Stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Hans
Frode Kielland Asmyhr og Per Sandberg fremsatte 24. november 2010
følgende forslag:
«Stortinget ber Kongen i statsråd om å instruere Domstoladministrasjonen
om å endre kappeforskriften § 4, slik at det ikke vil være anledning
til å ikle seg hijab, niqab, burka eller andre religiøse og politiske
symboler som del av dommerbekledningen i norske domstoler.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg,
fra Høyre, Bente Stein Mathisen og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti,
Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser
til det fremlagte representantforslaget fra Per-Willy Amundsen,
Hans Frode Kielland Asmyhr og Per Sandberg hvor de foreslår at Stortinget
skal be Kongen i statsråd om å instruere Domstoladministrasjonen
om å endre kappeforskriften § 4, slik at det ikke vil være anledning
til å ikle seg hijab, niqab, burka eller andre religiøse og politiske symboler
som del av dommerbekledningen i norske domstoler.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener hovedregelen i norsk arbeidsliv bør være at man kan kle seg
slik man ønsker, og markere sin religiøse identitet. Imidlertid
mener flertallet det innenfor enkelte offentlige
myndighetsroller er nødvendig med uniformering som gjør det vanskelig
å kombinere en nøytral rolle med plagg og symboler som tydeliggjør
en identitet eller religiøs tilknytning. Flertallet støtter regjeringen
i at det ikke skal være tillatt med synlige religiøse symboler til
politiuniformen, da politiet har en spesiell rolle som eneste institusjon
som kan bruke makt overfor sivilister.
Flertallet viser til brev til
justiskomiteen av 21. januar 2011 (vedlagt) fra Justisdepartementet,
hvor justisministeren fraråder Stortinget å pålegge Kongen i statsråd
å instruere Domstoladministrasjonen i denne saken, fordi instruksjonsmyndigheten
må sees på som en sikkerhetsventil som kun brukes i unntakstilfeller. Flertallet deler
justisministerens vurdering av at representantforslaget ikke er
av en slik karakter at det er nødvendig å bruke instruksjonsmyndigheten
overfor Domstoladministrasjonen.
Flertallet viser videre til justisministerens vurdering
av at en mer korrekt måte å regulere bekledning av dommere i norske
domstoler på, er gjennom lovregulering. Flertallet viser
i denne sammenheng også til justisministerens brev av 21. januar
2011 der han skriver:
«Selv om DA valgte å legge bort forslaget om å forskriftfeste
et forbud av religiøse og politiske symboler i retten, kan regjeringen
velge å fremme et forslag for Stortinget om at en slik bestemmelse
inntas i domsstolsloven.»
Komiteen viser til justisminister
Knut Storbergets svar av 25. juni 2010 på spørsmål fra stortingsrepresentant
Hans Frode Kielland Asmyhr om statsråden vil ta initiativ overfor
Stortinget ved å forby bruk av symboler som hijab, kors eller andre
religiøse og politiske symboler i norske domstoler. Justisministeren
svarte følgende:
«Jeg vil først understreke betydningen av at domstolene
og dets dommere til enhver tid har høy tillit i samfunnet. Dommere
skal utøve sin dommergjerning på en måte som inngir tillit og respekt.
Det følger videre av de etiske prinsippene for dommeradferd at en
dommer skal opptre slik at det ikke med rimelighet kan stilles spørsmål
ved dommerens nøytralitet. Domstolene skal i første rekke ivareta
denne tilliten gjennom å treffe korrekte, velbegrunnete og forståelige
avgjørelser til riktig tid. Domstoler og dommere skal være objektive
og nøytrale. Dette objektivitetsidealet er norske dommere seg svært
bevisst. Måten retten og dommerne fremtrer på, kan ha betydning
for tilliten. Dersom religiøse eller politiske symboler benyttes
i retten, kan dette i noen saker skape mistanke om at religiøse
eller politiske holdninger påvirker avgjørelsen, med den følge at
tilliten til domstolen blir svekket. Spørsmålet om adgang til å bruke
religiøse og andre symboler i retten kan reguleres av Stortinget
ved lov. Jeg mener det er et tungtveiende hensyn at mest mulig like
retningslinjer legges til grunn når det gjelder bruk av religiøse
hodeplagg og symboler i politi og domstol. Som kjent er det ikke
åpnet for bruk av hijab i politiet. Jeg vil sette meg nøye inn i
Domstolsadministrasjonens styrevedtak og den nærmere begrunnelsen
for dette, for å legge saken fram for Stortinget på egnet måte.»
