Når det gjelder kapitler og poster som ikke
er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader
og slutter seg til regjeringens forslag.
Under programkategori 8.15 Samfunns- og frivillighetsformål
behandles bare kap. 310 i denne innstillingen. Kapitlet gjelder
tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Øvrige kapitler
behandles av familie- og kulturkomiteen. Kirkesakene sorterer under
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, se punkt 4.2
nedenfor.
Departementet foreslår en bevilgning på 213 156 000
kroner under dette kapitlet. Tilskuddet til trossamfunn og livssynssamfunn
er en lovhjemlet overslagsbevilgning, beregnet ut fra medlemstall.
Tilskuddet til private kirkebygg foreslås avviklet.
Komiteen støtter regjeringens
målsetting om å føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk og
fremme dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunnene både
lokalt og nasjonalt. Komiteen viser til at post 70
er en overslagsbevilgning som skal dekke utgifter til den rettighetsbaserte
tilskuddsordningen til tros- og livssynssamfunn. Satsen for det
statlige tilskuddet beregnes på grunnlag av de årlig budsjetterte utgiftene
til Den norske kirke. Under post 76 utbetales det skjønnsmessig
beregnet tilskudd til tre ulike råd for tros- og livssyn. Den norske kirke
deltar i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og Norges
Kristne Råd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
i tilskuddet for 2012 til tros- og livssynssamfunn legge inn nok
midler til at samfunnene kan finansiere egne paraplyorganisasjoner,
slik at dette ikke lenger er en post på statsbudsjettet. Disse
medlemmer mener at finansiering av Brønnøysundregistrenes
system for kontroll av fødselsnummer og dobbeltmedlemskap ivaretas
av denne posten. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der post 70 ble hevet med kr 5 540 000.
Disse medlemmer mener støtte
til paraplyorganisasjoner som Islamsk råd, Norges Kristne Råd og
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn ikke bør bevilges over
statsbudsjettet. Disse medlemmer mener menighetene
selv bør ta ansvar for å finansiere slike paraplyorganisasjoner,
og vil derfor fjerne post 76 for tilskudd til råd for tro og livssyn. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der
denne bevilgningen uavkortet er overført til post 70 Tilskudd til
tros- og livssynssamfunn.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
hvor det foreslås å bevilge 0,6 mill. kroner til flerkulturelt kirkelig
nettverk i regi av Norges Kristne Råd.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Prop. 1 S (2011–2012) fra Kulturdepartementet hvor tilskuddsordningen
til private kirkebygg er foreslått avviklet. Flertallet viser
til at formålet med bevilgningen er å gi trossamfunn utenfor Den
norske kirke og private stiftelser og frivillige organisasjoner
innenfor Den norske kirke anledning til å kjøpe eller bygge kirkebygg
med lavere egenfinansiering. Flertallet ønsker å opprettholde
ordningen, og viser til at disse partier i finansinnstillingen har
gått inn for å bevilge 9 mill. kroner til dette formålet, jf. Innst.
2 S (2010–2011).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
foreslo å fjerne tilskuddsordningen til kirkebygg for trossamfunn
utenfor den norske kirke. Disse medlemmer mener det
er bra at stortingsflertallet snudde i denne saken og i finansinnstillingen støttet
opprettholdelse av tilskuddet med 9 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
formålet med bevilgningen er å gi trossamfunn utenfor Den norske
kirke og private stiftelser og frivillige organisasjoner innenfor
Den norske kirke anledning til å kjøpe eller bygge kirkebygg med
lavere egenfinansiering. Det blir gitt tilskudd pr. kvadratmeter
til nybygg, kjøp av lokaler eller utvidelse av lokaler. Tilskuddet
er på 825 kroner pr. kvadratmeter. Disse medlemmer viser
til at byggekostnadene for det enkelte bygg har vært gjenstand for
stor økning de senere årene. Disse medlemmer kan
ikke se at dette er tatt høyde for i de senere års bevilgning, og
mener det er behov for å vurdere om tilskuddet er tilstrekkelig.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett, vurdere nærmere om tilskuddet pr. kvadratmeter
til private kirkebygg i tilstrekkelig grad tar høyde for økningen
i byggekostnader de senere år.»
