Finansdepartementet fremmer i proposisjonen forslag
til ny verdipapirfondlov som vil erstatte gjeldende lov 12. juni
1981 nr. 52 om verdipapirfond (verdipapirfondloven). Proposisjonen bygger
på forslag fra en arbeidsgruppe nedsatt av Finanstilsynet. Lovforslaget
innebærer dels en videreføring, og dels endringer i forhold til gjeldende
rett.
Bakgrunnen for endringene i lovforslaget i forhold
til gjeldende rett, er endringer i EØS-reglene som svarer til Europaparlaments-
og rådsdirektiv 2009/65/EF (UCITS-direktivet). Direktivet omtales
som UCITS IV. UCITS IV er en konsolidering av tidligere UCITS-direktiv, rådsdirektiv
85/611/EØF med senere endringsdirektiver. UCITS-direktivet inneholder
bl.a. bestemmelser om hvordan verdipapirfond må plassere sine midler
for å være omfattet av direktivet. UCITS-fond kan markedsføres over
landegrensene innen EØS. I tillegg regulerer direktivet forvaltningsselskap
for slike verdipapirfond, og deres adgang til å drive virksomhet
i andre EØS-land. Etter direktivet skal både UCITS-fond og forvaltningsselskap
godkjennes og være underlagt tilsyn av offentlige myndigheter. I
Norge er disse oppgavene lagt til Finanstilsynet. Det nye direktivet
viderefører i stor grad tidligere direktiv, men inneholder i tillegg ny
regulering med det formål å legge til rette for økt effektivisering
i forvaltningen av verdipapirfond og noe større fleksibilitet i
hvordan verdipapirfond kan organiseres og forvaltes. Nytt i direktivet
er bl.a. at et forvaltningsselskap skal kunne etablere og forvalte
et UCITS-fond i et annet EØS-land samt ha mulighet for å fusjonere fond
på tvers av landegrensene. Tanken er at endringene skal kunne styrke
den europeiske verdipapirfondsbransjens konkurranseevne, og gi investorer
større valgmuligheter samtidig som tilgangen til informasjon om
fondene forbedres.
EØS-regler som svarer til tidligere direktiv,
er allerede gjennomført i gjeldende verdipapirfondlov. Forslaget
til lovbestemmelser som har sin bakgrunn i direktivforpliktelser,
er derfor delvis en videreføring av gjeldende regelverk og delvis
ny regulering.
I proposisjonen foreslås det også endringer
som ikke har direkte bakgrunn i direktivet, men som gjelder endringer
i rammevilkår som skal bidra til effektivisering av den norske fondsbransjen.
Videre vil forslaget til ny lov innebære en
omstrukturering av regelverket for å gjøre dette lettere tilgjengelig
sammenlignet med gjeldende lov.
Lovforslaget er bygget opp slik at loven, med unntak
av kapittel 7, regulerer norske UCITS-fond. De samme bestemmelsene
gjelder i utgangspunktet også for nasjonale fond, dvs. verdipapirfond
som ikke er UCITS-fond. Enkelte bestemmelser gjelder kun for UCITS-fond.
I lovforslaget benyttes generelt betegnelsen «verdipapirfond», og
slik at dette i utgangspunktet omfatter både UCITS-fond og nasjonale
fond. Et UCITS-fond betegnes som «UCITS» dersom en bestemmelse er
begrenset til å gjelde slike verdipapirfond.
For nasjonale verdipapirfond er det foreslått
særlige bestemmelser i lovforslaget kapittel 7. Nasjonale verdipapirfond
kan enten være spesialfond eller nasjonale fond som ikke er spesialfond.
Nasjonale fond som ikke er spesialfond kan få samtykke til å fravike
enkelte av lovens øvrige bestemmelser. Hvilke bestemmelser som kan
fravikes, fremgår av lovforslaget § 7-1 Nasjonale fond som ikke
er spesialfond. Spesialfond er regulert i kapittel 7, §§ 7-2 til
7-7. Spesialfond er unntatt fra enkelte av lovens bestemmelser slik
det er angitt i § 7-2 Spesialfond. For spesialfond gjelder i tillegg
enkelte særlige bestemmelser som også fremgår av kapittel 7.
Enkelte av lovens bestemmelser gjelder ved markedsføring
av utenlandske UCITS-fond eller andre verdipapirfond i Norge. Hvilke
av lovens bestemmelser som gjelder ved markedsføring, vil fremgå
konkret. Det vises til lovens kapittel 9 og kapittel 12.
På samme måte vil det fremgå av lovens bestemmelser
hvilke regler som gjelder utenlandske forvaltningsselskapers virksomhet
i Norge. Det vises til lovens kapittel 3 og kapittel 12.
Fremstillingen i proposisjonen følger i hovedsak samme
struktur som lovforslaget. Dette innebærer at forvaltningsselskap
omtales før verdipapirfond. I proposisjonens pkt. 5.5 Filialetablering
og grensekryssende virksomhet (i tråd med UCITS-direktivet) behandles
forvaltningsselskapers adgang til å drive virksomhet over landegrensene
innen EØS-området. Adgangen til å markedsføre verdipapirfond innen
EØS-området, behandles i proposisjonens kapittel 8 Salg og markedsføring.
