Staten spiller en viktig rolle i utviklingen
av norsk næringsliv. Samspillet mellom et konkurransedyktig og nyskapende
næringsliv og en aktivt medvirkende stat er et sentralt kjennetegn
ved den norske samfunnsmodellen. Et omfattende statlig eierskap
er et viktig bidrag til den gode næringsutviklingen i Norge. Det
statlige eierskapet skal forvaltes på en aktiv og profesjonell måte,
der langsiktighet, forutsigbarhet og samfunnsansvar er kjennetegn
i en strategi for økt verdiskaping, industriell utvikling og trygge arbeidsplasser
i Norge og internasjonalt.
Som eier forvalter staten store verdier på vegne av
fellesskapet. Verdien av statens eierskap i selskapene som omtales
i meldingen, anslås til om lag 600 mrd. kroner ved utgangen av 2010.
De statseide selskapene som er børsnotert, var verdsatt til om lag
500 mrd. kroner. Det tilsvarer om lag en tredjedel av verdiene på
Oslo Børs.
Det er fire år siden regjeringen lanserte St.meld. nr.
13 (2006–2007) Et aktivt og langsiktig eierskap. I denne meldingen
videreføres de viktigste hovedtrekkene fra den foregående meldingen. Statens
prinsipper for god eierstyring ligger fast, med ansvarsdelingen
mellom styre og eier som et bærende element.
Regjeringen vil fortsatt uttrykke klare mål
med eierskapet i det enkelte selskap for å skape forutsigbarhet
i eierskapsstyringen – overfor selskapene og andre aksjonærer. Samtidig
har det skjedd endringer i løpet av de siste årene som krever oppdateringer
i den statlige eierskapspolitikken. Internasjonalisering, tøffere
konkurranse og tydeligere forventninger til samfunnsansvar stiller
krav til en ytterligere profesjonalisering av eierskapsutøvelsen.
Den statlige eierskapsforvaltningen vil derfor bli styrket. Regjeringen mener
at staten fortsatt skal være en vesentlig eier i viktige norske
selskaper og vil opprettholde det statlige eierskapet på om lag
samme nivå som i dag. Staten skal fortsette å bidra til en god og
stabil utvikling av norsk næringsliv.
Meldingen belyser samtidig behovet for mer fleksibilitet
i det statlige eierskapet. Eierskapet må reflektere selskapets utvikling
og hvilke eiermessige ressurser det er behov for. Eierskapet må
også vurderes i lys av om statlig eierskap er et egnet virkemiddel
for å nå relevante samfunnsoppgaver.
Lederlønninger i selskapene med statlig eierandel
har samlet sett ikke utviklet seg i tråd med regjeringens mål om
moderasjon. Meldingen innebærer derfor krav om økt innsyn i lønnsfastsettelsen
i de heleide selskapene gjennom rapporteringskrav og krav til foreleggelse
for generalforsamlingen, slik det i dag gjøres for allmennaksjeselskapene.
I tillegg innføres innstramminger knyttet til hvilke pensjonsytelser
selskapene bør ha i sine avtaler med topplederne.
Tabellen under gir en oversikt over selskapene som
er omtalt i meldingen. Dette er i hovedsak alle de forretningsmessige
selskapene, samt de største selskapene med sektorpolitiske mål.
Utvalget er det samme som det som årlig omtales i Statens eierberetning.
Selskapene omtalt i meldingen
Fiskeri- og kystdepartementet | Eierandel | | Nærings- og handelsdepartementet | Eierandel |
Eksportutvalget for fisk AS | 100 % | | Aker Holding AS | 30 % |
Nofima AS | 56,8 % | | Argentum Fondsinvesteringer AS | 100 % |
| | | Bjørnøen AS | 100 % |
Helse- og omsorgsdepartmentet | Eierandel | | Cermaq ASA | 43,5 % |
AS Vinmonopolet | 100 % | | DnB NOR ASA | 34 % |
Helse Midt-Norge RHF | 100 % | | Eksportfinans ASA | 15 % |
Helse Nord RHF | 100 % | | Electronic Chart Centre AS | 100 % |
Helse Vest RHF | 100 % | | Entra Eiendom AS | 100 % |
Helse Sør-Øst RHF | 100 % | | Flytoget AS | 100 % |
Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren AS
1) (KITH AS) | 70 % | | Innovasjon Norge | 51 % |
Norsk Helsenett SF | 100 % | | Kings Bay AS | 100 % |
| | | Kongsberg Gruppen ASA | 50 % |
Kommunal- og regionaldepartementet | Eierandel | | Mesta AS | 100 % |
Kommunalbanken AS | 100 % | | Nammo AS | 50 % |
| | | Norsk Hydro ASA | 34,3 % |
Kulturdepartementet | Eierandel | | Norsk Eiendomsinformasjon AS | 100 % |
Norsk Rikskringkasting AS | 100 % | | SAS AB | 14,3 % |
Norsk Tipping AS | 100 % | | Secora AS | 100 % |
| | | SIVA SF | 100 % |
Kunnskapsdepartementet | Eierandel | | Statkraft SF | 100 % |
Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS | 100 % | | Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS | 99,9 % |
Simula Research Laboratory AS | 100 % | | Telenor ASA | 54 % |
Uninett AS | 100 % | | Yara International ASA | 36,2 % |
Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) | 100 % | | | |
| | | Olje- og energidepartementet | Eierandel |
Landbruks- og matdepartementet | Eierandel | | Gassco AS | 100 % |
Statskog SF | 100 % | | Gassnova SF | 100 % |
Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS | 39,9 % | | Petoro AS | 100 % |
| | | Enova SF | 100 % |
Samferdselsdepartementet | Eierandel | | Statnett SF | 100 % |
Avinor AS | 100 % | | Statoil ASA | 67 % |
Baneservice AS | 100 % | | | |
NSB AS | 100 % | | Utenriksdepartementet | Eierandel |
Posten Norge AS | 100 % | | Norfund | 100 % |
1) KITH AS er også eid 10,5 pst. av Arbeidsdepartementet
Staten har investeringer i selskaper i Norge
og utlandet også ut over det direkte eierskapet som denne meldingen
omfatter. De vesentligste institusjonene og forvaltningsmiljøene
for statens formuesplassering i selskaper er Norges Bank (Statens
pensjonsfond utland (SPU)), Folketrygdfondet (Statens pensjonsfond
Norge (SPN)) og Statens obligasjonsfond) og det direkte statlige
eierskapet som forvaltes av de ulike departementene. Politikken
som omtales i meldingen, gjelder kun det direkte statlige eierskapet.
Eierskapet gjennom Statens pensjonsfond utland og
Statens pensjonsfond Norge utgjør til sammen nær 85 pst. av statens
eierskap i selskaper, mens det direkte eierskapet som forvaltes
av departementene, utgjør resten.
Begrunnelsen for statens investeringer gjennom Statens
pensjonsfond utland og Norge (SPU og SPN), og det direkte eierskapet
som forvaltes av departementene, er vesentlig forskjellig. Statens investeringer
gjennom SPU er finansielle investeringer som forvaltes av Norges
Bank som et ledd i forvaltningen av Norges petroleumsformue. Disse
investeringene er begrenset til utenlandske selskaper og kan ikke
overstige 10 pst. eierandel i et selskap. Investeringer gjennom SPN
er også finansielt motivert og forvaltes av Folketrygdfondet. SPN
er underlagt restriksjoner om kun å investere i Norden og kan ikke
ha eierandeler større enn 15 pst. i noe selskap i Norge og større
enn 5 pst. i noe selskap i Norden.
Statens direkte eierskap som forvaltes av departementene,
er i hovedsak større strategiske eierposisjoner i norske selskaper.
Disse forvaltes ut fra et strategisk og industrielt perspektiv i
kommersielle selskaper og ut fra sektorpolitiske mål for andre selskaper.
Det foreligger ikke oppdaterte tall på den totale verdiskapingen
i norsk næringsliv fordelt på eierskap. Tall for eierandeler på
Oslo Børs viser i perioden 2003 til 2010 en forskyvning fra offentlig
eierskap til utenlandsk eie. Offentlige eiere og foretak har i perioden
fra utgangen av 2003 til utgangen av 2010 redusert sin eierandel på
børsen fra 42 pst. til 35 pst. mens andelen for utenlandske eiere
har økt fra 28 pst til 35 pst. Øvrige eiergrupper har samlet holdt
seg rundt 30 pst.
For å tydeliggjøre hva som er målene med statens
eierskap i det enkelte selskap, plasserte regjeringen i eierskapsmeldingen
fra 2006 alle selskapene i fire ulike kategorier som videreføres
her:
1. Selskaper med forretningsmessige
mål
2. Selskaper med forretningsmessige mål
og nasjonal forankring av hovedkontor
3. Selskaper med forretningsmessige mål
og andre spesifikt definerte mål
4. Selskaper med sektorpolitiske mål
Eierforvaltningen av selskapene i kategori 1–3 har
som ett av hovedformålene å maksimere verdien av statens aksjer
og å bidra til en god industriell utvikling av selskapene. I tillegg
har det statlige eierskapet i noen av disse selskapene andre hovedmål,
som eksempelvis nasjonal forankring av hovedkontor eller andre spesifikt definerte
mål.
Forvaltningen av selskapene hvor ett av hovedmålene
med det statlige eierskapet er forretningsmessig drift, skal i utgangspunktet forvaltes
av eierskapsavdelingen i Nærings- og handelsdepartementet. Ved utgangen
av 2010 forvaltet Nærings- og handelsdepartementet ved eierskapsavdelingen
statens eierinteresser i totalt 21 selskaper.
Forvaltningen av selskapene med sektorpolitiske mål
(kategori 4)
De sektorpolitiske selskapene er selskaper med statlig
eierandel som har sektorpolitiske og samfunnsmessige mål, og hvor
hovedmålene med statens eierskap ikke er forretningsmessige. Bedriftsøkonomiske
resultater og effektiv ressursinnsats står likevel sentralt i disse
selskapene. Bedriftsøkonomiske resultater må avveies mot sektorpolitiske
mål. Disse selskapene forvaltes av de enkelte departementene som
har ansvaret for sektorpolitikken på de ulike områdene.
Størrelsesmessig er det de regionale helseforetakene
som dominerer blant de ikke-kommersielle virksomhetene. Helseforetakene sysselsetter
rundt 110 000 mennesker og har inntekter for over 100 mrd. kroner
i året.
Verdien av statens eierandeler på Oslo Børs direkte
forvaltet av departementene var ved utgangen av 2010 på 504 mrd.
kroner, mot 428 mrd. kroner ved utgangen av 2005. Staten har i samme
periode mottatt 98,5 mrd. kroner i utbytte fra de børsnoterte selskapene,
samt nettoinvestert 15,8 mrd. kroner i form av kjøp/salg av aksjer,
kapitalinnskudd og/eller oppgjør for slettede aksjer på statens
hånd. Samlet sett gir dette en avkastning på statens samlede portefølje på
37,2 pst., tilsvarende en gjennomsnittlig årlig avkastning på 6,5
pst. Avkastningen på statens portefølje har dermed vært høyere enn
på hovedindeksen på Oslo Børs, som i samme periode steg med 32,2
pst., tilsvarende en gjennomsnittlig årlig avkastning på 5,7 pst.
Tabell 2.3 i meldingen viser et utvalg av øvrige selskaper
med kommersielt formål og noen av de største selskapene med sektorpolitiske
mål. Dette er selskaper som ikke verdsettes i kapitalmarkedet og
hvor anslagene for selskapenes verdi for enkelthets skyld anslås
med selskapenes bokførte egenkapital fratrukket minoritetsinteresser.
Statens samlede verdier i disse selskapene utgjorde
87,2 mrd. kroner per 30. juni 2010, mot 60,7 mrd. kroner per 31. desember
2005. Staten har i samme periode mottatt 36,3 mrd. kroner i utbytte
fra disse selskapene, samt nettoinvestert 7,4 mrd. kroner i form
av kjøp/salg av aksjer, kapitalinnskudd og/eller oppgjør for slettede
aksjer. Samlet gir dette en avkastning på 91,3 pst. basert på regnskapsmessige
størrelser, tilsvarende en gjennomsnittlig årlig avkastning på 13,9 pst.
Omtalen i meldingen er særlig knyttet til eierskapet
i de forretningsmessige selskapene. For selskaper som i hovedsak
har sektorpolitiske mål, er det nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe
som ser nærmere på styringsformer overfor disse selskapene. Dette
arbeidet er forventet ferdigstilt i 2011.
Konsulentselskapet McKinsey & Co har på
oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet utarbeidet en rapport
om generelle trekk når det gjelder den internasjonale utviklingen
innenfor eierskapsutøvelse både for statlige og private aktører,
som et utgangspunkt for å videreutvikle statens eieroppfølging.
Rapporten peker på sentrale, globale utviklingstrekk:
Raskere utviklingstakt
i næringslivet, i form av teknologisk utvikling og internasjonalisering, gjør
det mer krevende for både eiere og styrer å bidra til verdiskaping
for sitt selskap. Det blir i økende grad viktig for en eier å ha
et dynamisk perspektiv på verdiutviklingen i hvert enkelt selskap.
Eiere må definere hvordan de ønsker å skape verdi i sin eierrolle.
Dette krever en betydelig ressursinnsats, blant annet for å sikre tilstrekkelig
kunnskap om hvert enkelt selskap i porteføljen og det markedet det
opererer i.
En viktig implikasjon for en statlig eier
med betydelige eierandeler er, i tillegg til å utvikle en egen strategisk
analyse for hvert selskap og å bruke denne i dialogen med selskapet,
å sikre kompetente og velfungerende styrer gjennom en profesjonell
prosess for evaluering og valg.
Selskaper med ledelse eller eiere som markedet ikke
mener oppfyller kravene til god eierstyring og selskapsledelse,
straffes i markedet og får sine verdier redusert. Av hensyn til
legitimiteten for det statlige eierskapet er det av avgjørende betydning
at det statlige eierskapet oppfyller allment aksepterte krav til
god eierstyring og at eierskapet er organisert på en måte som tydelig skiller
eierrollen fra statens øvrige roller overfor selskapene den eier.
Det må videre være full åpenhet rundt målene med det statlige eierskap.
Hvert av disse punktene utdypes i meldingen.
I tillegg diskuteres hvordan ulike eiertyper søker å bidra til best
mulig utvikling i sine selskaper. Fremstillingen bygger på McKinseys
rapport.
McKinsey peker blant annet på at eierne må forvente
å måtte ta stilling til større strategiskift og investeringer oftere
enn før. Også langsiktige eiere bør ha en strategi for hva man ønsker
med sitt eierskap i hvert enkelt selskap. Egne perspektiver på selskapets
utvikling er nødvendig selv om man som eier ikke ønsker å være aktiv
i forhold til selskapenes industrielle og strategiske utvikling.
Uten slike perspektiver er det vanskelig å ta stilling til viktige
eierspørsmål – som for eksempel oppkjøp og emisjoner – på en rask
og samtidig forsvarlig måte. Gitt kompleksiteten i beslutninger
og tempoet i omstilling blir eierne på tross av dette stadig mer
avhengige av å kunne støtte seg på et kompetent og uavhengig styre.
Det synes å være en utvikling mot en polarisering
hvor eiere enten blir helt passive overfor et stort antall selskaper
i en bredt diversifisert portefølje («eierløse» bedrifter) eller
meget aktive overfor et begrenset antall bedrifter hvor de har større
eierandeler (f.eks. Private Equity). Som en eier med betydelige
eierandeler bør staten ifølge McKinsey derfor utvikle egne perspektiv
på selskapene den har investert i. Slike perspektiver bør ligge
til grunn for vurderinger av egnet styresammensetning og for når
og hvordan man som eier velger å utfordre selskapenes ledelse. Når staten
lykkes i sitt aktive eierskap, kan det utgjøre et fortrinn sammenlignet
med selskaper som kun har institusjonelle, passive eiere.
Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES)
utarbeidet i 2004 «Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse»,
som senere har blitt oppdatert ved flere anledninger. Staten har utviklet
og publisert egne prinsipper for sin eierskapsutøvelse, men har
også støttet NUES-anbefalingen. Dersom staten ikke oppfattes som
en eier som følger regler for god eierstyring og selskapsledelse,
kan det ikke bare føre til at verdiene i selskapene staten eier
blir skadelidende, men – gitt statens størrelse i det norske aksjemarkedet
– kan tilliten til det norske aksjemarkedet svekkes med resulterende
verdifall for markedet som helhet.
McKinsey viser til at staten som eier ville
kunne hente mye fra enkelte strategier som benyttes av dyktige institusjonelle
investorer eller langsiktige strategiske investorer for å utvikle
sin eierforvaltning. Likevel er det viktig å være tydelig på styrets
rolle og ansvar, og at statsråd og departement ikke er ansvarlig
for forretningsmessige avgjørelser tatt av styret.
Det er viktig med en bevisst holdning til ulikhetene
i statens roller som politikkutformer, markedsregulator, myndighetsutøver
og rollen staten har som eier. Staten må være tydelig på hvilken
rolle den har, og at det er ulike muligheter og begrensninger i
de forskjellige rollene. Regjeringen mener at skillene er viktige
for å sikre legitimitet til disse rollene og for å skape tillit
til staten som eier. Sentralisering av den delen av eierskapsforvaltningen
hvor formålet med det statlige eierskapet i hovedsak er forretningsmessig,
sammen med åpenhet i forvaltningen, har bidratt til å redusere rollekonfliktene,
samt rendyrke, effektivisere og profesjonalisere eierskapsforvaltningen.
Størstedelen av statens forretningsmessige eierskap forvaltes i
dag av Nærings- og handelsdepartementet. Det finnes viktige unntak,
som for eksempel Statoil ASA og Posten Norge AS, som av særskilte
grunner forvaltes av sektordepartementene.
I selskapene med forretningsmessige mål utøver staten
sin eierrolle gjennom generalforsamlingen, med respekt for den rolledelingen
mellom eier, styre og daglig ledelse som selskapslovgivningen bygger
på. De sentrale prinsippene for statens eierstyring er beskrevet
i kapittel 5.4.7 i meldingen.
For en rekke av de selskapene hvor staten er
eier, er imidlertid sektorpolitiske mål viktig. I slike tilfeller
kan det være mer krevende å skille rollen som politisk sektoransvarlig
fra eierrollen. Beslutning om å legge disse virksomhetene i egne
juridiske enheter utenfor forvaltningen, tilsier likevel at prinsippene
for eierstyring også skal ligge til grunn for eierforvaltningen
her.
Grunnloven § 3 fastslår at den utøvende makt
er hos Kongen, som i praksis innebærer regjeringen. Stortinget kan
likevel gi generelle retningslinjer og instruere regjeringen i enkeltsaker,
i form av plenarvedtak eller lovvedtak.
Det statlige eierskapet reguleres også av Grunnloven
§ 19. Det er således regjeringen som forvalter statens aksjer og
eierskap i statsforetak og særlovselskap mv. Bestemmelsen gir Stortinget en
utrykkelig hjemmel til å instruere regjeringen i saker som angår
det statlige eierskapet.
I henhold til Grunnloven § 12 tredje ledd er
forvaltningen av eierskapet delegert til det departement selskapet
hører inn under. Statsrådens forvaltning av eierskapet utøves under
konstitusjonelt og parlamentarisk ansvar.
Stortingets bevilgningsmyndighet innebærer at det
må innhentes samtykke fra Stortinget ved endringer av statens eierandeler
i et selskap og vedtak om kapitalforhøyelse. Imidlertid må det i statsaksjeselskaper
innhentes samtykke fra Stortinget for beslutninger som i vesentlig
grad vil endre statens engasjement eller virksomhetens karakter.
I deleide selskaper vurderes av og til saker som må bringes frem
for generalforsamlingen. Avhengig av statens eierandel i selskapet
vil det kunne være nødvendig å legge frem også slike saker for Stortinget,
jf. Innst. S. nr. 277 (1976–1977).
Riksrevisjonen fører kontroll med statsrådens (departementets)
forvaltning av det statlige eierskapet, og rapporterer til Stortinget
om denne.
Det rettslige grunnlaget for statsrådens eiermyndighet
i et aksjeselskap er aksjeloven § 5-1. Tilsvarende bestemmelse gjelder
for allmennaksjeselskapene, statsforetakene og for de sentrale særlovselskapene.
Hva angår statsforetakene er «generalforsamlingen» byttet ut med
«foretaksmøtet», men realiteten er den samme.
Reglene om protokollasjon og varsling av Riksrevisjonen
gir grunnlag for konstitusjonell kontroll med forvaltningen av statens
eierskap.
Bestemmelsen i aksjeloven/allmennaksjeloven § 5-1
innebærer at statsråden gjennom generalforsamlingen står i et overordningsforhold
til styret i statsaksjeselskaper, og kan gi instrukser som styret
har plikt til å følge. Staten har tradisjonelt vært varsom med å
instruere selskapene i enkeltsaker. I henhold til aksjeloven/allmennaksjeloven
§ 6-12 og tilsvarende bestemmelser i de andre selskapslovene hører
forvaltningen av selskapet under styret og daglig leder, dvs. selskapets
ledelse. Innenfor de generelle og spesielle rammer som Stortinget
fastsetter for virksomheten, ivaretar staten som eier sine interesser gjennom
generalforsamling/foretaksmøte.
Ut over rammene som følger av Grunnloven, den generelle
forvaltningsretten og selskapslovgivningen, er det i hovedsak konkurranseretten og
børs- og verdipapirretten som stiller krav til eierskapsutøvelsen.
Andre sentrale rettslige rammer følger av EØS-regelverket.
Styring av et statsforetak, aksjeselskap og
særlovsselskap skiller seg fra styring av organer innenfor det statlige
forvaltningssystemet. Gjennom å organisere virksomheter som selvstendige
rettssubjekter fraskriver staten seg i utgangspunktet muligheten
til direkte å påvirke den løpende driften. Gjennom deltakelse i
nominasjonsprosesser og valg til styrende organer, fastlegging av
selskapets formål og øvrige vedtekter, og gjennom å trekke opp rammer
for virksomheten på generalforsamlingen kan staten som eier likevel
øve innflytelse på selskapets virksomhet. Innflytelsen vil avhenge
av størrelsen på statens eierandel.
I meldingen er omtalt hva en eier oppnår av
innflytelse i et selskap med noen aktuelle eierandeler, og hvordan
dette påvirker eierstyringen.
Staten er en betydelig eier i Norge, og selskaper med
statlige eierandeler utgjør en betydelig del av det norske kapitalmarkedet
og norsk verdiskaping. Måten staten som eier opptrer på kan dermed
ha stor betydning for offentlighetens og investorers tillit til
det norske kapitalmarkedet. Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES)
la 21. oktober 2010 fram en revidert versjon av Norsk anbefaling
for eierstyring og selskapsledelse. Staten forventer som eier at
de børsnoterte selskapene med statlig eierandel benytter prinsippene
nedfelt i NUES.
Regelmessige kontaktmøter med selskapets ledelse
er en sentral del av oppfølgingen i de fleste eierdepartementene.
Nærings- og handelsdepartementet avholder kvartalsvise møter med
selskapets ledelse, på linje med hva som er vanlig mellom børsnoterte
selskap og større investorer. Møtene håndteres innenfor rammene
som er gitt i selskaps- og verdipapirlovgivningen.
Saker som krever tilslutning fra eierne, må
tas opp på generalforsamlingen og få sin avgjørelse gjennom aksjonærdemokratiet
på ordinær måte. Under spesielle omstendigheter hvor det er påkrevd
at staten medvirker for å kunne gjennomføre transaksjoner som for
eksempel fisjon, fusjon og lignende saker vil det imidlertid tidvis være
nødvendig å gi departementet innsideinformasjon. Staten er i slike
tilfeller underlagt de alminnelige reglene i verdipapirlovgivningen.
Regjeringen uttrykte i St.meld. nr. 13 (2006–2007)
Et aktivt og langsiktig eierskap, noen generelle forventninger til
selskapenes arbeid med samfunnsansvar, samt forventninger på ni
konkrete områder omtalt som tverrgående hensyn. Statens holdning
til samfunnsansvar i selskaper der staten er eier, er uttrykt som
forventninger og ikke som absolutte krav. Staten har ikke benyttet selskapenes
generalforsamling eller foretaksmøte som arena for å behandle samfunnsansvarssaker.
Nærings- og handelsdepartementet har etablert en praksis hvor det
i tillegg til diskusjon om slike tema i de ordinære kvartalsmøtene
også arrangeres et eget årlig møte konsentrert om oppfølging av
samfunnsansvar.
Eierdepartementene følger opp statens retningslinjer
for lederlønn i forbindelse med forberedelser og gjennomføring av
de årlige generalforsamlingene og foretaksmøtene i selskaper med
statlig eierskap.
Samtidig som regjeringen i meldingen varsler
en større fleksibilitet i statens eierskap, er regjeringen også
tydelig på at omfanget av det samlede statlige eierskapet skal opprettholdes
om lag på dagens nivå. Det betyr ikke at staten må eie det samme
som i dag i hvert enkelt selskap. Likevel er det noen selskaper
hvor regjeringen mener det er særlig viktig at eierskapet ikke endres.
Kravene til selskapers samfunnsansvar har utviklet
seg både i Norge og internasjonalt de siste årene. En statlig eier
med tydelige forventninger på dette området vil bidra til å ytterligere
profesjonalisere et slikt arbeid.
Moderasjon i lederes lønnsvilkår var et av målene
i forrige eierskapsmelding. Samlet sett har ikke utviklingen i lederlønningene
innfridd forventningene om moderasjon. Regjeringen strammer derfor
inn retningslinjene for lederlønn ved å pålegge de heleide selskapene
å gi økt innsyn i lønnsfastsettelsen, gjennom økte krav til rapportering
og foreleggelse for generalforsamlingen. I tillegg forventes det
at selskapene strammer inn på hvilke pensjonsytelser selskapene
bør ha i sine avtaler med topplederne.
Statens eierskapspolitikk vil i størst mulig
grad samordnes med regjeringens øvrige politikk. Det må imidlertid
ikke kunne herske tvil om hvilken rolle staten til enhver tid opptrer
i. Staten vil derfor være tilbakeholden med å bruke eierstyringsvirkemidler
der den kan oppnå det samme gjennom andre virkemidler.
Den statlige eierskapsutøvelsen vil bli videreutviklet
og ytterligere profesjonalisert. Det vil medføre en styrking av
eierskapsforvaltningen samt et forsterket samarbeid mellom eiermiljøene
i de ulike departementene. Et ledd i dette vil være å styrke Nærings-
og handelsdepartementets rolle som et kompetanse- og ressursmiljø
for den statlige eierskapsutøvelsen.
Regjeringen har i meldingen noen overordnede hovedbegrunnelser
for at staten skal være en betydelig direkte eier i selskaper, i
tillegg til å bidra til langsiktig verdiskaping.
Regjeringen vil gjennom det statlige eierskapet bidra
til at norske bedrifter, teknologi, og virksomheter beholdes og
videreutvikles i Norge.
Med en eierandel på minst en tredel kan staten som
eier sikre at et selskap beholder sitt hovedkontor, og dermed viktige
hovedkontorfunksjoner, i Norge. Regjeringen mener at statlig eierskap på
denne måten bidrar til et større innslag av langsiktighet og nasjonal
forankring av eierskapet i noen av de store norske industrikonsernene. Beslutninger
med konsekvenser for selskapets forretningsmessige utvikling fattes
som regel ved hovedkontoret og i selskapets styre og bedriftsforsamling.
Norsk hovedkontor i selskaper av strategisk betydning kan bidra
til å sikre og utvikle spesialisert industriell, teknologisk og
finansiell kompetanse. Hovedkontoret er også en arena for å utvikle
og trene ledere som senere går ut i øvrige deler av norsk næringsliv.
Regjeringen mener at samspillet mellom hovedkontormiljø og ulike
nasjonale institusjoner har betydning for næringslivsutviklingen
innenfor enkelte sektorer i Norge og bidrar til å styrke regionale
næringsmiljøer.
På enkelte områder er ulike offentlige virkemidler
ikke tilstrekkelig for å sikre råderetten over og inntektene fra
landets store naturressurser, spesielt innenfor energi. Regjeringen
mener det i disse tilfellene er nødvendig med statlig eierskap.
Målet om at inntektene fra naturressursene skal komme hele befolkningen
til gode ivaretas bl.a. gjennom skattesystemet. Statens eierskap
i energiselskapene er likevel viktig i regjeringens politikk for
at inntektene fra naturressursene skal komme fellesskapet til gode
i størst mulig grad. I tillegg gir statlig eierskap i denne typen
selskaper god mulighet for kontroll av rammene for selskapenes virksomhet
gjennom fastsettelse av formålsparagraf og andre vedtekter.
Regjeringen mener at enkelte oppgaver er så grunnleggende
viktige å ivareta at disse bør utføres av offentlige organer eller
selskaper som ikke styres av kommersielle interesser. Dette omfatter
blant annet sektorpolitiske oppgaver knyttet til helsesektoren,
samferdselssektoren og annen samfunnskritisk infrastruktur.
Med bakgrunn i de overordnede begrunnelsene for
det direkte statlige eierskapet og et ønske om å tydeliggjøre eierskapet,
klargjorde regjeringen målene med det statlige eierskapet eksplisitt
for første gang i St.meld. nr. 13 (2006–2007) Et aktivt og langsiktig
eierskap. Selskapene ble delt inn i fire kategorier ut fra statens
mål med eierskapet i det enkelte selskap. Regjeringen mener at det
har vært nyttig å synliggjøre at staten har forskjellige mål med
eierskapet på denne måten, og vil videreføre denne praksisen.
Statens særlige mål med eierskapet i det enkelte selskap
fremgår av selskapsomtalen i meldingen. Disse målene vil også være
relevante faktorer dersom regjeringen på et senere tidspunkt vurderer
størrelsen på statens eierandel i selskapet.
Regjeringen har valgt å endre kategoriplassering av
to selskaper. Dette gjelder Cermaq ASA (fra kategori 2 til 1) og
Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS (fra kategori 3 til 1). Norsk
Eiendomsinformasjon AS skal videreføres i kategori 4, men vil bli
flyttet til kategori 1 når overgangsordningen for å sikre drift,
vedlikehold og systemutvikling av grunnboken blir avviklet.
De fire kategoriene som ligger til grunn for
statens eierengasjement i de ulike virksomhetene er:
For selskapene i denne kategorien er målet med det
statlige eierskapet bedriftsøkonomisk lønnsomhet, høy verdiskaping
og størst mulig avkastning over tid. Dette innebærer blant annet at
selskapene ikke gis pålegg som svekker selskapenes langsiktige verdiskaping
og konkurransekraft.
For enkelte av selskapene i kategori 1 kan det være
aktuelt med endringer i statens eierandel dersom det kan bidra til
at selskapet får en bedre industriell og kommersiell utvikling og
at statens verdier ivaretas på en god måte
Statens eierskap i denne selskapskategorien
er forretningsmessig motivert, men med den tilleggsdimensjon at
det sikrer en norsk forankring av selskapets hovedkontor og tilhørende hovedkontorfunksjoner
som for eksempel forskning, innovasjon og teknologiutvikling. Operasjonalisering
av eierstyring og selskapsledelse for disse selskapene vil være
den samme som i kategori 1. Tilleggsdimensjonen om at selskapene
skal ha hovedkontorfunksjoner i Norge sikres ved en eierandel på
over en tredel.