Den offentlige finansieringen av Den norske kirke
er delt mellom staten og kommunene. Kommunene har det finansielle
ansvaret for drift og vedlikehold av kirker, kirkegårder og andre lokalkirkelige
utgifter. Programkategorien 01.90 omfatter de statlige bevilgningene
til Den norske kirke. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom
Den norske kirke hører inn under Kulturdepartementet.
Rentekompensasjons-ordningen for kirkebygg sorterer
under Kommunal- og regionaldepartementet (kap. 582 post 61).
Programkategorien 01.90 omfatter driftsutgiftene
til de regionale og sentralkirkelige organer (Kirkerådet, Kirkemøtet,
biskopene og bispedømmerådene), prestetjenesten og Det praktisk-teologiske
seminar. Videre hører tilskudd til kirkelig virksomhet, bl.a. til
kirkens trosopplæring, Sjømannskirken og døvemenighetene til her,
samt utgifter til det bygningsmessige vedlikeholdet av Nidaros domkirke
og Erkebispegården og utgifter til krigsgravtjenesten. Departementet
forvalter det kirkelige lovverket, kirkeloven og gravferdsloven,
og har etatsansvaret for bl.a. Opplysningsvesenets fond.
Regjeringen redegjør i proposisjonen for utfordringer
og utviklingstrekk i kirkeordningen og kirkens reform- og fornyelsesarbeid.
Med kirkeforliket 10. april 2008 ble det lagt til rette for at det
i løpet av 2012 kan gjennomføres en forfatningsreform som endrer
det konstitusjonelle forholdet mellom staten og Den norske kirke.
Det framgår av forliket at vesentlige elementer i dagens ordning
skal videreføres. Den norske kirkes ordning skal fortsatt reguleres
i en egen kirkelov, og kirken skal fortsatt ha en offentlig finansiering.
Kirkelige instanser identifiserer nå utfordringene og trekker opp
målene for det videre arbeidet. Kirkerådet har igangsatt et arbeid
med å utrede forslag til en ny helhetlig kirkeordning, med sikte
på behandling i kirkelige organer i løpet av 2012–2013.
Regjeringen viser til at kirkevalgene i 2009
og 2011 er gjennomført med bakgrunn i kirkeforliket og de forutsetninger
som demokratireformen trekker opp. Den faglige sluttevalueringen av
demokratireformen er forutsatt ferdigstilt rundt årsskiftet 2011/2012.
Regjeringen mener framdriften i oppfølgingen av kirkeforliket er som
forutsatt.
Dersom Stortinget vedtar foreliggende forslag
til grunnlovsendringer, vil endringene tre i kraft straks. Dette
innebærer at konsekvensene i øvrig lovverk må tre i kraft på tilnærmet
samme tidspunkt. Regjeringen tar sikte på, foruten en gjennomgang
av demokratireformen, å legge fram forslag til nødvendige lovendringer
våren 2012.
Når det gjelder oppfølging av vedtatt gravferdslov,
jf. Innst. 393 L (2010–2011), opplyser departementet at spørsmålet
om et utvalg til å utrede endringer i systemet for avgifter og brukerbetaling
ved gravferd er til vurdering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett kap. 582 post 61, der
rammen til rentefrie lån til kirkebygg ble økt med 1 mrd. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning på 643 250 000
kroner under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at det er Kirkemøtets oppgave å foreta prioriteringer av de ulike
satsingområder i kirken. Bevilgningene under kapitlet skal understøtte
Kirkemøtets mål for Den norske kirke som en bekjennende, misjonerende, tjenende
og åpen folkekirke. Komiteen har merket seg at Kirkemøtet
har vedtatt følgende satsingsområder for Den norske kirke i perioden 2009–2014:
Fornyelse av kirkens gudstjenesteliv, videreføring og utvikling
av trosopplæringsreformen, styrke menighetenes diakonale omsorgstjeneste,
videreutvikling og styrking av rollen som kulturformidler og utvikling
av samisk kirkeliv i pakt med samiske tradisjoner og samisk selvforståelse. Komiteen er
enig med departementet i at Den norske kirke skal være en landsdekkende,
lokalt forankret kirke, som inviterer mennesker i alle aldre og
livssituasjoner til tro og fellesskap. Kirken bidrar til å styrke
lokalsamfunn, målbære menneskeverdet og utfordre til solidaritet.
