Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson, Ingalill Olsen
og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Gjermund
Hagesæter og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael Tetzschner,
fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Heikki Holmås, fra Senterpartiet,
Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold,
er tilfreds med at regjeringen foreslår å øke tilskuddsatsene til
sykehjemsplasser og boliger med heldøgns omsorgstilbud. Økningen
vil bidra til at flere kommuner kan dra nytte av tilskuddsordningen. Komiteen har
også merket seg at fylkesmennenes mulighet til å prioritere hvilke
kommuner som skal få tilskudd er tatt bort. Sammen med avvikling
av tilsagnsrammer i forhold til Husbankens regioner og fylker, gir dette
kommunene et betydelig styrket handlingsrom til å møte forventet
vekst i behovet for omsorgsplasser.
Komiteen vil peke på at kommunene
i Norge utgjør en av Norges største eiendomsforvaltere med et samlet
areal på over 18 500 000 kvadratmeter til formålsbygg. Dette gir
kommunene et godt utgangspunkt for selv å kunne forvalte og drifte
bygg på en profesjonell og kvalitetsmessig god måte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på de ambisiøse målsettingene i Omsorgsplan 2015 for antall
sykehjemsplasser og boliger med heldøgns omsorg. Målet er at det
skal gis tilskudd til bygging av 12 000 plasser innen 2015.
Flertallet vil understreke at
mange kommuner har lang og god erfaring med samarbeid med ideelle
organisasjoner og boligbyggelag for å skape gode velferdstilbud
for innbyggerne. For å sikre at dette gode samarbeidet kan fortsette
uten å komme i strid med statsstøttereglementet, er det nødvendig
å tilpasse reglene for investeringstilskuddet. Flertallet mener
at avvikling av non-profit-kravet er et viktig bidrag til å sikre mer
fleksible rammer og større handlingsrom for kommunene for å bygge
omsorgsplasser. Flertallet vil peke på at endringene
i innretning på investeringstilskuddet vil sikre kommunene fleksibilitet
til å samarbeide med andre aktører, som ideelle organisasjoner og
boligbyggelag, uten å tvile på om dette er i strid med statsstøtteregelverket. Flertallet ber
om at regjeringen rapporterer på kommunenes bruk av tilskuddet i statsbudsjettet
for 2012, og vurderer om ordningen oppfyller de ønskede målsettinger. Flertallet mener
at grunnleggende velferdstjenester ikke skal privatiseres eller
kommersialiseres. De foreslåtte endringene er likevel nødvendige
av hensyn til forutsigbare vilkår for ideelle organisasjoner.
Flertallet viser til at kommunene
dermed vil stå fritt til å velge hvem de ønsker skal bygge bygningene
som inneholder omsorgsboliger eller sykehjemsplasser. Flertallet understreker at
tilskuddet skal utformes på en måte som gjør at borettslag kan benytte
dette. Flertallet vil videre understreke at investeringstilskuddet
kun omfatter prosjektering og bygging, enten av nye omsorgsplasser
eller modernisering av eksisterende omsorgsplasser. Det er ikke
anledning til å nytte investeringstilskuddet til tjenesteyting.
Flertallet vil understreke at
etter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven står kommunene
i dag fritt til å yte omsorgstjenestene selv, eller å kjøpe tjenestene
fra private tilbydere, inklusive kommersielle aktører. Flertallet mener
det er et mål at det offentlige i hovedsak skal yte tjenestene på
viktige områder som kommunene har ansvaret for. Flertallet mener
dette best sikrer god kvalitet på tjenestene, demokratisk kontroll
og trygge arbeidsvilkår for de ansatte.
Flertallet vil likevel understreke
at lokal handlefrihet er et viktig demokratisk aspekt, og gir frihet
for lokalpolitikere til å velge den løsningen som er best for sine
innbyggere.
Flertallet viser til at det i
proposisjonen legges til grunn at kommunene må sikre seg disposisjonsrett
til omsorgsplassene i minimum 30 år, mot 20 år retter gjeldende
regler. Flertallet vil understreke at kravet om disposisjonsrett
i 30 år er et minimumskrav og at kommunene kan vurdere å sikre seg
ytterligere tinglyst disposisjonsrett etter avtale.