Statens eierandeler i selskapene i kategori
2 skal ligge fast, med mindre det i spesielle situasjoner vurderes
som hensiktsmessig å endre på eierandelen.
Kjennetegnet ved kategori 3 er at det foreligger mål
ut over bedriftsøkonomisk lønnsomhet som skal ivaretas gjennom eierskapet
i et selskap. Målet med eierskapet er å sikre kontroll med at det
fortsatt foregår produksjon av varer og tjenester av betydning for
nasjonal sikkerhet eller for å ivareta nasjonal suverenitet. Det
samme kan være å sikre nasjonalt eierskap til naturressurser og
ønsker om å korrigere svikt i kapitalmarkedene ved å bidra til konkurranse,
kapital m.m. Selskapene i kategori 3 skal normalt ikke skille seg
fra de forretningsmessige selskapene i kategori 1 og 2 med hensyn
til utøvelse av god eierstyring og selskapsledelse.
Statens eierandeler i selskapene i kategori
3 skal normalt ligge fast. Det kan likevel i spesielle situasjoner
vurderes som hensiktsmessig å endre eierandelen.
Statens eierskap i selskapene i denne kategorien har
hovedsakelig sektorpolitiske formål. Kvalitative eller kvantitative
mål for slike selskaper bør tilpasses formålet med eierskapet i
det enkelte selskap. Dette krever avveininger og vurderinger som
må gjøres av de ansvarlige politiske myndigheter
Statens eierandeler i selskapene i kategori
4 skal ligge fast, med mindre det i helt spesielle situasjoner vurderes
som hensiktsmessig å endre på eierandelen. I praksis vil slike situasjoner
oppstå svært sjelden.
Regjeringen mener at det er et økende behov
for staten som eier å kunne utøve fleksibilitet i eierskapet for
å kunne møte endringer og situasjoner som krever handling. Det kun
er aktuelt med økt fleksibilitet i denne forstand i selskap med
forretningsmessige mål. Regjeringen vil ikke gå inn for endringer
i sitt eierskap i selskaper med sektorpolitiske mål. Disse selskapene
skal fortsatt være heleide. Regjeringen vil videre opprettholde
eierandelene i viktige selskaper som bl.a. Telenor ASA, Norsk Hydro
ASA, DnB NOR ASA og Statoil ASA, samt videreføre at Statkraft SF,
Statnett SF og Statskog SF skal være heleid av staten. Samtidig
fremmer regjeringen forslag om at Nærings- og handelsdepartementet får
fullmakt til å delta i eventuelle egenkapitalutvidelser dersom dette
blir foreslått i Yara International ASA og Kongsberg Gruppen ASA
for å kunne opprettholde statens eierandeler.
Regjeringen foreslår videre at den statlige eierandelen
i enkelte selskaper med forretningsmessige mål kan reduseres dersom
dette er fornuftig for å fremme en god industriell utvikling for
selskapet og begrunnelsen for statlig eierskap ikke lenger er tilstede.
Samtidig foreslås å øke statens kapitaltilførsel til næringsvirksomhet
på andre områder. Regjeringen har særlig vurdert behovet for fullmakter
til å opprettholde statens eierandeler i enkelte selskaper i forbindelse
med eventuelle egenkapitalutvidelser i disse.
Regjeringen legger ikke opp til en endring av statens
politikk knyttet til fullmakter til styrene i statlig eide bedrifter,
og vil ikke stemme for forslag på generalforsamlingen i statlig
eide selskap som gir styrene fullmakt til kapitalendringer som tradisjonelt
tilhører generalforsamlingen.
Regjeringen vil fortsatt kunne støtte at staten medvirker
til tilbakekjøpsprogrammer under forutsetning av at statens eierandel
i selskapet ikke endres som følge av tilbakekjøp.
Stortinget har selv ved behandlingen av Dokument
nr. 7 (1972–1973) i Innst. S. nr. 277 (1976–1977) lagt til grunn
at Stortinget har den reelle avgjørelsen når det gjelder beslutninger som
i vesentlig grad vil endre statens engasjement i selskaper hvor
staten er eneaksjonær. Det er lagt til grunn at praksisen beskrevet
i Innst. S. nr. 277 (1976–1977) også gjelder for deleide selskaper.
I dag må regjeringen fremme aktuelle, konkrete forslag om transaksjoner
for Stortinget som egne saker.
Regjeringen mener at staten som eier bør legge til
rette for en rask og mest mulig effektiv behandling av eiersaker.
Det er imidlertid etter regjeringens syn ikke nødvendig å gå bort
fra prinsippet om at større aksjonærsaker skal underlegges behandling
på generalforsamlinger, eller endre den etablerte fullmaktsstrukturen mellom
regjering og Storting i eierskapssaker. Innenfor disse rammene er
det imidlertid regjeringens syn at den, i tillegg til fullmakter om
å medvirke i industrielle omstruktureringer i enkelte selskaper,
også kan få fullmakt fra Stortinget til å delta ved emisjoner på
visse vilkår.
Enkelte selskaper hvor staten er eier, kan stå
i situasjoner hvor eiere med en annen industriell og kommersiell
bakgrunn bedre enn staten kan bidra til at selskapene utvikler seg.
Regjeringen mener at det vil være hensiktsmessig å be om fullmakter
fra Stortinget til å endre statens eierskap i utvalgte selskaper.
Regjeringen fremmer derfor samtidig med denne meldingen en egen proposisjon
der den ber om slike fullmakter for salg av aksjer i SAS AB og Secora
AS.
Regjeringen ser det som naturlig at etablering
av nytt statlig eierskap i fremtiden normalt skjer på kommersielt
grunnlag, gjerne sammen med private investorer. Dersom det vurderes
annet type eierskap må utgangspunktet være at slikt skjer ut fra
hensyn til samfunnsøkonomisk lønnsomhet eller nærmere spesifiserte
mål.
Gjennom Investinor AS og Argentum Fondsinvesteringer
AS er det etablert strukturer for henholdsvis direkte og indirekte
statlig eierskap i bedrifter i tidlig fase. I tillegg kommer de
statlig støttede såkornfondene. Disse selskapene skal bidra til
fremvekst av nytt næringsliv og er sentrale virkemidler i regjeringens
innovasjonspolitikk.
Statens direkte eierskapsforvaltning er ikke strukturert
for å kunne arbeide jevnlig med oppkjøp av eierandeler i nye selskaper
av særlig næringspolitisk betydning. Dette ivaretas av andre statlige
forvaltere som eksempelvis Investinor. Dette utelukker imidlertid
ikke at staten gjennom det direkte eierskapet kan gjøre eventuelle
oppkjøp i nye selskaper i enkelttilfeller.
Regjeringen vil legge frem forslag om å etablere nye
landsdekkende såkornfond. For nye såkornfond skal det vurderes hvordan
det kan legges til rette for å gi insentiver for best mulig forvaltning av
statens verdier. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med
et forslag til innretning av fondene på egnet måte.
Regjeringen vil legge frem et forslag om tilførsel av
ytterligere investeringskapital til Investinor for å sikre at selskapet
også fremover kan bidra til fremvekst av nye, internasjonalt konkurransedyktige
bedrifter. Før tilførsel av kapital vil departementet foreta en
gjennomgang av Investinor.
På sikt kan resirkulering av kapital i større
grad frigjøre midler til nye investeringer, ved at Investinor avhender
eierandeler i enkeltselskaper til andre eiere. Dersom enkeltbedrifter
som Investinor skal selge seg ut av, viser seg å ha et helt spesielt
potensial eller av andre grunner er særlig viktige, og der staten
kan være en god langsiktig eier, vil det i hvert enkelt tilfelle
tas stilling til en eventuell overdragelse av eierandeler, på kommersielle
vilkår, til staten direkte. Et slikt eventuelt kjøp av eierskap
vil på ordinær måte forelegges Stortinget.
Regjeringen mener at hovedformålet med statens
forretningsmessige eierskap (selskapene i kategori 1–3) er å bidra
til selskapenes langsiktige verdiskaping, industrielle utvikling
og lønnsomhet, med sikte på en best mulig avkastning på statens
investeringer. Avkastingskrav og forventninger til utdeling av utbytte
skal være en sentral del av dialogen med selskapene. Selskapene
må være konkurransedyktige over tid for å kunne videreføre og utvikle
sin posisjon. Dette vil også legge grunnlaget for sysselsetting
og trygge arbeidsplasser. Regjeringen mener at også selskapene med
sektorpolitiske mål må drives så effektivt som mulig, samtidig som
de ivaretar de sektorpolitiske målene på best mulig måte.
Regjeringen vil forvalte statens eierskap i
tråd med statens etablerte prinsipper for godt eierskap, som retter
seg mot alle statlige selskaper enten de er heleide eller deleide,
jf. boks 5.15 i meldingen. Rolledelingen mellom styret og eier i
henhold til aksjelovene skal ligge til grunn. Statens eierstyringsprinsipper
suppleres av Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse,
som retter seg mot børsnoterte selskaper, og av OECDs retningslinjer
for eierstyring av statlig eide bedrifter. Det kan likevel være
noen forskjeller i hvordan staten utøver sitt eierskap i heleide
og deleide selskaper, særlig i selskaper som har særskilte samfunnsoppgaver
som del i sektorpolitikken og/eller er finansiert over statsbudsjettet.
Det kan i slike tilfeller være behov for klarere å avgrense virksomheten
for selskapet, og å sette noe snevrere rammer for hva styrene kan
vedta uten å forelegge dette for eieren.
Regjeringen vil legge til rette for at eierdepartementene
har nok kapasitet til at staten på en god måte kan forstå både de
utfordringer selskapene står overfor og hvordan staten aktivt kan
bidra til å videreutvikle selskapene.
Regjeringen forventer at statlig eide selskaper har
langsiktige strategier for utviklingen av virksomhet i Norge, i
tillegg til eventuelle internasjonale satsinger, som kan bidra positivt
med arbeidsplasser og verdiskaping i lokalsamfunnene. Dette gjelder
særlig i regioner der virksomheten er basert på lokale naturressurser.
Staten vil også gjennom eierdialogen be de relevante
selskaper informere om oppfølgingen av lov 4. juli 2003 nr. 83 om
elektronisk kommunikasjon.
I arbeidet med internasjonalt samfunnsansvar forventer
regjeringen at selskaper med statlig eierskap følger med på og vurderer
områder som er under utvikling. Et eksempel på dette er arbeidet
som gjøres med å utvikle systemer for land-for-land-rapportering
(LLR). Dette er et arbeid som regjeringen mener er viktig og som
kan bidra til å synliggjøre hvordan flernasjonale selskaper blant
annet opererer i utviklingsland. LLR er under vurdering blant annet
i OECD, i organer som fastsetter internasjonale regnskapsstandarder
og i enkeltland. Regjeringen vil vurdere om det kan være grunnlag
for å innføre slike regler i Norge.
Staten har spesifikke avkastningsmål for det
enkelte selskap, det vil si forventninger til langsiktig avkastning
på sine eierposter i form av utbytte og verdistigning. Slike avkastningsmål reflekterer
også et ønske fra regjeringens side om at selskapene skal ha en
hensiktsmessig kapitalstruktur, da denne kan påvirke avkastningen.
Staten må forvente normal markedsmessig avkastning
på kapital som er innskutt i et foretak som opererer i konkurranse
med andre. For selskaper med sektorpolitiske mål og som ikke opererer
i et marked eller forvalter et monopol, vil en referanseavkastning
ha mindre betydning. Regjeringens forventninger til selskapenes
ivaretakelse av samfunnsansvar påvirker imidlertid ikke avkastningsmålene.
Selskapenes arbeid med slike forhold forventes å utføres på en strategisk
måte slik at det skaper grunnlag for en like god eller bedre avkastning
på lang sikt og innenfor den horisonten avkastningsmålene gjelder for.
Avkastning blir i stor grad avgjort av utvikling
i markedsverdier. For unoterte selskaper foreligger ikke informasjon
om dette i markedet. Det kan foretas verdivurderinger av selskapene.
Ved verdivurderinger benyttes som regel eksterne finansielle rådgivere.
Verdiene av de unoterte selskapene kan være betydelige, og slike verdivurderinger
er et viktig verktøy for at staten som eier skal kunne vurdere den
økonomiske utviklingen i sin portefølje.
Statens utbytteforventninger skal reflektere
hva staten som eier mener er en riktig balanse mellom utbytte og
tilbakeholdt overskudd for å nå målet om høyest mulig verdiskaping
over tid. Enkelte statseide selskaper er, ved siden av ordinær forretningsdrift,
pålagt sektorpolitiske oppgaver som kan være ulønnsomme for selskapet. I
slike tilfeller skal selskapene normalt kompenseres særskilt for
dokumenterte ekstrakostnader, og ikke indirekte gjennom redusert utbytte
fra selskapet.
De ansvarlige eierdepartementene utarbeider både
årlige og langsiktige utbytteforventninger overfor selskaper med
forretningsmessige mål, og kommuniserer forventningene til styret.
Statens langsiktige utbytteforventning til det enkelte selskap formuleres
normalt som en prosentsats av regnskapsmessig årsresultat etter
minoritetsinteresser.
Begrepet samfunnsansvar omhandler hvilket ansvar
selskaper forventes å påta seg for mennesker, samfunn og miljø som
påvirkes av virksomheten.
Det påhviler alle selskaper å ta samfunnsansvar og
å ha dette integrert i virksomheten og strategier. Regjeringen forventer
at de statlig eide selskapene går foran og arbeider systematisk
med sitt samfunnsansvar og er ledende på sine områder. Forventningene
omfatter alle statlig eide selskaper uavhengig av statens mål med
eierskapet. Det er regjeringens mål at forventningene staten som
direkte eier har til selskapers arbeid med samfunnsansvar, skal
være mest mulig omforent med forventningene som stilles til selskaper
staten har eierandeler i gjennom Statens pensjonsfond (Statens pensjonsfond
utland (SPU) og Statens pensjonsfond Norge (SPN)). Regjeringen vil
tydeliggjøre forventningene staten har i det direkte eierskapet
til selskapenes arbeid med samfunnsansvar og bygge på den samme
plattformen som i forvaltningen av Statens pensjonsfond.
Som direkte eier forvalter staten langsiktig
eierskap i omtrent 50 norske selskaper. Dette gir mulighet til å
følge opp hvert enkelt selskap på en mer direkte og regelmessig
måte enn det som er mulig i Statens pensjonsfonds omfattende portefølje.
I forvaltningen av statens direkte eierskap og av Statens pensjonsfond
benyttes eierdialogen som viktigste virkemiddel i spørsmål knyttet
til samfunnsansvar. SPU har i tillegg andre mekanismer knyttet til
sin forvaltning som omfatter muligheten for å sette et selskap til
observasjon eller å utelukke selskapet når det anses å foreligge
risiko for grov uetisk atferd og dersom eierdialog ikke kan antas
å føre frem. For statens direkte eierskap er ikke uttrekk eller
observasjon tilgjengelige virkemidler. Det vil derfor være naturlige
grunner til at virkemidlene som brukes, bredden i de forventningene som
stilles, og måten forvaltningen følger opp selskapene på, er forskjellige.
Regjeringen legger opp til at selskapene kan
benytte seg av det såkalte «følg eller forklar»-prinsippet knyttet
til sitt arbeid med samfunnsansvar. Slik kan selskapene i sin kommunikasjon
og rapportering om samfunnsansvar opplyse om i hvilken grad deres
arbeid stemmer overens med de forventninger og retningslinjer som
er satt, eller som de benytter tilknyttet deres virksomhet
Regjeringen forventer at:
Selskapene skal være
ledende innenfor arbeidet med samfunnsansvar på sine områder. Det
forventes at selskapene aktivt følger og er med på å utvikle god
forretningsskikk på de områder som er relevante for virksomheten.
Selskapene har etiske retningslinjer, og
at disse er offentlig tilgjengelig.
Selskapene utarbeider retningslinjer for
sitt arbeid med samfunnsansvar, og at retningslinjene er offentlig
tilgjengelig.
Selskaper med internasjonal virksomhet
knytter seg til FNs Global Compact, og at selskaper med internasjonal
leverandørkjede vurderer det samme.
Selskaper med internasjonal virksomhet
eller internasjonal leverandørkjede setter seg inn i og følger OECDs
retningslinjer for flernasjonale selskaper.
Selskaper med internasjonal virksomhet
eller internasjonal leverandørkjede legger ILOs åtte kjernekonvensjoner
til grunn for sin virksomhet.
Selskapene utvikler vesentlige målindikatorer knyttet
til samfunnsansvar, i dialog med sine viktigste interessenter.
Selskaper rapporterer om sitt arbeid med
samfunnsansvar, herunder også vesentlige utfordringer, mål og indikatorer
for måloppnåelse. Selskaper av en viss størrelse forventes å benytte den
internasjonalt anerkjente rapporteringsstandarden Global Reporting
Initiative.
Arbeidet med samfunnsansvar er forankret
i selskapenes styrer og at styrene rapporterer på vesentlige områder
i sin årlige beretning.
Selskapene har gode varslingssystemer i
egen virksomhet.
I tillegg til disse generelle forventningene
er det fire områder regjeringen mener er så viktig for selskapenes
utvikling at det er utformet særskilte forventninger. Dette gjelder
menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og anstendige arbeidsvilkår,
arbeid mot korrupsjon og åpenhet om pengestrømmer og forventninger
knyttet til miljø- og klimatiltak. Disse fire områdene er nærmere
omtalt i meldingen.
Eierdialogen med selskapene vil fortsatt være det
viktigste virkemiddelet eierskapsforvaltningen har for å følge opp
selskapenes arbeid med samfunnsansvar. Det innebærer at samfunnsansvar
fortsatt vil bli tatt opp på de regelmessige kvartalsmøtene og på
de årlige møtene om samfunnsansvar som avholdes med selskapene.
Det er styrene og selskapenes ledelse som står ansvarlig for å vurdere
regjeringens forventninger opp mot forventninger fra andre interessenter.
I eierdialogen er staten videre opptatt av at selskapene har retningslinjer,
rutiner og oppfølging på plass for å ivareta sitt samfunnsansvar.
Regjeringen mener det vil være nyttig, både
for eierdepartementene og for selskapene, å benytte seg av kompetansen
til de ulike frivillige organisasjonene, som har lang erfaring med
å arbeide med disse temaene. Regjeringen vil ta initiativ til at
det avholdes årlige interessentmøter mellom eierdepartementene og
de frivillige organisasjonene.
Regjeringen tar sikte på at Nærings- og handelsdepartementets
eierskapsavdeling skal ha en rådgivende og koordinerende rolle inn
mot de andre eierdepartementene også når det gjelder oppfølgingen
av forventningene til samfunnsansvar. Nærings- og handelsdepartementet
vil også kunne bidra ved behov til at det utarbeides forventninger
knyttet til alle selskapene.
Regjeringen har et høyt ambisjonsnivå for næringslivets
satsing på forskning og utvikling, og forventer at også statlig
eide selskaper har en bevisst holdning til egen FoU-virksomhet.
Styrene og selskapsledelsen forventes å arbeide aktivt med forskning,
innovasjon og kompetanseutvikling for å utvikle virksomheten, og
for å legge til rette for kommersialisering av forskning internt
i bedriften og gjennom knoppskyting.
Bedriftenes evne til å kunne utvikle og ta i
bruk ny kunnskap og teknologi, og gjennom det å styrke sin konkurransekraft
og omstillingsevne, henger nært sammen med den kompetanse som medarbeiderne
besitter.
Regjeringen forventer at selskaper med statlig eierskap
har en bevisst holdning til ansattes kompetanse og arbeider kontinuerlig
og aktivt med kompetanseutvikling.
Regjeringen forventer videre at selskaper med statlig
eierskap tar ansvar for å rekruttere lærlinger.
Regjeringen lanserte de gjeldende retningslinjene
for statens holdning til lederlønn i statlig eide selskaper i desember
2006.
Lønnsutviklingen blant ledende ansatte i statlig eide
selskaper er et område staten som eier både kan og ønsker å påvirke.
Dersom man forventer moderasjon fra vanlige lønnsmottakere, er det helt
nødvendig at den samme ansvarligheten gjelder for ledende ansatte.
Regjeringen vil, blant annet på bakgrunn av Stortingets Innst. 246 S
(2010–2011) og lederlønnsutviklingen de siste årene, justere retningslinjene
med virkning fra 1. april 2011. De nye retningslinjene følger som vedlegg
til stortingsmeldingen.
Retningslinjene gjelder for ledende ansatte
i statsforetak, regionale helseforetak, særlovselskaper, samt allmennaksjeselskaper
og aksjeselskaper hvor staten har en direkte eierandel. Eierdepartementene
vil legge til grunn et «følg eller forklar»-prinsipp ved oppfølgingen
av retningslinjene. Nærings- og handelsdepartementet vil ha et koordinerende
og faglig ansvar for å bistå øvrige eierdepartementer i å følge
opp retningslinjene overfor sine respektive selskaper.
Hovedelementet i avlønningen for ledende ansatte
bør være den faste grunnlønnen. Det er viktig at variabel lønn ikke
fremstår som belønning for forhold de ledende ansatte har liten
eller ingen inflytelse over. Det fremgår av retningslinjene at samlet
variabel lønn det enkelte år ikke bør overstige seks måneders fastlønn,
med mindre særskilte hensyn tilsier det.
Aksjeopsjoner og andre opsjonslignede ordninger
skal ikke benyttes i selskaper der staten har eierandel. Derimot
åpner retningslinjene for aksjeprogrammer. Slike ordninger kan bare
benyttes i børsnoterte selskaper.
Pensjonsvilkår for ledende ansatte skal være
på linje med andre ansattes vilkår i selskapet. Samlet godtgjørelsesgrad
bør ikke overstige 66 pst. av pensjonsgrunnlaget. I børsnoterte
selskaper og selskap som etter regnskapsloven ikke regnes som små
foretak, forventer regjeringen at styret etablerer et eget godtgjørelsesutvalg
som forbereder styrets behandling av lederlønnssaker.
Regjeringen går inn for at styrene i heleide
statlige selskaper og statsdominerte selskaper som ikke defineres
som små foretak pålegges en utvidet rapporteringsplikt om lederlønnspolitikken.
Det å bidra til å sikre moderasjon i lederlønnsutviklingen
er en prioritert oppgave i statens eierskapsforvaltning. Dette er
en prinsipiell holdning som det forventes at styrene legger stor vekt
på ved utformingen av selskapets lederlønnspolitikk. Oppfølgingen
av dette vil inngå som et element i eierdepartementenes vurdering av
styrene.
Regjeringen mener det er avgjørende og statens viktigste
oppgave å sørge for godt sammensatte og kompetente styrer som forvalter
ansvaret på vegne av fellesskapet.
Regjeringen vil legge vekt på kompetanse, kapasitet
og relevant mangfold når staten foreslår personer valgt inn i styrer
og bedriftsforsamlinger. Staten vil som et ledd i dette tilstrebe
en mest mulig lik representasjon mellom kjønnene ved styreutvelgelse.
Per utgangen av 2009 var kvinneandelen i styrene 45 pst. i alle
selskapene som omfattes av denne meldingen. Regjeringen har en ambisjon
om at det skal bli flere kvinnelige styreledere i de statlig eide
selskapene.
Innføring av regelen om kjønnsrepresentasjon
i styrene i allmennaksjeselskapene, statsaksjeselskapene og statsforetakene
har etter regjeringens vurdering vært vellykket. Dette har også
vært praksis i de statlige eide særlovsselskapene.
Et mål om høy grad av kjønnsbalanse i styrene
er etter regjeringens syn en nødvendig, men ikke tilstrekkelig faktor
for å sikre full utnyttelse av personressurser for å fremme konkurransekraften.
Norske selskaper bør legge strategier for hvordan den beste kompetansen
kan benyttes i selskapene, inklusiv hvordan kvinner og minoritetsgrupper
kan rekrutteres til topplederstillinger. Som eier mener regjeringen
dette er med på å bidra til best mulig avkastning og resultater i
selskapene over tid. Regjeringen forventer at selskaper med statlig
eierandel utarbeider en strategi for hvordan den beste kompentansen
i selskapet benyttes, at selskapene har en positiv utvikling og
rapporterer på tiltak og utvikling. Dette vil bli tatt opp i eierdialogen
med selskapene.
Åpenhet har betydning for tilliten til det statlige eierskapet.
Det påløper et ansvar både for staten som eier og for selskapene
om å være åpne.
Nærings- og handelsdepartementet utgir årlig
en eierberetning som viser den økonomiske utviklingen i selskapene,
viktige hendelser og oversikt over styrer mv. Omtrent 50 av de statlig eide
selskapene omfattes av eierberetningen, herunder alle selskapene
som har forretningsmessige målsettinger samt viktige selskaper med sektorpolitiske
målsettinger. I tilegg utgis en enklere halvårsrapport. Regjeringen
har også utarbeidet regjeringens eierpolitikkdokument, som oppsummerer
og oppdaterer regjeringens politikk på eierskapsområdet i tiden
mellom stortingsmeldingene.
Regjeringen forventer at selskapene har en åpen dialog
med omverden om økonomiske forhold og arbeidet med samfunnsansvar
og miljøspørsmål.
Forvaltningen av det direkte statlige eierskapet er
fordelt på ulike departementer. Forvaltningen av eierskapet i de
forretningsmessige selskapene er i hovedsak lagt til Nærings- og
handelsdepartementet, mens selskaper med sektorpolitiske mål forvaltes
av de relevante sektordepartementene.
Det har over flere år pågått prosesser for å
skille statens roller som eier og myndighetsutøver. Arbeidet med
å tydeliggjøre et organisatorisk skille mellom statens ulike roller,
og å samle mest mulig av det direkte forretningmessige, strategiske eierskapet
ett sted i sentralforvaltningen, har bidratt til å profesjonalisere
og styrke tilliten til statens eierskapsforvaltning.
Regjeringen mener at eierskapet i forretningsmessige
selskaper fortsatt bør forvaltes av den sentrale eierskapsenheten
som i dag ligger i Nærings- og handelsdepartementet, når ikke særlige
hensyn taler for andre løsninger. Det pågår en interdepartemental
utredning under Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD)
om bruk av styringsvirkemidler overfor selskaper som har sektorpolitiske
oppgaver. Regjeringen vil orientere Stortinget på egnet måte når
utredningsarbeidet er avsluttet i løpet av 2011.
Regjeringen mener det er nødvendig å styrke
arbeidet med eierskapsforvaltningen og vil legge til rette for å
videreutvikle og ytterligere profesjonalisere den statlige eierskapsutøvelsen.
Den strategisk og økonomiske oppfølging av selskapene
bør styrkes, dels gjennom en klart sterkere analytisk oppfølging
og dels gjennom å utvikle klarere strategiske oppfatninger om selskapenes
utvikling.
Det er legitimt for staten å ha en bred kontakt mot
selskapene der den er stor eier, så lenge det er åpenhet om dette
og at det ikke gripes inn i styrets beslutninger. For det enkelte
selskap kan det ha fordeler å kunne ha en strategisk dialog med
en stor og kompetent eier. En slik rolle er utfordrende. Regjeringen
vil legge til rette for dette gjennom styrket kapasitet i eierskapsforvaltningen.
Staten som eier må ha klare oppfatninger av
behovet for styrekompetanse i de enkelte selskapene. Regjeringen
vil bygge ut kompetansen og den støttende rolle til eierskapsavdelingen
i Nærings- og handelsdepartementet når det gjelder rekruttering
av styremedlemmer.
God eierstyring og selskapsledelse (Corporate Governance)
bidrar til å øke verdien av selskaper. Staten bør være en ledende
eier når det gjelder å fremme god selskapsledelse, herunder selskapers
samfunnsansvar. Regjeringen vil derfor styrke Nærings- og handelsdepartementets rolle
som et kompetanse- og ressursmiljø for den statlige eierskapsutøvelsen
og styrke det interdepartementale samarbeidet i eierskapsspørsmål gjennom
å bygge ut eierskapsavdelingens koordinerende rolle.
Stiftelsesår: | 2001 |
Statens eierandel: | 100 pst. |
Eierdepartement: | Nærings- og handelsdepartementet |
Antall ansatte: | 16 |
Argentum ble etablert for å forvalte statens
investeringer i aktive eierfond og bidra til et mer velfungerende
kapitalmarked for unoterte bedrifter. Investeringene i annenhåndsmarkedet
i aktive eierfond er strukturert gjennom det heleide datterselskapet
Argentum Secondary AS.
Årsresultatet etter minoritetsinteresser og
skatt for 2009 var 302 mill. kroner, mot et underskudd på 421 mill.
kroner for 2008.
Målet med statens eierskap i Argentum Fondsinvestering
AS er å få god avkastning på investeringer i aktive eierfond (private
equity), å fremme tilgangen til kapital for selskaper i en utviklingsfase
gjennom saminvesteringer i slike fond med private investorer, og
å bidra som investor til en videreutvikling av private equity-bransjen.
Stiftelsesår: | 2005 |
Statens eierandel: | 100 pst. |
Eierdepartement: | Samferdselsdepartementet |
Antall ansatte: | 379 |
Selskapet har til formål å tilby tjenester
og produkter for utvikling, bygging, vedlikehold og drift av jernbaneinfrastruktur
og annen virksomhet som står i sammenheng med dette.
I 2009 hadde selskapet et overskudd på 41 mill. kroner,
mot et underskudd på 34 mill. kroner i 2008.
Målet med statens eierskap i Baneservice AS
er å bidra til konkurranse i markedet for jernbanetekniske entreprenørtjenester.
Statens mål gjenspeiler at Baneservice ble etablert i 2005 ved utskilling
fra Jernbaneverket for å understøtte et velfungerende marked for
slike tjenester.
Stiftelsesår: | 1994 |
Statens eierandel: | 43,54 |
Eierdepartement: | Nærings- og handelsdepartementet |
Antall ansatte: | 3 277, hvorav 637 i Norge |
Selskapet har til formål å drive fiskefôrproduksjon,
fiskeoppdrett og annen havbruksvirksomhet, samt annen virksomhet
som står i naturlig sammenheng med dette. Selskapet skal ha en aktiv
rolle knyttet til forskning og utvikling i marin sektor og oppdrettsnæringen.
Cermaq fikk i 2009 et resultat etter skatt på
295 mill. kroner, opp fra -59 mill. kroner året før. Cermaq oppnådde
en gjennomsnittlig rentabilitet på egenkapitalen på 13 pst. i årene
2005–2009. Markedsverdien av aksjekapitalen utgjorde 5 180 mill.
kroner pr. 31. desember. 2009, mot 2 442 mill. kroner pr. 31. desember
2008.