Komiteen registrerer
at Sjømannskirken ved sin tilstedeværelse i mer enn 80 land og på
alle kontinenter ved siden av sin ordinære sjømannskirkedrift representerer
en viktig trygghetsfaktor for både turister og nordmenn bosatt i
utlandet. Komiteen vil understreke betydningen av
dette arbeidet. Komiteen har merket seg at det diakonale
behovet ved flere stasjoner er økende. Sjømannskirken registrerer
en særlig økning i sosialsaker der barn er involvert.
Komiteen viser til at Sjømannskirken
i budsjettforslaget får kompensert for pris- og lønnsutviklingen
med bevilgning på 2,1 mill. kroner. Dette er i tråd med tidligere
vedtak i Stortinget om at støtten til Sjømannskirken skal dekke
personalkostnadene.
Komiteen viser til Innst. 12
S (2010–2011) hvor en samlet komité uttaler:
«Komiteen registrerer samtidig at Sjømannskirken
har fått økte personalkostnader ut over ordinær prisutvikling knyttet
til endringer i skatte- og pensjonsforhold for arbeidstakere i utlandet.
Komiteen ber på denne bakgrunn regjeringen vurdere en full dekning
av merkostnadene.
Komiteen registrerer at det er
et gap mellom antall årsverk i utearbeidet til Sjømannskirken og
det antall som ligger til grunn for tilskuddet over statsbudsjettet.
Komiteen har merket seg at Sjømannskirken for 2011
etter mange års vekst nå må redusere totalbudsjettet og nedbemanne
utearbeidet. Komiteen ber regjeringen vurdere å øke antallet stillinger
i tråd med Sjømannskirkens økende behov.»
Komiteen har merket seg at det
i budsjettforslaget for 2012 ikke er vurdert en full dekning av
merkostnadene knyttet til endringer i skatte- og pensjonsforhold
for arbeidstakere i utlandet eller en økning i antall stillinger
i tråd med Sjømannskirkens økende behov.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser videre til Sjømannskirkens arbeid med barn som har norsk mor
eller far i Thailand. Flertallet går inn for å bevilge
0,5 mill. kroner til arbeidet, i tråd med disse partiers forslag
i finansinnstillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at
Sjømannskirken fortsatt ønsker en finansieringsordning basert på at
staten dekker personalkostnadene og at organisasjonen dekker øvrige
driftskostnader. Disse medlemmer mener regjeringen
de nærmeste årene må redusere gapet mellom antall årsverk i utearbeidet
til Sjømannskirken og det antall som ligger til grunn for tilskudd
over statsbudsjettet slik at tilbudet til nordmenn i utlandet ikke
svekkes vesentlig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at arbeidsoppgavene til Sjømannskirken er økende og at dette
ikke står i forhold til antall årsverk som er nødvendig for å opprettholde
en god og nødvendig tjeneste.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der det på post 71 ble foreslått en økning
på 6 mill. kroner for å styrke Sjømannskirken.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det ble foreslått
å øke bevilgningen til Sjømannskirken med 12 mill. kroner for å
øke antall årsverk det gis støtte for.
Komiteen vil understreke
det viktige arbeidet som utføres av Kirkens ressurssenter mot vold og
seksuelle overgrep. Ressurssenteret gjør et faglig godt arbeid som
det er behov for. Virksomheten har en forståelse for og tverrfaglig kompetanse
knyttet til hvordan religiøsitet, teologi og det kristne miljøet
har spesielle utfordringer når overgrep og krenkelser skjer.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det ble foreslått å øke bevilgningen til Kirkens ressurssenter
mot vold og overgrep med 2 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg at departementet fra 2006 har kuttet 86 mill. kroner på denne
posten. Målsettingen med tilskuddet har vært å styrke det økonomiske
grunnlaget for kirkens lokale virksomhet utover det som følger av
kommunenes utgiftsforpliktelser etter kirkeloven. Komiteen viser
videre til at det i forståelse med
Kirkerådet og Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon
(KA) de senere år har vært avsatt midler til sentrale tiltak som
kan gi utgiftsbesparelser, effektiviseringsgevinster eller lettelser
for den lokale kirkeforvaltningen.
