Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Tor Bremer, Svein Gjelseth, Anna Ljunggren, Hadia Tajik, Truls Wickholm
og leiaren Marianne Aasen, frå Framstegspartiet, Jon Georg Dale, Tord
Lien og Bente Thorsen, frå Høgre, Elisabeth Aspaker, Svein Harberg og
Henning Warloe, frå Sosialistisk Venstreparti, Aksel Hagen, frå
Senterpartiet, Johannes Rindal, frå Kristeleg Folkeparti, Dagrun
Eriksen, og frå Venstre, Trine Skei Grande, viser til proposisjonen
og sluttar seg til dei forslaga til lovendringar som departementet
legg fram.
Komiteen ser behovet
for å innføre krav om politiattest for dei som skal arbeide med
barn i skolen eller som på ulike vis har omsorg for mindreårige
i aktivitetar knytte til skolen. Komiteen er einig
i dei forslaga og avgrensingane av dette som går fram av proposisjonen.
Komiteen viser til at Utdanningsdirektoratet
i høyringsinnspelet sitt meiner det bør innførast krav om politiattest
for personar som blir tilsette for å gje spesialpedagogisk hjelp
til barnehagebarn, når dette finn stad utanfor barnehagen.
Komiteen ber regjeringa kome
attende til Stortinget og fremje forslag om å innføre eit slikt lovfesta
krav på eigna måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at flere høringsinstanser, blant annet
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), er tydelige
på at det generelle yrkesforbudet for personer som har anmerkning
om seksuelle overgrep mot barn, også må gjelde for arbeid i videregående
opplæring.
Disse medlemmer mener at hensynet
til elevene, uansett alder, har stor betydning, og finner at argumentene
som kommer frem for å innføre et generelt yrkesforbud også i videregående
utdanning, er høyst relevante. Elever i videregående skole er fremdeles
i en sårbar alder og oppfatter ofte de voksne som arbeider der, som
autoritetspersoner i forhold til elevene. Derfor er det viktig at
elevene er trygge på at ingen av de som arbeider i videregående
skole, er dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige.
Grunnen til ikke å ville innføre et generelt
yrkesforbud i videregående utdanning for personer som har anmerkning
om seksuelle overgrep mot barn, oppgis å være at tilsettingsmyndigheten gjennom
intervju og andre undersøkelser kan gjøre seg kjent med bakgrunnen
til den som blir tilbudt en stilling. Disse medlemmer er
av den oppfatning at det i noen tilfeller ikke er like enkelt å
få frem slike opplysninger gjennom intervju og ved utspørring av
tidligere arbeidsgivere. Samtidig er det viktig å påpeke at en politiattest
i seg selv ikke garderer mot fare for seksuelt misbruk. Men krav
om attest viser at det stilles spesielle krav til yrkesutøvere også
i videre-gående utdanning.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«I opplæringslova skal § 10-9 tredje ledd lyde:
Personar som er dømde for seksuelle overgrep mot
mindreårige, kan ikkje tilsetjast fast eller mellombels i grunnskolen,
i vidaregåande skole eller i musikk- og kulturskolen, i skolefritidsordninga,
for å gi leksehjelp eller i skoleliknande aktivitetstilbod som nemnd
i første ledd. I andre tilfelle må konsekvensane av merknader på
politiattesten vurderast konkret.»
Komiteens medlem fra Venstre viser,
når det gjelder justering av reglene om politiattest, til følgende
generelle merknad om politiattester i skolesammenheng fra Innst.
279 L (2009–2010) om endringer i opplæringslova og privatskolelova:
«Komiteens medlem fra Venstre deler de prinsipielle
betenkningene bl.a. Datatilsynet fremfører vedrørende forslaget
om å innføre krav om politiattest ved musikk- og kulturskoler, og
som er gjengitt i proposisjonen. Dette medlem deler også betraktningen
fra samme instans om at det kan være «uheldig og ulogisk å ikke
oppstille samme vern på dette område for elever ved musikk- og kulturskoler,
som ved ansettelse i grunnskolen, videregående skole og skolefritidsordningen».
Dette medlem vil imidlertid understreke at det er sannsynlig at
få, om noen, overgrep stoppes ved en politiattest alene.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at både KS og skoleeiere i mange tilfeller peker på at de lovbruddene
som er påvist etter at tilsynsmyndigheten har utført tilsyn, fremstiller
bruddene som lite viktige og at avvik og merknader bare gjelder
bagateller. Dette kan føre til en generell svekking av alvoret ved
avdekkede lovbrudd, og dermed gjøres det mindre fra skoleeiers side
for å rette opp i dette.
Disse medlemmer viser til at
avvik blir definert som mangel på oppfylling av krav fastsatt i eller
i medhold av lov eller forskrift. Merknad gjelder på sin side forhold
som ikke blir omfattet av definisjonen for avvik, men som fylkesmannen
mener det er nødvendig å påpeke, slik at kommunen kan bedre forholdene.
Selv om definisjonen på de ulike begrepene tydeliggjør
innholdet i begrepene, mener disse medlemmer det
er behov for en klarere tilbakemelding til skoleansvarlig for å
tydeliggjøre enda bedre forskjellen på avvik og merknad.
Med bakgrunn i den fremstilling mange skole-eiere
og KS gir i forbindelse med avdekkede lovbrudd, fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide tydeligere tilbakemeldingsbegrep
til skoleansvarlig i forbindelse med avvik og merknad som er avdekket etter
tilsyn utført av tilsynsmyndighet.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at det i den foreutgående høringsprosessen
knyttet til denne proposisjonen også har vært drøftet hvorvidt man
skal innføre krav til relevant fagkompetanse hos læreren for å undervise
i de enkelte fag, jf. høringsnotat datert 19. oktober 2010. Imidlertid
er dette forslaget droppet i selve proposisjonen, og utsatt i påvente
av at departementet skal gå «noen runder til» om denne saken, jf. svar
fra statsråd Kristin Halvorsen i Stortinget 27. april 2011. Disse
medlemmer beklager at forslaget om innføring av relevante
fagkrav for å undervise således er utsatt, og ikke er en del av behandlingen
av denne proposisjonen.
Disse medlemmer viser til at
det er bred enighet om at lærernes kompetanse er det som er aller
viktigst for elevenes læring. Etter disse medlemmers mening
kan det ikke lenger være slik at lærere underviser i fag som de
ikke har noen utdanning i. Det er derfor helt avgjørende at en setter
tydelige krav til at lærere skal ha en faglig bakgrunn i fagene
som de underviser i, og at Stortinget snarest mulig innfører krav
om dette.
Disse medlemmer mener at alle
lærere fra og med ungdomstrinnet skal ha en faglig bakgrunn tilsvarende
60 studiepoeng i sine undervisningsfag. Innføringen av et slikt
krav til kompetanse må også sees i sammenheng med disse partiers
ønske om å gradvis sikre videreutdanning for alle lærere i alle
fag.