Jeg viser til brev av 30. november 2010 der helse-
og omsorgskomiteen ber om min uttalelse til representantforslag
nr. 8:34 (2010–2011) fra stortingsrepresentantene Erna Solberg,
Torbjørn Røe Isaksen, Sylvi Graham, Gunnar Gundersen, Sonja Irene
Sjøli og Bent Høie om å redusere sykefraværet gjennom en bedre utnyttelse
av ”Raskere tilbake”-ordningen.
De regionale helseforetakene overtok bestilleransvaret
og finansieringsansvaret for opptreningsinstitusjonene m.m. fra
2006. Omleggingen skapte usikkerhet om framtidig driftsgrunnlag for
enkelte opptreningsinstitusjoner som ikke fikk avtale med regionalt
helseforetak. Regjeringen mente at opptreningsinstitusjonene hadde fått
for kort tid til omstilling. Det ble opprettet et eget tilskudd
til utvikling av opptreningstilbud, jf. St. prp. nr. 1 (2005–2006)
Tillegg nr. 1.
Som følge av Stortingets tilslutning til St.
prp. nr. 1 (2005–2006) Tillegg nr. 1 ble ordningen med kjøp av helsetjenester
avviklet, og midlene ble overført til Helse- og omsorgsdepartementet. Som
følge av at myndighetene og partene i arbeidslivet underskrev et
tillegg til avtalen om et inkluderende arbeidsliv for perioden 2006–2009,
ble virkemiddelbruken endret. Kjøp av helsetjenester ble gjeninnført
og rettet mot lettere psykiske og sammensatte lidelser.
Ordningen for kjøp av helsetjenester for å motvirke
lettere psykiske og sammensatte lidelser med formål å redusere sykefraværet,
ble administrert av Arbeids- og velferdsetaten. Bevilgningen på
32,4 mill. kroner ble flyttet til kap. 605 post 70, jf. St. prp.
nr. 1 (2008–2009).
Evalueringen av ”Raskere tilbake” er basert
på aktivitetstall for 2008. I 2008 var det 22 909 personer som mottok
behandling gjennom ”Raskere tilbake” i regi av spesialisthelsetjenesten,
og 4 060 personer deltok på tiltak i regi av NAV. Det ble funnet
signifikante tiltakseffekter for kirurgisk og medisinsk behandling
analysert samlet. De som har deltatt på ”Raskere tilbake”-tiltak
har i gjennomsnitt 4,3 dager kortere sykepengeperioder sammenliknet
med personer som mottar slik behandling gjennom det ordinære behandlingstilbudet
ved sykehusene. Effekten var særlig sterk for kirurgi når gruppene av
pasienter analyseres hver for seg. Sykefraværet ble redusert med
14 dager for kirurgiske pasienter i ”Raskere tilbake”-ordningen
sammenliknet med de som mottar kirurgisk behandling gjennom det
ordinære tilbudet.
Arbeidsdepartementet har inngått kontrakt om ny
evaluering av ordningen ”Raskere tilbake”. Denne evalueringen skal
avsluttes 01.08.2012.
Helsedirektoratet har utarbeidet statusrapport som
ble oversendt Helse- og omsorgsdepartementet med brev av 24.06.2010.
Helsedirektoratet anbefaler at tiltak i ”Raskere tilbake” videreføres
i IA-avtalens periode 2010–2013. I løpet av perioden 2007–2009 har
61 823 personer fått et helsetilbud. Det var mellom 26 000 og 27 000
personer som fikk tilbud i hvert av årene 2008 og 2009. I somatisk
spesialisthelsetjeneste er om lag 70 prosent av personene henvist
og gitt tilbud for symptomer og lidelser i muskel-skjelettapparatet.
De fleste opphold knyttet til døgn handler om lidelser i muskel-skjelettsystemet.
I likhet med de somatiske sykehusene er det sykdommer i muskel-skjelettsystemet
som er den vanligste diagnose for pasienter som behandles i ordningen
”Raskere tilbake” i de private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjonene. Når
det gjelder psykisk helsevern, har det vært en vekst fra 2008 til
2009.
Helsetjenesten har organisert tilbudene som
ekstraordinær aktivitet i skjermede enheter i tillegg til ordinær
virksomhet for ikke å komme i konflikt med prioriteringsforskriften.