Målet med statens eierskap i Cermaq ASA er å bidra
til utviklingen av et viktig miljø for fiskeoppdrett, fôr og forskning
på fôr i Norge og internasjonalt. Staten er opptatt av at selskapet
er en vesentlig aktør i videreutviklingen av norsk oppdrettsnæring.
Stiftelsesår: | 2000 |
Statens eierandel: | 100 pst. |
Eierdepartement: | Nærings- og handelsdepartementet |
Antall ansatte: | 143 |
Selskapets hovedformål er å dekke statlige
behov for lokaler.
Konsernets resultat etter skatt beløp seg til
631 mill. kroner i 2009, mot minus 2 574 mill. kroner i 2008. Inkludert
verdistigning har Entra levert en gjennomsnittlig årlig avkastning
for perioden 2000 til 2009 på 17 pst.
Målet med statens eierskap i Entra Eiendom AS er
å bidra til utviklingen av et konkurransedyktig eiendomsselskap.
Regjeringen mener at det ikke foreligger særskilte grunner til at
staten bør være en langsiktig eier av virksomheten og er derfor åpen
for å vurdere løsninger som innebærer en reduksjon av statens eierandel.
Stiftelsesår: | 1992 |
Statens eierandel: | 100 pst. |
Eierdepartement: | Nærings- og handelsdepartementet |
Antall ansatte: | 336 |
Selskapets formål er å drive togtrafikk til
og fra Oslo Lufthavn samt investeringer, finansplasseringer og tjenesteyting
i tilknytning til dette.
Selskapet hadde et resultat etter skatt på 107 mill.
kroner i 2009, mot 140 mill. kroner i 2008. Flytoget oppnådde en
gjennomsnittlig årlig rentabilitet på egenkapitalen på 13 pst. i
årene 2005–2009.
Målet med statens eierskap i Flytoget AS er
å oppnå lønnsom togtrafikk som bidrar til en høy kollektivandel
til og fra Oslo Lufthavn Gardermoen. Dette gir både samfunnsøkonomiske
og miljømessige gevinster.
Stiftelsesår: | 2003 |
Statens eierandel: | 100 pst. |
Eierdepartement: | Nærings- og handelsdepartementet |
Antall ansatte: | 2 254 |
Mesta er et av Norges største entreprenørkonsern
innen bygging, drift og vedlikehold av vei.
Mesta oppnådde en betydelig resultatforbedring i
2009 med et årsresultat på -65 mill. kroner, mot -608 mill. kroner
i 2008
Målet med statens eierskap i Mesta Konsern AS er
å bidra til industriell og kommersiell utvikling av konsernet. Etableringen
av Mesta AS, nå et konsern med Mesta Konsern AS som morselskap,
i 2003 innebar et organisatorisk skille mellom myndighetsoppgavene
til Statens vegvesen og de produksjonsoppgavene som lå i etaten.
Stiftelsesår: | 1946 |
Statens eierandel: | 14,3 pst. |
Eierdepartement: | Nærings- og handelsdepartementet |
Antall ansatte: | 15 031, hvorav 5 264 er ansatt i Norge |
SAS er Skandinavias ledende flyselskap, og
har som hovedformål å tilby konkurransedyktig passasjertrafikk med
utgangspunkt i hjemmemarkedet i Nord-Europa.
Resultatene i 2008 og 2009 var svært svake og medførte
et behov for frisk kapital fra eierne i 2009 og 2010. Årsresultatet
for konsernet for regnskapsåret 2009 var minus 2,4 mrd. kroner, mot
minus 5,3 mrd. kroner for 2008. Driftsinntektene har i perioden
falt og var i 2009 på 37,2 mrd. kroner mot 45,1 mrd. kroner i 2008.
Målet med statens eierskap i SAS er å fremme
et godt og kommersielt rutetilbud for norske flyreisende innenlands
og til og fra landet gjennom et skandinavisk samarbeid. SAS ABs
eierskap i Widerøe bidrar også til et trafikktilbud på kortbaneflyplassene
som er koordinert med det ordinære rutenettet. Eierskapet framover
vil bli vurdert i forhold til de endringene som har skjedd i flymarkedet
de senere årene. Staten vil derfor vurdere å selge aksjene i SAS
AB i forbindelse med en industriell løsning.
Stiftelsesår: | 2005 |
Statens eierandel: | 100 pst. |
Eierdepartement: | Nærings- og handelsdepartementet |
Antall ansatte: | 116 |
Selskapets virksomhet er å utbygge og vedlikeholde
fiskerihavner, farleder og navigasjonsinstallasjoner, og annen virksomhet
som står i sammenheng med dette.
Secora hadde en negativ resultatutvikling fra 2008
til 2009, og fikk et konsernresultat etter skatt på minus 2,9 mill.
kroner mot 8,6 mill. kroner i 2008.
Målet med statens eierskap i Secora AS er å bidra
til god industriell og kommersiell utvikling i selskapet. Secora
AS ble etablert i 2005 for å skille mellom myndighetsoppgavene til
Kystverket og rene produksjonsoppgaver som kan omsettes i et marked.
Regjeringen mener at det ikke foreligger særskilte grunner til at
staten bør være en langsiktig eier av virksomheten og er derfor
åpen for å vurdere løsninger som innebærer salg av statens aksjer
i selskapet.
Stiftelsesår: | 1988 |
Statens eierandel: | 34 pst. |
Eierdepartement: | Landbruks- og matdepartementet |
Antall ansatte: | 39 |
Selskapet skal bidra til bedre fiske- og dyrehelse samt
bedre utnyttelse av genetiske ressurser hos fisk ved å tilby varer,
tjenester og forsknings- og forsøksfasiliteter basert på internasjonal
høy kompetanse og kvalitet. Selskapet vil være en pådriver for å
omskape ideer fra det veterinære/fiskehelsefaglige området til kommersielt
interessante prosjekter.
2009 ble et rekordår både omsetningsmessig og resultatmessig.
Resultatet etter skatt ble 13,6 mill. kroner i 2009, mot 4,9 mill.
kroner i 2008.
Målet med statens eierskap i VESO er å fremme tilgangen
på kompetanse og tjenester fra de veterinære forskningsmiljøene
og det veterinærmedisinske fagfelt på forretningsmessig grunnlag. Det
er et fungerende marked hvor selskapet konkurrerer både når det
gjelder salg av legemidler og oppdragsvirksomhet.
Stiftelsesår: | 2007 |
Statens eierandel | 30 pst. |
Eierdepartement: | Nærings- og handelsdepartementet |
Antall ansatte: | 1 |
Aker Holding AS forvalter aksjer i Aker Solutions
ASA. Selskapet eier 40,3 pst. av aksjene i Aker Solutions ASA.
Konsernet Aker Solutions hadde ved utgangen av
2009 ca. 22 000 ansatte, hvorav ca. 11 000 i Norge. I tillegg hadde
Aker Solutions ca. 7 800 innleide medarbeidere. Aker Solutions har
virksomhet i rundt 30 land med hovedkontor i Norge.
Aker Holdings inntekter er i hovedsak utbytte
fra Aker Solutions ASA, og utgiftene er svært begrensede. Underliggende
verdi i Aker Holding kan måles ved aksjekursen til Aker Solutions. Staten
inngikk avtale om å kjøpe 30 pst. av aksjene i Aker Holding AS den
22. juni 2007, til en pris tilsvarende 145,60 kroner per Aker Solutions-aksje,
pluss renter frem til overtakelsestidspunktet. Ved utgangen av 2009
var aksjekursen for Aker Solutions 75,45 kroner. Aker Solutions-konsernet
fikk i 2009 og 2008 resultater etter skatt på hhv. 2,3 og 1,5 mrd.
kroner.
Målet med statens langsiktige eierskap i Aker Holding
AS er å bidra til at industriell kompetanse innenfor petroleumsrelatert
virksomhet utvikles og at slik virksomhet ledes fra Norge.
Stiftelsesår: | 2003 |
Statens eierandel: | 34 pst. |
Eierdepartement: | Nærings- og handelsdepartementet |
Antall ansatte: | 14 506, hvorav 9 612 i Norge |
Selskapets formål er å eie eller delta i andre
foretak som driver bank-, forsikrings- eller finansieringsvirksomhet
og virksomhet som er forbundet med dette.
Målt i markedsverdi er DnB NOR det nest største
finanskonsernet i Norden. DnB NOR gjennomførte høsten 2009 en fortrinnsrettsemisjon
på 14 mrd. kroner som gjør banken til en av de mest solide i Europa
med en kjernekapitaldekning ved utgangen av 2009 på 9,3 pst. og en
egenkapitalandel på 5,6 pst. av balansen. DnB NOR oppnådde en gjennomsnittlig
rentabilitet på egenkapitalen på 16 pst. i årene 2005–2009.
Målet med statens eierskap i DnB NOR ASA er å
opprettholde et stort og kompetent finanskonsern med hovedkontorfunksjoner
i Norge. Gjennom dette ønsker staten å bidra til at det norske næringslivet
har tilgang til et finanskonsern som kan være en god partner for
næringslivet både innenlands og på eksportmarkedet.
Stiftelsesår: | 1987 |
Statens eierandel: | 50,001 pst. |
Eierdepartement: | Nærings- og handelsdepartementet |
Antall ansatte: | 5 423 |
Kongsberg Gruppen er et internasjonalt, kunnskapsbasert
konsern som leverer høyteknologiske system og løsninger til kunder
innen olje- og gassindustrien, handelsflåten, forsvar og romfart.
De viktigste kompetanseområdene er signalbehandling, kybernetikk,
programvareutvikling og systemintegrering.
Kongsberg Gruppen oppnådde et resultat etter skatt
på 820 mill. kroner i 2009, mot 583 mill. kroner i 2008. Gjennomsnittlig
egenkapitalrentabilitet i årene 2005–2009 var 26 pst. Markedsverdien
av aksjekapitalen i Kongsberg Gruppen ASA økte fra 9 840 mill. kroner
pr. 31. desember. 2008 til 10 590 mill. kroner pr. 31. desember
2009.
Målet med statens eierskap i Kongsberg Gruppen
ASA er å bidra til videreutviklingen av en viktig kunnskapsindustri
med utgangspunkt i miljøet på Kongsberg, og å sikre en norsk forankring
av selskapet, blant annet når det gjelder hovedkontorfunksjoner
og forsknings- og utviklingsaktiviteter.
Stiftelsesår: | 1998 |
Statens eierandel: | 50,0 pst. |
Eierdepartement: | Nærings- og handelsdepartementet |
Antall ansatte: | 1 967 |
Nammos kjernevirksomhet er ammunisjon og rakettmotorer
for militære og sivile formål samt miljøvennlig gjenvinning og destruksjon
av gammel og utdatert ammunisjon. Resultat etter skatt ble 268 mill.
kroner i 2009, det samme som i 2008. Gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet
i årene 2005–2009 var 27 pst.
Målet med statens eierskap i Nammo AS er å bidra
til å opprettholde hovedkontorfunksjoner og kompetansemiljøet på
Raufoss og til en god industriell utvikling i konsernet. Det er
et mål at Nammo skal bygge videre på sin nordiske plattform og anerkjennelse
som en ledende aktør innenfor ammunisjon og rakettmotorer.
Stiftelsesår: | 1905 |
Statens eierandel: | 34,26 |
Eierdepartement: | Nærings- og handelsdepartementet |
Antall ansatte: | 19 249 |
Hydro er en global leverandør av aluminium, med
virksomhet i hele verdikjeden fra utvinning av råstoff til ferdig
produkt. Selskapet har virksomhet i store deler av verden, knyttet
til blant annet fremstilling av primærmetall og produksjon av foredlede
produkter. I tillegg har Hydro en betydelig energivirksomhet og
er Norges nest største produsent av elektrisk kraft.
Staten eier i dag 34,26 pst. av aksjene i Hydro. Stortinget
har samtykket i at Nærings- og handelsdepartementet kan kjøpe aksjer
i Hydro slik at statens eierandel over tid kan økes til 39,9 pst. De
øvrige eierinteressene er i dag Vale med 21,64 pst., Folketrygdfondet
med 6,49 pst. og resten spredt på et stort antall private aksjonærer i
Norge og i utlandet.
Hydro oppnådde i 2009 et resultat på 416 mill. kroner,
mot et negativt resultat på 3 514 mill. kroner året før. Markedsverdien
av aksjekapitalen i Hydro ASA økte fra 34 693 mill. kroner per 31. desember
2008 til 60 406 mill. kroner per 31. desember 2009. Gjennomsnittlig
avkastning var 9 pst. i årene 2008–2009.
Målet med statens eierskap i Norsk Hydro er
å opprettholde hovedkontorfunksjoner og forsknings- og utviklingsoppgaver
i Norge, som et bidrag til innenlands industri- og kompetanseutvikling,
arbeidsplasser og forvaltning av store norske naturressurser.
Stiftelsesår: | 1972 |
Statens eierandel: | 67 pst. |
Eierdepartement: | Olje- og energidepartementet |
Antall ansatte: | Ca. 20 000 ansatte, hvorav om lag 17 000 er sysselsatt
i Norge. |
Statoil er operatør for om lag 80 pst. av olje-
og gassproduksjonen på norsk sokkel, og selskapets internasjonale
virksomhet er økende. Statoil er en av verdens største oljeselgere
og en betydelig selger av naturgass i det europeiske markedet.
Olje- og energidepartementet utøver sitt eierskap basert
på en felles eierskapsstrategi for Petoro AS, statens direkte økonomiske
engasjement (SDØE) og Statoil som én økonomisk enhet. Statoil er
i vedtekter og instruks pålagt å legge vekt på statens samlede eierinteresser
i Statoil og SDØE hva gjelder avsetning av Statoils og statens olje
og gass. Ansvaret for eieroppfølging av Statoil, SDØE og Petoro
må i henhold til denne ordningen ligge hos ett og samme departement.
I 2009 leverte Statoil ett netto årsresultat
på 17,7 mrd. kroner mot et netto resultat på 43,3 mrd. kroner for
2008. Markedsverdien av aksjekapitalen i Statoil ASA økte fra 363 187
mill. kroner pr. 31. desember 2008 til 461 717 mill. kroner pr.
31. desember 2009. Gjennomsnittlig avkastning var i årene 2008–2009
på 3 pst.
Staten har forretningsmessige mål med eierskapet
i Statoil ASA, med en tilleggsdimensjon om nasjonal forankring av
hovedkontorfunksjoner. Staten ønsker med dette å bidra til at forsknings- og
utviklingsoppgaver skal forbli i Norge, som et bidrag til innenlands
industri- og kompetanseutvikling og sikring av viktige kompetansearbeidsplasser.
Funksjoner og beslutningskompetanse som følger av dette, skal ha
basis i Norge. En viktig målsetting med eierskapet i Statoil ASA
er å sikre en langsiktig og sikker utnyttelse og avkastning av selskapets olje-
og gassressurser. I tillegg krever avsetningsordningen at staten
er majoritetseier i Statoil ASA. Staten er opptatt av at Statoil
som et ledende energiselskap også kan ha virksomhet innen fornybar
energi.
Stiftelsesår: | 1994 |
Statens eierandel: | 53,96 pst. |
Eierdepartement: | Nærings- og handelsdepartementet |
Antall ansatte: | ca. 34 301 ansatte, hvorav 7 393 i Norge |
Telenor er en av verdens ledende leverandører av
mobile telekommunikasjonstjenester. Konsernet har en solid posisjon
i Asia og Sentral- og Øst-Europa, og er ledende på mobil-, bredbånd- og
TV-tjenester i Norden.
Telenor oppnådde i 2009 et resultat etter skatt
på 8 653 mill. kroner, mot 13 065 mill. kroner i 2008. Markedsverdien
av aksjekapitalen i Telenor ASA økte fra 76 760 mill. kroner pr. 31. desember
2008 til 134 372 mill. kroner pr. 31. desember 2009. Gjennomsnittlig
avkastning var i årene 2005–2009 på 8 pst.
Målet med statens eierskap i Telenor ASA er
å bidra til nasjonal forankring av eierskapet, at hovedkontorfunksjonene
og sentrale forsknings- og utviklingsaktiviteter forblir i Norge
og sikre en god industriell utvikling av selskapet. Telenor representerer
et sentralt miljø for innovasjon, teknologi og videreutvikling av
norsk IKT-kompetanse og arbeidsplasser.
Stiftelsesår: | 2004 |
Statens eierandel: | 36,21 |
Eierdepartement: | Nærings- og handelsdepartementet |
Antall ansatte: | 7 629 |
Yara er et norskbasert internasjonalt rettet
kjemikonsern som i hovedsak fokuserer på produksjon, omsetning og
distribusjon av nitrogenkjemikalier til ulike anvendelser. Produktenes
viktigste anvendelse er mineralgjødsel til bruk i landbruket.
Resultatet i 2009 var på 3 814 mill. kroner,
ned fra 8 241 mill. kroner i 2008. Markedsverdien av aksjekapitalen
i Yara økte fra 43 372 mill. kroner pr. 31. desember 2008 til 76 165
mill. kroner pr. 31. desember 2009. Gjennomsnittlig avkastning var
i årene 2005–2009 på 30 pst.
Målet med statens eierskap i Yara International ASA
er å opprettholde hovedkontorfunksjoner og forsknings- og utviklingsoppgaver
i Norge, som et bidrag til innenlands industri- og kompetanseutvikling
og arbeidsplasser i et konsern som er ledende på sitt marked internasjonalt.
Stiftelsesår: | 1962 |
Statens eierandel: | 15 pst. |
Eierdepartement: | Nærings- og handelsdepartementet |
Antall ansatte: | 98 |
Eksportfinans ble etablert på initiativ fra
Finansdepartementet og Bankforeningen som deres spesialinstitutt
for langsiktig finansiering og eksportkreditter. Fra 1978 har Eksportfinans
håndtert den offentlige norske ordningen for eksportfinansiering
på vegne av myndighetene. Virksomheten til Eksportfinans er kjennetegnet av
en konservativ risikoprofil med relativt lave marginer.
Resultatet av den underliggende forretningsvirksomheten
i 2009 uten urealiserte effekter var 1 041 mill. kroner, mot 216
mill. kroner i 2008. Gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet i årene 2005–2009
var 10 pst.
Målet med statens eierskap i Eksportfinans ASA er
å bidra til å sikre norske eksportbedrifter konkurransedyktig finansiering
i en internasjonal konkurransesituasjon. Det er et mål at statlig
deleierskap skal bidra til å opprettholde norsk forankring av et
viktig kompetansemiljø, og til at også små og mellomstore bedrifter
har tilbud om konkurransedyktig eksportfinansiering.
Stiftelsesår: | 1999 |
Statens eierandel: | 100 pst. |
Eierdepartement: | Nærings- og handelsdepartementet |
Antall ansatte: | 15 |
Electronic Chart Centre AS (ECC) har som oppgave
å bygge opp og drive en autorisert elektronisk sjøkarttjeneste for
internasjonal maritim industri. Selskapet hadde i 2008 et positivt
årsresultat på 3,7 mill. kroner og utbetalte 1,1 mill. kroner i
utbytte. På grunn av den globale finanskrisen fikk selskapet i 2009
et negativt årsresultat på 0,6 mill. kroner. Gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet
i årene 2005–2009 var 16 pst.
Målet med statens eierskap i ECC AS er å bidra til
oppfyllelse av Norges forpliktelser i henhold til internasjonale
konvensjoner om sikkerhet til sjøs, samt dekke samfunnets behov
for økt sjøsikkerhet gjennom å forvalte og tilgjengeliggjøre autoriserte
elektroniske sjøkart eiet av sjøkartverkene. Videre skal ECC bygge
opp under Norge som en sjøfartsnasjon ved å bidra til økt sikkerhet
til sjøs nasjonalt og internasjonalt.
Stiftelsesår: | 1999 |
Statens eierandel: | 100 pst. |
Eierdepartement: | Kommunal- og regionaldepartementet |
Antall ansatte: | 47 |
Kommunalbanken har som formål å yte lån til kommuner
og fylkeskommuner, samt til kommunale og interkommunale selskaper
og andre selskaper som utfører kommunale oppgaver, enten mot kommunal
garanti, statlig garanti eller annen betryggende sikkerhet.
Regnskapet for 2009 viser en rentenetto på 1 053 mill.
kroner, et driftsresultat på 1 946 mill. kroner før skatt og et
netto driftsresultat etter skatt på 1 399 mill. kroner. Gjennomsnittlig
egenkapitalrentabilitet de siste fem årene er på 25 pst.
Målet med statens eierskap i Kommunalbanken er
å legge til rette for lave lånekostnader for kommunesektoren, samtidig
som selskapet skal gi staten god avkastning på innskutt kapital.
Det er et mål at selskapet skal ha god kredittverdighet, noe en
avgrensning av selskapets kundemasse til norske kommuner og kommunale foretak
bidrar til.
Stiftelsesår: | 1996 |
Statens eierandel: | 100 pst. |
Eierdepartement: | Samferdselsdepartementet |
Antall ansatte: | 11 900 |
Selskapets samfunnsoppdrag er å sørge for effektiv,
tilgjengelig, sikker og miljøvennlig transport av personer og gods.
Selskapet skal drive persontrafikk med tog i Norge, transport av
personer og gods i Norge og øvrige nordiske land samt virksomhet
som står i naturlig sammenheng med dette. St.meld. nr. 21 (2008–2009)
Om virksomheten til NSB danner grunnlaget for Samferdselsdepartementets
eierstyring av selskapet.
NSB oppnådde et resultat etter skatt på 345
mill. kroner i 2009, mot 20 mill. kroner i 2008. Driftsinntektene
økte fra 10,3 mrd. kroner i 2008 til 10,7 mrd. kroner i 2009 (5,7
pst.). Eiendomsvirksomheten bidro betydelig til den positive resultatutviklingen
for konsernet. Gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet i årene 2005–2009
var 6 pst.
Målet med statens eierskap i NSB er å bidra
til effektiv, sikker og miljøvennlig transport, ved å øke andelen
som reiser kollektivt og få mer gods på bane. Langsiktig statlig
eierskap gir stor forutsigbarhet i transporttilbudet. Innenfor de
rammer og krav som er fastlagt av myndighetene skal selskapet ha
stor kommersiell frihet.
Stiftelsesår: | 1996 |
Statens eierandel: | 100 pst. |
Eierdepartement: | Samferdselsdepartementet |
Antall ansatte: | 19 882 årsverk |
Posten Norge AS skal bidra til oppfyllelsen
av formålet i postloven.
Selskapets samfunnsoppdrag er å sikre et landsdekkende
formidlingstilbud av postsendinger til rimelig pris og til god kvalitet.
Samfunnsoppdraget er beskrevet i Postens konsesjon. St.meld. nr.
12 (2007–2008) Om verksemda til Posten Norge AS danner grunnlaget
for Samferdselsdepartementets eierstyring av selskapet.
Konsernets resultat etter skatt i 2009 ble 111 mill.
kroner sammenliknet med -35 mill. kroner i 2008. Gjennomsnittlig
egenkapitalrentabilitet for årene 2005–2009 er 10 pst.
Det primære målet med statens eierskap i Posten knytter
seg til selskapets samfunnsoppdrag, som er å sikre et landsdekkende
tilbud av leveringspliktige tjenester til rimelig pris og med god kvalitet.
Innenfor denne rammen skal selskapet også sikre en god forvaltning
av statens verdier og en god industriell utvikling av selskapet. Dette
innebærer således at det både ligger sektorpolitiske og forretningsmessige
mål til grunn for statens eierskap i Posten.
Stiftelsesår: | 1992 |
Statens eierandel: | 100 pst. |
Eierdepartement: | Nærings- og handelsdepartementet |
Antall årsverk: | 3 378 |
Statkraft er Europas største produsent av fornybar
energi. Selskapet er Norges største kraftprodusent, med en andel
tilsvarende 35 pst. av landets totale produksjon. Konsernet produserer og
utvikler vannkraft, vindkraft, gasskraft og fjernvarme, og er en
betydelig aktør på de europeiske energibørsene med spisskompetanse
innen fysisk og finansiell krafthandel.
Brutto driftsinntekter og underliggende resultat etter
skatt har steget fra henholdsvis 15,0 mrd. kroner og 5,3 mrd. kroner
i 2005 til henholdsvis 25,7 mrd. kroner og 6,5 mrd. kroner i 2009.
Fra utgangen av 2005 til utgangen av 2009 steg totalbalansen fra
90,9 mrd. kroner til 144,0 mrd. kroner. Gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet
i årene 2005–2009 var 25 pst.
Målet med statens eierskap i Statkraft er å
bidra til en lønnsom forvaltning av norske naturressurser, at avkastningen
fra norske kraftressurser best mulig kommer fellesskapet til gode
og at selskapets ressursdisponering bidrar til en samfunnsmessig
god og sikker energiutnyttelse. Videre skal statlig eierskap bidra
til at hovedkontorfunksjoner blir i Norge og til utvikling av norsk
kompetanse innenfor fornybar energi. Eierskapet skal også bidra
til at Statkraft kan opprettholde en posisjon som en av Europas ledende
produsenter av fornybar energi og utnytte sin kompetanse herfra
til også å gjennomføre lønnsomme kraftprosjekt andre steder i verden. Statkraft
skal innenfor rammene gitt av EØS-regelverket, arbeide for å møte
industriens behov for stabil og langsiktig kraftforsyning.
Stiftelsesår: | 1916 |
Statens eierandel: | 99,94 pst. |
Eierdepartement: | Nærings- og handelsdepartementet |
Antall ansatte: | 368 |
SNSK driver kullgruvevirksomhet på Svalbard gjennom
det heleide datterselskapet Store Norske Spitsbergen Grubekompani
AS (SNSG). Gjennom datterselskapet Store Norske Gull AS driver SNSK
også mineralleting på Svalbard og i Finnmark.
Resultatet for 2009 ble et overskudd etter skatt på
363 mill. kroner av en omsetning på 2 041 mill. kroner. Gjennomsnittlig
egenkapitalrentabilitet i årene 2005–2009 var 31 pst.
Formålet med statens eierskap i Store Norske Spitsbergen
Kulkompani er å bidra til at samfunnet i Longyearbyen opprettholdes
og videreutvikles på en måte som understøtter de overordnede målene
i norsk Svalbard-politikk. Selskapet skal drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper
og med sikte på en markedsmessig avkastning på investert kapital.
Ut fra nasjonale hensyn mener regjeringen at det er viktig at staten
fortsatt er den dominerende aksjonæren i Store Norske Spitsbergen
Kulkompani AS. Arbeidsplassene knyttet til kullgruvedriften har
i mange år bidratt vesentlig til stabil, helårlig norsk aktivitet
og bosetting på Svalbard. Regjeringen har et langsiktig perspektiv
på statens eierskap og vil ikke redusere dette.
Stiftelsesår: | 2003 |
Statens eierandel: | 100 pst. |
Eierdepartement: | Samferdselsdepartementet |
Antall ansatte: | 2 910 |
Avinor AS har to primære virksomhetsområder, drift
av et landsomfattende nett av lufthavner for sivil luftfart og flysikringstjeneste
for sivil og militær luftfart. Dette omfatter 46 lufthavner i Norge,
samt kontrolltårn, kontrollsentraler og annen teknisk infrastruktur
for flynavigasjon. I tillegg driver selskapet med forretningsvirksomhet
i tilknytning til lufthavnene. St.meld. nr. 48 (2008–2009) Om verksemda
i Avinor AS, jf. Innst. 95 S (2009–2010) danner grunnlaget for statens
eierstyring av selskapet.
Konsernets resultat etter skatt i 2009 ble 605 mill.
kroner, mot 765 mill. kroner året før. Konsernets samlede driftsinntekter
i 2009 sank med 0,4 pst. i forhold til året før.
Målet med statens eierskap i Avinor AS knytter seg
til selskapets samfunnsoppdrag som er å sikre et landsomfattende
nett av lufthavner og en samlet flysikringstjeneste. Sammen med
andre statlige virkemidler bidrar det statlige eierskapet i Avinor
til at hele landet får et tjenlig flyrutetilbud.
Stiftelsesår: | 1918 |
Statens eierandel: | 100 pst. |
Eierdepartement: | Nærings- og handelsdepartementet |
Antall ansatte: | 0 |
Bjørnøen AS eier all grunn og noen kulturhistoriske
bygninger på Bjørnøya. Selskapet ble i 1967 administrativt underlagt
Kings Bay AS som også leverer forvaltningstjenester til Bjørnøen
AS. Selskapet har samme styre og administrerende direktør som Kings
Bay AS.
Målet med statens eierskap i Bjørnøen AS er
å ivareta norsk suverenitet gjennom eiendomsbesittelse på Bjørnøya.
Bjørnøya har en strategisk viktig geografisk posisjon, midt mellom
Norges fastland og Svalbard. Et mindre landareal på øya vil kunne
ivareta behov i forbindelse med forsyning, transport og som nødhavn
i forbindelse med eventuell utvinning av olje i Barentshavet og
andre aktiviteter i nordområdene. Selskapet skal ha effektiv drift.
Stiftelsesår: | 2005 |
Statens eierandel: | 100 pst. |
Eierdepartement: | Fiskeri- og kystdepartementet |
Antall ansatte: | 52 |
EFF ble stiftet i 1991 og ble omdannet til
aksjeselskap 1. september 2005. Fiskeri- og kystministeren utgjør
selskapets generalforsamling. Selskapet finansieres av fiskeri-
og havbruksnæringen gjennom en markedsavgift.
Målet med statens eierskap i EFF er å bidra
til økt verdiskaping i fiskeri- og havbruksnæringen gjennom økt
etterspørsel og kunnskap om norsk sjømat i inn- og utland. EFF er
et sentralt virkemiddel for sektoren. Videre er selskapet en viktig
rådgiver for departementet i spørsmål som gjelder eksport og omsetning
og produksjon i sammenheng med eksport. Selskapet skal ha effektiv
drift.
Stiftelsesår: | 2001 |
Statens eierandel: | 100 pst. |
Eierdepartement: | Olje- og energidepartementet |
Antall ansatte: | 52 |
Enova SFs hovedformål er å fremme en miljøvennlig
omlegging av energibruk og energiproduksjon. Enova skal i den forbindelse
forestå forvaltningen av midlene fra Energifondet, som representerer
en langsiktig finansieringskilde for energiomleggingen. Den årlige
budsjettrammen for drift av Enova fastsettes av Olje- og energidepartementet
og dekkes av de ulike oppdragene. Selskapet genererer ikke egne inntekter.
Det fastsettes derfor heller ikke utbytte fra Enova.
Målet med statens eierskap i Enova SF er å sikre eierskap
til et virkemiddel for å oppnå energipolitiske mål. Staten skal
gjennom utøvelsen av overordnet styring og kontroll av Enova SF
legge til rette for at selskapet oppfyller sitt formål. Selskapet
skal ha en effektiv drift.
Stiftelsesår: | 2001 |
Statens eierandel: | 100 pst. |
Eierdepartement: | Olje- og energidepartementet |
Antall ansatte: | 323 |
Gassco AS er operatør for gassrørledninger
og transportrelaterte gassbehandlingsanlegg. Gassco har en sentral
rolle i videreutviklingen av gasstransportsystemet og samordner
prosesser for videreutvikling av infrastrukturen for transport og
behandling av gass fra norsk sokkel. Transportsystemet eies av et
interessentskap, Gassled. Gassco utfører aktiviteter på vegne av Gassled
for deltakernes regning og risiko – det skjer dermed ingen inntjening
i Gassco.
