Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Albania
ble undertegnet under EFTAs ministermøte i Genève 17. desember 2009.
Et bærende prinsipp i EFTA-statenes tredjelandspolitikk
er parallellitet med EU. Bakgrunnen for dette prinsippet er å sikre
norske bedrifter like gode vilkår som konkurrenter fra EU-stater og
å bidra til prosesser av mer politisk karakter, som Barcelona-prosessen
og stabiliseringsarbeidet på Vest-Balkan. Gjennom frihandelsavtalen
med Albania ønsker EFTA å bidra til økt stabilitet i regionen, og
styrke den økonomiske utviklingen i Albania.
Frihandelsavtalen omfatter handel med industrivarer,
herunder fisk og andre marine produkter, bearbeidede landbruksvarer,
konkurransespørsmål og immaterielle rettigheter. Videre inneholder
avtalen basisbestemmelser for investeringer, offentlige anskaffelser
og tjenester. Det er også inngått egne avtaler mellom hver av EFTA-statene
og Albania om handel med landbruksprodukter. Disse avtalene inngår
som del av frihandelsavtalen.
Frihandelsavtalen gir Norge forbedret markedsadgang
for industrivarer, landbruksvarer og fisk. Frihandelsavtalen innebærer
bedret markedsadgang for norsk eksport ved at Albania skal fjerne
all toll for industrivarer, inkludert fisk, ved avtalens ikrafttredelse.
I handelsavtalens fortalebestemmelser bekrefter partene blant annet
sitt engasjement og sin respekt for miljøhensyn, grunnleggende menneskerettigheter
og arbeidstakerrettigheter.
Den bilaterale landbruksavtalen mellom Norge og
Albania er tilknyttet bestemmelsene i WTO-avtalen om landbruk og
trer i kraft samtidig som frihandelsavtalen mellom EFTA-statene
og Albania trer i kraft mellom Norge og Albania.
EFTA-statene har opptrådt som en samlet gruppe
i forhandlingene på basis av felles forhandlingsposisjoner det er
blitt enighet om etter forutgående interne EFTA-møter.
I og med at frihandelsavtalen og den bilaterale landbruksavtalen
anses som en sak av særlig viktighet, er Stortingets samtykke til
ratifikasjon nødvendig i medhold av Grunnloven § 26, annet ledd.
Avtalen inneholder 8 kapitler, 5 vedlegg (vedlegg
I-V) og 2 protokoller (A-B) som er en integrert del av frihandelsavtalen.
Vedlegg I lister de produktene fra kapitlene
25-97 i HS-nomenklaturen som er unntatt fra det generelle tollfritaket
i artikkel 8.
Vedlegg II lister partenes forpliktelser når
det gjelder handel med fisk og andre marine produkter.
Vedlegg III inneholder partenes forpliktelser
når det gjelder handelsfasilitering.
Vedlegg IV inneholder mandat for underkomiteen
for opprinnelsesregler, tollprosedyrer og handelsfasilitering.
Vedlegg V inneholder bestemmelser om beskyttelse
av immaterielle rettigheter.
Protokoll A lister partenes forpliktelser når
det gjelder handel med bearbeidede landbruksprodukter.
Protokoll B inneholder opprinnelsesregler og bestemmelser
om administrativt samarbeid.
Hoveddelene til frihandelsavtalen og den bilaterale
landbruksavtalen i engelsk originalversjon med oversettelse til
norsk, samt vedleggene til den bilaterale landbruksavtalen i norsk
oversettelse, følger som trykte vedlegg til proposisjonen. Øvrige
vedlegg er overlevert Stortinget som utrykte vedlegg. De utrykte
vedleggene er også tilgjengelig elektronisk på http://www.regjeringen.no.
Hovedformålet med frihandelsavtalen er å sikre EFTA-statene
like gode handelsvilkår med Albania som det EU har sikret seg i
en handelsavtale som ble fremforhandlet sammen med en stabiliserings-
og assosiasjonsavtale. Handelsavtalen mellom EU og Albania trådte
i kraft i desember 2006.