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er enig i at det er tungtveiende hensyn som tilsier at mest mulig like
retningslinjer skal legges til grunn når det gjelder bruk av religiøse
hodeplagg og symboler i politi og domstol. Dette flertallet mener imidlertid
at dette ikke skal gjelde meddommere, da de ved sitt nærvær representerer
den tiltaltes like og samfunnet som helhet, inkludert det religiøse
mangfoldet i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at forslagsstillerne tar opp et meget prinsipielt spørsmål som Stortinget
må avklare. Domstoladministrasjonen har gjennom sin behandling av
spørsmålet kommet med svært uklare signaler om hva som skal tillates
som bekledning i norske rettssaler og har ikke avklart hva som skal
tillates som bekledning i tillegg til dommerkappen. Mange har i
samfunnsdebatten om dette tema tatt til orde for at det skal være
fritt frem for folk med forskjellige religiøse eller etniske tilhørligheter
å kunne vise dette ved å bære symboler som hijab, turban, kalott
eller kors som tillegg til den sorte kappe. Disse medlemmer mener
en slik utvikling vil være svært uheldig, da dette vil rokke ved
domstolenes uavhengighet og åpne for at dommere og advokater kan
møte med forskjellig bekledning i norske rettssaler. Bekledningen
i norske domstoler har lang tradisjon og skal fremheve domstolenes
verdighet, dommernes uavhengighet og argumentenes synlighet. Dommernes
sorte kappe skal uttrykke nøytralitet, mens advokatenes bekledning
og personlighet skal tones ned slik at den juridiske argumentasjon
er fremtredende. Dette er viktige prinsipper for rettsstaten, som disse
medlemmer mener er grunnleggende verdier for den norske
rettsstaten. Å åpne for at dommere og advokater kan bære symboler
som viser en tilhørighet, vil svekke domstolenes rolle som et nøytralt
organ og svekke rettsstaten. Dette er en utvikling som disse
medlemmer ikke ønsker.
Disse medlemmer registrerer at
det er oppstått en usikkerhet om Stortinget kan instruere Domstoladministrasjonen
i et slikt spørsmål. Disse medlemmer viser til at
det skal svært mye til før Stortingets instruksjonsadgang overfor
forvaltningen begrenses. En slik begrensing må i så fall fremkomme
gjennom Grunnloven eller i lov. Da Dom-stol-administrasjonen ble
opprettet, ble denne gjort uavhengig av Justisdepartementet ved
at den administrative forvaltningen av domstolene ble flyttet fra
departementet til Domstoladministrasjonen. Domstoladministrasjonen
ble gitt en uavhengighet i forhold til Justisdepartementet ved bestemmelser
i domstolloven. Kongen i statsråd er tillagt retten til å instruere
Domstoladministrasjonen. At instruksjonsadgangen ble fratatt Justisdepartementet,
var for å gjøre den daglige forvaltningen av domstolene uavhengig
av departementet og justisministeren for å synliggjøre domstolenes
uavhengighet overfor statsapparatet. Disse medlemmer viser
til at Stortingets instruksjonsadgang overfor Domstoladministrasjonen
ikke er begrenset gjennom lov, og det er åpenbart at den derfor
ikke kan være mer innskrenket enn den myndigheten som Kongen i statsråd
har. Å tillate endringer i bekledningen for aktørene i norske rettssaler
er en svært prinsipiell endring som rokker ved selve grunnstammen
i det norske rettssystemet og som må kreve aksept av Stortinget
som landets høyeste organ. Dersom Stortingets instruksjonsrett skal
begrenses, så må dette fremkomme av Grunnloven eller ved at Stortinget
selv har begrenset denne gjennom lov.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at dommere er myndighetsutøvere og skal representere verdinøytralitet
og objektivitet. Det vil kunne svekke verdinøytraliteten til dommere hvis
de ved sin påkledning synliggjør religion, politikk eller ideologi.
Det samme gjelder innenfor politiet hvor det ikke er åpnet for bruk
av synlige religiøse symboler knyttet til politiuniformen. Ut fra
makt- og myndighetsperspektivet bør det være mest mulig like retningslinjer
når det gjelder bruk av religiøse symboler og religiøse hodeplagg
i politi og domstol.