Målet med statens eierskap i Gassco AS er å
ivareta operatøransvaret for transport av gass fra den norske kontinentalsokkelen.
Transport- og behandlingsanleggene skal betjene alle produsenter
av gass og bidra til en samlet effektiv utnyttelse av ressursene
på kontinentalsokkelen.
Stiftelsesår: | 2007 |
Statens eierandel: | 100 pst. |
Eierdepartement: | Olje- og energidepartementet |
Antall ansatte: | 28 |
Gassnova SF har som formål å forvalte statens interesser
knyttet til CO2-håndtering, og å gjennomføre de prosjekter som foretaksmøtet bestemmer.
Foretaket skal arbeide for kostnadsreduksjoner knyttet til CO2-håndtering,
samt gi råd til Olje- og energidepartementet i forhold til spørsmål
vedrørende CO2-håndtering, og til gjennomføring av «Climit-programmet».
Den årlige budsjettrammen for drift av Gassnova SF
bevilges over statsbudsjettet. Det ble i 2009 overført 70 mill.
kroner til Gassnova SF for å dekke kostnader knyttet til drift av
foretaket. Selskapet har i tillegg inntekter fra utleie av ressurser
til Teknologisenteret for CO2-håndtering på Mongstad.
Stiftelsesår: | 2003 |
Statens eierandel: | 51 pst. |
Eierdepartement: | Nærings- og handelsdepartementet |
Antall ansatte: | 794 |
Selskapet har til formål å fremme bedrifts-
og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet og utløse
ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom
å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.
Eierskapet til Innovasjon Norge er fra og med 1. januar
2010 fordelt mellom staten ved Nærings- og handelsdepartementet
(51 pst.) og fylkeskommunene (49 pst.).
I februar 2008 ble Investinor AS stiftet som
et heleid datterselskap under Innovasjon Norge. Investinor AS er
et landsdekkende, statlig investeringsselskap med en egenkapital
på 2,2 mrd. kroner.
Innovasjon Norge som konsern hadde i 2008 et resultat
etter skatt på 118 mill. kroner. Overskuddet kom i sin helhet fra
finansinntekter i datterselskapet Investinor AS. Morselskapets hadde et
resultat på ‑7 mill. kroner. I 2009 hadde Innovasjon Norge som konsern
et resultat etter skatt på 96 mill. kroner, mens morselskapets resultat ble
på 45 mill. kroner.
Målet med statens eierskap i Innovasjon Norge er
å bidra til et offentlig koordinert tilbud av bedriftsrettede tiltak
og ordninger for økt innovasjon og nyskaping i næringslivet over
hele landet.
Stiftelsesår: | 1916 |
Statens eierandel: | 100 pst. |
Eierdepartement: | Nærings- og handelsdepartementet |
Antall ansatte: | 26 |
Kings Bay AS har til formål drift og utnyttelse av
selskapets eiendommer på Svalbard og annen virksomhet som står i
forbindelse med dette. Kings Bay AS eier grunnen og de aller fleste bygningene
i Ny-Ålesund på Svalbard. Kings Bay AS ivaretar også forvaltningen
av Bjørnøen AS. Selskapene har identiske styrer og samme administrerende
direktør.
Resultatregnskapet viser et negativt årsresultat for
2009 på 134 141 kroner.
Målet med statens eierskap i Kings Bay AS er
å sørge for at Ny-Ålesund kan utvikles som et senter for internasjonal
arktisk naturvitenskapelig forskning på Svalbard. Ny-Ålesund skal
være en grønn forskningsstasjon. Regjeringen har et langsiktig perspektiv
på eierskapet og ønsker ikke å redusere dette. Selskapet skal ha
effektiv drift.
Stiftelsesår: | 1990 |
Statens eierandel: | 80,5 pst. |
Eierdepartement: | Arbeidsdepartementet og
Helse- og omsorgsdepartementet |
Antall ansatte: | 29 |
Selskapets formål er på forretningsmessig grunnlag
å være et kompetanse- og informasjonssenter for helse- og sosialsektoren
innen bruk av informasjonsteknologi. Senteret skal fungere som rådgiver
for sektorens aktører, så vel myndigheter, forvaltning, som utførende
ledd. Senteret skal være leverandøruavhengig.
Selskapet skal tilrettelegge for elektronisk
samhandling i helse – og sosialsektoren gjennom utvikling av de
nødvendige standarder for elektronisk meldingsutveksling og elektroniske pasientjournaler,
sertifisering av elektroniske løsninger, og utredninger og rådgivning
Selskapet hadde i 2009 driftsinntekter på 32,9 mill.
kroner, og driftskostnader på 32,6 mill. kroner. Samlet overskudd
inkludert finansinntekter var 685 909 kroner.
Målet med statens eierskap i KITH er å beholde et
virkemiddel som bidrar til å nå nasjonale helsepolitiske mål ved
hjelp av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Statens
eierstrategi har som målsetning å understøtte helse- og sosialsektorens
behov for kostnadseffektive og helhetlige tjenester av høy kvalitet
gjennom standardisering og sertifisering av relevante programvareløsnninger.
Stiftelsesår: | 2008 |
Statens eierandel: | 56,8 pst. |
Eierdepartement: | Fiskeri- og kystdepartementet |
Antall ansatte: | 472 |
Nofima AS driver forskning og utvikling for havbruksnæringen,
fiskerinæringen og matindustrien. Nofima ble etablert som en fusjon
av tidligere Akvaforsk AS, Fiskeriforskning AS, Matforsk AS og Norconserv
AS. Nofima skal i samarbeid med kundene levere internasjonalt anerkjent
forskning og løsninger som gir konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.
Nofima-konsernet hadde et negativt årsresultat på
5,2 mill. kroner i 2009.
Målet med statens eierskap i Nofima AS er å bidra
til nasjonal kontroll med viktige forsknings- og innovasjonsmiljøer
knyttet til landbasert matproduksjon og norsk sjømatproduksjon. Dette
er viktig for å opprettholde og styrke viktige næringsklynger og
verdikjeder som igjen kan bidra til økt verdiskaping og arbeidsplasser av
betydning for mange lokalsamfunn. Selskapet skal ha effektiv drift.
Stiftelsesår: | 1997 |
Statens eierandel: | 100 pst. |
Eierdepartement: | Utenriksdepartementet |
Antall ansatte: | 41 |
Norfund er et instrument i norsk utviklingspolitikk.
Gjennom å investere i levedyktige bedrifter og overføre kunnskap
og teknologi bidrar Norfund til fattigdomsreduksjon og økonomisk
utvikling i fattige land.
Norfund hadde i 2009 et overskudd på 130 mill. kroner,
mot 422 mill. kroner året før. Overskuddet ble i tråd med Norfunds
instruks overført til Norfunds overskuddsfond og blir reinvestert.
Målet med statens eierskap i Norfund er å bidra som
et viktig redskap i norsk utviklings- og bistandspolitikk til å
finansiere levedyktig, lønnsom virksomhet som ellers ikke ville
blitt igangsatt som følge av høy økonomisk risiko. Fondet har ansvar
for å medvirke med egenkapital og annen risikokapital, samt yte
lån og stille garantier til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet
i utviklingsland. Virksomheten skal utøves i samsvar med grunnleggende
prinsipper for norsk utviklingspolitikk. Selskapet skal ha effektiv
drift.
Stiftelsesår: | 1987 |
Statens eierandel: | 100 pst. |
Eierdepartement: | Nærings- og handelsdepartementet |
Antall ansatte: | 72 |
Selskapets formål er å drive og å videreutvikle Eiendomsregisteret
(EDR) og annen virksomhet knyttet til dette. Selskapet skal utføre
oppgaver av samfunnsmessig betydning for å sikre drift, vedlikehold
og systemutvikling av Grunnboken. Norsk Eiendomsinformasjon AS er
omfattet av den nye offentlighetslovens forbud mot type eneretter
på tilgang til offentlig informasjon som Norsk Eiendomsinformasjon
AS har basert mye av sin virksomhet på.
Resultatet etter skatt gikk ned fra 13,4 mill.
kroner i 2008 til 9,6 mill. kroner i 2009. Norsk Eiendomsinformasjon
oppnådde en gjennomsnittlig egenkapitalrentablitet på 27 pst. i
årene 2005–2009.
Målet med statens eierskap i Norsk Eiendomsinformasjon
AS må fortsatt være å sikre drift, vedlikehold og systemutvikling
av grunnboken. Dette gjelder imidlertid for en overgangsperiode,
og det er et mål at overgangsperioden blir så kort som mulig. Statens
mål vil deretter være å bidra til utviklingen av et lønnsomt IKT-selskap, som
ikke lenger skal ha noen enerett på distribusjon av eiendomsinformasjon.
Når overgangsordningen blir avviklet, vil selskapet bli overført
fra kategori 4 til kategori 1 «Selskap med forretningsmessige mål».
Stiftelsesår: | 2009 |
Statens eierandel: | 100 pst. |
Eierdepartement: | Helse- og omsorgsdepartementet |
Antall ansatte: | 72 |
Norsk Helsenett SF skal sørge for at det foreligger
en hensiktsmessig og sikker infrastruktur for effektiv samhandling
mellom alle deler av helse- og omsorgstjenestene og bidra til forenkling,
effektivisering og kvalitetssikring av elektroniske tjenester til
beste for pasienter og befolkningen for øvrig. Statens eierskap
av Norsk Helsenett SF har et klart sektorpolitisk mål.
Målet med statens eierskap i Norsk Helsenett
SF er å sikre tilgang til nødvendig helseinformasjon på en sikker
IKT-plattform for forvaltning og kommunikasjon av informasjon og
bruk av telemedisinske løsninger i sektoren. Selskapet skal ha effektiv
drift.
Stiftelsesår: | NRK ble etablert i 1933. NRK ble omdannet til aksjeselskap
i 1996 |
Statens eierandel: | 100 pst. |
Eierdepartement: | Kulturdepartementet |
Antall ansatte: | ca. 3 600 |
NRK (morselskapet) hadde i 2009 en omsetning på
omkring 4,5 mrd. kroner, en økning på 220 mill. kroner i forhold
til 2008. NRK skal over tid levere økonomiske resultater i balanse.
Kringkastingsavgiften står for ca 95 pst. av inntektene i NRK.
Målet med statens eierskap i NRK AS er å sørge for
god allmennkringkasting i Norge. Allmennkringkasting er et sentralt
virkemiddel i norsk kultur- og mediepolitikk. Statens engasjement
i NRK er basert på at NRK skal ha en viktig samfunnsrolle. Dette
gjelder både det offentlige eierskapet, lisensfinansieringen og
programkravene. NRK har et særlig ansvar for å fremme demokratiske,
sosiale og kulturelle verdier i samfunnet. Selskapet skal ha effektiv
drift.
Stiftelsesår: | 2003 |
Statens eierandel: | 100 pst. |
Eierdepartement: | Kunnskapsdepartementet |
Antall ansatte: | 67 |
Selskapet hadde i 2009 et overskudd på 0,5
mill. kroner, mot 2,7 mill. kroner i 2008. Hovedbevilgningene kommer
fra Norges forskningsråd, departementene, universitets- og høyskolesektoren og
EU.
Målet med statens eierskap i NSD er å sikre
dataforvaltning og tjenesteyting overfor forskningssektoren. Selskapet
samarbeider med nasjonale og internasjonale aktører for å drive utviklingsarbeid
i tråd med sitt formål. Det statlige eierskapet bidrar til å sikre
at utdannings- og forskningssektorens behov knyttet til dataforvaltning
og tjenesteyting ivaretas på en tilfredsstillende måte. Selskapet
skal ha effektiv drift.
Stiftelsesår: | 1946 |
Statens eierandel: | 100 pst. |
Eierdepartement: | Kulturdepartementet |
Antall ansatte: | 360 |
I 2009 ble driftsinntektene 12,8 mrd. kroner.
Resultatet etter skatt var ca. 3 mrd. kroner.
Målet med statens eierskap til Norsk Tipping
AS er å kanalisere nordmenns spillelyst inn mot et moderat og ansvarlig
tilbud som ikke skaper samfunnsmessige problemer. Innenfor de rammer
som er fastlagt av myndighetene skal selskapet tilby ansvarlig spilleglede,
med sikte på å forebygge negative konsekvenser av pengespillene,
og generere overskudd til samfunnsnyttige formål. Selskapet skal
ha effektiv drift.
Stiftelsesår: | 2001 |
Statens eierandel: | 100 pst. |
Eierdepartement: | Olje- og energidepartementet |
Antall ansatte: | 69 |
Petoro er rettighetshaver for statens deltakerandeler
på norsk sokkel. Petoro skal på vegne av staten ivareta på et forretningsmessig
grunnlag SDØE-porteføljen i utvinningstillatelser, rørledninger
og landanlegg der staten har direkte eierandeler. Petoro er ikke
operatør.
Petoro drives på grunnlag av bevilgninger fra staten.
Det føres separat regnskap for driften av Petoro i henhold til reglene
i regnskaps- og aksjelovgivningen. Det er et klart skille mellom økonomiske
forhold knyttet til SDØE og driften av Petoro.
Målet med statens eierskap i Petoro er å sikre
en best mulig ivaretakelse av statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel.
Stiftelsesår: | 2002 |
Statens eierandel: | 100 pst. |
Eierdepartement: | Kunnskapsdepartementet |
Antall ansatte: | 130 |
Simula er morselskapet i et konsern med de heleide
datterselskapene Simula Innovation AS og Kalkulo AS og det deleide
datterselskapet Simula School of Research and Innovation AS, Simulaskolen.
Målet med statens eierskap i Simula Research Laboratory
AS er å bidra til grunnleggende langsiktig forskning på utvalgte
områder innen programvare- og kommunikasjonsteknologi. Statlig eierskap
i Simula bidrar til å sikre et høyt internasjonalt nivå på forskningen
i Norge, samtidig som det utdannes høyt kvalifiserte forskere. Statlig
finansiering bidrar til oppfyllelse av selskapets mål. Selskapet
skal ha effektiv drift.
Stiftelsesår: | 1968 |
Statens eierandel: | 100 pst. |
Eierdepartement: | Nærings- og handelsdepartementet |
Antall ansatte: | 35 |
SIVA skal bidra til innovasjon og næringsutvikling
gjennom eiendomsvirksomhet og utvikling av sterke regionale innovasjons-
og verdiskapingsmiljøer.
SIVA har et krav om at den samlede virksomheten
skal gå i resultatmessig balanse. Konsernet hadde i 2009 et overskudd
etter skatt på 44,6 mill. kroner, mot 26,5 mill. kroner året før. Dette
er det hittil beste resultatet i SIVAs historie.
Målet med statens eierskap i SIVA er å bidra
til innovasjon og næringsutvikling i alle deler av landet. SIVA
har et særlig ansvar for å bidra til å fremme veksten i distriktene.
Selskapet skal ha effektiv drift.
Stiftelsesår: | 1992 |
Statens eierandel: | 100 pst. |
Eierdepartement: | Olje- og energidepartementet |
Antall ansatte: | 793 |
Statnett SF er systemansvarlig i det norske
kraftsystemet. Dette innebærer at foretaket har ansvaret for at
det til en hver tid er balanse mellom produksjon og forbruk av elektrisk
kraft i Norge. Statnett eier i dag om lag 90 pst. av det sentrale overføringsnettet
for kraft, samt forbindelsene til utlandet.
Statnett er som systemansvarlig nettselskap
en monopolvirksomhet regulert av energimyndighetene. Dette innebærer
blant annet at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fastsetter årlig
maksimal tillatt inntekt for foretaket. Konsernets resultater etter
skatt for regnskapsårene 2008 og 2009 har vært henholdsvis 1,5 mrd.
kroner og -480 mill. kroner. Statnetts virksomhet vil i årene fremover
bli preget av at foretaket står overfor en periode med betydelige
investeringer.
Målet med statens eierskap i Statnett SF er
å bidra til en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av
det sentrale overføringsnettet for kraft. Statnett har ansvar for
kritisk infrastruktur og et systemansvar som er samfunnsviktige
oppgaver og som er viktig for samfunnssikkerheten. Statnett skal
der det er mulig følge forretningsmessige prinsipper. Statens eierskap
i Statnett bidrar til at foretaket oppfattes som en nøytral aktør
i markedet.
Stiftelsesår: | 1993 |
Statens eierandel: | 100 pst |
Eierdepartement: | Landbruks- og matdepartementet |
Antall ansatte: | 148 |
Statskog SF forvalter om lag 60 000 km2, noe mer
enn 1/5 av landarealet i Norge. Storparten av dette er fjell- og
utmarksareal. Statskog SF er landets største skogeier og har om
lag 6 pst. av det samlede produktive skogsarealet i landet. Statskog
SF har sin forretningsmessige virksomhet innenfor skogbruk, utmarksforvaltning, energi
og annen areal- og eiendomsforvaltning.
Statskog SF hadde et årsresultat etter skatt
i 2009 på ca. 27 mill. kroner. Dette gir en avkastning på foretakets
bokførte egenkapital på 9,3 pst. I forbindelse med kjøpet av selskapene
fra Orkla ASA ble det i Prop. 11 S (2010–2011) Kapitalforhøyelse
og statlig lån til Statskog SF varslet en ny gjennomgang av avkastnings-
og utbyttekravene til foretaket.
Formålet med statens eierskap i Statskog SF
er å sikre effektiv ressursforvaltning til beste for samfunnet,
tilrettelegge for allmennhetens behov for jakt-, fiske- og friluftstilbud
mv. En stor del av Statskogs arealer er statsallmenninger. Gjennom
statlig eierskap har staten mulighet til å nå ulike politiske mål
knyttet til forvaltningen av skog- og utmarksarealer. Virksomheten
skal drives på bedriftsøkonomisk grunnlag.
Stiftelsesår: | 1993 |
Statens eierandel: | 100 pst. |
Eierdepartement: | Kunnskapsdepartementet |
Antall ansatte: | 97 |
UNINETT AS skal utvikle og drive det akademiske
forskningsnettet i Norge, slik at høyere utdanning og forskning
tilbys kostnadseffektive kommunikasjonstjenester på linje med det
beste av hva som finnes internasjonalt i det akademiske miljøet.
UNINETT AS skal være en pådriver i bruk av fremtidsrettede og åpne standarder
for elektronisk infrastruktur i Norge.
Årsregnskapet for 2009 viser et underskudd på 14,5
mill. kroner, mot et underskudd på 5 mill. kroner i 2008.
Statens eierskap i UNINETT AS sikrer ivaretakelse
av overordnede hensyn knyttet til samordning og videreutvikling
av den totale nasjonale infrastrukturen for avansert forskning og høyere
utdanning. Selskapet skal ha effektiv drift.
Stiftelsesår: | 2002 |
Statens eierandel: | 100 pst. |
Eierdepartement: | Kunnskapsdepartementet |
Antall ansatte: | 76 |
UNIS mottar hoveddelen av sin bevilgning over Kunnskapsdepartementets
budsjett. UNIS tilbyr verdens nordligste universitetsstudier, og
har etablert seg som en sentral aktør og del av forskningsplattformen
Svalbard. UNIS spiller en viktig rolle på Svalbard generelt og i
Longyearbyen spesielt.
Årsregnskapet for 2009 viser et overskudd på
1,7 mill. kroner, mot et underskudd på 3,4 mill. kroner i 2008.
Målet med statens eierskap i UNIS er å medvirke til
at senteret kan gi studietilbud på universitetsnivå og drive forskning
med utgangspunkt i Svalbards plassering i et høyarktisk område. Forskningspolitisk
anses Svalbard som en viktig arena for internasjonalisering av norsk
forskning og for samarbeid med utenlandske forskere. Selskapet skal
ha effektiv drift.
Stiftelsesår: | 1922 |
Statens eierandel: | 100 pst. |
Eierdepartement: | Helse- og omsorgsdepartementet |
Antall ansatte: | 1 824 tilsvarende 1 168 årsverk |
Målet med statens eierskap til AS Vinmonopolet er
å forvalte ett av de viktigste virkemidlene i norsk alkoholpolitikk.
Gjennom å begrense tilgjengeligheten av alkoholholdige drikkevarer, kontroll
med omsetningen og fravær av privatøkonomiske interesser bidrar
Vinmonopolet til å begrense alkoholkonsumet, og derigjennom forebygge
sosiale og helsemessige problemer som følge av alkoholbruk.
På grunn av det alkoholpolitiske målet om å
begrense omsetningen av alkohol er det ikke satt mål for Vinmonopolets
økonomiske resultater utover kravet til mest mulig kostnadseffektiv drift.
Resultat før innbetaling av vinmonopolavgift var i 2009 på 117 mill.
kroner, som er 58 mill. kroner lavere enn i 2008. Statens andel
av overskuddet fastsettes ved eget stortingsvedtak. For 2009 fastsatte
Stortinget at 50 pst. av overskuddet etter vinmonopolavgift skulle
tilfalle staten. Dette utgjør 48,3 mill. kroner.
Stiftelsesår: | 2001 |
Statens eierandel: | 100 pst. |
Eierdepartement: | Helse- og omsorgsdepartementet |
Antall ansatte: | ca. 125 000, tilsvarende
ca. 95 000 årsverk |
De regionale helseforetakene skal sikre spesialisthelsetjenester
til regionens befolkning gjennom å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester
til alle som trenger det når de trenger det, samt å legge til rette
for forskning og undervisning.
Gjennom statsbudsjettet for 2010 bevilges det samlet
99 mrd. kroner til regionale helseforetak. Staten ivaretar eierskapet
dels gjennom eierstyring og dels gjennom de årlige oppdragsdokumentene
til de regionale helseforetakene, der det stilles vilkår til Stortingets
bevilgninger i statsbudsjettet. St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen
Rett behandling – på rett sted til rett tid, ble behandlet i Stortinget
den 27. april 2010. Departementets hovedutfordring vil være å innrette
sin eierstyring for å ivareta intensjonene i samhandlingsreformen
om at den framtidige veksten i helsetjenesten primært skal skje
i kommunehelsetjenesten.
Et sentralt styringskrav på det økonomiske området
har vært at de regionale helseforetakene og tilhørende foretaksgrupper
skal gå i økonomisk balanse. Tre av fire regionale helseforetak
leverte i 2009 et positivt resultat slik at det samlede overskuddet
for landet ble på 312 mill. kroner.
Målet med statens eierskap av de regionale helseforetakene
er å ha et instrument for å oppnå nasjonale helsepolitiske mål.
Eierskapet er et sektorpolitisk virkemiddel, og foretakene skal drives
kostnadseffektivt. En sentral målsetting med det statlige eierskapet
er helhetlig styring av spesialisthelsetjenesten, og bedre ressursutnyttelse
for å ivareta og videreutvikle gode helsetjenester til befolkningen.
Helseforetakene skal ha effektiv drift.
Regjeringen vil legge til rette for å videreutvikle og
ytterligere profesjonalisere den statlige eierskapsutøvelsen. Et
ledd i dette vil være å styrke Nærings- og handelsdepartementets
rolle som et kompetanse- og ressursmiljø for den statlige eierskapsutøvelsen.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget dersom en slik styrking
vil medføre behov for økte bevilgninger for den statlige eierskapsutøvelsen.
Det fremmes en egen proposisjon der det er bedt om
fullmakt til deltakelse i egenkapitalforhøyelser og til salg av
aksjer. En eventuell statlig deltakelse i kapitalforhøyelser foreslås bevilget
i etterkant på kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96
Aksjer. Deltakelse i kapitalforhøyelser vil ikke påføre staten nevneverdige
økte utgifter til eierforvaltning. Salg av aksjer innebærer en endring
i statens formuesplassering som bevilges kap. 3950 Forvaltning av
statlig eierskap, post 96 Salg av aksjer.
For også å legge grunnlag for nytt statlig eierskap,
varsles det i meldingen en satsing på nye såkornsfond og styrking
av Investinor AS. Dette vil bli fremmet i proposisjoner.
Det legges til grunn at selskapene ivaretar
statens forventninger til samfunnsansvar og statens retningslinjer
for lederlønn. Regjeringen mener at forventningene på disse områdene
understøtter målet om langsiktig verdiskapning, god industriell
utvikling, effektiv drift eller oppnåelse av sektorpolitiske målsettinger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Eva Vinje Aurdal, Lillian Hansen, Arne L. Haugen,
Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Sosialistisk Venstreparti,
Alf Egil Holmelid, og fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl,
viser til at det i Meld. St. 13 (2010–2011) slås fast at staten
skal være en aktiv, langsiktig, profesjonell og forutsigbar eier
i norsk næringsliv. Den nye eierskapsmeldingen viderefører hovedtrekkene
i St.meld. nr. 13 (2006–2007), som representerte et nybrottsarbeid
da den ble lagt fram. Flertallet viser til at det
siden forrige eierskapsmelding har skjedd en utvikling knyttet til
bl.a. virkninger av økt globalisering av næringslivet og økte krav
til eiers rolle som nødvendiggjør justering på noen viktige områder. Flertallet er
enig i at eierskapspolitikken skal baseres på ansvarsdelingen mellom
eier og selskap og prinsippene om god eierstyring. Staten skal på
denne bakgrunn søke å bidra til selskapenes vekst og industrielle
utvikling, og til at målsettingene staten har for sitt eierskap,
kan nås.
Flertallet merker seg at statlig
eierskap i norsk næringsliv klargjør viktige politiske skillelinjer. Mens
Høyre og Fremskrittspartiet tar til orde for en dramatisk reduksjon
i det statlige eierskapet, ønsker Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet at et langsiktig, sterkt og profesjonelt
statlig eierskap fortsatt skal kunne bidra til en god og stabil
utvikling i næringslivet. Flertallet vil peke på
at det statlige eierskapet har stått helt sentralt i utviklingen
av viktige næringer i Norge.
Flertallet har merket seg at
regjeringen nådde målet som ble satt om at Norge skulle komme seg
gjennom finanskrisen med den laveste arbeidsledigheten i Europa. Flertallet vil
rose regjeringen for en aktiv næringspolitikk med målrettede tiltakspakker
som stimulerte til høy sysselsetting gjennom økt offentlig forbruk
i stedet for skattelettelser.
Flertallet viser til at investeringspakker
både til offentlige og private bygg og anlegg gjorde mye for å opprettholde
sysselsettingen gjennom finanskrisen. Flertallet understreker
at orden i økonomien er helt avgjørende for industrien og konkurranseutsatte
næringer. Det er også av stor betydning for sysselsettingen, spesielt
innenfor den eksportrettede industrien, at regjeringen holder orden
i økonomien og fører en stram budsjettpolitikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank
Bakke-Jensen, Svein Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, og fra Kristelig
Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, har merket seg at regjeringen
gjennom fremleggelsen av Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap
– norsk statlig eierskap i en global økonomi, synliggjør hvordan
en har tenkt å utøve det direkte statlige eierskapet i en rekke selskaper
der staten enten er eneeier eller eier selskapene sammen med andre
aksjonærer. Videre varsler regjeringen hvordan den har tenkt å organisere
den statlige eierforvaltningen i departementet. Den fremlagte meldingen
er på de fleste områder en videreføring av de hovedlinjene som ble
dratt opp i forbindelse med behandlingen av den forrige eierskapsmeldingen, St.meld.
nr. 13 (2006–2007) Et aktivt og langsiktig eierskap, som ble fremlagt
for fire år siden. I den tiden som nå er gått siden behandlingen
av forrige eierskapsmelding har det utvilsomt skjedd mye innen både
norsk og internasjonal politikk innen næringsfeltet. Regjeringen
skriver i meldingen at det er skjedd betydelige endringer både nasjonalt
og internasjonalt som tilsier at det er behov for endringer i eierskapspolitikken.
Det henvises i så henseende til internasjonalisering, tøffere konkurranse
og tydeligere forventninger til samfunnsansvar. Når det gjelder
finanskrisen har en fra norsk side kommet relativt godt fra denne.
Det er imidlertid grunn til å ha fokus på at denne krisen fortsatt
ikke er helt over for svært mange land som har store utfordringer
foran seg. Norge som nasjon har bare i liten grad blitt rammet nasjonalt,
men det er helt åpenbart at en del eksportavhengige næringer har
fått merke den krisen som har vært. Disse medlemmer vil vise
til at regjeringen gjennom denne meldingen er innom en hel rekke
av forskjellige typer med utfordringer og forslag til hvordan en
fra statens side vil utøve sin eierskapspolitikk. Disse forskjellige
områdene vil bli omtalt under de enkelte kapitler. I tillegg til
det som omhandles i denne meldingen har også regjeringen fremmet en
egen sak gjennom Prop. 83 S (2010–2011) Rammer for forvaltningen
av eierskapet i enkelte selskap, der det foreslås at regjeringen
får fullmakt til å selge aksjene i Secora AS og SAS AB, samt at
det gis fullmakt til nedsalg i Entra Eiendom AS ned mot 33,4 pst.
Det bes videre om fullmakt til å kunne kjøpe seg opp i Yara International
ASA og Kongsberg Gruppen ASA. Dette behandles i egen sak.
Disse medlemmer viser til at
det bare på fire år, siden forrige eierskapsmelding, har skjedd
en betydelig utvikling som følge av et globalisert næringsliv som
stiller stadig økte krav til staten som hel eller delvis eier av
selskaper.
Disse medlemmer vil derfor sterkt
understreke regjeringens budskap i meldingen om at staten på samme
måte som private eiere må ha en mer dynamisk tilnærming til hvilke
selskaper det offentlige har behov for å eie og ikke minst hvor mye
det er riktig å eie av de forskjellige selskaper i de enkelte faser
av et selskaps utvikling.
Disse medlemmer legger videre
til grunn at statens egne prinsipper for godt eierskap, de nasjonale
retningslinjene for godt eierskap og OECDs retningslinjer for statlig
eierskap blir fulgt opp i praksis i statens praktisering av eierskapspolitikken
i alle selskap med helt eller delvis statlig eierskap.
Disse medlemmer viser videre
til at det er helt sentralt at eierskapspolitikken utøves slik fra statens
side, at skillet mellom eier, styre og selskapets ledelse er klart
og at ansvarsdelingen som fremgår av prinsippene for god eierskapsstyring
og av selskapslovgivningen følges nøye. Tilsvarende gjelder skillet
mellom statens roller som politikkutformer, myndighetsutøver, tilsyn
og eier.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti forutsetter at regjeringen ivaretar
disse hensyn i innretningen av hvor og hvordan eierskapet plasseres
mellom de forskjellige departementer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ønsker et redusert statlig eierskap og et økt privat
eierskap i norsk næringsliv og vil åpne for det gjennom reduksjon
av statlige eierposisjoner i flere selskaper. Historien har vist,
ikke minst gjennom delprivatiseringen av Statoil, at økt privat
eierskap i attraktive selskaper gir selskapene økt verdiskaping,
økt offentlig innsyn og bedre utviklingsmuligheter.
