Regjeringen foreslår i meldingen å følge opp
anbefalingene fra Tidsbrukutvalget, som har vurdert hva som skal
til for å få en mer effektiv utnyttelse av lærernes tid. Utvalgets
rapport følger som vedlegg til meldingen.
Meldingen handler først og fremst om det sentrale
myndigheter kan gjennomføre. Tidsbrukutvalget har også en rekke
anbefalinger til skoleeiere og skoleledere. Regjeringen oppfordrer
lokale myndigheter til å følge opp disse anbefalingene lokalt.
Meldingen gjelder tidsbruk i den ordinære offentlige
grunnskolen. Tidsbrukutvalget har ikke sett nærmere på lærernes
tidsbruk i videregående skoler, privatskoler eller i grunnskoleopplæring for
voksne.
Som oppfølging av St.meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet
i skolen ble det iverksatt en kartlegging av tidsbruk og organisering
blant lærere, skoleledere og skoleansvarlige i kommunene. Tidsbrukutvalget
ble nedsatt desember 2008. Rapporten forelå ett år senere. Formålet
var å finne fram til tiltak for å avbyråkratisere skolen og sikre
at tidsbruken blir rettet mot undervisning og læring. Utvalget hadde
bred representasjon fra sektoren og representanter fra næringslivet
og politikken. Anbefalingene er enstemmige.
Tidsbrukutvalget legger vekt på at beslutninger som
tas på ulike nivåer (nasjonalt, kommunalt, skoleleder og lærer)
får konsekvenser for den enkelte lærers tidsbruk. I sin oppsummering
framhever utvalget ti områder med særlig betydning for tidsbruken
i skolen: God ledelse er ifølge utvalget den viktigste forutsetningen
for god tidsbruk i skolen. Dette gjelder både skoleledelse og klasseledelse.
Tid til kjerneoppgaver innebærer at skoleleder må sørge for at arbeidsplanfestet
tid blir brukt målrettet og effektivt til skolens kjerneoppgaver,
og at skoleleder må ut-vikle god og effektiv møtestruktur og møtekultur
i samarbeid med lærerkollegiet.
Utvalget mener at reformtretthet preger skolen, og
at tiden er kommet for å konsolidere læreplanverket. Antall nasjonale
handlingsplaner og strategier må reduseres. Den tidsmessige konsekvensen
for lærerne må utredes før reformer eller strategier/handlingsplaner
blir vedtatt. Lover og forskrifter må gjøres tydeligere og lettere tilgjengelige.
Det må utarbeides veiledninger til læreplaner som angir kompetansemål
på alle trinn og i alle fag.
Utvalget mener videre at kravene til dokumentasjon
er for omfattende. Nasjonale myndigheter må tydeliggjøre nasjonale
krav til kartlegging og dokumentasjon. Skoleeier bør være tilbakeholden
med lokale krav til kartlegging og dokumentasjon utover forskriftene
i opplæringsloven.
Utvalget ser verdien av å inkludere andre yrkesgrupper
enn lærere i skolen og mener skoleeier og skoleleder må legge til
rette for at relevant kompetanse fra andre yrkesgrupper blir benyttet i
skolen. Skoleeier må sørge for nødvendig skolefaglig kompetanse
på kommunenivå. Delegering av oppgaver og myndighet til den enkelte skoleleder
må følges opp med ressurser og veiledning. Utvalget peker på at
tidlig innsats er vesentlig for elevenes læring, og mener skoleeier må
sørge for at tiltak for elever med spesielle behov blir satt inn
tidlig. Det må etableres gode rutiner for samarbeid og kommunikasjon
mellom hjem og skole.
Endelig mener utvalget at innholdet i lærerutdanningen
og kompetanseutvikling gjennom karrieren er viktig for elevenes
læring. Lærerutdanningen må fange opp utfordringene i praksisfeltet.
Nyutdannede lærere må få relevant og systematisk veiledning og oppfølging.
Det må utvikles gode systemer for kontinuerlig kompetanseutvikling.
Regjeringen vil bidra til økt bevissthet om
tidsbruk og sikre tid til læring. Kunnskapsdepartementet vil blant
annet gjennom tilsyn, støtte og veiledning til kommunene søke å
bidra til god og hensiktsmessig tidsbruk i skolen. Hovedansvaret for
god utnyttelse av tiden i skolen ligger hos lokale myndigheter og
skolene selv. For oppfølging av rapporten vil mange av de mulighetene utvalget
peker på for å frigjøre tid til læring, krever lokale beslutninger
og forankring.
Kommunal- og regionaldepartementet har i samarbeid
med KS satt i gang en kartlegging av det samlede rapporteringsomfanget
staten forutsetter fra kommunene. Regjeringen vil våren 2011 legge
fram en melding til Stortinget om forholdet mellom staten og kommunene,
og prinsippene for den statlige styringen. Kunnskapsdepartementet
vil be Utdanningsdirektoratet om å foreta en systematisk gjennomgang
av informasjonsinnsamlingen fra skolene med sikte på å effektivisere
og foreta prioriteringer.
Meldingen er bygd opp slik at den først beskriver regjeringens
politikk for skoleledelse og klasseledelse i relasjon til effektiv
bruk av tid i et eget kap. 2 om profesjonell ledelse. Betydningen av
ledelse på alle nivåer og læreren som leder av læringsarbeidet vektlegges.
Det gis også en presentasjon av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem som
støtte for skoleeieres og skolelederes arbeid. Kap. 3 retter søkelyset
mer spesifikt mot bevisst tidsbruk og angir regjeringens politikk
for å fremme kompetanse og bevissthet om tiden som ressurs i arbeid
med læreplaner, lærerutdanning, kompetanseutvikling og andre støttestrukturer for
opplæringen.
