Stortingsrepresentantene Åse Michaelsen, Morten
Ørsal Johansen, Hans Frode Kielland Asmyhr og Ulf Leirstein fremmet
9. februar 2011 følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om utvidet hjemmel for tollvesenet til bruk av foto, fingeravtrykk
og eventuelt DNA i forbindelse med kontroll ved mistanke om illegal
innvandring.
2. Stortinget ber regjeringen gi tollvesenet
direkte tilgang til relevante elektroniske dataregister i grensekontrollen.
3. Stortinget ber regjeringen vurdere forslag
om å gi tollvesenet utvidet hjemmel til å ilegge forenklet forelegg
for å effektivisere saksgangen og frigjøre ressurser for politiet.
4. Stortinget ber regjeringen innføre tilgang
på skannere for kroppskontroll ved grensepasseringssteder, for bruk
ved mistanke om smugling.
5. Stortinget ber regjeringen innføre pass-/id-skannere
ved alle internasjonale lufthavner etter modell av Gardermoen.
6. Stortinget ber regjeringen utvide dagens forsøksordning
med elektronisk kontroll (kamera ved ubetjent grenseovergang) til
å dekke flere grenseoverganger mot Sverige/Finland.
7. Stortinget ber regjeringen foreta nødvendige forskriftsendringer,
slik at tollvesenet kan benytte blålys under utrykning samt stoppe
kontrollobjekter.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg,
fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk
Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge,
viser til forslagene i Dokument 8:88 S (2010–2011).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
konstaterer at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett for
2006 foreslo et kutt på omkring 206 mill. kroner, i 2007 et kutt
på om lag 220 mil. kroner, i 2008 et kutt på om lag 223 mill. kroner,
i 2009 et kutt på om lag 85 mill. kroner, i 2010 et kutt på nesten 200
mill. kroner, og i 2011 et kutt på om lag 70 mill. kroner til Toll-
og avgiftsetaten. Dette er betydelige kutt som ville fått store
konsekvenser for bekjemping av ulovlig innførsel av narkotika og
illegal innvandring til Norge, som forslagsstillerne begrunner forslagene
i Dokument 8:88 S (2010–2011) med.
Flertallet vil påpeke at betydelige
deler av toll- og avgiftsetatens ansatte utfører lovpålagte oppgaver
som ikke kan unnlates eller utsettes. Dette innebærer at budsjettene
Fremskrittspartiet har foreslått i hovedsak vil ramme kontrollaktivitetene.
Det er på dette området etatene har mulighet til å justere aktivitetene
på kort sikt. Etaten benytter om lag 700 årsverk til grensekontroll
og økonomisk kontroll. En reduksjon i kontrollaktivitetene ville
fått svært uheldige konsekvenser. Arbeid med å hindre ulovlig vareførsel
vil bli betydelig redusert. En sterk reduksjon i grensekontrollen
vil øke trusselen mot samfunnets sikkerhet på områder som narkotika,
terror, organisert kriminalitet, miljøfarer, matvaresikkerhet, sykdommer
og dyrehelse. Redusert kontrollaktivitet antas i tillegg å få negative
konsekvenser for skatte- og avgiftsinntektene.
Flertallet stiller seg for øvrig
bak departementets vurderinger i brev av 14. mars 2011 (vedlagt).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
påpeke at de budsjettkutt som har blitt foreslått de senere år,
er begrunnet i effektivisering og avbyråkratisering. Dette er gjort fordi
Fremskrittspartiet mener det er mulig å gjennomføre større deler
av offentlig saksbehandling på en mer effektiv måte og således spare ressurser.
Dette er det samme for tolletaten som for andre offentlige etater. Disse
medlemmer har imidlertid oppfattet at regjeringspartiene ikke
ser denne sammenhengen da det offentlige byråkratiet har vært sterkt
voksende uten at man har fått synlig bedre tjenester. I tillegg
vil disse medlemmer påpeke at Fremskrittspartiet
i hele sitt virke jobber for lavere skatter og avgifter, samt forenklinger.
En naturlig konsekvens av denne politikken er at regelverket knyttet
til toll og avgift blir vesentlig enklere, og at færre årsverk er
nødvendige for å gjennomføre kontroll. Dette vil i sin tur kunne
frigjøre mer ressurser brukt til operativ kontroll.