Disse medlemmer vil understreke
at ved avvikling av statlig eierskap eller reduksjon av statlig
eierandel i enkeltselskaper, må dette skje gradvis ved å finne et
mest mulig økonomisk optimalt tidspunkt i forhold til konjunkturer, markedsforhold,
selskapets finansielle stilling og generelle fremtidsutsikter.
Disse medlemmer vil understreke
at målsettingen med reduksjon av det statlige eierskapet må være
å skape muligheter for økt interesse for investering i selskapet,
at selskapet kan øke sin verdiskaping og sine verdier, bedre sine
utviklingsmuligheter og skape mer konkurranse i markedet.
Disse medlemmer registrerer at
de rødgrønne partiene hevder at disse partier tar til orde for en dramatisk
reduksjon i det statlige eierskapet. Disse medlemmer deler
ikke de rødgrønne partienes beskrivelse av disse partiers forslag
i forbindelse med denne saken, som har som formål å oppnå en bedre
balanse mellom statlig og privat eierskap. Det er ikke noen diskusjon om
at viktige, store selskaper skal være nasjonalt forankret med en
eierandel som gjør at en sikrer hovedkontor i Norge. Disse
medlemmer undrer seg over at Arbeiderpartiet ikke vil vedkjenne
seg sin egen historie når det gjelder privatisering. Disse
medlemmer vil vise til at Arbeiderpartiet enten selv har
fremmet i regjering, eller stemt for i Stortinget privatisering
i selskapene Televerket, Norsk Jetmotor AS, Sydvaranger ASA, Norsk
Hydro ASA, Cermaq ASA, Kommunalbanken AS, Norsk Vekst ASA, Postbanken,
Statoil ASA, VESO AS, Statens skogplanteskoler AS, Norsk Medisinaldepot ASA,
DnB ASA, Norsas AS, Graminor AS, Grødegaard AS, DnB NOR ASA, BaneTele
AS, Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS og ITAS amb. Arbeiderpartiet
har i regjering fremmet forslag om salg av Moxy Trucks AS, men stemte
mot i Stortinget. Regjeringen Stoltenberg II varsler nå salg av
Secora AS, Entra Eiendom AS og SAS AB. Arbeiderpartiets motstand
har vært begrenset til privatiseringen av Drevsjø trelast AS, Arcus-
Gruppen ASA, A/S Olivin, NOAH Holding AS og SND Invest AS.
Disse medlemmer viser til at
det sett under ett ikke er mangel på kapital til gode prosjekter
i Norge og mener at økt mangfold på eiersiden vil være viktig for
å styrke norske bedrifters konkurranseevne. Norsk privat kapital
diskrimineres i dag i forhold til statlig og utenlandsk kapital
gjennom formuesskatten og arveavgiften. Disse medlemmer ønsker
over tid å redusere og fjerne disse skattene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, mener det er viktig at staten fortsatt
bidrar til næringsutvikling i Norge gjennom en betydelig og aktiv
eierposisjon i norsk næringsliv.
Flertallet viser til at det i
meldingen slås fast at det totale omfanget av statens eierskap skal opprettholdes
på om lag samme nivå som i dag, noe flertallet støtter.
Flertallet ser det som viktig
at staten, i likhet med private eiere, har en strategisk og dynamisk tilnærming
til hvilke selskaper den skal eie og hvor stor andel det er riktig
å eie i ulike faser av et selskaps utvikling. Flertallet er
derfor opptatt av at regjeringen legger til rette for en rask og mest
mulig effektiv behandling av eiersaker.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
legger videre til grunn at en tilrettelegger for kapitaltilgang
til nye og eksisterende virksomheter det vil være strategisk riktig
å satse på i framtida, og viser i den forbindelse til at det i meldingen
varsles at det skal legges til rette for at nytt statlig eierskap
skal kunne etableres med grunnlag i nye såkornfond og ny investeringskapital
i Investinor, og ved å vurdere direkte eierskap i selskaper som
Investinor selger seg ut av. Dette flertallet legger
til grunn at etableringen av slike såkornfond og venturekapital
blir etablert raskt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at den norske stat har betydelige eierandeler
i en rekke forskjellige norske selskaper og har gjennom disse selskapene
en betydelig markedsmakt på mange områder. Dette er selskaper av
forskjellig karakter. Noen av selskapene er rene kommersielle bedrifter
som f.eks. Cermaq ASA, Norsk Hydro ASA og Aker Holding AS, mens
andre har helt andre roller som Norsk Tipping AS, NRK, de regionale
helseforetakene, AS Vinmonopolet etc. Når det gjelder statens andel
i de selskaper som omtales i denne meldingen, anslås verdien av statens
eierskap i disse selskapene til om lag 600 mrd. kroner ved utgangen
av 2010. Dersom en isolert sett bare ser på de statlige selskapene
som er børsnotert, er verdien av disse verdsatt til ca. 500 mrd.
kroner, eller ca. 1/3 av verdiene på Oslo børs. Det er med andre
ord svært store verdier som staten skal forvalte på vegne av det
norske folk på en god og profesjonell måte, og som samtidig sikrer
verdiene for fremtiden enten i form av å beholde eierandelene som
de er eller ved å selge andeler for så igjen å kunne bruke de frigjorte
midlene til andre formål. Disse medlemmer vil også
påpeke det ansvaret som staten også har knyttet til det å ikke misbruke
sin eiermakt som den dominerende aktør som staten ofte er i de selskaper
der staten sitter med et direkte eierskap. Det er videre også grunn
til å ha fokus på både hvordan eierskapet utøves overfor de enkelte
selskaper, og viktig å ha fokus på hvordan det store statlige eierskapet
i selskaper ved Oslo børs oppfattes av internasjonale investorer.
I forbindelse med fremleggelsen av forrige eierskapsmelding
fra regjeringen valgte man å kategorisere det statlige eierskapet
i fire kategorier som regjeringen i meldingen har valgt å videreføre.
Disse kategoriene er inndelt på følgende måte:
Kategori 1 – Selskap
med forretningsmessige mål.
Omfatter selskapene Argentum Fondsinvestering AS, Baneservice AS,
Cermaq ASA, Entra Eiendom AS, Flytoget AS, Mesta Konsern AS, SAS
AB, Secora AS og Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS (VESO).
Kategori 2 – Selskap med forretningsmessige mål
og nasjonal forankring av hovedkontorfunksjoner.
Omfatter selskapene Aker Holding AS, DnB NOR ASA, Kongsberg Gruppen
ASA, Nammo AS, Norsk Hydro ASA, Statoil ASA, Telenor ASA og Yara
International ASA.
Kategori 3 – selskap med forretningsmessige mål
og andre spesifikt definerte mål.
Omfatter selskapene Eksportfinans ASA, Electronic Chart Centre AS,
Kommunalbanken AS, NSB AS, Posten Norge AS, Statkraft SF og Store
Norske Spitsbergen Kulkompani AS.
Kategori 4 – selskap med sektorpolitiske
mål.
Omfatter selskapene Avinor AS, Bjørnøen AS, Eksport-utvalget for
Fisk AS, Enova SF, Gassco AS, Gassnova SF, Innovasjon Norge, Kings
Bay AS, Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren AS (KITH),
Nofima AS, Norfund, Norsk Eiendomsinformasjon AS, Norsk Helsenett
SF, NRK AS, Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste AS, Norsk Tipping
AS, Petoro AS, Simula Research Laboratory AS, SIVA SF, Statnett
SF, Statskog SF, Uninett AS, Universitetssenteret på Svalbard AS
(UNIS), AS Vinmonopolet og Regionale helseforetak (RHF).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at regjeringen gjennom denne kategoriseringen
av de statlige selskapene klart definerer at den har ulike målsettinger
med de enkelte selskap. Når det gjelder selve forvaltningen av eierskapet
er dette spredt på en hel rekke forskjellige departement. Det fremholdes
i meldingen at selskaper der hovedmålene med det statlige eierskapet
er forretningsmessig drift, i hovedsak skal forvaltes av eierskapsavdelingen
i Nærings- og handelsdepartementet. Dette utgjorde ved utgangen
av 2010 21 selskap. Forvaltningen av de øvrige selskap hvor staten
eier helt eller delvis, fordeler seg over en rekke departement.
I alt er det elleve departement som driver med denne typen forvaltning
av det statlige eierskapet dersom man tar med Finansdepartementet
som har ansvaret knyttet til bl.a. pensjonsfondene.
Disse medlemmer mener det er
på høy tid å effektivisere og ikke minst profesjonalisere statens
eierskapsforvaltning og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen samle statens eierskapsforvaltning
til Nærings- og handelsdepartementet. I første omgang overføres
alle selskapene i kategori 1–3 og deretter settes det i gang et
arbeid internt i departementene om hvordan en raskt kan overføre
også de selskaper som har sektorpolitiske mål».
Disse medlemmer mener at en i
svært liten grad i meldingen drøfter utfordringene knyttet til at
eierskapet er spredt utover de forskjellige fagdepartement. Det
er viktig at regjeringen klarer å ha et sterkt og profesjonelt nivå
på den eierskapsutøvelsen som skal finne sted fra staten sin side.
Dersom man skal kunne klare å få dette til er det ikke til å unngå
at det statlige eierskapet knyttet til de aller fleste bedrifter
bør samles i ett og samme departement. Det statlige eierskapet bør
med andre ord tillegges Nærings- og handelsdepartementets eieravdeling.
Når det gjelder det såkalte sektoransvaret så vil dette kunne utøves
ved den kommunikasjon som uansett skal skje i forkant av generalforsamlinger
og vedtektsendringer. Der staten selv er eneste aksjonær styres
virksomheten gjennom de vanlige styresignaler og generalforsamling. Disse
medlemmer mener at regjeringen raskt må igangsette et arbeid
for nettopp å samle forvaltningen av eierskapet i de fleste statlige
selskap til ett departement. På denne måten vil det også være lettere
å kunne utøve eierskapet på en mer tydelig måte hva gjelder det
å gi gode og klare signaler til et styre om hva staten som eier
har av forventninger til selskapets utvikling. Det er imidlertid svært
viktig å påpeke at staten, i likhet med alle andre eiere, skal styre
gjennom de lover og regler som fremkommer av selskapslovgivningens bestemmelser. Disse
medlemmer vil videre påpeke at det er viktig at man har
klare mål for det en ønsker å oppnå ved det statlige eierskapet. I
den forbindelse har disse medlemmer merket seg at
departementet har gitt konsulentfirmaet McKinsey & Co i oppdrag
å utarbeide en rapport om generelle trekk når det gjelder den internasjonale
utviklingen innenfor eierskapsutøvelse både for statlige og private
aktører som et utgangspunkt for å videreutvikle statens eieroppfølging.
Denne rapporten er behørig omtalt i meldingen. Det er særlig ett
punkt i denne rapporten som det er grunn til å gi en nærmere omtale,
og det er at rapporten peker blant annet på at eierne må forvente
å måtte ta stilling til større strategiskifter og investeringer
raskere enn før. Det vises videre til at også langsiktige eiere bør
ha en strategi for hva man ønsker å oppnå i hvert enkelt selskap. Disse
medlemmer mener det er svært viktig at dette blir fulgt
opp på en tilfredsstillende måte. Dette er videre også et viktig
argument for hvorfor en bør samle forvaltningen av det statlige
eierskapet til ett departement.
Disse medlemmer mener videre
at noen av de selskaper som utelukkende har forretningsmessige mål
kan overføres til Pensjonsfond Norge slik at et eventuelt nedsalg
kan skje når dette er markedsmessig fornuftig ut ifra å finne riktig
pris. Når det gjelder å kunne beholde kontrollen over hovedkontor
og mulighet til å kalle inn til generalforsamling vil dette kunne
styres ved at fondet ikke skal kunne selge ut mer enn ned til 33,4
pst. Et selskap som kan være i denne kategorien er f.eks. Cermaq
ASA.
I tillegg til de selskaper med direkte statlig
eierskap som omhandles i denne meldingen, er staten også en betydelig
eier i en rekke selskaper både i Norge og utlandet. Staten har gjennom Statens
Pensjonsfond Utland, styrket sin eierposisjon i en lang rekke selskaper
verden over. Dette medfører at dette statlige norske fondet er en
betydelig aktør på verdens børser. I tillegg kommer den porteføljen
som Pensjonsfond Norge (tidligere Folketrygdfondet) sitter med. Videre
er også staten gjennom diverse selskaper og direktorater medeier
i en rekke mindre selskaper. De siste årene har staten hentet ut
store verdier i utbytte fra de selskaper som både er notert på Oslo
børs og de heleide statlige selskapene som bl.a. Statkraft SF og
Statnett SF. Disse medlemmer har i den forbindelse
også merket seg den diskusjon som i lengre tid verserte knyttet
til en kapitalutvidelse i Statkraft SF og ikke minst den debatt
som har vært knyttet til at noen av de statlige selskapene har måttet
betale ut en svært høy andel av sine resultat som utbytte til staten.
Statkraft-saken fikk sin løsning til slutt etter svært lang tid,
og dette viser hvor viktig det er at man ikke bruker for lang tid
på en prosess som dreier seg om selskapenes videre utvikling og
eventuell vekst.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til regjeringens klare utsagn i meldingen
om at staten – i likhet med private – skal være en dynamisk eier
som vurderer fortløpende om statlig eierskap er et egnet virkemiddel
for å nå selskapets relevante oppgaver. Disse medlemmer kan
ikke se at det følger av et slikt resonnement at omfanget av statens
eierskap skal opprettholdes slik regjeringen gir uttrykk for og
mener at en bør se på de muligheter som kommer for å redusere det
statlige eierskapet når det kan gagne selskapene.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
også advare mot at politikere skal finne de strategisk riktige virksomheter
som statens kapital skal brukes på i fremtiden, slik flertallet
synes å mene. Disse medlemmer støtter at staten bidrar
med såkornkapital for privat etablering av virksomhet, men er uenig
i at hensikten med slike fond og annen offentlig investeringskapital skal
være å etablere nytt statlig eierskap.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at det statlige eierskapet i dag er spredt
på elleve ulike departementer. Dette medlem viser
også til at regjeringen foreslår å styrke eierskapsavdelingen i
Nærings- og handelsdepartementet for på den måten å profesjonalisere
statens eierskap ytterligere. Dette medlem ønsker
å samle mest mulig av eierskapsforvaltningen i Nærings- og handelsdepartementet,
men det er det enkelte selskaps formål som må være styrende for
hvilket departement eierskapet skal forvaltes av.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede ulike handlingsalternativer
med sikte på å konsentrere eierskapsforvaltningen til færre departementer enn
i dag.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, er opptatt av at staten skal være
en aktiv og profesjonell eier, og at det er god bevissthet rundt
statens ulike roller. I meldingen slås det fast at utøvelsen av
statens eierskap fortsatt skal baseres på rollefordelingene mellom
generalforsamling og styre i selskapslovgivningen og på allment
aksepterte eierstyringsprinsipper, samt i tråd med statens etablerte
prinsipper for godt eierskap. Flertallet merker seg
at regjeringen vil føre en aktiv eierskapspolitikk der det formuleres
klare forventninger til styrene med høye ambisjoner for selskapenes
utvikling, og klarere forventninger til selskapene når det gjelder
oppfølging av samfunnsansvar.
Flertallet viser til at statens
direkte eierskap har en verdi på rundt 600 mrd. kroner, og er kjent med
at utviklingen i det statlige eierskapet medfører et behov for å
videreutvikle og ytterligere profesjonalisere den statlige eierskapsutøvelsen. Dette
vil kreve økt ressursbruk i eierskapsforvaltningen, et tettere samarbeid
mellom de ulike eiermiljøene blant departementene og en styrking
av Nærings- og handelsdepartementets rolle som et kompetanse- og
ressursmiljø. Målsetningen med dette er å oppnå en god avkastning
på statens verdier gjennom lønnsomhet og bærekraftig industriell
utvikling i selskapene. Flertallet ser positivt på
en styrking av statens eierskapsforvaltning. Statens eierskap utgjør store
verdier, og det kreves betydelig kompetanse og ressurser for å være
en god, profesjonell og aktiv eier slik det legges opp til i stortingsmeldingen. Flertallet merker
seg at det er aktuelt å styrke kompetansen i eierskapsforvaltningen
på flere områder, bl.a. på strategisk og økonomisk oppfølging av
selskapene, utvelgelse og evaluering av styrene, eierstyring og
selskapsledelse. Det vises videre til at det i meldingen legges
vekt på selskapenes samfunnsansvar, inkludert miljø- og klimaansvar,
og det er derfor etter flertallets syn naturlig at
eierskapsforvaltningen styrker sin kompetanse også på dette området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg regjeringens syn på hvordan den
har klart å skille statens ulike roller som politikkutformer, markedsregulator, myndighetsutøver
og statens rolle som eier. Regjeringen viser videre til hvordan
en har organisert størsteparten av statens forretningsmessige eierskap
inn mot Nærings- og handelsdepartementet, dog med et par meget viktige
unntak som Statoil ASA og Posten Norge AS. Dette er det ifølge meldingen
særskilte grunner til at man har gjort.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
dette er et kunstig skille og at det er viktig at også disse selskapene,
sammen med en rekke andre selskaper som ligger innenfor kategori
2-4, legges inn under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning
av eierskap. Selv om disse selskapene har en del andre funksjoner enn
de rent forretningsmessige, der de konkurrerer med andre aktører,
har de et like stort behov for å ha et så profesjonelt eierskap
som mulig. Det er også grunn til å nevne at Statoil ASA også er
et selskap med mange små aksjonærer i tillegg til en svært stor
(staten). Disse medlemmer er også av den formening
at en, for å kunne gi Statoil ASA økt konkurranse på norsk sokkel,
bør tilføre Petoro AS økt egenkapital. En annen positiv effekt man
vil kunne få av å samle eierskapsforvaltningen mer enn det som er
tilfelle i dag, er at en ikke lenger kommer i den situasjon at det kan
stilles spørsmål ved hvorvidt det er et godt nok skille mellom det
enkelte departements rolle som eier av selskap, samtidig som det
også er ansvarlig for de tilsyn som skal føre kontroll med de samme
selskaper som departementet har eierskapsforvaltningen av. Det vil
også bli betydelige lettere å kunne skape et godt og profesjonelt eierskapsmiljø
i ett departement, enn det å måtte ha en rekke miljøer knyttet til
de 10 andre departementene som også har deler av eierskapsforvaltningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil også påpeke viktigheten
av å føre streng kontroll med de statlige selskapene slik at en
sikrer at en verken misbruker sin markedsmakt eller treffer beslutninger
som ikke er i tråd med de styringssignaler som er gitt. Disse
medlemmer vil imidlertid i den forbindelse påpeke viktigheten
av at man følger de lover og regler som fremkommer i selskapslovgivningen.
Disse medlemmer vil videre påpeke
viktigheten av at staten som eier i selskap der det også er andre
aksjonærer, skal vise stor varsomhet i sin eierutøvelse slik at
en ikke kommer i en situasjon der staten kan anklages for å misbruke
sin posisjon som eier og myndighetsutøver.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil videre påpeke viktigheten av at man ikke lar
seg friste til å forsøke å overkjøre selskapenes styrende organer
ut ifra ønsket om gitte politiske løsninger som ikke behandles i
tråd med den arbeidsdeling det skal være mellom styret og generalforsamling.
Disse medlemmer vil understreke
at det er av avgjørende betydning for statens eierskap, som bl.a.
omfatter store børsnoterte selskaper med betydelige verdier, at
eierskapet utøves og forvaltes i tråd med ansvarsdelingen mellom
staten som eier og styre og ledelse og i tråd med de eierstyringsprinsipper
Stortinget ved flere anledninger har uttrykt bred enighet om. Disse medlemmer viser
til at en slik ansvarsdeling og slike styringsprinsipper betinger
at eierskapsutøvelsen ikke griper inn i strategiske og økonomiske
vurderinger som tilligger styret eller selskapsledelsen. Disse
medlemmer viser til at regjeringen tenker å tilføre kompetanse
om eierskapsspørsmål til departementet. Disse medlemmer forutsetter
at man ikke vil bruke nyervervet kompetanse til selskapsledelse
og til å legge egne strategier slik flertallet i komiteen synes
å mene, men til å drive ordinære eierskapsvurderinger som tilligger
staten etter den ansvarsdeling og de styringsprinsipper som fastslås også
i denne meldingen.
Disse medlemmer mener at det
er grunn til å stille spørsmålstegn ved om hvorvidt staten i enkelte
saker kan ha fått spesialbehandling.
Disse medlemmer vil også vise
til at staten i forbindelse med kjøp av aksjer i Aker Holding AS,
har inngått en avtale om ikke å avhende sine aksjer på minimum ti
år. Dette er en type avtale som det finnes gode grunner til ikke
å inngå, all den tid dette vil kunne binde opp andre fremtidige
regjeringer som kanskje vil kunne ha en annen innretning på sin
eierskapspolitikk. Slike avtaler bør med andre ord unngås i fremtiden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Innst. S. nr. 163
(2006–2007), s. 8, der det blant annet står:
«Komiteen er nøgd med at Regjeringa har fulgt opp
Eigarskapsutvalet si oppmoding i NOU 2004:7 Statens forretningsmessige
eierskap om å dele opp og presentera dei einskilde statlege eigardelane
etter kva føremål eigarskapet har».
Disse medlemmer mener at kategoriseringen er
et godt hjelpemiddel for å utøve statlig eierskap. En slik kategorisering
må ikke bli statisk, og det bør være en årlig vurdering av selskapsporteføljens
kategoriseringer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at det i Meld. St. 13 (2010–2011) slås
fast at staten skal være en aktiv, langsiktig, profesjonell og forutsigbar
eier i norsk næringsliv. Statens eierskapsforvaltning skal utøves profesjonelt
og moderne ved at den tar inn over seg de viktige utviklingstrekkene
i norsk og internasjonal økonomi og samfunn.
Flertallet viser til ordningen
med eierdialog som praktiseres i flere selskaper, herunder flere selskaper
omtalt i denne meldingen.
Flertallet mener at slike møter
er et velegnet forum for statens som eier for å gi signaler i ulike saker
og problemstillinger, som for eksempel selskapets utøvelse av samfunnsansvar.
Flertallet viser til at selskapene
gjennom eierskapsdialogen skal redegjøre for sin langsiktige forretningsmessige
strategi for utvikling av virksomhet i Norge, i tillegg til eventuelle
internasjonale satsinger, som kan bidra positivt til lokalsamfunnene
med arbeidsplasser og verdiskaping, blant annet der ressursene tas
ut.
Komiteen viser til
at relevante selskaper skal redegjøre for hvordan de følger opp
ekanlovens forpliktelse om å sikre brukerne i hele landet gode,
rimelige og framtidsrettede tjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil vise til at staten har ulike roller i samfunnet.
Det er viktig at man ikke blander sammen disse rollene gjennom hvordan en
skal utøve sin eierforvaltning av de statlige selskapene. Dette
er noe en må ha særlig fokus på i de tilfeller staten har et eierskap
i bedrifter de eier sammen med andre eller der statlige selskaper
opererer i konkurranse med private aktører. Noen av de selskap som
staten eier har klare sektorpolitiske mål, og skal nyttes til det
formålet de er ment å gjelde for. Dette kan være det som i meldingen
kalles for naturlige monopoler (Avinor AS og Statnett SF), regulatoriske
monopoler (AS Vinmonopolet, Norsk Tipping AS) eller selskaper som
i sin helhet er finansiert over bevilgninger på statsbudsjettet
(Enova SF, Petoro AS), eller i form av særavgifter (NRK AS).
Disse medlemmer mener det også
kan være grunn til å se på hvorvidt det er hensiktsmessig å vurdere
hvordan disse selskapene skal forvaltes i fremtiden. Disse
medlemmer vil vise til at det finnes klare rammer for hvordan
staten skal kunne opptre som eier i de selskaper en forvalter på
vegne av landets innbyggere. Mens Grunnloven setter de konstitusjonelle
rammer for hvem som har ansvaret for den direkte eierutøvelsen,
så er det selskapslovgivningen som utgjør rammeverket for hvordan
denne utøvelsen skal kunne skje i det daglige. Om statsrådens eiermyndighet
følger det av aksjeloven § 5-1:
«Gjennom generalforsamlingen utøver aksjeeierne den
øverste myndighet i selskapet»
Tilsvarende styringsbestemmelser finnes også
i den øvrige selskapslovgivningen. Dette er det meget viktig at
man tar hensyn til i all sin eierstyring, slik lovgivningen tilsier.
Det er med andre ord svært viktig at man respekterer de enkelte
selskapsstyrers ansvar og selv utøver sin rolle gjennom generalforsamling
eller foretaksmøte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, ser det som positivt at regjeringen
er tydelig på hvorfor staten er eier i ulike selskaper, da dette
tydeliggjør statens ambisjoner med eierskapet og gjør det lettere
for selskapene å forholde seg til statens interesser som aksjonær. Samtidig
gjør klarhet om statens mål det enklere å kommunisere statens forventninger
til selskapene og å følge opp disse i eierskapsforvaltningen. Flertallet viser
til at regjeringen har valgt å videreføre praksisen med å dele selskapene
inn i fire kategorier ut fra statens mål med eierskapet i det enkelte
selskap, og støtter dette.
Flertallet viser videre til at
regjeringen i meldingen slår fast at statens eierskap i norsk næringsliv
skal opprettholdes om lag på dagens nivå, men at staten skal ha
en dynamisk tilnærming til det statlige eierskapet i enkelte selskaper. Flertallet slutter
seg til en slik tilnærming til det statlige eierskapet og understreker
betydningen av at regjeringen gjennom sitt eierskap legger grunnlaget
for et langsiktig og industrielt eierskap.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser i denne sammenheng til Prop. 83 S (2010–2011) Rammer for forvaltningen
av eierskapet i enkelte selskaper, og Innst. 374 S (2010–2011).
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Høyre mener at meldingen gir et godt
innblikk i hvordan lovgivningen er innrettet og ut ifra hvilke prinsipper
regjeringen vil utøve sin fremtidige eierskapspolitikk. Det er imidlertid
grunn til å stille spørsmål ved hvor mye det er naturlig at staten
skal sitte med et direkte eierskap til og innenfor hvilke felt det
er naturlig for staten å engasjere seg. Den norske stat har, som
tidligere beskrevet, en betydelig andel av verdiene ved Oslo børs
(nærmere 1/3 del), og regjeringen skriver i meldingen at en tar
sikte på at staten skal opprettholde sitt eierskap om lag i den
størrelsesorden vi ser i dag, om enn med et noe forskjellig innhold. Disse
medlemmer mener at regjeringen med fordel kan innrette sitt eierskap
på en annerledes måte, og gjerne også åpne for private investorer
i flere selskaper enn det som er dagens situasjon. Det er derfor
positivt at regjeringen i meldingen varsler det som må kalles en
omlegging av eierskapspolitikken i fremtiden. I meldingen fremgår
det følgende:
«Regjeringen ser det som naturlig at etablering av
nytt statlig eierskap i fremtiden normalt skjer på kommersielt grunnlag,
gjerne sammen med private investorer. Dersom det vurderes annen type
eierskap må utgangspunktet være at slikt eierskap skjer ut fra hensyn
til samfunnsøkonomisk lønnsomhet eller nærmere spesifiserte mål, for
eksempel sektorpolitiske mål».
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at regjeringen også bør sette i gang prosesser med å børsnotere
nye selskaper etter den modellen en valgte knyttet til Telenor ASA
og Statoil ASA. Et selskap som kan være modent for en slik endring
av modell, er Statkraft SF. Disse medlemmer vil i
den forbindelse påpeke at det ikke er aktuelt å selge seg ut av
dette selskapet, all den tid dette selskapet er strategisk viktig
for Norge, slik også Statoil ASA og Telenor ASA er. Disse
medlemmer mener det også er grunn til å vurdere en rekke andre
selskaper der staten er inne som eier. Dette vil en komme tilbake
til under omtalen av hvert enkelt selskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen i
meldingen også foretar en gjennomgang av sitt eierskap i flere selskaper, og
også hvor en tar sikte på å endre sitt eierskap. I den forbindelse
er det særlig eierskapet i SAS AB, Secora AS og Entra Eiendom AS
som en viser til at en ønsker enten å selge seg ut av, eller foreta
et nedsalg i. Dette har man fremmet en egen sak om i Prop. 83 S
(2010–2011) Rammer for forvaltningen av eierskapet i enkelte selskaper,
og disse medlemmer vil tilkjennegi sitt syn på dette
i innstillingen til denne proposisjonen.
Disse medlemmer har videre merket
seg at regjeringen i meldingen varsler at det statlige eierskapet
i enkelte selskaper med forretningsmessige mål kan reduseres dersom
dette er fornuftig for å fremme en god industriell utvikling for
selskapet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at en allerede nå kan signalisere at man
ønsker å endre statens eierposisjoner i flere selskaper enn det
som fremkommer i meldingen og i Prop. 83 S (2010–2011).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at Meld. St. 13 (2010–2011) omhandler
selskaper som helt eller delvis eies direkte av staten og forvaltes
av departementene. Gjennom sitt eierskap ønsker staten å bidra til
en god og stabil utvikling av næringslivet i Norge. I meldingen
oppdateres bl.a. regjeringens mål med statens eierskap i det enkelte
selskap. Flertallet vil videre understreke at et
mangfold av eierskap, privat og statlig eierskap, nasjonalt og utenlandsk
eierskap, er viktig for verdiskapingen og tilgangen på kapital og
kompetanse. Nasjonalt eierskap er bl.a. viktig for å sikre at bedriftene har
hovedkontor og forskningsaktiviteter i Norge. Privat eierskap styrkes
gjennom gode og forutsigbare rammevilkår for privat virksomhet, gjennom
å føre en aktiv næringspolitikk og en ansvarlig budsjettpolitikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil understreke den store betydningen av det private
eierskapet. NHO Eierforums årsrapport over privat eierskap 2011 viser
at private norske eiere står bak 40 pst. av verdiskapingen. Samtidig
er det kraftig vekst for de utenlandske eierne, og deres bidrag
til verdiskapingen har økt markant fra 2003. Det offentlige står
bak drøye 20 pst. av verdiskapingen. Lønnsomheten er høyest med
norsk privat eierskap, og privat norsk eierskap dominerer i de fleste
næringene her i landet. Private er størst i nord og vest. Det private
eierskapet er således svært viktig i Distrikts-Norge.
Disse medlemmer vil vise til
at en i denne meldingen nesten utelukkende diskuterer hvordan den
statlige eierskapspolitikken skal utformes og tar ikke opp i seg
en diskusjon om hvordan denne vil kunne påvirke det private eierskapet.
En har heller ikke i den perioden som er gått siden sist Stortinget
behandlet en eierskapsmelding lagt frem en egen melding om hvordan
det norske private eierskapet kan styrkes. Det var en samlet opposisjon
som da uttrykte følgende:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er tilfredse med at regjeringen
har lagt frem en melding om det statlige eierskapet, men mener det
er et like stort behov for at det legges frem en sak om tiltak for
å styrke det norske private eierskapet. Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
'Stortinget ber
regjeringen legge frem en egen melding innen våren 2008 om hvordan
det norske private eierskapet kan styrkes.'»
