Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | Utgifter i hele kroner | |
Kommunal- og regionaldepartementet |
571 | | Rammetilskudd til kommuner | 110 562 092 000 |
| 21 | Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet, kan overføres
| 13 764 000 |
| 60 | Innbyggertilskudd | 105 326 073 000 |
| 61 | Distriktstilskudd Sør-Norge | 360 789 000 |
| 62 | Nord-Norge- og Namdalstilskudd | 1 392 318 000 |
| 63 | Småkommunetilskudd | 895 028 000 |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 | 2 111 000 000 |
| 66 | Veksttilskudd | 81 766 000 |
| 67 | Storbytilskudd | 381 354 000 |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner | 27 617 621 000 |
| 60 | Innbyggertilskudd | 26 652 862 000 |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | 555 759 000 |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 | 409 000 000 |
575 | | Ressurskrevende tjenester | 5 350 218 000 |
| 60 | Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning | 5 350 218 000 |
| | Sum utgifter rammeområde 18 | 143 529 931 000 |
| | Netto rammeområde 18 | 143 529 931 000 |
I Prop. 1 S (2011–2012) Kommunal- og regionaldepartementet
anslås kommunesektorens frie inntekter til om lag 285 mrd. kroner
i 2012, og er inntekter som kommuner og fylkeskommuner kan disponere
fritt, uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk.
De frie inntektene består av rammetilskudd (48 pst.) og skatteinntekter
(52 pst.), og utgjør sammen med momskompensasjonen om lag 80 pst.
av kommunesektorens samlede inntekter.
Gjennom inntektssystemet fordeles rammetilskuddet
til kommuner og til fylkeskommuner. Det overordnede formålet med
utgiftsutjevningen og skatteutjevningen i inntektssystemet er å sikre
utjevning av de økonomiske forutsetningene for å kunne gi et likeverdig
tjenestetilbud over hele landet.
Fordelingen av rammetilskuddet gjennom inntektssystemet
er presentert i særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2011–2012) Berekningsteknisk
dokumentasjon til Prop. 1 S Grønt hefte (H-2265 N).
Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal
kommunene i prinsippet fullt ut kompenseres for variasjoner i etterspørsel
og kostnader ved tjenesteytingen som de selv ikke kan påvirke. Kostnadsnøkkelen
er den mekanismen i inntektssystemet som i praksis sørger for dette, og
som fordeler tilskudd til kommunene etter deres varierende behov.
Gjennom kostnadsnøkkelen og et oppdatert sett med kriteriedata beregnes
utgiftsbehovet for den enkelte kommune.
Rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner
blir utbetalt gjennom ti årlige terminbeløp.
Gjennom skatteutjevningen i inntektssystemet blir
forskjeller i løpende skatteinntekter delvis utjevnet. Det inntektsutjevnende
trekket/tilskuddet fordeles i hvert av de ti terminbeløpene, etter hvert
som skatteinngangen foreligger.
Det samlede rammetilskuddet til kommunene for
2012 blir bevilget over åtte ulike poster på kap. 571 i statsbudsjettet:
post 21 Kunnskapsutvikling
og drift av inntektssystemet
post 60 Innbyggertilskudd
post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge
post 62 Nord-Norge og Namdalstilskudd
post 63 Småkommunetilskudd
post 64 Skjønnstilskudd
post 66 Veksttilskudd
post 67 Storbytilskudd
Det samlede rammetilskuddet til fylkeskommunene
for 2012 blir bevilget over tre ulike poster på kap. 572 i statsbudsjettet:
Det vises til Kommunal- og regionaldepartementets
budsjettproposisjon, programkategori 13.70, for nærmere omtale av
inntektssystemet og de ulike postene. I sammendragene nedenfor blir
kun regjeringens budsjettforslag 2012 gjengitt.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.
Regjeringen foreslår en bevilgning på 13,8 mill. kroner.
Dette er en økning på 5 mill. kroner i forhold til 2011. 3 mill.
kroner av økningen er finansiert ved et trekk i innbyggertilskuddet
for kommunene (kap. 571 post 60), mens 2 mill. kroner er overført
fra kap. 571 post 64 for å dekke sekretariatsutgifter for programmet
Saman om ein betre kommune.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår at 105,3 mrd. kroner bevilges
over post 60 Innbyggertilskudd i 2012.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å bevilge 100 319 073 000 kroner på post 60. Disse medlemmer legger
til grunn at det foretas et uttrekk på 5,007 mrd. kroner som tilbakeføres
spesialisthelsetjenesten, som følge av foreslått reversering av
samhandlingsreformen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknader under rammeområde 18 i Innst. 2 S (2011–2012). Disse
medlemmer foreslår på denne bakgrunn å bevilge kr 88 822 873 000
på post 60, dette er en reduksjon på kr 16 503 200 000 i forhold
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Innst. 2 S (2011–2012) hvor dette
medlem tar til orde for at kommunene får økte overføringer
for å kunne gjennomføre garantien for en verdig eldreomsorg og samhandlingsreformen. Dette
medlem øker derfor bevilgningen med 750 mill. kroner for
å sikre eldre en mer verdig eldreomsorg og gi kommunene mulighet
til å styrke det forebyggende helsearbeidet.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis handlingsplan mot fattigdom, hvor økte sosialhjelpsatser
er ett av flere tiltak. Dette medlem har lagt inn
i kommunerammen i sitt budsjettforslag midler til å kunne øke sosialhjelpsatsene med
5 pst. Dette medlem viser også til forslaget omtalt
i Innst. 2 S (2011–2012) om å innføre aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere etter
modell fra Åmli kommune, som dette medlem anslår
vil redusere kommunenes sosialhjelpsutbetalinger med minst 100 mill.
kroner.
