4.1 Kulturdepartementet – tilskudd til trossamfunn m.m.

Under programkategori 8.15 Samfunns- og frivillighetsformål behandles bare kap. 310 i denne innstillingen. Kapitlet gjelder tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Øvrige kapitler behandles av familie- og kulturkomiteen. Kirkesakene sorterer under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, se punkt 4.2 nedenfor.

Kap. 310 Tilskudd til trossamfunn m.m.

Departementet foreslår en bevilgning på 213 156 000 kroner under dette kapitlet. Tilskuddet til trossamfunn og livssynssamfunn er en lovhjemlet overslagsbevilgning, beregnet ut fra medlemstall. Tilskuddet til private kirkebygg foreslås avviklet.

Komiteen støtter regjeringens målsetting om å føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk og fremme dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunnene både lokalt og nasjonalt. Komiteen viser til at post 70 er en overslagsbevilgning som skal dekke utgifter til den rettighetsbaserte tilskuddsordningen til tros- og livssynssamfunn. Satsen for det statlige tilskuddet beregnes på grunnlag av de årlig budsjetterte utgiftene til Den norske kirke. Under post 76 utbetales det skjønnsmessig beregnet tilskudd til tre ulike råd for tros- og livssyn. Den norske kirke deltar i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og Norges Kristne Råd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil i tilskuddet for 2012 til tros- og livssynssamfunn legge inn nok midler til at samfunnene kan finansiere egne paraplyorganisasjoner, slik at dette ikke lenger er en post på statsbudsjettet. Disse medlemmer mener at finansiering av Brønnøysundregistrenes system for kontroll av fødselsnummer og dobbeltmedlemskap ivaretas av denne posten. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der post 70 ble hevet med kr 5 540 000.

Disse medlemmer mener støtte til paraplyorganisasjoner som Islamsk råd, Norges Kristne Råd og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn ikke bør bevilges over statsbudsjettet. Disse medlemmer mener menighetene selv bør ta ansvar for å finansiere slike paraplyorganisasjoner, og vil derfor fjerne post 76 for tilskudd til råd for tro og livssyn. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der denne bevilgningen uavkortet er overført til post 70 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å bevilge 0,6 mill. kroner til flerkulturelt kirkelig nettverk i regi av Norges Kristne Råd.

Private kirkebygg

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Prop. 1 S (2011–2012) fra Kulturdepartementet hvor tilskuddsordningen til private kirkebygg er foreslått avviklet. Flertallet viser til at formålet med bevilgningen er å gi trossamfunn utenfor Den norske kirke og private stiftelser og frivillige organisasjoner innenfor Den norske kirke anledning til å kjøpe eller bygge kirkebygg med lavere egenfinansiering. Flertallet ønsker å opprettholde ordningen, og viser til at disse partier i finansinnstillingen har gått inn for å bevilge 9 mill. kroner til dette formålet, jf. Innst. 2 S (2010–2011).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen foreslo å fjerne tilskuddsordningen til kirkebygg for trossamfunn utenfor den norske kirke. Disse medlemmer mener det er bra at stortingsflertallet snudde i denne saken og i finansinnstillingen støttet opprettholdelse av tilskuddet med 9 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at formålet med bevilgningen er å gi trossamfunn utenfor Den norske kirke og private stiftelser og frivillige organisasjoner innenfor Den norske kirke anledning til å kjøpe eller bygge kirkebygg med lavere egenfinansiering. Det blir gitt tilskudd pr. kvadratmeter til nybygg, kjøp av lokaler eller utvidelse av lokaler. Tilskuddet er på 825 kroner pr. kvadratmeter. Disse medlemmer viser til at byggekostnadene for det enkelte bygg har vært gjenstand for stor økning de senere årene. Disse medlemmer kan ikke se at dette er tatt høyde for i de senere års bevilgning, og mener det er behov for å vurdere om tilskuddet er tilstrekkelig.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, vurdere nærmere om tilskuddet pr. kvadratmeter til private kirkebygg i tilstrekkelig grad tar høyde for økningen i byggekostnader de senere år.»