Disse medlemmer mener dette fortsatt
er og vil være en meget viktig sak og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en egen melding
om hvordan det norske private eierskapet kan styrkes, innen våren
2012.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er tilfreds med at regjeringen har lagt frem en
melding om det statlige eierskapet. Dette medlem viser
til de mange synergieffektene mellom statlig og privat eierskap,
og ønsker en sak om tiltak som kan styrke synergieffektene mellom
statlig og privat eierskap.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en melding
om hvordan statlig og privat eierskap kan styrke hverandre.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
legger til grunn at en tilrettelegger for kapitaltilgang til nye
og eksisterende virksomheter det vil være strategisk riktig å satse
på i framtida, og viser i den forbindelse til at det i meldingen
varsles at det skal legges til rette for at nytt statlig eierskap skal
kunne etableres gjennom nye såkornfond og ny investeringskapital
i Investinor. Flertallet legger til grunn at etableringen
av slike såkornfond og venturekapital blir etablert raskt.
I forbindelse med etableringen av de landsdekkende
såkornfondene som varsles, legger flertallet til
grunn at det vektlegges å ha regional forvaltningskompetanse i ulike
deler av landet.
Flertallet viser videre til at
evalueringer som er gjort om såkornfondene viser en sammenheng mellom
hvor forvaltningsmiljøene er plassert og hvilke miljøer som utnytter
såkornkapitalen. Flertallet er opptatt av at man
gjennom etableringen av de varslede landsdekkende såkornfondene
hensyntar at såkornkapitalen må dekke behovene i hele landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at regjeringen
bare i liten grad tar opp problemstillingen knyttet til at mange
av de såkorn- og venturefond som vi i dag har i Norge, ikke har
tilgjengelig kapital til å kunne gå inn i nye og spennende prosjekter.
Regjeringen skriver i meldingen at en vil komme tilbake med forslag
om å etablere nye landsdekkende såkornfond, og disse medlemmer støtter
dette. Regjeringen sier imidlertid ikke når en vil fremme disse
forslagene og hvilken innretning disse fondene vil ha, ei heller
noe om fondenes størrelse. Disse medlemmer mener
at regjeringen burde fremmet forslag om dette allerede i revidert
budsjett for 2011, men så er ikke skjedd.
Disse medlemmer vil videre be
om at regjeringen medvirker til at det også tilføres mer kapital
inn i de allerede etablerte fondene, både de som er landsdekkende
og de regionale. Disse medlemmer mener at det er
viktig at man medvirker til at den gode ideen og forretningsmuligheten
som er knyttet til dette får en mulighet til å kunne realiseres
gjennom muligheten for å kunne fremskaffe den nødvendige kapital
og i mange tilfeller også kunne bli satt i forbindelse med annen
nødvendig kompetanse. Slik vil det som fremstår som en god forretningsidé
og produkt kunne finne veien helt frem til realisering. Der er imidlertid
også i den forbindelse god grunn til å etterlyse den varslede evalueringen
av Innovasjon Norge, all den tid dette selskapet er hovedredskapet
til staten når det gjelder tilførsel av kapital og kompetanse innen
en rekke områder. I den forbindelse er det svært viktig at man også
ser på den innretningen en har, knyttet til den oppdeling og ikke
minst de krav en setter for å kunne motta støtte innen de forskjellige
ordningene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger
til grunn at regjeringen senest i forbindelse med fremleggelsen
av statsbudsjettet for 2012 fremmer forslag om flere landsdekkende
såkornsfond i tråd med det som er varslet i denne meldingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
understreke at oppfylling av midler i de eksisterende landsdekkende
såkornfond er et mer ubyråkratisk og mer effektivt virkemiddel for stimulering
av investeringer, enn etablering av nye landsdekkende fond, en prosess
som vil ta lenger tid og være mindre kostnadseffektiv.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at det er mangel på risikovillig kapital,
særlig i Distrikts-Norge. Dette medlem mener at det
må etableres såkornfond som bidrar med risikovillig kapital til
næringsutvikling i Distrikts-Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til evalueringen av
Innovasjon Norge og virkemiddelapparatet, og mener at denne bør komme
som en egen sak til Stortinget senest i løpet av høsten 2011.
Disse medlemmer mener det er
mangel på privat risikokapital til både oppstart og videreutvikling
av selskap i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er selve ideen og dens muligheter til
å kunne realiseres som er det viktigste og ikke om den som har ideen
er mann eller kvinne, bor i den ene eller andre kommunen etc.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at videreutvikling av Argentum-modellen for både oppstart og venturekapital
etter en fond-i-fond-modell er av stor betydning for en styrket
næringsutvikling og muligheter for nye næringer.
Disse medlemmer vil at Argentum
skal styrkes og at det utredes muligheten av å etablere flere fond
etter Argentum-modellen for å styrke risikokapitaltilgangen for
bedrifter i en videreutviklingsfase. Risikokapitaltilgangen i oppstartsfasen
skal etter disse medlemmers mening styrkes ved å
etablere nye såkornfond etter en fond-i-fond-modell.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å styrke Argentum Fondsinvesteringer AS gjennom økt tilgang på kapital.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å etablere flere fond knyttet til både såkorn og vekstfase, bygget
opp etter en fond-i-fond-modell, i forbindelse med statsbudsjettet
for 2012.»
Disse medlemmer mener at noe
av den statlige kapitalen som frigjøres gjennom salg av eierandeler
i selskaper, skal brukes aktivt for å bidra til videre vekst og
sysselsetting i Norge gjennom opprettelse av ulike fondskonstruksjoner. Disse
medlemmer mener det er behov for å øke tilgangen på risikokapital
i Norge gjennom fondskonstruksjoner bygget opp etter en fond-i-fond-modell.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti er enige i at eierskapspolitikken skal baseres
på ansvarsdelingen mellom eier og selskap og prinsippene om god
eierstyring. Staten skal på denne bakgrunn søke å bidra til selskapenes
vekst og industrielle utvikling, og til at målsettingene staten
har for sitt eierskap kan nås.
Flertallet ser positivt på en
styrking av statens eierskapsforvaltning og mener at det er viktig
for å kunne følge opp målsettingene i meldingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at regjeringen i meldingen redegjør for
hvordan en i fremtiden vil legge opp selve eierskapsutøvelsen i
de statlige selskapene. I den forbindelse varsler regjeringen at
en vil styrke eierdepartementene slik at en har nok kapasitet til
at staten på en god måte kan forstå både de utfordringer selskapene står
overfor og hvordan staten aktivt kan bidra til å videreutvikle selskapene.
Disse medlemmer finner likevel
grunn til å minne om at det er selskapenes styrer som er ansvarlige
for selskapets drift og utvikling. Det er også, etter disse
medlemmers mening, svært viktig at regjeringen i sin eierskapsutøvelse
knytter til seg kompetanse utenfra i forbindelse med transaksjoner
og avtaleinngåelser innen dette feltet all den tid det ikke er mulig
å kunne sitte på tilstrekkelig egenkompetanse innen alle forretningsområder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
også vise til at en først og fremst må sørge for å endre den interne
arbeidsdelingen knyttet til antallet departement som sitter med ansvar
for den statlige eierskapsutøvelsen.
Disse medlemmer vil vise til
at mange norske selskaper har en stor del av sin virksomhet rettet
mot det internasjonale markedet. Selskaper der staten har eierandeler
er heller intet unntak. I den forbindelse er det tilstrekkelig å
vise til Telenor ASA, Statoil ASA, Statkraft SF, Cermaq AS etc.
Dette gjør at man må tilegne seg den kompetanse som trengs inn i
selskapenes styrende organer for å kunne forstå de markeder man
er inne i og den kultur som der finnes når det gjelder forretningsdrift.
Det er derfor viktig at man også i selskapenes styrer har den kompetanse
som skal til for best mulig å kunne møte denne utfordringen. Private
bedrifter har ofte klare strategier på dette feltet når det gjelder
å knytte til seg styremedlemmer med utenlandskompetanse. Disse
medlemmer mener at de utfordringer som en kan møte internasjonalt
kan være av en helt annen karakter enn de utfordringer en er vant
med fra et hjemmemarked. Dette stiller store krav til den kompetanse
de forskjellige styrer i selskapene må inneha. I disse selskapene ville
det være en styrke å kunne inneha utenlandskompetanse for bedre
å forstå de markeder man er inne i. I den forbindelse er det også
viktig at regjeringen sørger for at man har fokus på dette når man
skal utnevne nye styremedlemmer til disse selskapene.
Disse medlemmer viser til at
når man samler det meste av statens eierskapsforvaltning til ett departement,
vil dette medføre en mer effektiv organisering og en kan også på
en mye mer effektiv måte utnytte den samlede kompetanse innen eierskapsforvaltningen
som i dag finnes spredt over flere departementer. Noe kompetanseøkning
er det nok likevel nødvendig å fremskaffe. Dette vil da i særlig
grad knytte seg opp imot hva som skal være den langsiktige strategien
knyttet opp imot eierskapet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre tar regjeringens varslede styrking av bemanningen
i eierdepartementene til orientering.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sin merknad under punkt 2.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har videre merket seg den omtale som meldingen
gir om fremtidige krav og retningslinjer knyttet til selskap med
et statlig eierskap. En viser i den forbindelse til det som fremkommer
som forventninger til selskapene fra statens side. Dette er blant
annet at man forventer at selskapene har langsiktige strategier
for utviklingen av virksomhet i Norge, i tillegg til internasjonale
satsninger. I tilegg kommer forventninger til utbytte og avkastning,
oppfølgning av selskapenes samfunnsansvar, forskning, utvikling,
innovasjon, kompetanse, lederlønninger osv.
Disse medlemmer vil vise til
at dette er en type tilbakemeldinger som det er fullt mulig å bringe
videre til styret under det enkelte selskaps generalforsamling.
Det er imidlertid viktig, slik disse medlemmer ser
det, at den eierskapsutøvelsen som staten legger opp til ikke blir
for detaljert og omfattende slik at en påvirker selskapets drift
og utvikling i negativ retning i sin iver etter å vise handlekraft
og politisk styring. Dette er et ansvar som påhviler staten særlig
i de tilfeller der en eier selskaper sammen med andre aksjonærer,
og hvor selskapene befinner seg i en konkurransesituasjon med andre
selskaper. Som eksempel kan nevnes Statoil ASA, Telenor ASA, Norsk
Hydro ASA og Yara International ASA m.fl. Dette er selskap som også
opererer i internasjonal konkurranse og dermed trenger rammevilkår
i tråd med dette. Dette vil blant annet være noe en må ta hensyn
til når man ser på hvorvidt det skal utvikles systemer for land
til land rapportering etc. Disse medlemmer mener
det er viktig at man ikke ensidig innfører krav overfor norske selskaper
som svekker deres konkurransesituasjon og resultater.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil imidlertid påpeke at det
må reageres sterkt overfor selskaper dersom de blir innblandet i
korrupsjon eller annen ulovlig virksomhet uansett om dette finner
sted i utlandet, og det skal selvfølgelig være slik at den skal
følge de lover og regler som gjelder i de land man opererer i og betaler
skatter og avgifter deretter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen har et langsiktig perspektiv
på sitt eierskap i norsk næringsliv, og at det er et mål å bidra
til industriell vekst, sysselsetting og en positiv verdiutvikling.
Et viktig mål er at selskapene oppnår langsiktig avkastning på investert
kapital, og sikrer at avkastningen av naturressursene kommer fellesskapet
til gode.
Flertallet viser videre til at
staten som eier gir uttrykk for synspunkter og forventninger til
selskapenes utbyttepolitikk.
Regjeringen støtter generelt en utbyttepolitikk som
fremmer langsiktig verdiskaping i selskaper som har forretningmessige
mål. Flertallet ser det som viktig at det ved fastsetting
av utbytte tas hensyn til at selskapene skal ha en egenkapital som
er tilpasset virksomhetens mål, strategi og risikoprofil.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg regjeringens mål for hva de forventer av selskapene når
det gjelder fremtidig utbytte og avkastning. Dette innebærer at regjeringen
har spesifikke langsiktige avkastningsmål på sine eierposter. Disse
medlemmer mener det er fornuftig at man har klare målsetninger
for hva man ønsker å oppnå i det enkelte selskap. Det er imidlertid
i den forbindelse viktig at man ikke isolert sett kun tenker størrelse
på utbytte uten å se på om selskapet gjennom sin virksomhets- og
strategiplan har et behov for å kunne øke sin likviditet og egenkapitalsituasjon
for å kunne møte fremtidige utfordringer og investeringer. Et eksempel
på dette er den situasjonen som var knyttet til Statkraft SF der
man i en årrekke har tatt ut svært store utbytter fra selskapet
samtidig som man hadde store behov for å få tilført ny egenkapital. Disse medlemmer mener
det er fornuftig dersom man fra statens side legger seg på en linje
knyttet til utbytte fra de forskjellige selskapene som samsvarer
med aksjelovens bestemmelser.
Disse medlemmer viser til at
det er de forskjellige ansvarlige eierdepartementene som utarbeider
både årlige og langsiktige utbytteforventninger overfor selskaper
med forretningsmessige mål, og kommuniserer dette til styret. Det
er uheldig at man på denne måten vil kunne oppleve at det legges
opp til en ulik utbyttepolitikk departementene imellom. Disse
medlemmer vil vise til sine merknader der en ønsker å samle
eierskapet i disse selskapene til Nærings- og handelsdepartementet.
Dette vil medføre en mer ensrettet og profesjonell styring av eierskapet
også på dette området.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen med den nye eierskapsmeldingen
forsterker ytterligere oppfølgingen av selskapenes arbeid med samfunnsansvar,
blant annet hva angår etikk og miljø. Det etableres også mer konkrete
forventninger på områdene menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter
og anstendige arbeidsvilkår, og åpenhet om pengestrømmer og korrupsjon.
Flertallet er tilfreds med at
regjeringen i meldingen uttrykker klare forventninger til selskapenes
og styrenes rapportering på samfunnsansvar.
Flertallet er videre opptatt
av at staten som eier forventer at selskapene legger til grunn beste praksis
uavhengig av hvor virksomheten foregår.
Flertallet mener at det bør stilles
konkrete forventninger til selskapenes klima- og miljøansvar, og
at de rapporterer på dette.
Flertallet er tilfreds med at
selskaper der staten er eier, skal være ledende i sin bransje på
lavutslipp og klimareduserende teknologi, samt at selskapene bør
utvikle og ta i bruk best mulig teknologi for å redusere sin miljø-
og klimapåvirkning. Flertallet ser fram til at dette
følges opp gjennom utvikling av målindikatorer og rapportering.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at eierskapspolitikken forbedres ytterligere gjennom den
nye eierskapsmeldingen, i tråd med det som ble varslet i Soria Moria
II.
Komiteen understreker
den positive betydning land for land-rapportering (LLR) vil ha for
åpenhet om finansielle strømmer, og i arbeidet mot korrupsjon, kriminalitet
og skattesvindel. Utformingen av et nytt regelverk pågår nå internasjonalt.
USA har allerede vedtatt lovkrav, lignende er gjort for Hong Kong-børsen
og i EU pågår lovprosessen. Det er viktig å følge med på dette,
samtidig som Norge har et selvstendig ansvar for å vurdere hvordan
man kan sikre åpenhet i selskapenes rapportering. Norge har gjennom Extractive
Industries Transparency Initiative (EITI) vært et foregangsland
for finansiell åpenhet innen utvinningsindustrien.
Komiteen ser positivt på at regjeringen
har hatt en offensiv rolle i dette arbeidet og legger til grunn
at den offensive rollen videreføres ved at regjeringen prioriterer
arbeidet med å vurdere innføring av LLR i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg de forventninger som regjeringen
har til de enkelte selskap de eier selv eller sammen med andre når
det gjelder samfunnsansvar. Det er viktig at en er seg sitt ansvar
bevisst for hvordan virksomheten er innrettet i henhold til de lover
og regler som finnes på de områder der selskapene har sin virksomhet. Disse
medlemmer mener det er svært viktig at man har en høy standard
knyttet til de virksomheter en er involvert i.
Disse medlemmer mener det er
fornuftig at staten har en politikk på dette området, men denne
må utformes på en slik måte at ikke norske selskaper får en konkurranseulempe
overfor andre selskaper som en følge av at en fra norske myndigheters
side ønsker å bruke det statlige eierskapet til å utøve rene politiske
endringer. Dette kan være forskjellige typer kvoteringsordninger,
rapporteringssystemer etc. Det er etter disse medlemmers mening
viktig å sikre at Norge ikke blir et rent filial-land rent eiermessig. Dette
skal sikres gjennom en kombinasjon av nasjonal lovgivning og eierskap.
I tillegg er det viktig at de rammevilkår en gir norske bedrifter, enten
det gjelder statlige eller private, er konkurransedyktige. Dette
kan være tilgang på risikokapital, muligheter for forskning og utvikling,
skatter og avgifter etc. Men dette gjelder også hvilke spesielle
krav en stiller til bedriftene. Disse medlemmer har
merket seg det som fremkommer i meldingen og er av den oppfatning
at det kan se ut som om man i fremtiden har et ønske om å legge
mer politikk enn butikk inn i sin eierstyring. Dette kan gå utover
selskapenes konkurranseevne i fremtiden. Disse medlemmer vil
i den forbindelse påpeke viktigheten av at norske bedrifter ikke
påføres særskilte krav til miljø- og klimatiltak som ikke andre
selskap har. Disse medlemmer mener at det er naturlig
at også norske selskap skal forholde seg til de lover og regel som
er i de landene en opererer i, og at en ikke får særskilte krav
fordi staten er med som eier i selskapet og at en derigjennom ønsker
å bruke dette i en politisk sammenheng. Staten har også et særskilt
ansvar overfor interessene til øvrige aksjonærer i selskapet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er tilfreds med at meldingen inneholder et eget
kapittel om samfunnsansvar. Dette medlem mener at
regjeringen med fordel kunne stilt enda klarere og sterkere forventninger
til selskaper der staten er dominerende eier.
Dette medlem mener det er nødvendig
å rette et kritisk søkelys på det statlige eierskap når det gjelder
utøvelsen av samfunnsansvar. Dette medlem mener at
regjeringen ikke utnytter det rommet som lovverket gir til aktiv
eierstyring av heleide og deleide statlige selskaper. Dette medlem forventer
at selskaper der staten er hel- eller deleier, skal pålegges rapporteringskrav som
går ut over de lovpålagte. Dette for på den måten å forplikte selskapene
til å prioritere arbeidet med samfunnsansvar enda sterkere.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at selskapene
der staten er dominerende eier, skal fremme konkrete tiltak for
å styrke kompetansen i selskapene når det gjelder samfunnsansvar,
særlig i forhold til miljø og klima».
Komiteen vil peke
på at de generelle rammevilkårene er viktige både for statlige og
privat eide bedrifter. Flertallet vil framheve gode rammevilkår
for næringslivet som en suksessfaktor både for statlig og privat
eide selskaper.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at det legges vekt på forskning, innovasjon og kompetanseutvikling
i selskaper med statlig eierskap. Flere selskaper ligger langt framme
når det gjelder forsk-ningsinnsats. Flertallet viser
til at regjeringen har et høyt ambisjonsnivå for forskning og utvikling,
og forventer at også statlig eide selskaper har en bevisst holdning
til egen FoU-virksomhet.
Flertallet viser til at selskaper
der staten er eier, bør være blant de ledende i sin bransje innen
forskning og utvikling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg regjeringens forventninger knyttet
til forskning, utvikling, innovasjon og kompetanse og tar dette
til etterretning. Disse medlemmer finner likevel
grunn til å påpeke at det i første rekke er gjennom generelle rammevilkår
for hele næringslivet at en best ivaretar disse interessene. Gjennom
forbedringer i ordninger som SkatteFunn, avskrivningsregler, tilgang
på risikokapital og fjerning av formuesskatten vil en kunne klare
å utløse midler og investeringer i stor skala på dette feltet i
næringslivet generelt og ikke konsentrere seg utelukkende om det
som skjer i de statlige selskapene.
Disse medlemmer mener ord må
bli til handling om kunnskap skal bli Norges konkurransefortrinn
i fremtiden. European Innovation Scoreboard 2009 ble offentliggjort
av Europakommisjonen 17. mars 2010, og deler landene inn i grupper
basert på resultater. Norge rangeres i en «tapende» gruppe med blant
annet Tsjekkia, Ungarn og Polen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen i forbindelse
med forrige eierskapsmelding lanserte nye retningslinjer for lederlønn,
der målet var å bidra til moderasjon, rimelighet og transparens
i ledernes lønnsvilkår. Dette fikk regjeringen til blant annet ved
å stanse selskapenes aksjeopsjonsprogrammer som til tider ga svært
urimelige utslag. Flertallet viser til at selv om
det har vært økende oppmerksomhet på dette området de siste årene
har utviklingen i lederlønninger i selskapene med statlig eierandel
samlet sett ikke vært i tråd med regjeringens mål om moderasjon. Flertallet er
derfor tilfreds med at det nå strammes ytterligere inn i retningslinjene
for lederlønn ved at de heleide selskapene pålegges å gi eier økt
innsyn i lønnsfastsettelsen gjennom rapporteringskrav og foreleggelse
for generalforsamlingen, slik det i dag gjelder for allmennaksjeselskaper. Flertallet viser
til at det også innføres et «følg eller forklar»-prinsipp der selskapene
må forklare dersom regjeringens retningslinjer fravikes. Det er
etter flertallets syn også positivt at det gjøres
innstramminger knyttet til hvilke pensjonsytelser selskapene bør
ha i sine avtaler med topplederne. Disse grepene vil etter flertallets mening
bidra til moderasjon i ledernes lønnsvilkår, til ytterligere transparens og
til at vilkårene fremstår som rimelige.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er viktig at man i spørsmålet om lederlønn
klarer å rekruttere gode ledere med høy kompetanse i selskapene,
i tråd med privat virksomhet. Det er åpenbart at lønn er et viktig
virkemiddel dersom en skal kunne klare å rekruttere de rette personene
inn i også de selskaper der staten er inne på eiersiden, enten alene
eller sammen med andre. Dette var også et område som ble grundig
drøftet i forbindelse med behandlingen av forrige eierskapsmelding der
en samlet komité uttrykte følgende:
«Komiteen er samd med regjeringa i at det må vera
eit mål at leiarlønninger i selskap med statleg eigarskap ikkje
hindrar selskapa i å rekruttera dei beste leiarane. Konkurransedyktig løn
er eit verkemiddel for å rekruttera leiarar med dei beste føresetnader
for å nå dei måla som staten og øvrige eigarar har sett for selskapet. Samstundes
er det uheldig om statlege selskap framstår som lønsleiande i sine
respektive bransjar. Komiteen meiner difor at det er fullt legitimt
at staten som eigar, i tråd med retningsliner for god eigarskapstyring,
brukar si eigarmakt til å hindra avløningssystem som kunne gje toppleiarane
ei samla løn, inklusiv insentivbaserte ordningar, som ville vera
unormalt høgt for vedkomande bransje.
Komiteen ser
på insentivbaserte ordningar som eit verkemiddel for å samordna
leiarane og tilsette sine økonomiske interesser med eigarane. Det
er styra si oppgåve å vedta slike ordningar, innan dei rammene som
eigarane har sett i generalforsamlinga. Men komiteen strekar under at
staten som eigar må medverka til at slike insentivordningar er rettferdige,
dvs. at avløninga har samband med forhold som leiarane og selskapet
elles faktisk kan påverka.
Komiteen deler regjeringa
sin skepsis til korleis mange opsjonsordningar for leiarar har vore
utforma. Prinsipielt bør opsjonsordningar handsamast frå eigarhald
som andre insentivordningar. Som eigar må staten sjå til at rammene
for alle insentivordningar er slik at dei vert opplevde som rettferdige,
og ikkje framstår som eit isolert reiskap for å auka leiarlønene.
Dette bør kommuniserast klårt i eigarskapspolitikken.»
Disse medlemmer mener dette fortsatt
er viktig å påpeke. Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen har utarbeidet retningslinjer for ansettelsesvilkår
for ledere i statlige foretak og selskaper. Disse medlemmer tar
dette til orientering, men vil samtidig minne om at kompetansen
knyttet til fastsettelse av lønn til daglig leder ligger til selskapets
styre.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen vil føre en aktiv eierskapspolitikk hvor man formulerer
klare forventninger til selskapenes styrer med høye ambisjoner for
selskapenes utvikling. Disse medlemmer vil vise til
at en slik forutsetning om høye styreambisjoner for et selskaps
utvikling også må følges av at styret får mulighet til å rekruttere
den ledelse som er nødvendig for å nå et slikt ambisjonsnivå. I
en slik sammenheng er lederlønninger viktige. Disse medlemmer forutsetter
at styrene i statens selskaper gjennom retningslinjene for lederavlønninger
ikke vil bli hindret i å rekruttere ledere som kan innfri regjeringens
ambisjoner for selskapene, noe som er styrets ansvar.
Komiteen er opptatt
av at staten gjennom sitt eierskap bidrar til godt sammensatte og
kompetente styrer som på en god måte ivaretar ansvaret med å forvalte
selskapet på vegne av fellesskapet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, merker seg at regjeringen vil legge
vekt på kompetanse, kapasitet og relevant mangfold når staten foreslår
personer valgt inn i styrer og bedriftsforsamlinger. Flertallet har
også merket seg at regjeringen vil vektlegge forskjeller i erfaringsbakgrunn
i styresammensettingen, og slutter seg til at et kompetent og relevant
mangfold gir et bredere beslutningsgrunnlag, noe som hever kvaliteten
på styrearbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det er styrets samlede kompetanse som
er det som skal være gjeldende i forbindelse med generalforsamlingens
oppnevnelse av styremedlemmer. Det samme skal være gjeldende når
det gjelder styrets leder. Dette skal skje uavhengig av alder, kjønn,
bosted etc.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, støtter regjeringens forventninger
om at selskapene søker å rekruttere flere kvinner inn i ledende
stillinger i de statlige selskapene, og at staten vil arbeide for
å rekruttere inn flere kvinnelige styreledere. Flertallet ser
det som positivt at selskapene anmodes om å legge konkrete strategier
for hvordan dette skal oppnås.
Flertallet støtter også at selskaper
med statlig eierskap tar ansvar for å rekruttere flere lærlinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det er selskapene selv som må få bestemme
hvilken kompetanse og arbeidskraft de selv har behov for og hvordan denne
best kommer på plass. All form for påleggelse av kvotering setter
andre hensyn enn kompetanse først. Disse medlemmer mener
at det som fremkommer i meldingen på dette feltet bærer mer preg
av å fremme politiske løsninger fremfor å opptre som en profesjonell
eier. Disse medlemmer mener ansettelseskompetanse
og sammensetning av bedriftens arbeidsstokk skal tilligge selskapet
selv så lenge en følger de lover og regler som gjelder.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det er bred politisk enighet i Norge om betydningen av likestilling.
Komiteen støtter at
det skal være knyttet stor åpenhet om det statlige eierskapet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, støtter regjeringen i at eierskapet
i forretningsmessige selskaper fortsatt bør forvaltes av den sentrale
eierskapsenheten som i dag ligger i Nærings- og handelsdepartementet, når
ikke særlige hensyn taler for andre løsninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til sine tidligere merknader der disse medlemmer redegjør
for hvordan organiseringen av det statlige eierskapet bør innrettes
annerledes slik at en kan få til en bedre eierstyring og forvaltning
av de selskaper som staten eier helt eller er betydelig medeier
i.
Disse medlemmer har merket seg
hvordan regjeringen mener at kontakten med selskapene skal finne
sted. I den forbindelse påpekes viktigheten av regelmessige kontaktmøter
med selskapenes ledelse som en viktig del av oppfølgningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at dette nok er viktig i de selskaper som
har rene sektorvise ansvarsområder. Det er imidlertid viktig å påpeke
at en er særlig varsom med å utøve et politisk press overfor selskap
der en har rene forretningsmessige målsettinger, utover det som
en fremlegger på selskapets generalforsamling. Det er her eier skal
utøve sin innflytelse samt legge hovedmålene for selskapets drift
og hvilke forventninger en har til denne.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at det statlige eierskapet i dag er spredt
på 11 ulike departementer. Dette medlem viser også
til at regjeringen foreslår å styrke eierskapsavdelingen i Nærings-
og handelsdepartementet for på den måten å profesjonalisere statens
eierskap ytterligere. Dette medlem ønsker å samle
mest mulig av eierskapsforvaltningen i Nærings- og handelsdepartementet,
men det er det enkelte selskaps formål som må være styrende for
hvilket departement eierskapet skal forvaltes av.
Komiteen ser positivt
på at stortingsmeldingen legger vekt på selskapenes miljø- og klimaansvar.
Regjeringen har utarbeidet en handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar
i offentlige anskaffelser, og den inneholder blant annet miljøpolitikk
for statlige innkjøp. Tilsvarende strategier for innkjøp i selskaper
der staten er eier, vil bidra positivt til selskapenes miljø- og klimaansvar.
Det vises i den sammenheng til avtalen mellom regjeringen og Norsk
Industri om innkjøp av energi- og klimavennlig utstyr.
Komiteen er opptatt av at bedrifter
med statlig eierskap søker å legge til rette for at også små- og mellomstore
bedrifter skal kunne konkurrerer om kontrakter innenfor de rammer
som EØS-avtalen gir.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, forventer at selv om konsernspråket
for mange selskaper er engelsk, skal de statlige norske selskapene
utgi årsberetninger på norsk, og informasjon om selskapene skal
også være tilgjengelig på norsk på selskapenes hjemmesider.
Komiteen er opptatt
av at selskaper der hovedkontor ligger i Norge, også forankrer tilhørende hovedkontorfunksjoner,
som for eksempel FoU-aktiviteter, innovasjon og teknologiutvikling
her i landet. Dette for å bidra til en positiv utvikling og viktig
kompetanse i Norge.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
det er avgjørende at næringslivet investerer i ny miljø- og klimavennlig
teknologi dersom vi skal nå våre klimamål. Dette gjelder også selskaper
der staten har eierskap. Mye av reduksjonen av verdens klimagassutslipp
må skje ved at det tas i bruk nye klimavennlige produksjonsmetoder
og produkter. Disse medlemmer peker på at klimautfordringene
er en av de største utfordringene verden står overfor i årene fremover.
Derfor må vi intensivere arbeidet med å utvikle ny teknologi som
bidrar til å redusere, rense og lagre utslipp av klimagasser, og
utvikle klimanøytrale teknologier på nye områder. Kvotehandel må
kombineres med offentlig støtte til forskning, teknologiutvikling
og implementering av nye teknologiske løsninger. Disse medlemmer vil
derfor opprette ett eller flere fond der avkastningen skal gå til
økonomisk støtte til og investeringer i utvikling og bruk av ny,
klimavennlig teknologi, og viser til Dokument 8:84 S (2009–2010)
representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Trond Helleland,
Nikolai Astrup og Siri A. Meling om opprettelse av et fond og virkemiddelapparat
for utvikling av klimavennlig teknologi.
