Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2012 vedrørende kapitler under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Justis- og politidepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet (rammeområdene 1 og 6)

Dette dokument

Tilhører sak

Alt om

Gå til alle temaer

Innhold

Første kapittel

Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Roald Aga Haug, Håkon Haugli, Ingalill Olsen og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Morten Ørsal Johansen og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Heikki Holmås, fra Senterpartiet, Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, behandler i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2012 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen under rammeområdene 1 og 6.

Komiteen har ved Stortingets vedtak 12. oktober 2011 og 10. november 2011 fått tildelt kapitler under rammeområde 1 Statsforvaltning og rammeområde 6 Innvandring, regional utvikling og bolig, jf. Innst. 1 S (2011–2012). Ved Stortingets vedtak 24. november 2011 er netto utgiftsramme for rammeområde 1 fastsatt til kr 5 057 283 000 og for rammeområde 6 fastsatt til kr 16 264 182 000, jf. Innst. 2 S (2011–2012).

Komiteen viser til at i samsvar med forretningsordenen § 21 femte ledd, jf. Innst. S. nr. 243 (1996–1997), skal bare de forslagene som summerer seg til rammen for rammeområdene 1 og 6, og som er vedtatt ved behandlingen av Innst. 2 S (2011–2012), tas opp til votering ved behandlingen av denne innstillingen.

Komiteen viser til vedlagte brev fra Kommunal- og regionaldepartementet av 28. november 2012 om feil i Prop. 1 S (2011–2012).

2. Kommuneøkonomi og kommunal forvaltni-ng

2.1 Innledning

Komiteen viser til sitt ansvarsområde, kommunal forvaltning, og behandlingen av den årlige kommuneproposisjonen. På denne bakgrunn har komiteen funnet det formålstjenlig å ta med merknader om kommuneøkonomi og kommunal forvaltning i innstillingen. Når det gjelder bevilgningene til rammetilskudd til kommunesektoren, viser komiteen til rammeområde 19 i Innst. 3 S (2011–2012).

2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at kommunene har det overordnede ansvaret for store deler av velferdstilbudet til sine innbyggere. Det handler om trygge barnehageplasser. Det handler om en skole med flinke lærere der barna får kunnskap og trygghet. Og det handler om en verdig eldreomsorg der de gamle får den hjelpen og omsorgen de trenger. Derfor har regjeringen siden 2005 styrket kommunenes økonomi med 49 mrd. kroner. Det tilsvarer en årlig gjennomsnittlig realvekst på 2,7 pst. Halvparten av inntektsveksten har kommet som frie inntekter. Til sammenligning foreslo den nylig avgåtte regjeringen i Danmark i 2010 en langsiktig plan for å gjenopprette balansen på statsbudsjettet. Planen innebar uendret nivå på kommunenes utgifter fra 2010 til 2014.

Det samlede budsjettopplegget tar hensyn til konkurranseutsatte næringer som kan påvirkes negativt av økt rente og sterk kronekurs. Regjeringen har lagt frem et statsbudsjett hvor kommunesektoren er prioritert. Budsjettopplegget legger til rette for et fortsatt høyt aktivitetsnivå i kommunesektoren. Det samlede økonomiske opplegget for kommunesektoren for 2012 gir rom for å bygge ut de kommunale tjenestene i takt med befolkningsøkningen. Flertallet peker på at kommunene er avhengige av at regjeringen fører en ansvarlig budsjettpolitikk som bidrar til lav arbeidsledighet og en forutsigbar økonomisk utvikling. En rentevekst på 1 pst. vil bety at kommunene får om lag 1 mrd. kroner ekstra i økte rentekostnader. Høy sysselsetting bidrar til økte skatteinntekter til kommunene.

Flertallet peker også på at et annet viktig prosjekt for kommunene er å sikre at flest mulig elever kommer gjennom grunnskolen og videregående skole med godt læringsutbytte. Flertallet viser til at det legges opp til mer praktisk, variert og utfordrende opplæring på ungdomstrinnet og at det tas sikte på å gi tid til valgfag. Videreføring av rentekompensasjonsordningen er også et viktig tiltak for å bedre undervisningen.

I tillegg til tilskuddsordninger for bygging av sykehjem og omsorgsboliger, er flertallet opptatt av at kommunene sikres midler gjennom økte frie inntekter til å kunne ansette flere folk innenfor skole-, barnehage- og pleie- og omsorgsektorene. Kommunene har de siste årene fått økte frie inntekter og dette har blant annet resultert i flere årsverk i pleie- og omsorgssektoren. Det har blitt 19 100 flere avtalte årsverk i pleie- og omsorgssektoren fra 2005 til 2010, hvorav 2 700 fra 2009 til 2010. Innbyggerundersøkelsen fra 2010 viser at et flertall av de som får offentlige tjenester er tilfreds med tjenestene.

Flertallet vil peke på at dette har ført til at fra 2005 til og med 2010 har det blitt 46 000 flere årsverk i kommunesektoren. Det tilsvarer 25 nye årsverk hver dag. Av disse har 24 gått til tjenestene og bare ett til administrasjon. Veksten er i all hovedsak årsverk innenfor barnehage-, skole- og pleie- og omsorgssektorene. Det har vært sterk sysselsettings- og investeringsvekst i perioden som har betydd en rask utbygging av de kommunale tjenestene.

53 500 flere barn har fått plass i barnehage, som tilsvarer plass til 29 barn hver eneste dag. Det har blitt flere heltidsplasser og 87 pst. av barna har nå heltidsplass i barnehagen.

I tillegg videreføres maksimalgrensen for foreldrebetaling på samme nivå som i 2011. Det betyr mye for mange småbarnsforeldre. Flertallet vil understreke at selv med et stramt økonomisk opplegg i statsbudsjettet for 2012, bevilges det mer penger til kommunesektoren også i 2012. Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2012 på 5 mrd. kroner, tilsvarende 1,4 pst. Av veksten er 3,75 mrd. kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,3 pst. Regjeringens budsjettopplegg legger til rette for et fortsatt høyt aktivitetsnivå i kommunesektoren. Enkelte tiltak innen barnehage, barnevern, skole, helse, omsorg og samferdsel blir særskilt styrket. Det økonomiske opplegget legger til rette for at det kommunale tjenestetilbudet kan bygges ut i takt med befolkningsutviklingen.

Anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2011 ble i Prop. 1 S (2011–2012) økt med om lag 1 mrd. kroner sammenliknet med anslaget i revidert nasjonalbudsjett 2011. I brev fra finansministeren til Stortingets presidentskap av 28. oktober 2011 er skatteanslaget oppjustert med ytterligere 1,5 mrd. kroner. Flertallet er oppmerksomme på at en del kommuner opplever en vanskelig økonomisk situasjon. Mange kommuner peker på pensjonskostnader og økt lånegjeld som de viktigste årsakene til dette. Flertallet erkjenner at mange kommuner presser de årlige budsjettene til det ytterste for å gi et best mulig tjenestetilbud til sine innbyggere. Flertallet vil understreke at 2,5 mrd. kroner ekstra til kommunene i 2011 bidrar til å gjøre situasjonen noe lettere for mange kommuner.

Flertallet viser til at samhandlingsreformen iverksettes fra 2012. Som ledd i reformen overføres det om lag 5,6 mrd. kroner til kommunene. Samhandlingsreformen skal sikre innbyggerne et tjenestetilbud av god kvalitet med fokus på forebygging. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal styrkes og spesialisthelsetjenesten skal videreutvikles. Avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus er vesentlige deler av samhandlingsreformen. Flertallet ber regjeringen følge innføringen og finan-sie-ringen av samhandlingsreformen nøye og komme tilbake til Stortinget ved behov.

Frivillighet Norge, som var på høring i komiteen 18. oktober 2011, viste til ikke-kommersielle aktørers betydning for helse og velferd og betydningen av forutsigbarhet for ideelle aktører. Flertallet understreker betydningen av frivillige og ikke-kommer-sielle aktørers kompetanse når det gjelder å realisere vedtatte målsettinger innen mange politikkområder. Flertallet ber om at dette vektlegges når oppgaver legges ut på anbud. Flertallet viser til at Difi er gitt i oppgave å skrive en veileder om anskaffelser av helse- og sosialtjenester, herunder med omtale av unntaket for kjøp fra ideelle organisasjoner og utvikling av kriterier. Flertallet har merket seg at representanter for de ideelle aktører vil bli invitert til å delta i en referansegruppe for dette arbeidet. Flertallet ber regjeringen bidra til at offentlige innkjøpere benytter det handlingsrommet lov om offentlige anskaffelser faktisk gir for å gjennomføre skjermede anbudskonkurranser og inngå direkte innkjøpsavtaler der det er ønskelig og mulig. Spesielt vil flertallet framheve betydningen av frivillige og ideelle aktørers bidrag i folkehelsearbeidet og i gjennomføringen av samhandlingsreformens intensjon om bedre forebygging og rett behandling til rett tid på rett sted. Flertallet viser til komitémerknad i Innst. 11 S. (2011–2012), kap 781. Integreringsarbeidet er et annet prioritert politikkområde, der frivillige organisasjoner har mye å bidra med. Flertallet viser videre til Prop. 1 S (2011–2012) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, der det redegjøres for regjeringens beslutning om å inngå en samarbeidsavtale mellom frivillige og ideell sektor om leveranser av helse- og sosialtjenester.

Flertallet viser til at lærlingeordningen er en helt sentral del av den videregående opplæringen, og at alle har rett til en fullført videregående opplæring. Lærlingeordningen i Norge er et partnerskap mellom de offentlige opplæringsmyndigheter og arbeidsgiverne, hvor arbeidsgiverne har en forpliktelse til å sikre tilstrekkelig antall lærlingeplasser.

Å legge til rette for at tilstrekkelig mange kan sluttføre sin utdanning som fagarbeider er helt sentralt for å rekruttere framtidige yrkesutøvere med riktig fagkompetanse. Dette har nasjonen og arbeidsgivere i de aktuelle sektorer felles interesse av, og må derfor samarbeide om å finne gode løsninger for dette.

Arbeidsgivere i offentlig sektor er ikke fritatt for dette ansvaret. De må etter flertallets oppfatning minst ta inn sin forholdsmessige andel av lærlinger i forhold til antall arbeidstakere.

Flertallet vil vise til at KS mener regjeringens anslag for behov for ekstra barnehageplasser som følge av omleggingen av kontantstøtten er for lavt. Flertallet legger til grunn regjeringens anslag og forutsetter at regjeringen vil legge oppdaterte barnehagetall til grunn, etter at søknadene om barnehageplasser er innlevert 1. mars 2012. Flertallet viser til at det er regjeringens politikk at alle reformer skal være fullfinansierte. Flertallet vil forutsette at kommunene vil få økt sine overføringer dersom behovet for barnehageplasser er høyere enn forutsatt.

2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det gjeldende finansieringssystemet for kommunesektoren er gått ut på dato, og at måten sektoren finansierer sin drift på er overmoden for revisjon.

Disse medlemmer mener systemet ikke treffer kommuner som opplever større demografiske endringer og som ønsker å legge til rette for lokal vekst og for å holde på sine innbyggere, for å skape lokalt engasjement og folkestyre, og for å ivareta de oppgaver regjering og storting forventer at de skal.

Disse medlemmer vil at staten skal ta over finansieringen av grunnleggende velferdstjenester i kommunene som skole, eldre, helse og omsorg, og viser til gjentatte forslag om dette i Stortinget. Disse medlemmer mener at et slikt finansieringssystem vil sikre at alle som har behov og krav på offentlig finansierte velferdstjenester får disse uavhengig av om man bor i en rik eller fattig kommune. En slik løsning vil også sikre forutsigbarhet for tilbydere av velferdstjenester uansett om disse er kommunale eller private.

Disse medlemmer vil videre understreke at de merknader og forslag som fremmes i denne innstilling tar sitt utgangspunkt i dagens foreldede finansieringsmodell og de utfordringer det gir, inntil disse medlemmer får gjennomslag for sin alternative finansieringsmodell for kommunesektoren.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets forslag og merknader om ønskede endringer i finansieringssystemet fremmet i Innst. 2 S (2011–2012).

Kommunestrukturen

Disse medlemmer registrerer at avstanden mellom den rød-grønne regjeringens beskrivelse av tilstanden i Kommune-Norge og virkeligheten er stor, og fortsetter å bli større. Disse medlemmer har merket seg at lokalpolitikerne i dag har en begrenset selvråderett og mulighet til å styre kommunen til beste for innbyggerne.

Samtidig fastholder den rød-grønne regjeringen en kommunestruktur som sakte, men sikkert, forgjeldes og utarmes. Kravene til effektivitet, rapportering, kompetanse mv., gjør hverdagen svært vanskelig og – i noen tilfeller – uhåndterlig for mange kommuner.

Disse medlemmer mener de mange oppgavene som er tilført kommunene gjennom de siste årene, medfører at kravet til kompetanse og fagmiljø er langt større i dag enn det var for kun få år tilbake. I dag må mange kommuner samarbeide for å sørge for bedre tjenester for sine innbyggere, fordi de ikke har ressurser eller kapasitet til å gjøre dette selv. Flere kommuner vurderer kommunesammenslåinger, og disse medlemmer ønsker å legge forholdene til rette for frivillige kommunesammenslåinger.

Disse medlemmer mener det er uheldig at kommuner som slår seg sammen blir straffet med redusert inntektsoverføring, som følge av bortfall av småkommunetilskudd og basistilskudd. Disse medlemmer mener dette ikke er akseptabelt og går derfor inn for at småkommunetilskuddet blir utfaset over en periode på 10 år og at nåverdien av alle andre økonomiske tap blir kompensert som en engangsutbetaling. Disse medlemmer tror en slik omlegging kan stimulere til mange frivillige kommunesammenslåinger de nærmeste årene.

Kommuneøkonomiens tilstand er urovekkende

Disse medlemmer påpeker at selv om Kommune-Norge har fått økte inntekter de siste årene er dette likevel ikke nok til å finansiere de økte kostnadene som skyldes flere oppgaver, høyere krav, flere innbyggere samt en vekst i eldrebefolkningen. Beregninger fra KS viser at kommunene, med regjeringens budsjettforslag, vil mangle 800 mill. kroner for å kunne opprettholde dagens tjenestetilbud i 2012.

Disse medlemmer vil at rammefinansieringssystemet avvikles gjennom en kombinasjon av fri kommunal beskatningsrett og behovsstyrt statlig finansiering av grunnleggende velferdstjenester innenfor skole, eldre, helse og omsorg.

Disse medlemmer mener at kommunesektoren i større grad må ta i bruk konkurranseutsetting av tjenester for å øke kvaliteten og sikre brukernes valgmuligheter. Disse medlemmer påpeker at dette innebærer at de samme midlene som skulle ha blitt brukt til å lønne og drive kommunale organisasjoner i større grad kan brukes til å kjøpe tjenester fra private leverandører. Disse medlemmer legger til grunn at pengene skal følge brukerne av kommunale tjenester.

En varm og verdig eldreomsorg som skinner

Disse medlemmer viser til at statsminister Jens Stoltenberg i valgkampen 2005 lovte en varm og verdig eldreomsorg som skinner, men registrerer at det løftet er langt fra oppfylt. Fortsatt er det slik at en kommunesektor som sliter økonomisk, ikke klarer å gi et verdig tilbud til alle de som trenger det.

Disse medlemmer viser til at eldreomsorg har vært et stort tema i hver eneste valgkamp siden 1980-tallet. Men det skjer altfor ofte at eldre med pleiebehov blir gjort til en salderingspost og ikke får den prioritet de har fortjent og som de etter loven har krav på.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2012 legger inn en betydelig styrking av driften i den kommunale eldreomsorgen og øker denne posten med 1,5 mrd. øremerkede kroner mer enn det regjeringen har foreslått.

En god grunnskole

Disse medlemmer ønsker også at behovsstyrt statlig finansiering av grunnleggende velferdstjenester innføres i grunnskolen. Disse medlemmer peker på at de forskjellige oppgavene som blir overlatt fra staten til kommunene innebærer et press på de oppgavene kommunene allerede har, og at dette medfører knallhard prioritering mellom hvilke tjenester som skal prioriteres.

Disse medlemmer peker på at finansiering av skolehelsetjenesten ligger i rammeoverføringene til kommunen. Tjenesten er et lavterskeltilbud for barn og unge og spiller en viktig rolle i helseforebyggende arbeid. Disse medlemmer ser med bekymring på nedprioriteringen av dette tilbudet, og mener viktigheten av denne må fremheves og tilbudet styrkes.

Disse medlemmer mener det er viktig å understreke behovet for en solid og god rådgivningstjeneste. Elevorganisasjonen selv peker på at dette er et av de viktigste tiltakene for å sikre mindre frafall på videregående skole, og en vet at forebyggingen av dette skjer allerede i grunnskolen. Det er viktig at rådgiverne i ungdomsskolen har god innsikt i de faglige forventningene som skal knyttes til elevene og hvilke muligheter de har for eksempel til mer praksis allerede på ungdomstrinnet.

Disse medlemmer mener tidlig innsats er avgjørende for å sikre en god utdanning og skole. Disse medlemmer støtter regjeringens intensjoner bak NY GIV, men mener samtidig at det er altfor sent å sette inn ekstra tiltak på 10. trinn. Disse medlemmer understreker viktigheten av at retten til individuell opplæring følges, og at dette gjelder for alle elever. Det er viktig at de teoristerke elevene får mulighet til å prøve seg på større utfordringer og videreutvikle seg faglig, samtidig som at de med problemer i enkelte teoretiske fag får ekstra oppfølging og undervisning tidligere. En faglig differensiert undervisning vil gjøre dette mulig, og disse medlemmer ønsker derfor at dette skal være mulig å gjøre ut fra lokale avgjørelser og tilpasninger fra skoleeier- og ledelse.

Disse medlemmer er positive til innføringen av et ekstra valgfag på 10. trinn. Det er etter disse medlemmers oppfatning svært viktig at elevene gis mulighet til større valgfrihet, og til å kunne bestemme mer over sin egen skolehverdag. Samtidig vil dette valgfaget også kunne innebære praktiske valg, slik at de med praktiske ferdigheter faktisk får anerkjent og videreutviklet også disse evnene. Dessverre ser disse medlemmer at innføringen er sterkt underfinansiert, og frykter derfor at implementeringen av dette faget vil kunne gå ut over allerede eksisterende basisfag. Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett for 2012 der det derfor er øremerket ytterligere 70 mill. kroner til implementeringen av et ekstra valgfag for 10. trinn.

Disse medlemmer viser til at det er behov for et kompetanseløft hos lærerne. Lærerne er den desidert viktigste faktoren for elevenes læring og motivasjon, og det er avgjørende at de innehar tilstrekkelig og oppdatert kunnskap på sitt fagområde. Stadig nye undervisningsmetoder, utvidelse av fagkunnskap på eget fagfelt og liknende skaper et behov for påfyll av lærernes kunnskap. Disse medlemmer mener det er viktig at lærerne gis tilbud til en god videre- og etterutdanning, og at det stilles formelle kompetansekrav til det tilbudet som her blir gitt. Videre viser disse medlemmer til tidligere representantforslag Dokument 8:154 S (2009–2010) fra Fremskrittspartiet om å opprette en hospiteringsordning for yrkesfaglærere. Dette for å sikre at de henger med i den teknologiske utviklingen som skjer innenfor sitt fagfelt. Disse medlemmer mener tilbudet om videre- og etterutdanning for lærere er bra, men dessverre ikke godt nok brukt. Mye av årsaken er at utgiften for kommunene blir for stor. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der bevilgningene til videre- og etterutdanning av lærere er økt med 150 mill. kroner som skal øremerkes nettopp dette formålet.

Disse medlemmer peker på at læreren er den viktigste faktoren for elevenes motivasjon og læring. Majoriteten av dagens lærere innenfor programfag er utdannede fagarbeidere med ekstrautdanning innenfor pedagogikk. Disse medlemmer mener dette er positivt, da det gjør at læreren har grunnleggende kunnskap innenfor eget fagfelt, samt innehar stor faglig kompetanse. Samtidig vet en at den teknologiske og faglige utviklingen i yrker forandres fort. Både innenfor bygg- og anleggsbransjen, elektro- og mekaniske fag, helsefag og andre fører de teknologiske fremskrittene til at selve yrket og arbeidsmetodene forandrer seg. Disse medlemmer mener det er viktig at programfagslærerne ikke faller utenfor denne utviklingen, men får mulighet til å følge disse. Å etablere en hospiteringsordning for programfagslærere er etter disse medlemmers mening en god løsning på dette. Hospitering kan defineres som et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass, der formålet er at den som hospiterer, skal oppdatere sin fagkompetanse eller lære seg noe nytt om arbeidsmåter og teknologi. Disse medlemmer mener dette tiltaket vil sikre en faglig utvikling for den enkelte lærer, samtidig som den på sikt vil føre til en generell heving av kompetansenivået og kvaliteten i programfaglinjene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen lovte skolemat til alle. Men trang kommuneøkonomi gjør at bare en brøkdel av landets elever i grunnskolen nyter godt av ordningen med frukt og grønt. Internasjonal og nasjonal forskning viser at ett sunt måltid hver skoledag både har positiv effekt på læringsutbytte og for fremtidige kostholdsvaner og dermed også positiv helseeffekt. Vi vet at et av tre barn kommer på skolen uten å ha spist frokost og at et av tre ikke har med lunsj, samtidig som det er grunn til å anta at mange elever hører hjemme i begge disse gruppene. Dette er ikke et godt utgangspunkt for høyt læringspress og læringsutbytte gjennom en lang skoledag. Forskningsresultater indikerer at det er særlig elever med en sosialt belastet bakgrunn og dermed et svakere utgangspunkt for læring, som spiser uregelmessig og i ikke ubetydelig grad mat med lav ernæringsverdi. Det er denne gruppen som særlig vil kunne profittere på regelmessige skolemåltider, noe som vil kunne ha en effekt for sosial utjevning. Disse medlemmer er opptatt av at det legges til rette for en gradvis utbygging av skolematordningen og at kommunene gis ressurser og mulighet for å legge til rette for at forskjellige måter å organisere dette på prøves ut. Disse medlemmer vil derfor øremerke 50 mill. kroner til skolemat og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Disse medlemmer viser til at godt læringsutbytte avhenger også av god infrastruktur for gode læringsprosesser. Dessverre vet vi at mange norske skoler holder en bygningsteknisk standard som ikke kan sies å representere god infrastruktur for gode læringsprosesser. Vedlikeholdsetterslepet på norske skoler er beregnet til 65 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det er viktig å gi kommunene økonomisk handlingsrom til over tid å korrigere for det voldsomme etterslepet som har bygget seg opp.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 om 750 mill. kroner i øremerkede driftsmidler til grunnskolen for budsjettåret 2012, i påvente av foreslåtte endringer i finansieringsopplegget for grunnleggende velferdstjenester.

Fagskolene

Disse medlemmer viser til at disse medlemmer var imot overføring av fagskolene til fylkeskommunen og viser til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 89 (2006–2007), jf. Ot.prp. nr. 39 (2006–2007). Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at fagskoleutdanning skal kunne følge dynamikken i næringslivet og dets skiftende behov, og mener det er viktig å sikre fagskolene en god finansieringsordning. Disse medlemmer er opptatt av å sikre et godt fagskolemiljø med forutsigbare økonomiske rammer, og vil på denne bakgrunn foreslå at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en sak om hvordan fagskolene kan sikres mer forutsigbare økonomiske rammer i 2012.

Likebehandling av barnehager

Disse medlemmer har sett med bekymring på regjeringens omlegging, hvor barnehagetilskuddet har blitt innlemmet i inntektssystemet for kommunene. Disse medlemmer fastholder at et finansieringssystem basert på faktisk aktivitetsnivå er det mest rettferdige, mest målrettede og gir best grunnlag for vurdering av tjenestene. Disse medlemmer har tidligere påpekt at en finansiering basert på rammetilskudd ville gi uheldige effekter, og må i dag dessverre konstatere at denne spådommen har slått til. Kommuner rapporterer om merarbeid og knappe ressurser, ikke-kommunale barnehager strupes økonomisk, og disse medlemmer påpeker at den sikreste måten å rette opp disse utfordringene på er gjennom et lovfestet statlig tilskudd pr. barn. På sikt frykter disse medlemmer også at det nye finansieringssystemet vil tvinge kommunene til å gi foreldre mindre valgfrihet, og at rammetilskuddet vil gå utover ikke-kommunale barnehager i ekstra stor grad.

Disse medlemmer synes det er svært leit at regjeringen fortsatt ikke oppfyller kravet om en fullstendig likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager, både gjennom at de holder kostnadskrevende kommunale barnehager utenfor beregningsgrunnlaget for tilskuddene til de ikke-kommunale barnehagene og gjennom at tilskuddet til ikke-kommunale barnehager fortsatt ligger på kun drøyt 90 pst. av de kommunale.

Disse medlemmer viser til sitt forslag i Innst. 3 S (2011–2012) om å innføre 100 pst. økonomisk likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager f.o.m. høsten 2012.

Disse medlemmer viser videre til følgende forslag i samme innstilling:

«Stortinget ber regjeringen reversere overføringen av barnehagetilskuddet til kommunenes rammetilskudd, og lovfeste en finansieringsform som sikrer alle barnehager rett til en statlig stykkpris basert på brukertall og evt. andre kostnadsdifferensierende faktorer.»

Barnevern

Disse medlemmer mener det er en investering for fremtiden å ha et kompetent og tilstedeværende barnevern i alle landets kommuner. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å få en evaluering av barnevernets arbeid, med sikte på en omorganisering og forbedring av tjenesten. Det fremkommer stadig vekk informasjon om uheldige episoder fra barnevernets side, og dette er viktig å motvirke. Feil begått i barnevernet rammer uskyldige barn og familier, og regjeringen må derfor utfordres enda sterkere på dette feltet.

Disse medlemmer mener en feil begått i barnevernet er en feil for mye, og da mener disse medlemmer det er betenkelig at regjeringen ikke tilgodeser førstelinjetjenesten med mer enn 50 mill. kroner for å løse problemene i 2012 når 240 mill. kroner i 2011 ikke på langt nær var nok.

Barnevernet skal arbeide forebyggende i samarbeid med skole, barnehage mv., og være i stand til å iverksette tiltak som er til barnets beste. Disse medlemmer peker på at dette er en krevende oppgave, både hva gjelder ressurser og kompetanse, men som blir skadelidende når kommunesektorens økonomiske tilstand medfører kutt. Disse medlemmer mener at en krone i kutt til barnevern fort kan bli mange kroner mer i det lange løp om barn som har en problematisk oppvekst ikke fanges opp og får den hjelpen de trenger på et tidlig tidspunkt.

Disse medlemmer viser til forslaget i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 om å bevilge 200 mill. kroner i øremerkede driftsmidler til kommunalt barnevern, slik at man kan gjøre en bedre jobb frem til en evaluering av barnevernet er utført og en ny finansieringsmodell er på plass.

Kommunal rusomsorg og psykiatri

Disse medlemmer registrerer at mange kommuner sliter med å kunne gi et godt og verdig tilbud til de som sliter med rusproblematikk og psykiatri. Disse medlemmer er kjent med at avrusning, behandling og rehabilitering/habilitering er et statlig ansvar gjennom spesialisthelsetjenesten, men likevel opplever landets rusmisbrukere veien fra en hverdag i rus til å kunne mestre hverdagen og bli en del av fellesskapet igjen, som fryktelig tøff.

Som følge av lange ventetider for nødvendig behandling og hjelp, opplever landets kommuner at statlig sendrektighet får konsekvenser lokalt. Disse medlemmer viser til at kommunene fortsatt er pålagt ved lov å gi et forsvarlig omsorgstilbud lokalt. Men kommunenes muligheter til å tilby avrusning og behandling i egenregi får fort inndekningsproblemer eller de klarer ikke å ivareta rusmisbrukernes behov til et verdig liv på andre måter. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der det bevilges 300 mill. kroner i øremerkede midler til kommunal rusomsorg og psykiatri.

Ressurskrevende tjenester

Norske kommuner har i de senere år opplevd en markert utgiftsvekst når det gjelder personer med behov for ressurskrevende tjenester. Disse medlemmer registrerer at mange kommuner opplever komplekse situasjoner der omfattende pleie- og omsorgsbehov fører til at ressursene blir strukket langt.

Disse medlemmer er opptatt av at personer med behov for ressurskrevende tjenester skal få et godt og trygt miljø rundt seg med tjenester som fortsatt skal utføres av kompetente og engasjerte omsorgsarbeidere.

Disse medlemmer mener regjeringen vanskeliggjør kommunenes muligheter til å ivareta personer med behov for ressurskrevende tjenester på en god og verdig måte, ved å videreføre kompensasjonsgraden på 80 pst. av kommunenes egne netto lønnsutgifter og ved å oppjustere innslagspunktet til 935 000 kroner. Disse medlemmer deler Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) sin oppfatning om å redusere innslagspunktet for statlige tilskudd til ressurskrevende tjenester og foreslår en reduksjon til 800 000 kroner i 2012 og at kompensasjonsgraden økes fra 80 til 85 pst.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der den såkalte toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester styrkes med 800 mill. kroner utover det den rød-grønne regjeringen foreslår i sitt budsjettforslag.

Tilpasning av eksisterende boliger for eldre

Disse medlemmer mener eldre som begynner å få svekket helse, men som fortsatt kan og ønsker å bo hjemme, bør kunne få mulighet for tilpasning av boligen sin. Disse medlemmer mener slike tiltak vil være med på å øke boevnen og selvstendigheten til den enkelte lenger, og være et helseforebyggende tiltak ved hjelp av smarte løsninger.

I den anledning viser disse medlemmer til at det er satt av 50 mill. kroner til dette i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Forsvarlig og individrettet integrering

Disse medlemmer ønsker seg en mer realistisk og bærekraftig innvandrings- og integreringspolitikk. Disse medlemmer mener det er en forutsetning at innvandringen til Norge i form av vesentlig reduksjon i asylankomster, raskere og mer effektiv saksbehandling og en tilstramming av familieinnvandringspolitikken er nødvendig for en bedre og mer tilrettelagt integrering for de som allerede er kommet til landet og som har fått lovlig opphold.

Disse medlemmer mener at dagens rød-grønne integreringspolitikk vil føre til at mange vil falle utenfor samfunnets fellesskap, og mener dette er uansvarlig og vil få konsekvenser for andre samfunnsområder.

Disse medlemmer legger til grunn sin alternative utlendingslov som ble fremmet i forbindelse med behandlingen av den nå gjeldende utlendingslov, jf. Ot.prp. nr. 75 (2006–2007), Innst. O. nr. 42 (2007–2008), og at denne inkludert med en forventet halvering av antallet ankomster av asylsøkere, vil muliggjøre en reduksjon i innvandringsbyråkratiet og ser at det ligger en del effekter i integreringsarbeidet, spesielt når det gjelder til administrasjonsutgifter. Disse medlemmer mener slike utgifter og vekst i byråkrati er med på å ta penger bort fra individrettet integrering hvor det stilles spesifikke krav som både nordmenn og innvandrere vil se positive effekter av på lang sikt.

Supplerende stønad til personer over 67 år

Disse medlemmer var imot innføringen av suppleringsstønad for innvandrere og andre uten opptjente pensjonsrettigheter, jf. Innst. O. nr. 56 (2004–2005), Ot.prp. nr. 14 (2004–2005), Besl. O. nr. 49 (2004–2005).

Disse medlemmer mener innbyggere uten opptjente pensjonsrettigheter ikke skal ha særskilte ordninger, men må forholde seg til sosiale ytelser slik øvrige innbyggere må ved manglende arbeids- eller pensjonsinntekter. Disse medlemmer mener denne ordningen må avvikles og posten overføres til kommunene gjennom innbyggertilskuddet for å veie opp behovet for økte utbetalinger til sosialhjelp.

Disse medlemmer viser til merknad vedrørende kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år, fra Fremskrittspartiets fraksjon i arbeids- og sosialkomiteen i Innst. 15 S (2011–2012) og til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 hvor kap. 667 post 70 er redusert med 398 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag for å oppheve lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.»

Fornyelse og effektivisering

Disse medlemmer har gjennom mange år argumentert for fornyelse og avbyråkratisering av Norge. Kostnadene forbundet med å drifte offentlig sektor har økt dramatisk de siste årene, noe som skjer samtidig som mange av våre konkurrentland kutter dramatisk i offentlig sektor.

