komme tilbake til saken i Prop. 1 S
(2010–2011) for budsjetterminen 2011.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 29. september
2010:
«Kunnskapsdepartementet har mottatt en overordnet
utredning fra de nasjonale forskningsetiske komiteer. Utredningen
er nå til vurdering i departementet. Departementet vil komme tilbake
til Stortinget på egnet måte.»
Komiteen har merket
seg at departementet har mottatt en utredning fra de nasjonale forsknings-etiske
komiteer som vil bli vurdert og fremlagt for Stortinget på egnet
måte. Komiteen avventer dette før vedtaket utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen vurdere muligheten for
å innføre påbud om sitteplass for skolebarn i skoleskyss med buss.
Arbeidet starter etter at rapporten om 'Sikkerhet knyttet til transport
av skolebarn i buss' er lagt fram for Samferdselsdepartementet.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 26.
august 2008:
«Samferdselsdepartementet mottok rapporten 'Sikkerhet
knyttet til transport av skolebarn i buss' i mai 2008. For eventuelt
å kunne innføre særlige tiltak for trafikantgruppen skolebarn i buss
må det foretas omfattende og kompliserte vurderinger av økonomisk,
juridisk og praktisk art. Departementet er nå i gang med å vurdere
resultatene i rapporten, og vil i det videre arbeidet gjennomføre
nødvendige utredninger for å følge opp Stortingets anmodning. Stortinget
vil bli informert om oppfølgingen.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 19.
august 2009:
«Samferdselsdepartementet vil redegjøre for oppfølgingen
av vedtaket i Prop. 1 S (2009–2010).»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 20.
august 2010:
«I Innst. 122 S (2009–2010) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
fremgår det at medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet har merket seg at regjeringen har vurdert, men
ikke har planer om å innføre et påbud om sitteplass for skolebarn
ved skoleskyss med buss. Medlemmene peker på at formålet med regjeringens
vurderinger fortsatt må være å endre dagens praksis. Dette flertallet skriver
videre 'Disse medlemmer ber regjeringen vurdere endringer i regelverk
for å sikre alle skoleelever rett til sitteplass i skolebussen'.
Samferdselsdepartementet vil redegjøre for oppfølgingen av vedtaket
i Prop. 1 S (2010–2011).»
I Prop. 1 S (2010–2011) for Samferdselsdepartementet
sies det følgende om oppfølging av vedtak nr. 402:
«Oppfølginga av oppmodingsvedtaket er gjort greie
for i St.prp. nr. 1 (2008–2009) og Prop. 1 S (2009–2010), jf. St.meld.
nr. 4 (2008–2009)/Innst. S. nr. 119 (2008–2009).
I
Innst. S nr. 122 (2009–2010) frå kontroll- og konstitusjonskomiteen
går det fram at medlemer frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet har merka seg at regjeringa har vurdert, men ikkje
har planar om å innføre eit påbod om sitjeplass for skulebarn ved
skuleskyss med buss. Medlemene peikar på at formålet med regjeringa
sine vurderingar framleis må vere å endre dagens praksis. Dette
fleirtalet skriv vidare «Disse medlemmer ber regjeringen vurdere
endringer i regelverk for å sikre alle skole-elever rett til sitteplass
i skolebussen.
Samferdselsdepartementet har i samarbeid
med dei departement som dette gjeld, gjort ei utgreiing av spørsmål
om trygging av barn ved skuleskyss. Som eit resultat av dette vil
Samferdselsdepartementet utarbeide forslag til regelverksendringar
for det formål å kunne regulere nærmare forhold som knyter seg til
trafikktryggleik ved skuleskyss i buss. Målet for dette lov- og
forskriftsarbeidet vil vere å leggje til rette for ei innfasing
av krav om sitjeplass og bilbelte ved utlysing og inngåing av nye
avtalar knytt til skuleskyss.
Særlege tryggingskrav
ved skuleskyss bør i utgangspunktet omfatte all transport som fell
inn under opplæringslova. Elevar med skyssrett bør også ha same
krav til tryggleik uavhengig av om skuleskyssen skjer med eiga skulerute
eller er integrert i det ordinære rutetilbodet, og tryggleikskrava
bør gjelde for alle elevar i grunnskulen og på vidaregåande skule.
Eit krav om sitjeplass ved skuleskyss i buss bør i praksis forståast
som ei plikt for fylkeskommunane til å dimensjonere skysstilbodet
ut frå at alle elevar med skyssrett skal ha tilbod om sitjeplass.
Fylkeskommunane bør framleis ha eit visst spelerom for lokal tilpassing
av tenesta, og til å utforme eit kostnadseffektivt skysstilbod ut
frå lokale forhold. Dei nemnde krava til skuleskyss bør av tekniske
og praktiske årsaker ikkje omfatte skuleskyss som skjer med klasse
I buss (bybuss).
Det mest hensiktsmessige vil vere
å innføre eit krav om sitjeplass og bilbelte ved utlysing av nye anbod
og ved start av nye kontraktar mellom fylkeskommunane og busselskapa,
men seinast innan starten av skuleåret 2015–2016. Å gi lov- og forskriftsendringar
tilbakeverkande kraft på avtalar fylkeskommunane alt har inngått
med transportselskap, vil medføre økonomiske og juridiske konsekvensar
som gjer at dette ikkje er tilrådeleg. Likeeins vil eit generelt
krav om ettermontering av bilbelte få eit omfang, og ha praktiske
og økonomiske konsekvensar som tilseier at det ikkje bør stillast
krav om dette, sjølv om ettermontering kan vere ein mogleg konsekvens for
enkelte transportselskap, dersom dei skal kunne oppfylle kravet
om bilbelte ved skuleskyss i buss.
Det er fylkeskommunane
og kommunane som er ansvarlege for å finansiere skuleskyssordninga. Dei
økonomiske konsekvensane og korleis tiltaka eventuelt skal finansierast
vil bli nærmare vurdert i samband med det føreståande regelverksarbeidet.
Dei økonomiske konsekvensane vil m.a. vere avhengig av omfanget
av dei tiltaka som blir innførte, om innføringa skal skje ved å
framskunde utfasinga av transportselskapa sin busspark eller ved
ettermontering av bilbelte i eldre bussar eventuelt på anna måte,
kor lang overgangsperiode som blir gitt til fylkeskommunane for
innføring av dei nye krava osv. Det vil bli gjort ei nærmare vurdering
av kva meirkostnadar dei nye påboda vil medføre og korleis inndekning
av desse skal skje.»
Komiteen viser til
vedtakets ordlyd hvor Stortinget ber regjeringen vurdere muligheten
for å innføre påbud om sitteplass for skolebarn i skoleskyss med
buss. Komiteen registrerer at slik vurdering har
funnet sted og finner på den bakgrunn at anmodningsvedtaket kan
utkvitteres.
Komiteen viser for øvrig til
transport- og kommunikasjonskomiteens brev av 25. oktober 2010 til
kontroll- og konstitusjonskomiteen vedrørende behandlingen av Meld.
St. 4 (2010–2011) hvor det heter «Komiteen tar sikte på å følge
opp aktuell sak innen komiteens saksområde i innstillingen til statsbudsjettet
for 2011, jf. Innst. 13 S (2010–2011), og vil vise til merknader
fra partiene i den forbindelse» og anser saken som avsluttet.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Meld. St. 4 (2010–2011) – om anmodnings-
og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2009–2010 – vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 14. desember 2010
Anders Anundsen |
Marit Nybakk |
leder |
ordfører |