Dette medlem er videre opptatt
av å styrke Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA), og foreslår
å øke kommunerammen med 150 mill. kroner for dette formålet.
Dette medlem er uenig i at tilskuddet
til samlivsprogrammet Godt samliv! innlemmes i kommunerammen, og
foreslår at dette reverseres. Samlet sett vil kommunenes inntekter
ikke påvirkes av denne omposteringen.
Dette medlem går dessuten imot
forslaget fra regjeringen om 8 timer gratis SFO per uke, samt forslaget
om økning av timetallet med 1 uketime. Dette medlem vil
reversere tidligere vedtak om timetallsøkning på 5 ekstra timer
i småskoletrinnet. Dette medlem vil også avvikle
ordningen med gratis frukt i skolen fra høsten 2012. De ressurser
som dette vil frigjøre i skolen, vil dette medlem benytte til å
øke lærertettheten, styrke etter- og videreutdanningen for lærere samt
øke bevilgningene til utviklingstiltak i skolen.
Dette medlem viser til slutt
til forslaget omtalt i Innst. 2 S (2011–2012) om økt kontantstøtte
for ettåringer og videreføring av kontantstøtte for toåringer, som
medfører et redusert bevilgningsbehov til barnehager tilsvarende
om lag 390 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Innst. 2 S (2011–2012) hvor det framgår at dette medlem foreslår
en omprioritering fra økt timetall (3 timer 2009–2010) og gratis
leksehjelp i grunnskolen til en gjennomført satsing på bedre og
flere lærere. Dette medlem er ikke nødvendigvis prinsipielt
imot å utvide timetallet eller det som framstår som en noe uklar
leksehjelpsordning i grunnskolen, men mener det blir en helt feil
prioritering når vi mangler kvalifiserte lærere. Etter dette
medlems mening er mangelen på lærere den største utfordringen
norsk skole står overfor i årene som kommer. Dette medlem savner
en vilje fra regjeringens side til å ta dette spørsmålet tilstrekkelig
på alvor.
Dette medlem viser i denne sammenheng
til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 239 (2006–2007),
om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å
sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående
skole. Ovennevnte representantforslag henviser til at halvparten
av lærerne i videregående skole er over 50 år, mens det i grunnskolen
er 37 pst. i samme aldersgruppe. Samtidig vises det til at gjennomsnittsalderen for
ansatte i den videregående skolen er 49 år. I løpet av en tiårsperiode
vil man derfor trolig måtte erstatte et ikke ubetydelig antall lærere
i den videregående skolen. Tilsvarende gjelder også for grunnskolen.
Parallelt med dette øker antallet elever. Dette medlem foreslår
derfor å bruke 550 mill. kroner til å styrke videreutdanning og
rekruttering av lærere, og om lag 300 mill. kroner på øvrige tiltak
i grunn- og videregående skole, heller enn å bruke penger på å utvide
timetallet i grunnskolen. Det vises til nærmere omtale av disse
forslagene under rammeområde 16 i denne innstilling.
Ved siden av den kommende lærermangelen er frafall
den største utfordringen norsk skole står overfor. Dette
medlem viser i denne forbindelse til Representantforslag
4 S (2009–2010) om forsterket innsats mot frafall i skolen. I tråd med
representantforslaget foreslår dette medlem flere
konkrete tiltak i statsbudsjettet for kommende år som vil bidra
til en forsterket innsats mot frafall.
Dette medlem viser til at det
er et behov for flere spesialpedagoger i norsk skole, og at det synes
hensiktsmessig at spesialpedagogene arbeider så tett på elevene
og skolene som mulig. Det fordrer større spesialpedagogtetthet. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 50 mill. kroner over kommunerammen til flere spesialpedagoger
i kommunene f.o.m. høsten 2012, noe som vil kunne finansiere ca.
200 flere spesialpedagoger gitt en kostnad på 750 000 kroner per
spesialpedagog.
Med hensyn til å øke barn og unges fysiske aktivitet
foreslår dette medlem i stedet å bevilge til sammen
50 mill. kroner til ulike frilufstiltak – bl.a. i regi av frivillige
organisasjoner – ut over regjeringens forslag, jf. forslag under
rammeområde 13.
Dette medlem går videre imot
regjeringens opplegg for gratis frukt og grønt i skolen, jf. bl.a. Venstres
merknader i Innst. S. nr. 230 (2006–2007), og vil avvikle dagens
ordning f.o.m. høsten 2012. Dette medlem mener at
det vil være mye mer målrettet og hensiktsmessig å foreta en omlegging
av mva.-systemet ved å innføre full merverdiavgift på brus og sterkt
sukkerholdige drikkevarer, og samtidig innføre null mva.-sats for
frukt og grønt, jf. omtale under rammeområde 22. Dette vil gagne
hele befolkningen, også elevene, og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk
grep. Dette medlem viser videre til at mange kommuner
heller ikke ønsker den lovpålagte ordningen om frukt og grønt i
skolen.