4.2 Fornyings-, administrasjons- og kirke-departementet – Den norske kirke

Den offentlige finansieringen av Den norske kirke er delt mellom staten og kommunene. Kommunene har det finansielle ansvaret for drift og vedlikehold av kirker, kirkegårder og andre lokalkirkelige utgifter. Programkategorien 01.90 omfatter de statlige bevilgningene til Den norske kirke. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke hører inn under Kulturdepartementet.

Rentekompensasjons-ordningen for kirkebygg sorterer under Kommunal- og regionaldepartementet (kap. 582 post 61).

Programkategorien 01.90 omfatter driftsutgiftene til de regionale og sentralkirkelige organer (Kirkerådet, Kirkemøtet, biskopene og bispedømmerådene), prestetjenesten og Det praktisk-teologiske seminar. Videre hører tilskudd til kirkelig virksomhet, bl.a. til kirkens trosopplæring, Sjømannskirken og døvemenighetene til her, samt utgifter til det bygningsmessige vedlikeholdet av Nidaros domkirke og Erkebispegården og utgifter til krigsgravtjenesten. Departementet forvalter det kirkelige lovverket, kirkeloven og gravferdsloven, og har etatsansvaret for bl.a. Opplysningsvesenets fond.

Regjeringen redegjør i proposisjonen for utfordringer og utviklingstrekk i kirkeordningen og kirkens reform- og fornyelsesarbeid. Med kirkeforliket 10. april 2008 ble det lagt til rette for at det i løpet av 2012 kan gjennomføres en forfatningsreform som endrer det konstitusjonelle forholdet mellom staten og Den norske kirke. Det framgår av forliket at vesentlige elementer i dagens ordning skal videreføres. Den norske kirkes ordning skal fortsatt reguleres i en egen kirkelov, og kirken skal fortsatt ha en offentlig finansiering. Kirkelige instanser identifiserer nå utfordringene og trekker opp målene for det videre arbeidet. Kirkerådet har igangsatt et arbeid med å utrede forslag til en ny helhetlig kirkeordning, med sikte på behandling i kirkelige organer i løpet av 2012–2013.

Regjeringen viser til at kirkevalgene i 2009 og 2011 er gjennomført med bakgrunn i kirkeforliket og de forutsetninger som demokratireformen trekker opp. Den faglige sluttevalueringen av demokratireformen er forutsatt ferdigstilt rundt årsskiftet 2011/2012. Regjeringen mener framdriften i oppfølgingen av kirkeforliket er som forutsatt.

Dersom Stortinget vedtar foreliggende forslag til grunnlovsendringer, vil endringene tre i kraft straks. Dette innebærer at konsekvensene i øvrig lovverk må tre i kraft på tilnærmet samme tidspunkt. Regjeringen tar sikte på, foruten en gjennomgang av demokratireformen, å legge fram forslag til nødvendige lovendringer våren 2012.

Når det gjelder oppfølging av vedtatt gravferdslov, jf. Innst. 393 L (2010–2011), opplyser departementet at spørsmålet om et utvalg til å utrede endringer i systemet for avgifter og brukerbetaling ved gravferd er til vurdering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett kap. 582 post 61, der rammen til rentefrie lån til kirkebygg ble økt med 1 mrd. kroner.

Kap. 1590 Kirkelig administrasjon

Departementet foreslår en bevilgning på 643 250 000 kroner under dette kapitlet.

Kirkelig administrasjon (post 1)

Komiteen viser til at det er Kirkemøtets oppgave å foreta prioriteringer av de ulike satsingområder i kirken. Bevilgningene under kapitlet skal understøtte Kirkemøtets mål for Den norske kirke som en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke. Komiteen har merket seg at Kirkemøtet har vedtatt følgende satsingsområder for Den norske kirke i perioden 2009–2014: Fornyelse av kirkens gudstjenesteliv, videreføring og utvikling av trosopplæringsreformen, styrke menighetenes diakonale omsorgstjeneste, videreutvikling og styrking av rollen som kulturformidler og utvikling av samisk kirkeliv i pakt med samiske tradisjoner og samisk selvforståelse. Komiteen er enig med departementet i at Den norske kirke skal være en landsdekkende, lokalt forankret kirke, som inviterer mennesker i alle aldre og livssituasjoner til tro og fellesskap. Kirken bidrar til å styrke lokalsamfunn, målbære menneskeverdet og utfordre til solidaritet.