Flertallet vil peke på at selv
om avskrivningstiden til et bygg avgrenses til 30 år, vil bygget fortsatt
ha en bruksverdi, teknisk verdi og tomteverdi etter 30 år. For mange
kommuner vil dette kunne utgjøre en stor økonomisk verdi også etter at
avskrivningstiden på 30 år er utløpt. Etter flertallets mening
vil det i mange tilfeller bety at det er bedre økonomisk at kommunen
eier og drifter sykehjemmene og omsorgsboligene selv.
I de tilfeller der kommunen ikke velger å eie bygget
selv og inngår en leieavtale med disposisjonsrett på minimum 30
år, vil det etter flertallets oppfatning oppstå en
langsiktig økonomisk forpliktelse for kommunen, på samme måte som
ved låneopptak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
flere ganger foreslått en betydelig økning av investeringstilskuddet
for bygging av nye sykehjemsplasser. Senest under behandlingen av
statsbudsjettet for 2011 foreslo disse medlemmer å øke maksimalt
tilskudd fra 666 600 kroner til 1,3 mill. kroner per sykehjemsplass.
Disse medlemmer foreslo å bevilge totalt 1,5 mrd. kroner mer enn
regjeringen til dette formål.
I tillegg foreslo også disse medlemmer å bevilge et
øremerket driftstilskudd til sykehjemsplasser på 2 mrd. kroner totalt,
jf. Innst. 3 S (2010–2011). Disse medlemmer vil påpeke
at et slikt driftstilskudd ville medføre økt kvalitet, styrket grunnbemanning
og at flere deltidsansatte hadde fått økte stillingshjemler. Selv
om behovet åpenbart var til stede, valgte regjeringspartiene underlig
nok å stemme ned Fremskrittspartiets forslag til styrking av eldreomsorgen.
På bakgrunn av dette synes disse medlemmer at
det er et skritt i riktig retning at regjeringen foreslår en økning
av tilsagnsfullmakten og dermed styrker investeringstilskuddet til
omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Disse medlemmer mener
også det er positivt at regjeringen gir tilskuddene tilbakevirkende
kraft fra 2008, noe som fører til at satsen for sykehjemsplasser
tilsvarer det Fremskrittspartiet foreslo i sitt alternative statsbudsjett
for 2008.
Disse medlemmer mener det er
gledelig at regjeringspartiene nå har gått bort fra sin retorikk
om at det Fremskrittspartiet den gang foreslo, var uansvarlig. Disse
medlemmer viser til at det hadde vært bygget vesentlig flere
sykehjemsplasser hvis tilskuddssatsen hadde blitt satt på dette
nivået allerede i 2008, slik Fremskrittspartiet foreslo.
Disse medlemmer har også flere
ganger tidligere foreslått at det åpnes for at private aktører også
kan få tilskudd til bygging av omsorgs- og sykehjemsbygninger. Disse medlemmer mener
det er gledelig at regjeringen også på dette punkt følger opp Fremskrittspartiets
tidligere forslag.
Selv om regjeringen med sine forslag tar et
skritt i riktig retning, mener likevel disse medlemmer at
utbyggingen av omsorgsboliger og sykehjemsplasser går altfor sakte,
og viser til at departementets egne tall viser at det bare har vært
en netto tilvekst på 699 sykehjemsplasser i perioden 2005–2009,
noe som er langt unna det regjeringen har lovet.
Disse medlemmer frykter derfor
at regjeringens forslag om styrking av investeringstilskuddet og
økningen av tilsagnsfullmakten ikke er tilstrekkelig for å få til
en utbygging som er god nok for å dekke behovet som landets eldre
har. Disse medlemmer påpeker at økningen i tilsagnsfullmakten
omfatter langt flere grupper enn eldre over 67 år med behov for
heldøgns omsorg, og at eldres behov for sykehjemsplasser ikke fanges
opp på en tilstrekkelig måte på tross av den foreslåtte økningen. Disse
medlemmer vil derfor foreslå at investeringstilskuddet til
sykehjemsplasser settes til 1,3 mill. kroner og at det for omsorgsplasser
settes til 866 600 kroner.