Dette medlem viser til representantforslag
fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden
om å overføre oppgaver fra Barne-, ungdoms- og familieetatens regionskontorer
til den kommunale barnevernstjenesten (Representantforslag 16 S
(2009–2010)). I forslaget vises det til en Fafo-rapport (rapport 2009:41)
hvor det kommer fram at det kommunale og statlige barnevernet har
store samarbeidsproblemer og at Barne-, ungdoms- og familieetaten
(Bufetat) er i ferd med å bli en byråkratisk, ressurskrevende organisasjon
som ikke på langt nær bidrar godt nok til at de mest sårbare barna
får hjelpen de bør og har krav på. Dette medlem er
bekymret over at barnevernet i dag ikke klarer å sikre at barn og
unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling,
får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette medlem mener
kommunene må få et helhetlig ansvar for barnevernet og er av den oppfatning
at nedleggelse og overføring av Bufetats oppgaver regionalt er noe
som nå må vurderes. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å
kutte 100 mill. kroner i det statlige, regionale barnevernet og
omfordele midlene til det kommunale barnevernet.
Dette medlem viser til at Venstres
liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Alle
skal ha frihet til å bruke sine evner til beste for seg selv og
samfunnet – men like selvsagt er det at de som virkelig trenger
samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn
har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for
alle. Dette medlem ønsker derfor en stat som bekjemper
sosial urettferdighet. Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet
og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig
ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal
ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger
som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette
medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og
helseproblemer hos barn og barnefamilier. For vi starter ikke med
blanke ark og like muligheter når vi kommer til verden, og ingen
velger sin barndom.
Det er i dag store forskjeller fra kommune til kommune
når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte
og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at
forskning viser at lave sosialhjelpsatser gir flere langtidsbrukere,
mens høye sosialhjelpsatser får folk videre i livet.
Dette medlem vil derfor innføre
en nasjonal minstenorm for sosialhjelp til livsopphold (ekskl. boutgifter)
som prisjusteres hvert år. Denne normen må minimum tilsvare Statens
institutt for forbruksforskning (SIFO) sin forskningsbaserte standard
for et nøkternt livsopphold. Kontantstøtte og barnetrygd og barns
eventuelle inntekter skal holdes utenfor denne minstenormen.
Dette medlem er også åpen for
å se på om kriteriene for sosialhjelpssatsene er i tråd med de faktiske
behov barn og unge opplever for å kunne bli inkludert i sosiale
fellesskap på lik linje med andre. Dette medlem foreslår
derfor en økt bevilgning på 760 mill. kroner som et ledd i en opptrapping
for å innføre en nasjonal minstenorm for sosialhjelp med virkning
fra 1. januar 2012, eller tilsvarende en økning på 20 pst. Med Venstres
forslag vil en enslig sosialhjelpsmottaker få ca. 1 075 kroner mer
per måned, en enslig med ett barn vil få ca. 1 620 kroner mer per
måned, ektepar/samboere vil få ca. 1 785 kroner mer per måned og
par med to barn vil få om lag 2 875 kroner mer per måned.
Dette medlem viser til at flere
barnehager sliter med å rekruttere personell og med å opprettholde
en forsvarlig kvalitet på tilbudet. Dette medlem er
enig i at det må være moderate priser for oppholdsbetaling i barnehager, men
mener at plass til alle, god kvalitet, økt økonomisk likebehandling
mellom private og kommunale barnehager og inntektsgradert foreldrebetaling
må prioriteres foran lavere pris for alle.
Dette medlem foreslår derfor
at oppholdsbetalingen i barnehager i budsjettforslaget for 2012
justeres i tråd med den generelle prisveksten. Dette medlem viser
til at regjeringen foretok en slik prisjustering i statsbudsjettet
for 2007. Prisen for oppholdsbetaling vil dermed økes med 70 kroner
per måned i 2012. En slik justering av oppholdsbetalingen vil føre
til en netto innsparing for staten på ca. 233,7 mill. kroner, gitt
at det forventes å måtte øke bevilgningene til kontantstøtte med
ca. 7 mill. kroner som en følge av prisjusteringen. Dette
medlem ønsker heller å omprioritere denne summen til blant
annet å foreta et nødvendig løft for kompetanseutvikling og rekruttering
av personell i barnehager, til barnehageforskning og til inntektsgradert
foreldrebetaling.
Dette medlem mener at innføringen
av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har flere uheldige
sider, særlig fordi dette grepet faktisk har ført til at flere lavinntektsfamilier
har fått økte utgifter til barnehageplass. Mens kommunene har redusert
de høyeste barnehagesatsene ganske kraftig, har flere av dem satt
opp satsene for familier med de laveste inntektene. Færre kommuner enn
tidligere graderer nå betalingen ut ifra foreldrenes inntekt. Dette
medlem viser til at inntektsgradert foreldrebetaling gir
god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig grep for å bekjempe
fattigdom. Dette medlem foreslår derfor å bevilge
150 mill. kroner til inntektsgradert foreldrebetaling i barnehager.
Dette medlem vil understreke
sin motstand mot den svært urettferdige praksisen knyttet til at barns
fødselstidspunkt på året skal avgjøre hvorvidt vedkommende får rett
til plass i barnehage eller ikke. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 145 mill. kroner til 2 000 flere barnehageplasser,
noe som vil muliggjøre at langt flere barn født etter 1. september
får rett til barnehageplass.
Dette medlem mener det er viktig
at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt. Det vil
motivere kommunene til å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk,
og med flere små og store bedrifter vil kommunene få høyere skattinntekter
som kan brukes til lokal velferd. Den rød-grønne regjeringen har
fratatt kommunene denne muligheten til å påvirke egne skatteinntekter
og velferd. Dette medlem vil omgjøre dette vedtaket
slik at kommunene får beholde en andel av selskapsskatten. Dette standpunktet
ble støttet av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund
(KS) i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem. Dette
medlem forslår derfor at 4,25 pst. av selskapskatten tilbakeføres
til kommunene.