Disse medlemmer mener det er åpenbart at konkurranseutsetting, utfordringsrett, reduksjon av rapporteringskrav og skjemavelde er nyttige og viktige elementer for å drive en målrettet effektivisering.

Disse medlemmer har også foreslått en avvikling av fylkeskommunene som administrativt og folkevalgt organ i løpet av de neste fire årene, og at fylkeskommunen sine oppgaver hovedsakelig blir overført til kommunene kombinert med en behovsstyrt statlig finansiering.

Disse medlemmer vil også avvikle fylkesmannsembetene i løpet av fire år og erstatte disse med en forvaltningsdomstol. Dette kombinert med en betydelig forenkling og større selvråderett for kommunene, for eksempel når det gjelder det såkalte 100-metersbeltet, vil gi en enorm reduksjon i kostnadene av å drifte offentlig sektor i Norge.

Disse medlemmer peker på at offentlig sektor hvert år handler varer og tjenester for milliarder kroner, og mener det ligger et stort potensial for innsparinger gjennom å ta i bruk flere elektroniske verktøy og med det eksponere det offentliges forespørsler for flere mulige leverandører.

Disse medlemmer ser ingen grunn til ikke å øke satsingen på dette området, og foreslår derfor at det stilles krav til kommunesektoren om å ta i bruk konkurransegjennomføringsverktøy i løpet av 2012 og at tekniske løsninger som kan føre til innsparinger i forhold til ekstern og intern fakturering sørger for at kommunene kan bruke mer på tjenesteproduksjon enn administrasjon.

Frivillighet

Disse medlemmer mener frivillig sektor spiller og skal spille en viktig rolle for å løse oppgaver som det offentlige har ansvar for, hvis kvaliteten på tjenestene skal bli bedre. Disse medlemmer ønsker at ideelle/frivillige aktører og kommersielle aktører må få kunne delta i produksjonen av tjenester som det offentlige har ansvar for, også i kommunene.

Disse medlemmer er opptatt av at frivillig sektor, spesielt innenfor helse- og velferdsfeltet, gis forutsigbare og levelige rammevilkår slik at disse kan bruke sin kompetanse til å sørge for gode velferdstjenester til innbyggerne.

Øvrige riksveier

Disse medlemmer viser til at regjeringen med bakgrunn i vedtak om forvaltningsreformen overførte over 17 000 kilometer øvrige riksveier til fylkene 1. januar 2010. Disse medlemmer vil videre påpeke at disse medlemmer var imot flertallets vedtak om overføring av ansvaret for øvrige riksveier fra staten til fylkeskommunen og viser til sine merknader til forvaltningsreformen i Innst. S nr. 166 (2006–2007), jf. St.meld. nr. 12 (2006–2007), samt i Innst. O. nr. 30 (2008–2009), jf. Ot.prp. nr. 10 (2008–2009) om lov om endringer i forvaltningslovgivningen mv.

Disse medlemmer mener staten fraskriver seg ansvar ved å overføre øvrige riksveier med et betydelig vedlikeholdsetterslep, uten å følge opp med tilstrekkelige økonomiske midler for å håndtere dette.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2012 øker investeringsrammen for rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene (kap. 1320 post 61) med 2 mrd. kroner utover regjeringens ramme. Disse medlemmer vil videre vise til sitt forslag i Innst. S. nr. 13 (2011–2012) om å tilbakeføre de over 17 000 kilometerne med tidligere øvrige riksveier tilbake til staten.

Kommunene i tiltakssonen i Nord-Troms

Disse medlemmer registrerer at regjeringen fremdeles legger opp til en svært urimelig forskjellsbehandling mellom kommunene i Finnmark og Nord-Troms som inngår i tiltakssonen. Disse medlemmer kan ikke se noen faglig begrunnelse for denne inkonsekvente politikken, og forventer at regjeringen retter opp i dette. Tiltakskommunene i Nord-Troms utgjør et historisk fellesskap som står overfor sammenlignbare utfordringer med finnmarkskommunene, noe som også må komme til uttrykk gjennom inntektssystemet og fastsettelse av Nord-Norge- og Namdalstilskuddet. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som innebærer likebehandling av kommunene i tiltakssonen.»

2.4 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at lokalmiljøet er en viktig byggesten i samfunnet vi alle er en del av. Det er viktig at man føler trygghet i lokalsamfunnet, og at kommunene kan tilby innbyggerne gode tjenester med høy kvalitet.

Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår samme vekst for kommunene som regjeringen. Dette bør følges opp med større lokal frihet slik at kommunene kan foreta reelle lokale prioriteringer. Kommuneopplegget for 2012 legger til grunn et rød-grønt inntektssystem for kommunesektoren, innført i 2009. Da inntektssystemet ble behandlet, tok Høyre flere initiativ for at det skulle sikres bred politisk enighet om inntektssystemet for kommunesektoren for å sikre et mer forutsigbart, enkelt og rettferdig inntektssystem. Dette gikk imidlertid regjeringen imot, og regjeringspartiene innførte i stedet et system som innebærer en maktforskyving fra kommunene til staten.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sin regjeringstid oppnådde målet om at kommunene skal finansieres med 50 pst. av egne skatteinntekter. Regjeringen Stoltenberg II har forlatt målet om at kommunene skal finansieres med 50 pst. av egne skatteinntekter, ved å redusere andelen til 40 pst. Høyre mener at målet fortsatt bør være 50 pst. og at det kommunale skatteøret burde ha vært satt høyere som følge av dette.

Disse medlemmer vil derfor vise til hovedtrekkene i vårt alternative inntektssystem og begrense forslaget til å foreslå å opprettholde ordningen med å tilbakeføre deler av selskapskatten til kommunene, samt sørge for at kommunene finan-sieres med 50 pst. av egne skatteinntekter.

Disse medlemmer mener det er viktig at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt. Det gir kommunene grunnlag for å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk. Dette standpunktet støttes av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og KS. Høyre vil derfor at 4,25 pst. av selskapsskatten tilbakeføres til kommunene.

Disse medlemmer viser til at regjeringens opplegg for kommunesektoren i 2012 er et nøkternt og stramt opplegg som vil kreve omstilling og kutt fra kommunenes side. Om kommunene skal kunne forbedre velferdstilbudet innenfor denne rammen må de effektivisere driften og fokusere på å få mer kvalitet i tjenestene innenfor de samme økonomiske rammene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II overtok en kommunesektor i 2005 med utgifter under kontroll. Nå opplever kommunesektoren et negativt driftsresultat som betyr behov for kutt og omstilling, og budskapet fra kommunene er klart i så måte. Disse medlemmer mener regjeringen ikke gjør nok for å bistå kommunene i den vanskelige situasjonen eller for å dempe den forventningskrisen den har skapt. Tvert om mener disse medlemmer at regjeringen fortsetter å gi inntrykk av at handlingsrommet i kommunene er større enn det i realiteten er.

Disse medlemmer mener den lokale selvbestemmelsesretten må styrkes. En forutsetning for å innlemme en tjeneste i rammetilskuddet er at finansieringen, lover og forskrifter er på plass ved innlemmingstidspunktet, og at både stat, kommune og de berørte institusjoner har en felles forståelse av hva innlemming vil innebære.

Utvikling i kommunesektorens frie inntekter 2001–2012, reell prosentvis endring

[Figur:]

Disse medlemmer viser til at det fra rød-grønn side er forsøkt skapt et inntrykk av at det var sultefôring av kommunene under regjeringen Bondevik II, og at det har vært en eventyrlig vekst i kommuneøkonomien under regjeringen Stoltenberg II. Høyre/sentrumsregjeringen overtok styringen i en krevende nedgangskonjunktur med behov for å trygge arbeidsplassene i konkurranseutsatt sektor. Etter to år der kommunenes skatteinntekter falt var det igjen rom for økninger i kommunenes frie inntekter i både 2004 og 2005. I fem av syv rød-grønne år har veksten i kommunenes frie inntekter vært lavere enn i 2004–2005, og fire av disse årene har hatt betydelig lavere vekst enn 2004–2005. Det er ett år som skiller seg ut med stor vekst i kommuneøkonomien, men etter 2006 er det vanskelig å si at kommunene har fått en eventyrlig inntektsvekst. Disse medlemmer viser med bekymring til den enorme veksten i kommunegjelden under de rød-grønne.

Gjeldsutvikling i mrd. kroner i kommune-Norge 2001–2010

[Figur:]

Disse medlemmer mener det er behov for en kommunereform som sikrer lokalsamfunnene mer frihet og større ansvar. Høyre vil derfor gjennomføre en omfattende oppgave- og kommunereform som skaper bedre tjenester og større og mer robuste kommuner. Nedleggelse av fylkeskommunen, stimulans til kommunesammenslåing, en reduksjon i antallet fylkesmannsembeter samt å begrense fylkesmannens mulighet til å overprøve kommunale vedtak til legalitetskontroll og klager på saksbehandling, sammen med innføring av en lokaldemokratidomstol, vil være en del av denne reformen.

Disse medlemmer viser til at dagens kommuneinndeling ble fastsatt i en tid da befolkningen var mindre og transportmulighetene dårligere. Samtidig har fylkeskommunene mistet sin rolle, og dette forvaltningsnivået utgjør i dag en unødvendig belastning for landets skattebetalere. Disse medlemmer ønsker et nytt system med to forvaltningsnivåer, stat og kommune, der oppgavene til dagens fylker fordeles mellom de to resterende forvaltningsnivåene. Disse medlemmer slår fast at en tonivåmodell vil ha en rekke fordeler utover de åpenbare kostnadsbesparelsene, blant annet styrket lokaldemokrati, mer desentralisering etter nærhetsprinsippet og økt fleksibilitet.

Disse medlemmer viser til at det over tid er bygget opp en betydelig virkemiddelstruktur i fylkeskommunene når det gjelder næringsutvikling. Dette betyr at det er bygget opp en parallell fylkeskommunal virkemiddelstruktur med den statlige strukturen. Disse medlemmer er skeptiske til om dette er en riktig bruk av midler. Vi mener formålet med virkemiddelapparatet er å få mest mulig nyskapning og næringsutvikling ut av pengene. Disse medlemmer mener det er grunn til å advare mot at det bygges opp mange parallelle tjenester.

Disse medlemmer vil fremheve at kommunene bør gis mer rom for å stimulere til næringsvekst lokalt, og at brukerne skal stå i sentrum for de tjenestene virkemiddelapparatet skal tilby. Det skal være en lav terskel for å motta støtte, men dette må ikke gå på bekostning av kvalitetskontrollen.

Disse medlemmer viser til at det er viktig med godt samarbeid mellom det statlige næringspolitiske virkemiddelapparatet og kommunene. Kommunene har en viktig rolle som tilrettelegger og medspiller for lokal næringsutvikling, og Høyre styrker derfor dette betraktelig.

Disse medlemmers utgangspunkt er at sysselsetting er grunnlaget for bosetting uansett landsdel eller distrikt og at det er generelt behov for et godt og forutsigbart virkemiddelapparat over hele landet. Virkemiddelapparatet må være oversiktlig og serviceinnstilt, og det må være offensivt i å markedsføre sine tjenester.

Disse medlemmer viser til at velferdssamfunnet står overfor store utfordringer. Vi trenger nyskapning og nytenkning i offentlig sektor for å sikre varig velferd. Disse medlemmer mener nye løsninger for drift og en aktiv og moderne arbeidsgiverpolitikk er påkrevd dersom målene om en god og effektiv offentlig sektor skal nås.

Disse medlemmer vil vise til at Høyre har lagt frem et alternativt statsbudsjett for 2012 som sikrer kunnskap og konkurransekraft. Her har Høyre foreslått å styrke kommunens økonomi blant annet gjennom økte overføringer til undervisning på barnetrinnet, og større statlige tilskudd til etter- og videreutdanning av lærere. Det er også foreslått å styrke rentekompensasjonsordningen for utbygging av sykehjemsplasser, for å sikre at det kan bygges flere sykehjemsplasser i kommunene raskere. Videre er det foreslått å styrke den statlige tilskuddsordningen for å legge til rette for kvalifisering og videreutdanning av om lag 11 500 ansatte i helse- og omsorgssektoren. Høyre har også bevilget 150 mill. kroner for å sikre at familier med lav inntekt kan få redusert pris for barnehageplass.

Disse medlemmer vil for øvrig vise til Høyres alternative statsbudsjett for 2012.

2.5 Generelle merknader fra Kristelig Folkepar-ti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at mye av den viktigste velferdsproduksjonen skjer i den enkelte kommune. For Kristelig Folkeparti er subsidiaritetsprinsippet et bærende prinsipp, som fordrer mer lokal makt og styring. Dette medlem mener at regjeringen har lagt flere oppgaver til kommunene, men har ikke fulgt opp med tilstrekkelig med midler og har således skapt et forventningsgap mellom befolkningens forventning til velferdsgoder og kommunenes økonomiske handlingskraft. Dette medlem registrerer at flere kommuner leverer negative driftsresultat og flere kommuner står i fare for å havne på ROBEK-listen.

Dette medlem mener at statens krav til kommunenes rapportering må forenkles. Fellesmidlene må i større grad benyttes til aktiv tjenesteyting, og byråkratiet utover det nødvendige må reduseres.

Dette medlem mener at dialogen mellom regjeringen og KS må videreutvikles, og det må arbeides for å gjøre konsultasjonsordningen mer forpliktende. Inntektssystemet må sikre forutsigbarhet, opprettholdelse av bosettingsmønsteret og gode velferdstjenester i alle kommuner. Videre mener dette medlem at det interkommunale samarbeidet må styrkes. På flere områder kan interkommunalt samarbeid medføre både bedre tjenester, mer robuste og interessante fagmiljøer og mer effektiv ressursbruk. God demokratisk styring må sikres også der man velger interkommunalt samarbeid. Flere kommuner kan ha nytte av å slå seg sammen. Slike prosesser må primært stimuleres ut fra gode lokale samarbeidsløsninger med fokus på lokaldemokrati, gode tjenester til innbyggerne og velfungerende enheter. Frivillighet må legges til grunn for kommunesammenslåinger.

Dette medlem mener det er behov for å øke de frie inntektene til kommunene med 750 mill. kroner slik at kommunene kan øke kvaliteten i eldreomsorgen, blant annet med flere ansatte i hjemmetjenesten og på sykehjemmene. I tillegg er det nødvendig med fortgang i etablering av dagtilbud for hjemmeboende demente. Dette er en forsømt gruppe, kun 7 pst. har et slikt tilbud i dag. Dagaktivitetstilbud gir mening i hverdagen, og er et kjærkomment pusterom for pårørende. Regjeringen gjør ikke nok, dette medlem viser derfor til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2012 der det er satt av 20 mill. kroner i stimuleringstilskudd til etablering av dagtilbud.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2012 og økt utbygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger med 63 mill. kroner samt undervisningssykehjem og undervisningshjemmetjeneste med 8 mill. kroner.

Ifølge KS er regjeringens forslag til økning i frie inntekter ikke nok. Den gir ikke rom for nye satsinger, kun for å ta unna økningen i antall pleietrengende. Dette medlem mener kommunene må få økonomisk handlefrihet for nye satsinger i omsorgen generelt. Derfor har Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett for 2012 satt opp til sammen 25 mill. kroner til etablering av ambulante team for lindrende behandling og kompetanseheving om lindrende behandling, i hele helsetjenesten. I tillegg er det satt opp 150 mill. kroner til økt tilbud om brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

Riksveinettet

Dette medlem vil understreke at det fortsatt må være statens ansvar å sørge for at fylkeskommunene blir økonomisk i stand til å vedlikeholde og drifte fylkesveinettet, og at de skal kunne gjøre investeringer som legger grunnlaget for et sikkert og effektivt veinett som fungerer godt for både næringslivet og innbyggerne.

Dette medlem mener det økonomiske opplegget knyttet til ansvarsoverføringen, ikke møter de store utfordringene fylkene nå står overfor. Regjeringen har lovet at det skulle følge tilstrekkelig penger med når store deler av riksveinettet skulle overføres til fylkeskommunen. Dette medlem er skuffet over at regjeringen ikke innfrir på et så viktig område, og at fylkene dermed blir sittende igjen med ansvaret for et stort vedlikeholdsetterslep uten at det stilles nødvendige statlige midler til rådighet.

Frivillighet

Dette medlem vil understreke at frivilligheten er en grunnleggende drivkraft i samfunnsutviklingen, og en grunnpilar i vårt demokratiske samfunn. Dette medlem viser til betydningen av at frivillig sektor skaper og driver sitt virke uten offentlig eller politisk overstyring. Dette medlem mener det er viktig å skape bedre rammevilkår for den lokale frivilligheten, både indirekte gjennom å styrke rammene for de sentrale organisasjonene, og direkte kanalisert ned på grasrotplanet. Dette medlem mener kommunene har en viktig funksjon i å skape en helhetlig frivillighetspolitikk lokalt, der også de rent lokale organisasjonene som mangler en nasjonal overbygning, kan fanges opp. Dette medlem mener det er nødvendig å sikre kommunene økonomiske rammer, som gjør det mulig å ta et større ansvar for den «frivillige floraen» lokalt.

Dette medlem viser til at de kommunale kultur- og musikkskolene er svært viktige for det frivillige kulturlivet, og er en sentral opplærings- og rekrutteringsarena for det profesjonelle kulturlivet. Dette medlem viser til at flere kommuner har, i tilknytning til kulturskolene, ordninger med dirigent- og instruktørlønn. Dette medlem viser til at erfaringer fra disse kan være nyttige i videreutviklingen av det kommunale kulturtilbudet. Dette medlem viser for øvrig til forslag fra Kristelig Folkeparti om å gjeninnføre den øremerkede støtten til kulturskolene. I sitt alternative statsbudsjett for 2012 gis kulturskolene et løft på 37 mill. kroner og en økt støtte til kor på 50 mill. kroner.

Dette medlem understreker at den offentlige støtten til lokalt frivillig kulturarbeid må tilpasses generelle samfunnsendringer og økt kostnadsutvikling i samfunnet for øvrig, og at det er behov for økt oppmerksomhet om det lokale kulturlivets driftsmuligheter og rammebetingelser.

Dette medlem viser til det alternative budsjett der rammen for Låneordning kirkebygg er økt med 500 mill. kroner.

Skole

Dette medlem mener regjeringen de siste årene gjennomgående har prioritert feil gjennom å bruke milliarder på flere undervisningstimer for de aller minste og gratis timer i SFO. Dette til tross for at en ennå ikke har klart å dokumentere at flere timer gir flinkere elever. Dette medlem vil ha en ny kurs i skolepolitikken hvor vi i stedet for flere timer satser på flere og enda bedre lærere, en bedre ungdomsskole og kamp mot frafallet i videregående. For å få verdens beste skole med elever som vil kunne skape det gode samfunn, holder det ikke bare å bruke mye penger, de må også brukes riktig. Regjeringen har de siste årene gjennomgående prioritert feil gjennom å bruke milliarder på flere undervisningstimer for de aller minste og gratis timer i SFO. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2012 der det foreslås 305 mill. kroner for å øke lærertettheten, 210 mill. kroner på etter- og videreutdanning for lærerne, 25 mill. kroner til kvalitetsutvikling i ungdomsskolen, 30 mill. kroner til økte midler til valgfag i ungdomsskolen, 75 mill. kroner til igangsetting av obligatorisk mentorordning for nyutdannede lærere, 25 mill. kroner til tiltak knyttet til frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig regi og 50 mill. kroner i økte midler til skolehelsetjenesten. Dette medlem mener dette viser hvordan en målrettet kunne hevet kvaliteten i skolen hvis en hadde prioritert riktig.

Ressurskrevende tjenester

Med ressurskrevende tjenestemottaker menes en person med store hjelpebehov og som mottar omfattende helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Dette medlem viser til at kommunene gjennom flere år har fått erfare en markert utgiftsvekst i forhold til personer med behov for ressurskrevende tjenester. Dette medlem merker seg at mange kommuner ikke klarer å tilby et godt nok tilbud for disse brukerne.

Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at kommunene får tilstrekkelig kompensasjon for utgifter til ressurskrevende tjenester i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012.»

Samlivskurs

Dette medlem mener arbeid med forebygging av samlivsbrudd er blant det aller viktigste arbeidet som kan gjøres for å sikre barn en trygg oppvekst, gode rammer for familiene, samt for samfunnet som helhet. Dette medlem mener det er nødvendig å rette opp regjeringens kutt i og øke støtten til samlivskurs. Kristelig Folkeparti har derfor i sitt alternative budsjett for 2012 styrket de lokale samlivskursene og andre samlivstiltak med ytterligere 6 mill. kroner. Dette medlem viser til at det har vært en nedadgående trend for «Godt Samliv!»-kursene etter at øremerkingen forsvant og støtten ble innlemmet i rammetilskuddet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke bevilgningen til «Hva med oss?» og «Godt Samliv!» med 10 mill. kroner, samt igjen å øremerke midlene til samlivskurset «Godt Samliv!» for å opprettholde og videreutvikle et likeverdig tilbud om samlivskurs i hele landet.

Dette medlem viser videre til at familievernet styrkes med 40 mill. kroner i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2012. Køene er lange, og familievernets arbeid er uvurderlig for den enkelte og for samfunnet. Dessuten foreslår Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett for 2012 å bevilge 4 mill. kroner ekstra til tiltak for bedre foreldresamarbeid etter samlivsbrudd.

Barna

Dette medlem vil gi foreldre en reell mulighet til å velge arbeid i eller utenfor hjemmet mens barna er små. Da må familien ha tilgang både på en god kontantstøtte og på plass i barnehage med god kvalitet på tilbudet. I Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2012 er det lagt inn 210 mill. kroner til økt kontantstøtte for alle ettåringer til 5 000 kroner pr. mnd., og 220 mill. kroner for videreføring av kontantstøtten for toåringer også etter 1. august 2012.

For å sikre alle familier reell mulighet til å velge barnehage som omsorgsform for sine barn, må kommunene sørge for friplasser eller gradert foreldrebetaling for familier med lave inntekter. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2012 der det foreslås å bevilge 35 mill. kroner øremerket til inntektsgraderte satser for foreldrebetaling i barnehagene.

Dette medlem viser til at mange foreldre, barnehageansatte, barnehageeiere og andre er bekymret for kvaliteten i barnehagene etter et langvarig fokus på kvantitet og vedtak om store endringer i finansieringssystemet. Dette medlem mener det burde vært full behovsdekning og full likebehandling før finansieringsansvaret ble overført fra stat til kommune. Dette medlem viser til kommunal- og forvaltningskomiteens innstilling om kommuneproposisjonen for 2011, jf. Innst. 345 S (2009–2010), Prop. 124 S (2009–2010), der Kristelig Folkeparti voterte mot at de øremerkede barnehagetilskuddene overføres til rammetilskuddet på dette tidspunktet. Dette medlem vil understreke at alle barnehager, private og kommunale, må ha høy kvalitet, og at førskolelærere og annet kvalifisert personale er avgjørende for kvaliteten i barnehagetilbudet. Kvalitet innebærer først og fremst en trygg hverdag med nok antall voksne per barn hele åpningstiden, godt pedagogisk innhold og nok pedagoger.

Dette medlem mener at barn har krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går i privat eller kommunal barnehage. Det er viktig å få på plass full økonomisk likebehandling av barnehager raskere enn regjeringen legger opp til. Det offentlige stiller like krav overfor private og offentlige barnehager – da er det også viktig at de får like vilkår. Dette medlem foreslår derfor å fortsette opptrappingen mot likeverdig behandling av de private og kommunale barnehagene og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2012 der det er foreslått å bevilge 75 mill. kroner ekstra til dette formål. Videre er det foreslått ytterligere 30 mill. kroner til forskning, kompetanseutvikling og rekruttering av førskolelærere.

Barnevern

Dette medlem viser til representantforslag fra Kristelig Folkeparti om en opptrappingsplan for å nå full barnevernsdekning innen 2017, jf. Dokument 8:21 S (2009–2010). Dette medlem viser til at mange barn har behov for hjelp fra det offentlige for å få en trygg oppvekst. Dette medlem viser til at antall barn som mottar hjelp fra barnevernet har økt hvert år det siste tiåret. Ifølge Prop. 1 S (2011–2012) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) viser omfattende dokumentasjon at det er svikt i oppfølging av lovkrav innenfor barnevernet. Dette medlem mener det er viktig at staten tilbyr gode og langsiktige rammebetingelser for både private og offentlige institusjoner samt fosterhjem, slik at barna får tett oppfølging og en mest mulig stabil hverdag. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2012 der det er foreslått ytterligere 30 mill. kroner for å styrke det statlige barnevernet og 200 mill. kroner for å øke bemanningen og styrke det kommunale barnevernet. Det er foreslått ytterligere 10 mill. kroner til tiltak for utsatte barn og til oppfølging av barn i fosterhjem og 20 mill. kroner ekstra til utviklingstiltak i barnevernet. 164 barn ventet på fosterhjemsplassering per 31. januar 2011. Dette er en helt uakseptabel situasjon, og Kristelig Folkeparti har foreslått å bevilge 20 mill. kroner mer enn regjeringen til rekruttering av fosterhjem. I tillegg en ytterligere styrking av ordningen med storbymidler som går til vanskeligstilte barn og unge med 20 mill. kroner.

Krisesenter

Dette medlem viser til at mange kommuner, ansatte og andre er bekymret for utviklingen i krisesentersektoren etter lovfestingen og finansieringsomleggingen. Flere melder om stor uro, usikkerhet og fare for nedleggelser av eksisterende sentre. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2012 om at ytterligere 25 mill. kroner bevilges for å sikre en styrking av krisesentersektoren, styrke oppfølgingen av handlingsplanen mot vold i nære relasjoner, tiltak mot menneskehandel og andre voldsforebyggende tiltak.

Dette medlem viser til at ifølge den nye krisesenterloven skal barn i krisesenter sees som brukere på lik linje med kvinnene. «Barns erfaringer fra livet på krisesenter. En landsomfattende studie om flukten, oppholdet og forestillinger om fremtiden» v/Carolina Øverlien (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, (NKVTS)), Marit Jacobsen og Are Evang viser at de fleste barn opplever det å flytte til et krisesenter som en flukt: kaotisk, forvirrende, dramatisk, ikke tid til å si farvel og ikke tid til forberedelser. Et krisesentertilbud til kvinner må også bli et tilbud til barn. Det innebærer at det må føres barnestatistikk, være tilpasset miljø og aktiviteter for barn i alle aldre, samtaletilbud for alle barn – og obligatorisk informasjonssamtale, tolk for barn, oppfølging av barn (uansett mammas ønsker) og mer personale med barnefaglig høyere utdanning. Kommunene trenger mer kunnskap om barn som er utsatt for vold, deres behov og rettigheter for å kunne gi riktig støtte samt tilstrekkelig ressurser til krisesentrene. Dette medlem mener det må etableres et bedre samarbeid mellom barnevern, BUP og krisesentre – basert på gjensidig respekt. Det for å fange opp og gi disse barna, som selv har blitt utsatt for vold eller vært vitne til vold i hjemmet, en bedre framtid.

3. Rammeområde 1 – Statsforvaltning

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop.1 S (2011–2012) for rammeområde 1.

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 1

Kap.PostFormål

Prop. 1 S

Utgifter i hele kroner

Regjering

20

Statsministerens kontor

104 800 000

1

Driftsutgifter

92 800 000

21

Spesielle driftsutgifter, 22. juli-kommisjonen, kan overføres

12 000 000

21

Statsrådet

139 100 000

1

Driftsutgifter

139 100 000

24

Regjeringsadvokaten

66 300 000

1

Driftsutgifter

51 400 000

21

Spesielle driftsutgifter

14 900 000

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

1500

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

230 917 000

1

Driftsutgifter

179 441 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

32 750 000

22

Forskning, kan overføres

18 726 000

1503

Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte

144 693 000

70

Tilskudd

144 693 000

1510

Fylkesmannsembetene

1 513 337 000

1

Driftsutgifter

1 348 790 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

164 547 000

1520

Departementenes servicesenter

624 442 000

1

Driftsutgifter

469 119 000

22

Fellesutgifter i regjeringskvartalet

83 467 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

71 856 000

1530

Tilskudd til de politiske partier

366 160 000

1

Driftsutgifter

2 918 000

70

Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner

237 573 000

71

Tilskudd til de politiske partiers kommunale organisasjoner

31 129 000

73

Tilskudd til de politiske partiers fylkesorganisasjoner

67 992 000

75

Tilskudd til de politiske partiers fylkesungdomsorganisasjoner

19 327 000

76

Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner

7 221 000

1560

Direktoratet for forvaltning og IKT

296 603 000

1

Driftsutgifter

156 946 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

48 056 000

22

Betaling av eID til private leverandører

11 900 000

23

Elektronisk ID, kan overføres

79 701 000

1570

Datatilsynet

35 014 000

1

Driftsutgifter

35 014 000

1571

Personvernnemnda

1 773 000

1

Driftsutgifter

1 773 000

1580

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

548 840 000

30

Prosjektering av bygg, kan overføres

57 000 000

31

Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres

30 000 000

33

Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

395 600 000

36

Kunstnerisk utsmykking, kan overføres

13 840 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

52 400 000

1581

Eiendommer til kongelige formål

84 052 000

1

Driftsutgifter

23 484 000

30

Større rehabiliteringsprosjekter, kan overføres

50 000 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

10 568 000

1582

Utvikling av Fornebuområdet

3 800 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

300 000

30

Investeringer, Fornebu, kan overføres

3 500 000

1584

Eiendommer utenfor husleieordningen

18 791 000

1

Driftsutgifter

18 791 000

Statens forretningsdrift

2445

Statsbygg

2 089 276 000

24

Driftsresultat:

-433 999 000

1 Driftsinntekter

-3 686 291 000

2 Driftsutgifter

1 603 149 000

3 Avskrivninger

691 663 000

4 Renter av statens kapital

56 134 000

5 Til investeringsformål

924 594 000

6 Til reguleringsfondet

-23 248 000

30

Prosjektering av bygg, kan overføres

205 750 000

32

Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres

168 350 000

33

Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

1 356 000 000

34

Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres

653 175 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

70 000 000

49

Kjøp av eiendommer, kan overføres

70 000 000

Sum utgifter rammeområde 1

6 267 898 000

Inntekter i hele kroner

Inntekter under departementene

3021

Statsrådet

300 000

1

Leieinntekter

300 000

3024

Regjeringsadvokaten

13 500 000

1

Erstatning for utgifter i rettssaker

13 000 000

3

Oppdrag

500 000

4510

Fylkesmannsembetene

164 504 000

1

Inntekter ved oppdrag

164 504 000

4520

Departementenes Servicesenter

93 453 000

2

Ymse inntekter

21 231 000

3

Brukerbetaling for tilleggstjenester fra departementene

70 507 000

7

Parkeringsinntekter

1 715 000

4560

Direktoratet for forvaltning og IKT

10 983 000

3

Diverse inntekter

3 721 000

4

Internasjonale oppdrag

2 062 000

5

Tilbakebetaling fra kommuner for elektronisk ID

3 700 000

6

Tilbakebetaling fra tjenesteeiere for elektronisk ID

1 500 000

4581

Eiendommer til kongelige formål

143 000

1

Ymse inntekter

143 000

4584

Eiendommer utenfor husleieordningen

2 938 000

2

Ymse inntekter

2 938 000

Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.

5445

Statsbygg

924 594 000

39

Avsetning til investeringsformål

924 594 000

5446

Salg av eiendom, Fornebu

200 000

40

Salgsinntekter, Fornebu

200 000

Sum inntekter rammeområde 1

1 210 615 000

Netto rammeområde 1

5 057 283 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2012 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 1510 post 21

kap. 4510 post 1

kap. 1520 post 1

kap. 4520 postene 2 og 3

kap. 1560 post 22

kap. 4560 post 5

kap. 1560 post 23

kap. 4560 post 6

kap. 1584 post 1

kap. 4584 post 2

III

Fullmakt til nettobudsjettering

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2012 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1510 Fylkesmannsembetene, post 21 Spesielle driftsutgifter, refusjoner av utgifter til fellestjenester der Fylkesmannen samordner utgiftene.

IV

Fullmakter til overskridelse

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2012 kan:

  • 1. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med inntil 175 mill. kroner mot dekning i reguleringsfondet.