I EFTA-ministrenes erklæring fra Bergen 1995 ble
samarbeidet mellom EFTA og tredjeland utvidet til også å gjelde
stater og regioner utenfor Europa. Erklæringen har blitt fulgt opp
med forhandlinger, samarbeidserklæringer og frihandelsavtaler med
de fleste stater i middelhavsregionen som ikke er med i EU.
EFTA undertegnet i 1992 en samarbeidserklæring
med Albania. Erklæringen hadde som mål å utvikle handel og økonomisk
samarbeid mellom partene. Gjennom å inngå en frihandelsavtale ønsker
EFTA-statene å støtte opp om den demokratiske og økonomiske utviklingen
i Albania og regionen for øvrig.
EFTA-statene og Albania åpnet forhandlinger
i mai 2009. Forhandlingene ble avsluttet i juni samme år, etter
to forhandlingsrunder. Avtalen omfatter handelen med varer, konkurransespørsmål,
bestemmelser om immaterielle rettigheter og generelle bestemmelser
for investeringer samt utviklingsklausuler for tjenester og offentlige
anskaffelser.
Sveits var talsmann for EFTA. EFTAs felles forhandlingsposisjoner
ble utviklet gjennom konsultasjoner mellom EFTA-statene.
Nærings- og handelsdepartementet ledet den norske
forhandlingsdelegasjonen og gjennomførte forhandlingene om markedsadgang
for varer, konkurranse, investeringer og offentlige anskaffelser.
Finansdepartementet, ved Toll- og avgiftsdirektoratet, forhandlet
frem bestemmelsene om toll- og opprinnelsesspørsmål. Utenriksdepartementet
fremforhandlet de horisontale og institusjonelle bestemmelsene i
avtalen, mens Landbruks- og matdepartementet fremforhandlet den
bilaterale avtalen mellom Norge og Albania om landbruksvarer.
Norges samhandel med Albania er begrenset og har
ligget på et stabilt lavt nivå de senere år. Den totale verdien
på samhandelen var i 2009 på 20 mill. kroner, mot 29 mill. kroner
året før. Verdien på norsk eksport utgjorde 8 mill. kroner i 2009,
og 21 mill. kroner i 2008. Blant de viktigste norske eksportartik-lene
er elektriske maskiner og plastikk. Fra Albania importerte Norge
i hovedsak skotøy, klær og maskiner.
I 2009 hadde den samlede varehandelen mellom EFTA-statene
og Albania en verdi av 259 mill. kroner. Handelen har vokst betydelig
de siste årene, med en gjennomsnittlig vekst på 24 pst. mellom 2003
og 2009.
Albania blir dekket av Norges ambassade i Prishtina,
Kosovo. Lederen for Statkraft sitt kontor i Tirana er honorær generalkonsul
i Tirana. Fra 1999 til 2007 hadde Norge en egen ambassade i Tirana,
mye grunnet stort norsk bistandsengasjement i landet i kjølvannet
av Kosovo-krigen. I dag er den årlige norske bistanden på om lag
15 mill. kroner, og er planlagt faset ut i løpet av de neste fire
årene.
I årene fremover vil Norge fokusere særlig på
utvikling av energisektoren og innføring av europeiske standarder
for denne sektoren. Statkraft forbereder sammen med det østerrikske
energikonsernet EVN en av de største utenlandske investeringene
i Albania. Etter planen skal man i 2011 starte byggingen av tre
vannkraftverk i Devoll-dalen, sørøst i landet, en investering anslått til
950 millioner Euro. Stat-oil er på sin side medeier i prosjektet
«Trans-Adriatic Pipeline» (TAP) som ser på muligheten for å bygge
en gassrørledning fra Kaspihavet til Italia som blant annet skal
gå gjennom Albania. Statoil har derfor også etablert et kontor i
Tirana.
Bistanden til Albania inngår i en større norsk Vest-Balkan-satsing.