Komiteen har merket seg Riksrevisjonens
undersøking av vedlikehald og sikring av kyrkjebygg (Dokument 3:10
(2010–2011)) samt rapporten «Kirkekontroll 2009–2010» fra KA om
tilstand og sikring av kirkebygg. Rapportene viser at vedlikeholdstilstanden
for kirkebyggene i Norge er bedret de senere år, men også at et stort
antall kirker er preget av manglende vedlikehold og sikring. 586
kirker er vurdert å ha utilfredsstillende tilstand. 60 pst. av disse,
til sammen 354 kirker, er fredet eller vurderes å ha særlig verneverdi. Komiteen vil
advare mot at manglende sikring kan føre til at uerstattelige kulturverdier
går tapt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
er for dårlig brann- og innbruddssikring i flertallet av kirkebyggene. Disse
medlemmer er særlig bekymret for dårlig sikring av fredete
og verneverdige kirker. Mange av disse har også inventar med store
kulturminneverdier. Kommunene har det grunnleggende økonomiske ansvaret
for drift og vedlikehold av kirker.
Ut fra statens ansvar for kulturminner med nasjonale
verdier ser disse medlemmer det likevel som nødvendig
med statlige bidrag for et nasjonalt løft i sikringsarbeidet av
fredete og verneverdige kirker.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2012 legge fram en helhetlig plan
for statlige tiltak for brann- og innbruddssikring av fredete og
verneverdige kirker. Planen bør beskrive de største utfordringene på
feltet, gjennomgå gjeldende lov- og regelverk, og inneholde forslag
om hensiktsmessige statlige tiltak.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det er et stort behov for å styrke det økonomiske grunnlaget
for kirkens lokale virksomhet. Særlig gjelder dette brannsikring
og vedlikehold av kirkene.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett, der dette ivaretas ved at kap. 1590 post 72
styrkes med 30 mill. kroner.
Disse medlemmer viser videre
til rapporten «Kirkekontroll 2009–2010» fra Kirkelig arbeidsgiver-
og interesseorganisasjon (KA) om tilstand og sikring av kirkebygg.
Rapporten peker på at fellesrådenes innsats for å bedre vedlikeholdet
av kirkebyggene har økt betydelig de siste årene. Ifølge rapporten
har rentekompensasjonsordningen vært et viktig bidrag for økte kommunale
bevilgninger til vedlikehold av kirkebygg.
Disse medlemmer viser til at
rapporten fra KA påpeker at det er for dårlig brann- og innbruddssikring
i flertallet av kirkebyggene. Disse medlemmer er
særlig bekymret for dårlig sikring av fredete og verneverdige kirker.
Mange av disse har også inventar med store kulturminneverdier. Kommunene
har det grunnleggende økonomiske ansvaret for drift og vedlikehold
av kirker. Ut fra statens ansvar for kulturminner med nasjonale
verdier ser disse medlemmer det likevel som nødvendig
med statlige bidrag for et nasjonalt løft i sikringsarbeidet av
fredete og verneverdige kirker.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett der kap. 1590 ny post 78 styrkes med 120
mill. kroner til oppgradering og brannsikring av kirkebygg.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at både Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA)
og Riksrevisjonen rapporterer om alarmerende tilstander knyttet
kirkebyggene rundt om i landet. Det pekes på at fellesrådenes innsats
for å bedre vedlikeholdet på kirkebyggene har økt betydelig de siste
årene. Rentekompensasjonsordningen har vært et viktig bidrag for
økte kommunale bevilgninger til vedlikehold av kirkebygg.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det er behov for sterkere grep for å sette
i stand kirkene, og i Kristelig Folkepartis alternative budsjett
ble derfor rammen for rentefrie lån økt med 500 mill. kroner, samt
17,5 mill. kroner bevilget til sentrale tiltak for kirkebygg.