Komiteen vil bemerke
at formålet med det statlige eierskapet i Argentum Fondsinvesteringer
AS er å fremme tilgangen til kapital for selskaper i en utviklingsfase
gjennom saminvesteringer i slike fond med private investeringer,
og å bidra som investor til en videreutvikling av private equity-bransjen.
Komiteen vil videre bemerke øvrige
virkemidler som staten har for innovasjon og nyskaping i næringslivet,
og mener at Argentum Fondsinvesteringer AS fyller ut dette virkemiddelapparatet
på en god måte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens gjennomgang av formålet med statens eierskap
i selskapet. Flertallet støtter dette og har ingen ytterligere
merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil oppfordre regjeringen
til å følge opp situasjonen rundt kapitaltilførsel til Argentum Fondsinvesteringer
AS.
Komiteen viser til
at formålet med statens eierskap i Baneservice AS er å bidra til
konkurranse i markedet for jernbanetekniske entreprenørtjenester.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser videre til regjeringens gjennomgang av
formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er mest ryddig av staten å unngå dobbeltroller
som bestiller og utfører av tjenester samtidig som man er forvaltnings-
og tilsynsmyndighet, og viser dessuten til at selskapet opererer
i et marked hvor det er private aktører.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til å avhende eierskapet
i Baneservice AS.»
Komiteen viser til
at formålet med statens eierskap er å bidra til utviklingen av et
viktig miljø for oppdrett, fôr og forskning på fôr i Norge og internasjonalt. Komiteen viser
til at staten er opptatt av at selskapet er en vesentlig aktør i
videreutviklingen av norsk oppdrettsnæring.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at selskapet skal ha en
aktiv rolle knyttet til forskning og utvikling i marin sektor og
oppdrettsnæringen.
Flertallet viser videre til regjeringens
gjennomgang av formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at norsk fiskerinæring i 2010 eksporterte
for over 53 mrd. kroner, hvor oppdrettsnæringen sto for majoriteten
av eksporten. De siste årene har norsk fiskeri- og havbruksnæring
vært i en rivende utvikling. Disse medlemmer er av
den oppfatning at oppdrettsnæringen er i en fase hvor det er flere
store aktører i næringen.
Disse medlemmer viser til at
staten er en betydelig eier i Cermaq ASA, samtidig som staten er
forvaltnings-, konsesjons- og tilsynsmyndighet overfor oppdrettsnæringen.
Cermaq ASA er i direkte konkurranse med mange andre næringsaktører
og selskaper i Norge.
Disse medlemmer mener det er
viktig at norske myndigheter fremstår som uavhengig forvalter av
næringens rammevilkår og at det ikke skal kunne reises spørsmål
fra konkurrentland om subsidiering eller spesialbehandling av enkeltaktører
i næringen.
Disse medlemmer vil bemerke at
siden forrige eierskapsmelding, St.meld. nr. 13 (2006–2007), er
Cermaq ASA oppjustert fra å være et kategori 2-selskap til et kategori
1-selskap.
Disse medlemmer mener staten
skal avvikle sitt eierskap i Cermaq ASA, og fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til salg
av aksjene i Cermaq ASA.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil bemerke at det er tilstrekkelig med en 34
pst. eierandel for å sikre at hovedkontoret blir i Norge. Dette
medlem mener at det kan være andre grunner til at man ønsker
en større statlig eierandel.
Komiteen viser til
at formålet med statens eierskap i Entra Eiendom AS er å bidra til
utviklingen av et konkurransedyktig eiendomsselskap.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens gjennomgang av formålet med statens eierskap
i selskapet. Flertallet støtter dette.
Flertallet viser for øvrig til
sine merknader i Innst. 374 S (2010–2011) (jf. Prop. 83 S (2010–2011)).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er av den formening at Entra
Eiendom AS og deres forretningsmønster er godt egnet til å drive sin
virksomhet i konkurranse med øvrige næringsaktører i utleiebransjen
for næringseiendommer på det åpne markedet.
Disse medlemmer viser til Prop.
83 S (2010–2011) hvor regjeringen ber om fullmakt til et statlig
nedsalg i Entra Eiendom AS til 33,4 pst.
Disse medlemmer gir sin tilslutning
til å gi en slik fullmakt.
Disse medlemmer er
av den formening at det ikke er en statlig oppgave å ha eierskap
i et eiendomsselskap og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til å avhende statlig
eierskap i Entra Eiendom AS.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser for
øvrig til sine merknader i Innst. 374 S (2010–2011), jf. Prop. 83
S (2010–2011).
Komiteen viser til
at statens eierskap i Flytoget AS er å oppnå lønnsom togtrafikk
som bidrar til en høy kollektivandel til og fra Oslo Lufthavn Gardermoen.
Selskapet fraktet i 2009 5,4 millioner passasjerer til
og fra Oslo Lufthavn Gardermoen, hvilket tilsvarer en markedsandel
på 36 pst. av alle reisende til og fra Oslo Lufthavn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser videre til regjeringens gjennomgang av
formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er av den formening at flytoget i likhet med andre
jernbanestrekninger bør konkurranseutsettes slik at det blir fri konkurranse
på transport av passasjerer på strekningen.
Disse medlemmer er av den formening
at det statlige eierskapet i Flytoget AS ikke er en forutsetning
for fortsatt drift, og at det derfor bør avvikles og strekningen
konkurranseutsettes.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til å avhende det
statlige eierskapet i Flytoget AS.»
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i Mesta Konsern AS er å bidra til
industriell og kommersiell utvikling av konsernet.
Komiteen viser til at Mesta Konsern
AS tilbyr tjenester og produkter for utvikling, bygging, vedlikehold
og drift av samferdselsinfrastruktur i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, og Senterpartiet,
viser videre til regjeringens gjennomgang av formålet med statens
eierskap i selskapet. Flertallet støtter dette, og
har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at selskapet driver ordinær kommersiell
virksomhet i åpen konkurranse med små og store næringsaktører.
Disse medlemmer er av den formening
at det ikke foreligger grunner til at staten fortsatt skal eie Mesta
Konsern AS.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til å avhende det
statlige eierskapet i Mesta Konsern AS.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener delvis nedsalg av statlige eierandeler
i Mesta kan være positivt, og ber regjeringen vurdere delvis nedsalg
slik at selskapets virksomhet kan styrkes ved tilførsel av privat
kapital i tillegg til det statlige eierskapet.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere delvis nedsalg
av Mesta Konsern AS sin virksomhet.»
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i SAS AB er å fremme et godt og
kommersielt rutetilbud for norske flyreisende innenlands og til
og fra landet gjennom et skandinavisk samarbeid.
Komiteen viser til at SAS AB
er i konkurranse med nasjonale og internasjonale aktører i flybransjen
på både innenlands og utenlands flytransport.
Komiteen vil vise til viktigheten
av å opprettholde en god luftfartsinfrastruktur i Distrikts-Norge
ved salg av SAS eller annen løsning. Komiteen vil
understreke at det er betydelige samferdselspolitiske interesser
for befolkningen særlig i Nord-Norge og på Vestlandet knyttet til den
viktige delen av Norges transportinfrastruktur som Widerøes rutenett
og tilbud utgjør.
Komiteen forutsetter derfor at
regjeringen har et høyt fokus på disse sentrale samferdselspolitiske
interessene i den dialog som foregår mellom de nordiske eierne i
selskapet i forkant av de varslede endringer i selskapet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser for øvrig til sine merknader
i forbindelse med Prop. 83 S (2010–2011), jf. Innst. 374 S (2010–2011).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser videre til regjeringens gjennomgang av formålet med statens
eierskap i selskapet. Flertallet støtter dette.
Flertallet viser for øvrig til
sine merknader i Innst. 374 S (2010–2011) (jf. Prop. 83 S (2010–2011)).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at staten er forvaltnings-,
regulerings- og tilsynsmyndighet innenfor norsk lufttrafikk. For å
unngå å komme i en dobbeltrolle, mener disse medlemmer at
det ikke foreligger grunner til statlig eierskap i SAS AB for å
sikre virksomheten fortsatt drift.
Disse medlemmer viser til Prop.
83 S (2010–2011) hvor regjeringen ber om fullmakt til å selge aksjene
i SAS AB i forbindelse med en industriell løsning.
Disse medlemmer gir sin tilslutning
til å gi en slik fullmakt.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser for
øvrig til sine merknader i Innst. 374 S (2010–2011), jf. Prop. 83
S (2010–2011).
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i Secora AS er å bidra til god
industriell og kommersiell utvikling i selskapet. Selskapet driver
utbygging og vedlikehold av fiskerihavner, farleder og navigasjonsinstallasjoner langs
Norskekysten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser for øvrig til sine merknader i Innst. 374 S (2010–2011), jf. Prop.
83 S (2010–2011) og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Prop. 83 S (2010–2011)
hvor regjeringen ber om fullmakt til å selge aksjene i Secora AS
eller fusjonere selskapet med en industriell aktør.
Disse medlemmer gir sin tilslutning
til å gi en slik fullmakt.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser for
øvrig til sine merknader i Innst. 374 S (2010–2011), jf. Prop. 83
S (2010–2011).
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i VESO er å fremme tilgangen på
kompetanse og tjenester fra de veterinære forskningsmiljøene og
det veterinærmedisinske fagfelt på forretningsmessig grunnlag. Selskapet har
som formål å bidra til å bedre fiske- og dyrehelse samt bedre utnyttelse
av genetiske ressurser hos fisk ved å tilby varer, tjenester og forsknings-
og forsøksfasiliteter basert på internasjonal høy kompetanse og
kvalitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser videre til regjeringens gjennomgang av
formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er av den formening at aktører i fiskeri- og havbruksnæringen
må ha interesse av de tjenester selskapet tilbyr, samt ha interesse
for eierskap til den forskning og kompetanse selskapet besitter.
Disse medlemmer vil bemerke at
staten er forvaltnings-, konsesjons- og tilsynsmyndighet med fiskeri-
og havbruksnæringen.
Disse medlemmer er av den formening
at staten bør åpne for et større eierskap i selskapet for fiskeri-
og havbruksnæringen.
Disse medlemmer vil bemerke at
siden forrige eierskapsmelding, St.meld. nr. 13 (2006–2007) er VESO
oppjustert fra å være et kategori 3-selskap til et kategori 1-selskap.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til å selge aksjene
i VESO.»
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet er å bidra til at industriell kompetanse
innenfor petroleumsrelatert virksomhet utvikles og ledes fra Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser videre til regjeringens gjennomgang av
formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil bemerke at Aker Holding AS i hovedsak kun forvalter
aksjer i Aker Solutions ASA.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme egen sak
om langsiktig strategi for eierskap i Aker Holding AS.»
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i DnB NOR ASA er å opprettholde
et stort og kompetent finanskonsern med hovedkontorfunksjoner i
Norge.
Komiteen viser til at DnB NOR
ASA er en viktig partner for norsk næringsliv i utlandet og for store
utenlandske selskaper i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser videre til regjeringens gjennomgang av
formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre tar gjennomgangen av selskapet til orientering.
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i Kongsberg Gruppen ASA er å bidra
til videreutviklingen av en viktig kunnskapsindustri med utgangspunkt
i miljøet på Kongsberg, og å sikre en norsk forankring av selskapet,
blant annet når det gjelder hovedkontorfunksjoner og forsknings-
og utviklingsaktiviteter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser videre til regjeringens gjennomgang av formålet med statens
eierskap i selskapet. Flertallet støtter dette.
Flertallet viser videre til at
regjeringen i Prop. 83 S (2010–2011) foreslår at det blir gitt fullmakt
til å delta i en avgrenset egenkapitalutvidelse i Kongsberggruppen. Flertallet støtter dette,
og viser for øvrig til merknader i Innst. 374 S (jf. Prop. 83 S
(2010–2011)).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vurderer den kompetansen Kongsberg
Gruppen besitter som viktig i et nasjonalt perspektiv og at det
er viktig at staten opprettholder eierandeler i selskapet.
Disse medlemmer er av den formening
at et eierskap på 34 pst. er med på å sikre at forsknings- og utviklingsmiljøet
blir ivaretatt «ved at hovedkontorfunksjoner ligger i Norge».
Disse medlemmer er av den formening
at det ikke foreligger sterke grunner for at staten fremdeles skal
eie over 50 pst. av Kongsberg Gruppen ASA.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag.
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til et
nedsalg i Kongsberg Gruppen ASA til 34 pst.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i Innst.
374 S (2010–2011), jf. Prop. 83 S (2010–2011), og vil være positive
til at staten deltar i emisjoner som opprettholder de eierandeler Stortinget
til enhver har bestemt å ha i Kongsberg Gruppen ASA. Disse
medlemmer mener imidlertid at denne type fullmaktssaker
bør behandles enkeltvis av Stortinget når situasjoner som kan kreve
økt kapital kommer opp og er dokumentert. Disse medlemmer viser
til at slik praksis også ble slått fast av regjeringen Stoltenberg
i St.meld. nr. 13 (2006–2007). Stortinget har senere vist at slike
saker kan behandles tilstrekkelig fort når det er påkrevet.
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet er å bidra til å opprettholde hovedkontorfunksjoner
og kompetansemiljøet på Raufoss og til en god industriell utvikling
i konsernet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser videre til regjeringens gjennomgang av
formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er av den formening at en mindre
reduksjon i den statlige eierandel i Nammo AS ikke vil ha noen praktisk konsekvens
for statens evne til å sikre formålet for det statlige eierskapet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag.
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til et
nedsalg i Nammo AS til 34 pst.»
Komiteens medlemmer fra Høyre tar gjennomgangen
av selskapet til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til at målet med statens eierskap
i Norsk Hydro er å opprettholde hovedkontorfunksjoner og forsknings-
og utviklingsoppgaver i Norge, som et bidrag til innenlands industri-
og kompetanseutvikling, arbeidsplasser og forvaltning av store norske naturressurser.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at Hydro ved oppkjøpet av Vale
har fått tilfredsstillende kontroll over råstoffsituasjonen og mener
dette bør bedre Hydros posisjon som et ledende aluminiumsselskap
i årene som kommer. Dette flertallet legger videre
til grunn at denne posisjonen også bidrar til at Hydro utnytter
produksjonskapasiteten i Norge, blant annet gjennom å investere
i effektive produksjonslinjer og også nye investeringer i Norge.
Dette flertallet viser videre
til regjeringens gjennomgang av formålet med statens eierskap i selskapet. Dette
flertallet støtter dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at statens formål med eierskap i Norsk
Hydro ASA er å opprettholde hovedkontorfunksjoner og forsknings-
og utviklingsoppgaver i Norge.
Disse medlemmer viser til at
Norsk Hydro ASA er en global leverandør av aluminium, med virksomhet
i hele verdikjeden fra utvinning av råstoff til ferdig produkt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den formening at et statlig nedsalg til 34 pst. vil ivareta selskapet
på en god måte med hensyn til å opprettholde hovedkontorfunksjoner
og nasjonal forankring av forsknings- og utviklingsoppgaver.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til nedsalg
i Norsk Hydro ASA til 34 pst.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at staten har forretningsmessige mål
med eierskapet i Statoil, med en tilleggdimensjon om nasjonal forankring
av hovedkontorfunksjoner. Flertallet merker seg at
staten med dette ønsker å bidra til at forsknings- og utviklingsoppgaver
skal forbli i Norge, som et bidrag til innenland industri- og kompetanseutvikling
og sikring av viktige kompetansearbeidsplasser. Funksjoner og beslutningskompetanse
som følger av dette skal ha basis i Norge. Flertallet viser
til at Statoil er den viktigste aktøren på norsk sokkel. Etter sammenslåingen
med Hydros petroleumsvirksomhet er denne posisjonen ytterligere
styrket. Flertallet viser videre til at en viktig
målsetting med eierskapet i Statoil er å sikre en langsiktig og
sikker utnyttelse og avkastning av selskapets olje- og gassressurser. Flertallet merker
seg at regjeringen er opptatt av at Statoil som et ledende energiselskap
også kan ha virksomhet innen fornybar energi, og ser positivt på
at selskapet utvikler seg videre på dette området.
Flertallet viser videre til regjeringens
gjennomgang av formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at statens formål med eierskapet i Statoil
ASA er å sikre nasjonal forankring av hovedkontorfunksjoner samt
at forsknings- og utviklingsoppgaver skal forbli i Norge.
Disse medlemmer viser til at
Statoil ASA ble delprivatisert og børsnotert i Oslo og New York i
2001. Disse medlemmer viser til den gode utviklingen
selskapet har hatt etter at selskapet ble børsnotert, og disse
medlemmer mener den utviklingen bør fortsette for selskapet.
Disse medlemmer viser til Innst.
S. nr. 198 (2000–2001) om eierskap i Statoil og fremtidig forvaltning
av SDØE, hvor et flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, uttalte følgende:
«Flertallet mener at målet om å bygge opp petroleumskompetanse
er nådd. I dag er ikke statlig eierskap nødvendig for å videreutvikle
kompetansen. Videre mener flertallet at de økonomiske og styringsmessige
begrunnelsene for helstatlig eierskap ikke lenger er relevante.
Dels fordi et for omfattende statlig eierskap kan redusere incentivene
til økt verdiskaping på sokkelen, og dels fordi styring av virksomheten bedre
kan sikres gjennom andre virkemidler enn helstatlig eierskap i selskaper.
Staten kan dessuten sikre sine inntekter på andre måter enn ved eierandeler
i oljeselskaper. Med mindre omfang av direkte eierskap kan staten
utføre sin oppgave som kontrollør og regulator på en mer effektiv måte.
Flertallet viser til at all petroleum i grunnen er statens eiendom
og at det gir staten den forhandlingsposisjon den trenger for å
etablere spille-regler på kontinentalsokkelen. Dette underbygges
også av statens rolle som bærer av norsk suverenitet på kontinentalsokkelen.»
Disse medlemmer mener at disse
argumentene fortsatt er gjeldende, og at delprivatiseringen av Statoil
som flertallet på Stortinget vedtok i 2001, i hovedsak har vært
vellykket. Disse medlemmer kan derfor ikke se at
det er behov for en eierandel på over 51 pst. for å nå målsettingene
med eierskapet. Disse medlemmer vil understreke at
Statoil er et svært viktig selskap i norsk sammenheng, og at en
reduksjon av statlig eierandel må skje gradvis og ved de mest mulig
økonomisk optimale tidspunkter i forhold til konjunkturer, markedsforhold
mv.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til nedsalg av
statens eierskap i Statoil til en eierandel på 51 pst.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at et statlig nedsalg i Statoil ASA til 34 pst. bør vurderes på
lengre sikt. Dette vil også kunne ivareta selskapet på en god måte
med hensyn til å opprettholde hovedkontorfunksjoner og forsknings-
og utviklingsoppgaver i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at målet med statens eierskap
i Telenor ASA er å bidra til nasjonal forankring av eierskapet,
at hovedkontorfunksjonene og sentrale forsknings- og utviklingsaktiviteter
forblir i Norge og sikre en god industriell utvikling av selskapet. Flertallet viser
også til at Telenor er en av verdens ledende leverandører av telekommunikasjonstjenester
og representerer et sentralt miljø for innovasjon, teknologi og
videreutvikling av norsk IKT-kompetanse og arbeidsplasser.
Flertallet viser videre til regjeringens
gjennomgang av formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteen medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at formålet med statens eierskap i Telenor
ASA er å bidra til nasjonal forankring av hovedkontorfunksjoner
og sentrale forsknings- og utviklingsaktiviteter.
Disse medlemmer viser til at
Telenor ASA er en av verdens ledende leverandører av telekommunikasjonstjenester
og representerer et sentralt miljø for innovasjon, teknologi og
videreutvikling av norsk IKT-kompetanse og arbeidsplasser.
Disse medlemmer er av den formening
at en mindre reduksjon i den statlige eierandel i Telenor ASA ikke
vil ha noen praktisk konsekvens for statens evne til å sikre formålet
for det statlige eierskapet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til et
nedsalg i Telenor ASA til 34 pst.»
Disse medlemmer vil subsidiært
støtte Høyres forslag knyttet til nedsalg i Telenor ASA.
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer
følgende forslag:
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til et
nedsalg av statens eierinteresser i Telenor ASA til 51 pst., og
ned til 34 pst. ved en fusjon- / oppkjøpstransaksjon der selskapets
aksjer blir brukt som oppgjørs – eller byttemiddel.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at målet med statens eierskap
i Yara International ASA er å opprettholde hovedkontorfunksjoner
og forsknings- og utviklingsoppgaver i Norge, som et bidrag til innenlands
industri- og kompetanseutvikling og arbeidsplasser i et konsern
som er ledende på sitt marked internasjonalt.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen i Prop. 83 S (2010–2011) foreslår at det
blir gitt fullmakt til å delta i en avgrenset egenkapitalutvidelse
i Yara. Dette flertallet støtter dette, og viser
for øvrig til sine merknader i Innst. 374 S (2010–2011) (jf. Prop.
83 S (2010–2011)).
Dette flertallet viser videre
til regjeringens gjennomgang av formålet med statens eierskap i selskapet. Dette
flertallet støtter dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at statens formål
med eierskapet i Yara International ASA er å opprettholde hovedkontorfunksjoner
og nasjonal forankring av forsknings- og utviklingsoppgaver.
Disse medlemmer er av den formening
at en mindre reduksjon i den statlige eierandelen i Yara International
ASA ikke vil ha noen praktisk konsekvens for statens evne til å
sikre formålet med det statlige eierskapet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til et
nedsalg i Yara International ASA til 34 pst.»
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i Eksportfinans ASA er å bidra
til å sikre norske eksportbedrifter konkurransedyktig finansiering
i en internasjonal konkurransesituasjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser videre til regjeringens gjennomgang
av formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre tar gjennomgangen av selskapet til orientering.
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i ECC er å bidra til oppfyllelse
av Norges forpliktelser i henhold til internasjonale konvensjoner
om sikkerhet til sjøs, samt dekke samfunnets behov for økt sjøsikkerhet
gjennom å forvalte og tilgjengeliggjøre autoriserte elektroniske
sjøkart eiet av sjøkartverkene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser videre til regjeringens gjennomgang av
formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre tar gjennomgangen av selskapet til orientering.
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i Kommunalbanken AS er å legge
til rette for lave lånekostnader for kommunesektoren.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser videre til regjeringens gjennomgang av
formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre tar gjennomgangen av selskapet til orientering.
Disse medlemmer vil at det skal
ses på samarbeidsmuligheter mellom Kommunalbanken AS og øvrige aktører
i finansbransjen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens gjennomgang
av formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at statens formål med eierskapet i NSB
AS er å bidra til effektiv, sikker og miljøvennlig transport ved
å øke andelen som reiser kollektivt og få mer gods over på bane.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er viktig å legge til rette for at man skal ha en sterk og
velfungerende jernbane der hvor jernbanen har konkurransekraft og -fortrinn
fremfor andre transportformer.
Disse medlemmer kan ikke se at
det i et marked preget av sunn konkurranse mellom flere aktører,
er nødvendig med et omfattende statlig eierskap for å sikre toget
en sterk posisjon i konkurransen med andre transportmidler.
Disse medlemmer mener at det
kan være svært fornuftig for selskapet å kunne få inn private eiere
og at dette kan være med å styrke selskapet med hensyn til fremtidig
konkurranse, samtidig som det kan bidra til ny og økt kompetanse
inn i selskapet.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til å avhende det
statlige eierskapet i NSB AS.»
Komiteens medlemmer fra Høyre tar gjennomgangen
av selskapet til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens gjennomgang
av formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at formålet med statens eierskap i Posten Norge AS knytter seg
til selskapets samfunnsoppdrag, som er å sikre et landsdekkende tilbud
av leveringspliktige tjenester til rimelig pris og med god kvalitet.
Disse medlemmer er av den formening
at en slik landsomfattende og kvalitetsspesifikk tjeneste i prinsippet
kan drives av private selskaper.
Disse medlemmer vil peke på at
en stadig større del av Posten Norge AS sin virksomhet er på områder
hvor det i dag er full konkurranse, og at kun ca. 12 pst. av selskapets
virksomhet nå er innenfor det tradisjonelle posttjenesteområdet.
Disse medlemmer mener Posten
må få lov til å utvikle seg i et konkurranseutsatt marked slik de
selv har ønsket. Staten bør kun ha ansvar for at en landsomfattende
og spesifisert posttjeneste er tilgjengelig, som en del av en kommunikasjonsinfrastruktur.
Posten Norge AS fremstår i dag som et internasjonalt
post- og logistikkonsern som driver sin hovedvirksomhet i åpen og
økende konkurranse og i økende grad på det nordiske markedet. Statlig
eierskap er etter disse medlemmers syn verken en
nødvendighet eller en forutsetning for et myndighetsbestemt posttilbud.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til å børsnotere
Posten Norge AS og gjøre om selskapet til et folkeaksjeselskap.»
Komiteens medlemmer fra Høyre tar gjennomgangen
av selskapet til orientering.
Komiteen viser til
at formålet med statens eierskap i Statkraft SF er å bidra til en
lønnsom forvaltning av norske naturressurser og at avkastningen
fra norske kraftressurser best mulig kommer fellesskapet til gode
og at selskapets ressursdisponering bidrar til en samfunnsmessig god
og sikker energiutnyttelse.
Komiteen viser videre til at
statlig eierskap skal bidra til at hovedkontorfunksjoner blir i Norge
og bidrar til utvikling av norsk kompetanse innen fornybar energi.
Eierskapet skal også bidra til at Statkraft kan opprettholde sin posisjon
som en av Europas ledende produsenter av fornybar energi og utnytte
sin kompetanse herfra til også å gjennomføre lønnsomme og bærekraftige
prosjekter innen fornybar energi andre steder i verden.
Komiteen merker seg at det er
et mål at Statkraft innenfor rammene gitt av EØS-regelverket skal
arbeide for å møte industriens behov for stabil og langsiktig kraftforsyning.
Komiteen viser videre til at
Statkraft skal være ledende i Europa innenfor miljøvennlig energi og
selskapet skal fortsatt delta i industriell utvikling i Norge og
Europa. Dette vil etter komiteens syn bidra til å
styrke Norges posisjon som energinasjon og teknologinasjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at det forventes at selskapet
ligger i front med hensyn til økt utbygging og oppgradering av miljøvennlig
kraftproduksjon i Norge. Og at selskapet skal være blant de først
som tar i bruk nye miljøvennlige, herunder nye fornybare, energikilder,
når det er bedriftsøkonomisk lønnsomhet.
Flertallet forventer også at
selskapet har høye ambisjoner innen forskning og utvikling.
Flertallet viser til Prop. 24
S (2010–2011) hvor Statkraft SF i forbindelse med saldering av statsbudsjettet
for 2010 fikk tilført egenkapitalen 14 mrd. kroner.
Norsk industri har behov for tilgang på kraft
til vilkår som tilrettelegger for videreføring av eksisterende virksomhet
og nye bærekraftige satsinger. Flertallet merker
seg at Statkraft skal arbeide for å møte industriens behov for stabil
og langsiktig kraftforsyning, innenfor EØS-regelverkets rammer,
og merker seg at regjeringen forutsetter at selskapet skal utvise
en høy grad av fleksibilitet ved utforming av denne type avtaler. Flertallet støtter
dette.
Flertallet viser til at Statkraft
har inngått flere langsiktige kraftkontrakter med norsk industri, noe flertallet er
særs godt tilfreds med.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at staten i de siste årene har tatt ut store utbytter
fra selskapet.
Disse medlemmer viser til Prop.
24 S (2010–2011) hvor Statkraft SF i forbindelse med saldering av
statsbudsjettet for 2010 fikk tilført egenkapital på 14 mrd. kroner.
Disse medlemmer er opptatt av
at Statkraft SF skal arbeide for å møte industriens behov for stabil
og langsiktig kraftforsyning.
Disse medlemmer mener det er
uheldig at staten både er en stor produsent av kraft og samtidig
er forvaltnings-, regulerings- og tilsynsmyndighet. Disse
medlemmer viser til at ca. 88 pst. av vannkraften i Norge
er eid av det offentlige. Disse medlemmer viser til
den positive utviklingen andre heleide statlige selskaper har hatt
etter børsnotering og delprivatisering.
Disse medlemmer vil bemerke at
et nedsalg til 51 pst. hvor det åpnes for private på eiersiden, ikke
vil utløse rettigheter knyttet til hjemfallsrett så lenge staten
sitter med majoriteten i selskapet.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til å børsnotere
Statkraft SF for deretter å foreta et statlig nedsalg i selskapet
til 51 pst.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Statkraft gjennom kapitaltilførselen fra staten i 2010 har
fått finansiell evne til å gå inn i satsinger i utlandet på opp
mot 100 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at
en slik satsing nødvendigvis vil ha en større risikoeksponering enn
selskapets tradisjonelle kraftproduksjon på norske ressurser.
Disse medlemmer har støttet den
strategi som selskapet har trukket opp, men har gitt uttrykk for
at kapitalbehovet kunne vært løst tidligere og på en annen måte
ved å omgruppere noe av selskapets balanse inn mot denne strategien. Disse
medlemmer mener at det på sikt vil være riktig med en deling
av Statkraft, slik at den risikoutsatte virksomheten, særlig utenlands, skilles
fra eierskapet til særlig de norske vannkraftressursene. Deretter
vil det kunne være riktig for selskapet at noe av den risikoutsatte
delen legges til rette for privat eierskap, noe som kan tilføre
selskapet både kapital og kompetanse, øke verdiskapingen og selskapets
verdier slik vi har sett tidligere i Norge når heleide statsselskaper
åpner delvis for private eiere.
Disse medlemmer har som ambisjon
at selskapet ligger i front med hensyn til økt utbygging og oppgradering
av miljøvennlig kraftproduksjon i Norge, og at selskapet skal være
blant de første som tar i bruk nye miljøvennlige energikilder, når
det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, samt at selskapet har høye ambisjoner innen
forskning og utvikling. Disse medlemmer vil understreke
at selskapet styres i tråd med de eierstyringsprinsipper Stortinget
ved flere anledninger har uttrykt bred enighet om.
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
er å bidra til at samfunnet i Longyearbyen opprettholdes og videreutvikles
på en måte som understøtter de overordnede målene i norsk Svalbard-politikk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens gjennomgang
av formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre tar gjennomgangen til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens gjennomgang av formålet med statens eierskap
i selskapet. Flertallet støtter dette, og har ingen ytterligere
merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at statens formål
med eierskapet i Avinor AS er å sikre et landsomfattende nett av lufthavner
og en samlet flysikringstjeneste.
Disse medlemmer vil bemerke at
forholdene innenfor luftfarten har hatt en rivende utvikling de
siste ti årene.
Disse medlemmer har merket seg
at luftfartsspørsmål får liten oppmerksomhet i forbindelse med rulleringer
av Nasjonal transportplan.