Disse medlemmer vil understreke
at Fremskrittspartiet aldri har foreslått nedbygging av tolletatens
operative kontroller knyttet til smugling, narkotikainnførsel og
lignende.
Disse medlemmer er kjent med
departementets tolkning av personkontroll i Schengen-samarbeidet
og at tollvesenet angivelig ikke har hjemmel til å foreta denne
type kontroll etter tolloven. Imidlertid foretar tollvesenet i dag tollkontroll
og tilhørende kontroll av personalia, slik dette er hjemlet i tolloven
kapittel 13 med tilhørende forskrifter. I forskrift til lov om toll
og vareførsel (tollforskriften) heter det i § 13-7-1 første og annet
punktum:
«Enhver som stanses av tollmyndighetene skal oppgi
personalia dersom dette kreves. Det skal gis de opplysninger og
ytes den hjelp som tollmyndighetene finner nødvendig for å gjennomføre
kontrollen.»
Disse medlemmer mener at den
nye bistandshjemmelen som tolletaten har fått i utlendingsloven
for personkontroll må kunne utnyttes til å styrke det operative
samarbeidet på grensen med for eksempel tilgang på relevante elektroniske registre
under en kontrollsituasjon.
Videre viser disse medlemmer til
at tollvesenet i forbindelse med tollkontroll, stoppet ca. 1 200
personer i 2010 som enten var mistenkte for ulovlig innreise eller
innvandring. Halvparten av disse hadde enten usikker, forfalsket eller
var helt uten id-papirer. Disse ble overlatt til seg selv på grensen,
med politiets velsignelse, og anmodning om å melde seg for politiets
utlendingsenhet. Tollvesenet er i praksis eneste kontrolletat ved
norske grenseoverganger ved indre Schengen-grense, noe statsråden
selv bekrefter i sitt svar til komiteen av 14. mars 2011.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om utvidet hjemmel for tollvesenet til bruk av foto, fingeravtrykk
og eventuelt DNA i forbindelse med kontroll ved mistanke om illegal
innvandring.
2. Stortinget ber regjeringen gi tollvesenet
direkte tilgang til relevante elektroniske dataregister i grensekontrollen.
3. Stortinget ber regjeringen innføre tilgang
på skannere for kroppskontroll ved grensepasseringssteder, for bruk
ved mistanke om smugling.
4. Stortinget ber regjeringen innføre pass-/id-skannere
ved alle internasjonale lufthavner etter modell av Gardermoen.
5. Stortinget ber regjeringen utvide dagens forsøksordning
med elektronisk kontroll (kamera ved ubetjent grenseovergang) til
å dekke flere grenseoverganger mot Sverige/Finland.
6. Stortinget ber regjeringen foreta nødvendige forskriftsendringer,
slik at tollvesenet kan benytte blålys under utrykning samt stoppe
kontrollobjekter.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere forslag
om å gi tollvesenet utvidet hjemmel til å ilegge forenklet forelegg
for å effektivisere saksgangen og frigjøre ressurser for politiet.»
Komiteens medlemmer fra Høyre vil berømme
forslagsstillerne for at forslag om viktige problemstillinger knyttet
til tollvesenets mulighet til å bidra i det kriminalitetsbekjempende arbeidet
fremmes for Stortinget. Organisert og grenseoverskridende kriminalitet
må bekjempes med et bredt spekter av virkemidler. Ulike offentlige
etater må samarbeide godt. Det må være politisk vilje til å prioritere
tiltakene som har effekt, og bevilge ressurser som innenfor ansvarlige
rammer bidrar til dette. Disse medlemmer viser til
representantforslaget fra André Oktay Dahl, Arve Kambe, Anders B. Werp,
Ingjerd Schou, Michael Tetzschner om strategi og tiltak for å bekjempe
organisert kriminalitet, Innst. 50 S (2010–2011), jf. Dokument 8:137
S (2009–2010). I forslaget fra Høyre ble det fremmet syv forslag
med konkrete tiltak som alle vil gjøre arbeidet mot organisert kriminalitet mer
effektivt og målrettet.
