Jeg viser til brev av 8. februar 2011 fra Transport-
og kommunikasjonskomiteen hvor det bes om en uttalelse fra Samferdselsdepartementet om
kamp mot trafikkdøden.
Regjeringens strategi for ulykkesforebygging
på norske veger er formulert i Nasjonal tiltaksplan for
trafikksikkerhet i perioden 2010-2013. Denne er en konkretisering
av Nasjonal transportplan for perioden
2010-2019, som Stortinget allerede har behandlet gjennom St.meld.
nr. 16 (2008-2009).
Nasjonal transportplan repeterer ikke utelukkende
Regjeringens ønske om null drepte og hardt skadde i trafikken. Tvert
om spesifiserer planen konkrete etappemål og skisserer en strategi
for hvordan vi skal nå etappemålet. Stortinget ga i 2009 sin tilslutning
til etappemålet om å redusere antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken
med minst en tredel innen 2020. Dette innebærer at det i 2020 maksimalt
skal være 775 drepte og hardt skadde i vegtrafikken i Norge, et ambisiøst
mål som Regjeringen arbeider systematisk mot.
For å nå etappemålet er det i Nasjonal
tiltaksplan for trafikksikkerhet satt et delmål om maksimalt 950
drepte og hardt skadde på vegen innen 2014. Foreløpige tall for
2010 viser et forventet resultat på 883 drepte og hardt skadde.
Vi ligger dermed godt an i forhold til det fastsatte delmålet for
2014. Dette føyer seg inn i en langsiktig trend. Som det går fram
av figuren under, ble antall drepte og hardt skadde redusert fra
1593 til 1004 mellom 2000 og 2009. Etter hvert som ulykkestallene
kryper nedover, vil det også være vanskeligere å finne kostnadseffektive
enkelttiltak som vil hjelpe oss å nå nullvisjonen. Arbeidet blir
mer krevende. Det er derfor til stor inspirasjon at land som Sverige,
som har færre drepte per 100 000 innbyggere enn Norge, har oppnådd klare
ulykkesreduksjoner de siste årene.
[Figur:]
Den statlige innsatsen til trafikksikkerhet
har blitt trappet opp de senere årene, og det er i NTP 2010-2019
lagt opp til en fortsatt høy innsats. Eksempelvis doblet Regjeringen
trafikksikkerhetsinvesteringene på riksveg i 2009 i forhold til hva
som var planlagt i forrige NTP (2006-2015). I dagens NTP er det
lagt opp til å øke den årlige innsatsen med ytterligere 50% innen
2020.
Det finnes allerede flere handlingsplaner hvor trafikksikkerhet
på veg omtales. Foruten Nasjonal tiltaksplan
for trafikksikkerhet 2010-2013 har Statens vegvesen utarbeidet
et eget Handlingsprogram for 2010-2013, hvor
detblant annet inngår en detaljerte
lister over hvor og når det skal gjennomføres trafikksikkerhetsinvesteringer.
Regjeringa legger et systemperspektiv til grunn for arbeidet med
trafikksikkerhet. I tillegg til å fokusere på de direkte årsaksforholdene
ved en ulykke, legger vi også vekt på bakenforliggende årsaker som
finnes i organisatoriske, økonomiske og samfunnsmessige forhold.
Derfor er det nødvendig med en bred og samlet innsats fra en rekke
forskjellige aktører. Dette er årsaken til at den nasjonale tiltaksplanen
inkluderer en samlet omtale av trafikksikkerhetsarbeidet til Trygg
Trafikk, Politidirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet
og Statens vegvesen. Planen viser 152 ulike trafikksikkerhetstiltak
som de fem aktørene vil gjennomføre i planperioden 2010-2013. Utover
disse store aktørene peker planen også på det viktige trafikksikkerhetsarbeidet
som gjennomføres av fylkeskommuner og kommuner, forsvaret og en rekke
interesseorganisasjoner.
Det er sentralt i Regjeringens arbeid at vi
kombinerer tiltak rettet mot trafikanten, vegen og kjøretøyet.
Ett fokusområde er fart. For høy fart er ikke
bare en medvirkende faktor til at ulykker skjer, men er også en
viktig faktor for å forklare skadeomfanget. Det er beregnet at dersom
alle overholdt fartsgrensene ville anslagsvis 50 færre blitt drept og
150 hardt skadd per år. Dette er årsaken til at Politiet økte antallet
kontroller av førere og kjøretøy med over 11% i 2010 i forhold til
året før. Likeledes har Regjeringen åpnet for montering av automatiske
gjennomsnittsmålinger på 40 nye strekninger de neste tre årene.
Bare i år vil Statens vegvesen vurdere å sette opp 11 slike fartskontroller
på farlige strekninger.
Holdningskampanjer kombinert med økt kontrollvirksomhet
har også god effekt. Samferdselsdepartementet vil videreføre strategien
med satsing på et fåtall av større kampanjer med en varighet over
flere år, blant annet knyttet til fart, bilbelte, sykkelhjelm, trøtthet
og samspill mellom bilfører og syklist.
Enkelte kampanjer vil også være rettet mot spesielt
ulykkesutsatte grupper. I OECD-landene er trafikkulykker den viktigste
dødsårsaken for ungdom mellom 15 og 24 år. I Norge er 25 % av de drepte
i denne aldersgruppa, mens de utgjør bare 10 % av befolkningen og
står for ca 7 % av trafikken. Statens vegvesen vil derfor i år utføre mer
målrettede kontroller og informasjonskampanjer rettet til ungdomsmiljøer.