Samlet foreslår dette medlem videre
følgende konkrete endringer når det gjelder kap. 571 post 60:
Kap. | Post | Tekst | Bokført | Påløpt |
571 | 60 | Prisjustering av foreldrebetaling (maks-pris) i barnehager. | -240,7 | -240,7 |
571 | 60 | Avvikling av gratis frukt og grønt i ungdomsskolen fra
høst 2012. | -103,8 | -241,2 |
571 | 60 | Reversering av timetallsutvidelsen i grunnskolen (3 timer
2009–2010) fra høst 2012. | -123,0 | -295,2 |
571 | 60 | Reversering av lovfestet og -pålagt kommunal leksehjelp
(omfordeles til frivillig) fra høst 2012. | -198,3 | -475,9 |
571 | 60 | Flere spesialpedagoger og skolehelsepersonell | 50,0 | 50,0 |
571 | 60 | Øke de statlige veiledende satsene i sosialhjelpen med
20 pst. fra 1.1.2012. | 760,0 | 760,0 |
571 | 60 | Kommunalt barnevern | 100,0 | 100,0 |
571 | 60 | Gradert foreldrebetaling, barnehager | 150,0 | 150,0 |
571 | 60 | 2 000 flere barnehageplasser | 145,0 | 145,0 |
5710 | 60 | Reduksjon, rammetilskudd til kommunene som følge av tilsvarende
økning ved gjeninnføring av kommunal selskapsskatt. | -10300,0 | -10300,0 |
Regjeringen foreslår at 360,8 mill. kroner bevilges
på posten i 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår at 1 392,3 mill. kroner
bevilges på posten i 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår at 895 mill. kroner bevilges på
posten i 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det samlede skjønnstilskuddet til kommunene
i 2012 foreslås satt til 2 111 mill. kroner. Basisrammen utgjør
om lag 1 026 mill. kroner.
Innenfor skjønnsrammen er det satt av 400 mill. kroner
til kommuner som tapte mer enn kr 100 per innbygger på endringene
i inntektssystemet i 2011. Kompensasjonen vil ligge fast inntil
neste revisjon av kostnadsnøkkelen. Det legges opp til en revisjon
av kostnadsnøkkelen om lag hvert fjerde år.
100 mill. kroner av skjønnsrammen fordeles til inntektssvake
kommuner i Sør-Norge. Departementet fastsetter fylkesrammer på grunnlag
av kommunenes inntektsnivå, hvor man holder kommuner som mottar
regionalpolitiske tilskudd utenfor fordelingen. Fylkesmannen fordeler
fylkesrammene videre til kommunene.
Innenfor skjønnsrammen ligger kompensasjon for
økt sats for differensiert arbeidsgiveravgift. Denne er oppjustert
fra 2011 til 2012 med 3,5 pst. og utgjør 382 mill. kroner i 2012.
Innenfor skjønnsrammen holder departementet igjen
70 mill. kroner til ekstraordinære hendelser som oppstår i løpet
av budsjettåret.
Innenfor skjønnsrammen ligger også tilskudd
til utviklings- og utredningsprosjekter (prosjektskjønn). For 2012
foreslår departementet å sette av 84 mill. kroner til prosjektskjønnet.
Kriteriene for tildeling av prosjektskjønn er uendret fra 2011.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker at eiendomsskatt
er en frivillig skatt som hver kommune selv bestemmer om de vil
innføre. Tildeling av skjønnsmidler er, ikke bundet direkte opp
mot innføring av eiendomsskatt eller ikke. Allikevel ser en at kommuner
i en vanskelig økonomisk situasjon i realiteten er blitt pålagt
å ilegge eiendomsskatt for å få tildelt skjønnsmidler. Disse
medlemmer mener derfor det mest hensiktsmessige burde være
at Kommunal- og regionaldepartementets retningslinjer slik de var
formulert fram til 2006 om at «Fylkesmannen skal ikke stille krav
om innføring av eiendomsskatt som forutsetning for å få skjønnstilskudd»,
gjeninnføres, men er åpne for å se på andre måter å sikre at det
ikke er en praksis at tildeling av skjønnsmidler gjøres avhengig
av innføring av eiendomsskatt.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at kommuner som
ikke krever inn eiendomsskatt, ikke straffes økonomisk for dette
ved tildeling av skjønnsmidler.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser videre til den gryende erkjennelsen
både i kommunene og blant partiene om at dagens kommunestruktur ikke
er tilpasset de store og viktige oppgavene kommunene har innen barnevern,
omsorg og skole. Disse medlemmer viser til at det
var stor oppslutning blant landets lokalpolitikere rundt samarbeidsprosjektet
mellom regjeringen Bondevik II og KS-prosjektet «Fremtidens kommunestruktur».
Et flertall av deltakerne mente at det var behov for endringer i
kommunestrukturen og mange kommuner var inne i positive prosesser
for å finne frem til gode lokale løsninger. Dette arbeidet har stoppet
opp etter regjeringsskiftet. Kommuner som anser dagens struktur
som et problem for å løse de oppgavene de har ovenfor sine innbyggere
opplever at det ikke er noen drahjelp fra sentrale myndigheter for
å sette denne problemstillingen på dagsordenen. Tvert imot har regjeringen
fjernet de stimuleringsmidlene som tidligere kunne brukes for å
få til positive og frivillige prosesser. For å igjen få satt fokus
på de utfordringene dagens kommunestruktur gir og stimulere kommuner
til frivillig sammenslåing, vil disse medlemmer foreslå
å avsette 250 mill. kroner på Kommunal- og regionaldepartementets
budsjett i tilsagnsfullmakt til dette formålet. Pengene skal kunne gis
til kommuner som frivillig slår seg sammen. De skal brukes til infrastrukturtiltak
som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser av sammenslåing.