  • 2. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer, og medregne ubrukte inntekter fra salg av eiendom ved beregning av overført beløp.

V

Omdisponeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2012 kan omdisponere:

  • 1. under kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor hus-leie-ordningen, mellom postene 30–45.

  • 2. under kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål, fra post 1 til post 45.

  • 3. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 30, 31, 33, 45 og 49.

  • 4. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 32 og 34, samt post 49 i de tilfeller det er aktuelt å kjøpe en eiendom som ledd i gjennomføringen av et kurantprosjekt.

VI

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekt

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2012 kan pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for å gjennomføre de byggeprosjektene og andre investeringsprosjekter som er omtalt under kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål, kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet, og kap. 2445 Statsbygg, i Prop. 1 S (2011–2012), innenfor de kostnadsrammene som der er oppgitt.

VII

Fullmakter i forbindelse med kurantprosjekt-ordningen

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2012 kan:

  • 1. under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter, sette i gang byggeprosjekt uten at disse er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget, når leietakeren har de husleiemidlene det er behov for innenfor gjeldende budsjettrammer.

  • 2. under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter, og post 34 Videreføring av kurantprosjekter, pådra staten forpliktelser utover budsjettåret innenfor en samlet ramme på 1 500 mill. kroner for gamle og nye forpliktelser i forbindelse med gjennomføringen av byggeprosjektene.

VIII

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at:

  • 1. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2012 kan:

    • a) godskrive det enkelte bygge- og eiendomsprosjektet med innbetalt dagmulkt, konvensjonalbot og erstatning for misligholdt entreprise, ved at innbetalingen blir postert i statsregnskapet på vedkommende investeringspost som utgiftsreduksjon.

    • b) godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste av eiendom som forvaltes av Statsbygg eller av statlige etater som ikke har egen salgsfullmakt, for inntil 500 mill. kroner totalt i budsjettåret.

    • c) godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet for inntil 150 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle, og for inntil 300 mill. kroner totalt, utover bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 49 Kjøp av eiendom.

    • d) overdra statlige spesialskoleeiendommer til underpris eller vederlagsfritt til kommuner og fylkeskommuner, dersom ansvaret for skoledriften blir overtatt av kommunen eller fylkeskommunen.

    • e) gjøre bortfeste, salg og makeskifte av eiendommer som det er behov for ved disponering av statens eiendommer på Fornebu for inntil 100 mill. kroner.

    • f) korrigere Statsbyggs balanse i de tilfellene hvor prosjekterings- og investeringsmidler ført på kap. 2445 Statsbygg blir overført til andre budsjettkapittel eller prosjektene ikke blir realisert.

    • g) avhende statlig fast eiendom til barnehageformål direkte til kommuner til markedspris.

  • 2. Kongen i 2012 kan avhende statlig eiendom til lavere pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier det.

IX

Fullmakter til overskridelse

Stortinget samtykker i at:

  • 1. Statsministerens kontor i 2012 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet, post 1 Driftsutgifter, for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for regjeringen.

3.1 Innledning

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 1 fra komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er ført opp under Tilråding fra komiteen under kapittel 6 i innstillingen. Dette forslaget summerer seg til kr 5 057 283 000, som er det nettobeløpet som er vedtatt for dette rammeområdet ved behandlingen av Innst. 2 S (2011–2012). Nettobeløpet er sammenfallende med regjeringens forslag i Prop. 1 S (2011–2012). Se tabell 1.

Komiteen viser til at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da disse fraksjoners respektive opplegg for disponering av ramme 1 avviker fra det vedtatte nettobeløpet. Se tabell 1. Det vises til Innst. 2 S (2011–2012) hvor de alternative budsjettforslagene til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti framgår. Der hvor disse avviker fra Prop. 1 S (2011–2012), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil stemme imot flertallets forslag til vedtak om bevilgninger under ramme 1.

3.2 Generelle merknader

3.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til den vellykkede økningen i bruk av Min ID og e-ID. Tilgjengeliggjøring av offentlige tjenester på Internett, samt elektronisk saksbehandling er avgjørende for en enklere, mer tilgjengelig og bedre offentlig sektor. En høy utbredelse av brukere med tilgang til fjerde nivå e-ID-løsninger er avgjørende for at de tjenestene som behandler sensitiv informasjon, skal få full elektronisk utbredelse. Flertallet vil be regjeringen sørge for at statlige virksomheter ved inngåelse av nye leie-kontrakter, legger vekt på alternativer til fossil oppvarming og energibruk. Flertallet vil be regjeringen gjennomføre tiltak som kan sikre at det offentlige kan gå foran i å sikre utbredelse av el-biler og andre lavutslippsbiler.

Flertallet viser til at lærlingeordningen er en helt sentral del av den videregående opplæringen, og at alle har rett til en fullført videregående opplæring. Lærlingeordningen i Norge er et partnerskap mellom de offentlige opplæringsmyndigheter og arbeidsgiverne, hvor arbeidsgiverne har en forpliktelse til å sikre tilstrekkelig antall lærlingeplasser.

Å legge til rette for at tilstrekkelig mange kan sluttføre sin utdanning som fagarbeider er helt sentralt for å rekruttere framtidige yrkesutøvere med riktig fagkompetanse. Dette har nasjonen og arbeidsgivere i de aktuelle sektorer felles interesse av, og må derfor samarbeide om å finne gode løsninger for dette.

Flertallet viser til flertallsmerknad i Innst. 12 S (2011–2012) kap. 225 post 70.

Arbeidsgivere i offentlig sektor har en særlig forpliktelse med hensyn til å tilby lærlingeplasser. For å øke gjennomføringen i videregående opplæring og sikre at ung arbeidskraft får fotfeste i arbeidslivet, har det i de siste årene vært et kontinuerlig fokus på behovet for flere lærlingeplasser. Før innføringen av Reform 94 forpliktet partene seg til å opprette et tilstrekkelig antall lærlingeplasser (gjennom den såkalte «samfunnskontrakten» som da ble inngått). Regjeringen er også forpliktet i sin politiske plattform til å forsterke samarbeidet med partene i arbeidslivet for å få nok lærlingeplasser og stille krav til offentlige virksomheter om å ta inn lærlinger. Det vises til arbeidet med å fornye samfunnskontrakten i regi av Kunnskapsdepartementet.

For å styrke statlige viksomheters forpliktelse og ansvar i lærlingearbeidet bestemte regjeringen seg i vår for å øke antallet lærlingeplasser med 10 pst. innen utgangen av 2012.

Flertallet forventer at staten gjennom sin virksomhet og styringssignaler til underliggende etater tar sitt ansvar ved at det stilles krav til at antall lærlingeplasser økes og at dette gjenspeiles i de eksisterende årlige rapporteringene. Flertallet viser også til handlingsrommet som ligger i forskrift om offentlige anskaffelser i § 3-11 tredje ledd:

«For arbeid som skal utføres i Norge, kan oppdragsgiver sette som betingelse for gjennomføringen av kontrakten at norske leverandører skal være tilknyttet en offentlig godkjent lærlingeordning. Slik betingelse kan likevel kun settes dersom det er klart definert behov for lærlingeplasser i den aktuelle bransje.»

3.2.2 Generelle merknader fra Fremskritts-partiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere og effektivisere det offentlige byråkrati, for derved å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse og frihet, samt å redusere det offentliges utgifter.

Disse medlemmer ønsker å etablere en ny forvaltningsstruktur med bare to folkevalgte nivåer, stat og kommune, og vil vise til disse medlemmers merknader og forslag fremmet under pkt. 2.3.

Disse medlemmer mener at dagens ordning hvor kommunale vedtak gang på gang overprøves av byråkrater hos fylkesmannen er uakseptabel og må på sikt erstattes av en forvaltningsdomstol som kun vurderer lovligheten av kommunens vedtak, og at fylkesmannens innsigelsesrett og skjønn på kort sikt bør begrenses til legalitetskontroll.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag for avvikling av fylkesmannsembetene og at disse embeter erstattes med en egen forvaltningsdomstol.»

Disse medlemmer mener det må være et sentralt mål å redusere størrelsen på offentlig forvaltning. Disse medlemmer ser på det stadig voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet, på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. Disse medlemmer er av den oppfatning at offentlige virksomheter i større grad må ta i bruk virkemidler som anbud, utfordringsrett og konkurransestimulering, og at det må foreligge en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virksomheter.

Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til sitt forslag om uavhengig revisjon i Dokument nr. 8:13 (2006–2007) og forslaget om nøytral merverdiavgift i Dokument nr. 8:84 (2006–2007).

Disse medlemmer ønsker å reformere statens bygge- og eiendomsvirksomhet, og mener at det er unødvendig at staten, gjennom Statsbygg, er en betydelig eier av eiendommer og bygg, og mener tvert imot at dette er en oppgave som private aktører i det frie markedet både kan gjøre rimeligere og bedre. Disse medlemmer ønsker derfor å sette i gang et storstilt nedsalg av statlig eiendomsmasse, og har budsjettert med 4 mrd. kroner i salgsinntekter i 2012 i partiets alternative statsbudsjett for 2012.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en fullstendig gjennomgang av all bygnings- og eiendomsmasse med tanke på salg og fremme forslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012 om salg av statlige eiendommer for 4 mrd. kroner i 2012»

Disse medlemmer ønsker en omlegging av regnskapsprinsippet for kommuneregnskapet i retning av en resultatorientert regnskaps- og budsjettføring. Avskrivningsregler vil i større grad synliggjøre verditap som følge av manglende kommunal reinvestering.

Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Dokument nr. 8:18 (2008–2009).

Disse medlemmer viser til at bruken av MinID og e-ID har økt, og viser at tilgjengeligheten på offentlige tjenester på Internett og elektronisk saksbehandling er med på å forenkle, tilgjengeliggjøre og forbedre offentlig sektor. En høy utbredelse av brukere med tilgang til fjerde nivå e-ID-løsninger er avgjørende for at de tjenestene som behandler sensitiv informasjon, skal få full utrulling. Disse medlemmer mener det er viktig å få på plass et nasjonalt identitetskort med e-ID-løsning. Disse medlemmer understreker likevel behovet for å øke sikkerheten ved bruk for å forhindre ID-tyveri. Disse medlemmer registrerer med uro at tilgjengeligheten til enkeltmenneskers personnummer og andre personopplysninger ikke synes å bli forvaltet med den grad av sikkerhet og diskresjon man skulle kunne ønske seg. E-løsninger som er tiltenkt benyttet mellom borgeren og offentlig forvaltning bør for fremtiden få et større sikkerhetsfokus.

Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 25 (2008–2009) der det heter at om virksomheter skal lokaliseres i Oslo, bør en vurdere å lokalisere virksomheten i Groruddalen eller Indre Oslo Øst. Disse medlemmer mener lokalisering av virksomheter i Oslo i første omgang må ses i helhetsperspektiv, der man vektlegger den enkelte virksomhets behov og ønsker, samt at dette også i en del tilfeller er spørsmål av lokalpolitisk art, og at man dermed må utøve forsiktighet i forhold til å overstyre lokaldemokratiet i slike saker. Disse medlemmer mener det er lite heldig om bydelsgrensene i Oslo kommune skal legge begrensninger for enhver lokalisering av virksomheter i Oslo. Disse medlemmer har merket seg at tidligere avgitte løfter i enkeltsaker ikke er blitt innfridd av regjeringspartiene.

3.2.3 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at en stor offentlig sektor ofte kan bli et hinder hvor bare de mest ressurssterke finner frem. Høyre vil forenkle regelverk, samordne tjenester, målrette velferdstilbud og redusere byråkrati for å styrke kvaliteten og gjøre hindrene så små som mulig – brukerne skal stå i sentrum.

Disse medlemmer mener fylkesmennenes oppgaver må begrenses til lovlighetskontroll, tilsyn og beredskapsarbeid. Det er flere tilsyn og direktorat som kan ivareta store deler av de oppgavene som fylkesmannen i dag har ansvaret for. Teknologiske muligheter og bedret tilgang på informasjon gjør også at fylkesmennenes aktiviteter kan reduseres.

Disse medlemmer viser til at det kommunale selvstyret i Norge står rettslig svakt, og i praksis uthules stadig mer gjennom statlig styring og kontroll. De fleste europeiske land har i dag særskilte forvaltningsdomstoler eller lignende ordninger som kan løse tvister mellom staten og kommunene. I Norge sitter derimot staten på begge sider av forhandlingsbordet. I Norge finnes det enkelte særdomstoler (f.eks. arbeidsretten, jordskifteretter, skjønnsretter etter plan- og bygningsloven ved siden av de alminnelige domstolene.) En særdomstol kan defineres som en institusjon utenom de alminnelige domstoler som er tillagt dommerfunksjoner på et avgrenset rettsområde, og som i domstolloven eller i annen lov er betegnet som domstol. Konstitusjonelt er det uproblematisk å innrette særdomstoler med sikte på forvaltningsapparatet. Saker for domstollignende organer kan reises nokså uformelt, og saksbehandlingen innebærer som regel at partene taper lite tid, krefter og penger. I dagens norske rettssystem er domstollignende forvaltningsorganer dessverre underlagt ulike og til dels uklare prosessregler.

Disse medlemmer understreker at situasjonen i dag er den at dersom hensynet til det kommunale selvstyret skal tas på alvor, må det norske systemet oppgraderes.

Disse medlemmer mener det er på høy tid at en tvisteløsningsordning innføres. Vi har flere slike her i landet, men ingen som behandler konflikter mellom statsforvaltningen og kommunene.

Disse medlemmer ønsker derfor å etablere en uavhengig rettsinnstans som med bindende virkning kan løse konkrete tvister mellom kommune og stat i forvaltningssaker.

Disse medlemmer mener lite skjer når det gjelder å effektivisere og forbedre forvaltningen av statens eiendomsmasse. Regjeringen Bondevik II påbegynte dette, men lite er skjedd i etterkant.

Disse medlemmer registrerer få initiativ fra regjeringen i spørsmålet om modernisering av offentlig sektor. Til tross for at regjeringen har styrt landet under en historisk opptur med nærmest ubegrenset tilgang til økonomiske ressurser, er lite prioritert til arbeidet med å sette Norge bedre i stand til å møte fremtidens utfordringer.

Disse medlemmer merker seg at det under regjeringen Stoltenberg II sin tid var en sterk vekst i det offentlige byråkratiet, og mener at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet må utvikle en mer offensiv politikk for å effektivisere statens drift, både når det gjelder administrasjon og offentlige anskaffelser.

3.2.4 Generelle merknader fra Kristelig Folkepar-ti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at effektivisering, fornying og modernisering av offentlig sektor er avgjørende for å sikre velferden for enkeltmennesket og for å forvalte fellesskapets ressurser på en god måte. Utgangspunktet for fornyingsarbeidet må være å sikre en god og verdig velferd for kommende generasjoner og å ta på alvor de store utfordringer befolkningsutviklingen gir oss. Høyere levealder og lavere fødselstall fører til at antall eldre øker i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder. Effektivisering, omstilling og fornying er helt nødvendig for å sikre nok arbeidskraft innenfor viktige velferdsområder i årene framover.

Under regjeringen Stoltenberg II har det vært en sterk vekst i det offentlige byråkratiet. Dette medlem mener at det er viktig til enhver tid å ha en kritisk innstilling til et voksende byråkrati. Dette medlem mener det må være et politisk mål å jobbe for et enklere, mer oversiktlig og effektivt byråkrati.

Tabell 1. Sammenlikning av regjeringens forslag på rammeområde 1 med de alternative budsjettene fra Fremskritts-partiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes. Tall i 1 000 kroner.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S

A, SV, Sp

FrP

H

KrF

Utgifter rammeområde 1 (i hele tusen kroner)

20

Statsministerens kontor

1

Driftsutgifter

92 800

92 800

(0)

83 520

(-9 280)

92 800

(0)

92 800

(0)

21

Statsrådet

1

Driftsutgifter

139 100

139 100

(0)

125 190

(-13 910)

139 100

(0)

139 100

(0)

1500

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

1

Driftsutgifter

179 441

179 441

(0)

161 441

(-18 000)

169 441

(-10 000)

179 441

(0)

21

Spesielle driftsutgifter

32 750

32 750

(0)

29 475

(-3 275)

32 750

(0)

32 750

(0)

22

Forskning

18 726

18 726

(0)

16 726

(-2 000)

18 726

(0)

18 726

(0)

1503

Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte

70

Tilskudd

144 693

144 693

(0)

72 211

(-72 482)

144 693

(0)

144 693

(0)

1510

Fylkesmannsembetene

1

Driftsutgifter

1 348 790

1 348 790

(0)

998 790

(-350 000)

1 098 790

(-250 000)

1 348 790

(0)

1520

Departementenes servicesenter

1

Driftsutgifter

469 119

469 119

(0)

422 207

(-46 912)

439 119

(-30 000)

469 119

(0)

22

Fellesutgifter i regjeringskvartalet

83 467

83 467

(0)

75 120

(-8 347)

83 467

(0)

83 467

(0)

1560

Direktoratet for forvaltning og IKT

1

Driftsutgifter

156 946

156 946

(0)

141 251

(-15 695)

126 946

(-30 000)

156 946

(0)

1570

Datatilsynet

1

Driftsutgifter

35 014

35 014

(0)

40 014

(+5 000)

35 014

(0)

36 514

(+1 500)

1571

Personvernnemnda

1

Driftsutgifter

1 773

1 773

(0)

2 073

(+300)

1 773

(0)

1 773

(0)

1580

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

31

Igangsetting av byggeprosjekter

30 000

30 000

(0)

147 000

(+117 000)

30 000

(0)

30 000

(0)

36

Kunstnerisk utsmykking

13 840

13 840

(0)

0

(-13 840)

13 840

(0)

13 840

(0)

2445

Statsbygg

30

Prosjektering av bygg

205 750

205 750

(0)

205 750

(0)

205 750

(0)

125 750

(-80 000)

Sum utgifter rammeområde 1

6 267 898

6 267 898

(0)

5 836 457

(-431 441)

5 947 898

(-320 000)

6 189 398

(-78 500)

Inntekter rammeområde 1 (i hele tusen kroner)

5445

Statsbygg

30

Salg av eiendom

0

0

(0)

0

(0)

350 000

(+350 000)

0

(0)

40

Salg av statlig eiendom

0

0

(0)

4 000 000

(+4 000 000)

0

(0)

0

(0)

Sum inntekter rammeområde 1

1 210 615

1 210 615

(0)

5 210 615

(+4 000 000)

1 560 615

(+350 000)

1 210 615

(0)

Sum netto rammeområde 1

5 057 283

5 057 283

(0)

625 842

(-4 431 441)

4 387 283

(-670 000)

4 978 783

(-78 500)

3.3 Komiteens merknader til de enkelte kapitlen-e under rammeområde 1

Komiteen har ingen merknader til de kapitlene som ikke er omtalt nedenfor, og viser til Prop. 1 S (2011–2012).

Kapitler under Finansdepartementet

3.3.1 Kap. 20 Statsministerens kontor

Forslag 2012: kr 104 800 000. Saldert budsjett 2011: kr 83 900 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Statsministerens kontor med 24,9 pst. i 2012. Disse medlemmer er overbevist om at det er betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste. Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett for 2012 der denne budsjettposten derfor er redusert med 10 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 1 er redusert med 9,280 mill. kroner.

3.3.2 Kap. 21 Statsrådet

Forslag 2012: kr 139 000 000. Saldert budsjett 2011: kr 137 800 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Statsrådet med 0,9 pst. i 2012. Disse medlemmer er overbevist om at det er betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste. Derfor viser disse medlemmer til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der denne budsjettposten er redusert med 10 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 1 på denne bakgrunn er redusert med 13,910 mill. kroner.

Kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

3.3.3 Kap. 1500 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Forslag 2012: kr 230 917 000. Saldert budsjett 2011: kr 250 474 000.

3.3.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår å redusere bevilgningene til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet med 7,8 pst. i 2012. Selv om disse medlemmer mener dette er et steg i riktig retning, er disse medlemmer overbevist om at det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste. Disse medlemmer mener Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet må være et forbilde når det gjelder produktivitet og effektivitet i offentlig forvaltning. Disse medlemmer viser til at denne posten er redusert med 10 pst. i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012, i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at denne posten på denne bakgrunn er redusert med 18 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker en mer effektiv statsforvaltning. Disse medlemmer er positive til at driftsutgiftene reduseres noe, men mener likevel det er viktig at departementet viser større evne til effektivisering og fornyelse. Disse medlemmer viser til at post 1 derfor er redusert med 10 mill. kroner i Høyres alternative statsbudsjett for 2012.

3.3.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er overbevist om at det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der denne posten derfor er redusert med 10 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 21 på denne bakgrunn er redusert med 3,275 mill. kroner.

3.3.3.3 Post 22 Forskning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er overbevist om at det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der denne posten derfor er redusert med 10 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der post 21 på denne bakgrunn er redusert med 2,0 mill. kroner.

3.3.4 Kap. 1503 Midler til opplæring og utviklin-g av tillitsvalgte

Forslag 2012: kr 144 693 000. Saldert budsjett 2011: kr 136 462 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår å øke denne budsjettposten med 6 pst. i 2012. Disse medlemmer er overbevist om at det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste.

Disse medlemmer er også av den oppfatning at fagforeningene selv bør dekke en større del av kostnadene som er tiltenkt dekket over denne posten. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der denne posten er redusert med drøyt 50 pst. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der post 70 er redusert med 72,482 mill. kroner.

3.3.5 Kap. 1510 Fylkesmannsembetene

Forslag 2012: kr 1 513 337 000. Saldert budsjett 2011: kr 1 468 384 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår å øke dette budsjettkapitlet med 3,1 pst. i 2012. Disse medlemmer er overbevist om at det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste.

Disse medlemmer viser til tidligere forslag om på sikt å erstatte fylkesmannsembetene med en nasjonal forvaltningsdomstol som skal overta den legalitetskontroll som i dag tilligger fylkesmannen, og at andre tilsynsoppgaver tilbakeføres til oppdragsgivende departement. Disse medlemmer legger til grunn en utfasing av fylkesmannsembetene i løpet av en 4-årsperiode. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der post 1 er redusert med drøyt 26 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der post 70 på denne bakgrunn er redusert med 350 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at fylkesmannsembetene bruker mye ressurser på overprøving av fremtidsrettede lokalpolitiske vedtak i plan- og bygningsloven, og frykter at dette vil øke ytterligere i omfang som en konsekvens av den nye og mer restriktive plan- og bygningsloven. Disse medlemmer mener fylkesmennenes mandat heller burde være å konsentrere ressursene til lovlighetskontroll og rettssikkerhetsoppgaver. Disse medlemmer viser til Dokument 8:32 S (2011–2012) fra Høyre om opprettelsen av et uavhengig tvisteløsningsorgan mellom stat og kommune.

Disse medlemmer har registrert en voldsom økning i offentlig administrasjon de siste årene. Disse medlemmer mener det er grunn til å se nærmere på ressursbruken i offentlig sektor, både når det gjelder personell og måten den drives og organiseres på.

Disse medlemmer vil vise til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 der fylkesmannens rammer er redusert med 250 mill. kroner.

3.3.6 Kap. 1520 Departementenes servicesenter

Forslag 2012: kr 624 442 000. Saldert budsjett 2011: kr 482 007 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Departementenes servicesenter etter terrorangrepet 22. juli har fått nye oppgaver, særlig knyttet til vakthold og sikring av regjeringskvartalet. Flertallet vil understreke viktigheten av at servicesenteret har ressurser til å ivareta denne oppgaven på en tilfredsstillende måte, også nå som departementene er spredt på flere steder. Det er viktig at alle ansatte og besøkende er og opplever seg som trygge. Flertallet har merket seg at regjeringen på denne bakgrunn har foreslått en styrking av servicesenterets driftsutgifter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår å øke dette budsjettkapitlet med 29,6 pst. i 2012. Disse medlemmer er overbevist om at det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker økt konkurranse i forhold til tjenester som utføres i offentlig sektor og har en etablert politikk om konkurranseutsetting, behovsstyrt finansie-ring og utfordringsrett. Disse medlemmer mener kommersielle oppgaver i regjeringsapparatet og som ikke omfatter tilgang til gradert informasjon eller materiell, i mye større grad bør konkurranseutsettes.

Disse medlemmer mener det bør finnes rom til å ta ut effektiviseringsgevinster i dette budsjettkapitlet, men forutsetter at disse ikke går på bekostning av nødvendige investeringer og drift som følge av terroranslaget mot regjeringskvartalet 22. juli.

Derfor viser disse medlemmer til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der postene 1 og 22 er redusert med 10 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 1 på denne bakgrunn er redusert med 46,912 mill. kroner og post 22 med 8,347 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at departementene bør gå foran når det gjelder å drive effektiv anskaffelses- og innkjøpspolitikk. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 der det på denne bakgrunn er kuttet 30 mill. kroner.

3.3.7 Kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier

Forslag 2012: kr 366 160 000. Saldert budsjett 2011: kr 358 755 000.

Komiteen merker seg at regjeringen har hatt rekommandasjonene fra Europarådets antikorrupsjonsgruppe (GRECO) ute på høring. GRECO har gitt Norge endelig frist til februar 2012 med å innarbeide følgende rekommandasjoner i lovgivningen:

  • 1. i) at partiorganisasjonene pålegges å avgi årlige rapporter om utgifter, i tillegg til dagens ordning med inntektsregnskaper, ii) at partiorganisasjonene plikter å sende inn informasjon om eiendeler og gjeld i høvelig grad, iii) at det etableres et standardisert skjema (med tilhørende retningslinjer, hvis nødvendig) for utarbeidelsen av denne informasjonen

  • 2. at det utarbeides nærmere retningslinjer vedrørende rapporteringene av ikke-monetære gaver i tillegg til begrepet «politiske avtaler» som kreves innrapportert iht partiloven

  • 3. at det vurderes innført plikt til å rapportere mottatte inntekter og påløpte utgifter i forbindelse med valgkamper

  • 4. at det etableres klare regler for å sikre nødvendig uavhengighet for revisorer som reviderer regnskaper til politiske partier

  • 5. at det sørges for passende, uavhengig monitorering av partifinansieringen, inkludert valgkampanjer, i samsvar med Artikkel 14 i Rec 2003/4

  • 6. at det innføres hensiktsmessige, fleksible sanksjoner for alle typer brudd på partiloven, i tillegg til dagens sanksjoner

Komiteen merker seg at regjeringen varsler at de vil legge frem en lovproposisjon om saken. Komiteen har ingen øvrige merknader til regjeringens forslag.

3.3.8 Kap. 1560 Direktoratet for forvaltning og IKT

Forslag 2012: kr 296 603 000. Saldert budsjett 2011: kr 287 382 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at Statskonsult bør skilles ut fra Direktoratet for forvaltning og IKT og omdannes til et statlig aksjeselskap i konkurranse med private aktører, slik det var fra 1. januar 2004 og frem til den rød-grønne regjeringen reverserte dette og innlemmet Statskonsult i Direktoratet for forvaltning og IKT fra 1. januar 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen skille ut Statskonsult fra Direktoratet for forvaltning og IKT som et eget selskap og selge dette»

Disse medlemmer registrerer at regjeringen foreslår å øke dette budsjettkapitlet med 3,2 pst. i 2012. Disse medlemmer er overbevist om at det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 der post 1 er redusert med 10 pst. i forhold til regjeringens forslag. På denne bakgrunn er post 1 redusert med 15,695 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er et betydelig effektiviseringspotensial innen offentlig forvaltning. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett der post 1 reduseres med 30 mill. kroner.

3.3.9 Kap. 1570 Datatilsynet

Forslag 2012: kr 35 014 000. Saldert budsjett 2011: kr 32 051 000.

Komiteen minner om at lagringen av personopplysninger ikke styres utelukkende av hva som er hensiktsmessig fra et sektorsynspunkt, for eksempel administrative fordeler for en etat. Lagring av personlige opplysninger er ikke berettiget hvis det ikke klart kan dokumenteres at lagringen er nødvendig, at den er formålstjenlig veid opp mot kravet til proporsjonalitet. I proporsjonalitetsvurderingen ligger en vurdering av hvilken nytte man har av at opplysningene lagres, og ut fra hvor stort inngrep lagringen representerer. Graden av hvor personlige opplysningene er, og det potensielle skadeomfang hvis de kommer på avveie, påvirker også proporsjonalitetsvurderingen.

Komiteen viser til at ny teknologi gjør det mulig å samle inn og lagre stadig flere opplysninger om den enkelte. Innsamling og lagring av opplysninger øker samtidig mulighetene for feil og misbruk. Komiteen er derfor opptatt av å styrke og videreutvikle Datatilsynets rolle som ombud og tilsynsetat for personvernet og har i denne sammenheng merket seg evalueringen av Datatilsynet som Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) nylig gjennomførte (Difi Rapport 2011:8). Flere av informantene i eva-lue-ringen mener Datatilsynets saksbehandlingsarbeid kan effektiviseres. Komiteen har særlig merket seg at Difi anbefaler en bedre avveiing av oppgaver og ressurser og etterlyser mer bruk av «selvbetjeningsløsninger», samt behovet for at Datatilsynet har sektorkompetanse som kan matche virksomhetene de skal føre tilsyn med.

Komiteen har merket seg de gode erfaringene med og bl.a. Barneombudets engasjement for tjenesten Slettmeg.no. Prøveprosjektet Slettmeg.no har bistått enkeltpersoner med råd og praktisk bistand ved personvernkrenkelser på nettet. Komiteen er særlig opptatt av barn og unges personvern, og mener dette må gis prioritet. Komiteen ber regjeringen sikre at Slettmeg.no videreføres.

I tillegg registrerer komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, So-sia-listisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, at Datatilsynet i dag prioriterer hele 22 fokusområder. Etter flertallets syn vil en tydeligere prioritering og mer fokusert innsats på noen områder være formålstjenlig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår å øke dette budsjettkapitlet med 9,2 pst. i 2012. Selv om disse medlemmer mener at dette er et steg i riktig retning, er disse medlemmer ikke sikker på at dette er tilstrekkelig.

Disse medlemmer mener det bør settes mer fokus på informasjonssikkerhet og hvordan denne forvaltes i offentlig sektor. Det er fremkommet urovekkende informasjon i forhold til tilgang til gradert informasjon og for mange som har tilgangsrettigheter som ikke er under god nok kontroll.

Disse medlemmer mener Datatilsynet derfor bør tilføres ytterligere midler som et ledd i en nasjonal plan om å bedre informasjonssikkerheten, samt opprettholde tjenesten Slettmeg.no, i tillegg til de oppgaver som er tiltenkt overført som følge av EUs datalagringsdirektiv og politiregisteret.

Derfor viser disse medlemmer til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der kap. 1570, post 1 er forhøyet med 14,3 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at på denne bakgrunn er post 1 forhøyet med 5 mill. kroner i det alternative statsbudsjettet for 2012.

3.3.10 Kap. 1571 Personvernnemnda

Forslag 2012: kr 1 773 000. Saldert budsjett 2011: kr 1 742 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Personvernnemnda behandler klager over vedtak truffet av Datatilsynet. Komiteen legger til grunn at Personvernnemnda kan utøve sin virksomhet også ved noe økt pågang innenfor rammen av den foreslåtte bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår å øke dette budsjettkapitlet med 1,8 pst. i 2012. Disse medlemmer er ikke overbevist om at dette er tilstrekkelig.

Disse medlemmer mener Personvernnemnda i tiden som kommer, kommer til å få flere saker til behandling og at dette bør hensyntas i større grad i budsjettet. Ettersom Datatilsynet øker antallet kontroller og tilsyn, synes det naturlig at antallet saker hos Personvernnemnda vil øke, og dermed også kostnadene.

Derfor viser disse medlemmer til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der denne posten er forhøyet med 16,9 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 1 på denne bakgrunn er forhøyet med 0,3 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

3.3.11 Kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieord-ningen

Forslag 2012: kr 548 840 000. Saldert budsjett 2011: kr 610 100 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at staten, direkte eller indirekte gjennom forskjellige offentlige institusjoner, eier en stor bygningsmasse. Ved bevilgning av driftsstøtte til for eksempel universiteter og sykehus bør det vurderes å innføre en kapitalavkastningsmodell. I dette ligger at den angjeldende institusjon som har ansvaret for drift i egne bygg, får balansert og avskrevet kapitalen som skal ta høyde for kapitalslit. Dette må inngå i regnskapene som grunnlag for et aktivt vedlikehold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til innspill fra fagmiljøene, som påpeker at økningene i bevilgningene til byggeprosjekter ved universiteter og høyskoler er altfor liten. Startbevilgninger og støtte til bygg under oppføring må økes.