Et eksempel på en slik kampanje er ”Ringsakerprosjektet”, hvor Statens
vegvesen er en viktig støttespiller. Prosjektet har med suksess
kombinert økt og mer målrettet kontrollvirksomhet med dialog og holdningskampanjer
rettet direkte mot risikoutsatt ungdom. Man har blant annet tatt
kontakt med den motorinteresserte ungdommen og inngått en avtale
om at hvis de ikke blir tatt i politikontroller, kan de delta på
glattkjøring, som er svært populært.
Ungdomsulykkene karakteriseres av høy risikovillighet
i form av rus, fart og lav bruk av bilbelte, samtidig som føreren
mangler erfaring. De unge er framtidens bilister. Derfor er det
særdeles viktig å gjøre disse til gode trafikanter. Etter Kunnskapsløftet
får alle unge trafikkopplæring i skolen, og vi oppfordrer foreldre
til å øke mengdetreningen under øvelseskjøringen. Vi vil arbeide
videre med tiltak som kan bedre føreropplæringen og etterutdanne
kjøreskolelærerne, samtidig som vi vurderer merking av kjøretøy
som har ferske førere. Til sist vurderer vi også dobbel prikkbelastning
i den toårige prøveperioden etter førerne har tatt lappen.
Kjøring under påvirkning av annen rus en alkohol
har de siste 10-20 årene vært et økende trafikksikkerhetsproblem.
Stortinget har nylig vedtatt en lov om endringer i vegtrafikkloven
relatert til ruspåvirket kjøring. Formålet er forbedret trafikksikkerhet
samt mer effektiv ressursbruk for politiet, påtalemakt og domstoler.
Regelendringene vil bidra til at forbudet i vegtrafikkloven mot
å føre motorvogn under påvirkning av alkohol eller andre rusmidler
i stor grad likebehandles. Alle som tar førerkort klasse B, har
i dag føreretten på prøve de første to årene. Om føreren i denne
prøveperioden blir straffet for kjøring med påvirkningsgrad svarende
til 0,4 promille eller lavere, risikerer føreren å tape føreretten
for en kortere periode og må avlegge full førerprøve. Målet med
disse tiltakene er å få ned ulykkestallene blant unge og uerfarne
sjåfører.
I tilknytning til tiltak rettet mot vegen har
Statens vegvesen fremmet et forslag til nye kriterier for fastsettelse
av fartsgrenser utenfor tettbygde strøk. Selv om 80 km/t beholdes
som generell fartsgrense utenfor tett bebyggelse, innebærer forslaget
en innstramming i fartsgrensekriteriene. Det blir foreslått at hastighetsgrensene
på vegstrekninger med høy årsdøgntrafikk og uten midtseparering
skal senkes fra 80 til 70 km/t. Dette innebærer at om lag 420 km
veg vil få redusert fartsgrensen til 70 km/t. Bare dette tiltaket vil
etter Statens vegvesens beregninger gi ytterligere 10 færre drepte
og hardt skadde pr år. Videre begrenses muligheten for særskilt fartsgrense
på 90 km/t til veger med høy standard og årsdøgntrafikk lavere enn
1 500 samt til veger med midtrekkverk eller midtdeler. Totalt for
landet innebærer dette at i overkant av 400 km veg som i dag har
fartsgrense 90 km/t, vil få redusert fartsgrense til 80 km/t.
Parallelt med disse tiltakene fortsetter Regjeringen
innvesteringene i midtdelere. I Nasjonal tiltaksplan
for trafikksikkerhet er det lagt opp til å åpne 54 km motorveg
og etablere midtrekkverk på 93 km to- og trefelts riksveger innen
2014. Til sammen vil vi dermed om tre år ha 750 km møteseparerte
veger i tillegg til 365 km riksveg med forsterket midtoppmerking.
Kravet i vegnormalene er i dag at det skal etableres midtrekkverk
når årsdøgntrafikken er over 8 000. Krav til bygging av midtdelere
bør gjøres mer fleksibelt. Samferdselsdepartementet har derfor bedt Vegdirektoratet
om å vurdere å senke grensen på 8 000 i årsdøgntrafikk når man bygger
ny veg, samt å ta hensyn til ulykkessituasjonen på enkelte eksisterende
vegstrekninger. Vegdirektoratet skal også vurdere om andre typer midtrekkverk
som krever mindre plass, kan være aktuelle. I denne sammenheng har
vi vektlagt muligheten for å lære av løsninger som er brukt i andre
land; eksempelvis i Sverige.
Det er igangsatt et omfattende arbeid med å
revidere NTP. Statens vegvesen har i den anledning igangsatt et
arbeid med et eget strategidokument om trafikksikkerhet som grunnlag
for vurderingene som skal gjøres i NTP. Videre er Statens vegvesen
bedt om å lage en egen plan for forebygging av møteulykker. Med
utgangspunkt i Stortingets behandling av NTP 2014-2023, vil det
i likhet med tidligere bli utarbeidet to sentrale gjennomføringsdokumenter; Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på
veg og 2014-2017 og Statens vegvesens handlingsprogram for 2014-2017.
Med de styringsdokumentene vi allerede har i dag,
og med prosessen det legges opp til i tilknytning til den kommende
revisjon av NTP, ser jeg derfor ikke behov for at det fremmes for
Stortinget ytterligere en handlingsplan for trafikksikkerhet. Det
er desto viktigere med en bred og åpen diskusjon om prioriteringen
av trafikksikkerhet innenfor rammene av det pågående arbeidet med Nasjonal transportplan for perioden 2014-2023.
En stortingsmelding om dette skal etter planen legges fram for Stortinget
vårsesjonen 2013. Dette vil være en anledning for Stortinget til
å definere et ambisjonsnivå for framtidens trafikksikkerhetsarbeid
og gjøre de nødvendige økonomiske prioriteringene for å nå målene.