Det kan for eksempel være veier og broer som fører til at kommunene
knyttes bedre sammen, bredbåndsutbygging eller etablering av servicekontorer
som sikrer nærhet til de viktige kommunale tjenestene.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Kommunal- og regionaldepartementet kan i 2012
gi tilsagn om tilskudd til kommuner som frivillig slår seg sammen,
med inntil 250 mill. kroner. Midlene skal benyttes til infrastrukturtiltak
som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser av sammenslåing.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti av flere grunner er skeptisk til forsøket
med e-valg og de betydelige midler regjeringen har satt av til gjennomføring
og evaluering. Dette medlem mener at evalueringen
kunne vært gjennomført med en lavere kostnadsramme, og foreslår
at bevilgningen til dette formålet reduseres med 15 mill. kroner
i forhold til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre er
en varm forsvarer av intensjonene i og prinsippene bak samhandlingsreformen
som innebærer at flest mulig skal få adekvat behandling så nært som
mulig sitt hjemsted og at en betydelig del av virkemidlene for å
oppnå dette tilføres kommunesektoren. Dette medlem skal
la debatten om kommunestruktur ligge i denne omgang, men vil understreke
at det er svært viktig at samhandlingsreformen blir en suksess.
Det er utvilsomt mange ubesvarte spørsmål og uløste problemstillinger
som vil dukke opp i løpet av 2012. For å kompensere for uforutsette
utslag av reformen for enkeltkommuner, foreslår dette medlem å opprette
en ekstraordinær skjønnstilskuddspost på 100 mill. kroner som skal
kunne kompensere kommuner for uforutsette kostnader som følge av
implementeringen av samhandlingsreformen.
Det foreslås at 81,8 mill. kroner bevilges på
post 66 Veksttilskudd i 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås en samlet bevilgning på 381,4 mill. kroner
for 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig
at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt. Det vil motivere
kommunene til å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk,
og med flere små og store bedrifter vil kommunene få høyere skattinntekter
som kan brukes til lokal velferd. Den rød-grønne regjeringen har
fratatt kommunene denne muligheten til å påvirke egne skatteinntekter
og velferd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil omgjøre dette vedtaket slik at kommunene
får beholde en andel av selskapsskatten. Dette standpunktet ble støttet
av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund (KS)
i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen tilbakeføre en andel av
selskapsskatten til kommunene, slik at andelen igjen ligger på 4,25
pst.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger
til grunn at det er en stor mangel på driftsmidler i kommunal eldreomsorg
i forhold til det faktiske behovet. Inntil disse medlemmers alternative
modell, som innebærer behovsstyrt statlig finansiering av grunnleggende
velferdstjenester, innføres, velger disse medlemmer å
sette av driftsmidler spesifikt relatert til pleie og omsorg iht.
forslag fremmet i forbindelse med Kommuneproposisjonen 2012. Disse
medlemmer foreslår å bevilge 1,5 mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker
på at finansiering av skolehelsetjenesten ligger i rammeoverføringene
til kommunen. Tjenesten er et lavterskeltilbud for barn og unge
og spiller en viktig rolle i helseforebyggende arbeid. Disse
medlemmer ser med bekymring på nedprioriteringen av dette tilbudet,
og mener viktigheten av denne må fremheves og tilbudet styrkes.
Disse medlemmer mener det er
viktig å understreke behovet for en solid og god rådgivningstjeneste.
Elevorganisasjonen selv peker på at dette er et av de viktigste
tiltakene for å sikre mindre frafall på videregående skole, og en
vet at forebyggelsen av dette skjer allerede i grunnskolen. Det
er viktig at rådgiverne i ungdomsskolen har god innsikt i de faglige
forventningene som skal knyttes til elevene og hvilke muligheter
de har for eksempel til mer praksis allerede på ungdomstrinnet.
Disse medlemmer mener tidlig
innsats er avgjørende for å sikre en god utdanning og skole. Fremskrittspartiet
støtter regjeringens intensjoner bak NY GIV, men mener samtidig
at det er altfor sent å sette inn ekstra tiltak på 10. trinn. Fremskrittspartiet
understreker viktigheten av at retten til individuell opplæring følges,
og at dette gjelder for alle elever. Det er viktig at de teoristerke
elevene får mulighet til å prøve seg på større utfordringer og videreutvikle seg
faglig, samtidig som at de med problemer i enkelte teoretiske fag
får ekstra oppfølging og undervisning tidligere. En faglig differensiert undervisning
vil gjøre dette mulig, og Fremskrittspartiet ønsker derfor at dette
skal være mulig å gjøre ut fra lokale avgjørelser og tilpasninger
fra skoleeier- og ledelse.
Disse medlemmer er positive til
innføringen av et ekstra valgfag på 10. trinn. Det er etter Fremskrittspartiets
oppfatning svært viktig at elevene gis mulighet til større valgfrihet,
og til å kunne bestemme mer over sin egen skolehverdag. Samtidig
vil dette valgfaget også kunne innebære praktiske valg, slik at
de med praktiske ferdigheter faktisk får anerkjent og videreutviklet
også disse evnene. Dessverre ser Fremskrittspartiet at innføringen
er sterkt underfinansiert, og frykter derfor at implementeringen
av dette faget vil kunne gå ut over allerede eksisterende basisfag.
Fremskrittspartiet velger derfor å øremerke ytterligere 70 mill. kroner
til implementeringen av et ekstra valgfag for 10. trinn.