Disse medlemmer vil gi tilskudd til oppgradering av hovedbygningen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. Hovedbygningen ved UMB er en gammel og tradisjonsrik bygning. Samtidig har UMB store ambisjoner, og tilbyr en rekke fremtidsrettede og viktige studieområder. Dette krever en oppgradert bygningsmasse. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der det er bevilget 30 mill. kroner til UMB.

Disse medlemmer vil videre understreke behovet for nytt laboratoriebygg ved Universitetet i Stavanger. UiS tilbyr en rekke etterspurte studieretninger, og opplever stadig økning i studentantallet. Disse medlemmer viser til at det derfor er bevilget 47 mill. kroner til UiS i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Disse medlemmer vil også vise til ingeniør- og teknologiutdanningene ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Disse opplever en stadig økning, og behovet for et nytt teknologibygg er prekært. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 hvor det er bevilget 40 mill. kroner til Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der kap. 1580, post 31 derfor er forhøyet med 390 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 31 på denne bakgrunn er forhøyet med 117,0 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Disse medlemmer ønsker primært å redusere statens innkjøp av kunst betydelig. Staten er allerede eier av store mengder kunst som kan brukes til utsmykning av offentlige bygg. Disse medlemmer viser til at et samlet storting ved behandlingen av Dokument nr. 8:98 (2002–2003) vedtok følgende:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ overfor institusjoner på kunst- og kulturområdet med sikte på at samlingene i større grad kan bli tilgjengelig for allmennheten, privatpersoner, næringsliv og offentlige virksomheter, for eksempel gjennom utlån/utleie av kunst- og kulturgjenstander.»

Disse medlemmer mener at med en ordning for utlån/utleie fra det offentlige på plass, bør også offentlige virksomheter i større grad basere seg på lån/leie, enn kostbare innkjøp slik som i dag. Disse medlemmer mener det brukes for mye penger på kunstnerisk utsmykning av offentlige bygninger, og er av den oppfatning at kulturlivet blomstrer best når det private initiativ er drivkraften. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der post 36 er fjernet i sin helhet. Disse medlemmer viser at post 36 på denne bakgrunn er redusert med 13,84 mill. kroner.

3.3.12 Kap. 1581 Eiendommer til kongelige formå-l

Forslag 2012: kr 84 052 000. Saldert budsjett 2011: kr 58 328 000.

Komiteen merker seg at i 2012 er rehabiliteringen av taket på Det kongelige slott en prioritert oppgave, arbeidet startet første halvår 2011 og er planlagt avsluttet andre halvår 2012. Komiteen har ingen øvrige merknader, og slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.13 Kap. 2445 Statsbygg

Forslag 2012: kr 2 089 276 000. Saldert budsjett 2011: kr 1 987 061 000.

Komiteen konstaterer at Statsbygg, som statlig byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler, kan bidra vesentlig til å redusere energiforbruket i Norge gjennom valg av energitekniske løsninger for nybygg og ved gjennomføring av energieffektiviseringstiltak. Komiteen ber regjeringen sikre at Statsbyggs erfaring og kompetanse på dette området tilflyter øvrige offentlige byggherrer, slik at energibruken fra statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet reduseres ytterligere.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at statlig virksomhet har langt å gå før bruken av fossilt brennstoff til oppvarming er fjernet. Flertallet mener derfor at regjeringen så snart som mulig må sørge for at statlig eide bygninger som hovedregel tilkoples fjernvarmenett der det finnes. I tillegg vil flertallet be regjeringen pålegge underliggende virksomheter å utarbeide en gjennomføringsplan for å sørge for at alle statlig eide bygninger raskest mulig skal gå vekk fra fossil oppvarming. I denne anledning må regjeringen be virksomhetene om å gå i dialog med stedskommunen for å se om dette vil kunne utløse fjernvarmeinvesteringer.

Flertallet vil også be regjeringen vurdere hvordan tiltak for energieffektivisering bedre kan ivaretas når beslutninger om statlige investeringer skal tas. Flertallet vil vise til erfaringer fra det nye kommunehuset på Nesodden som av utbyggerne anslås å ikke ha en merkostnad å bygge, men med betydelige innsparinger til energi over byggets levetid.

Flertallet vil be om at det vurderes om staten i ett av sine byggeprosjekter gjennomfører oppføring av et bygg med tilnærmet 0-forbruk av energi, som modellbygg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at Statsbygg forvalter inntektsgivende og ikke-inntektsgivende eiendommer for flere titalls mrd. kroner. Disse medlemmer påpeker at mange av disse eiendommene har en balanseført verdi på bare en brøkdel av markedsverdien, og mener derfor det vil være uproblematisk å selge statlige eiendommer for 4 mrd. kroner i 2012, og viser til at dette er lagt inn i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Disse medlemmer viser til sitt forslag i denne innstillingens kapittel 3.2.2.

4. Rammeområde 6 – Innvandring, regional utvikling og bolig

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop.1 S (2011–2012) og Prop. 1 S Tillegg 3 (2011–2012) for rammeområde 6.

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 6

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2011-2012) med Tillegg 3 (2011-2012)

Utgifter i hele kroner

Justis- og politidepartementet

490

Utlendingsdirektoratet

3 585 361 000

1

Driftsutgifter

763 105 000

21

Spesielle driftsutgifter, statlige mottak

1 757 100 000

22

Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

57 581 000

23

Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling og migrasjon, kan overføres

7 217 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, Effekt-programmet, kan overføres

58 311 000

60

Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak for asylsøkere og flyktninger

263 185 000

70

Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak

518 596 000

71

Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i mottak mv. .

14 000 000

72

Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger, kan overføres

125 325 000

73

Gjenbosetting av flyktninger, støttetiltak, kan nyttes under kap. 821 post 60

6 526 000

75

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres

14 415 000

491

Utlendingsnemnda

260 335 000

1

Driftsutgifter

249 032 000

21

Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling

11 303 000

Kommunal- og regionaldepartementet

500

Kommunal- og regionaldepartementet

177 890 000

1

Driftsutgifter

152 890 000

21

Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres

9 000 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

1 000 000

50

Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd

15 000 000

551

Regional utvikling og nyskaping

2 129 550 000

60

Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

1 500 950 000

61

Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres

628 600 000

552

Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

529 600 000

21

Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overføres

15 500 000

62

Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling, kan overføres

30 000 000

72

Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres

484 100 000

554

Kompetansesenter for distriktsutvikling

27 200 000

1

Driftsutgifter

27 200 000

579

Valgutgifter

15 000 000

1

Driftsutgifter

15 000 000

580

Bostøtte

3 250 000 000

70

Bostøtte, overslagsbevilgning

3 250 000 000

581

Bolig- og bomiljøtiltak

1 031 300 000

21

Kunnskapsutvikling og -formidling

4 600 000

61

Husleietilskudd

3 400 000

70

Boligetablering i distriktene

20 000 000

74

Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling, kan overføres

47 500 000

75

Tilskudd til etablering og tilpasning av bolig

435 000 000

76

Tilskudd til utleieboliger, kan overføres

425 600 000

77

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet, kan overføres

26 700 000

78

Boligsosialt kompetansetilskudd, kan overføres

68 500 000

582

Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg

833 725 000

60

Rentekompensasjon - skole- og svømmeanlegg, kan overføres

764 500 000

61

Rentekompensasjon - kirkebygg, kan overføres

69 225 000

585

Husleietvistutvalget

21 400 000

1

Driftsutgifter

21 400 000

586

Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

2 325 600 000

63

Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag

1 253 700 000

64

Investeringstilskudd, kan overføres

1 071 900 000

587

Direktoratet for byggkvalitet

84 100 000

1

Driftsutgifter

66 500 000

22

Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling

17 600 000

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

820

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

186 554 000

1

Driftsutgifter

186 554 000

821

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

5 118 994 000

21

Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres

49 020 000

50

Norges Forskningsråd

6 186 000

60

Integreringstilskudd, kan overføres

4 563 218 000

61

Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning

334 262 000

62

Kommunale innvandrertiltak

108 494 000

70

Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging

4 145 000

71

Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet

49 462 000

72

Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m. .

2 442 000

73

Tilskudd

1 765 000

822

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

1 727 031 000

21

Spesielle driftsutgifter, opplæring i norsk og samfunnskunnskap, kan overføres

22 354 000

22

Norskprøver for voksne innvandrere

14 325 000

60

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

1 690 352 000

823

Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene

6 441 000

1

Driftsutgifter

6 441 000

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

1533

Sametinget

236 185 000

50

Sametinget

233 650 000

54

Avkastning av Samefolkets fond

2 535 000

1534

Tilskudd til samiske formål

19 302 000

50

Samisk høgskole

4 610 000

51

Divvun

5 246 000

72

Samisk språk, informasjon m.m. .

9 446 000

1535

Galdu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheter

3 214 000

1

Driftsutgifter

3 214 000

1536

Internasjonalt reindriftssenter

3 613 000

1

Driftsutgifter

3 613 000

1540

Nasjonale minoriteter

15 575 000

60

Tiltak for rom, kan overføres

5 803 000

70

Tilskudd til nasjonale minoriteter

6 222 000

71

Avkastning av Romanifolkets/taternes kulturfond

3 550 000

Statsbankene

2412

Husbanken

386 300 000

1

Driftsutgifter

324 500 000

21

Spesielle driftsutgifter

12 400 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

16 400 000

71

Tap på utlånsvirksomhet

19 000 000

72

Rentestøtte

14 000 000

2426

SIVA SF

44 500 000

70

Tilskudd, kan overføres

44 500 000

Sum utgifter rammeområde 6

22 018 770 000

Inntekter i hele kroner

Inntekter under departementene

3490

Utlendingsdirektoratet

1 105 265 000

1

Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger, ODA-godkjente utgifter

112 232 000

2

Gebyr for nødvisum

266 000

3

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter

14 270 000

4

Statlige mottak, ODA-godkjente utgifter

961 661 000

5

Refusjonsinntekter

10 310 000

6

Gjenbosetting av flyktninger - støttetiltak, ODA-godkjente utgifter

6 526 000

3585

Husleietvistutvalget

900 000

1

Gebyrer

900 000

3587

Direktoratet for byggkvalitet

30 500 000

4

Gebyrer, sentral godkjenning foretak

30 500 000

3821

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

95 224 000

1

Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-godkjente utgifter

82 100 000

2

Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, ODA-godkjente utgifter

13 124 000

3822

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

116 614 000

1

Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter

116 614 000

4533

Sametinget

2 535 000

51

Avkastning av Samefolkets fond

2 535 000

4540

Nasjonale minoriteter

3 550 000

71

Avkastning av Romanifolkets/taternes kulturfond

3 550 000

5312

Husbanken

14 900 000

1

Gebyrer m.m.

14 400 000

11

Tilfeldige inntekter

500 000

5326

SIVA SF

6 600 000

70

Låne- og garantiprovisjoner

6 600 000

Renter og utbytte mv.

5613

Renter fra SIVA SF

29 500 000

80

Renter

29 500 000

5615

Husbanken

4 349 000 000

80

Renter

4 349 000 000

Sum inntekter rammeområde 6

5 754 588 000

Netto rammeområde 6

16 264 182 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet i 2012 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 490 post 1

kap. 3490 post 5

kap. 491 post 1

kap. 3491 post 1

III

Tilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet i 2012 kan gi tilsagn om støtte utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

490

Utlendingsdirektoratet

72

Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger

50 mill. kroner

IV

Midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger-

Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet i 2012 kan inngå avtaler om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger med varighet utover 2012. Dersom behovet for mottaksplasser for asylsøkere og flyktninger blir større enn antatt i statsbudsjettet for 2012, samtykker Stortinget i at Justis- og politidepartementet kan øke antall plasser i statlige mottak innenfor gjeldende rammer for etablering og drift av det statlige mottaksapparatet, selv om det medfører et bevilgningsmessig merbehov over kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, post 60 Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak for asylsøkere og flyktninger eller post 70 Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak.

V

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2012 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 500 post 1

kap. 3500 post 1

kap. 554 post 1

kap. 3554 post 1

kap. 585 post 1

kap. 3585 post 1

kap. 587 post 1

kap. 3587 post 4

kap. 2412 post 1

kap. 5312 post 1

VI

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2012 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

551

Regional utvikling og nyskaping

61

Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

100,0 mill kroner

581

Bolig- og bomiljøtiltak

76

Tilskudd til utleieboliger

328,5 mill. kroner

77

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet

25,9 mill. kroner

78

Boligsosialt kompetansetilskudd

71,4 mill. kroner

586

Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

64

Investeringstilskudd

2 290,2 mill. kroner

VII

Investeringsramme skole- og svømmeanlegg

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2012 kan gi nye tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 2 mrd. kroner over kap. 582 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg, post 60 Rentekompensasjon – skole- og svømmeanlegg.

VIII

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i 2012 kan:

Overskride bevilgningen på

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 820 post 1

kap. 3820 post 1

kap. 823 post 1

kap. 3823 post 1

IX

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2012 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 1535 post 1

kap. 4535 post 2

kap. 1536 post 1

kap. 4536 post 2

X

Investeringsramme kirkebygg

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2012 kan gi nye tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 150 mill. kroner over kap. 582 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg, post 61 Rentekompensasjon kirkebygg.

4.1 Innledning

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 6 fra komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er ført opp under Tilråding fra komiteen under kapittel 6 i innstillingen. Dette forslaget summerer seg til kr 16 264 182 000, som er det nettobeløpet som er vedtatt for dette rammeområdet ved behandlingen av Innst. 2 S (2011–2012). Nettobeløpet er sammenfallende med regjeringens forslag i Prop. 1 S (2011–2012) og Prop. 1 S Tillegg 3 (2011–2012). Se tabell 2.

Komiteen viser til at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da disse fraksjoners respektive opplegg for disponering av ramme 6 avviker fra det vedtatte nettobeløpet. Se tabell 2. Det vises til Innst. 2 S (2011–2012) hvor de alternative budsjettforslagene til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti framgår. Der hvor disse avviker fra Prop. 1 S (2011–2012) og Prop. 1 S Tillegg 3 (2011–2012), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil stemme imot flertallets forslag til vedtak om bevilgninger under ramme 6.

4.2 Generelle merknader

4.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

Integrerings- og inkluderingspolitikk

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at norsk integrerings- og inkluderingspolitikk bygger på likeverd, solidaritet og rettferdighet. Alle som bor i Norge skal ha de samme plikter, rettigheter og muligheter til å bidra og delta i fellesskapet. En helhetlig og langsiktig politikk på området skal bidra til en stabil og bærekraftig samfunnsutvikling i Norge. Den skal også bidra til at det norske samfunnet står godt rustet til å møte et mer internasjonalt arbeidsmarked og økt migrasjon i en globalisert verden.

Flertallet viser til at regjeringen vil bekjempe forskjellsbehandling og bygge ned barrierer mot deltakelse for å forhindre at det utvikler seg et samfunn med store sosiale forskjeller hvor personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår enn den øvrige befolkningen. Regjeringen fører en aktiv integreringspolitikk overfor nyankomne innvandrere for å sikre raskest mulig overgang til arbeid og deltakelse i samfunnet for øvrig. Rask bosetting av flyktninger i kommunene skal danne grunnlag for et aktivt liv i trygge omgivelser. Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram og rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, er viktige tiltak i integreringspolitikken. Inkluderingspolitikken handler om å organisere samfunnet slik at alle får like muligheter uavhengig av bakgrunn. Regjeringen vil legge til rette for at innvandrere på lik linje med alle andre innbyggere kan delta og bidra med sine ressurser i arbeidslivet, næringslivet og i samfunnet for øvrig.

Flertallet viser til at regjeringen har gjennomført flere utredninger, blant annet NOU 2011:7 Velferd og migrasjon, NOU 2011:10 I velferdsstatens venterom og NOU 2011:14 Bedre integrering, og at det nå foreligger et omfattende grunnlagsmateriale med mye kunnskap. Flertallet registrerer at regjeringen har varslet en stortingsmelding om integrering i løpet av 2012, og imøteser denne meldingen.

Distrikts- og regionalpolitikk

Flertallet vil at alle skal ha reell frihet til å bosette seg der de vil, blant annet ved å sikre likeverdige levekår og ta ressursene i hele landet i bruk.

Flertallet støtter regjeringens mål om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret for å videreføre og videreutvikle det mangfoldet i historie, kultur og ressurser som ligger i dette.

Flertallet viser til arbeidet for å motvirke ytterligere sentralisering og vil videreføre det distriktspolitiske løftet for å styrke den lokale og regionale vekstkraften i områder med lav økonomisk vekst, lang avstand til større markeder, ensidig næringsstruktur og stagnasjon eller nedgang i folketallet.

Flertallet viser i tillegg til at regjeringen vil legge til rette for å utnytte verdiskapingspotensialene og møte levekårsutfordringene i alle deler av landet, også i områder med vekst i økonomi og folketall. Godt fungerende tettsteder og byer er en forutsetning for livskraftige regioner, tilflytting og verdiskaping.

4.2.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartie-t

Asylpolitikk og innvandring

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å føre en streng og rettferdig innvandrings- og integreringspolitikk, slik Danmark og Nederland har ført de siste årene. Disse medlemmer legger Fremskrittspartiets forslag til utlendingslov til grunn for sitt alternative statsbudsjett, og viser til at dette lovforslaget fremgår av Innst. O. nr. 42 (2007–2008). Dersom dette forslaget til ny utlendingslov hadde blitt vedtatt, ville det raskt blitt en betydelig, varig nedgang i antall innvandrere. Dette ville i løpet av kort tid ha redusert innvandringsforvaltningens ressursbehov betraktelig. Nedgangen i ressursbehovet innenfor integreringsområdet ville ikke ha sunket like raskt, men også der ville man ha sett en viss nedgang allerede første året. På denne bakgrunn kutter disse medlemmer i bevilgningene på utlendingsfeltet. Unntakene er bevilgningen til lukkede mottak og returarbeid.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i sine budsjettforutsetninger estimerer at det vil komme 11 000 asylsøkere i 2012, noe som er 1 000 personer fler enn estimatet på 10 000 asylsøkere for 2010. Disse medlemmer mener regjeringen ikke i stor nok grad benytter seg tydeligere av tiltak som vil være med på å i større grad redusere antallet asylsøkere.

Disse medlemmer viser til at Norge er blant de landene i verden som mottar flest asylsøkere i forhold til folketallet, noe som har en klar sammenheng med den politikken som føres på området. Disse medlemmer vil peke på at dette forholdet vil få store budsjettmessige konsekvenser i årene som kommer, særlig når de høye ankomsttallene de siste årene slår ut på integreringssiden for fullt.

Disse medlemmer viser til at antallet innvandrere i Norge har økt dramatisk siden 1960-tallet, først og fremst på grunn av en naiv innvandringspolitikk som verken er bærekraftig eller tjener norske interesser. Disse medlemmer viser til at en har økende integreringsutfordringer knyttet til store ikke-vestlige minoriteter.

Disse medlemmer vil videre vise til at det ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) kan være 2,6 millioner innvandrere i Norge i 2060, og disse medlemmer mener dette er urovekkende med tanke på at integreringsprosessen så langt ikke har lyktes blant flere av de største minoritetene.

Integrering

Disse medlemmer mener det er viktig med innstramminger i innvandringspolitikken, slik at man på en bedre måte kan håndtere integreringen. Disse medlemmer ønsker lik behandling av nordmenn og innvandrere, og at alle innbyggere skal ha samme rettigheter og plikter i sine forhold til fellesskapet i Norge, uavhengig av etnisk bakgrunn. En restriktiv innvandringspolitikk med aktiv integrering og tilpasning til norske samfunnsforhold vil være med på å nedbygge motsetninger og konflikter.

Disse medlemmer mener man gjennom å stille krav til innvandrere om deltakelse i norskundervisning og/eller arbeidstrening som vilkår for å motta offentlige ytelser, som for eksempel sosialhjelp, vil sikre kommunikasjonen mellom nordmenn og innvandrere, og mellom innvandrere fra ulike opprinnelsesland, ved at norsk blir felles språk for alle.

Disse medlemmer mener gode kunnskaper i norsk språk også er et viktig grunnlag for innvandrere for å få innpass på arbeidsmarkedet, og dermed gjøre det mulig å oppnå en ordinær yrkeskarriere. Disse medlemmer mener det derfor ikke er tilstrekkelig å delta i norskundervisning, men at et vitnemål for å ha bestått prøve i norsk språk og samfunnskunnskap, ledsages av karakterer. Disse medlemmer mener det er nødvendig å høyne den status avsluttende prøve i norsk og samfunnskunnskap har i dag, slik at et slikt vitnemål underletter innvandreres inntreden i norsk arbeidsliv, utdannelse og annen deltakelse i det norske samfunnet. Disse medlemmer mener også at avsluttende prøve i samfunnskunnskap bør avlegges på norsk og at undervisningen i samfunnskunnskap integreres i språkundervisningen, slik det gjøres i blant annet Finland.

Samiske spørsmål

Disse medlemmer er prinsipielt imot folkevalgte organer basert på etnisitet, og mener derfor at Sametinget bør nedlegges. Det er disse medlemmers grunnleggende oppfatning at alle innbyggere i Norge uansett etnisk, kulturell eller religiøs tilhørighet skal behandles likeverdig med hensyn til rettigheter og plikter i det norske samfunn.

Disse medlemmer mener en nedleggelse av Sametinget ikke vil forringe samisk kultur, språk eller levesett, da man har vanskelig for å se hvordan disse elementene henger sammen.

Disse medlemmer mener at praktisering av prinsippet om full likeverdighet i samfunnet vanskelig kan forenes med at utvalgte grupper i Norge ytes særbehandling fra staten.

Boligpolitikk

Disse medlemmer viser til at boligprisene i Norge er rekordhøye, og at dette er en utfordring for unge mennesker som ønsker å etablere seg på boligmarkedet. De høye boligprisene skyldes etter disse medlemmers mening i stor grad utilsiktede effekter av velmente politiske prioriteringer.

Disse medlemmer ser at det er en rekke begrensninger som hindrer nybygging, f.eks. politisk vedtatt tomtemangel, innskrenking av eiendomsretten gjennom begrensninger på bruk av eksisterende tomter, og at kommunene ikke har sterke nok incentiver til å legge til rette for vekst og utvikling.

Disse medlemmer mener det er nødvendig med en fullstendig gjennomgang med hensyn til ulike offentlige etaters innsigelsesrett som rammer boligbygging og som anses å være hovedårsaken til knappheten på tomter og boliger som hindrer en markedsmessig harmonisering av tilbud og etterspørsel etter boliger.

Disse medlemmer mener dette i kombinasjon med sosialistiske løsninger på boligutfordringer, for eksempel sosial boligbygging og markedsrestriksjoner, ytterligere forringer markedsmekanismen i boligmarkedet fra å fungere optimalt. Slike løsninger er dyre, ressurskrevende, byråkratiske og skaper grobunn for korrupsjon.

Disse medlemmer ønsker seg ikke tilbake til den gang da det var prisregulering og folk måtte betale penger under bordet for å få seg et sted å bo. Disse medlemmer merker seg de stadig mer omfattende krav til utforming av boliger, blant annet kravene til handikapptilpassede bad i nye leiligheter, tetthetskrav med mer.

Disse medlemmer vil uttrykke skepsis til endringer som kan bidra til økte byggekostnader, da ytterligere barrierer mot nybygging vil føre til et mindre dynamisk boligmarked.

Distrikts- og regionalpolitikk

Disse medlemmer viser til at markedet regulerer den geografiske spredningen av arbeidsplasser, og at dagens bosettingsmønster er et resultat av hvordan markedet fungerte tidligere. Disse medlemmer er av den oppfatning at markedet og folks frie valg skal styre bosettingsmønsteret i fremtiden også, og vil fremheve at dette vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt uansett hvilke bransjer og industrier som blir sentrale i fremtidens Norge.

Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til sine merknader om dette i Innst. S. nr. 56 (2006–2007). Disse medlemmer vil for øvrig vise til sine merknader knyttet til hvert enkelt kapittel.

4.2.3 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre har som mål at innvandrere og flyktninger raskest mulig skal bli i stand til å forsørge seg selv, og mener det er behov for forbedringer i integreringspolitikken, særlig knyttet til språkopplæring og arbeid.

Disse medlemmer viser til at innvandrere beriker både samfunnet og arbeidslivet gjennom den erfaring, kunnskap og arbeidsvilje de har, og de ideer de kan bidra med som følge av at de har en annen kulturell bakgrunn. Samtidig byr det flerkulturelle samfunnet på utfordringer som må løses for å kunne realisere hvert enkelt menneskes muligheter. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å bruke den første fasen til økt språk- og samfunnsopplæring og inkludering i arbeidslivet. Disse medlemmer mener det er viktig at tiltakene for økt integrering i særlig grad retter seg mot kvinner og barn. Disse medlemmer ønsker å forsterke introduksjonsarbeidet. I sitt alternative statsbudsjett for 2012 foreslår Høyre blant annet å gi deltakere på introduksjonskurs med barn i barnehagealder, tilbud om gratis barnehageplass og utvidelse av tilbudet om språkkartlegging av alle 4-åringer.

Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for at introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere og flyktninger omfatter hele familien.

Disse medlemmer viser til at grunnleggende ferdigheter i norsk er svært viktig for barns mulighet til å lykkes i Norge. Derfor er det viktig at vi fanger opp alle barn med språkproblemer på et tidligere tidspunkt enn i dag. Ordningen med språkkartlegging som har blitt gjennomført i enkelte kommuner i landet, omfatter ikke bare barn med minoritetsbakgrunn, men også barn med språkvansker. Disse medlemmer ønsker at ordningen blir landsomfattende og at ordningen utvikles i tråd med kunnskapen som fremkom som en følge av den foretatte evalueringen.

Disse medlemmer mener at det er viktig å legge til rette for at introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere og flyktninger omfatter hele familien. Et viktig virkemiddel for å nå dette er å tilby gratis barnehagetilbud til denne gruppen under forutsetning av at både mor og far deltar i ordningen – eller er i arbeid eller utdanning. Disse medlemmer viser til viktigheten av arbeidet på MiRA-senteret, et ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner fra hele landet og en møteplass for engasjerte og samfunnsaktive kvinner og jenter med minoritetsbakgrunn, som bidrar både i integrerings- og likestillingsarbeidet. Arbeidet ved dette senteret bør utvides. Disse tiltakene vil legge bedre til rette for integrering av kvinner og barn i det norske samfunnet.

Flere frivillige organisasjoner driver viktig integreringsarbeid gjennom allerede etablerte institusjoner og tiltak. Røde Kors har i 2011 måttet avvise flere deltagere på sine arrangementer. Disse medlemmer mener slike frivillige tilbud må styrkes, og styrker derfor denne posten i Høyres alternative statsbudsjett for 2012.

Det er allikevel kommunene som har hovedansvaret for introduksjonsarbeidet. Disse medlemmer ønsker fortsatt tilskudd til kommunale introduksjonstiltak.

Disse medlemmer mener at det er nødvendig å stramme ytterligere inn på asylpolitikken slik at det kommer færre grunnløse asylsøkere til Norge. Disse medlemmer viser til at Høyre fremmer flere konkrete forslag som vil innebære en strengere asylpolitikk. Anslaget for nye asylsøkere reduseres derfor med 2 000. Forslagene innebærer bl.a. forslag om å få på plass flere returavtaler, økt krav til underhold ved familiegjenforening, og informasjonstiltak i land hvor de fleste grunnløse asylsøkerne kommer fra. Samtidig foreslås det etablert en instruksjonsmyndighet for regjeringen overfor UNE i prinsippspørsmål tilsvarende ordningen som eksisterer overfor UDI, og at regjeringen bes om å gjennomgå prosedyrene for hvordan straffbare forhold som fremkommer gjennom saksbehandlingen og asylintervju i UDI og UNE, blir videreformidlet og fulgt opp overfor statsadvokaten.

Det er behov for å utvikle en alternativ strategi til dagens uforutsigbare politikk, og en ny modell for drift av asylmottak som kan bidra til mer kompetanse innenfor fagfeltet. Disse medlemmer mener at det er relevant i denne sammenheng å utvikle egne kompetansemottak, lokalisert i ulike deler av landet, og som kan spesialisere seg på ulike områder innenfor fagfeltet som f.eks. returproblematikk, kartlegging, enslige mindreårige asylsøkere, kvalifisering mv.

Disse medlemmer foreslår ingen reduksjon i bevilgningene til norskopplæring selv om vi legger til grunn en politikk som vil redusere antall asylsøkere. Det betyr at Høyre i realiteten styrker norskopplæring for asylsøkere og innvandrere.

Disse medlemmer mener regjeringen er defensiv og vinglete både i asylpolitikken og integreringspolitikken. Disse medlemmer viser til at Høyre ved flere anledninger har fremmet gode og omfattende forslag både for å få kontroll på asylstrømmen, men også for å bedre integreringen av nyankomne innvandrere som skal leve sine liv i Norge. Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene helt unntaksvis slutter seg til forslagene, og velger å vente til de fremmes av regjeringen. Unødig tid og ressurser kastes dermed bort for de som skal ut av Norge, for de som skal bli i Norge og for det norske samfunn som helhet.

Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for en vekstfremmende arbeidsinnvandring til Norge. For å opprettholde dagens velferdsnivå og sikre verdiskapning gjennom en levende kunnskapsøkonomi, må Norge føre en politikk som gjør oss i stand til å hevde oss internasjonalt i konkurransen om den kompetente arbeidskraft. Norsk arbeids- og næringsliv vil ha behov for spesialkompetanse for å klare konkurransen med internasjonale selskaper. Det utvidede internasjonale arbeidsmarkedet gir norsk næringsliv økte muligheter til å rekruttere nettopp den nødvendige arbeidskraften. I tillegg er det behov for flere tiltak som mer målrettet vil tiltrekke spesiell kompetanse til Norge. Det er ingen selvfølge at den kompetente arbeidskraften søker seg til Norge. Disse medlemmer viser her til Høyres forslag i Dokument 8:150 S (2010–2011) om tiltak for å sikre vekstfremmende arbeidsinnvandring.

Regional utvikling

Disse medlemmer mener statens oppgave først og fremst er å legge til rette for at mennesker, virksomheter og institusjoner kan fungere og skape verdier for seg selv og samfunnet. Disse medlemmer viser til at næringsliv og lokalsamfunn først og fremst etterlyser mer ressurser til vei og utdanning og forskning for å legge til rette for vekstkraftige lokalsamfunn. Disse medlemmer mener derfor at disse områdene må prioriteres, i kombinasjon med en økonomisk politikk som sikrer fundamentet for eksisterende næringsliv.

Disse medlemmer ønsker å gi bedre vilkår for jobbskapere, små og store bedrifter. Næringspolitikken er sammen med samferdselspolitikken de viktigste bærebjelkene i distriktspolitikken. Mye av den konkurranseutsatte delen av norsk næringsliv ligger i Distrikts-Norge. Mange lokalsamfunn er rammet av tøffere tider for konkurranseutsatte bedrifter. Disse medlemmer vil styrke den lokale næringsutviklingen.

Disse medlemmer viser til at regjeringens politikk har gjort og vil fortsette å gjøre det mer utfordrende for denne delen av norsk næringsliv. Norsk konkurranseutsatt sektor har tapt konkurranseevne hvert år under rød-grønt styre. Disse medlemmer mener det er nødvendig å gjennomføre forenklinger for små og mellomstore bedrifter.

Disse medlemmer vil legge om landbrukspolitikken for å gi bøndene mer frihet. For eksempel vil vi deregulere, avbyråkratisere, forenkle og redusere det totale støttenivået. Blant forslag som vil fremmes er å fjerne reguleringer som i dag legger hindringer på de i næringen som ønsker å satse og en opphevelse av boplikten, priskontrollen på landbrukseiendommer og delingsforbudet i jordloven. Disse medlemmer vil for øvrig vise til Høyres alternative statsbudsjett for 2012.