Sjømannskirken (post 71)

Komiteen registrerer at Sjømannskirken ved sin tilstedeværelse i mer enn 80 land og på alle kontinenter ved siden av sin ordinære sjømannskirkedrift representerer en viktig trygghetsfaktor for både turister og nordmenn bosatt i utlandet. Komiteen vil understreke betydningen av dette arbeidet. Komiteen har merket seg at det diakonale behovet ved flere stasjoner er økende. Sjømannskirken registrerer en særlig økning i sosialsaker der barn er involvert.

Komiteen viser til at Sjømannskirken i budsjettforslaget får kompensert for pris- og lønnsutviklingen med bevilgning på 2,1 mill. kroner. Dette er i tråd med tidligere vedtak i Stortinget om at støtten til Sjømannskirken skal dekke personalkostnadene.

Komiteen viser til Innst. 12 S (2010–2011) hvor en samlet komité uttaler:

«Komiteen registrerer samtidig at Sjømannskirken har fått økte personalkostnader ut over ordinær prisutvikling knyttet til endringer i skatte- og pensjonsforhold for arbeidstakere i utlandet. Komiteen ber på denne bakgrunn regjeringen vurdere en full dekning av merkostnadene.

Komiteen registrerer at det er et gap mellom antall årsverk i utearbeidet til Sjømannskirken og det antall som ligger til grunn for tilskuddet over statsbudsjettet.

Komiteen har merket seg at Sjømannskirken for 2011 etter mange års vekst nå må redusere totalbudsjettet og nedbemanne utearbeidet. Komiteen ber regjeringen vurdere å øke antallet stillinger i tråd med Sjømannskirkens økende behov.»

Komiteen har merket seg at det i budsjettforslaget for 2012 ikke er vurdert en full dekning av merkostnadene knyttet til endringer i skatte- og pensjonsforhold for arbeidstakere i utlandet eller en økning i antall stillinger i tråd med Sjømannskirkens økende behov.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser videre til Sjømannskirkens arbeid med barn som har norsk mor eller far i Thailand. Flertallet går inn for å bevilge 0,5 mill. kroner til arbeidet, i tråd med disse partiers forslag i finansinnstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Sjømannskirken fortsatt ønsker en finansieringsordning basert på at staten dekker personalkostnadene og at organisasjonen dekker øvrige driftskostnader. Disse medlemmer mener regjeringen de nærmeste årene må redusere gapet mellom antall årsverk i utearbeidet til Sjømannskirken og det antall som ligger til grunn for tilskudd over statsbudsjettet slik at tilbudet til nordmenn i utlandet ikke svekkes vesentlig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at arbeidsoppgavene til Sjømannskirken er økende og at dette ikke står i forhold til antall årsverk som er nødvendig for å opprettholde en god og nødvendig tjeneste.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der det på post 71 ble foreslått en økning på 6 mill. kroner for å styrke Sjømannskirken.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen til Sjømannskirken med 12 mill. kroner for å øke antall årsverk det gis støtte for.

Kirkens ressurssenter mot vold og overgrep (post 71)

Komiteen vil understreke det viktige arbeidet som utføres av Kirkens ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep. Ressurssenteret gjør et faglig godt arbeid som det er behov for. Virksomheten har en forståelse for og tverrfaglig kompetanse knyttet til hvordan religiøsitet, teologi og det kristne miljøet har spesielle utfordringer når overgrep og krenkelser skjer.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å øke bevilgningen til Kirkens ressurssenter mot vold og overgrep med 2 mill. kroner.

Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene (post 72)

Komiteen har merket seg at departementet fra 2006 har kuttet 86 mill. kroner på denne posten. Målsettingen med tilskuddet har vært å styrke det økonomiske grunnlaget for kirkens lokale virksomhet utover det som følger av kommunenes utgiftsforpliktelser etter kirkeloven. Komiteen viser videre til at det i forståelse med

Kirkerådet og Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) de senere år har vært avsatt midler til sentrale tiltak som kan gi utgiftsbesparelser, effektiviseringsgevinster eller lettelser for den lokale kirkeforvaltningen.