Norge har siden tidlig 90-tall brukt mer enn 11 mrd. kroner på bistand
til regionen. I dag er hovedprioriteringen for norsk bistand å bidra
til å bygge demokratiske, bærekraftige stater og støtte deres integreringsprosess
i europeiske og transatlantiske strukturer.
Menneskesmugling utgjør fortsatt et alvorlig MR-problem
i Albania. Korrupsjon innen justissektoren, samt sosial nød, er
viktige årsaker til at problemet fortsetter, samtidig som økt etterforskning
og flere straffeforfølgelser av slike forbrytelser ser ut til å
gi resultater. Albania har også forbedret kriminallovgivningen for
å fremme kvinners stilling og representasjon i det offentlige, men
implementeringen forblir et problem.
Det stilles spørsmål ved uavhengigheten og evnen
til gravende journalistikk, og det har vært tilfeller av trakassering
av journalister. Også innen akademia forhindrer korrupsjon kritisk
analyse som utfordrer det bestående.
Albania har forbedret lovverket og strategier
for å beskytte barns vilkår, men fremdeles er situasjonen alvorlig
for barn i fattige rurale strøk, barnehjemsbarn, rom-barn og psykisk
utviklingshemmede.
Politivold og mishandling i varetekt forekommer fortsatt.
Arbeidslivets organisasjoner fremstår fortsatt som
svake og fragmenterte i Albania. Arbeidslovgivingen er imidlertid
i tråd med internasjonale standarder, bortsett fra at enkelte grupper statsansatte
nektes retten til å streike. Den sosiale dialogen er svak og individuelle
arbeidskontrakter dominerer i forhold til kollektive kontrakter. Sosialbudsjettet
er økt og er nå på 7,7 pst. av BNP. En pensjonsreform er også under
planlegging. Det gjenstår mye for å fremme sosial inkludering i
arbeidslivet.
Albania opplevde en vanskelig overgangsprosess
på 90-tallet med omfattende politisk og sosial uro. Det siste tiåret
har den politiske og økonomiske utviklingen i Albania vært mer positiv
og stabil. Som et resultat av at staten har evnet å gjennomføre
en rekke viktige reformer, oppnådde Albania å bli medlem av NATO
i april 2009. Regjeringen søkte kort tid etter om EU-medlemskap.
Albania har imidlertid fremdeles store utfordringer knyttet til
bl.a. omfattende korrupsjon og svak justissektor.
Frem til finanskrisen opplevde Albania en jevn økonomisk
vekst på opp mot 6 pst. hvert år. Selv om veksten er blitt sterkt
redusert etter finanskrisen, har Albania unngått resesjon og IMF stipulerer
en vekst på 2,2 pst. i 2010.
Albania har stort sett gode bilaterale forbindelser med
alle nabostater. Albania var blant de første statene som anerkjente
Kosovo som selvstendig stat, og de to statene samarbeider på en
rekke områder. Albania har vært medlem i Verdens handelsorganisasjon
(WTO) siden 8. september 2000.
Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Albania
vil være et bidrag til å støtte opp om den demokratiske og økonomiske
utviklingen i landet og regionen for øvrig. Gjennom avtalen er Norge
sikret gode betingelser for handelen med industrivarer inkludert
fisk, som innebærer EU-behandling og – parallellitet. Resultatet
gir også visse muligheter for økt handel med landbruksvarer. For
bearbeidede landbruksprodukter har vi fått tilfredsstillende markedsadgang
for de varer som er viktigst for EFTA. For ubearbeidede landbruksvarer
har Norge fått bedre markedsadgang inn til Albania for spesielt
kjøtt, ost og akevitt. Resultatet må betegnes som tilfredsstillende.
Videre fikk EFTA-statene gjennomslag for at partene
ikke kan treffe anti-dumpingtiltak mot hverandre. Dette var et høyt
prioritert og prinsipielt viktig spørsmål for Norge i forhandlingene.