Disse medlemmer viser til at
reglene for bruk av opplysninger om biometri av personvernhensyn
er underlagt klare begrensninger. Dette gjelder også for utlendingslovgivningen. Disse medlemmer er
på generelt grunnlag bekymret for en gradvis reduksjon i vektleggingen
av personvernet i samfunnet. Registrering og systematisering av
informasjon som gjøres søkbart for en vid personkrets medfører en
markant økning i risikoen for at uvedkommende får tilgang til personsensitive
opplysninger, som det er mange eksempler på fra Nav og helsevesenet. Disse medlemmer viser
videre til at det foreligger varslingsplikt ved mistanke om illegal
innvandring. Tollvesenet vil dermed ha tilgang til relevant informasjon
i konkrete saker. Disse medlemmer støtter derfor
ikke forslag nr. 1.
Disse medlemmer viser til at
forslagsstillerne ikke har redegjort for omfanget av tollvesenets behov
for tilgang til «relevante elektroniske dataregistre» i sitt virke.
Det er heller ikke konkretisert i forslaget hvilke registre forslagsstillerne anser
som relevante i denne sammenheng. Disse medlemmer mener
at hensynet til ivaretakelse av vernet om personopplysninger tilsier tilbakeholdenhet
i spørsmålet om utvidelser av tilgang til ulike dataregistre. I
statsrådens vurdering av forslaget vises det til at relevant informasjon
blir stilt til rådighet på forespørsel. Disse medlemmer støtter
derfor ikke forslag nr 2.
Disse medlemmer støtter forslag
nr. 3.
Disse medlemmer anser kroppsskannere
som et mulig virkemiddel for å avdekke smugling. Disse medlemmer anser
imidlertid dette som et spørsmål om prioritering av midler internt
i tollvesenet, og vil derfor vurdere innføring av tilgang til kroppsskannere
i sammenheng med de ordinære budsjettprosessene i Stortinget. Disse medlemmer støtter
derfor ikke forslag nr. 4.
Disse medlemmer viser til at
statsråden i sin vurdering av forslag nr. 5 anfører at utrulling
av aktuelt utstyr allerede er igangsatt. Disse medlemmer legger
derfor til grunn at dette er tilstrekkelig ivaretatt, og støtter
ikke forslag nr. 5.
Disse medlemmer anser bruken
av kamera ved ubetjente grenseoverganger som et hensiktsmessig virkemiddel
for å avdekke kriminalitet – både menneskesmugling, smugling av
narkotika og smugling av annet. Disse medlemmer anser
imidlertid dette som et spørsmål om prioritering av midler internt
i tollvesenet, og vil derfor behandle dette i sammenheng med de ordinære
budsjettprosessene i Stortinget. Disse medlemmer støtter
derfor ikke forslag nr. 6.
Disse medlemmer er kjent med
at forslaget om å registrere tollvesenets kjøretøy som utrykningskjøretøy
har vært, eller er, til vurdering hos regjeringen. Disse
medlemmer mener at det er behov for større åpenhet om de vurderinger
som har vært foretatt i dette spørsmålet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av
behovet for forskriftsendringer vedrørende tollvesenets behov for
å benytte sine kjøretøy som utrykningskjøretøy i noen særlige tilfeller. Vurderingen
legges frem for Stortinget på egnet måte.»
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen vurdere forslag om
å gi tollvesenet utvidet hjemmel til å ilegge forenklet forelegg
for å effektivisere saksgangen og frigjøre ressurser for politiet.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
utvidet hjemmel for tollvesenet til bruk av foto, fingeravtrykk
og eventuelt DNA i forbindelse med kontroll ved mistanke om illegal
innvandring.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen gi tollvesenet direkte tilgang
til relevante elektroniske dataregister i grensekontrollen.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen vurdere forslag om
å gi tollvesenet utvidet hjemmel til å ilegge forenklet forelegg
for å effektivisere saksgangen og frigjøre ressurser for politiet.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen innføre tilgang på skannere
for kroppskontroll ved grensepasseringssteder, for bruk ved mistanke
om smugling.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen innføre pass-/id-skannere
ved alle internasjonale lufthavner etter modell av Gardermoen.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen utvide dagens forsøksordning
med elektronisk kontroll (kamera ved ubetjent grenseovergang) til
å dekke flere grenseoverganger mot Sverige/Finland.
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen foreta nødvendige
forskriftsendringer, slik at tollvesenet kan benytte blålys under
utrykning samt stoppe kontrollobjekter.