Komiteen har merket seg Riksrevisjonens undersøking av vedlikehald og sikring av kyrkjebygg (Dokument 3:10 (2010–2011)) samt rapporten «Kirkekontroll 2009–2010» fra KA om tilstand og sikring av kirkebygg. Rapportene viser at vedlikeholdstilstanden for kirkebyggene i Norge er bedret de senere år, men også at et stort antall kirker er preget av manglende vedlikehold og sikring. 586 kirker er vurdert å ha utilfredsstillende tilstand. 60 pst. av disse, til sammen 354 kirker, er fredet eller vurderes å ha særlig verneverdi. Komiteen vil advare mot at manglende sikring kan føre til at uerstattelige kulturverdier går tapt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er for dårlig brann- og innbruddssikring i flertallet av kirkebyggene. Disse medlemmer er særlig bekymret for dårlig sikring av fredete og verneverdige kirker. Mange av disse har også inventar med store kulturminneverdier. Kommunene har det grunnleggende økonomiske ansvaret for drift og vedlikehold av kirker.

Ut fra statens ansvar for kulturminner med nasjonale verdier ser disse medlemmer det likevel som nødvendig med statlige bidrag for et nasjonalt løft i sikringsarbeidet av fredete og verneverdige kirker.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012 legge fram en helhetlig plan for statlige tiltak for brann- og innbruddssikring av fredete og verneverdige kirker. Planen bør beskrive de største utfordringene på feltet, gjennomgå gjeldende lov- og regelverk, og inneholde forslag om hensiktsmessige statlige tiltak.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er et stort behov for å styrke det økonomiske grunnlaget for kirkens lokale virksomhet. Særlig gjelder dette brannsikring og vedlikehold av kirkene.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der dette ivaretas ved at kap. 1590 post 72 styrkes med 30 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til rapporten «Kirkekontroll 2009–2010» fra Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) om tilstand og sikring av kirkebygg. Rapporten peker på at fellesrådenes innsats for å bedre vedlikeholdet av kirkebyggene har økt betydelig de siste årene. Ifølge rapporten har rentekompensasjonsordningen vært et viktig bidrag for økte kommunale bevilgninger til vedlikehold av kirkebygg.

Disse medlemmer viser til at rapporten fra KA påpeker at det er for dårlig brann- og innbruddssikring i flertallet av kirkebyggene. Disse medlemmer er særlig bekymret for dårlig sikring av fredete og verneverdige kirker. Mange av disse har også inventar med store kulturminneverdier. Kommunene har det grunnleggende økonomiske ansvaret for drift og vedlikehold av kirker. Ut fra statens ansvar for kulturminner med nasjonale verdier ser disse medlemmer det likevel som nødvendig med statlige bidrag for et nasjonalt løft i sikringsarbeidet av fredete og verneverdige kirker.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der kap. 1590 ny post 78 styrkes med 120 mill. kroner til oppgradering og brannsikring av kirkebygg.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at både Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) og Riksrevisjonen rapporterer om alarmerende tilstander knyttet kirkebyggene rundt om i landet. Det pekes på at fellesrådenes innsats for å bedre vedlikeholdet på kirkebyggene har økt betydelig de siste årene. Rentekompensasjonsordningen har vært et viktig bidrag for økte kommunale bevilgninger til vedlikehold av kirkebygg.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er behov for sterkere grep for å sette i stand kirkene, og i Kristelig Folkepartis alternative budsjett ble derfor rammen for rentefrie lån økt med 500 mill. kroner, samt 17,5 mill. kroner bevilget til sentrale tiltak for kirkebygg.