Opprinnelsesreglene er tilnærmet identiske med reglene
som finnes i andre frihandelsavtaler mellom europeiske parter, og
bestemmelsene om handelsfasilitering gir partene viktige retningslinjer
og forpliktelser overfor næringslivet hva gjelder informasjon og
forutsigbarhet.
I avtalens fortale stadfester partene blant
annet sine forpliktelser til prinsipper om demokrati, rettssikkerhet,
rettsstatens prinsipper, menneskerettigheter og fundamentale rettigheter
i samsvar med FN-pakten og FNs menneskerettighetserklæring, arbeidstakerrettigheter,
herunder prinsippene i relevante ILO-konvensjoner, næringslivets
samfunnsansvar, bærekraftig utvikling og anti-korrupsjon. Aktiv deltakelse
i integrasjonsprosessen mellom Europa og Middelhavsregionen fremheves
også.
EFTA-statene og Albania har forpliktet seg til
å avvikle all importtoll på industrivarer og avgifter med tilsvarende
virkning fra avtalens ikrafttredelse.
I avtalens vedlegg II har EFTA-statene og Albania
forpliktet seg til å avskaffe all toll på handel med fisk og andre
marine produkter fra avtalens ikrafttredelse. Dette kan bidra til
at Albanias betydning som marked for norsk fisk kan øke.
Bearbeidede landbruksprodukter som er dekket av
avtalen er spesifisert i protokoll A. Protokoll A innebærer at EFTA-statene
og Albania gir tollkonsesjoner for bearbeidede landbruksvarer i henhold
til varelistene i vedlegget.
Handelen med ubearbeidede landbruksvarer er ikke
regulert gjennom EFTA-samarbeidet. Det er derfor fremforhandlet
bilaterale landbruksavtaler mellom Albania og hver av EFTA-statene
om handel med slike varer. De bilaterale landbruksavtalene er en
integrert del av frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Albania. Frihandelsavtalen
og den supplerende landbruksavtalen vil bli notifisert samtidig
til WTO for å tilfredsstille GATT-avtalens artikkel XXIV om at frihandelsavtalen
skal omfatte den vesentlige delen av samhandelen.
EFTA-statene ønsket et forbud mot bruk av anti-dumpingstiltak
i frihandelsavtalen, og Albania gikk med på dette. Det betyr at
partene ikke har adgang til å benytte seg av WTO-reglene om anti-dumping
overfor hverandre.
Når det gjelder bestemmelser om bilaterale beskyttelsestiltak,
kan disse treffes dersom import av en vare fra en part skaper en
alvorlig skade eller trussel mot den andre parts hjemlige industri
av konkurrerende produkter. Tiltaket skal være begrenset til det
minimale av hva som må til for å gjenopprette eller forhindre skaden. Tiltakene
skal vanligvis ikke gjelde for mer enn ett år, men kan i eksepsjonelle
tilfeller gjelde i inntil tre år. Fem år etter avtalens ikrafttredelse skal
partene vurdere om muligheten for å treffe slike tiltak fortsatt
skal være til stede.
Frihandelsavtalen sikrer ikke-diskriminerende vilkår
for beskyttelse av immaterielle rettigheter. Albania er tilknyttet
Den europeiske patentorganisasjonen gjennom en samarbeids- og utvidelsesavtale
og er tilsluttet UPOV 1991. I tillegg har Albania i frihandelsavtalen
med EU påtatt seg forpliktelser som innebærer, på flere områder,
et sterkere beskyttelsesnivå for immaterielle rettigheter enn det
som følger av WTOs avtale om immaterielle rettigheter (TRIPS). Dette
var kjent under forhandlingene, og forhandlingsresultatet innebærer
tilsvarende forpliktelser på områder som patenter, plantesortbeskyttelse
og testdata.