Disse medlemmer viser til at
det er behov for et kompetanseløft hos lærerne. Lærerne er den desidert
viktigste faktoren for elevenes læring og motivasjon, og det er
avgjørende at de innehar tilstrekkelig og oppdatert kunnskap på
sitt fagområde. Stadig nye undervisningsmetoder, utvidelse av fagkunnskap
på eget fagfelt og liknende skaper et behov for påfyll av lærernes
kunnskap. Fremskrittspartiet mener det er viktig at lærerne gis
tilbud til en god videre- og etterutdanning, og at det stilles formelle
kompetansekrav til det tilbudet som her blir gitt. Videre viser
Fremskrittspartiet til tidligere representantforslag om å opprette
en hospiteringsordning for yrkesfaglærere. Dette for å sikre at
de henger med i den teknologiske utviklingen som skjer innenfor
sitt fagfelt. Disse medlemmer mener tilbudet om videre-
og etterutdanning for lærere er bra, men dessverre ikke godt nok
brukt. Mye av årsaken er at utgiften for kommunene blir for stor.
Fremskrittspartiet ønsker derfor å øke bevilgningene til videre-
og etterutdanning av lærere, og at 150 mill. kroner skal øremerkes
nettopp dette formålet.
Disse medlemmer peker på at læreren
er den viktigste faktoren for elevenes motivasjon og læring. Majoriteten
av dagens lærere innenfor programfag er utdannede fagarbeidere med
ekstrautdanning innenfor pedagogikk. Disse medlemmer mener
dette er positivt, da det gjør at læreren har grunnleggende kunnskap
innenfor eget fagfelt, samt innehar stor faglig kompetanse. Samtidig
vet en at den teknologiske og faglige utviklingen i yrker forandres
fort. Både innenfor bygg- og anleggsbransjen, elektro- og mekaniske
fag, helsefag og andre fører de teknologiske fremskrittene til at
selve yrket og arbeidsmetodene forandrer seg. Disse medlemmer mener
det er viktig at programfagslærerne ikke faller utenfor denne utviklingen,
men får mulighet til å følge disse. Å etablere en hospiteringsordning
for programfagslærere er etter Fremskrittspartiets mening en god
løsning på dette. Hospitering kan defineres som et tidsavgrenset
opphold på en annen arbeidsplass, der formålet er at den som hospiterer,
skal oppdatere sin fagkompetanse eller lære seg noe nytt om arbeidsmåter
og teknologi. Fremskrittspartiet mener dette tiltaket vil sikre
både en faglig utvikling for den enkelte lærer, samtidig som den på
sikt vil føre til en generell heving av kompetansenivået og kvaliteten
i programfaglinjene.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen lovte skolemat til alle. Men trang kommuneøkonomi gjør
at bare en brøkdel av landets elever i grunnskolen nyter godt av
ordningen med frukt og grønt. Internasjonal og nasjonal forskning
viser at ett sunt måltid hver skoledag både har positiv effekt på
læringsutbytte og for fremtidige kostholdsvaner og dermed også positiv
helseeffekt. Vi vet at en av tre barn kommer på skolen uten å ha
spist frokost og at en av tre ikke har med lunsj, samtidig som det
er grunn til å anta at mange elever hører hjemme i begge disse gruppene.
Dette er ikke et godt utgangspunkt for høyt læringspress og læringsutbytte gjennom
en lang skoledag. Ettersom mye av forskningen tyder på at det er
elever med sosial bakgrunn som i utgangspunktet gir dem svakest utgangspunkt
som ikke spiser riktig, vil også skolemat bidra til en skole som
utjevner sosiale forskjeller. Fremskrittspartiet er opptatt av at
det legges til rette for en gradvis utbygging av skolematordningen
og at kommunene gis ressurser og mulighet for å legge til rette
for at forskjellige måter å organisere dette på, prøves ut.
Disse medlemmer viser til at
godt læringsutbytte avhenger også av god infrastruktur for gode
læringsprosesser. Dessverre vet vi at mange norske skoler holder
en bygningsteknisk standard som ikke kan sies å representere god
infrastruktur for gode læringsprosesser. Vedlikeholdsetterslepet
på norske skoler er beregnet til 65 mrd. kroner. Fremskrittspartiet
mener det er viktig å gi kommunene økonomisk handlingsrom til over
tid å korrigere for det voldsomme etterslepet som har bygget seg
opp.
Disse medlemmer fremmer derfor
forslag om 750 mill. kroner i øremerkede driftsmidler til grunnskolen
for budsjettåret 2012, i påvente av foreslåtte endringer i finansieringsopplegget
for grunnleggende velferdstjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger
til grunn at det er en stor mangel på driftsmidler i kommunalt barnevern
i forhold til det faktiske behovet. Inntil disse medlemmers alternative
modell, som innebærer behovsstyrt statlig finansiering av grunnleggende velferdstjenester,
innføres, velger disse medlemmer å sette av driftsmidler
spesifikt relatert til kommunale barnevernstjenester i samsvar med
forslag fremmet i forbindelse med Kommuneproposisjonen 2012. Disse
medlemmer foreslår å bevilge 200 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger
til grunn at det er en stor mangel på driftsmidler i kommunal rusomsorg
og psykiatri i forhold til det faktiske behovet. Inntil disse
medlemmers alternative modell, som innebærer behovsstyrt
statlig finansiering av grunnleggende velferdstjenester, innføres,
velger disse medlemmer å sette av driftsmidler spesifikt
relatert til rus og psykiatri i samsvar med forslag fremmet i forbindelse
med Kommuneproposisjonen 2012. Disse medlemmer foreslår
å bevilge 300 mill. kroner. Midlene i posten fordeles på følgende
måte: 50 mill. kroner til kommunale kompetansetiltak, 150 mill.