Disse medlemmer viser til at
Domstoladministrasjonen er gitt en uavhengig rolle som administrativt
organ og har instruksjonsmyndighet overfor landets domstoler. Dette
kan sees som ett av flere tiltak for å sikre domstolenes uavhengighet
av Stortinget – og dermed maktfordelingsprinsippet. Det vil derfor
ikke være tilrådelig at Stortinget instruerer Domstoladministrasjonen
i denne saken. Det blir riktigere at Stortinget ber regjeringen
om å fremme et lovforslag ved at en bestemmelse om forbud mot bruk
av religiøse og politiske symboler i retten inntas i domstolloven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag for
Stortinget om at en bestemmelse om forbud mot bruk av religiøse
og politiske symboler i retten inntas i domstolloven.»
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag for
Stortinget om at en bestemmelse om forbud mot bruk av religiøse
og politiske symboler i retten inntas i domstolloven.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:42 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Hans Frode Kielland
Asmyhr og Per Sandberg om å forby hijab, niqab, burka og andre religiøse
eller politiske symboler som del av arbeidsantrekk for norske dommere
– vedlegges protokollen.
Jeg viser til justiskomiteens brev av 4. januar 2011
til Justis- og politidepartementet, der det bes om departementets
vurdering av representantforslag fra representantene Per-Willy Amundsen,
Hans Frode Kielland Asmyhr og Per Sandberg om at Stortinget skal
be Kongen i statsråd om å instruere Domstoladministrasjonen (DA)
om å endre kappeforskriften § 4 (dokument 8:42 (2010-2011).
Representantenes forslag til vedtak lyder:
”Stortinget ber Kongen i statsråd om å instruere Domstoladministrasjonen
om å endre kappeforskriften § 4, slik at det ikke vil være anledning
til å ikle seg hijab, niqab, burka eller andre religiøse og politiske
symboler som del av dommerbekledningen i norske domstoler.”
DA har etter domstolloven § 142 myndighet til
å gi nærmere regler om «bruk av kapper og annet antrekk» under rettsmøter
for bl.a. dommere og rettens personale for øvrig. På eget initiativ
sendte DA i 2010 på høring et forslag om at fagdommere og protokollførere
m.fl. ikke skal kunne bruke religiøse og politiske symboler under rettsmøter.
Forslaget ville blant annet fått konsekvenser for fagdommernes mulighet
til å bære hijab under rettsmøter.
I høringsrunden mottok DA 44 høringsuttalelser. Flere
av høringsinstansene gikk imot forslaget, mens andre støttet det.
På bakgrunn av de motforestillingene som kom fram i høringsrunden, valgte
styret i DA i styrevedtak 14. juni 2010 ikke å gå videre med regelforslaget
som hadde vært på høring.
Jeg fraråder Stortinget å gå videre med forslaget om
at Kongen skal instruere DA til å vedta endringer i kappeforskriftens
§ 4.
I representantforslaget gjengis følgende sitat
fra justisminister Knut Storbergets svar av 25. januar 2010 på skriftlig
spørsmål fra representant Hans Frode Kielland Asmyhr:
”Domstolene er uavhengige, og Domstoladministrasjonen
er et uavhengig organ som ledes av et eget styre. Domstoladministrasjonen
kan ikke instrueres av Justisdepartementet. Denne ansvarsfordelingen
er fastsatt av Stortinget i domstolloven. Retningslinjer for Domstoladministrasjonens
virksomhet gis normalt av Stortinget gjennom behandling av budsjettproposisjoner.”
I denne saken er imidlertid de neste setningene fra
svaret på dette spørsmålet mer aktuelt:
”I tillegg kan Kongen i statsråd treffe vedtak om virksomheten,
forutsatt at Domstoladministrasjonen på forhånd gis anledning til
å uttale seg før vedtaket treffes. Det framgår av lovforarbeidene at
denne bestemmelsen må ses som en sikkerhetsventil som brukes kun
i unntakstilfeller.”
Dersom Kongen i statsråd skal instruere DA,
er det kompetansen gitt i domstolloven § 33 tredje ledd som må anvendes.
I forarbeidene (Ot.prp. nr. 44 (2000-2001) fremgår det at regjeringens instruksjonsrett
forutsettes brukt kun i unntakstilfelle, og at den ikke skal kunne
anvendes som en generell og alminnelig myndighet for regjeringen
til å overprøve DAs beslutninger.
Myndigheten til å treffe vedtak om virksomheten
i domstolene er ikke anvendt tidligere og bør heller ikke tas i
bruk nå. Når Stortinget i domstolloven har valgt å gi det uavhengige
organet DA myndighet til å fastsette en forskrift om påkledning
i retten, ser jeg ikke noen grunn til at Kongen i statsråd skal
instruere DA i hvordan bruke sin forskriftskompetanse.