Komiteen mener at
i et stadig mer flerkulturelt samfunn vil dialog og fruktbar sameksistens
på tvers av kulturelle og religiøse forskjeller være nært knyttet
til den enkeltes kunnskap om egen tro og religiøse identitet. Komiteen mener Trosopplæringsreformen
i Den norske kirke er et viktig bidrag til dette. Komiteen viser
til at opplæringen skal legge til rette for at alle som er døpt,
får kunnskap om, erfaring med og forståelse av hva dåpen og troen
innebærer. Trosopplæringen i kirken, på samme måte som tros- og
livssynsopplæringen i andre tros- og livssynssamfunn, skal stimulere
til identitetsbygging og forståelse av egen kultur og tradisjon. Kjennskap
og trygghet i forhold til eget livssyn er en viktig forutsetning
for toleranse og respekt for andres tro og livssyn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det i St.meld. nr. 7 (2002–2003) Trusopplæring i ei ny
tid, jf. Innst. S. nr. 200 (2002–2003), ble lagt til grunn en budsjettmessig
opptrapping til rundt 250 mill. kroner for gjennomføring av reformen. Tidsperspektiv
og opptrappingsplan for reformen ble anslått til 5–10 år. I meldingen
ble det understreket at opptrappingsplanen må vurderes hvert år
i lys av den aktuelle budsjettsituasjonen. Flertallet har
merket seg at departementet i lys av dette ikke anser det som mulig
å si noe om framdriften for den budsjettmessige opptrappingen av
reformen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener trosopplæringen
er en forutsetning for å opprettholde en bred og engasjert folkekirke. Disse
medlemmer støtter at reformen må gjøres landsdekkende. Disse
medlemmer viser til at Stortinget har fastsatt at Trosopplæringsreformen
skal være et 5-årig prosjekt løpende fra 1. januar 2004 og i fem
år, og at reformen så skulle trappes opp de neste fem årene. I St.meld.
nr. 7 (2002–2003) ble det anført et budsjettmål på 250 mill. kroner
til reformen i 2003-kroner. Disse medlemmer har merket seg
at departementet i proposisjonen nå bryter denne opptrappingsplanen:
«Det er etter dette ikke mulig å si noe om fremdriften
i den videre budsjettmessige opptrappingen eller når reformen regnes
som fullfinansiert.»
Disse medlemmer har siden 2006
vært kritisk til at opptrappingsplanen for bevilgningene til trosopplæring
i Den norske kirke ikke følges opp. Disse medlemmer er
negative til at regjeringen nå foreslår å skyve opptrappingsplanen
for Trosopplæringsreformen ut i det uvisse. Dermed må veldig mange
menigheter leve i uvisshet på ubestemt tid for når de vil få trosopplæringsmidler.
Stortinget har fastsatt at Trosopplæringsreformen skal være et 5-årig prosjekt
løpende fra 1. januar 2004, og at reformen så skulle trappes opp
de neste fem årene til 250 mill. kroner i 2003-kroner. Regjeringen bryter
nå med dette vedtaket.
Disse medlemmer viser til at
budsjettforslaget med en økning på 6 mill. kroner ikke engang dekker
lønns- og prisveksten. Budsjettforslaget er derfor en reell reduksjon
av rammen for trosopplæringsreformen. Reformen har vært en viktig
fornyelse av folkekirken som har gitt gode tilbud til bredden av
folkekirkens medlemmer. Med god grunn har reformen vært vurdert
som den viktigste fornyelsen av folkekirken. Disse medlemmer viser
til at mange menigheter allerede har ventet mange år uten å ha fått
midler til en fornyet trosopplæring, og at budsjettforslaget innebærer
at det ikke er rom for økning av antall menigheter som får midler
til en fornyet trosopplæring i 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at reform av trosopplæringen i Den norske kirke ble igangsatt
fra 2004 med bakgrunn i Innst. S. nr. 200 (2002–2003) og St.meld.
nr. 7 (2002–2003) Trusopplæring i ei ny tid. Disse medlemmer vil
minne om at endringer i grunnskoleloven når det gjelder dåpsopplæring
og endringer i kristendomsfaget i skolen, gjør at skolen ikke lenger
har ansvar for dåpsopplæring, og at Den norske kirke, som statskirke
i Norge, har fått et forsterket ansvar for dåpsopplæring. Dette
ansvaret har ikke kirken ressurser til å følge opp.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der kap. 1590 post 75 foreslås økt med 30 mill.
kroner slik at flere prostier kan få ta del i opplæringen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det er foreslått å øke bevilgningen
med 6 mill. kroner for å dekke kostnadsveksten ved eksisterende
satsing.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det ble foreslått å øke bevilgningen med 40 mill. kroner for
å nå den fastsatte målsettingen innen 2013.