kroner til kommunalt rusarbeid, 100 mill. kroner til psykisk helsearbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
sett med bekymring på regjeringens omlegging, hvor barnehagetilskuddet
har blitt innlemmet i inntektssystemet for kommunene. Disse
medlemmer fastholder at et finansieringssystem basert på
faktisk aktivitetsnivå er det mest rettferdige, mest målrettede
og gir best grunnlag for vurdering av tjenestene. Disse medlemmer har
tidligere påpekt at en finansiering basert på rammetilskudd ville
gi uheldige effekter, og må i dag dessverre konstatere at denne
spådommen har slått til. Kommuner rapporterer om merarbeid og knappe
ressurser, ikke-kommunale barnehager strupes økonomisk, og disse
medlemmer påpeker at den sikreste måten for å rette opp
disse utfordringene er gjennom et lovfestet statlig tilskudd per
barn. På sikt frykter disse medlemmer også at det nye
finansieringssystemet vil tvinge kommunene til å gi foreldre mindre
valgfrihet, og at rammetilskuddet vil gå utover ikke-kommunale barnehager
i ekstra stor grad.
Disse medlemmer synes det er
svært leit at regjeringen fortsatt ikke oppfyller kravet om en fullstendig
likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager,
både gjennom at de holder kostnadskrevende kommunale barnehager
utenfor beregningsgrunnlaget for tilskuddene til de ikke-kommunale
barnehagene og gjennom at tilskuddet til ikke-kommunale barnehager
fortsatt ligger på kun drøyt 90 pst. av de kommunale.
Disse medlemmer foreslår å bevilge
277,5 mill. kroner til utjevning.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre 100 pst. økonomisk
likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager
f.o.m. høsten 2012.»
«Stortinget ber regjeringen reversere overføringen
av barnehagetilskuddet til kommunenes rammetilskudd, og lovfeste
en finansieringsform som sikrer alle barnehager rett til en statlig
stykkpris basert på brukertall og ev. andre kostnadsdifferensierende
faktorer.»
Regjeringen foreslår at 26,7 mrd. kroner bevilges
over post 60 Innbyggertilskudd i 2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å begynne avviklingen av fylkeskommunen, og foretar et kutt i denne budsjettposten,
spesielt rettet mot fylkeskommunenes administrasjonsutgifter. På
denne bakgrunn reduserer fraksjonen denne posten med 2,8 prosent,
eller 25 pst. av fylkeskommunenes administrasjonskostnader.
Disse medlemmer foreslår å redusere
bevilgningen med 750 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at fylkeskommunene har hatt en god inntektsutvikling. Disse
medlemmer foreslår derfor å redusere rammetilskuddet med
500 mill. kroner. Dette kan spares inn gjennom effektivisering av egen
drift.
Frafall er en viktig utfordring i den videregående opplæringen.
Utfordringer er spesielt til stede på yrkesfagene, og i overgangen
fra skole til læreplass. Dette kan skyldes at overgangen fra teori til
praksis blir for stor for noen elever, eller at de avslutter utdanningen
hvis de ikke får tilbud om lærlingeplass. Disse medlemmer understreker
nødvendigheten av flere tiltak som oppfordrer bedrifter til å ta
inn lærlinger. Disse medlemmer foreslår å bevilge
50 mill. kroner over denne posten til opptrapping av tilskuddet
til bedrifter som tar inn nye lærlinger.
Disse medlemmer styrker bevilgningen
til fylkesveier over Samferdselsdepartementets budsjett med 200
mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Innst. 2 S (2011–2012) hvor det framgår at dette medlem er
enig i intensjonen om gratis læremidler i den videregående skolen,
men mener at den eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis
er blitt en byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for
administrasjonen og upraktisk for elevene. Dette medlem går
derfor imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler, og
foreslår heller å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående
skole. Maksimalt stipend økes til 600 kroner per måned, og er et
mer målrettet tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.
Dette medlem viser til at nær
3 000 elever stod uten lærlingeplass i fjor. Løsningen på det viktige
problemet er ikke å lovfeste plass, men et bredt spekter av tiltak
for å stimulere bedrifter både i privat og offentlig sektor til
å ta inn flere lærlinger. Dette medlem foreslår derfor
både å øke lærlingetilskuddet med 5 000 kroner, eller tilsvarende
90 mill. kroner over statsbudsjettet og innføre et varig fritak
av arbeidsgiveravgift for lærlinger slik dette medlem foreslår
i denne innstilling og i Innst. 4 L (2011–2012). Samlet vil disse
tiltakene medføre en økonomisk lettelse for næringslivet på 340
mill. kroner bokført i 2012.
Dette medlem ønsker på sikt å
innføre en offentlig finansiert tannhelse, etter modell fra Sverige.
Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å
utvide ordningen med gratis tannhelse til også å gjelde aldersgruppen
18–20 år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
at Norge vil få et økende behov for fagarbeidere, og vil derfor
styrke lærlingordningen. Disse medlemmer vil påpeke
at blant de over 20 000 elevene man regner med skal ut i lære, står
nesten 4 000 uten læreplass. Slik blir de fysisk avskåret fra å
fullføre planlagt utdanningsløp og erverve seg fagbrev. Inntaket
av lærlinger er svært konjunktursensitivt og næringslivet risikerer
å støte på store utfordringer de kommende år. NHO m.fl. har pekt
på at tilskuddet som gis per lærling i dag er altfor lavt, noe som
ytterligere bidrar til å gjøre det vanskelig for bedrifter å ta
inn lærlinger. Disse medlemmer vil tilrettelegge
best mulig for de bedriftene som ønsker å ta inn lærlinger, og ønsker
derfor å heve lærlingtilskuddet. Dette vil være til fordel både
for bedriftene, for elever og lærlinger, og vil i tillegg bidra
til å få ned frafallet i skolen. Disse medlemmer foreslår
å bevilge 250 mill. kroner.