Selv om DA valgte å legge bort forslaget om
å forskriftsfeste et forbud mot bruk av religiøse og politiske symboler
i retten, kan regjeringen velge å fremme et lovforslag for Stortinget
om at en slik bestemmelse inntas i domstolloven.
Det er av stor betydning at domstolene og dets dommere
til enhver tid har høy tillit i samfunnet. Dommere skal utøve sin
dommergjerning på en måte som inngir tillit og respekt. Det følger
videre av de etiske prinsippene for dommeratferd at en dommer skal
opptre slik at det ikke med rimelighet kan stilles spørsmål ved
dommerens nøytralitet. I den enkelte sak vil også domstollovens
regler om dommerhabilitet bidra til at domstolen både er og fremstår
som fullt ut objektiv.
Spørsmålet DA reiste i sin høring, var om det
i tillegg til de eksisterende objektivitetsgarantier er behov for
å innføre et absolutt forbud mot dommeres bruk av politiske og religiøse
symboler i rettsmøter. Bakgrunnen for at de tok opp saken var debatten
omkring bruk av hijab i politiet.
Den prosessen som har vært i DA viser at det
er stor uenighet om den foreslåtte regelen, også blant sentrale
aktører i justissektoren. Av dem som støttet forslaget, nevnes Agder
lagmannsrett, Oslo tingrett, Oslo Byfogdembete og 7 øvrige tingretter,
samt Advokatforeningen, Politiets Fellesforbund og Kontaktutvalget
mellom innvandrere og myndighetene. Blant dem som gikk helt eller
delvis imot forslaget, nevnes Dommerforeningen, Riksadvokaten, Borgarting lagmannsrett,
Gulating lagmannsrett og Oslo politidistrikt, samt Integrerings-
og mangfoldsdirektoratet, Antirasistisk senter, Organisasjonen Mot
Offentlig Diskriminering.
I tillegg til de instansene som tok standpunkt
til forslagene, var det en del instanser som etterlyste en bred
prinsipiell vurdering på et mer overordnet nivå før det tas stilling
til en regulering av symbolbruk i domstolene. Jeg gjengir i det
følgende deler av konklusjonen fra høringsuttalelsen til Norsk mellomkirkelig
råd:
”MKR har i mange sammenhenger
bedt om en offentlig utredning av statens forhold til religion og
livssyn, og registrerer at regjeringen i Soria Moria 2 gir lovnader
om en gjennomgang av offentlig tros- og livssynspolitikk i inneværende stortingsperiode
for å rydde opp i skjevheter og gjøre den samlede politikken mer
helhetlig og konsistent. MKR mener at regjeringen må få fortgang
i å utrede dette feltet, og at de forskjellige delene av staten
(herunder domstolene) deretter burde følge opp ved å gjennomgå egen religions-
og livssynspolitikk på grunnlag av en slik utredning.”
Lignende synspunkter om behovet for en overordnet
vurdering av statens forhold til religion og livssyn, og av behovet
for å regulere bruk av religiøst, politisk eller kulturelt betingede klesplagg,
ble også fremmet av Senter for menneskerettigheter ved Universitetet
i Oslo, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og Human- Etisk
forbund.
Regjeringen satte sommeren 2010 ned et utvalg som
skal foreta en gjennomgang av statens tros- og livssynspolitikk.
Utvalget skal fremme forslag som kan bidra til å skape en mer helhetlig politikk
på feltet.
Av mandatet for utvalget fremgår det at utvalget blant
annet skal:
”Vurdere behovet for samordning av lov- og regelverk
og forvaltning på ulike samfunnsområder for å sikre en mer helhetlig
tros- og livssynspolitikk, og komme med forslag til tiltak for bedre
samordning.”
”Vurdere hvilken plass religion og livssyn
bør ha i ulike offentlige institusjoner, blant annet med hensyn
til religiøs og livssynsmessig betjening, tilgang til bønne- / seremonirom,
særlige krav til mat, klesdrakt osv.”
Utvalgets arbeid vil være et viktig bidrag til
en slik helhetlig vurdering av religionens plass i samfunnet som
flere av høringsinstansene har etterlyst.
Oslo, i justiskomiteen, den 8. mars 2011
Per Sandberg |
Tove-Lise Torve |
leder |
ordfører |