Komiteen viser til
at målsettingen med tilskuddet er å styrke den kirkelige og musikalske
virksomheten ved Nidaros domkirke. Statstilskuddet har bakgrunn
i Nidarosdomens karakter av nasjonalhelligdom. Komiteen har
merket seg at posten er foreslått videreført på samme nivå som i
2003.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at både Nidarosdomen
og Oslo domkirke har en spesiell posisjon. Nidarosdomen er en nasjonalhelligdom. Disse
medlemmer mener derfor det er viktig å styrke den kirkelige
og musikalske aktiviteten ved Nidaros domkirke.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der tilskuddet
på post 73 til Nidaros domkirke ble øket med 1 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det ble foreslått å øke bevilgningen til Nidaros domkirke med
2 mill. kroner.
Komiteen viser til
at målsettingen med tilskuddet under posten er å styrke den kirkelige
og musikalske virksomheten ved Oslo domkirke. Statstilskuddet har
bakgrunn i at Oslo domkirke har enkelte riksdekkende oppgaver. Komiteen har
merket seg at posten er foreslått videreført på samme nivå som i
2003.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Oslo domkirke har hatt en spesiell rolle blant annet
etter hendelsene 22. juli 2011. Flertallet vil på denne
bakgrunn styrke bevilgningen til Oslo domkirke med 1 mill. kroner
utover regjeringens budsjettforslag, i tråd med disse partiers forslag i
finansinnstillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Oslo domkirke
har viktige nasjonale oppgaver, og mener derfor det er viktig å
styrke den kirkelige og musikalske aktiviteten ved Oslo domkirke.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets alternative budsjett, der tilskuddet til Oslo domkirke
på post 74 ble økt med 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra
Høyre mener budsjettposten til Oslo domkirke må styrkes
og viser til Høyres alternative budsjett hvor kap. 1590 post 74
er styrket med 1 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det ble foreslått å øke bevilgningen til Oslo domkirke med 2
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at lokale menigheter står overfor store utfordringer knyttet
til stat/kirke-reformen, og viser videre til at gravferdsforvaltningen
har behov for økt kompetanse i møte med det økende livssynsmangfoldet. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett
der det ble foreslått å øke kap. 1590 post 76 med 1 mill. kroner
for å styrke gravferdsforvaltningens kompetanse.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
der det ble foreslått å øke bevilgningen til lokal omstilling i
forbindelse med stat/kirke-forliket og styrking av gravferdsforvaltningens kompetanse
over post 76 med 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
over noen år har blitt utviklet en mer bevisst politikk om styrking
av pilegrimstradisjonene i landet vårt. Utviklingen har imidlertid
ikke vært så god som den kunne og burde vært. Det er et stort potensial
som ikke blir tatt ut på grunn av for liten satsing. Disse medlemmer mener
en sterkere satsing på pilegrimstradisjonen er viktig for å synliggjøre
den kristne arvens betydning i landet vårt og Europa for øvrig,
samtidig som det kan gi betydelig merverdi på andre områder. Disse
medlemmer viser til at pilegrimssatsningen kan gi inspirasjon
og optimisme til å utvikle lokal natur- og kulturarv som viktige
bærebjelker i utviklingen av lokalsamfunnet.
Disse medlemmer viser til at
Riksantikvaren i 2011 etablerte et midlertidig, nasjonalt pilegrimssenter
i Trondheim. Disse medlemmer viser til at det i årets
budsjettproposisjon fra Miljøverndepartementet redegjøres for at
det i 2010 og 2011 har vært arbeidet med å utvikle en nasjonal pilegrimsstrategi
under ledelse av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.
Målet er at strategien skal bli ferdig i løpet av 2011. I 2012 vil
det i samarbeid mellom Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
og andre berørte departementer bli vurdert å etablere en varig driftsorganisasjon
som skal koordinere pilegrimsarbeidet gjennom et permanent, nasjonalt
pilegrimssenter.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre har store forventninger til den varslede pilegrimsstrategien,
og mener det er på høy tid å få etablert en varig driftsorganisasjon
og et permanent nasjonalt pilegrimssenter. Det er viktig at pilegrimssaken følges
opp av flere departementer, og ikke svekkes fordi departementene
ikke klarer å jobbe sammen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Kirkerådet
og Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) sammen har
presentert en felles samordning av kirkens IKT-tjenester for Den
norske kirke. Disse medlemmer mener at dette fortsatt
vil være et viktig innsatsområde i årene framover, både for å effektivisere
ressursbruken og for å gjøre kirken bedre i stand til å samordne
og forbedre tilbudet til medlemmene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke behovet for fortsatt statlig medvirkning i arbeidet
med felles kirkelig IKT-strategi og viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der det ble foreslått 2 mill. kroner til dette
formålet over ny post 22 IKT i kirkelig sektor.