Forslag fra Høyre:
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering
av behovet for forskriftsendringer vedrørende tollvesenets behov
for å benytte sine kjøretøy som utrykningskjøretøy i noen særlige
tilfeller. Vurderingen legges frem for Stortinget på egnet måte.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:88 S (2010–2011)
– representantforslag fra stortingsrepresentantene Åse Michaelsen,
Morten Ørsal Johansen, Hans Frode Kielland Asmyhr og Ulf Leirstein
om tettere samarbeid og bedre metoder for toll- og politietaten
i arbeidet med ulovlig innvandring og annen kriminalitet – avvises.
Jeg viser til Justiskomiteens brev av 25. februar 2011.
Representantforslag 88 S(2010-2011) reiser en rekke spørsmål av
praktisk art, men også av prinsipiell karakter.
Gjennom vår deltakelse i Schengen samarbeidet har
Norge klare folkerettslige forpliktelser med hensyn til utførelse
av vår grensekontroll. Dette er regulert i Europaparlamentets-
og Rådsforordning (EF) nr. 562/2006 av 15. mars 2006 om innføring
av fellesskapsregler om regulering av bevegelsen av personer over
grensen (grenseforordningen), som er gjort til del av norsk
rett ved at den er inntatt som vedlegg 9 til utlendingsforskriften
av 15. oktober 2009.
I Schengen samarbeidet skilles det mellom ytre Schengen
grense (grense mot land som står utenfor Schengen samarbeidet og
mot det åpne hav) og indre Schengen grenser (grenser mellom Schengen
land). Hele den norske sjøgrensen og den norskrussiske landegrense
tilhører ytre Schengen grense, mens den norskfinske og norsksvenske
landegrense er indre Schengen grenser.
Ytre Schengen grense kan bare passeres på godkjente
grenseovergangssteder. Det skal som hovedregel foretas en systematisk
inn- og utreisekontroll av alle personer som krysser en Schengen
ytre grense. Dette gjøres i form av en minimumskontroll av Schengen
borgere og en grundig kontroll av tredjelandsborgere. Minimumskontrollen
er en rask og enkel kontroll, for å fastslå at personens identitet
er i samsvar med reisedokumentene og at reisedokumentene er ekte
og gyldige. Den grundige kontrollen av tredjelandsborgere er i tillegg
en undersøkelse av om vilkårene for inn- og utreise er til stede, dvs.
at vedkommende har gyldig visum og midler til livsopphold, samt
kontroll av stempler, formål med reisen, og direkte søk i SIS og
nasjonale registre mv. Dersom den kontrollerte nekter å oppgi sin
identitet, eller det er grunn til mistanke om at den oppgitte identiteten
er falsk, eller at personen skjuler legitimasjons-dokumenter, kan
politiet foreta visitasjon med sikte på å fremskaffe legitimasjons-dokument.
Politiet kan også undersøke kjøretøy, fartøy og luftfartøy for å
fastslå om det finnes personer der som forsøker å unndra seg personkontroll.
Dersom en person ikke fyller vilkårene for innreise, skal vedkommende
ikke slippes inn i landet/Schengen territoriet, og politiet skal
fatte bortvisningsvedtak dersom vedkommende ikke returnerer frivillig.
Reglene for inn- og utreisekontroll er inntatt
i utlendingsloven §§ 14 og 15, utlendingsforskriften kapittel 4,
grenseforordningen artikkel 7 og grenseforordningen vedlegg 6. For
å sikre en effektiv og harmonisert gjennomføring av reglene om grensekontroll
har EU-kommisjonen utarbeidet en ”Praktisk håndbok for grensepersonell”,
som er gjort til del av norsk rett ved rundskriv fra UDI (RS 2007-002).
Videre har Politidirektoratet gitt ut et rundskriv som gir praktisk
informasjon om hvordan politiet skal utføre grensekontroll i Norge
(POD 2010/009).
Schengen samarbeidet innebærer at det ikke skal foretas
systematisk inn- og utreisekontroll på indre Schengen grenser, og
indre Schengen grenser kan i medhold av grenseforordningen artikkel 20
passeres hvor som helst. Reisefriheten begrenser imidlertid ikke
retten til å gjennomføre innenlandske politikontrolltiltak. Det
følger av grenseforordningen artikkel 21 at avskaffelse av grensekontroll
på de indre grenser ikke skal berøre
”medlemsstatenes kompetente myndigheters utøvelse
av politimyndighet i henhold til nasjonal lovgivning, i den utstrekning
utøvelsen av slik myndighet ikke har tilsvarende virkning som inn-
og utreisekontroll.”