4.2.4 Generelle merknader fra Kristelig Folkepar-ti

Innvandring og integrering

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter en streng og rettferdig asylpolitikk, men mener at innvandringsmyndigheter har for liten anledning til å utøve skjønn. Dette medlem viser til at det i 2011 var mer enn 43 mill. mennesker på flukt i verden, som er det høyeste antallet på over 10 år. Dette medlem mener også at Norge i større grad burde bidra til å ta imot overføringsflyktninger fra FN.

Dette medlem mener at det er behov for styrket satsing på integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner. Organisasjonene sitter på unik kompetanse og nettverk som det offentlige bør benytte seg av. For å få mest mulig igjen for hver krone som investeres må staten satse på de frivillige organisasjoner.

Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett for 2012 hvor bevilgningen til tilskuddsordningen til drift av landsdekkende organisasjoner på innvandringsfeltet derfor er økt med 15 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner er tiltenkt oppstart av prosjekt med å innføre flyktningguider i alle kommuner.

Dette medlem viser til at Norge har en høy andel arbeidsinnvandrere som kommer fra land utenfor Skandinavia. Som et tiltak for å bedre deres kunnskap om sine rettigheter og plikter i Norge viser dette medlem til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett for 2012 har foreslått at det tilbys norskopplæring til denne gruppen, finansiert i et spleiselag mellom staten og bedriftene, og derfor bevilget 27 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem viser til at det er kommunene som tar på seg ansvaret for integrerings- og flyktningarbeidet, det er et stort gap mellom regjeringens forslag til integreringstilskudd og kommunenes utgifter. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2012 der økt satsing på gratis kjernetid i barnehagen styrkes med 10 mill. kroner, et tilskudd på 16 mill. kroner til lengre og mer tilpasset språkopplæring for analfabeter og andre med særskilte læringsvansker og 40 mill. kroner i tilskudd til helsestasjonene for å drive språkstimulerende arbeid blant innvandrerbarn.

Distrikts- og regionalpolitikk

Dette medlem viser til at det er i distriktene det meste av våre naturressurser ligger. Verdiskapingen i lokalsamfunnet danner grunnlaget for velferden både i distriktene og i urbane strøk. Dette medlem mener folk skal ha reell valgfrihet med hensyn til bosted, det skal være likeverdige levekår i hele landet, og hovedtrekkene i bosettingsmønsteret må opprettholdes. Dette medlem vil påpeke at kultur- og fritidstilbudet stadig blir viktigere når folk velger bosted. Det skal være tilgang til et bredt spekter av kulturopplevelser også i distriktene. Satsing på barn og unge er god distriktspolitikk. Distriktspolitikken skal også utjevne forskjeller mellom ulike deler av landet.

Boligpolitikk

Dette medlem mener at egen bolig i et trygt bomiljø er et av de viktigste velferdsgodene i samfunnet. Selv om vi i Norge har høy boligstandard, finnes det fortsatt mennesker uten fast bolig. Hovedmålet i boligpolitikken må derfor være å legge til rette for et stabilt boligmarked der alle får mulighet til å bo i egen bolig. Det å ha et sted å bo er grunnleggende for å kunne fungere i dagens samfunn. Bolig er ett av fundamentene i den norske velferdspolitikken.

Dette medlem viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2012 har foreslått å videreføre årets låneramme i Husbanken på 15 mrd. kroner. Husbanken er viktig for å kunne opprettholde et velfungerende boligmarked både for byggenæringen og myndighetene.

Tabell 2 Sammenlikning av regjeringens forslag på rammeområde 6 med de alternative budsjettene fra Fremskrittspartie-t, Høyre og Kristelig Folkeparti. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes. Tall i 1000 kroner.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 3

A, SV, Sp

FrP

H

KrF

Utgifter rammeområde 6 (i hele tusen kroner)

490

Utlendingsdirektoratet

1

Driftsutgifter

763 105

763 105

(0)

575 105

(-188 000)

730 105

(-33 000)

763 105

(0)

21

Spesielle driftsutgifter, statlige mottak

1 757 100

1 757 100

(0)

1 468 100

(-289 000)

1 652 100

(-105 000)

1 757 100

(0)

22

Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

57 581

57 581

(0)

31 581

(-26 000)

47 581

(-10 000)

57 581

(0)

30

Bygging av lukkede mottak for asylsøkere uten avklaret identitet

0

0

(0)

150 000

(+150 000)

0

(0)

0

(0)

60

Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak for asylsøkere og flyktninger

263 185

263 185

(0)

172 185

(-91 000)

247 685

(-15 500)

263 185

(0)

70

Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak

518 596

518 596

(0)

301 596

(-217 000)

488 096

(-30 500)

518 596

(0)

72

Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger

125 325

125 325

(0)

175 325

(+50 000)

135 325

(+10 000)

125 325

(0)

73

Gjenbosetting av flyktninger, støttetiltak

6 526

6 526

(0)

4 826

(-1 700)

6 526

(0)

6 526

(0)

75

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet

14 415

14 415

(0)

10 615

(-3 800)

14 415

(0)

14 415

(0)

491

Utlendingsnemnda

1

Driftsutgifter

249 032

249 032

(0)

163 532

(-85 500)

249 032

(0)

249 032

(0)

500

Kommunal- og regional-departementet

1

Driftsutgifter

152 890

152 890

(0)

135 390

(-17 500)

142 890

(-10 000)

152 890

(0)

21

Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag

9 000

9 000

(0)

7 000

(-2 000)

9 000

(0)

9 000

(0)

50

Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd

15 000

15 000

(0)

11 500

(-3 500)

15 000

(0)

15 000

(0)

551

Regional utvikling og nyskapin-g

60

Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

1 500 950

1 500 950

(0)

550 475

(-950 475)

950

(-1 500 000)

900 950

(-600 000)

61

Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

628 600

628 600

(0)

236 800

(-391 800)

628 600

(0)

628 600

(0)

62

Lokal næringsutvikling

0

0

(0)

0

(0)

200 000

(+200 000)

0

(0)

63

Petroleum i Nord

0

0

(0)

0

(0)

200 000

(+200 000)

0

(0)

552

Nasjonalt samarbeid for region-al utvikling

72

Nasjonale tiltak for regional utvikling

484 100

484 100

(0)

484 100

(0)

484 100

(0)

485 100

(+1 000)

554

Kompetansesenter for distriktsutv-ikling

1

Driftsutgifter

27 200

27 200

(0)

13 600

(-13 600)

22 200

(-5 000)

27 200

(0)

581

Bolig- og bomiljøtiltak

21

Kunnskapsutvikling og -formidlin-g

4 600

4 600

(0)

2 600

(-2 000)

4 600

(0)

4 600

(0)

50

Tilskudd til tilpasning av bolig for eldre, slik at de kan bli boende i eget hjem.

0

0

(0)

50 000

(+50 000)

0

(0)

0

(0)

75

Tilskudd til etablering og tilpasni-ng av bolig

435 000

435 000

(0)

391 500

(-43 500)

435 000

(0)

435 000

(0)

76

Tilskudd til utleieboliger

425 600

425 600

(0)

375 600

(-50 000)

425 600

(0)

425 600

(0)

77

Kompetansetilskudd til bære-kraftig bolig- og byggkvalitet

26 700

26 700

(0)

13 350

(-13 350)

26 700

(0)

26 700

(0)

78

Boligsosialt kompetansetilskudd

68 500

68 500

(0)

68 500

(0)

68 500

(0)

98 500

(+30 000)

582

Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg

60

Rentekompensasjon - skole- og svømmeanlegg

764 500

764 500

(0)

869 500

(+105 000)

764 500

(0)

764 500

(0)

61

Rentekompensasjon - kirkebygg

69 225

69 225

(0)

104 225

(+35 000)

69 225

(0)

71 025

(+1 800)

585

Husleietvistutvalget

1

Driftsutgifter

21 400

21 400

(0)

0

(-21 400)

6 400

(-15 000)

21 400

(0)

586

Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

63

Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag

1 253 700

1 253 700

(0)

1 253 700

(0)

1 297 700

(+44 000)

1 253 700

(0)

64

Investeringstilskudd

1 071 900

1 071 900

(0)

1 071 900

(0)

1 071 900

(0)

1 134 900

(+63 000)

587

Direktoratet for byggkvalitet

1

Driftsutgifter

66 500

66 500

(0)

59 850

(-6 650)

66 500

(0)

66 500

(0)

820

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

1

Driftsutgifter

186 554

186 554

(0)

46 554

(-140 000)

186 554

(0)

186 554

(0)

821

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

21

Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling

49 020

49 020

(0)

30 020

(-19 000)

49 020

(0)

49 020

(0)

50

Norges Forskningsråd

6 186

6 186

(0)

0

(-6 186)

6 186

(0)

6 186

(0)

60

Integreringstilskudd

4 563 218

4 563 218

(0)

4 463 218

(-100 000)

4 433 918

(-129 300)

4 563 218

(0)

62

Kommunale innvandrertiltak

108 494

108 494

(0)

11 494

(-97 000)

143 494

(+35 000)

118 494

(+10 000)

71

Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet

49 462

49 462

(0)

0

(-49 462)

59 462

(+10 000)

64 462

(+15 000)

822

Opplæring i norsk og samfunnskun-nskap for voksne innvandrere

60

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

1 690 352

1 690 352

(0)

1 640 352

(-50 000)

1 690 352

(0)

1 733 352

(+43 000)

823

Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene

1

Driftsutgifter

6 441

6 441

(0)

0

(-6 441)

6 441

(0)

6 441

(0)

1533

Sametinget

50

Sametinget

233 650

233 650

(0)

116 825

(-116 825)

233 650

(0)

233 650

(0)

54

Avkastning av Samefolkets fond

2 535

2 535

(0)

0

(-2 535)

2 535

(0)

2 535

(0)

1534

Tilskudd til samiske formål

72

Samisk språk, informasjon m.m.

9 446

9 446

(0)

0

(-9 446)

9 446

(0)

9 446

(0)

1535

Galdu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheter

1

Driftsutgifter

3 214

3 214

(0)

0

(-3 214)

3 214

(0)

3 214

(0)

1536

Internasjonalt reindrifts-senter

1

Driftsutgifter

3 613

3 613

(0)

0

(-3 613)

3 613

(0)

3 613

(0)

1540

Nasjonale minoriteter

60

Tiltak for rom

5 803

5 803

(0)

0

(-5 803)

5 803

(0)

5 803

(0)

70

Tilskudd til nasjonale minoriteter

6 222

6 222

(0)

0

(-6 222)

6 222

(0)

6 222

(0)

71

Avkastning av Romanifolkets/taternes kulturfond

3 550

3 550

(0)

0

(-3 550)

3 550

(0)

3 550

(0)

Sum utgifter ramme- område 6

22 018 770

22 018 770

(0)

19 371 698

(-2 647 072)

20 664 470

(-1 354 300)

21 582 570

(-436 200)

Inntekter rammeområde 6 (i hele tusen kroner)

3490

Utlendingsdirektoratet

4

Statlige mottak, ODA-godkjente utgifter

961 661

961 661

(0)

886 661

(-75 000)

905 161

(-56 500)

961 661

(0)

3585

Husleietvistutvalget

1

Gebyrer

900

900

(0)

0

(-900)

900

(0)

900

(0)

3822

Opplæring i norsk og samfunns-kunnskap for voksne innvandrere

1

Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter

116 614

116 614

(0)

88 614

(-28 000)

95 714

(-20 900)

116 614

(0)

4533

Sametinget

51

Avkastning av Samefolkets fond

2 535

2 535

(0)

0

(-2 535)

2 535

(0)

2 535

(0)

4540

Nasjonale minoriteter

71

Avkastning av Romanifolkets/taternes kulturfond

3 550

3 550

(0)

0

(-3 550)

3 550

(0)

3 550

(0)

5615

Husbanken

80

Renter

4 349 000

4 349 000

(0)

4 349 000

(0)

4 349 000

(0)

4 389 000

(+40 000)

Sum inntekter ramme-område 6

5 754 588

5 754 588

(0)

5 644 603

(-109 985)

5 677 188

(-77 400)

5 794 588

(+40 000)

Sum netto rammeområde 6

16 264 182

16 264 182

(0)

13 727 095

(-2 537 087)

14 987 282

(-1 276 900)

15 787 982

(-476 200)

4.3 Komiteens merknader til de enkelte kapitlene under rammeområde 6

Komiteen har ingen merknader til de kapitlene som ikke er omtalt nedenfor, og viser til Prop.1 S (2011–2012) og Prop. 1 S Tillegg 3 (2011–2012).

Kapitler under Justis- og politidepartementet

4.3.1 Kap. 490 Utlendingsdirektoratet

Forslag 2012: kr 3 585 361 000. Saldert budsjett 2011: kr 3 755 840 000.

Komiteen har merket seg at de mange tiltakene for en mer effektiv saksbehandling i Utlendingsdirektoratet nå ser ut til å gi merkbare effekter, både i form av nedgang i restanser og i raskere behandling av nye saker. Dette bidrar til raskere retur av personer med avslag og er, etter komiteens mening, et viktig signal som kan bidra til å begrense antall søkere uten behov for beskyttelse, ytterligere. Komiteen har samtidig merket seg at andelen søkere som får flyktningstatus, har økt fra 2010 til første halvår 2011. Høyere innvilgelsesprosent kombinert med et redusert antall søknader, kan være en indikasjon på at antall søkere uten krav på beskyttelse er redusert. Komiteen antar at nærmere analyse av tallene blant annet kan gi svar på slike spørsmål.

Komiteen understreker samtidig at raskere saksbehandling og hurtigere returer er en fordel, både for personer med krav på beskyttelse og for personer uten slikt beskyttelsesbehov. Det samme gjelder arbeidsinnvandrere fra tredjeland og deres arbeidsgivere. De utfordringene noen skaper ved ikke å bidra til avklaring av egen identitet, unndra seg retur og misbruk av asylinstituttet som et dekke for kriminalitet, rammer først og fremst mennesker med krav på beskyttelse. Komiteen viser i den forbindelse til planlagte og iverksatte tiltak for avklaring av identitet og de forslåtte hjemlene for utvidet bruk av tvangsmidler etter utlendingsloven (jf. Prop. 138 L (2011–2012), som er til behandling i Stortinget).

Komiteen viser også til at Nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter (NID) nå er etablert. NID skal styrke utlendingsforvaltningens og politiets arbeid med å avklare identiteten til utlendinger som søker seg til, kommer til eller oppholder seg i Norge, bidra til å styrke arbeidet med tvangsmessig retur av personer uten lovlig opphold i landet og sikre et bedre grunnlag for målrettet innsats mot kriminalitet.

Komiteen har merket seg at regjeringen har til vurdering hvordan ordningen med bankgaranti skal kunne bli et virkemiddel for at flere kan få visum til Norge og om den kan utvides til også å omfatte søknader om visum fra nær familie (jf. flertallsmerknad om dette i Innst. 16 S (2010–2011)), jf. Prop. 1 S (2010–2011). Komiteen har samtidig registrert UDIs forslag om å vurdere andre, enklere løsninger for denne gruppen og gir sin tilslutning til at ulike alternativer blir vurdert. Komiteen ber om at dette skjer raskt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens hovedmål om en balansert og kontrollert innvandring, samtidig som vi skal føre en konsekvent, rettferdig og rettssikker flyktning- og asylpolitikk. Den globale økonomiske nedgangen siden 2008 har påvirket migrasjonen til og innen Europa. Særlig gjelder det arbeidsmigrasjonen, men i 2010 var det også en nedgang i antall asylsøkere til vår del av verden. Denne utviklingen gjør seg også gjeldende i Norge. Fra høsten 2009 var det en kraftig nedgang i antall asylsøkere, som fortsatte i 2010. Nedgangen var spesielt stor for enslige mindreårige asylsøkere. Parallelt hadde vi en rekordhøy utvandring av utenlandske borgere fra Norge. Flertallet viser til at det ved framleggelsen av statsbudsjettet hadde vært en svak oppgang i antall asylsøkere så langt i 2011, men at nye tall ved utgangen av oktober viser en nedgang på 8 pst. sammenlignet med samme periode i 2010. Sultkatastrofen på Afrikas Horn og hendelsene i Nord-Afrika kan etter hvert føre til et økende antall asylsøkere til Europa og Norge, selv om anslagene er meget usikre.

Flertallet viser samtidig til regjeringens tiltak for å begrense antall asylsøkere uten behov for beskyttelse, som en av flere forklaringer på den sterke nedgangen i antall søkere siden 2009. Tiltakene har blant annet omfattet økt grad av individuell søknadsbehandling, økt bruk av mulighetene for tvungne returer for personer uten lovlig opphold, herunder framforhandling av returavtaler med flere land, og bedre stimuleringsordninger for frivillig retur. Flertallet vil spesielt understreke betydningen av reintegreringstiltak som også får en positiv virkning for lokalsamfunnene i de landene det er aktuelt å returnere til. Flertallet vil be regjeringen se på mulighetene for samordning av reintegreringstiltak og norsk bistand, i tilfeller der dette kan bidra til gjensidig fordel, både for enkeltindivider og bistandsprosjekter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår å redusere dette budsjettet med 4,5 pst. i 2012. Selv om disse medlemmer mener at det norske innvandringsbyråkratiet har fått vokse raskere enn de fleste andre statlige etater, og at regjeringen i sitt budsjettforslag foreslår en reduksjon, er ikke disse medlemmer overbevist om at dette innebærer et linjeskifte av regjeringen. Disse medlemmer har lenge etterlyst mer aktive tiltak som demper presset på utlendingsforvaltningen når det gjelder personer som forsøker å få urettmessig internasjonal beskyttelse og varig opphold i Norge. Disse medlemmer vil redegjøre for dette mer spesifikt under hver post i dette kapittel.

4.3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at det vil bli lagt opp til en strengere praksis med formål å bringe au pair-ordningen mer i samsvar med formålet om kulturutveksling. Flertallet ber regjeringen vurdere hvordan man på en hensiktsmessig måte kan sikre at de som kommer som au pair, får informasjon om de rettighetene som gjelder, og hvem som kan kontaktes, dersom det skulle oppstå uforutsette problemer i forholdet til vertsfamilien.

Flertallet viser til Fafo-rapporten «On equal terms» (Cecilie Øien) fra 2009 der det kommer frem at i situasjoner hvor au pairen får problemer i forholdet til vertsfamilie eller myndigheter, opplever de at de ikke har et naturlig uavhengig sted å henvende seg.

I Danmark har Sosial- og integreringsdepartementet bevilget penger til Dansk Flyktningehjælp for å drifte «Au pair support», med hjemmeside med informasjon til au pairer og vertsfamilier, veiledningskontor (åpent en dag i uken), og en informasjonstelefon.

Flertallet mener derfor at det innenfor rammene av UDIs driftsutgifter i 2012 skal settes av 3 mill. kroner til å opprette en liknende ordning i Norge og ber regjeringen rapportere om dette til Stortinget på egnet måte.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i 2012 sette av 3 mill. kroner fra UDIs driftsbudsjett til å opprette en informasjonsordning for au pairer.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å redusere bevilgningene til driftsutgifter i Utlendingsdirektoratet. Disse medlemmer er overbevist om at det er betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste.

Disse medlemmer legger til grunn Fremskrittspartiets innvandrings- og integreringspolitikk som er langt strengere, og som vil redusere antallet asylankomster betraktelig i forhold til dagens situasjon, og som legger avgjørende sikkerhetsaspekter til grunn.

Disse medlemmer legger til grunn en langt strengere adgangskontroll av personer som søker politisk asyl og at disse ikke i samme grad som nå skal kunne bevege seg fritt i det norske samfunn uten at deres identitet og oppholdsstatuser er klarlagt. Disse medlemmer mener regjeringen ikke i stor nok grad vektlegger at personer som har fått endelig avslag på sine asylsøknader skal forlate landet, og heller ikke har tilstrekkelige sanksjonsmuligheter for å iverksette retur.

Disse medlemmer viser til merknader under de særskilte poster i dette budsjettkapittel der det foreslås en økning i bevilgningene til returarbeidet og opprettelse av forsøksordning med lukkede mottak.

Disse medlemmer er lite tilfreds med at regjeringen fortsatt velger å atskille innvandringspolitikken fra integreringspolitikken, all den tid de to politikkområdene gjensidig påvirker hverandre. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets primærpolitikk der man samler innvandrings- og integreringspolitikken i et eget departement for å sørge for politisk kontroll på disse områdene.

Disse medlemmer understreker at en samling av disse områdene i en og samme portefølje er nødvendig for å samordne politikken opp mot andre departementer og underliggende etater for å håndheve en restriktiv og rettferdig innvandrings- og integreringspolitikk.

Disse medlemmer vil videre vise til at Fremskrittspartiets innvandringspolitikk i løpet av kort tid ville ha redusert UDIs ressursbehov og arbeidsmengde betraktelig. Disse medlemmer viser til at Danmark har fått redusert både antall familiegjenforeningssøknader og antall personer uten reelt beskyttelsesbehov til under halvparten av hva som var tilfellet før de restriktive reglene ble innført.

Disse medlemmer forutsetter at saksbehandlingsarbeidet i direktoratet skjermes mot reduksjoner og at ikke-saksbehandlingsrelaterte oppgaver vurderes overført til eksterne instanser.

Disse medlemmer vil videre vise til Fremskrittspartiets forslag til ny norsk utlendingslov i Innst. O nr. 42 (2007–2008). Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der denne budsjettposten derfor er redusert med 24,6 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett for 2012 og til at post 1 på denne bakgrunn er redusert med 188,0 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det legges til grunn en innskjerpelse i krav for å få asyl, og at posten derfor er kuttet med 33 mill. kroner.

4.3.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, kan nyttes under post 60

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår en reduksjon på denne posten. Disse medlemmer er likevel av den oppfatning at regjeringens ambisjonsnivå ikke er tilstrekkelig, og vil derfor foreslå ytterligere reduksjoner.

Disse medlemmer er overbevist om at det er betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste.

Disse medlemmer viser til sine merknader under kap. 490, post 1, og til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der post 21 er redusert med 289 mill. kroner grunnet forventet redusert ankomst til, og opphold av, asylsøkere på mottak.

Disse medlemmer har merket seg at det har funnet sted endringer internasjonalt som har ført til økt innvandringspress mot Norge og de øvrige land i Vest-Europa. Likevel finner disse medlemmer å ville ta utgangspunkt i en strengere innvandringspolitikk som vil være et resultat av Fremskrittspartiets forslag ved Stortingets behandling av forslag til ny utlendingslov i 2008, jf. Ot. Prp. nr. 75 (2006–2007).

Disse medlemmer merker seg også at mange EU-land opplever store økonomiske problemer, og at dette vil være med på å gjøre Norge til et mer attraktivt reisemål for personer som påstår å ha et internasjonalt beskyttelsesbehov, både de som har fått sine søknader behandlet og godkjent, eventuelt avslått, i andre europeiske land, og de som velger å dra til Norge direkte.

Disse medlemmer viser til at de har fremmet, og vil fremme, flere forslag som vil føre til redusert asyltilstrømning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslagene Høyre har fremmet som vil føre til redusert tilstrømning. Anslaget for asyltilstrømming reduseres derfor med 2 000 asylsøkere. Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 der posten er redusert med 105 mill. kroner.

4.3.1.3 Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens økning på denne posten og understreker at barn ikke skal brukes som tolk i offentlig sektor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår en økning i bevilgningene på denne posten. Disse medlemmer legger til grunn Fremskrittspartiets alternative utlendingslov, jf. Innst. O. nr. 42 (2007–2008). Disse medlemmer mener at det med Fremskrittspartiets politikk vil bli et mindre behov for de tjenester som dekkes over denne posten.

Disse medlemmer er overbevist om at det er betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspar-tiets alternative statsbudsjett for 2012 der denne budsjettposten er redusert med 45 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 og til at post 22 på denne bakgrunn er redusert med 26 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre har fremmet flere forslag som vil redusere tilstrømningen av asylsøkere. Reduksjonen i antallet asylsøkere vil også føre til en reduksjon i behovet for tolk, oversettelser mv. Disse medlemmer vil for øvrig vise til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 der posten er redusert med 10 mill. kroner.

4.3.1.4 Post 30 Bygging av lukkede mottak for asylsøkere uten avklart identite-t

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som nødvendig å begrense bevegelsesfriheten til personer som har fått endelig avslag på sin asylsøknad, og som motsetter seg å følge norsk lov og retur til hjemlandet. Disse medlemmer er også bekymret over at mange asylsøkere ikke bidrar aktivt til å avklare eller dokumentere sin identitet, og at dette i verste fall kan medføre at personer forsøker å omgå asylinstituttet og norsk lov for urettmessig å oppnå opphold i Norge. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der det på denne bakgrunn er bevilget og øremerket 150 mill. kroner til dette formål i 2012. Disse medlemmer vil for øvrig vise til sitt forslag om prøveordning med lukkede asylmottak i Dokument nr. 8:12 (2008–2009).

4.3.1.5 Post 60 Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak, asylsøkere og flyktninger, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at flere kommuner har meldt inn at de statlige tilskuddene tidligere ikke har dekket kostnadene knyttet til å ha asylmottak i en kommune.

Disse medlemmer mener det er svært viktig å sikre fullfinansiering av etablering av asylmottak for kommunene og ber regjeringen følge kostnadsutviklingen i kommunene nøye. Disse medlemmer viser videre til sine merknader under kap. 490 post 1 om redusert asyltilstrømning med Fremskrittspartiets innvandrings- og integreringspolitikk, og viser til at post 60 er redusert med 91,0 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012, samtidig som kommunene får dekket en større andel av sine utgifter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslagene fremmet i Høyres alternative statsbudsjett for 2012 som vil redusere tilstrømningen av asylsøkere. Reduksjonen i antallet asylsøkere vil også føre til en reduksjon i behovet for mottak. Disse medlemmer vil vise til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 der posten er redusert med 15,5 mill. kroner.

4.3.1.6 Post 70 Økonomiske ytelser til beboer-e i asylmottak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til høringsinnspill fra Norsk Folkehjelp, som etterlyser egne midler til inkluderingsarbeid ved asylmottakene. Flertallet viser til at det på statsbudsjettet for 2012 er foreslått å opprette en egen post for tilskudd til aktivitetstilbud for barn i mottak på 14 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke tiltak i regi av frivillige organisasjoner, ikke-kommersielle aktører, kommuner og andre, som organiserer aktiviteter for barn som oppholder seg på mottak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det med Fremskrittspartiets politikk ville vært behov for mindre økonomiske ytelser ettersom antall asylsøkere raskt ville blitt redusert kraftig.

Disse medlemmer viser til det store antall asylsøkere som ikke viser vilje til å identifisere seg for norske myndigheter, og mener det må iverksettes flere tiltak for å sikre at antallet reduseres kraftig.

Disse medlemmer mener derfor at økonomiske ytelser til beboere kan knyttes opp til asylsøkerens vilje til å identifisere seg for myndighetene som ett slikt tiltak.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2012 har redusert post 70 med 217 mill. kroner på bakgrunn av færre ankomster med sin politikk og vil fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen revidere ‘Reglement for økonomisk hjelp til personer i statlige mottak’ slik at ytelser ikke kan bli gitt før asylsøkeren har bidratt til å identifisere seg for myndighetene.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslagene fremmet i Høyres alternative statsbudsjett for 2012 som vil redusere tilstrømningen av asylsøkere. Reduksjonen i antallet asylsøkere vil også føre til en reduksjon i behovet for mottak. Disse medlemmer vil vise til Høyres alternative budsjett der posten er redusert med 30,5 mill. kroner.

4.3.1.7 Post 72 Retur og tilbakevending av flyktninger, kan overføres

Komiteen har merket seg regjeringens mål med å øke antall kvoteflyktninger fra 1 200 til minst 1 500 ved reduksjon i antallet asylsøkere uten behov for beskyttelse. Komiteen ber regjeringen vurdere når en slik økning kan skje. Komiteen viser også til revidert nasjonalbudsjett, der regjeringen for 2011 økte kvoten for overføringsflyktninger med 250 plasser som en ekstraordinær innsats for mennesker i Middelhavsregionen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til behovet for en effektiv returpolitikk for mennesker med avslag på asylsøknad. Flertallet mener det er viktig at det er tilstrekkelig god kommunikasjon mellom alle parter involvert i forskjellige deler av returprosessen (UDI, UNE, PU og IOM) slik at det sikres at faktum i saken er avklart mellom de forskjellige aktørene og det avklares om vedkommende har mulighet for retur eller ikke. Flertallet vil be regjeringen sikre at det finnes rutiner for kommunikasjon mellom de forskjellige ansvarlige for returprosessen.

Flertallet viser til regjeringens løpende initiativ til endringer og tilpasninger på utlendingsfeltet, basert på kunnskap om hvordan de ulike ordningene fungerer. Flertallet understreker viktigheten av at slike endringer støtter opp om det overordnede målet om en konsekvent, rettferdig og rettssikker asyl- og flyktningpolitikk og imøteser oppfølgingen av NOU 2010:12 Ny klageordning for utlendingssaker og NOU 2011:11 I velferdsstatens venterom (om asylmottak mv.).

Flertallet viser også til Norges internasjonale engasjement i det europeiske samarbeidet om asyl- og flyktningpolitikken og støtter dette. Forutsetningen er at denne politikken er i samsvar med våre internasjonale forpliktelser overfor mennesker med krav på beskyttelse. Flertallet har i den forbindelse merket seg at det for tiden ikke er aktuelt å bruke Dublinavtalen til å returnere asylsøkere til Hellas. Flertallet vil dessuten framheve den avtalen som ble undertegnet i Aten i 1. november i år, der 160 mill. kroner skal brukes i et samarbeid mellom greske partnere, International Organisation for Migration (IOM), FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Utlendingsdirektoratet (UDI), for å styrke kvaliteten og kapasiteten ved asylsaksbehandlingen og mottakssentrene i Hellas (jfr. pressemelding fra Justisdepartementet 1. november 2011).

Flertallet har også merket seg regjeringens ønske om å bidra til endringer i Dublinavtalen, for å få til en fordeling av asylsøkerne i EU/EØS-området, som sikrer ivaretakelse av de internasjonale menneskerettighetene (jf. f.eks. Meld. St. 9 (2009–2010) og Stortingets behandling av denne).

Barn på flukt er en spesielt sårbar gruppe. Flertallet viser til den varslede stortingsmeldingen om dette temaet, samt til Prop. 141 L (2010–2011) med forslag til lovendringer som skal sikre at barn kan uttale seg fritt og bli vurdert på selvstendig grunnlag, og som Stortinget nå har til behandling. Ny representantordning for enslige mindreårige asylsøkere vil bidra til en ytterligere styrking av barns rettigheter.

Flertallet viser til innspill fra Redd Barna i høringsrunden til budsjettet, om å gjennomføre en juridisk utredning om forholdet mellom barnets beste, slik det praktiseres etter utlendingsloven, og FNs barnekonvensjon. Flertallet vil i den forbindelse henvise til den varslede stortingsmeldingen om barn på flukt, der slike problemstillinger vil bli tatt opp. Flertallet viser også til at disse problemstillingene ble vurdert i forbindelse med behandlingen av ny utlendingslov. På generelt grunnlag vil flertallet også bemerke at alle lovendringer der det er naturlig ut fra lovens innhold, vurderes i forhold til menneskerettighetene. Praksis følges nøye, også i forhold til menneskerettigheter. I tillegg har etatene et selvstendig ansvar for å vurdere de menneskerettslige sidene ved egen praksis. Flertallet viser til rapport av dr. juris Karl Harald Søvig (UiB) 2009, på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, om forholdet mellom FNs barnekonvensjon og norsk rett.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at regjeringen er godt i gang med oppfølgingen av forslagene om bedre tilrettelegging for enslige kvinner og personer med nedsatt funksjonsevne, som bor på mottak (jf. St.prp. nr. 37 (2008–2009)/Innst. S. nr. 139 (2008–2009).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det må være et mål at flyktninger og asylanter reiser tilbake og deltar i gjenoppbyggingen av hjemlandet når trusselsituasjonen i hjemlandet er normalisert, og at norske myndigheter bør skape de nødvendige incentivene for at dette skal finne sted. En slik politikk vil også være på linje med trenden i Europa.