Disse medlemmer viser videre
til at det i rapporten fra KA oppgis at tilgjengeligheten for bevegelseshemmede
er utilfredsstillende i ca. 40 pst. av kirkene. Tilgjengeligheten
er svakest i fredete og verneverdige kirker. Disse medlemmer er
kjent med at kravene om universell utforming reiser særlige utfordringer
i eldre kirker. Disse medlemmer er opptatt av at
det arbeides mer for tiltak som kan øke tilgjengeligheten i fredete
og verneverdige kirker, samtidig som det tas hensyn til de kulturminneverdiene
som disse byggene representerer.
Departementet foreslår en bevilgning på 879 857 000
kroner under dette kapitlet.
Komiteen mener Den
norske kirke som en landsomfattende åpen folkekirke er avhengig
av en prestetjeneneste som er nærværende i alle lokalsamfunn. Komiteen har
i tillegg merket seg at flere bispedømmer har rapportert om stram
budsjettsituasjon og at de derfor har tilpasset og redusert aktiviteten
for å holde budsjettet.
Ved utgangen av 2010 hadde kirken 1 300 prester
tilsatt i de 11 bispedømmene. Dette tilsvarer 1 prest pr. sokn og
tilsier at den enkelte prest i gjennomsnitt har ansvar for å betjene
ca. 3 000 kirkemedlemmer i Den norske kirke.
Komiteen har merket seg at det
fremdeles er store utfordringer både når det gjelder prestenes alderssammensetning
og med rekruttering til prestetjenesten. Det er spesielt utfordrende
å både ivareta en tilfredsstillende prestedekning i områder med
stor folkevekst og samtidig en tilfredsstillende og tilgjengelig
prestetjeneste i spredtbygde strøk. Komiteen er derfor
positiv til at det fortsatt er fokus og satsing på rekruttering
og at tiltak er under iverksetting for å ivareta en tilfredsstillende
prestetjeneste.
Samtidig ser komiteen at det
er stort behov for at flere unge tar presteutdanning for å opprettholde
en aktiv folkekirke. Komiteen ser det derfor som
positivt at både Det praktisk-teologiske seminar (PTS) og Kirkelig
utdanningssenter i nord (KUN) melder om økning i antallet uteksaminerte
studenter.
Komiteen registrerer og har forventninger
til at de tiltak det vises til i forbindelse med den landsomfattende
undersøkelsen som Kirkeforskning gjennomførte i 2009 blant prestene
om deres arbeidsforhold.
Komiteen er også opptatt av at
de resultater som kom fram i rapporten der prestene blant annet
gir uttrykk for en positiv vurdering, men samtidig etterspør at
mer kollegialt samarbeid, tydeligere ledelse, mer regulert arbeidstid
og fritid blir ivaretatt av bispedømmene.
Komiteen viser til at prostereformen
som ble innført i 2004 og innebar en ny organisering av tjenesten
med færre tjenestedistrikt, fremdeles har utfordringer i å få prostereformen
til å virke optimalt etter hensikten. Komiteen stiller
seg derfor positiv til en evaluering av deler reformen slik at en
får et samlet grunnlag for videre oppfølging av reformen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at prestetjenesten
er sentral når målsettingen om en levende og åpen folkekirke skal
nås.
Disse medlemmer viser til at
en står overfor en alvorlig prestemangel. Disse medlemmer mener
dette er svært alvorlig sett i lys av den viktige rollen prestene
har i forbindelse med diakonale handlinger for kirkens medlemmer
og den viktige rolle de har for å sikre Den norske kirke som folkekirke.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener Den norske
kirke som en landsomfattende åpen folkekirke er avhengig av en prestetjeneste
som er nærværende i alle lokalsamfunn. Budsjettet viser til de relativt
omfattende endringene som er gjennomført i presteskapet de siste
årene. Formålet med disse endringene har vært å bedre arbeidssituasjonen for
prestene. Presteforeningen melder om at noen forbedringer har det
blitt, men konsekvensene er også økt arbeidsbelastning, mindre tilgang
på vikar og generelt en strammere arbeidssituasjon. Dette kombinert
med demografiske utfordringer med tilflytting til byene og økt reformtakt
internt i kirken, gir mange utfordringer for dagens prester. Selv
om det for 2011 ble bevilget en økning på 5 mill. kroner til Stavanger
og Borg bispedømme, har fremdeles mange andre bispedømmer de samme
utfordringene. Særlig gjelder dette Bjørgvin og Tunsberg bispedømme.