Trosopplæring (post 75)

Komiteen mener at i et stadig mer flerkulturelt samfunn vil dialog og fruktbar sameksistens på tvers av kulturelle og religiøse forskjeller være nært knyttet til den enkeltes kunnskap om egen tro og religiøse identitet. Komiteen mener Trosopplæringsreformen i Den norske kirke er et viktig bidrag til dette. Komiteen viser til at opplæringen skal legge til rette for at alle som er døpt, får kunnskap om, erfaring med og forståelse av hva dåpen og troen innebærer. Trosopplæringen i kirken, på samme måte som tros- og livssynsopplæringen i andre tros- og livssynssamfunn, skal stimulere til identitetsbygging og forståelse av egen kultur og tradisjon. Kjennskap og trygghet i forhold til eget livssyn er en viktig forutsetning for toleranse og respekt for andres tro og livssyn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det i St.meld. nr. 7 (2002–2003) Trusopplæring i ei ny tid, jf. Innst. S. nr. 200 (2002–2003), ble lagt til grunn en budsjettmessig opptrapping til rundt 250 mill. kroner for gjennomføring av reformen. Tidsperspektiv og opptrappingsplan for reformen ble anslått til 5–10 år. I meldingen ble det understreket at opptrappingsplanen må vurderes hvert år i lys av den aktuelle budsjettsituasjonen. Flertallet har merket seg at departementet i lys av dette ikke anser det som mulig å si noe om framdriften for den budsjettmessige opptrappingen av reformen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener trosopplæringen er en forutsetning for å opprettholde en bred og engasjert folkekirke. Disse medlemmer støtter at reformen må gjøres landsdekkende. Disse medlemmer viser til at Stortinget har fastsatt at Trosopplæringsreformen skal være et 5-årig prosjekt løpende fra 1. januar 2004 og i fem år, og at reformen så skulle trappes opp de neste fem årene. I St.meld. nr. 7 (2002–2003) ble det anført et budsjettmål på 250 mill. kroner til reformen i 2003-kroner. Disse medlemmer har merket seg at departementet i proposisjonen nå bryter denne opptrappingsplanen:

«Det er etter dette ikke mulig å si noe om fremdriften i den videre budsjettmessige opptrappingen eller når reformen regnes som fullfinansiert.»

Disse medlemmer har siden 2006 vært kritisk til at opptrappingsplanen for bevilgningene til trosopplæring i Den norske kirke ikke følges opp. Disse medlemmer er negative til at regjeringen nå foreslår å skyve opptrappingsplanen for Trosopplæringsreformen ut i det uvisse. Dermed må veldig mange menigheter leve i uvisshet på ubestemt tid for når de vil få trosopplæringsmidler. Stortinget har fastsatt at Trosopplæringsreformen skal være et 5-årig prosjekt løpende fra 1. januar 2004, og at reformen så skulle trappes opp de neste fem årene til 250 mill. kroner i 2003-kroner. Regjeringen bryter nå med dette vedtaket.

Disse medlemmer viser til at budsjettforslaget med en økning på 6 mill. kroner ikke engang dekker lønns- og prisveksten. Budsjettforslaget er derfor en reell reduksjon av rammen for trosopplæringsreformen. Reformen har vært en viktig fornyelse av folkekirken som har gitt gode tilbud til bredden av folkekirkens medlemmer. Med god grunn har reformen vært vurdert som den viktigste fornyelsen av folkekirken. Disse medlemmer viser til at mange menigheter allerede har ventet mange år uten å ha fått midler til en fornyet trosopplæring, og at budsjettforslaget innebærer at det ikke er rom for økning av antall menigheter som får midler til en fornyet trosopplæring i 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at reform av trosopplæringen i Den norske kirke ble igangsatt fra 2004 med bakgrunn i Innst. S. nr. 200 (2002–2003) og St.meld. nr. 7 (2002–2003) Trusopplæring i ei ny tid. Disse medlemmer vil minne om at endringer i grunnskoleloven når det gjelder dåpsopplæring og endringer i kristendomsfaget i skolen, gjør at skolen ikke lenger har ansvar for dåpsopplæring, og at Den norske kirke, som statskirke i Norge, har fått et forsterket ansvar for dåpsopplæring. Dette ansvaret har ikke kirken ressurser til å følge opp.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der kap. 1590 post 75 foreslås økt med 30 mill. kroner slik at flere prostier kan få ta del i opplæringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det er foreslått å øke bevilgningen med 6 mill. kroner for å dekke kostnadsveksten ved eksisterende satsing.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke bevilgningen med 40 mill. kroner for å nå den fastsatte målsettingen innen 2013.