Helsedirektoratet peker på at blant uføretrygdede
er diagnoser innen mentale lidelser og lidelser innen muskel-skjelettsystemet
dominerende. Helsedirektoratet konstaterer at helsetjenesten langt
på vei har utført sitt oppdrag slik oppdragsgiverne har forutsatt.
Det er bygget opp behandlingskapasitet for den viktigste gruppen sykmeldte,
muskel-skjelettlidelser, og disse nye tilbudene inneholder krav
til samarbeid med andre aktører i sykefraværsoppfølgingen. Arbeidsdeltakelse
og arbeidsnærvær er førende prinsipper i tilbudene. Mange av tilbudene
innehar også psykologisk kompetanse, bl.a. ved å bruke mestringsstrategier
og kognitive atferdsterapeutiske teknikker i behandlingen. Helsedirektoratet
anfører at ventetiden er vesentlig redusert med mellom 20 og 35
dager sammenliknet med det ordinære behandlingsapparatet. Videre
peker Helsedirektoratet på at helsetjenesten i dag har, i samarbeid
med kommunehelsetjenesten, NAV – og på bakgrunn av genererte data
og erfaringer fra tilbudene i ”Raskere tilbake”, et helt annet kunnskapsgrunnlag
vedrørende behovene for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Nå kan
kommunehelsetjenesten sammen med NAV og i samarbeid med spesialisthelsetjenesten
målrette tilbudene i større grad mot personer med behov for slik
helsehjelp.
Det vises til at det er anført at ”Ved å samle ”Raskere
tilbake” til HELFO vil de etterspørre helsetjenester for over 700
mill. kroner, i tillegg kommer ordningen for fristbruddpasienter.”
Dette kan oppfattes slik at en foreslår å overføre hele ordningen
”Raskere tilbake” til HELFO, inkludert den delen som forvaltes av
Arbeids- og velferdsetaten. Eventuell overføring av Arbeids- og
velferdsetatens del til HELFO er imidlertid ikke spesifikt begrunnet
i forslaget.
Arbeids- og velferdsetatens tjenester avklaring, oppfølging
og arbeidsrettet rehabilitering i ”Raskere tilbake”-ordningen, er
i stor grad en integrert del av etatens arbeidsrettede tiltak og tjenester.
Ønsket om fokus på arbeidsretting var en viktig begrunnelse for
å knytte Arbeids- og velferdsetaten til ordningen ”Raskere tilbake”. Eventuell
overføring av Arbeids- og velferdsetatens del av midlene til HELFO,
vil kunne svekke fokuset på tilbakeføring til arbeid sammenliknet
med forankring i Arbeids- og velferdsetaten. En slik overføring
av ansvar vil videre kunne føre til et mer uoversiktlig samlet tjenestespekter
med økte grenseflater mellom Arbeids- og velferdsetaten og spesialisthelsetjenesten,
ettersom Arbeids- og velferdsetaten har etablert disse tjenestene
for flere målgrupper enn sykmeldte, og for øvrig har ansvar for
andre arbeidsrettede tiltak innenfor avtalen om inkluderende arbeidsliv.
Samtidig er det også gråsoner mellom arbeids- og velferdsetaten
og spesialisthelsetjenesten som kan tilsi behov for å vurdere justeringer
av tjenester og ansvarsdeling.
Arbeids- og velferdsetatens bevilgning ble fullt ut
benyttet i 2009, inkl. overførte midler. Etter planen vil bevilgningen
for 2010 også benyttes fullt ut. ”Raskere tilbake” er en del av
avtalen om inkluderende arbeidsliv. Den opprinnelige fordelingen
av midler er et resultat av drøftinger mellom arbeidslivets parter
og myndighetene, der om lag 1/3 av midlene ble fordelt til Arbeids- og
velferdsetaten og om lag 2/3 til regionale helseforetak.
Det tar tid å utvikle nye tjenester. Som det fremgår,
har både spesialisthelsetjenesten og NAV gjennom ”Raskere tilbake”-ordningen
lagt til rette tjenester som skal bidra til at de diagnosegruppene
som forekommer hyppigst i fraværsstatistikken skal få et tilpasset
tilbud, der deltakelse i arbeidslivet er målet.