Disse medlemmer mener derfor
det er vil være nyttig og viktig å få fremlagt en egen stortingsmelding
ikke bare om Avinors virksomhet, men om luftfarten generelt.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en egen luftfartsmelding
i løpet av 2011.»
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen er bekymret over den sterke kostnadsutviklingen i
Avinor AS de siste årene. Disse medlemmer forutsetter
at det etableres effektivitetsmål for selskapet, og at slike mål
og målinger gjør det mulig med internasjonale sammenligninger.
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i Bjørnøen AS er å ivareta norsk
suverenitet gjennom eiendomsbesittelse på Bjørnøya.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser videre til regjeringens gjennomgang av
formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre tar gjennomgangen av selskapet til orientering.
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i EFF er å bidra til økt verdiskaping
i fiskeri- og havbruksnæringen gjennom økt etterspørsel og kunnskap
om norsk sjømat i inn og utland.
Komiteen viser til at det gode
samarbeidet mellom Innovasjon Norge, Eksportutvalget for Fisk og
ulike næringsaktører fra norsk fiskeri- og havbruksnæring ble godt
synliggjort under den europeiske fiskerimessen European Seafood
Exposition som ble arrangert i Brussel 3.–5. mai 2011.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser videre til regjeringens gjennomgang av
formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre tar gjennomgangen av selskapet til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens gjennomgang
av formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Høyre viser til at statens formål
med eierskapet i Enova SF er å sikre eierskap til et virkemiddel
for å oppnå energipolitiske mål.
Ved innføring av systemet med grønne sertifikater
for å støtte utbygging av fornybar energi, mister Enova sin viktigste
oppgave.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at mange aktører mener Enova bør fokusere på støtte til utbygging
av varme, energisparing og uttesting av umoden teknologi. Disse
oppgavene kan overføres til andre eksisterende aktører eller løses
gjennom markedsbaserte ordninger eller skatte- og avgiftssystemet. Enovas
rolle kan da reduseres til rådgiving, eller Enova kan legges ned.
Disse medlemmer mener den beslutning
bør tas av Stortinget fremfor regjeringen.
Disse medlemmer er av den formening
at stimulans av fornybar varme kan løses gjennom en ordning tilsvarende
grønne sertifikater, hvor man legger til grunn markedsbaserte mekanismer
fremfor byråkratistyrte subsidier.
Stimulans til energisparing kan skje gjennom såkalte
«hvite sertifikater» eller gjennom skatte/avgiftsstimulans.
Utprøving for ny teknologi bør skje hos de ulike forskningssentrene
(FME) for fornybar energi, CO2-rensing o.l.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil bemerke at Stortinget bør få en egen sak vedrørende
Enovas fremtid.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en
egen strategi for Enova SF.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener innføringen
av grønne sertifikater endrer så mye ved Enovas opprinnelige oppgaver
at det er naturlig med en overordnet diskusjon om Enovas rolle fremover. Disse
medlemmer viser til at energiomlegging og energieffektivisering er
viktige satsingsområder fremover, og at det gjennom Grunnfondet
og Energifondet stilles store økonomiske ressurser til disposisjon,
blant annet finansiert av forbrukerne gjennom et påslag på elavgiften. Disse
medlemmer ser det som ønskelig med en overordnet diskusjon
omkring Enovas rolle fremover, i kjølvannet av de endrede forhold
som påvirker organisasjonen etter at elsertifikatmarkedet etableres
fra 1. januar 2012.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om Enovas
fremtidige rolle».
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i Gassco AS er å ivareta operatøransvaret for
transport av gass fra den norske kontinentalsokkelen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser videre til regjeringens gjennomgang av formålet med statens
eierskap i selskapet. Flertallet støtter dette, og
har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti tar gjennomgangen av selskapet
til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens gjennomgang av formålet med statens eierskap
i selskapet. Flertallet støtter dette, og har ingen ytterligere
merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at statens formål
med eierskapet i Gassnova SF er å ivareta statens interesser knyttet
til CO2-håndtering.
Disse medlemmer er av den formening
at selskapet bør holdes på statens hender da det aktivt skal ivareta
statens interesser. I praktisering av denne oppgaven har Gassnova
SF jobbet aktivt for å inkludere privat kapital i de konkrete prosjekter
som gjennomføres, hovedsakelig Testsenteret på Mongstad.
Det bør dog vektlegges at ved eventuell gjennomføring
av fullskala CO2-rensing på gasskraftverk i Norge, bør man benytte
prinsippet om negativt anbud fremfor at Gassnova skal velge teknologi
og prise denne.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at evalueringen av Innovasjon Norge har vært ute på høring, og
at høringsfristen var 1. februar 2011. Flertallet ser
fram til at Stortinget får saken til behandling.
Flertallet viser til regjeringens
gjennomgang av formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser
til at statens formål med eierskapet i Innovasjon Norge er å bidra
til et offentlig koordinert tilbud av bedriftsrettede tiltak og
ordninger for økt innovasjon og nyskaping i næringslivet over hele
landet.
Disse medlemmer viser til at
det sommeren 2010 ble utarbeidet en evalueringsrapport om Innovasjon
Norge.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem egen
sak om evaluering av Innovasjon Norge og virkemiddelapparatet Innovasjon
Norge forvalter.»
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i Kings Bay AS er å sørge for at
Ny-Ålesund kan utvikles som et senter for internasjonal arktisk
naturvitenskapelig forskning på Svalbard.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens gjennomgang
av formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre tar gjennomgangen av selskapet til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens gjennomgang
av formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at statens formål med eierskapet i KITH er å beholde et virkemiddel
som bidrar til å nå nasjonale helsepolitiske mål ved hjelp av informasjons-
og kommunikasjonsteknologi (IKT).
Disse medlemmer mener at denne
tjenesten kan drives av private aktører. Selskapets inntekter kommer
delvis ved at selskapet utøver nasjonale oppgaver på vegne av og
finansiert av sentrale myndigheter.
Disse medlemmer mener det er
uheldig at staten er bestiller og utfører av tjenester og fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til å avhende eierskapet
i Kompetansesenteret for IT i helse- og sosialsektoren AS.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens gjennomgang
av formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at statens formål med eierskapet i Nofima AS er å bidra til
nasjonal kontroll med viktige forsknings- og innovasjonsmiljøer
knyttet til landbasert matproduksjon og norsk sjømatproduksjon.
Disse medlemmer er av den formening
at det i større grad bør åpnes for private på eiersiden.
Disse medlemmer vil bemerke at
et nedsalg av statens eierandel til 51 pst. ikke vil redusere statens
muligheter for å sikre sine eierinteresser i selskapet.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til statlig nedsalg
i Nofima AS til 51 pst.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Nofima er et næringsrettet forskningskonsern som driver forskning
og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien. Disse
medlemmer tar gjennomgangen av selskapet til orientering.
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i Norfund er å bidra som et viktig
redskap i norsk utviklings- og bistandspolitikk til å finansiere
levedyktig, lønnsom virksomhet som ellers ikke ville blitt igangsatt
som følge av høy økonomisk risiko.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser videre til regjeringens gjennomgang av
formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Høyre tar gjennomgangen av selskapet
til orientering.
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i Norsk Eiendomsinformasjon AS
er å sikre drift, vedlikehold og systemutvikling av grunnboken.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser videre til regjeringens gjennomgang av formålet med statens
eierskap i selskapet. Flertallet støtter dette, og
har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil bemerke
at dette vil gjelde for en overgangsperiode.
Statens mål vil deretter være å bidra til utviklingen
av et lønnsomt IKT-selskap, som ikke lenger skal ha noen enerett
på distribusjon av eiendomsinformasjon.
Når formålet med eierskapet i selskapet endres og
selskapet overføres fra kategori 4 til kategori 1, vil disse
medlemmer vurdere et nedsalg i selskapet til 51 pst.
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i Norsk Helsenett SF er å sikre
tilgang til nødvendig helseinformasjon på en sikker IKT-plattform
for forvaltning og kommunikasjon av informasjon og bruk av telemedisinske
løsninger i sektoren.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser videre til regjeringens gjennomgang av
formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Høyre tar gjennomgangen av selskapet
til orientering.
Komiteen viser til
at målet med statens eierskap i NRK er å sørge for god allmennkringkastning
i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til at allmennkringkastning
er et sentralt virkemiddel i norsk kultur og mediepolitikk. Flertallet viser
til at selskapet har et godt omdømme i befolkningen og et bredt programtilbud. Flertallet viser
videre til regjeringens gjennomgang av formålet med statens eierskap
i selskapet. Flertallet støtter dette, og har ingen
ytterligere merknader.
Flertallet viser til kringkastingsloven
kapittel 6, hvor det kommer frem at staten skal eie alle aksjer
i NRK AS.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
påpeke at dette er et vesentlig fortrinn for NRK i konkurransen
med andre aktører på mediemarkedet. Disse medlemmer fremhever
i tillegg kringkastingsavgiften, som i 2011 er ventet å gi selskapet
mer enn 4,7 mrd. kroner rett på konto, som et sterkt konkurransevridende
element som virker i selskapets favør.
Disse medlemmer mener NRK, gjennom
sin posisjon som dominerende aktør i det norske markedet, er et
attraktivt selskap. Det er imidlertid svært betenkelig at en heleid
offentlig aktør skal ha et så sterkt konkurransefortrinn overfor
private aktører. Disse medlemmer ser at den politikken
som føres på området er sterkt konkurransevridende.
Disse medlemmer er videre av
den oppfatning at eierskap i mediebedrifter ikke skal være en offentlig
oppgave. Det offentlige skal, gjennom en liberal og næringsvennlig
politikk, legge til rette for vekst og utvikling også innen kulturnæringer,
og disse medlemmer mener et aktivt eierskap i en
mediebedrift således er feil vei å gå.
Disse medlemmer ser i tillegg
prinsipielle utfordringer ved at staten eier landets største mediebedrift,
da dette stiller medias uavhengighet i en vanskelig situasjon. Media
skal til enhver tid sette søkelys på myndighetenes arbeid, og være en
samfunnskritisk aktør. Dette er etter disse medlemmers syn
en rolle det kan stilles spørsmålstegn ved når en mediebedrift samtidig er
avhengig av faste offentlig fastsatte midler for å opprettholde
sitt virke. Disse medlemmer mener på dette grunnlag
at statens eierandel i NRK må reduseres, og på sikt fjernes i sin
helhet.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til del-privatisering
og børsnotering av NRK.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader og tar for øvrig selskapets gjennomgang til orientering.
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i NSD er å sikre dataforvaltning
og tjenesteyting overfor forskningssektoren.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser videre til regjeringens gjennomgang av
formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er av den formening at NSD er en viktig prinsippleverandør
for det offentlige ordskiftet. Disse medlemmer mener
at NSD bør være offentlig eid, men samtidig bør uavhengigheten fra
departementet sikres.
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet av Norsk Tipping AS er å kanalisere
nordmenns spillelyst inn mot et moderat og ansvarlig tilbud som
ikke skaper samfunnsmessige problemer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, mener at Norsk Tipping skal være en aktør
som bidrar til å utvikle spillemarkedet i en sosialpolitisk forsvarlig
retning.
Flertallet viser videre til regjeringens
gjennomgang av formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Høyre vil trekke frem den positive
betydningen Norsk Tipping har for kultur, idrett og frivillighet
i Norge, og anerkjenner selskapets betydning for bredden i norsk
idretts- og kulturliv.
Disse medlemmer vil påpeke viktigheten
av at fordelingen av Norsk Tipping AS sine midler fordeles etter
en fastsatt tippenøkkel og ikke ved behandlingen av statsbudsjettet.
Dette for å sikre en forutsigbar og langsiktig fordelingsnøkkel mellom
de ulike kategorier som kvalifiserer for tilskudd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at overskuddet som fordeles via tippenøkkelen imidlertid har vist
seg å gi alt for lave overføringer til Idretts-Norge. Som eneeier mener disse
medlemmer at staten bør gjøre de nødvendige justeringer
i tippenøkkelen for å motvirke – og fjerne – det store økonomiske
etterslepet som eksisterer innenfor norsk idrett.
Disse medlemmer er videre kritisk
til monopoldannelser av ethvert slag, så også offentlige. Norsk
Tipping AS har en sterk posisjon over hele landet, men selskapet
virker også på bekostning av øvrige aktører på det attraktive spillmarkedet. Disse
medlemmer er kjent med at også kommersielle aktører ønsker
å bidra med midler til norsk kultur, idrett og frivillighet dersom
de får innpass på det norske markedet, men slike fremstøt blir effektivt
stoppet av myndighetene og dagens lovverk. Disse medlemmer mener
derfor det er riktig å oppheve spillmonopolet i Norge, samtidig
som Norsk Tipping bruker sitt gode omdømme i befolkningen i konkurransen
med øvrige aktører.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader og tar for øvrig selskapets gjennomgang til orientering.
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i Petoro AS er å sikre en best
mulig ivaretakelse av statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
på norsk sokkel.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser videre til regjeringens gjennomgang av
formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er opptatt av mangfold på norsk sokkel, og mener
at flere felt på norsk sokkel bør følges nøye samt at det bør signaliseres
at Petoro AS kan gjøre endringer i porteføljen for å optimalisere
eierstruktur i lisensene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Petoro har eierskap i 37 produserende
felt. Dette er en betydelig andel av produksjonen på norsk sokkel.
Over 80 pst. av Petoros produksjon kommer fra felt operert av Statoil.
Petoro sitter dessuten på en betydelig andel av de gjenværende ressursene
på sokkelen. Som en sentral rettighetshaver på norsk sokkel, kan
Petoro i utvalgte lisenser gjennomføre egne utredninger for å etablere
alternative syn og utfordre operatøren i viktige langsiktige beslutninger
med betydning for økt utvinning.
Disse medlemmer peker på at etter
fusjonen mellom Statoil og Hydro er Petoro i flere lisenser størst
blant de andre aktørene. Det er i dag ingen felt der Petoro, men
ikke Statoil, er med. Det er etter disse medlemmers mening
behov for å styrke Petoro. Petoro har i dag om lag 60 ansatte. Med
begrensede ressurser er det viktig at Petoro konsentrerer seg om
få, store felt, og de bør sette bort resten av porteføljen. Petoro
bør selge ut den delen av porteføljen de ikke har ressurser til å
følge opp, og samtidig kjøpe seg opp i felt der de har strategiske
interesser, som Troll og Statfjord, dersom SDØE skal beholde dagens
totale eierandel.
Disse medlemmer mener at staten
må sette Petoro i stand til i større grad å gjennomføre egne utredninger
for å styrke grunnlaget for vedtak i viktige, langsiktige prosjekt
i de modne feltene. Denne styrkingen av staten sitt selskap bør
sikres gjennom en mer fleksibel finansiering enn den som er mulig
gjennom dagens finansieringsordning. Disse medlemmer mener
derfor at Petoro bør finansieres direkte over kontantstrømmen fra
sokkelen, og ikke som i dag gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Disse
medlemmer peker på at Petoro med økning i egne ressurser,
kombinert med innleie av spisskompetanse, kan gjennomføre utredninger
for å etablere alternative syn i viktige langsiktige beslutninger
som har betydning for utvinning av resterende petroleumsressurser. Dette
kan også stimulere til samarbeid og økt synergi med andre rettighetshavere
og myndigheter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den formening at Petoro AS bør styres som i dag, men med fullmakt
til å øke sin tekniske stab for å kunne utfordre Statoil ASA i større
grad.
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i SRL er å bidra til grunnleggende
langsiktig forskning på utvalgte områder innen programvare- og kommunikasjonsteknologi.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens gjennomgang
av formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet mener at et nedsalg av statens eierandel
i SRL til 34 pst. vil ivareta statens eierinteresser i selskapet.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag.
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til nedsalg
i Simula Research Laboratory AS til 34 pst.»
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
vise til at Simula Research Laboratory AS gjør et viktig arbeid
som er av statlig interesse. SRL AS er også avhengig av offentlig
støtte. Det er viktig at SRL AS fortsatt er i statlig eie. Disse
medlemmer kan ikke se at det er noen ytre faktorer som per
dags dato tilsier nedsalg i SRL AS.
Disse medlemmer tar gjennomgangen
av selskapet til orientering.
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i Siva SF er å bidra til innovasjon
og næringsutvikling i alle deler av landet.
Komiteen viser til at SIVA SF
er involvert på eiersiden i nærmere 103 selskap relatert til kunnskapssentre,
-parker og næringshager i kommunene.
Komiteen er kjent med at evalueringen
av SIVA har vært ute på høring og at høringsfristen var 15. november
2010, og komiteen ser fram til at Stortinget får
saken til behandling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser videre til regjeringens gjennomgang av
formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti tar gjennomgangen av selskapet
til orientering.
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i Statnett SF er å bidra til en
samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av det sentrale overføringsnettet
for kraft.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser videre til regjeringens gjennomgang av
formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre peker på at det er et stort behov for å styrke
overføringsnettet for elektrisk kraft de kommende årene. Dette gjelder
både innenlands og i overføringsforbindelsene til det øvrige Europa.
Disse medlemmer peker på at et tilfredsstillende
utbygd nett er en forutsetning for at potensialet for ny kraftproduksjon
i Norge skal bli utløst. I flere deler av landet er det i dag ikke
mulig å realisere ellers lønnsomme småkraftprosjekter på grunn av
manglende nettkapasitet. Hvis ny kraftproduksjon dessuten blir «innelåst»
på grunn av manglende nettkapasitet ut av regionen, vil lave kraftpriser
føre til at prosjekter ikke blir realisert. En kraftig styrking av
det innenlandske overføringsnettet for elektrisk kraft er derfor
nødvendig, både for å sørge for en tilfredsstillende kraftforsyning
i alle deler av landet og for å utløse prosjekter som i dag ikke
lar seg realisere på grunn av manglende nettkapasitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Statnett SF har signalisert behov for investeringer
på om lag 35 mrd. kroner i perioden 2009–2020.
Disse medlemmer er av den formening
at Statnett SF bør få tilført egenkapital slik at finansieringen
av selskapets investeringsportefølje i mindre grad gjøres gjennom
økt nettleie.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme egen sak
om kapitaltilgang til Statnett SF.»
Komiteens medlemmer fra Høyre peker på
at økt fokus på fornybar energi i Europa gir store muligheter for
norsk energiproduksjon. Norsk vannkraft vil få økt verdi, ikke bare
i form av å forsyne Europa med mer ren, fornybar energi, men også
i form av reguleringsevne for å balansere den kraftige satsingen
på vindkraft i det øvrige Europa. I dag er overføringskapasiteten fra
Norge til det øvrige Europa, og internt i Norge for å bringe kraften
frem til innmatingspunktet, en betydelig flaskehals når det gjelder å
kunne utnytte Norges fortrinn innen fornybar energiproduksjon. Det
er derfor behov for flere nye kabelforbindelser til Storbritannia
og kontinentet. Disse medlemmer viser til at Norge og
Norden sannsynligvis beveger seg mot et netto kraftoverskudd på
om lag 40 TWh innen 2020, både som følge av elsertifikatmarkedet
og som følge av energieffektivisering. Dermed blir det viktig å
tilrettelegge for muligheter for økt kraftutveksling med det øvrige
Europa.
Disse medlemmer har merket seg
at det i Statnetts nettutviklingsplan for 2010 er foreslått investeringer
for om lag 40 mrd. kroner i sentralnettet innenlands og overføringsforbindelsene
til utlandet i kommende tiårsperiode. Disse medlemmer mener
det er viktig at nødvendige investeringer i kraftnettet realiseres,
både for å styrke forsyningssikkerheten for elektrisk kraft i Norge,
styrke verdiskapingen i kraftnæringen og øke andelen fornybar energi
i Europa.
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i Statskog SF er å sikre effektiv
ressursforvaltning til beste for samfunnet, tilrettelegge for allmennhetens
behov for jakt-, fiske- og friluftstilbud mv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser videre til regjeringens gjennomgang av
formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Høyre så i forbindelse med behandlingen
av Prop. 11 S (2010–2011) for seg at arronderingssalg lå som en
forutsetning for at Statskog SF skulle få kjøpe de aktuelle eiendommer
Orkla la ut for salg. Disse medlemmer vil bemerke
at det i den nevnte sak ikke ble satt noen tidsfrister eller omfang
av areal som skulle legges ut for salg i denne sammenheng.
Disse medlemmer vil presisere
at Statskog SF må ta et stort økonomisk ansvar i forbindelse med
verdiskaping-, forsknings- og utviklingstiltak i skognæringen. Dette
vil utløse muligheter for både etablerte og kanskje også nyetablerte næringsaktører
til å utvikle næringsvirksomhet på de eiendommer som selges. På
denne måte vil næringen også bidra til positive ringvirkninger for
tilstøtende næringer samt en positiv utvikling av distrikter som
kanskje sliter med næringsetablering og derav fraflytting.
Disse medlemmer ser på et videresalg
som et meget godt distriktspolitisk tiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
for seg en omorganisering av Statskog SF i to avdelinger. For det
første skal Statskog SF sitt forvaltningsmessige ansvar i forhold
til allmennhetens muligheter til bruk av naturen, opprettholdes.
For det andre skal Statskog SF sine forretningsmessige
muligheter til kjøp og salg av eiendommer skilles ut og legges ut
for salg/makeskifte, slik at privat næringsliv eller privatpersoner
har mulighet til å styrke sin næring gjennom oppkjøp.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennom statens
eierskap i Statskog SF å pålegge selskapet å starte med arronderingssalg
av skogeiendommer og annen fast eiendom Statskog SF eier, innen 1. august
2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at avkastningskravet for selskapet og den store kapitaltilførselen
gjør det nødvendig å understøtte selskapets finansielle situasjon
for å møte disse kravene. Et arronderingssalg vil kunne bidra til
dette og til at det statlige eierskapet reduseres. Disse
medlemmer understreker at det først og fremst er styrets
ansvar å gjennomføre denne type beslutninger.
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i Uninett AS er å sikre drift og
videreutvikling av et nasjonalt elektronisk tjenestenett for informasjonsutveksling
mellom enkeltgrupper og grupper av brukere innen forskning og utdanning
i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser videre til regjeringens gjennomgang av
formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil vise til at Uninett er en viktig støttespiller
til forskningsmiljøene. Det er viktig at Uninett AS er med på å
sikre tilgang til gode løsninger for alle forskningsmiljøer. For
å sikre alle lik tilgang er det viktig at dette drives på en slik
måte at intensjonen blir ivaretatt. Disse medlemmer mener
derfor at det på dette tidspunkt ikke er naturlig å avhende eierskapet
i Uninett AS.
Disse medlemmer tar gjennomgangen
av selskapet til orientering.
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i UNIS er å medvirke til at senteret
kan gi studietilbud på universitetsnivå og drive forskning med utgangspunkt
i Svalbards plassering i et høyarktisk område.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser videre til regjeringens gjennomgang av formålet med statens
eierskap i selskapet. Flertallet støtter dette, og
har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti tar gjennomgangen av selskapet
til orientering.
Komiteen viser til
at statens formål med eierskapet i AS Vinmonopolet er å forvalte
ett av de viktigste virkemidlene i norsk alkoholpolitikk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser videre til regjeringens gjennomgang av
formålet med statens eierskap i selskapet. Flertallet støtter
dette, og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet mener at ordningen med vinmonopol skal
opphøre, og at alle alkoholholdige drikker skal kunne selges i vanlige
forretninger, basert på overholdelse av alkohollovens bestemmelser.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å oppheve ordningen med vinmonopol.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener Vinmonopolet
har en berettiget rolle i en alkoholpolitikk som begrenser skadevirkninger
av alkoholmisbruk. Imidlertid er disse medlemmer opptatt
av å understreke at ordningen med et vinmonopol er avhengig av publikums
støtte og tillit. Vinmonopolet må derfor etter disse medlemmers syn
fungere som en moderne og serviceinnstilt bedrift, som både innfrir
folks forventninger og ivaretar en sosialpolitisk funksjon. Etter disse
medlemmers skjønn har Vinmonopolet de senere år vist evne
til å ivareta dette, men disse medlemmer vil understreke at
dette vil være et pågående arbeid.
Komiteen viser til
at formålet med statens eierskap av de regionale helseforetakene
er å ha et instrument for å oppnå nasjonale helsepolitiske mål.
En sentral målsetting er helhetlig styring av
spesialisthelsetjenesten, og bedre ressursutnyttelse for å ivareta
og videreutvikle gode helsetjenester til befolkningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser videre til regjeringens gjennomgang av formålet med statens
eierskap i foretakene. Flertallet støtter dette,
og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at dagens styringsmodell
for helsesektoren ikke er hensiktsmessig, og ønsker at det utarbeides
et alternativ. Slik disse medlemmer ser det, er det
viktig at det sikres en politisk styring av sykehussektoren. Derfor
ønsker disse medlemmer å legge ned de regionale helseforetakene
og gi større frihet og mer ansvar til de lokale helseforetakene
innenfor rammene av en nasjonal helsepolitikk. Disse medlemmer vil at
Stortinget skal vedta en nasjonal helseplan som fastsetter den overordnede
strukturen og trekker opp klare prioriteringer for helsevesenet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget
om å legge ned de regionale helseforetakene.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal sykehusplan
som en del av Nasjonal helse- og omsorgsplan.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å styrke lokalsykehusenes
posisjon overfor de regionale helseforetakene.
Disse medlemmer mener at det
er viktig å få på plass en organisering av helseforetakene som ivaretar
en helhetlig og samordnet helsepolitikk for hele landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme egen sak
om å avvikle de regionale helseforetakene samt fremme forslag om
å opprette et statlig sykehusdirektorat.»
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget gir regjeringen fullmakt til å avhende statlig
eierskap i Entra Eiendom AS.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen legge frem en egen luftfartsmelding
i løpet av 2011.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen legge frem egen sak om
evaluering av Innovasjon Norge og virkemiddelapparatet Innovasjon
Norge forvalter.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget
om å legge ned de regionale helseforetakene.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal sykehusplan
som en del av Nasjonal helse- og omsorgsplan.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen legge frem en egen melding
om hvordan det norske private eierskapet kan styrkes, innen våren
2012.
Forslag 7
Stortinget gir regjeringen fullmakt til å avhende eierskapet
i Baneservice AS.
Forslag 8
Stortinget gir regjeringen fullmakt til salg
av aksjene i Cermaq ASA.
Forslag 9
Stortinget gir regjeringen fullmakt til å avhende det
statlige eierskapet i Flytoget AS.
Forslag 10
Stortinget gir regjeringen fullmakt til å avhende det
statlige eierskapet i Mesta Konsern AS.
Forslag 11
Stortinget gir regjeringen fullmakt til å selge
aksjene i VESO.
Forslag 12
Stortinget ber regjeringen fremme egen sak om langsiktig
strategi for eierskap i Aker Holding AS.
Forslag 13
Stortinget gir regjeringen fullmakt til et nedsalg i
Kongsberg Gruppen ASA til 34 pst.
Forslag 14
Stortinget gir regjeringen fullmakt til nedsalg
av statens eierskap i Statoil til en eierandel på 51 pst.
Forslag 15
Stortinget gir regjeringen fullmakt til et nedslag i
Yara International ASA til 34 pst.
Forslag 16
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
en egen strategi for Enova SF.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 17
Stortinget ber regjeringen samle statens eierskapsforvaltning
til Nærings- og handelsdepartementet. I første omgang overføres
alle selskapene i kategori 1–3 og deretter settes det i gang et
arbeid internt i departementene om hvordan en raskt kan overføre
også de selskaper som har sektorpolitiske mål.
Forslag 18
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å styrke Argentum Fondsinvesteringer AS gjennom økt tilgang på kapital.
Forslag 19
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å etablere flere fond knyttet til både såkorn og vekstfase, bygget
opp etter en fond-i-fond-modell, i forbindelse med statsbudsjettet
for 2012.
Forslag 20
Stortinget gir regjeringen fullmakt til et nedsalg i
Nammo AS til 34 pst.
Forslag 21
Stortinget gir regjeringen fullmakt til nedsalg
i Norsk Hydro ASA til 34 pst.
Forslag 22
Stortinget gir regjeringen fullmakt til et nedsalg i
Telenor ASA til 34 pst.
Forslag 23
Stortinget gir regjeringen fullmakt til å avhende det
statlige eierskapet i NSB AS.
Forslag 24
Stortinget gir regjeringen fullmakt til å børsnotere
Posten Norge AS og gjøre om selskapet til et folkeaksjeselskap.
Forslag 25
Stortinget gir regjeringen fullmakt til å børsnotere
Statkraft SF for deretter å foreta et statlig nedsalg i selskapet
til 51 pst.
Forslag 26
Stortinget gir regjeringen fullmakt til å avhende eierskapet
i Kompetansesenteret for IT i helse- og sosialsektoren AS.
Forslag 27
Stortinget gir regjeringen fullmakt til statlig
nedsalg i Nofima AS til 51 pst.
Forslag 28
Stortinget gir regjeringen fullmakt til del-privatisering
og børsnotering av NRK.
Forslag 29
Stortinget gir regjeringen fullmakt til nedsalg
i Simula Research Laboratory AS til 34 pst.
Forslag 30
Stortinget ber regjeringen fremme egen sak om kapitaltilgang
til Statnett SF.
Forslag 31
Stortinget ber regjeringen gjennom statens eierskap
i Statskog SF å pålegge selskapet å starte med arronderingssalg
av skogeiendommer og annen fast eiendom Statskog SF eier, innen 1. august
2011.
Forslag 32
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å oppheve ordningen med vinmonopol.
Forslag 33
Stortinget ber regjeringen fremme egen sak om
å avvikle de regionale helseforetakene samt fremme forslag om å
opprette et statlig sykehusdirektorat.
Forslag fra Høyre:
Forslag 34
Stortinget gir regjeringen fullmakt til et nedsalg av
statens eierinteresser i Telenor ASA til 51 pst., og ned til 34
pst. ved en fusjon- / oppkjøpstransaksjon der selskapets aksjer
blir brukt som oppgjørs – eller byttemiddel.
Forslag 35
Stortinget ber regjeringen fremme en sak om
Enovas fremtidige rolle.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 36
Stortinget ber regjeringen utrede ulike handlingsalternativer
med sikte på å konsentrere eierskapsforvaltningen til færre departementer
enn i dag.
Forslag 37
Stortinget ber regjeringen legge frem en melding om
hvordan statlig og privat eierskap kan styrke hverandre.
Forslag 38
Stortinget ber regjeringen sørge for at selskapene
der staten er dominerende eier, skal fremme konkrete tiltak for
å styrke kompetansen i selskapene når det gjelder samfunnsansvar,
særlig i forhold til miljø og klima
Forslag 39
Stortinget ber regjeringen vurdere delvis nedsalg av
Mesta Konsern AS sin virksomhet.
Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Meld. St. 13 (2010–2011) – aktivt eierskap
– norsk statlig eierskap i en global økonomi – vedlegges protokollen.
Oslo, i næringskomiteen, den 31. mai 2011
Terje Aasland |
Harald T. Nesvik |
leder |
ordfører |