Det er således en viss adgang til å foreta kontroller
av personer på indre grenser og i grenseområdene som en del av politiets
utlendingskontroll på territoriet.
Politiet har ansvaret for inn- og utreisekontrollen/personkontrollen
i Norge, mens tollmyndighetene har ansvaret for varekontrollen. Varekontrollen
omfattes ikke av Schengen samarbeidet, og tollmyndighetene kan utføre
varekontroll på samme måte på indre og ytre Schengen grense. Tollmyndighetene
skal dessuten i medhold av utlendingsloven § 22 jf. utlendingsforskriften
§ 4-30 bistå politiet med inn- og utreisekontroll når de utfører
tollkontroll på ytre Schengen grense.
Forslagsstillerne synes å legge til grunn at tollmyndighetene
som en del av sin varekontroll også kan utføre personkontroll. Det
vises i den forbindelse til kapittelet om ”illegal innvandring”
i representantforslag 88 (2010-2011), og særlig side 2 første spalte
annet avsnitt:
”Tollvesenet har i motsetning til politiet ikke tilsvarende
begrensinger i sin lovgivning (tolloven), samt at disse også pr.
1. januar 2010 har fått bistandshjemmel fra politiet for personkontroll
i den nye utlendingsloven”.
Tolloven gir imidlertid ikke hjemmel for personkontroll.
Når tollmyndighetene utfører personkontroll/inn- og utreisekontroll
som bistand til politiet, gjelder de samme begrensningene for tollmyndighetene
som for politiet, og kontrollen forankres i de samme lovhjemlene
som politiet benytter. Et forslag som går ut på å gi tollmyndighetene
i Norge utvidede fullmakter til å foreta inn- og utreisekontroll
på indre Schengen grense, fremstår som åpenbart i strid med norsk rett
og Norges folkerettslige forpliktelser etter Schengen regelverket.
Forslagsstillerne skriver under kapittelet om ”narkotikasmugling/andre
varer” på side 2 første spalte fjerde avsnitt at ”I
praksis er Tollvesenet eneste kontrolletat ved norske grenseoverganger”.
Dette er en riktig beskrivelse av situasjonen på indre Schengen
grense, da politiet (i motsetning til tollmyndighetene) ikke har
andre oppgaver der enn på territoriet for øvrig. På ytre Schengen
grense utfører politiet inn- og utreisekontroll på en rekke steder
i større utstrekning enn tollmyndighetene utfører varekontroll.
Det bemerkes at tollmyndighetenes ansvar for
å hindre ulovlig vareførsel over landegrensene, vil overlappe med
politiets ansvar for bekjempelse av grensekryssende kriminalitet.
Det er derfor viktig at tollmyndighetene og politiet har et godt og
velfungerende samarbeid på grenseovergangsstedene, for å sikre en
best mulig utnyttelse av kompetanse og ressurser, og en best mulig samlet
kontroll på grensene.
Det eksisterer et velfungerende praktisk samarbeid
mellom politi og tollmyndigheten. I forbindelse med ikrafttreden
av ny utlendingslov med forskrifter fra 1. januar 2010, ga Justisdepartementet
ut foreløpige retningslinjer for tollmyndighetens bistand til politiets
grensekontroll innenfor Schengen regelverket. Disse retningslinjene
blir nå evaluert med sikte på å gi de en permanent form. Det tilføyes
at retningslinjene blir utarbeidet i samarbeid med Finansdepartementet.
Justisdepartementet har ellers inntrykk av at
samarbeidet fungerer godt ute på grensekontrollstedene. Vi er imidlertid
opptatt av at samarbeidet hele tiden skal kunne utvikles. I den
forbindelse er vi også åpne for å diskutere gjensidighet i samarbeidet,
for eksempel ved at politiet i større grad deltar i tollkontroll.
La meg opplyse at også andre etater bistår politiet
i dets utøvelse av Schengen grensekontroll. Dette gjelder i særlig
grad Kystvakten som må kunne betraktes som politiets forlengede
arm med hensyn til grense- og utlendingskontroll i våre territorialfarvann,
samt Garnisonen i Sør-Varanger som bistår politiet i Øst-Finnmark
med grenseovervåkning på landegrensen mot Russland. Også her oppfatter
jeg samarbeidet, som i stor grad er forankret i sentrale instrukser
eller lokale avtaler mellom etatene, som svært godt. Ikke desto
mindre er vi opptatt av at samarbeidet må være under løpende vurdering
med sikte på forbedringer.