Nidaros domkirke (post 73)

Komiteen viser til at målsettingen med tilskuddet er å styrke den kirkelige og musikalske virksomheten ved Nidaros domkirke. Statstilskuddet har bakgrunn i Nidarosdomens karakter av nasjonalhelligdom. Komiteen har merket seg at posten er foreslått videreført på samme nivå som i 2003.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at både Nidarosdomen og Oslo domkirke har en spesiell posisjon. Nidarosdomen er en nasjonalhelligdom. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å styrke den kirkelige og musikalske aktiviteten ved Nidaros domkirke.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der tilskuddet på post 73 til Nidaros domkirke ble øket med 1 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å øke bevilgningen til Nidaros domkirke med 2 mill. kroner.

Oslo domkirke (post 74)

Komiteen viser til at målsettingen med tilskuddet under posten er å styrke den kirkelige og musikalske virksomheten ved Oslo domkirke. Statstilskuddet har bakgrunn i at Oslo domkirke har enkelte riksdekkende oppgaver. Komiteen har merket seg at posten er foreslått videreført på samme nivå som i 2003.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Oslo domkirke har hatt en spesiell rolle blant annet etter hendelsene 22. juli 2011. Flertallet vil på denne bakgrunn styrke bevilgningen til Oslo domkirke med 1 mill. kroner utover regjeringens budsjettforslag, i tråd med disse partiers forslag i finansinnstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Oslo domkirke har viktige nasjonale oppgaver, og mener derfor det er viktig å styrke den kirkelige og musikalske aktiviteten ved Oslo domkirke.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative budsjett, der tilskuddet til Oslo domkirke på post 74 ble økt med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener budsjettposten til Oslo domkirke må styrkes og viser til Høyres alternative budsjett hvor kap. 1590 post 74 er styrket med 1 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å øke bevilgningen til Oslo domkirke med 2 mill. kroner.

Gravferdsforvaltning (post 76)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at lokale menigheter står overfor store utfordringer knyttet til stat/kirke-reformen, og viser videre til at gravferdsforvaltningen har behov for økt kompetanse i møte med det økende livssynsmangfoldet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der det ble foreslått å øke kap. 1590 post 76 med 1 mill. kroner for å styrke gravferdsforvaltningens kompetanse.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen til lokal omstilling i forbindelse med stat/kirke-forliket og styrking av gravferdsforvaltningens kompetanse over post 76 med 2 mill. kroner.

Nasjonalt pilegrimssenter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det over noen år har blitt utviklet en mer bevisst politikk om styrking av pilegrimstradisjonene i landet vårt. Utviklingen har imidlertid ikke vært så god som den kunne og burde vært. Det er et stort potensial som ikke blir tatt ut på grunn av for liten satsing. Disse medlemmer mener en sterkere satsing på pilegrimstradisjonen er viktig for å synliggjøre den kristne arvens betydning i landet vårt og Europa for øvrig, samtidig som det kan gi betydelig merverdi på andre områder. Disse medlemmer viser til at pilegrimssatsningen kan gi inspirasjon og optimisme til å utvikle lokal natur- og kulturarv som viktige bærebjelker i utviklingen av lokalsamfunnet.

Disse medlemmer viser til at Riksantikvaren i 2011 etablerte et midlertidig, nasjonalt pilegrimssenter i Trondheim. Disse medlemmer viser til at det i årets budsjettproposisjon fra Miljøverndepartementet redegjøres for at det i 2010 og 2011 har vært arbeidet med å utvikle en nasjonal pilegrimsstrategi under ledelse av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Målet er at strategien skal bli ferdig i løpet av 2011. I 2012 vil det i samarbeid mellom Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og andre berørte departementer bli vurdert å etablere en varig driftsorganisasjon som skal koordinere pilegrimsarbeidet gjennom et permanent, nasjonalt pilegrimssenter.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre har store forventninger til den varslede pilegrimsstrategien, og mener det er på høy tid å få etablert en varig driftsorganisasjon og et permanent nasjonalt pilegrimssenter. Det er viktig at pilegrimssaken følges opp av flere departementer, og ikke svekkes fordi departementene ikke klarer å jobbe sammen.