Disse medlemmer vil også påpeke
at det er satt et øvre tall for hvor mange nye sykehjemsplasser
og omsorgsplasser det kan gis tilsagn om tilskudd til med 1 000
plasser av hvert slag per år. Disse medlemmer mener
dette langt fra er tilstrekkelig. Når det er skrikende mangel på
både sykehjemsplasser og omsorgsplasser, må det være kommunenes
søknader om tilskudd som må legges til grunn uten noe øvre tak per
år. Disse medlemmer foreslår derfor at dette taket
fjernes og at bevilgningen derfor omgjøres til en overslagsbevilgning.
Disse medlemmer vil også påpeke
at de forbedringer som nå foreslås for å stimulere til flere omsorgs-
og sykehjemsbygninger, ikke på langt nær vil løse de store utfordringene
i årene fremover med stadig flere eldre. I tillegg til utfordringen
fra demografiske endringer, er det allerede et stort underskudd
på sykehjemsplasser for å nå målet om plass til 25 pst. av eldre
over 80 år. For å nå den målsettingen er det i dag 14 000 færre
sykehjemsplasser enn målet, og da er det ikke rart at det er reelle
køer for sykehjemsplass og en stadig høyere terskel for å få plass.
Disse medlemmer påpeker at det
som hindrer den nødvendige utbyggingen av sykehjemsplasser, åpenbart
er driftskostnadene som kommunene ikke har midler til å dekke, og
når de heller ikke har noen løfter eller tro på forbedringer i årene
fremover, våger de ikke å satse.
Disse medlemmer viser til at
det i de siste ti år har vært en sentral målsetting å oppnå full barnehagedekning,
og at det er blitt satset skikkelig med både investeringstilskudd
og driftstilskudd fra statens side overfor både private og offentlige
barnehageaktører og at målet om full barnehagedekning derfor ble
nådd. Disse medlemmer mener det som nå er nødvendig, er
å skape den samme utviklingen for sykehjemsutbyggingen, altså et
fast og varig driftstilskudd i tillegg til investeringstilskuddet.
Et driftstilskudd må også ytes fra staten, til både offentlige og
private sykehjem som følger det samme lov- og regelverk.
Disse medlemmer mener at et slikt
driftstilskudd bør innføres snarest mulig og at det med letthet
kan gjøres fra og med i år, for eksempel 1. august 2011. Et fast
driftstilskudd kan innføres ved å trekke tilbake et driftstilskudd
pr. sykehjemsplass som hver kommune har i drift fra den generelle
rammeoverføring til kommunene, for så å gi det samme beløp tilbake
til kommunene som et øremerket driftstilskudd for drift av sykehjem.
Etter en slik omlegging vil det være innført et driftstilskudd som
kommunene kan basere sine utbyggingsplaner på.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at størrelsen på et driftstilskudd må fastsettes slik at kommunene
innenfor det nåværende system med kommunalt ansvar har et insitament
til å drive fornuftig, basert på den kommunale egenandelen. Det
må derfor utredes og vurderes noe nøyere, men et driftstilskudd
i størrelsen 350 000 kroner til 450 000 kroner per plass bør kunne
være et hensiktsmessig nivå. Det må også tilpasses sykehjemsbeboernes
skyhøye egenandel som tilfaller kommunene.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«I
I statsbudsjettet for 2011 blir det gjort følgende endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
Utgifter |
586 | | Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser | |
| 64 | Investeringstilskuddet, overslagsbevilgning,
økes med | 1 500 000 000 |
| | fra kr 1 067 400 000 til 2 567 400 000 | |
II
Stortinget samtykker i at regjeringen setter
maksimum investeringstilskudd til 1,3 mill. kroner for sykehjemsplasser
og 866 600 kroner for omsorgsboliger.
III
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet
i 2011 kan gi tilsagn om investeringstilskudd ut over de gitte bevilgninger
til investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger.
IV
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
en ny ordning med statlig tilskudd til drift av sykehjemsplasser
gjeldende fra 1. august 2011, og legge dette frem for Stortinget
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011.
V
Stortinget ber regjeringen oppheve Husbankens tilsagnstak
på 1 000 sykehjemsplasser og 1 000 omsorgsboliger og at det i stedet
blir kommunenes behov for plasser som legges til grunn.»