La meg tilføye at Schengen regelverket og de
organisatoriske løsninger med hensyn til grensekontroll er under
løpende utvikling, blant annet for å utvikle videre samarbeidet
mellom deltakende land. Innenfor rammen av EUs grensebyrå, Frontex,
har man nå et særlig fokus på integrert grensekontroll
forvaltning (”Integrated Border Management”) der og tollmyndighetene
er en viktig del av den totale kontrollen.
Ad 1: Reglene for
bruk av biometri i form av fingeravtrykk eller DNA i personkontroll
er av personvernhensyn underlagt klare begrensninger i utlendingslovgivningen.
Når det gjelder tilgang til elektroniske registre ser jeg det derfor
ikke riktig å åpne for at tollmyndigheten gis en slik generell adgang.
Det er likevel grunn til å understreke at vedkommende tollmyndighet
ved mistanke om illegal innvandring, det vil si når den bistår politiet
i dets personkontroll, skal varsle den ansvarlige politimyndighet
som vil ha full tilgang til aktuelle registre og derigjennom kunne
være i stand til å foreta nødvendig kontroll av identitet med videre.
Det er ut fra dette vanskelig å se at det er noe behov for en slik
tilgang til bruk av biometri.
Ad 2: Tilgang til politiregistre med sensitiv
personinformasjon skal i henhold til norsk lovgivning begrenses
til tilfeller der det er særlige behov. Etter det jeg kan se er
det her snakk om tilgang til blant annet ulike strafferegistre og
etterretningsregistre. I konkrete saker vil denne informasjonen
bli stilt til tollmyndighetens rådighet på forespørsel. Jeg ser
imidlertid ikke grunnlag for at tollmyndigheten skal gis en generell
tilgang til søk i registrene. Jeg viser ellers til det som er nevnt
til forslag 1.
Ad 3: Jeg åpen for å vurdere forslaget
om å effektivisere saksgangen og frigjøre ressurser for politiet.
Dette kan for eksempel gjøres ved utvidet hjemmel til bruk av forenklet
forelegg, eller ved bruk av andre sanksjonsformer. Dette må i så
fall utredes nærmere i samarbeid med Finansdepartementet.
Ad 4: Såkalte kroppsskannere er et teknisk hjelpemiddel
som er tatt i bruk av enkelte toll- og grensemyndigheter for å avdekke
innvendig smugling, fortrinnsvis narkotika. Kroppsskannere gir enkle
røntgenbilder, og må ikke forveksles med de skannere som er blitt
tatt i bruk i sikkerhetskontrollen i enkelte land. Bruk av kroppsskanner
er etter min oppfatning ingen aktuell metode for den ordinære person-
og utlendingskontrollen. Da dette er et forslag som primært berører
varekontrollen, må det eventuelt vurderes nærmere av Finansdepartementet.
Ad 5: Jeg går ut fra at forslagsstillere
med pass-/id-scannere sikter til utstyr
for lesing av elektroniske reisedokumenter. Det er allerede på gang
utrulling av aktuelt utstyr, og fra 2011 tar man sikte på også å
starte utrulling av utstyr for automatisert og selvbetjent kontroll
ved de mest travle grensepasseringssteder mot tredje land.
Ad 6: Innenfor rammene av gjeldende lovgivning
(personopplysningsloven med forskrifter) er det allerede i dag en
adgang til ubetjent elektronisk kontroll med kameraovervåkning.
Hvis det er behov for å forankre denne ordningen mer permanent,
eventuelt gjennom ny lovgivning, anser jeg dette som et spørsmål
som bør tas opp med Finansministeren.
Ad 7: Jeg er i mot å utvide adgangen til
bruk av utrykningskjøretøyer med bruk av ”blålys”. Allerede i dag
er det slik at også politiet er pålagt strenge restriksjoner i bruk
av utrykningskjøretøyer, blant annet på grunn av faren for ulykker.
Det vil også kunne skape uryddige situasjoner at det ble etablert
to ”konkurrerende” etater som kunne foreta utrykning under samme hendelse,
idet jeg antar at utrykning først vil være aktuelt ved mistanke
om alvorligere straffbare handlinger. Her bør tolletaten – som i
dag – varsle politiet.
Oslo, i justiskomiteen, den 3. mai 2011
Per Sandberg |
Thor Lillehovde |
leder |
ordfører |