IKT-tjenester

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Kirkerådet og Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) sammen har presentert en felles samordning av kirkens IKT-tjenester for Den norske kirke. Disse medlemmer mener at dette fortsatt vil være et viktig innsatsområde i årene framover, både for å effektivisere ressursbruken og for å gjøre kirken bedre i stand til å samordne og forbedre tilbudet til medlemmene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke behovet for fortsatt statlig medvirkning i arbeidet med felles kirkelig IKT-strategi og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der det ble foreslått 2 mill. kroner til dette formålet over ny post 22 IKT i kirkelig sektor.

Disse medlemmer viser videre til at det i rapporten fra KA oppgis at tilgjengeligheten for bevegelseshemmede er utilfredsstillende i ca. 40 pst. av kirkene. Tilgjengeligheten er svakest i fredete og verneverdige kirker. Disse medlemmer er kjent med at kravene om universell utforming reiser særlige utfordringer i eldre kirker. Disse medlemmer er opptatt av at det arbeides mer for tiltak som kan øke tilgjengeligheten i fredete og verneverdige kirker, samtidig som det tas hensyn til de kulturminneverdiene som disse byggene representerer.

Kap. 1591 Presteskapet

Departementet foreslår en bevilgning på 879 857 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteen mener Den norske kirke som en landsomfattende åpen folkekirke er avhengig av en prestetjeneneste som er nærværende i alle lokalsamfunn. Komiteen har i tillegg merket seg at flere bispedømmer har rapportert om stram budsjettsituasjon og at de derfor har tilpasset og redusert aktiviteten for å holde budsjettet.

Ved utgangen av 2010 hadde kirken 1 300 prester tilsatt i de 11 bispedømmene. Dette tilsvarer 1 prest pr. sokn og tilsier at den enkelte prest i gjennomsnitt har ansvar for å betjene ca. 3 000 kirkemedlemmer i Den norske kirke.

Komiteen har merket seg at det fremdeles er store utfordringer både når det gjelder prestenes alderssammensetning og med rekruttering til prestetjenesten. Det er spesielt utfordrende å både ivareta en tilfredsstillende prestedekning i områder med stor folkevekst og samtidig en tilfredsstillende og tilgjengelig prestetjeneste i spredtbygde strøk. Komiteen er derfor positiv til at det fortsatt er fokus og satsing på rekruttering og at tiltak er under iverksetting for å ivareta en tilfredsstillende prestetjeneste.

Samtidig ser komiteen at det er stort behov for at flere unge tar presteutdanning for å opprettholde en aktiv folkekirke. Komiteen ser det derfor som positivt at både Det praktisk-teologiske seminar (PTS) og Kirkelig utdanningssenter i nord (KUN) melder om økning i antallet uteksaminerte studenter.

Komiteen registrerer og har forventninger til at de tiltak det vises til i forbindelse med den landsomfattende undersøkelsen som Kirkeforskning gjennomførte i 2009 blant prestene om deres arbeidsforhold.

Komiteen er også opptatt av at de resultater som kom fram i rapporten der prestene blant annet gir uttrykk for en positiv vurdering, men samtidig etterspør at mer kollegialt samarbeid, tydeligere ledelse, mer regulert arbeidstid og fritid blir ivaretatt av bispedømmene.

Komiteen viser til at prostereformen som ble innført i 2004 og innebar en ny organisering av tjenesten med færre tjenestedistrikt, fremdeles har utfordringer i å få prostereformen til å virke optimalt etter hensikten. Komiteen stiller seg derfor positiv til en evaluering av deler reformen slik at en får et samlet grunnlag for videre oppfølging av reformen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at prestetjenesten er sentral når målsettingen om en levende og åpen folkekirke skal nås.