Regjeringen foreslår at 555,8 mill. kroner bevilges
over post 62 til Nord-Norge-tilskudd.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Den samlede skjønnsrammen til fylkeskommunene
er for 2012 satt til 409 mill. kroner. Innenfor skjønnsrammen ligger
kompensasjonen for økt sats for differensiert arbeidsgiveravgift. Denne
er oppjustert fra 2011 til 2012 med 3,5 pst. og utgjør 68 mill.
kroner i 2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det budsjetteres med 5 350,2 mill. kroner i
2012, som er en økning på 850 mill. kroner i forhold til saldert
budsjett 2011. Forslaget til bevilgning for 2012 tar hensyn til
faktisk utbetalt tilskudd i 2011 på 4 655 mill. kroner. Det er videre
lagt til grunn en økning i antall tjenestemottakere på 4,2 pst.
og en reell vekst i utgifter per tjenestemottaker på 0,8 pst. fra
2011 til 2012. Dette er basert på veksten i antallet tjenestemottakere
og realveksten i utgifter per mottaker fra 2009 til 2010.
Fra 2011 er det foretatt endringer i inntektssystemet
for kommunene som vil påvirke toppfinansieringsordningen for ressurskrevende
tjenester i 2012. Ved beregning av netto lønnsutgifter, som er grunnlaget
for utmåling av kompensasjonen til kommunene, trekkes det fra verdien
av kriteriene for psykisk utviklingshemmede under 16 år og psykisk
utviklingshemmede 16 år og over. Fra og med 2011 er kriteriet for
psykisk utviklingshemmede under 16 år falt bort, og kriteriet for
psykisk utviklingshemmede 16 år og over er vektet ned i inntektssystemet.
Isolert sett vil dette føre til at kommunene vil få kompensert et
høyere beløp enn tidligere i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende
tjenester, når de i 2012 skal søke om refusjon for en andel av netto
lønnsutgifter for 2011. Økningen i tilskudd er beregnet til 236,5
mill. kroner. Rammetilskuddet til kommunene er korrigert for dette
forholdet ved at det er trukket ut et tilsvarende beløp, jf. tabell
3.20 med påfølgende omtale.
Kompensasjonsgraden foreslås videreført på 80 pst.
i 2012. Innslagspunktet foreslås justert opp med anslått lønnsvekst
i kommunesektoren for 2011 på 4,25 pst. Innslagspunktet blir derfor
på kr 935 000 for 2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger
til grunn at mange kommuner får store uforutsette kostnader i forhold
til brukere med behov for ressurskrevende tjenester. Disse medlemmers intensjon
er å øke kompensasjonsgraden for kommunenes egne netto lønnsutgifter
fra 80 til 85 pst. og med et innslagspunkt på 800 000 kroner, og
som på sikt skal ligge på 400 000 kroner. På denne bakgrunn forhøyes denne
posten med 15 pst. i forhold til regjeringens forslag.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 800 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Tabellen angir kun fraksjonenes avvik fra regjeringens
forslag:
Utgifter (i hele tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | H | KrF | V |
571 | | Rammetilskudd til kommuner | | | | | | |
| 21 | Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet | 13 764 | | | | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | 105 326 073 | | -5 007 000 | -16 503 200 | -436 500 | -9 760 800 |
| 61 | Distriktstilskudd Sør-Norge | 360 789 | | | | | |
| 62 | Nord-Norge- og Namdalstilskudd | 1 392 318 | | | | | |
| 63 | Småkommunetilskudd | 895 028 | | | | | |
| 64 | Skjønnstilskudd | 2 111 000 | | | | -15 000 | |
| 65 | Skjønnstilskudd, samhandlingsreformen | 0 | | | | 0 | +100 000 |
| 66 | Veksttilskudd | 81 766 | | | | | |
| 67 | Storbytilskudd | 381 354 | | | | | |
| 69 | Kommunal selskapsskatt | 0 | | | +10 300 000 | | +10 300 000 |
| 72 | Driftsmidler spesifikt relatert til pleie og omsorg | 0 | | +1 500 000 | | | |
| 73 | Driftsmidler spesifikt relatert til grunnskolene | 0 | | +750 000 | | | |
| 74 | Driftsmidler spesifikt relatert til kommunale barnevernstjenester | 0 | | +200 000 | | | |
| 75 | Driftsmidler spesifikt relatert til rus og psykiatri | 0 | | +300 000 | | | |
| 77 | Likeverdig økonomisk behandling av private og kommunale
barnehager | 0 | | +277 500 | | | |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner | | | | | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | 26 652 862 | | -750 000 | -450 000 | | -200 800 |
| 61 | Øking av lærlingtilskuddet | 0 | | +250 000 | | | |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | 555 759 | | | | | |
| 64 | Skjønnstilskudd | 409 000 | | | | | |
575 | | Ressurskrevende tjenester | | | | | | |
| 60 | Toppfinansieringsordning | 5 350 218 | | +800 000 | | | |
| | Sum utgifter | 143 529 931 | | -1 679 500 | -6 653 200 | -451 500 | +438 400 |
| | Sum inntekter | 0 | | | | | |
| | Sum netto | 143 529 931 | | -1 679 500 | -6 653 200 | -451 500 | +438 400 |