Her er det stor tilflytting til byene. Dette bør ikke kompenseres
med å tømme distriktene for prester.
Disse medlemmer har merket seg
at den enkelte prest i gjennomsnitt har ansvar for å betjene ca.
3 000 kirkemedlemmer. Til sammenligning viser tall at prestedekningen
i andre nordiske land er mye høyere; Finland 1 700 medlemmer pr.
prest, Sverige 2 240 medlemmer pr. prest, Danmark ca. 2 500 medlemmer
pr. prest. Dette viser at det er behov for 300 flere årsverk med prestestillinger
for å komme på nivå med Danmark. Da er ikke siste tall fra FAD,
som viser 3 250 medlemmer pr. prest lagt, til grunn. Dersom dette
tallet legges til grunn, er det behov for 356 nye prestestillinger.
Disse medlemmer registrerer at
det fremdeles er utfordringer for å få prostereformen til å virke
optimalt etter hensikten. Disse medlemmer stiller
seg derfor positivt til en evaluering av deler av reformen.
Disse medlemmer ser at Den norske
kirke har en utfordring når det gjelder å nå de mål som regjeringen
har satt om at alle menigheter skal ha en fast geistlig betjening,
da forutsetningen for å innfri dette ikke er ivaretatt i budsjettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til henholdsvis Fremskrittspartiets
og Kristelig Folkepartis alternative budsjetter der kap. 1591 post
1 ble økt med 30 mill. kroner for å styrke prestetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det ble satt av 10 mill. kroner
ekstra til å styrke prestetjenesten.
Departementet foreslår en bevilgning på 52 820 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at bevilgningen under dette kapitlet bl.a. gjelder Nidaros domkirkes
restaureringsarbeider, som har ansvaret for Nidaros domkirke og
Erkebispegården i Trondheim. Til sammen utgjør bygningsmassen nær
17 000 kvm, i tillegg kommer uteområdene. Kapitlet omhandler også
bevilgninger til vedlikehold av utenlandske krigsgraver i Norge.
Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR) har som mål at bygningene
skal bevares, utvikles og formidles som levende kulturminner og
kirkelige byggverk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser det som merkelig
og inkonsekvent at ordningen med vedlikehold av utenlandske krigsgraver
ikke omfatter nordmenn som falt i kamp i 1940 eller senere. Disse
falt gjerne langt fra hjemstedet, slik at pårørende ikke har hatt mulighet
til gravstell osv.
Disse medlemmer mener det representerer
en klar diskriminering at gravene til norske falne ikke er sikret
på samme måte som f.eks. tyske eller engelske krigsgraver som har
fredning for alltid, stell på statens regning og fritak for festeavgift. Disse
medlemmer vil også peke på at mange av disse gravene står
i fare for bli slettet dersom ikke pårørende søker om å få forlenge festeperioden,
eller det lokale kirkelige fellesråd ivaretar disse. Disse
medlemmer mener det bør være slik at også norske falnes
graver kan erklæres som krigsgraver etter krav fra pårørende eller
etter vedtak i det lokale kirkelige fellesråd etter nærmere fastsatte
vilkår. Minnesmerke over falne uten egne graver (som f.eks. krigsseilere)
bør også regnes som krigsgrav.
Med bakgrunn i dette mener disse medlemmer at
norske krigsgraver også skal «forvaltes med den verdighet som deres
egenart tilsier», og at staten likestiller disse med utenlandske
krigsgraver.
Disse medlemmer ber regjeringen
komme tilbake til Stortinget med en plan for å ivareta og sikre
at norske krigsgraver blir forvaltet med den verdighet som deres
egenart tilsier, og likestille disse med utenlandske krigsgraver.