Disse medlemmer er positive til regjeringens arbeid med å få etablert flere tilbakeføringsavtaler og at den har styrket arbeidet med retur av flyktninger. Disse medlemmer ønsker at antallet returer øker ytterligere og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der post 72 er forhøyet med 50 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig å øke innsatsen for retur av asylsøkere med avslag og viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 der arbeidet med å få på plass flere returavtaler er styrket med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen få på plass flere returavtaler slik at grunnløse asylsøkere kan sendes tilbake.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere om, og på hvilken måte, returavtaler kan inngå i bistandsavtaler med aktuelle land.»

4.3.1.8 Post 73 Gjenbosetting av flyktninger, støttetiltak, kan nyttes under kap. 821 post 60

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at flyktninger best kan hjelpes i sine geografiske og kulturelle nærområder, og at man dermed kan hjelpe langt flere mennesker for samme sum som det vil koste å ha en flyktning i Norge.

Disse medlemmer ønsker derfor at midlene i denne posten skal benyttes på støttetiltak knyttet til internasjonalt flyktningarbeid utenfor Norges grenser. Disse medlemmer støtter ikke regjeringens forslag om at midlene skal benyttes til å overføre flyktninger til Norge dersom de ikke benyttes til støttetiltak og heller ikke at midlene kan overføres til kap. 490 post 60.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 der denne budsjettposten derfor er redusert med 26 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 der post 73 på denne bakgrunn er redusert med 1,7 mill. kroner.

4.3.1.9 Post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 490 post 60 og sitt alternative statsbudsjett for 2012 hvor det legges til grunn en mer restriktiv asyl- og flyktningpolitikk som ville ført til lavere tilstrømming.

Disse medlemmer vil blant annet vise til at Norge med Fremskrittspartiets politikk hadde mottatt færre kvoteflyktninger og til at post 75 derfor er redusert med med 3,8 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012. Disse medlemmer påpeker at dette medfører at ODA-godkjente utgifter knyttet til reiseutgifter til og fra utlandet i kap. 3490 post 3 halveres med 7,135 mill. kroner.

4.3.2 Kap. 491 Utlendingsnemnda

Forslag 2012: kr 260 335 000. Saldert budsjett 2011: kr 261 219 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at økt tempo og nedbygging av restanser i Utlendingsdirektoratet (UDI) nå fører til økt saksmengde i Utlendingsnemnda (UNE). I budsjettet for 2011 ble det gitt rom for nedbygging av restanser. Flertallet har merket seg at antall behandlede saker i første halvår 2011 økte, sammenlignet med året før, men at saksmengden foreløpig har økt mer, etter de høyere ankomsttallene i 2008 og 2009, og dels i 2010. I tillegg viser flertallet til at UNE i en periode har måttet bruke mye ressurser på opplæring av nye medarbeidere. Flertallet forutsetter på denne bakgrunn at de økte restansene i UNE vil være av midlertidig karakter.

Flertallet viser for øvrig til at regjeringen nå har startet arbeidet med oppfølgingen av NOU 2010:12 Ny klageordning for utlendingssaker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets innvandringspolitikk, inkludert mer aktiv bruk av retur for dem som forsøker å tvinge seg til opphold i landet, ville ha redusert Utlendingsnemndas oppgaver betraktelig.

Disse medlemmer viser til at post 1 derfor er redusert med 85,5 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Disse medlemmer mener at klagebehandlingen av alle asylsaker skal ligge under politisk myndighet i departementet, og vil som følge av det, nedlegge UNE.

Disse medlemmer er kritiske til at statsråden kan skyve ansvaret over på et administrativt organ som UNE. Disse medlemmer ser et åpenbart behov for at det tas et klarere politisk ansvar på hele asylområdet, og mener dette vanskelig kan skje innenfor dagens organisering.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget om nedleggelse av Utlendingsnemnda, der ansvaret for klagebehandlingen overføres til Justisdepartementet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre var kritiske til opprettelsen av Utlendingsnemnda fordi regjeringen med dette frasa seg ansvaret for å påvirke forvaltningspraksis.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en instruksjonsmyndighet for regjeringen overfor UNE i prinsippspørsmål, tilsvarende ordningen som eksisterer overfor UDI.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå prosedyrene for hvordan straffbare forhold som fremkommer gjennom saksbehandlingen og asylintervju i UDI og UNE, blir videreformidlet og fulgt opp overfor statsadvokaten.»

Kapitler under Kommunal- og regional-departementet

4.3.3 Kap. 500 Kommunal- og regional-departementet

Forslag 2012: kr 177 890 000. Saldert budsjett 2011: kr 173 580 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at regjeringen foreslår å øke bevilgningene på dette budsjettkapitlet med 2,5 pst. i 2012. Disse medlemmer er overbevist om at det er betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste. Disse medlemmer vil redegjøre for dette mer spesifikt under hver post i dette kapittel.

4.3.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 og mener det finnes en effektiviseringsgevinst under departementets eget virkeområde.

Disse medlemmer mener departementet må vise større evne til innsparing og effektivisering, slik det også forventes av kommunene.

Disse medlemmer viser til at denne budsjettposten derfor er redusert med 11,4 pst. i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 1 på denne bakgrunn er redusert med 17,5 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er rom for en mer effektiv drift av Kommunal- og regionaldepartementet og vil vise til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 der denne posten er redusert med 10 mill. kroner.

4.3.3.2 Post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til kunnskapsutvikling og forskning. Disse medlemmer er likevel skeptiske til å benytte forskningsmidler til smale prosjekter, og mener de i større grad må benyttes til mer allmennyttige prosjekter.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der denne budsjettposten derfor er redusert med 22,2 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 21 på denne bakgrunn er redusert med 2 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

4.3.3.3 Post 50 Forskningsprogrammer under Norsk forskningsråd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til kunnskapsutvikling og forskning, men er skeptiske til å benytte forsk-ningsmidler til smale prosjekter og mener de i større grad må benyttes til mer allmennyttige prosjekter.

Disse medlemmer vil oppfordre regjeringen til å være mer selektiv i valg av prosjekter som får offentlig støtte.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der denne budsjettposten derfor er redusert med 23,3 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 50 på denne bakgrunn er redusert med 3,5 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

4.3.4 Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping

Forslag 2012: kr 2 129 550 000. Saldert budsjett 2011: kr 2 248 650 000.

4.3.4.1 Post 60 Omstillingsmidler Meløy kommune

Komiteen viser til at Meløy kommune har varslet en søknad om omstillingsmidler, på bakgrunn av at REC ASA legger ned en av sine fabrikker i Glomfjord. Konsekvensen av denne beslutningen vil kunne ha vidtrekkende konsekvenser for antallet arbeidsplasser i kommunen. Det vil være avgjørende å komme i gang med omstillingsarbeidet så snart som mulig. Under forutsetning om at søknaden tilfredsstiller kriteriene for ekstra innsats fra staten, ber derfor komiteen om at departementet bidrar til en smidig og hurtig saksbehandling av søknaden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i punkt 4.3.4.2.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener statens oppgave først og fremst er å legge til rette for at mennesker, virksomheter og institusjoner kan fungere og skape verdier for seg selv og samfunnet. Næringsutvikling er sentralt i alle kommuner, og staten har vist seg motvillig til kommunenes aktivitet på feltet. De lokale næringsfondene viste seg som et godt virkemiddel i næringsutviklingen, men ordningen ble avviklet, noe som har redusert kommunenes frihet i den lokale næringsutviklingen.

Disse medlemmer viser til at samfunnsutvikling også handler om kommunenes ansvar for å sikre og utvikle gode nærmiljø. Å realisere «det gode liv», oppmuntre til aktivitet i frivillig sektor, sikre gode oppvekstvilkår og bygge oppunder dugnadsånd og en kommunal identitet vil være en del av det bredere perspektivet på samfunnsutvikling.

Disse medlemmer viser til at næringsliv og lokalsamfunn først og fremst etterlyser mer ressurser til vei, utdanning og forskning for å kunne legge til rette for trygghet gjennom kunnskap og konkurransekraft. Disse medlemmer mener derfor at dette er områder som må prioriteres sterkere, i kombinasjon med en økonomisk politikk som sikrer fundamentet for eksisterende næringsliv. Disse medlemmer viser til at Nasjonal transportplan (NTP) ikke oppfylles, bevilgningene til stamveiene er for lave og satsingen på trafikksikkerhet for svak. Disse medlemmer ønsker å gi bedre vilkår for jobbskapere i lokalmiljøene, både i små og store bedrifter. Næringspolitikken er sammen med samferdselspolitikken de viktigste bærebjelkene i distriktspolitikken.

Disse medlemmer mener det er viktig å styrke kommunene og lokalt næringsliv og sørge for at det nettopp er lokalsamfunnet som har hovedrollen som utviklingsaktør i stedet for å gi fylkeskommunene en rolle som «plaster på såret» for en mislykket regionreform. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 der økt satsing på samferdsel og lokal næringsutvikling prioriteres, og denne posten dermed er kuttet med 1,5 mrd. kroner.

4.3.4.2 Post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføre-s

Komiteen viser til at ved gjeninnføring av regionalt differensiert arbeidsgiveravgift la regjeringen overfor ESA stor vekt på at ordningen også måtte tillates i mindre vekstsentra, og at større områder måtte sees i sammenheng slik at marginale forskjeller i befolkningstetthet eller befolkningsvekst ikke førte til forskjellsbehandling av områder med likeartede distriktsutfordringer. Regjeringen la til grunn og fikk aksept for at Nord-Norge som helhet kvalifiserte etter kriteriene i EUs retningslinjer.

Komiteen viser til at det krevde en særskilt og sterk begrunnelse overfor ESA for å få aksept for at Tromsø og Bodø skulle inkluderes i ordningen, blant annet fordi byene allerede på det tidspunktet hadde hatt en befolkningsvekst godt over landsgjennomsnittet de siste 10 årene. På grunn av dette var disse kommunene blant de områdene hvor ESA ikke aksepterte full gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift. Regjeringen la derfor opp til en videreføring av de gjeldende ordinger for disse kommunene, som for flere andre kommuner i landet.

Komiteen vil understreke at Bodø og Tromsø ivaretar viktige senterfunksjoner. Disse sentrenes funksjon er sentral for å bremse befolkningsnedgangen i Nord-Norge som helhet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, understreker at en eventuell videreføring av endringene for 2012 og eventuelle ytterligere endringer fra 2013 i de ordningene som Stortinget vedtok for de kommuner som ikke fikk full gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift, bør skje etter en bredere gjennomgang der også oppfølging av føringene for midlene gjennomgås.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er statens oppgave å legge til rette for at innbyggerne kan virke og skape verdier for seg selv og for samfunnet. Disse medlemmer viser til at næringsliv og lokalsamfunn i første rekke ber om mer ressurser til vei, utdanning og forskning for å kunne skape vekstkraftige lokalsamfunn.

Disse medlemmer viser til at disse medlemmer var imot at fylkeskommunen fikk overført midler for å holdes kunstig i live som en regional utviklingsaktør. Disse medlemmer mener kommunene er best i stand til å finne ulike lokale regions- og utviklingstiltak, og vil avvikle dagens ordning der store midler blir formidlet gjennom byråkratiske prosesser og unødvendig mange forvaltningsorganer.

Disse medlemmer går inn for at det føres en økonomisk politikk som sikrer fundamentet for eksisterende næringsliv. Disse medlemmer viser til at Nasjonal transportplan (NTP) ikke oppfylles. Bevilgningene til stamveiene er for lav og satsingen på trafikksikkerhet for svak. I tillegg vil disse medlemmer vise til at jernbaneinvesteringene ligger langt bak løftene i NTP.

Disse medlemmer vil gi bedre vilkår for jobbskapere, små og store bedrifter. Næringspolitikken er sammen med samferdselspolitikken de viktigste bærebjelkene i distriktspolitikken.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der henholdsvis post 60 og 61 derfor er redusert med 50 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 der post 60 på denne bakgrunn er redusert med 950,475 mill. kroner og post 61 med 391,8 mill. kroner.

4.3.4.3 Post 62 Lokal næringsutvikling

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å opprette en egen ordning for lokal næringsutvikling i spesielt næringssvake områder. Disse medlemmer mener det er bedre at samarbeidende kommuner, regionråd etc. selv administrerer en slik støtteordning, enn at det styres av fylkeskommunene. Verdier skapes lokalt. Midlene kan benyttes til tiltak som styrker veksten og bidrar til næringsutvikling i spesielt næringssvake områder. Disse medlemmer mener det må skapes verdier og trygge lokalsamfunn også gjennom kunnskap og konkurransekraft, og viser til at den lokale næringsutviklingen derfor er styrket med 200 mill. kroner i Høyres alternative statsbudsjett for 2012.

4.3.4.4 Post 63 Petroleum i nord

Komiteens medlemmer fra Høyre vil styrke petroleumskompetansen i Nord-Norge gjennom ulike tiltak, slik at landsdelens muligheter til å få arbeidsplasser og vekst ut av økt petroleumsvirksomhet kan styrkes. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 der denne posten er opprettet med 200 mill. kroner for å iverksette tiltak.

4.3.5 Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

Forslag 2012: kr 529 600 000. Saldert budsjett 2011: kr 502 750 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er opptatt av en offensiv og målrettet distriktspolitikk og synes det er viktig å gjøre en spesiell innsats for de mest utsatte kommuner og lokalsamfunn gjennom gode velferdstjenester, attraktive lokalsamfunn og næringsutvikling. Flertallet merker seg at kapitlet er styrket med om lag 27 mill. kroner som legger til rette for at det nasjonale samarbeidet for regional utvikling kan styrkes noe. Videre mener flertallet det er positivt at regjeringen har igangsatt en følgeevaluering som gjennomføres av Telemarksforskning og Arbeidsforskningsinstituttet for å evaluere nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett for 2012 der det er foreslått betydelige skattelettelser og investeringer i infrastruktur over hele landet.

Disse medlemmer mener at slike ubyråkratiske og generelle virkemidler vil være det som best legger til rette for at folk kan bo, arbeide og leve der de selv ønsker.

4.3.6 Kap. 554 Kompetansesenter for distrikts-utvikling

Forslag 2012: kr 27 200 000. Saldert budsjett 2011: kr 26 700 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer var imot opprettelsen av Kompetansesenter for distriktsutvikling ved behandling i 2008 og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 der post 1 på denne bakgrunn er redusert med 13,6 mill. kroner.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen begynne avviklingen av Kompetansesenter for distriktsutvikling i 2012.»

4.3.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 der denne posten er redusert med 5 mill. kroner.

4.3.7 Kap. 580 Bostøtte

Forslag 2012: kr 3 250 000 000. Saldert budsjett 2011: kr 3 830 000 000.

Komiteen viser til at bostøtten har som formål å sikre husstander med lav inntekt og høye boutgifter egnet bolig. Komiteen mener bostøtten er et viktig virkemiddel for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet, og viser til at det har vært bred tverrpolitisk oppslutning om ordningen.

Komiteen viser til at det i september 2011 ble utbetalt bostøtte til i alt 120 762 husstander. At flere husstander mottar bostøtte, er en konsekvens av at ordningen er styrket og regelverket forenklet. Det er gledelig at bostøtten bidrar til en trygg bosituasjon for stadig flere vanskeligstilte.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at bostøtten er en selektiv støtte med siktemål å motvirke at husstander med lav inntekt skal bruke uforholdsmessig av sine ressurser på å bo trygt og godt. Det er stor tverrpolitisk oppslutning om ordningen, som over tid er blitt utbygget og mer generøs. At det har vært økonomisk rom for dette, skyldes ikke minst omleggingen av boligpolitikken fra generell subsidiering av boligtyper og eierformer. Ved en klarere innretning av boligstøtten virker den også mer treffsikker ut fra et fordelingsperspektiv.

Disse medlemmer vil også vise til at vi for tiden har en svært lav rente, som i stor grad har sammenheng med forhold i det internasjonale kredittmarkedet, mer enn Norges egen økonomi. Det vil derfor ikke være usannsynlig at det norske rentenivået vil kunne stige markant i årene som kommer. Det er derfor vesentlig å sørge for at bostøtten fortsatt forbeholdes husholdninger ut fra fordelingspolitiske kriterier, heller enn at ordningene utbygges i omfang. Ved en senere renteoppgang vil presset mot bostøtten kunne øke, og det må derfor vises varsomhet med utvidelse i en tid hvor det er forholdsvis enkelt å finansiere egen bolig, og hvor etterspørselen av offentlige støtteordninger vil være tilsvarende lav.

4.3.8 Kap. 581 Bolig og miljøtiltak

Forslag 2012: kr 1 031 300 000. Saldert budsjett 2011: kr 977 000 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at regjeringen foreslår å øke bevilgningene på dette budsjettkapitlet med 5,6 pst. i 2012. Disse medlemmer viser til merknader under de enkelte postene hvordan bevilgningene over dette budsjettkapitlet totalt er redusert med 5,6 pst. i 2012 i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

4.3.8.1 Post 21 Kunnskapsutvikling og -formidlin-g

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har det syn at å øke kunnskap i den private delen av byggebransjen er et ansvar og en oppgave som ikke staten skal påta seg. Private aktører må finne de arbeidsformer og arbeidsmetoder som de selv synes er gode og hensiktsmessige.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspar-tiets alternative statsbudsjett for 2012 der denne posten reduseres med 43,5 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 21 på denne bakgrunn er redusert med 2 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

4.3.8.2 Post 50 Tilskudd til tilpasning av bolig for eldre, slik at de kan bli boende i eget hjem

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at mange eldre primært ønsker å bo i egen bolig, istedenfor å måtte flytte på sykehjem eller til omsorgsbolig.

Disse medlemmer mener dette for mange kan løses enkelt ved at det gjøres mindre endringer eller tilpasninger i boligen, slik som heis, fall- og sklisikring og lignende. Disse medlemmer er positive til at Husbanken i dag formidler slike tilskudd til flere målgrupper, men viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der tilskuddsordningen til eldre særlig styrkes gjennom å øremerke en ny pott til dette formålet med 50 mill. kroner i 2012.

4.3.8.3 Post 70 Boligetablering i distriktene

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at regjeringen foreslår 20 mill. kroner til et nytt tilskudd for å øke boligtilbudet i kommuner med små og usikre boligmarkeder og/eller mangel på boliger. Flertallet vil understreke at det sentrale med ordningen må være å få bygget flere boliger. Forsøksordningen bør derfor gjelde både innflyttere og folk som allerede er bosatt i de aktuelle kommunene. Flertallet er opptatt av at effekten av forsøksordningen kan måles. Det vil være avgjørende at kommuner som deltar er kommuner som opplever at boligmangel hindrer tilflytting. I tillegg må det kreves at det lokale boligmarkedet er slik at videresalgsverdi for nye boliger ligger under byggekostnadene.

Flertallet er kjent med at situasjonen for utleie-boliger i mange distriktskommuner er utfordrende. Mange steder er etableringslysten og interessen for tilflytting stor, samtidig som det er mangel på arbeidskraft og nedgang i folketallet. Flertallet har merket seg at kommunene Lierne og Røyrvik, som deltar i Interreg-prosjektet Midt-Skandinavisk Regionprosjekt, har stilt seg til disposisjon for forsøksordninger i distriktspolitikken og etterlyst en ordning med «boligtilskudd». I denne sammenheng vil flertallet understreke at departementet må foreta utvelgelsen av deltakerkommuner på basis av de søknadene som kommer inn. For å kunne måle den faktiske effekten av forsøksordningen, er det avgjørende at innsatsen konsentreres om et lite utvalg kommuner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der det er foreslått betydelige skattelettelser og innvesteringer i infrastruktur over hele landet.

Disse medlemmer mener at slike ubyråkratiske og generelle virkemidler vil være det som best legger til rette for at folk kan bo, arbeide og leve der de selv ønsker.

4.3.8.4 Post 74 Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling, kan overføres

Komiteen har merket seg at regjeringen for 2012 utvider områdesatsingene for boligområder med særlige utfordringer til å gjelde Trondheim, i tillegg til Bergen og Oslo. I perioden 2007–2010 var områdesatsingen i sin helhet knyttet opp til en felles statlig-kommunal satsing i Groruddalen. Denne satsingen har gitt gode resultater. I statsbudsjettet foreslår regjeringen at områdesatsingen i Bergen får 6 mill. kroner. Det er dobbelt så mye som i 2011. Trondheim får 1,5 mill. kroner til å starte arbeid i område med dårlige levekår.

Komiteen er opptatt av at det legges tydelige og transparente kriterier til grunn når det geografiske virkeområdet for områdesatsinger utvides. Den opprinnelige satsingen i Groruddalen hadde sin begrunnelse i dette områdets særlige utfordringer innen levekår og integrering. Bydel Alna, en av fire bydeler i Groruddalen, har flere innbyggere med minoritetsbakgrunn enn hele Bergen by. Komiteen mener at kommuner som Drammen og Lørenskog også bør komme i betraktning når innretningen på områdesatsingen endres og vil understreke viktigheten av at satsingen skjer der behovene er størst.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at regjeringen vil følge opp satsingen i utsatte boområder. Tilskuddet skal bedre bomiljøet og løse lokale utfordringer, samt medvirke til trivsel og trygghet i lokalmiljøer.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sin merknad i pkt. 4.3.14 kap. 820 om utprøving av flere modeller for områdesatsing i ulike byer for å finne modeller som gir best levekårsløft ut fra lokale forutsetninger.

4.3.8.5 Post 75 Tilskudd til etablering og tilpasn-ing av bolig

Komiteen viser til at NOU 2011:15 foreslår å omlegge den individrettede tilskuddsordningen til en ordning med rente- og avdragsfritt lån som dermed kan komme flere til gode over tid. Komiteen vil be om at regjeringen etter høringsrunden er avsluttet vurderer dette frem mot statsbudsjettet for 2013.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, er opptatt av at alle skal være inkluderte og ha like muligheter i samfunnet. Det er samtidig et mål at eldre kan bli boende hjemme så lenge de ønsker, og at ellers friske personer med bevegelseshemninger ikke skal være henvist til sykehjem eller omsorgsbolig. Krav til universell utforming av nye bygg og oppgradering av eksisterende bygningsmasse er viktige tiltak for å oppnå dette målet. Flertallet har merket seg positivt at regjeringen i 2012 foreslår å doble tilskuddet til installering av heis i eksisterende flerhusholdningsboliger med flere etasjer. Flertallet mener det kan være behov for en videre opptrapping av tilskuddet. I tillegg kan det være behov for en gjennomgang av kriteriene for tilskuddsordningen for å påse at den er treffsikker. På denne bakgrunnen ber flertallet regjeringen følge situasjonen nøye og komme tilbake til Stortinget med en vurdering av behovet for å eventuelt øke tilskuddet ytterligere i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at gjennomføring av Fremskrittspartiets innvandringspolitikk vil føre til et lavere behov for midler over denne budsjettposten.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der denne posten er redusert med 10 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 75 på denne bakgrunn er redusert med 43,5 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett for 2012.

4.3.8.6 Post 76 Tilskudd til utleieboliger, kan overføres

Komiteen viser til merknad i Innst. 16 S (2010–2011), jf. Prop. 1 S (2010-2011):

«Komiteen viser til at tilskudd til utleieboliger er et vesentlig virkemiddel for å skaffe en trygg bosituasjon for vanskeligstilte på boligmarkedet. Komiteen ber regjeringen åpne for at midlene over denne posten også skal kunne benyttes til utleie-boliger for ungdom generelt. Det legges til grunn at tilskudd til bostedsløse og flyktninger skal ha førsteprioritet innenfor tilskuddet til utleieboliger. Komiteen viser i denne forbindelse til det offentlige utvalget som skal gi tilrådinger om hvordan sentrale oppgaver i den sosiale boligpolitikken skal løses framover, herunder se på hvordan leiemarkedet i Norge fungerer.

Komiteen viser også til Bergensmodellen der boligbyggelag har bygger utleieboliger med tidsubegrenset kommunal tildelingsrett for en andel av leilighetene, og har registrert at det har vært en vellykket modell.»

Komiteen viser til at merknaden er referert i tildelingsbrevet til Husbanken for 2011, men at NBBL på høring i komiteen 27. oktober 2011 melder at de har fått prinsipielt avslag på tilskudd på utleieboliger der tilskuddet går delvis til boligbyggelagets ungdom og delvis til kommunale utleieboliger. Komiteen vil understreke de positive erfaringene fra Bergen (Bergensmodellen) med å ha kommunale utleieboliger integrert i boligmasse som for øvrig er forbeholdt ungdom og vil be regjeringen om å sikre at boligbyggelag og andre skal kunne få tilskudd til utleieboliger for ungdom.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter Husbankens strategi om at boligtilskudd skal prioriteres til kommunene med de største behovene, men understreker samtidig at det også skal være mulig å gi tilskudd til gode boligprosjekter også i ikke prioriterte kommuner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at tilskuddene i denne budsjettposten omfatter en brukergruppe som inkluderer flyktninger. Ettersom disse medlemmer legger til grunn en langt strengere innvandringspolitikk enn regjeringen, mener disse medlemmer å finne rom for å redusere posten.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der denne posten er redusert med 11,7 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 76 på denne bakgrunn er redusert med 50 mill. kroner.

4.3.8.7 Post 77 Kompetansetilskudd til bærekraft-ig bolig- og byggkvalitet, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker økt kommunalt handlingsrom i boligpolitikken. Disse medlemmer mener bostøtte er mer hensiktsmessig enn investeringsstøtte, fordi husleien den enkelte betaler ikke nødvendigvis vil reflektere subsidiene. Det er heller ikke noe mål i seg selv at kommune/stat skal eie utleieboliger.

Disse medlemmer påpeker at man ved å legge til rette for økt nybygging, og derved også lavere priser, ville gjort det lettere for bostedsløse å etablere seg på boligmarkedet, og at de nevnte barrie-rene kan reduseres uten at man behøver å bevilge mer penger over statsbudsjettet. Disse medlemmer registrerer at det er gitt tilsagnsfullmakt for 25,9 mill. kroner og reduserer post 77 med 13,35 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

4.3.8.8 Post 78 Boligsosialt kompetanse-tilskudd, kan overføres

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2012 hvor Husbankens boligsosiale kompetansetilskudd er økt med 30 mill. kroner.

4.3.9 Kap. 582 Rentekompensasjon for skoleanleg-g og kirkebygg

Forslag 2012: kr 833 725 000. Saldert budsjett 2011: kr 720 000 000.

Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 3 Endring av Prop. 1 S om statsbudsjettet for 2012, vedrørende kap. 582 Rentekompensasjon for skoleanlegg og kirkebygg, og tar endringen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, minner om at det i dag er krav om universell utforming av nybygg, og at dette også gjelder ved bruk av rentekompenasjonsmidlene til dette formål.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er glad for at friskolene nå til en viss grad vil kunne få ta del i rentekompensasjonsordningen for skolebygg som til nå kun har vært åpen for kommunale og fylkeskommunale skoler og ikke friskoler. Disse medlemmer mener likevel at forslaget kan forbedres. Disse medlemmer mener ordningen bør være den samme for friskoler som for offentlige skoler, og dermed være åpen for mer enn vedlikehold.

Disse medlemmer vil understreke at friskolene også har store utfordringer knyttet til sine bygningsmasser, og ser dermed ingen grunn til å forskjellsbehandle offentlige og private skoler. Det viktigste er, etter disse medlemmers mening, å sikre alle elever et godt arbeidsmiljø. Disse medlemmer vil også påpeke at en gjennom å innføre en ordning hvor friskolene må gå via kommuner og fylkeskommuner for å søke, åpner for en forskjellsbehandling hvor forholdet til lokale myndigheter blir helt avgjørende.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at private skoler får mulighet til å søke om midler fra rentekompensasjonsordningen for skolebygg på like vilkår som den offentlige skolen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der kommunenes økonomi er betydelig styrket.

Disse medlemmer ønsker å styrke kommunenes muligheter til å oppta rentefrie lån for å oppgradere standarden på sine skole- og svømmeanlegg og kirkebygg.

Disse medlemmer vil sørge for å øke lånene til 3 mrd. kroner til skole- og svømmeanlegg, samt 1,0 mrd. kroner til kirkebygg, til sammen 4 mrd. kroner, noe som tilsier en økt rentekompensasjon.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der post 60 derfor er forhøyet med 13,7 pst. og post 61 med 51 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der post 60 på denne bakgrunn er økt med 105 mill. kroner og post 61 med 35 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at både Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) og Riksrevisjonens rapporter om alarmerende tilstander knyttet til kirkebyggene rundt om i landet. Blant annet har over 80 pst. av norske kirker alvorlige feil på det elektriske anlegget, noe som betyr at der er stor fare for brann. Dette medlem mener det er behov for sterkere grep for å sette i stand kirkene og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2012 der rammen for rentefrie lån er økt med 500 mill. kroner.

4.3.10 Kap. 585 Husleietvistutvalget

Forslag 2012: kr 21 400 000. Saldert budsjett 2011: kr 19 500 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at ordningen med husleietvistutvalget i Oslo og Akershus de siste årene har hatt en kraftig økning i saksmengden. 2011 er det første året med helårsdrift på de nye kontorene i Bergen og Trondheim. Et flertall av sakene som behandles i Husleietvistutvalget ender med forlik etter mekling, kun et fåtall bringes inn for tingretten. Flertallet mener det er i alle parters interesse at husleietvister forlikes raskt, rimelig og utenfor det ordinære rettssystemet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har gjentatte ganger fremmet forslag om å nedlegge prøveordningen med Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus, fordi kostnaden pr. sak Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus behandler er meget høy, og gebyrene dekker ikke kostnadene. Disse medlemmer påpeker også at de var mot videreføring av ordningen til også å gjelde Bergen og Trondheim. Disse medlemmer ønsker at Husleietvistutvalget nedlegges i 2012.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedlegge Husleie-tvist-utvalget.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet på denne bakgrunn i sitt alternative statsbudsjett for 2012 fjernet post 1 på 21,4 mill. kroner og påpeker at dette også medfører at inntektsposten i kap. 3585 bortfaller.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil avvikle denne ordningen, og viser til at denne posten derfor er redusert med 15 mill. kroner i Høyres alternative statsbudsjett for 2012.

4.3.11 Kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

Forslag 2012: kr 2 325 600 000. Saldert budsjett 2011: kr 2 341 100 000.

Komiteen ber departementet om å følge utviklingen av omsøkte tilskudd og igangsatt utbygging av sykehjemsplass-/omsorgsbolig, og rapportere tilbake til Stortinget i kommuneproposisjonen 2013.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at for å oppfylle verdighetsgarantien, som blant annet garanterer at alle skal få sykehjemsplass ved behov, vil det være behov for vesentlig flere omsorgsplasser. I tillegg mener dette medlem at det er behov for å øke de frie inntektene til kommunen med 750 mill. kroner, slik at kommunene kan øke kvaliteten i eldreomsorgen, blant annet med flere ansatte i hjemmetjenesten og på sykehjemmene. Dette medlem vil også ha fortgang i etableringen av dagtilbud for hjemmeboende demente og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2012 der det derfor er satt av 20 mill. kroner i stimuleringstilskudd til dette formål.

4.3.11.1 Post 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag

Komiteens medlemmer fra Høyre mener søknader om tilskudd til bygging av plasser i sykehjem og omsorgsboliger ikke må avslås med henvising til høy dekningsgrad dersom kommunene selv mener de har behov for slike plasser.

Disse medlemmer mener det er behov for å styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten for å gi brukerne et bedre tilbud. Bedre kvalitet i tilbudet forutsetter en sterkere satsing på forskning og kompetanseutvikling. Disse medlemmer mener det er avgjørende å sikre utbygging av plasser i sykehjem og omsorgsboliger, for å sikre bedre kapasitet i tilbudet i tråd med den demografiske utviklingen. Slik disse medlemmer ser det, er det positivt om kommunene gjennom samarbeid med ulike private aktører kan bidra til et bedre tilbud til brukerne. Rigide krav til eierform hos utbygger vil forhindre nødvendig utbygging av tilbudet og ramme syke eldre og andre som har behov for dette tilbudet. Disse medlemmer påpeker at privat utbygging av barnehageplasser har vært avgjørende for å sikre full barnehagedekning, og mener dette er en hensiktsmessig samarbeidsform også i forhold til utvikling av andre offentlige tilbud. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 der tilskuddet til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag er styrket med 44 mill. kroner.

4.3.12 Kap. 587 Direktoratet for byggkvalitet

Forslag 2012: kr 84 100 000. Saldert budsjett 2011: kr 73 300 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Direktoratet for byggkvalitet med 14,9 pst. i 2012. Disse medlemmer er overbevist om at det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig sektor. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste.