Meldingen belyser videre regelverksforståelse, tilsyn
og hvordan nasjonalt nivå bidrar med støtte og veiledning for at
skoleeiere, skolens ledelse og lærere skal kunne følge regelverket
uten å bruke unødvendig tid på å forstå og tolke det (kap. 4). Videre
blir det redegjort for regjeringens politikk for å skape sammenheng
og helhet i barns og unges oppvekst, samordne og styrke innsatsen
i skolen og på tvers av sektorer for å utvikle bedre og mer helhetlige
oppvekstmiljøer. Kap. 5 peker også på hvordan ulike yrkesgrupper kan
og bør berike læringsmiljøet, og hvordan lærere og rektor kan få
avlastning slik at de kan konsentrere seg mer om det pedagogiske
læringsarbeidet.
Regjeringen følger i meldingen konkret opp det som
er foreslått for nasjonale myndigheter i rapporten om tidsbruk:
Når det gjelder nasjonalt utdanningstilbud for
rektorer, vil regjeringen ved Kunnskapsdepartementet få evaluert
den nasjonale rektorutdanningens kapasitet, kvalitet og grad av praktisk
tilnærming og videreutvikle rektorutdanningen på bakgrunn av evalueringer
og definerte behov i sektoren. Departementet vil utvide tilbudet
om rektorutdanning til å omfatte ansatte som ønsker å kvalifisere
seg for rektorstilling, etter hvert som det blir ledig kapasitet,
og utvikle et langsiktig program for lederskolering i utdanningssektoren,
herunder program for rekruttering til lederstillinger i dialog med
KS. Det vil bli tatt initiativ til en undersøkelse for å dokumentere
og vurdere den tiden skoleledere har til disposisjon til pålagte
oppgaver, og sammenligne med tid til ledelse i andre virksomheter,
samt målrettede tiltak for kommuner med svake læringsresultater.
Departementet vil for å komme videre med konfliktløsning
og uro i klassen, utvikle tilbud om skolebasert etterutdanning i
klasseledelse. Det etableres Kunnskapssenter i 2011. Departementet
vil styrke praksisdelen i lærerutdanningen. Det gis for øvrig tilbud
om kompetansegivende videreutdanning for erfarne lærere som ønsker
å utdanne seg til mentorer fra høsten 2010.
For kompetanseutvikling vil departementet fortsatt
dekke deler av kostnadene ved videreutdanning for lærere som underviser
i fag de ikke har formell kompetanse i, de som har fordypning, og de
som eventuelt vil la videreutdanningen inngå i en mastergrad. Etterutdanningstilbud
skal utvikles innenfor nasjonalt prioriterte områder. Det skal legges
til rette for at forskning om ledelse og klasseledelse samles og
blir gjort tilgjengelig fra det nyetablerte Kunnskapssenteret.
Når det gjelder arbeid med læreplaner, vil departementet
vurdere justeringer på bakgrunn av evalueringen av Kunnskapsløftet,
og få videreutviklet veiledninger for fag som bidrag til det lokale
arbeidet med læreplanene. Det skal publiseres eksempler fra lokalt
arbeid med læreplaner som viser konkrete mål, innhold og arbeidsmåter.
Departementet vil vurdere konsekvensene for lærernes
tidsbruk ved innføring av nye omfattende tiltak og i forbindelse
med utvikling av nye, eller ved revisjon av eksisterende, handlingsplaner
og strategier. En ny undersøkelse skal gjennomføres om lærernes
og skoleledernes tidsbruk og organisering for å se om det har blitt noen
forbedringer i tidsbruken. Antallet statlige handlingsplaner og
strategier skal reduseres. Utdanningsdirektoratet vil bli bedt om
å foreta en systematisk gjennomgang av informasjonsinnsamlingen
fra skolene med sikte på å effektivisere og foreta prioriteringer.
Departementet vil fortsatt gjøre tilsynet med skolenes
virksomhet mer målrettet og effektivt, og videreutvikle veiledning
knyttet til tilsynet. Veilederkorpstjenesten skal utvikles videre,
og departementet vil gjøre dette tilbudet landsdekkende i 2011.
Når det gjelder lovverket, vil departementet
i løpet av 2010 foreta en gjennomgang av deler av opplæringsloven
for å vurdere om det er behov for et enklere regelverk. Tanken er
å bidra til bedre etterlevelse av reglene og sikring av elevenes rettigheter.
Utdanningsdirektoratet vil i 2010 utarbeide et rundskriv med informasjon
og veiledning om regelverket om individuell vurdering. Dette er
ment som et hjelpemiddel for kommunene. Det blir også viktig å gi
skoleeiere best mulig tid til høringsuttalelser og til å innføre nye
lover og forskrifter.
Når det gjelder andre yrkesgrupper inn i skolen, vil
departementet vurdere kompetansen innenfor arbeid med skolehelsetjeneste
og videreutvikle lavterskeltilbud, slik som skolehelsetjenesten
og helsestasjonene, som behandler barn og ungdom på et tidlig tidspunkt.
Det er behov for å avklare ansvarsforholdet mellom Helse- og omsorgsdepartementet
og Kunnskapsdepartementet om hvordan medisinering av elevene skal
håndteres når de er i barnehagen, på skolen eller i SFO. Departementet
vil fortsette utprøvingen av ulike kombinasjonsmodeller skole–fritidsordninger som
kan utnytte personalet fleksibelt. Et eksempel er å kombinere arbeid
som assistent i skolen med jobb i SFO.
Når det gjelder økonomiske og de administrative konsekvenser
av tiltakene i meldingen, vil gjennomføringen og omfanget av tiltakene
bli tilpasset de årlige budsjettforslagene og Stortingets behandling
av disse.