Avtalen inneholder en utviklingsklausul for
tjenestehandel. Dersom en part til denne avtalen inngår en frihandelsavtale
med en tredjepart som inneholder bestemmelser som gir bedre betingelser
for tjenestehandelen enn det partene til denne avtalen får, skal
denne parten gis mulighet til å forhandle om tilsvarende behandling. Partene
skal, i Den blandede komité, gjennomgå utviklingen i handelen med
tjenester for å videreutvikle relasjonene på dette området, i overensstemmelse
med artikkel V i GATS.
Partene skal legge til rette for å skape stabile, rettferdige
og transparente betingelser for investorer som ønsker å investere
innenfor partenes territorium. Partene er enige om ikke å oppmuntre
til økte investeringer ved å lempe på standardene for helse, sikkerhet
og miljø. Bestemmelsens paragraf 5 om investeringsbeskyttelse omfatter
ikke Norge, da Norge på forhandlingstidspunktet ikke inngikk internasjonale
avtaler om investeringsbeskyttelse.
Frihandelsavtalens bestemmelser om betalinger og
kapitalbevegelser er nedfelt i avtalens kapittel 5. Partene forplikter
seg til å tillate at alle betalinger på driftsbalansen foretas i
en fritt konvertibel valuta. Kapital til investeringer foretatt
i selskaper som er opprettet i samsvar med partenes lovgivning,
all avkastning av kapitalen og de beløp som er et resultat av avvikling
av investeringer, skal ikke underlegges valutarestriksjoner. Partene
har anledning til å innføre restriksjoner på valutatransaksjoner
som er i strid med avtalens formål.
Frihandelsavtalens institusjonelle bestemmelser er
nedfelt i avtalens kapittel 6. Det opprettes en «Blandet komité»
som blant annet skal administrere og overvåke gjennomføringen av
avtalen. Den blandede komiteen skal bestå av representanter fra
hver av EFTA-statene og Albania. Komiteen skal normalt møtes hvert
annet år.
En av komiteens viktigste funksjoner er å treffe beslutninger
om eventuelle endringer i avtalens vedlegg eller protokoller. Slike
endringer vil normalt være av teknisk art, for eksempel som følge
av endringer i det WTO-regelverket som avtalen bygger på. Komiteen
skal også vurdere om det er behov for å utvide avtalen og kan anbefale
at det skal innledes forhandlinger på områder som ikke er dekket
av avtalen, eller som komiteen er enig om å videreutvikle.
Den blandede komité er konsultasjonsorgan i handelstvister
under avtalen.
I Prop. 1 S (2009–2010) Om skatte-, avgifts-
og tollvedtak gis Finansdepartementet fullmakt til å iverksette
de tollmessige sider ved frihandelsavtalen og landbruksavtalen med
Albania for budsjettperioden 2010. Avtalene vil bli gjennomført
ved endring av tolltariffen. De nødvendige endringer vil også bli
gjennomført i Finansdepartementets forskrift av 13. desember 2004
nr. 1702 om preferensielle opprinnelsesregler.
Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Albania
og den bilaterale avtalen om handel med landbruksvarer mellom Norge
og Albania vil ikke medføre budsjettmessige konsekvenser av betydning.
Utover vanlige oppgaver i forbindelse med Den blandede komité, samt
toll- og opprinnelsesrelaterte spørsmål, vil ikke avtalene ha administrative
konsekvenser av betydning. Avtalene vil legge til rette for økt
handel mellom Norge og Albania, og dette vil gi samfunnsøkonomiske
gevinster for begge land. Gevinstene for Norge vil imidlertid være
små, siden handelen må antas å ha lite volum. Avtalen vurderes å
ikke ha målbar betydning for naturmiljøet.
Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Albania
og avtalen om handel med landbruksvarer mellom Norge og Albania
vil bidra til økt handel og verdiskaping.
Frihandelsavtalen og avtalen om handel med landbruksvarer
er forelagt samtlige departement, som alle anbefaler at ratifikasjon
finner sted. Nærings- og handelsdepartementet tilrår at frihandelsavtalen
mellom EFTA-statene og Albania og avtalen om handel med landbruksvarer mellom
Norge og Albania ratifiseres. Utenriksdepartementet slutter seg
til dette.