Disse medlemmer ønsker å effektivisere Direktoratet for byggkvalitet, og mener en effektivisering på 10 pst. er fullt mulig uten at det går ut over kvaliteten på tjenestene.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspar-tiets alternative statsbudsjett for 2012 der denne budsjettposten er redusert med 10 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der post 1 på denne bakgrunn er redusert med 6,650 mill. kroner.

4.3.13 Kap. 2412 Husbanken (unntatt post 90)

Forslag 2012 postene 1, 21, 45, 71, 72: kr 386 300 000. Saldert budsjett 2011: kr 387 200 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at Husbanken er statens viktigste redskap i boligpolitikken. Husbanken skal supplere det ordinære kredittmarkedet og gi lån til formål som er samfunnsøkonomisk og fordelingspolitisk ønskelige. I statsbudsjettet for 2011 ble det foreslått en samlet låneramme på 15 mrd. kroner. Gjennom hele året var det stor etterspørsel etter lån, og Stortinget besluttet derfor 5. mai 2011 å utvide lånerammen til 20 mrd. kroner. Flertallet har merket seg at regjeringen også for 2012 har foreslått en låneramme på 15 mrd. kroner. Flertallet ber regjeringen følge situasjonen nøye og komme tilbake til Stortinget med en vurdering av behovet for økte lånerammer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012.

Flertallet vil understreke at startlån er et viktig virkemiddel for å bistå unge og vanskeligstilte som skal etablere seg i egen bolig. Siden ordningen ble innført i 2003, har nesten alle landets kommuner tatt den i bruk. Økt etterspørsel etter startlån var en viktig årsak til at Stortinget i mai utvidet Husbankens låneramme fra 15 til 20 mrd. kroner. Startlånet er et verktøy for dem som ikke har mulighet til å skaffe seg bolig uten en statlig boligpolitikk. Startlån utgjør mindre enn 5 pst. av totale lån til boligformål gjennom norske kredittinstitusjoner, og lånene blir gitt etter grundige individuelle vurderinger. Ordningen er strengt avgrenset til vanskeligstilte og unge med lav inntekt.

Flertallet viser til Finanstilsynets forslag til retningslinjer om egenkapitalandel ved kjøp av bolig. Lån gjennom Husbanken omfattes ikke direkte av kravene. Flertallet legger videre til grunn at Finanstilsynets retningslinjer heller ikke fratar andre finansinstitusjoner mulighet til å yte lån til lånetakere som har startlån i Husbanken selv om dette innebærer at samlet pant utgjør mer enn 85 pst. av boligens verdi, når finansinstitusjonene og kommunene finner dette forsvarlig etter en individuell vurdering. Det vises i denne sammenheng til flertallets merknader i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2011–2012).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at det ordinære kredittmarkedet, der solide banker formidler tilgjengelig sparekapital fra innskyterne til låntagere med betalingsevne, er samfunnets viktigste forutsetning for at vanlige mennesker kan anskaffe bolig og bli selveiere. Husbanken er et nyttig redskap gjennom sin funksjon for å supplere det ordinære kredittmarkedet ved å stille til disposisjon lånemidler for å gjøre boligmarkedet tilgjengelig for flere ut fra fordelingspolitiske hensyn.

Disse medlemmer viser til de overveiende gode erfaringene med såkalte startlån, som formidles gjennom kommunene. I praksis refinansieres en ikke ubetydelig del, hvor husstanden er i fare for å fraflyttes pga. misbruk av kort og ubetalte regninger og forbrukslån.

Disse medlemmer er gjort kjent med innspill fra kommuner som opplyser at de praktisk talt ikke har avskrevet lån. Misligholdsgraden er beskjeden og i de få tilfellene som oppstår, fremforhandles avtaler som blir holdt.

Det forekommer også at man lokalt refinansierer utover boligens verdi, men da på bakgrunn av en nøye prøving om det er realistisk sammenheng mellom inntekt og utgifter. Ved nykjøp finansieres 100 pst. med tillegg av omkostninger. Erfaringene med startlån slik ordningen fungerer i dag, er ubetinget gode.

Disse medlemmer er kjent med at finanstilsynet overveier å øke egenkapitalkravene også for startlån til 15 pst.

Disse medlemmer viser til at KS har spurt de 27 største kommunene om forslaget. Alle melder tilbake at startlån er viktig for dem og et viktig virkemiddel rettet mot unge og dem som har problemer med å etablere seg på boligmarkedet. Dette vil være et slag mot kommunenes sosiale boligpolitikk. Hvis egenkapitalkravet blir økt til et nivå som foreslått, bortfaller startlånordningen i praksis.

Disse medlemmer vil sterkt advare regjeringen mot å rasere en låneordning som fungerer, og forutsetter at finanstilsynet blir instruert om ikke på egen hånd avvikle de facto en boligpolitisk viktig låneordning.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til økt låneramme i Husbanken fra 15 til 20 mrd. kroner jf. Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2012.

Kapitler under Barne-, likestillings- og inkluderings-departementet

4.3.14 Kap. 820 Integrerings- og mangfolds-direktoratet

Forslag 2012: kr 186 554 000. Saldert budsjett 2011: kr 179 939 000.

Komiteen støtter regjeringens understrekning av at de viktigste oppgavene til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet er bosetting, arbeid og kvalifisering. Spesielt vil komiteen understreke betydningen av rask bosetting i kommunene etter vedtak om innvilget opphold, særlig når det gjelder enslige mindreårige asylsøkere, men lange opphold i mottak virker hemmende på integreringsarbeidet for alle aldersgrupper. Komiteen viser i den forbindelse til høringssak med forslag til tiltak for raskere tempo i bosettingen og ber regjeringen så raskt som mulig legge fram forslag til nødvendige lovendringer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til de foreslåtte endringene i ordningen med kontantstøtte og understreker at avvikling av kontantstøtten for toåringer, sammen med ordningen med gratis kjernetid i barnehage er viktige bidrag til en bedre integrering av barn med innvandrerbakgrunn.

Flertallet støtter regjeringens forslag til spe-sielle satsinger på tiltak mot tvangsekteskap, fortsatt områdesatsing i utvalgte kommuner og økning i antallet tolker. Flertallet understreker i den forbindelse at barn ikke må brukes som tolk i offentlig sektor.

Flertallet viser til anbefalingen om tiltak 12.5.3 fra Inkluderingsutvalget i NOU 2011:14 Utprøving av flere modeller for områdesatsing i ulike byer for å finne modeller som gir best levekårsløft ut fra lokale forutsetninger. Når det gjelder områdesatsing, ber flertallet om at det parallelt med arbeidet med ny stortingsmelding om integreringspolitikken, åpnes for forsøk med lokal koordinering av virkemidler på integreringsfeltet, i tråd med anbefalingene i NOU 2011:14 Bedre integrering, jf. også flertallets merknader til Prop. 1 S (2011–2012) Kommunal- og regionaldepartementet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår å øke dette budsjettkapitlet med 3,7 pst. i 2012. Disse medlemmer er overbevist om at det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste.

Disse medlemmer vil uttrykke bekymring for regjeringens manglende evne til å redusere asyltilstrømmingen. Disse medlemmer mener dagens asylpolitikk skaper store bosettings- og integreringsutfordringer norske kommuner verken har kapasitet eller evne til å lykkes med. Disse medlemmer vil videre vise til at Fremskrittspartiets politikk ville redusert antallet asylsøkere kraftig og dermed gi store besparelser i driftskostnader knyttet til IMDis oppgaver.

Disse medlemmer ønsker på sikt et eget immigrasjonsdepartement dedikert til oppgaver på innvandrings- og integreringsområdet. I tråd med dette ønsker disse medlemmer å nedlegge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, og overføre oppgavene til dagens Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der bevilgningene til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet derfor er redusert med 75 pst. i forhold til regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspar-tiets alternative statsbudsjett for 2012 der post 1 på denne bakgrunn er redusert med 140 mill. kroner.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedlegge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og overføre dets oppgaver til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.»

4.3.15 Kap. 821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Forslag 2012: kr 5 118 994 000. Saldert budsjett 2011: kr 4 781 244 000.

Komiteen viser til betydningen av at bosetting og tiltak for innvandrere baseres på løpende kunnskapsutvikling, anvendt kunnskap og formidling av god metodikk og praksis, med spesiell vekt på innvandrerkvinners behov. Mangfoldsportalen og integreringskartet er viktige formidlingstiltak rettet mot arbeidsgivere og allmennheten. Komiteen viser spesielt til betydningen av tiltak for innvandrere som ønsker å starte egen næringsvirksomhet, idet mange innvandrere kommer fra kulturer der etablering av egen virksomhet er relativt vanlig, samtidig som manglende kunnskap om det norske regelverket kan oppleves som en barriere.

Komiteen viser til at mange nordmenn med utenlandsk bakgrunn opplever at det er vanskelig å få seg jobb i Norge. Det kan være ulike årsaker til disse utfordringene, men det er en kjensgjerning at også godt kvalifiserte personer opplever store utfordringer. Komiteen er generelt sett opptatt av å stimulere gründerlysten og enkeltmenneskers interesse for å drive egen virksomhet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen har igangsatt et arbeid med sikte på en permanent ordning med etablererstøtte og -veiledning for innvandrere, blant annet basert på erfaringene fra Norsk senter for flerkulturell verdiskapning i Drammen. Flertallet viser i den forbindelse til sine merknader til statsbudsjett 2011, jf. Innst. 16 S (2010–2011).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår å øke dette budsjettkapitlet med 7,1 pst. i 2012. Disse medlemmer legger til grunn Fremskrittspartiets alternative utlendingslov, jf. Innst. O. nr. 42 (2007–2008) og Fremskrittspartiets primærpolitikk, noe som vil medføre en større reduksjon i antallet ankomster av asylsøkere. Disse medlemmer vil redegjøre for denne reduksjonen, som totalt utgjør 5,3 pst. i de enkelte postene i dette budsjettkapitlet.

4.3.15.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at behovet for de tjenestene som finansieres over denne posten vil bli mindre etterspurt med Fremskrittspartiets politikk. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der posten derfor er redusert med 38,8 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 21 på denne bakgrunn er redusert med 19,0 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

4.3.15.2 Post 50 Norges forskningsråd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Prop. 1 S (2011–2012) for Justisdepartementet (side 217) og understreker betydningen av at forskning på dette feltet i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets regi, sees i sammenheng med Forskningsrådets program Velferd, arbeidsliv og migrasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til forskning og kunnskapsutvikling på mange områder. Disse medlemmer er likevel av den oppfatning at denne budsjettposten ikke er tilstrekkelig godt nok begrunnet og at den kunnskap man søker best kan gjøres gjennom post 21. Derfor foreslår disse medlemmer å fjerne denne posten. Disse medlemmer viser til at post 50 på denne bakgrunn er redusert med 6,186 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

4.3.15.3 Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres

Komiteen er positiv til at regjeringen styrker integreringstilskuddet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er fremdeles bekymret for at kommunene i dag ikke blir kompensert tilstrekkelig for kostnadene knyttet til å integrere innvandrere i sin kommune.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn partiets alternative utlendingslov og at denne ville medført vesentlig færre flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag.

Disse medlemmer viser til regjeringens egne tall som viser at antallet flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag går ned, og at en eventuell nedgang i antallet bør utløse ekstra integreringstilskudd til kommunene for hver person de mottar.

Disse medlemmer mener det er grunn til å anta at merkostnadene for kommunenes del langt på vei overstiger de faktiske tilskuddene over budsjettpostene 60, 61 og 70 under dette budsjettkapitlet, og viser til at KS i oktober 2011, i forbindelse med fremleggelsen av Prop. 1 S (2011–2012), viste til at det aldri har vært et større avvik mellom det statlige tilskuddet til flyktninger og kommunenes faktiske utgifter. Disse medlemmer deler KS’ sin oppfatning om at dette avviket er et dårlig signal til kommunenes innsats med å øke bosetting av flyktninger.

Disse medlemmer mener likevel at et forventet lavere antall personer som etter søknad innrømmes internasjonal beskyttelse i Norge, gir rom for reduksjoner i denne budsjettposten.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der denne posten er redusert med 2,2 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 60 på denne bakgrunn er redusert med 100,0 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyres alternative statsbudsjett for 2012 legger til grunn at 2 000 færre asylsøkere vil komme til Norge. Dette vil medføre en innsparing også i behovet for integreringstilskudd. Disse medlemmer styrker også arbeidet med kommunale innvandrertiltak, samt de frivillige organisasjonene som jobber med integrering, og viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 der denne posten er redusert med 129,3 mill. kroner.

4.3.15.4 Post 61 Særskilt tilskudd ved bosettin-g av enslige mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, understreker betydningen av rask bosetting og viser til regjeringens arbeid med ny bosettingsordning. Flertallet har merket seg at regjeringen har hatt ny bosettingsordning på høring. Flertallet understreker at rask bosetting er spesielt viktig når det gjelder mindreårige asylsøkere.

4.3.15.5 Post 62 Kommunale innvandrertiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er mot gratis kjernetid i barnehagene for alle fire- og femåringer i områder med høy andel av minoritetsspråklige barn. Disse medlemmer er mot enhver form for forskjellsbehandling, og mener at det er helt urimelig at foreldre som bor i områder med høy innvandrertetthet skal få gratis barnehage utelukkende på grunn av sitt geografiske bosted. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ikke støttet innføring av kvalifiseringsstønaden slik den er presentert i Ot.prp. nr. 70 (2006–2007).

Disse medlemmer mener videre at det er helt feil å lage egne støtteordninger reservert utelukkende for innvandrere. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der regjeringens foreslåtte bevilgning på 69,4 mill. kroner på post 62 er fjernet.

Disse medlemmer ønsker videre å avvikle prosjekt «Ny sjanse». Disse medlemmer mener statens prosjekt siden oppstart i 2005 ikke kan vise til tilstrekkelig gode resultater for å forsvare en videreføring. Disse medlemmer vil blant annet vise til IMDis rapport 5-2009 som viser en nedgang i antallet deltakere som kommer over i inntektsgivende arbeid etter endt program fra 2005 til 2007, og et betydelig antall som velger ikke å fullføre (over 40 pst.).

Disse medlemmer mener det er dagens innvandrings- og integreringspolitikk som må legges om. Den er i dag liberal og stiller i liten grad krav til den enkelte som får oppholdstillatelse. Disse medlemmer viser til at regjeringens foreslåtte bevilgning til «Ny sjanse» på 27,0 mill. kroner på denne bakgrunn er fjernet i sitt alternative statsbudsjett for 2012. Summen av reduksjonene på post 62 i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 er derved på kr. 96,4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen foreslår å bruke 11,0 mill. kroner til arbeidet mot tvangsekteskap og kjønnslemlesting, samt styrke integreringsarbeidet for utsatte grupper av innvandrere på denne budsjettposten. Disse medlemmer etterlyser samtidig mer aktive tiltak mot tvangsekteskap og kjønnslemlesting, blant annet gjennom mer målrettede innvandringspolitiske virkemidler som for eksempel tilknytningskrav til Norge for å tilrettelegge for familieinnvandring. Disse medlemmer mener regjeringen langt på vei ikke har gode nok tiltak for å effektivt motarbeide kjønnslemlesting og viser til representantforslag fra Fremskrittspartiet, Dokument nr. 8:93 (2000–2001), Dokument nr. 8:50 (2001–2002) og Dokument nr. 8:25 (2005–2006).

Disse medlemmer fremmer på bakgrunn av det ovennevnte følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012 fremme forslag om igangsettelse av obligatorisk helsekontroll i forbindelse med 4-årskontrollen, for å avdekke kjønnslemlesting av jentebarn fra land og landområder hvor det er risiko for at slike overgrep utføres.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med at regelverket for dagpengeutbetalinger er utformet slik at utlendinger som mottar dagpenger mister retten til dagpenger dersom de begynner på norskkurs. I dag rammer dette for eksempel permitterte arbeidere i bygg- og anleggsbransjen. Disse medlemmer frykter at dagens regelverk vil fungere som et hinder for integrering, og mener det er nødvendig å se på om regelverket kan endres slik at permitterte utlendinger kan lære seg norsk/få muligheten til omskolering uten at dagpengene reduseres.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere reglene for dagpenger slik at utlendinger som mottar dagpenger ikke mister dem dersom de begynner med norskopplæring.»

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at grunnleggende ferdigheter i norsk er svært viktig for barns mulighet til å lykkes i Norge. Derfor er det viktig at vi fanger opp alle barn som har språkproblemer på et tidligere tidspunkt enn i dag. Ordningen med språkkartlegging (SPRÅK 4) som gjennomføres i enkelte kommuner i landet, omfatter ikke bare barn med minoritetsbakgrunn. Disse medlemmer ønsker at ordningen blir landsomfattende. Disse medlemmer er svært overrasket over at regjeringen velger å avslutte prosjektet med språkkartlegging, særlig også fordi mange av barna har behov for oppfølging. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett 2012 der denne posten er økt med 35 mill. kroner.

På bakgrunn av dette fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et forslag om at ordningen med språkkartlegging av 4-åringer videreføres og gjøres gjeldende for hele landet.»

4.3.15.6 Post 71 Tilskudd til innvandrings-organisasjoner og annen frivillig virksomhet

Komiteen mener at det er behov for styrket satsing på integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner. Organisasjonene sitter på unik kompetanse og nettverk. Komiteen mener det er en positiv dobbelteffekt ved at det offentlige støtter opp om det frivillige arbeidet som gjøres på integreringsfeltet, ved at man både får mer for pengene ved å medfinansiere frivillighet og den merverdien for fellesskapet at innvandrere selv engasjerer seg i disse organisasjonene og bidrar i frivillig arbeid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til omleggingen av tilskuddet til landsdekkende organisasjoner. Formålet er å øke innvandrerbefolkningens deltakelse i og tillit til samfunnet. I den forbindelse foreslås tilskuddet vridd mer i retning av arbeid mot diskriminering. Flertallet støtter denne omleggingen og viser samtidig til at det fortsatt skal gis støtte til lokale organisasjoner som arbeider for en bedre integrering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er kritiske til etableringen av et nytt tilskudd til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet. Disse medlemmer mener en ny tilskuddsordning på dette feltet burde drøftes i den varslede integreringsmeldingen. Disse medlemmer foreslår derfor å opprettholde dagens støtteordning for landsdekkende organisasjoner i sine respektive partiers alternative statsbudsjett for 2012. Disse medlemmer mener det er viktig at store og stabile organisasjoner som driver integreringsarbeid blant innvandrere prioriteres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett legger opp til en annen innretning av post 71. Disse medlemmer mener integreringsarbeidet er best tjent med at den offentlige støtten blir dreid fra støtte til innvandrerorganisasjoner basert på opprinnelsesland, etnisk og/eller religiøs tilhørighet, til støtte til hele spekteret av frivillige organisasjoner som jobber med integreringsarbeid i lokalmiljøet.

Disse medlemmer mener det må være et politi-sk mål i integreringsarbeidet at støtten konsentreres til integrerende aktiviteter mer enn segregerende aktiviteter. Frivillige organisasjoner som ut-øver aktiviteter som burde være allmenne vil i denne sammenheng være særlig relevant. Disse medlemmer vil også vise til at det er fremkommet uryddighet i enkelte organisasjoners forvaltning av offent-lige midler. Disse medlemmer mener det er behov for god kontroll med hvordan offentlige midler brukes.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har en liberalistisk grunnholdning og ikke skiller mellom individer uansett religion, etnisk opprinnelse eller annet opphav. Som en følge av dette skal ingen grupper få særtilskudd kun på bakgrunn av disse faktorene. Innvandrerorganisasjoner må søke om de samme midlene som andre frivillige organisasjoner som ikke er forbeholdt visse grupper. Disse medlemmer er av den oppfatning at det ikke bør etableres egne særordninger for innvandrere når det gjelder bekjempelse av fattigdom eller næringsetablering.

Disse medlemmer merker seg med overraskelse at regjeringen foreslår en ny tilskuddsordning til drift av nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet, slik regjeringen i statsbudsjettet for 2012 har foreslått skal gis som øremerkede tilskudd til slike miljøer, slik disse er omtalt i Prop. 1 S (2011–2012) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, side 60–61. Forslaget om ny tilskuddsordning har, så langt disse medlemmer kan se, ikke blitt forelagt Stortinget tidligere, og vi finner ingen begrunnelse for forslaget. Disse medlemmer merker seg departementets omtale av de ulike organisasjonene, som nå utgjør de nasjonale ressursmiljøene, og peker på at de har en viktig rolle i å følge innvandrings- og integreringsfeltet, og at de blant annet skal være en kilde til alternativ kunnskap, formidling av erfaringer og synspunkt fra innvandrerbefolkningen. Ifølge departementet skal miljøene samle og formidle kunnskap og kompetanse på integreringsfeltet basert på forskning, erfaring, bred kontaktflate og solid forankring i ulike innvandrermiljø, samt dekke ulike behov i arbeidet med integrering.

Disse medlemmer mener regjeringen i sitt budsjettforslag er uklar med hensyn til å synliggjøre de ulike organisasjonenes bredde og aktivitet på dette området, spesielt tatt i betraktning at en organisasjon halveres i tilskudd, og at organisasjonenes muligheter til søknadsbehandling om tilskudd og klageadgang bortfaller og fordeles direkte gjennom statsbudsjettet. Dermed svekkes også den mest effektive kontrollen ved tilskuddsbevilgningen, ved at halvårsrapportering og halvårsregnskap samt revidert budsjett bortfaller. Disse medlemmer mener å kunne ane at departementet i sin fordeling, ikke har tatt hensyn til det ulovfestede forvaltningsrettslige likhetsprinsippet, hvor det heter at søker innenfor den krets som Stortinget har ment å tilgodese med den aktuelle budsjettposten, ikke kan utsettes for en forskjellsbehandling som mangler saklig grunn eller virker vilkårlig, urimelig eller urettferdig. Disse medlemmer ser ingen grunn til at Human Rights Service (HRS’) sitt tilskudd mer enn halveres, og anser dette kuttet som et politisk angrep på et ressursmiljø.

Disse medlemmer stiller seg også kritiske til at tilskuddsordningen til de organisasjoner som regjeringen i budsjettforslaget omtaler som «nasjonale ressursmiljøer» har en helt annen innretning enn andre tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner som tilgodeses tilskudd på andre rammeområder.

Disse medlemmer mener at den foreslåtte tilskuddsordningen er utilstrekkelig for å fremvise bredden i de mange aktiviteter som forekommer innen dette feltet. Disse medlemmer har merket seg at mange av tildelingene synes å være basert på politiske prioriteringer som er basert på et for snevert grunnlag, og i begrenset grad tar hensyn til det mangfold av oppfatninger som det i et videre perspektiv er viktig å få frem med sikte på å utforme en mest mulig korrekt politikk på feltet.

Disse medlemmer har det grunnleggende syn at det sivile samfunn må søke om slike offentlige midler på samme grunnlag. Disse medlemmer viser til at post 71 derfor er redusert med 49,462 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener integreringsarbeidet er best tjent med at den offentlige støtten hadde blitt dreiet fra støtte til innvandrerorganisasjoner basert på opprinnelsesland, til støtte til hele spekteret av frivillige organisasjoner som ønsker å jobbe med integreringsarbeid i lokalmiljøet. Disse medlemmer mener det må være et politisk mål i integreringsarbeidet at støtten konsentreres til integrerende aktiviteter mer enn segregerende aktiviteter. Organisasjoner som utøver aktiviteter som burde være allmenne vil i denne sammenheng være særlig relevant. Disse medlemmer vil også vise til at det er fremkommet uryddighet i enkelte organisasjoners forvaltning av offentlige midler. Disse medlemmer mener det er behov for god kontroll med hvordan offentlige midler brukes. Samtidig driver en rekke organisasjoner viktig arbeid på dette området, for eksempel MIRA-senteret, Røde Kors og Senter for flerkulturell verdiskaping i Drammen. Disse medlemmer viser til at mange nordmenn med utenlandsk bakgrunn opplever at det er vanskelig å få seg jobb i Norge. Det kan være ulike årsaker til disse utfordringene, men det er en kjensgjerning at også godt kvalifiserte personer opplever store utfordringer. Disse medlemmer er generelt sett opptatt av å stimulere gründerlysten og enkeltmenneskers interesse for å drive egen virksomhet.

Disse medlemmer er kjent med at tilskuddsordningen for frivillige organisasjoner som driver med integreringsarbeid har blitt endret i årets forslag til statsbudsjett, uten at det i henhold til normalprosedyren har blitt fremlagt for Stortinget. Det er også vanskelig å få klarhet i ut ifra hvilke kriterier disse midlene fordeles, eller hvilke konsekvenser det får dersom disse organisasjonene får privat støtte eller går med overskudd, da midlene fordeles «skjønnsmessig av departementet» (Dokument nr. 15:220 (2011–2012)).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er også godt kjent med MiRA-senteret, et kompetanse- og ressurssenter i minoritetskvinnespørsmål som arbeider både for å styrke rettsikkerhet og selvorganisering blant kvinner og jenter med minoritetsbakgrunn og for reell likestilling og mot rasisme. Senteret gir juridisk bistand, og arbeider med informasjons- og bevisstgjøringstiltak, nettverksarbeid, politiske utspill, samt kulturelle og sosiale aktiviteter.

Disse medlemmer anser MiRA-senteret som en viktig bidragsyter i både integrerings- og likestillingsarbeidet, og arbeidet ved dette senteret bør utvides.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Senter for flerkulturell verdiskaping i Drammen. Senteret bidrar med etablererveiledning og kompetanseutvikling av innvandrergründere, det arbeider med høyutdannede, dels yrkesmessig feilplasserte innvandrere og det har som mål å legge grunnlaget for flerkulturell verdiskaping i tett samarbeid med politikere, myndigheter, virkemiddelapparat etc.

Disse medlemmer understreker viktigheten av disse tiltakene, og viser til at overføringene til disse er styrket med 10 mill. kroner i Høyres alternative statsbudsjett for 2012.

På bakgrunn av ovennevnte fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å dreie støtten over kap. 821 post 71 fra innvandrerorganisasjoner basert på opprinnelsesland og etnisk tilhørighet til frivillige organisasjoner som jobber med integreringsarbeid i lokalmiljøene. Departementet må iverksette kontroll med de bevilgede midler.»

4.3.15.7 Post 72 Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine merknader under punkt 4.3.14 og understreker at barn ikke skal brukes som tolker i offentlig sektor.

4.3.15.8 Post 73 Tilskudd

Komiteen viser til sine merknader og til regjeringens økning på posten, og understreker at barn ikke skal brukes som tolk i offentlig sektor.

Komiteen har ingen øvrige merknader, og slutter seg til regjeringens forslag.

4.3.16 Kap. 822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Forslag 2012: kr 1 727 031 000. Saldert budsjett 2011: kr 1 664 649 000.

Komiteen mener at gode norskkunnskaper og grunnleggende kunnskaper om det norske samfunnet er en forutsetning for arbeid, utdanning og samfunnsdeltakelse. Det vises i den forbindelse til Stortingets behandling av Prop. 79 L (2010–2011), jf. Innst. 370 L (2010–2011), Lovvedtak 60 (2010–2011), der Stortinget vedtok at rett og plikt til opplæring skal utvides fra 300 til 600 timer, og at alle skal avslutte med en prøve i norsk og samfunnskunnskap. Utvidelse av timetallet skjer for dem som kommer inn i ordningene etter 1. januar 2012.

Komiteen viser til målet om rask overgang til arbeid eller utdanning etter gjennomført introduksjonsprogram og deler regjeringens bekymring for at resultatene ikke er like gode som før. Komiteen imøteser regjeringens kartlegging av årsakene til dette og forslag til tiltak for å snu utviklingen i positiv retning. Samtidig vises det til forskjeller i resultater fra kommune til kommune. Komiteen viser i den forbindelse til Stortingets vedtak om internkontroll og statlig tilsyn med introduksjonsordningen og til regjeringens arbeid med en egen stortingsmelding om bedre integrering, basert på Kaldheimutvalgets og Brochmannutvalgets innstillinger (NOU 2011:14 Bedre integrering og NOU 2011:7 Velferd og migrasjon), samt FOU-prosjekter fra 2010 og 2011 om lavere andel kvinner som kommer i arbeid eller utdanning (FAFO-rapport 2011:2 Kvinner i kvalifisering) og erfaringer fra kommuner som har lagt introduksjonsordningen inn i Nav, uten at det systematisk har gitt bedre resultater (Rambøll Management, sept. 2011: Analyse av resultatoppnåelse i introduksjonsordningen).

Komiteen mener videre det må være et mål å øke valgdeltakelsen fra innvandrere, både ved stortingsvalg og kommune- og fylkestingsvalg. Komiteen støtter målet om økt deltakelse i statsborgerseremoniene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går inn for at deltagelse i seremoni for innvilgelse av statsborgerskap gjøres obligatorisk.

Komiteen vil også framheve det positive i at det arrangeres kurs for religiøse ledere og har i tillegg merket seg at tiltakene i de to handlingsplanene for perioden 2008–2011 mot kjønnslemlestelse og tvangsekteskap blir gjennomført som forutsatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår å øke dette budsjettkapitlet med 3,7 pst. i 2012. Disse medlemmer er overbevist om at det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste.

Disse medlemmer vil uttrykke bekymring for regjeringens manglende evne til å redusere asyltilstrømmingen. Disse medlemmer mener dagens asylpolitikk skaper store bosettings- og integreringsutfordringer norske kommuner verken har kapasitet eller evne til å lykkes med. Disse medlemmer vil videre vise til at Fremskrittspartiets politikk ville redusert antallet asylsøkere kraftig og dermed gi mulighetene for å redusere dette tilskuddet.

Disse medlemmer er opptatt av at tilskuddet gir muligheter til mer målrettet integrering, og at selv om antallet kursdeltakere, med Fremskrittspartiets ønskede innstramninger i innvandringspolitikken og asylpolitikken, ville gå ned, er det viktig at man ved hjelp av disse midlene styrker profilen på opplæringen i norsk og samfunnskunnskap. Disse medlemmer viser til merknader i forbindelse med Prop. 79 L (2010–2011), jf. Innst. 370 L (2010–2011) vedrørende innføring av obligatoriske avsluttende prøver:

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at karaktersetting er et viktig incentiv og vil øke statusen både for deltakerne og for samfunnet for øvrig, slik at deltakerne etter endt utdannelse kan dokumentere gode ferdigheter i norsk språk.

Disse medlemmer er glad for at det også foreslås å innføre obligatoriske prøver i samfunnskunnskap, men mener at disse også bør foregå på norsk og helst parallelt med undervisningen i norsk språk. Disse medlemmer mener at kravet om at undervisningen i samfunnskunnskap skal foregå på et annet språk enn norsk, er uheldig, da dette bør integreres i språkundervisningen, slik man blant annet gjør i Finland. Disse medlemmer viser til at den finske Utbildningsstyrelsen i sin anbefaling til læreplan i «Integrationsutbildningen för vuxna invandrare» gjennomfører undervisningen i samfunnskunnskap («samhällskunskap och kulturkännedom», jf. side 13 i ovennevnte skriv) som en integrert del i språkundervisningen som også inkluderer «färdigheter att klara sig i vardagslivet», «arbetslivsfärdigheter», «studiefärdigheter» mv.

Disse medlemmer mener det er urimelig å pålegge kommunene å gjennomføre undervisning i samfunnskunnskap på et annet språk enn norsk, da innvandrere er en mer heterogen gruppe enn bare opprinnelsesland skulle tyde på. Å løfte opp norsk språk som et felles språk i undervisningen vil være med på å gi deltakerne en felles arena, og man bør ikke bryte opp undervisningsgrupper basert på deltakernes morsmål eller tilsvarende førstespråk.»

Disse medlemmer viser til at partiet legger til grunn bestått prøve i norsk og samfunnskunnskap med karakter, som forutsetning for på sikt å erverve norsk statsborgerskap, og at prøvenes status heves betraktelig for at kursdeltakerne skal ha et vitnemål de kan bruke i videre utdanningsløp og i arbeidslivet.