Disse medlemmer viser til at en står overfor en alvorlig prestemangel. Disse medlemmer mener dette er svært alvorlig sett i lys av den viktige rollen prestene har i forbindelse med diakonale handlinger for kirkens medlemmer og den viktige rolle de har for å sikre Den norske kirke som folkekirke.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener Den norske kirke som en landsomfattende åpen folkekirke er avhengig av en prestetjeneste som er nærværende i alle lokalsamfunn. Budsjettet viser til de relativt omfattende endringene som er gjennomført i presteskapet de siste årene. Formålet med disse endringene har vært å bedre arbeidssituasjonen for prestene. Presteforeningen melder om at noen forbedringer har det blitt, men konsekvensene er også økt arbeidsbelastning, mindre tilgang på vikar og generelt en strammere arbeidssituasjon. Dette kombinert med demografiske utfordringer med tilflytting til byene og økt reformtakt internt i kirken, gir mange utfordringer for dagens prester. Selv om det for 2011 ble bevilget en økning på 5 mill. kroner til Stavanger og Borg bispedømme, har fremdeles mange andre bispedømmer de samme utfordringene. Særlig gjelder dette Bjørgvin og Tunsberg bispedømme. Her er det stor tilflytting til byene. Dette bør ikke kompenseres med å tømme distriktene for prester.

Disse medlemmer har merket seg at den enkelte prest i gjennomsnitt har ansvar for å betjene ca. 3 000 kirkemedlemmer. Til sammenligning viser tall at prestedekningen i andre nordiske land er mye høyere; Finland 1 700 medlemmer pr. prest, Sverige 2 240 medlemmer pr. prest, Danmark ca. 2 500 medlemmer pr. prest. Dette viser at det er behov for 300 flere årsverk med prestestillinger for å komme på nivå med Danmark. Da er ikke siste tall fra FAD, som viser 3 250 medlemmer pr. prest lagt, til grunn. Dersom dette tallet legges til grunn, er det behov for 356 nye prestestillinger.

Disse medlemmer registrerer at det fremdeles er utfordringer for å få prostereformen til å virke optimalt etter hensikten. Disse medlemmer stiller seg derfor positivt til en evaluering av deler av reformen.

Disse medlemmer ser at Den norske kirke har en utfordring når det gjelder å nå de mål som regjeringen har satt om at alle menigheter skal ha en fast geistlig betjening, da forutsetningen for å innfri dette ikke er ivaretatt i budsjettet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til henholdsvis Fremskrittspartiets og Kristelig Folkepartis alternative budsjetter der kap. 1591 post 1 ble økt med 30 mill. kroner for å styrke prestetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det ble satt av 10 mill. kroner ekstra til å styrke prestetjenesten.

Kap. 1592 Nidaros domkirke m.m.

Departementet foreslår en bevilgning på 52 820 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at bevilgningen under dette kapitlet bl.a. gjelder Nidaros domkirkes restaureringsarbeider, som har ansvaret for Nidaros domkirke og Erkebispegården i Trondheim. Til sammen utgjør bygningsmassen nær 17 000 kvm, i tillegg kommer uteområdene. Kapitlet omhandler også bevilgninger til vedlikehold av utenlandske krigsgraver i Norge. Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR) har som mål at bygningene skal bevares, utvikles og formidles som levende kulturminner og kirkelige byggverk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser det som merkelig og inkonsekvent at ordningen med vedlikehold av utenlandske krigsgraver ikke omfatter nordmenn som falt i kamp i 1940 eller senere. Disse falt gjerne langt fra hjemstedet, slik at pårørende ikke har hatt mulighet til gravstell osv.

Disse medlemmer mener det representerer en klar diskriminering at gravene til norske falne ikke er sikret på samme måte som f.eks. tyske eller engelske krigsgraver som har fredning for alltid, stell på statens regning og fritak for festeavgift. Disse medlemmer vil også peke på at mange av disse gravene står i fare for bli slettet dersom ikke pårørende søker om å få forlenge festeperioden, eller det lokale kirkelige fellesråd ivaretar disse. Disse medlemmer mener det bør være slik at også norske falnes graver kan erklæres som krigsgraver etter krav fra pårørende eller etter vedtak i det lokale kirkelige fellesråd etter nærmere fastsatte vilkår. Minnesmerke over falne uten egne graver (som f.eks. krigsseilere) bør også regnes som krigsgrav.

Med bakgrunn i dette mener disse medlemmer at norske krigsgraver også skal «forvaltes med den verdighet som deres egenart tilsier», og at staten likestiller disse med utenlandske krigsgraver.

Disse medlemmer ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for å ivareta og sikre at norske krigsgraver blir forvaltet med den verdighet som deres egenart tilsier, og likestille disse med utenlandske krigsgraver.