Med tanke på et forventet lavere antall asylsøkere og andre som kvalifiserer for deltakelse i introduksjonsordningen, viser disse medlemmer til sitt alternative statsbudsjett for 2012 der det er funnet rom for å redusere denne posten med 2,9 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 60 på denne bakgrunn er redusert med 50 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til tidligere representantforslag fra Høyre om å utvide timetallet i språkopplæringen (Dokument 8:57 (2008–2009)), og mener det er positivt at regjeringen har tatt disse signalene.

Disse medlemmer er bekymret for konsekvensene av regjeringens vurdering av at utvidelsen av timetallet ikke vil medføre økte økonomiske forpliktelser for kommunene. Disse medlemmer viser samtidig til høring i Stortinget 3. mai 2011, der kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, KS, understreket at utvidelsen av timetallet i norsk og samfunnskunnskap vil kunne medføre ekstra kostnader for flere kommuner, spesielt for større kommuner uten ledig kapasitet.

4.3.17 Kap. 823 Kontaktutvalget mellom innvandrer-befolkningen og myndighetene

Forslag 2012: kr 6 441 000. Saldert budsjett 2011: kr 6 312 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker betydningen av at innvandrere gjennom Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene får anledning til å påvirke innholdet i integreringspolitikken. Spesielt vil flertallet framheve betydningen av at Kontaktutvalget har engasjert seg i oppfølging av samhandlingsreformen. Minoritetshelse er et viktig område, både innen forebygging, diagnostisering og behandling på grunn av de store helseforskjellene mellom deler av innvandrerbefolkningen og den øvrige befolkningen. Målrettet satsing på minoritetshelse vil bidra til å realisere regjeringens mål om reduserte sosiale forskjeller i helse og levealder.

Flertallet viser til komitémerknad til Prop. 1 S (2011–2012) Helse- og omsorgsdepartementet kap. 781.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de var imot å opprette Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (KIM). Disse medlemmer mener utvalget representerer en særarena for innvandrere, og at det på den måten er med på å undergrave det åpne samfunnet som den beste integreringsfaktoren. Disse medlemmer mener at integrering skjer som best når det stilles krav til innvandrerne, og når de selv deltar i samfunnet på like premisser som alle andre. Ulike særordninger er med på å sementere negative holdninger om forskjeller mellom ulike befolkningsgrupper.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge ned Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (KIM) fra 1. januar 2012.»

Disse medlemmer viser til at post 1 på denne bakgrunn er redusert med 6,441 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

4.3.18 Kap. 1533 Sametinget

Forslag 2012: kr 236 185 000. Saldert budsjett 2011: kr 229 248 000.

Komiteen viser til Prop. 1 S (2011–2012) der Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet foreslår at Sametinget tildeles 236 mill. kroner, hvorav 2,5 mill. kroner er avkastning fra Samefolkets Fond.

Komiteen viser til at Sametinget årlig får bevilgninger fra flere ulike departementer. Forslaget til de samlede bevilgningene til samiske formål var i 2010 om lag 825 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, og at begge folkene har den samme rett til og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Samene er et urfolk som har et folkerettslig krav på et særlig kulturvern. Flertallet viser til at Sametinget er etablert gjennom sameloven for å etterleve Grunnloven § 110 a. Dette gir Sametinget en særstilling som folkevalgt organ med stor frihet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at enhver norsk statsborger har de samme grunnleggende demokratiske, politiske og sivile rettigheter og plikter. Disse medlemmer tar derfor sterk avstand fra at etnisk tilhørighet skal utløse fordeler, rettigheter eller plikter som ikke blir andre med annen etnisk tilhørighet til del.

Disse medlemmer tar sterk avstand fra at kulturell bakgrunn avgjør stemmerett og valgbarhet i sametingsvalg, og viser til Fremskrittspartiets grunnleggende menneskesyn om respekt for enkeltindividet uavhengig av kulturell bakgrunn, etnisk opprinnelse, religion, politisk ståsted og nasjonal tilhørighet.

Disse medlemmer mener at et politisk system bygd på kulturell eller etnisk tilhørighet er helt uakseptabelt, og at dette skaper grobunn for konflikter. Disse medlemmer påpeker at det å gi samene demokratiske tilleggsrettigheter skaper en farlig presedens, fordi samene ikke er i nærheten av å være den største minoriteten i Norge. Særlig i Oslo-området finnes det mange grupper som, over tid, kan gjøre krav på de samme rettighetene som Stortinget har gitt samene.

Disse medlemmer viser til at grunnlaget for Sametinget er Samerettsutvalget, som ble oppnevnt ved kronprinsregentens resolusjon 10. oktober 1980 som et ledd i arbeidet for å skape forsoning etter konflikten om Alta-vassdraget. Prosessene som senere har gitt samer en rekke særrettigheter ble med andre ord satt i gang for å skape innenrikspolitisk ro, og ikke nødvendigvis for å styrke urfolks rettigheter eller leve opp til internasjonale konvensjoner.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen fortsetter videreføringen av den samme politikken på dette området som tidligere, og at regjeringen endog fremmer forslag om å øke bevilgningene på dette budsjettkapitlet med 3 pst. i 2012.

Disse medlemmer vil under hver post grunngi hvorfor Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2012 har redusert dette budsjettkapitlet med 50,5 pst. i forhold til regjeringens forslag.

Post 50 Sametinget

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Fremskrittspartiets politikk om en nedleggelse av Sametinget. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Dokument 8:154 S (2010–2011), der Fremskrittspartiet foreslår at Norge trer ut av ILO-konvensjon nr. 169, at Sametinget nedlegges, at finnmarksloven oppheves og at forvaltningsområdet for samiske språk avvikles.

Disse medlemmer foreslår at avviklingen av Sametinget igangsettes i 2012, og at avviklingen sluttføres ved utgangen av Sametingets valgperiode høsten 2013.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspar-tiets alternative statsbudsjett for 2012 der posten er redusert med 50 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 50 på denne bakgrunn er redusert med 116,825 mill. kroner i partiets alternative statsbudsjett for 2012.

Post 54 Avkastning av Samefolkets fond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var imot opprettelsen av Samefolkets fond og er av den oppfatning at samene på samme linje som andre minoriteter må søke om offentlig støtte hvert år. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen oppløse det statsfinansierte Samefolkets fond og tilbakeføre pengene uavkortet til giverne.»

Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett for 2012 der post 54 på denne bakgrunn er redusert med 2,535 mill. kroner, og påpeker at dette innebærer at post 51 under budsjettkapittel 4533 er satt til 0.

4.3.19 Kap. 1534 Tilskudd til samiske formål

Forslag 2012: kr 19 302 000. Saldert budsjett 2011: kr 20 024 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Røyrvik kommune har søkt om innlemming i forvaltningsområdet for samiske språk i september 2010. Flertallet viser til at bevaring av de samiske språk er helt sentralt i bevaring av den samiske kulturen og at forvaltningsområdet for samiske språk er et viktig virkemiddel til dette. Røyrvik kommune har arbeidet grundig i forkant av vedtaket om å søke innlemming. Søknaden er derfor godt forankret og kommunen godt forberedt på en innlemming i området. Flertallet ber på denne bakgrunn om at regjeringen snarest mulig bidrar til å innlemme kommunen i forvaltningsområdet, under forutsetning av at søknaden er tilfredsstillende.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er galt å gi enkelte etniske grupperinger fordeler som ikke andre har, da dette skaper grobunn for konflikter. Disse medlemmer mener også at ulike former for særskilt støtte er med på å nøre opp under konfliktnivået ulike befolkningsgrupper imellom. Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett for 2012 der post 72 på denne bakgrunn er redusert med 9,446 mill. kroner.

4.3.20 Kap. 1535 Galdu – Kompetansesenter for urfolks rettigheter

Forslag 2012: kr 3 214 000. Saldert budsjett 2011: kr 3 151 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er grunnleggende galt at enkelte statsborgere skal ha flere eller færre rettigheter enn andre. Alle statsborgere, uansett opphav eller etnisitet, skal ha de samme rettigheter og plikter.

Disse medlemmer ser på denne bakgrunn ikke behovet for videreføringen av et eget kompetansesenter for urfolks rettigheter, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 hvor bevilgningen på post 1 er redusert med 3,214 mill. kroner med sikte på full nedleggelse.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedlegge Kompetansesenteret for urfolks rettigheter.»

4.3.21 Kap. 1536 Internasjonalt reindriftssenter

Forslag 2012: kr 3 613 000. Saldert budsjett 2011: kr 3 541 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at et slikt ressurssenter bør bli finansiert av næringen selv, og ikke av det offentlige, og viser til at hele bevilgningen i partiets alternative statsbudsjett for 2012 er kuttet med 3,613 mill. kroner.

4.3.22 Kap. 1540 Nasjonale minoriteter

Forslag 2012: kr 15 575 000. Saldert budsjett 2011: kr 15 025 000.

Komiteen viser til at de nasjonale minoritetene i Norge er kvener, skogfinner, romani, rom og jøder.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser videre til at Norge har ratifisert Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Med dette har norske myndigheter forpliktet seg til å legge forholdene til rette for at personer som tilhører de nasjonale minoritetene kan bevare og utvikle sin kultur, samt bevare grunnleggende identiteter som religion, språk, tradisjoner og kulturarv. Flertallet har merket seg at regjeringen prioriterer arbeidet med å legge til rette for oppbygging og utvikling av de nasjonale minoritetenes organisasjoner.

Flertallet støtter regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er motstandere av at det settes inn særskilte tilskudd til romfolket og ønsker å fjerne hele overføringen under post 60. Disse medlemmer mener det ikke er en offentlig oppgave å løse alle de utfordringer minoriteter står overfor. Minoritetene har selv en selvstendig plikt til å ta tak i sine problemer med tanke på å løse disse uten å belaste samfunnet for øvrig.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 hvor post 60 på 5,803 mill. kroner er fjernet. Disse medlemmer er motstandere av ekskluderende tilskuddsordninger. Disse medlemmer mener at offentlige midler til frivillige organisasjoner bør gis på en måte som er ikke-ekskluderende, og som gir alle innbyggere uavhengig av etnisitet de samme retter og muligheter. Disse medlemmer viser til at hele post 70, tilsvarende 6,222 mill. kroner, på denne bakgrunn er fjernet fra Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Disse medlemmer var imot opprettelsen av «Romanifolkets fond» og er av den oppfatning at romanifolket på lik linje med andre minoriteter må søke om offentlig støtte hvert år. Disse medlemmer viser til at hele post 71 på 3,550 mill. kroner derfor er fjernet i partiets alternative statsbudsjett for 2012 og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen oppløse det statsfinansierte Romanifondet og tilbakeføre pengene uavkortet til giverne.»

Disse medlemmer påpeker at dette også innebærer at inntektsposten fra fondet i kap. 4540 bortfaller.

Kapittel under Nærings- og handels-departementet

4.3.23 Kap. 2426 SIVA SF (unntatt post 90)

Forslag 2012 post 70: kr 44 500 000. Saldert budsjett 2011: kr 38 600 000.

Komiteen viser til at SIVA skal legge til rette for innovasjon, industrireising og kommersialisering av forsking der markedsmekanismene fungerer mangelfullt. Samlokalisering i næringshager av kunnskapsintensive virksomheter er et sentralt virkemiddel i dette arbeidet. I 2012 skal SIVA videreføre sitt arbeid med utvikling av innovasjonsmiljøer i hele landet, og være pådriver for nettverksbygging og samarbeid mellom ulike regionale og nasjonale aktører. Selskapet skal legge til rette for en tettere kobling mellom næringslivet og kunnskaps- og forskningsmiljøene og bidra til å skape og utvikle samarbeids-arenaer mellom de ulike verdiskapingsmiljøene rundt i landet. Komiteen har merket seg at SIVA styrkes med 5,9 mill. kroner og at Næringshageprogrammet med denne økningen har fått doblet sine rammer fra 2010-budsjettet til 2012-budsjettet. Komiteen mener det gir en god start for videre satsing på dette viktige arbeidet.

5. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen sørge for at private skoler får mulighet til å søke om midler fra rentekompensasjonsordningen for skolebygg på like vilkår som den offentlige skolen.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen få på plass flere returavtaler slik at grunnløse asylsøkere kan sendes tilbake.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen vurdere om, og på hvilken måte, returavtaler kan inngå i bistandsavtaler med aktuelle land.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen nedlegge Husleietvistutvalget.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen vurdere å dreie støtten over kap. 821 post 71 fra innvandrerorganisasjoner basert på opprinnelsesland og etnisk tilhørighet til frivillige organisasjoner som jobber med integreringsarbeid i lokalmiljøene. Departementet må iverksette kontroll med de bevilgede midler.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag for å oppheve lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen fremme forslag som innebærer likebehandling av kommunene i tiltakssonen.

Forslag 8

Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag for avvikling av fylkesmannsembetene og at disse embeter erstattes med en egen forvaltningsdomstol.

Forslag 9

Stortinget ber regjeringen foreta en fullstendig gjennomgang av all bygnings- og eiendomsmasse med tanke på salg og fremme forslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012 om salg av statlige eiendommer for 4 mrd. kroner i 2012.

Forslag 10

Stortinget ber regjeringen skille ut Statskonsult fra Direktoratet for forvaltning og IKT som et eget selskap og selge dette.

Forslag 11

Stortinget ber regjeringen revidere «Reglement for økonomisk hjelp til personer i statlige mottak» slik at ytelser ikke kan bli gitt før asylsøkeren har bidratt til å identifisere seg for myndighetene.

Forslag 12

Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget om nedleggelse av Utlendingsnemnda, der ansvaret for klagebehandlingen overføres til Justisdepartementet.

Forslag 13

Stortinget ber regjeringen begynne avviklingen av Kompetansesenter for distriktsutvikling i 2012.

Forslag 14

Stortinget ber regjeringen nedlegge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og overføre dets oppgaver til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Forslag 15

Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012 fremme forslag om igangsettelse av obligatorisk helsekontroll i forbindelse med 4-årskontrollen, for å avdekke kjønnslemlesting av jentebarn fra land og landområder hvor det er risiko for at slike overgrep utføres.

Forslag 16

Stortinget ber regjeringen legge ned Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (KIM) fra 1. januar 2012.

Forslag 17

Stortinget ber regjeringen oppløse det statsfinansierte Samefolkets fond og tilbakeføre pengene uavkortet til giverne.

Forslag 18

Stortinget ber regjeringen nedlegge Kompetansesenteret for urfolks rettigheter.

Forslag 19

Stortinget ber regjeringen oppløse det statsfinansierte Romanifondet og tilbakeføre pengene uavkortet til giverne.

Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:

Forslag 20

Stortinget ber regjeringen vurdere reglene for dagpenger slik at utlendinger som mottar dagpenger ikke mister dem dersom de begynner med norskopplæring.

Forslag fra Høyre:

Forslag 21

Stortinget ber regjeringen etablere en instruksjonsmyndighet for regjeringen overfor UNE i prinsippspørsmål, tilsvarende ordningen som eksisterer overfor UDI.

Forslag 22

Stortinget ber regjeringen gjennomgå prosedyrene for hvordan straffbare forhold som fremkommer gjennom saksbehandlingen og asylintervju i UDI og UNE, blir videreformidlet og fulgt opp overfor statsadvokaten.

Forslag 23

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et forslag om at ordningen med språkkartlegging av 4-åringer videreføres og gjøres gjeldende for hele landet.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 24

Stortinget ber regjeringen sikre at kommunene får tilstrekkelig kompensasjon for utgifter til ressurskrevende tjenester i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012.

6. Komiteens tilråding

Komiteen viser til proposisjonene og til det som står ovenfor, og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Rammeområde 1

(Statsforvaltning)

I

På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

20

Statsministerens kontor

1

Driftsutgifter

92 800 000

21

Spesielle driftsutgifter, 22. juli-kommisjonen, kan overføres

12 000 000

21

Statsrådet

1

Driftsutgifter

139 100 000

24

Regjeringsadvokaten

1

Driftsutgifter

51 400 000

21

Spesielle driftsutgifter

14 900 000

1500

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

1

Driftsutgifter

179 441 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

32 750 000

22

Forskning, kan overføres

18 726 000

1503

Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte

70

Tilskudd

144 693 000

1510

Fylkesmannsembetene

1

Driftsutgifter

1 348 790 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

164 547 000

1520

Departementenes servicesenter

1

Driftsutgifter

469 119 000

22

Fellesutgifter i regjeringskvartalet

83 467 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

71 856 000

1530

Tilskudd til de politiske partier

1

Driftsutgifter

2 918 000

70

Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner

237 573 000

71

Tilskudd til de politiske partiers kommunale organisasjoner

31 129 000

73

Tilskudd til de politiske partiers fylkesorganisasjoner

67 992 000

75

Tilskudd til de politiske partiers fylkesungdomsorganisasjoner

19 327 000

76

Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner

7 221 000

1560

Direktoratet for forvaltning og IKT

1

Driftsutgifter

156 946 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

48 056 000

22

Betaling av eID til private leverandører

11 900 000

23

Elektronisk ID, kan overføres

79 701 000

1570

Datatilsynet

1

Driftsutgifter

35 014 000

1571

Personvernnemnda

1

Driftsutgifter

1 773 000

1580

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

30

Prosjektering av bygg, kan overføres

57 000 000

31

Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres

30 000 000

33

Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

395 600 000

36

Kunstnerisk utsmykking, kan overføres

13 840 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

52 400 000

1581

Eiendommer til kongelige formål

1

Driftsutgifter

23 484 000

30

Større rehabiliteringsprosjekter, kan overføres

50 000 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

10 568 000

1582

Utvikling av Fornebuområdet

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

300 000

30

Investeringer, Fornebu, kan overføres

3 500 000

1584

Eiendommer utenfor husleieordningen

1

Driftsutgifter

18 791 000

2445

Statsbygg

24

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter

-3 686 291 000

2 Driftsutgifter

1 603 149 000

3 Avskrivninger

691 663 000

4 Renter av statens kapital

56 134 000

5 Til investeringsformål

924 594 000

6 Til reguleringsfondet

-23 248 000

-433 999 000

30

Prosjektering av bygg, kan overføres

205 750 000

32

Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres

168 350 000

33

Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

1 356 000 000

34

Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres

653 175 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

70 000 000

49

Kjøp av eiendommer, kan overføres

70 000 000

Totale utgifter

6 267 898 000

Inntekter

3021

Statsrådet

1

Leieinntekter

300 000

3024

Regjeringsadvokaten

1

Erstatning for utgifter i rettssaker

13 000 000

3

Oppdrag

500 000

4510

Fylkesmannsembetene

1

Inntekter ved oppdrag

164 504 000

4520

Departementenes Servicesenter

2

Ymse inntekter

21 231 000

3

Brukerbetaling for tilleggstjenester fra departementene

70 507 000

7

Parkeringsinntekter

1 715 000

4560

Direktoratet for forvaltning og IKT

3

Diverse inntekter

3 721 000

4

Internasjonale oppdrag

2 062 000

5

Tilbakebetaling fra kommuner for elektronisk ID

3 700 000

6

Tilbakebetaling fra tjenesteeiere for elektronisk ID

1 500 000

4581

Eiendommer til kongelige formål

1

Ymse inntekter

143 000

4584

Eiendommer utenfor husleieordningen

2

Ymse inntekter

2 938 000

5445

Statsbygg

39

Avsetning til investeringsformål

924 594 000

5446

Salg av eiendom, Fornebu

40

Salgsinntekter, Fornebu

200 000

Totale inntekter

1 210 615 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2012 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 1510 post 21

kap. 4510 post 1

kap. 1520 post 1

kap. 4520 postene 2 og 3

kap. 1560 post 22

kap. 4560 post 5

kap. 1560 post 23

kap. 4560 post 6

kap. 1584 post 1

kap. 4584 post 2

III

Fullmakt til nettobudsjettering

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2012 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1510 Fylkesmannsembetene, post 21 Spesielle driftsutgifter, refusjoner av utgifter til fellestjenester der Fylkesmannen samordner utgiftene.

IV

Fullmakter til overskridelse

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2012 kan:

  • 1. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med inntil 175 mill. kroner mot dekning i reguleringsfondet.

  • 2. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer, og medregne ubrukte inntekter fra salg av eiendom ved beregning av overført beløp.

V

Omdisponeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2012 kan omdisponere:

  • 1. under kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, mellom postene 30–45.

  • 2. under kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål, fra post 1 til post 45.

  • 3. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 30, 31, 33, 45 og 49.

  • 4. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 32 og 34, samt post 49 i de tilfeller det er aktuelt å kjøpe en eiendom som ledd i gjennomføringen av et kurantprosjekt.

VI

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekt

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2012 kan pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for å gjennomføre de byggeprosjektene og andre investeringsprosjekter som er omtalt under kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål, kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet, og kap. 2445 Statsbygg, i Prop. 1 S (2011–2012), innenfor de kostnadsrammene som der er oppgitt.

VII

Fullmakter i forbindelse med kurantprosjekt-ordningen

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2012 kan:

  • 1. under kap. 2445 Statsbygg, post 32, Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter, sette i gang byggeprosjekt uten at disse er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget, når leietakeren har de husleiemidlene det er behov for innenfor gjeldende budsjettrammer.

  • 2. under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter og post 34 Videreføring av kurantprosjekter, pådra staten forpliktelser utover budsjettåret innenfor en samlet ramme på 1 500 mill. kroner for gamle og nye forpliktelser i forbindelse med gjennomføringen av byggeprosjektene.

VIII

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at:

  • 1. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2012 kan:

    • a) godskrive det enkelte bygge- og eiendomsprosjektet med innbetalt dagmulkt, konvensjonalbot og erstatning for misligholdt entreprise, ved at innbetalingen blir postert i statsregnskapet på vedkommende investeringspost som utgiftsreduksjon.

    • b) godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste av eiendom som forvaltes av Statsbygg eller av statlige etater som ikke har egen salgsfullmakt, for inntil 500 mill. kroner totalt i budsjettåret.

    • c) godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet for inntil 150 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle, og for inntil 300 mill. kroner totalt, utover bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 49 Kjøp av eiendom.

    • d) overdra statlige spesialskoleeiendommer til underpris eller vederlagsfritt til kommuner og fylkeskommuner, dersom ansvaret for skoledriften blir overtatt av kommunen eller fylkeskommunen.

    • e) gjøre bortfeste, salg og makeskifte av eiendommer som det er behov for ved disponering av statens eiendommer på Fornebu for inntil 100 mill. kroner.

    • f) korrigere Statsbyggs balanse i de tilfellene hvor prosjekterings- og investeringsmidler ført på kap. 2445 Statsbygg blir overført til andre budsjettkapittel eller prosjektene ikke blir realisert.

    • g) avhende statlig fast eiendom til barnehageformål direkte til kommuner til markedspris.

  • 2. Kongen i 2012 kan avhende statlig eiendom til lavere pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier det.

IX

Fullmakter til overskridelse

Stortinget samtykker i at:

  • 1. Statsministerens kontor i 2012 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet, post 1 Driftsutgifter, for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for regjeringen.

Rammeområde 6

(Innvandring, regional utvikling og bolig)

I

På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

490

Utlendingsdirektoratet

1

Driftsutgifter

763 105 000

21

Spesielle driftsutgifter, statlige mottak

1 757 100 000

22

Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

57 581 000

23

Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling og migrasjon, kan overføres

7 217 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, Effekt- programmet, kan overføres

58 311 000

60

Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak for asylsøkere og flyktninger

263 185 000

70

Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak

518 596 000

71

Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i mottak mv.

14 000 000

72

Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger, kan overføres

125 325 000

73

Gjenbosetting av flyktninger, støttetiltak, kan nyttes under kap. 821 post 60

6 526 000

75

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres

14 415 000

491

Utlendingsnemnda

1

Driftsutgifter

249 032 000

21

Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling

11 303 000

500

Kommunal- og regionaldepartementet

1

Driftsutgifter

152 890 000

21

Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres

9 000 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

1 000 000

50

Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd

15 000 000

551

Regional utvikling og nyskaping

60

Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

1 500 950 000

61

Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres

628 600 000

552

Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

21

Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overføres

15 500 000

62

Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling, kan overføres

30 000 000

72

Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres

484 100 000

554

Kompetansesenter for distriktsutvikling

1

Driftsutgifter

27 200 000

579

Valgutgifter

1

Driftsutgifter

15 000 000

580

Bostøtte

70

Bostøtte, overslagsbevilgning

3 250 000 000

581

Bolig- og bomiljøtiltak

21

Kunnskapsutvikling og -formidling

4 600 000

61

Husleietilskudd

3 400 000

70

Boligetablering i distriktene

20 000 000

74

Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling, kan overføres

47 500 000

75

Tilskudd til etablering og tilpasning av bolig

435 000 000

76

Tilskudd til utleieboliger, kan overføres

425 600 000

77

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet, kan overføres

26 700 000

78

Boligsosialt kompetansetilskudd, kan overføres

68 500 000

582

Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg

60

Rentekompensasjon - skole- og svømmeanlegg, kan overføres

764 500 000

61

Rentekompensasjon - kirkebygg, kan overføres

69 225 000

585

Husleietvistutvalget

1

Driftsutgifter

21 400 000

586

Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

63

Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag

1 253 700 000

64

Investeringstilskudd, kan overføres

1 071 900 000

587

Direktoratet for byggkvalitet

1

Driftsutgifter

66 500 000

22

Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling

17 600 000

820

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

1

Driftsutgifter

186 554 000

821

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

21

Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres

49 020 000

50

Norges Forskningsråd

6 186 000

60

Integreringstilskudd, kan overføres

4 563 218 000

61

Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning

334 262 000

62

Kommunale innvandrertiltak

108 494 000

70

Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging

4 145 000

71

Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet

49 462 000

72

Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m.

2 442 000

73

Tilskudd

1 765 000

822

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

21

Spesielle driftsutgifter, opplæring i norsk og samfunnskunnskap, kan overføres

22 354 000

22

Norskprøver for voksne innvandrere

14 325 000

60

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

1 690 352 000

823

Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene

1

Driftsutgifter

6 441 000

1533

Sametinget

50

Sametinget

233 650 000

54

Avkastning av Samefolkets fond

2 535 000

1534

Tilskudd til samiske formål

50

Samisk høgskole

4 610 000

51

Divvun

5 246 000

72

Samisk språk, informasjon m.m.

9 446 000

1535

Galdu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheter

1

Driftsutgifter

3 214 000

1536

Internasjonalt reindriftssenter

1

Driftsutgifter

3 613 000

1540

Nasjonale minoriteter

60

Tiltak for rom, kan overføres

5 803 000

70

Tilskudd til nasjonale minoriteter

6 222 000

71

Avkastning av Romanifolkets/taternes kulturfond

3 550 000

2412

Husbanken

1

Driftsutgifter

324 500 000

21

Spesielle driftsutgifter

12 400 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

16 400 000

71

Tap på utlånsvirksomhet

19 000 000

72

Rentestøtte

14 000 000

2426

SIVA SF

70

Tilskudd, kan overføres

44 500 000

Totale utgifter

22 018 770 000

Inntekter

3490

Utlendingsdirektoratet

1

Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger, ODA-godkjente utgifter

112 232 000

2

Gebyr for nødvisum

266 000

3

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter

14 270 000

4

Statlige mottak, ODA-godkjente utgifter

961 661 000

5

Refusjonsinntekter

10 310 000

6

Gjenbosetting av flyktninger - støttetiltak, ODA-godkjente utgifter

6 526 000

3585

Husleietvistutvalget

1

Gebyrer

900 000

3587

Direktoratet for byggkvalitet

4

Gebyrer, sentral godkjenning foretak

30 500 000

3821

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

1

Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-godkjente utgifter

82 100 000

2

Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, ODA-godkjente utgifter

13 124 000

3822

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

1

Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter

116 614 000

4533

Sametinget

51

Avkastning av Samefolkets fond

2 535 000

4540

Nasjonale minoriteter

71

Avkastning av Romanifolkets/taternes kulturfond

3 550 000

5312

Husbanken

1

Gebyrer m.m.

14 400 000

11

Tilfeldige inntekter

500 000

5326

SIVA SF

70

Låne- og garantiprovisjoner

6 600 000

5613

Renter fra SIVA SF

80

Renter

29 500 000

5615

Husbanken

80

Renter

4 349 000 000

Totale inntekter

5 754 588 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet i 2012 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 490 post 1

kap. 3490 post 5

kap. 491 post 1

kap. 3491 post 1

III

Tilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet i 2012 kan gi tilsagn om støtte utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

490

Utlendingsdirektoratet

72

Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger

50 mill. kroner

IV

Midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger

Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet i 2012 kan inngå avtaler om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger med varighet utover 2012. Dersom behovet for mottaksplasser for asylsøkere og flyktninger blir større enn antatt i statsbudsjettet for 2012, samtykker Stortinget i at Justis- og politidepartementet kan øke antall plasser i statlige mottak innenfor gjeldende rammer for etablering og drift av det statlige mottaksapparatet, selv om det medfører et bevilgningsmessig merbehov over kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, post 60 Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak for asylsøkere og flyktninger eller post 70 Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak.

V

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2012 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 500 post 1

kap. 3500 post 1

kap. 554 post 1

kap. 3554 post 1

kap. 585 post 1

kap. 3585 post 1

kap. 587 post 1

kap. 3587 post 4

kap. 2412 post 1

kap. 5312 post 1

VI

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2012 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

551

Regional utvikling og nyskaping

61

Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

100,0 mill kroner

581

Bolig- og bomiljøtiltak

76

Tilskudd til utleieboliger

328,5 mill. kroner

77

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet

25,9 mill. kroner

78

Boligsosialt kompetansetilskudd

71,4 mill. kroner

586

Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

64

Investeringstilskudd

2 290,2 mill. kroner

VII

Investeringsramme skole- og svømmeanlegg

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2012 kan gi nye tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 2 mrd. kroner over kap. 582 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg, post 60 Rentekompensasjon – skole- og svømmeanlegg.

VIII

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i 2012 kan:

Overskride bevilgningen på

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 820 post 1

kap. 3820 post 1

kap. 823 post 1

kap. 3823 post 1

IX

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2012 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 1535 post 1

kap. 4535 post 2

kap. 1536 post 1

kap. 4536 post 2

X

Investeringsramme kirkebygg

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2012 kan gi nye tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 150 mill. kroner over kap. 582 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg, post 61 Rentekompensasjon kirkebygg.

XI

Stortinget ber regjeringen i 2012 sette av 3 mill. kroner fra UDIs driftsbudsjett til å opprette en informasjonsordning for au pairer.

Vedlegg

Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet v/statsråden til Stortinget, datert 28. november 2011

Feil i Prop. 1 S (2011–2012) frå Kommunal- og regionaldepartementet

Eg vil med dette gjere komitéen merksam på to feil i Prop. 1 S (2011–2012) frå Kommunal- og regio-naldepartementet.

Under omtalen av kap. 580, post 70 Bostøtte er det feil i tabell på side 113. Tredje siste og siste rad i tabellen manglar negativt forteikn i kolonnen som syner prosentvis endring frå 2010–2011. Det ser difor ut som at det er ein prosentvis auke i staden for ein prosentvis nedgang. Rettingane er her utheva i den elles riktige delen av tabellen:

2009

2010

2011

Endring 2010-2011

Gjennomsnittlig bostøtte per måned (i kr)

2 029

2 194

2 167

- 1 %

for enslige

1 852

1 993

1 984

0 %

for husstander med flere personer

2 518

2 749

2 701

- 2 %

Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 2. desember 2011

Heikki Holmås

leder og ordf. for kap. 20, 21, 24, 581, 1560, 3021, 3024 og 4560

Geir Jørgen Bekkevold

Lise Christoffersen

Heidi Greni

ordf. for kap. 552, 821, 1581, 3821 og 4581

ordf. for kap. 491, 820, 822, 823 og 3822

ordf. for kap. 2426, 5326 og 5613

Gjermund Hagesæter

Roald Aga Haug

Håkon Haugli

ordf. for kap. 582, 587 og 3587

ordf. for kap. 1503

ordf. for kap. 500, 585, 1500, , 1510, 1520, 2445, 3585, 4510, 4520 og 5445

Trond Helleland

Morten Ørsal Johansen

Ingalill Olsen

ordf. for kap. 1530, 1533, 1540, 4533 og 4540

ordf. for kap. 490 og 3490

ordf. for kap. 579 og 586

Eirik Sivertsen

Åge Starheim

Michael Tetzschner

ordf. for kap. 551, 554, 1534, 1535 og 1536

ordf. for kap. 1584 og 4584

ordf. for kap. 580, 1570, 1571, 1580, 1582, 2412, 5312, 5446 og 5615