Ettersom lovens bestemmelser i utgangspunktet gjelder
uavhengig av om det er snakk om UCITS-fond eller nasjonalt fond,
benyttes som hovedregel betegnelsen «verdipapirfond» i proposisjonen.
Under fremstillingen av EØS-rett benyttes imidlertid ofte betegnelsen
«UCITS-fond» eller bare «UCITS» da UCITS-direktivet kun retter seg
mot UCITS-fond. Et verdipapirfond som ikke er et UCITS-fond, omtales
i proposisjonen som et nasjonalt verdipapirfond eventuelt et «ikke-UCITS».
Et forvaltningsselskap som har tillatelse fra
en EØS-stat til å drive verdipapirfondsforvaltning, har etter nærmere
regler adgang til å drive virksomhet i en annen EØS-stat. Det land
der et forvaltningsselskap er gitt tillatelse, omtales som forvaltningsselskapets
hjemland, og den aktuelle myndighet omtales som hjemlandsmyndighet. Den
EØS-stat der virksomhet utøves og som ikke er selskapets hjemland,
omtales som vertsland og eventuelt vertslandsmyndighet. Tilsvarende
vil det land som har gitt tillatelse til etablering av et verdipapirfond
omtales som verdipapirfondets hjemland og den aktuelle myndighet
omtales som fondets hjemlandsmyndighet. Dersom et verdipapirfond markedsføres
i en annen EØS-stat enn i verdipapirfondets hjemland, omtales dette
som henholdsvis fondets vertsland og vertslandsmyndighet.
Oversikt over verdipapirfondsproduktet og verdipapirfondsmarkedet
gis i kapittel 2 i proposisjonen. Utviklingen i reguleringen behandles også
i proposisjonens kapittel 2.
I kapittel 3 i proposisjonen behandles bakgrunn for
lovforslaget, herunder om direktiv 2009/65/EF, endringer som ikke
har bakgrunn i direktivet, om arbeidsgruppen som har vurdert behovet for
endringer i verdipapirfondloven og den gjennomførte høringen.
I proposisjonens kapittel 4 foreslås regler
om lovens virkeområde og definisjoner. Reglene om lovens virkeområde
er endret noe, og det er inntatt en hjemmel for å kunne regulere
lovens anvendelse på Svalbard og kontinentalsokkelen. Det foreslås
en ny definisjon av «verdipapirfondsforvaltning» som innebærer at
forvaltningsselskap som ledd i verdipapirfondsforvaltning ikke bare skal
kunne forvalte de verdipapirfond selskapet selv har etablert, men
også skal kunne utføre oppgaver knyttet til verdipapirfond forvaltet
av andre forvaltningsselskap. Det er foreslått nye definisjoner
av «UCITS», «nasjonale fond» og «spesialfond» som knyttes opp mot
lovens nye kapittelinndeling.
I proposisjonens kapittel 5 omtales regulering
av forvaltningsselskap for verdipapirfond. Forvaltningsselskap skal
fortsatt kunne drive verdipapirfondsforvaltning, aktiv forvaltning
og visse tilleggstjenester (pkt. 5.2 i proposisjonen). De sistnevnte
tjenester vil imidlertid forutsette en tillatelse, og ikke som i
dag en melding til tilsynsmyndigheten. Definisjonen av «verdipapirfondsforvaltning»
er som nevnt foreslått endret. Slik virksomhet skal kunne drives
i tilknytning til verdipapirfond etablert av det aktuelle forvaltningsselskapet,
men også i tilknytning til verdipapirfond etablert av andre forvaltningsselskap. Der
funksjoner utøves på vegne av et annet forvaltningsselskap, vil
dette baseres på regler om utkontraktering. Gjeldende bestemmelse
om at Finanstilsynet kan samtykke til at forvaltningsselskap kan
drive tilknyttet virksomhet videreføres. Det skal kunne gis samtykke
til å drive virksomhet som har tilknytning til de tjenester forvaltningsselskapet
har tillatelse til.
Departementet foreslår i hovedsak en videreføring
av gjeldende bestemmelser som regulerer søknad om tillatelse, krav
til forvaltningsselskapets ledelse og aksjonærer, kapitalkrav og
utkontraktering. Når det gjelder valg av andelseiervalgte styremedlemmer, foreslås
at stemmeretten ikke lenger skal bero på «én andel, én stemme»,
men at andelseiere som eier lik verdi, får likt antall stemmer (pkt.
5.3). Gjeldende bestemmelse om organisering av virksomheten i forvaltningsselskap,
herunder hvilke rutiner selskapet skal ha, er noe endret i samsvar
med direktivets tilsvarende bestemmelse. I samsvar med direktivet
er det foreslått en bestemmelse om at forvaltningsselskap skal ha
systemer for risikostyring som skal sikre overvåking og måling av
risikoen i verdipapirfondene. Det er foreslått en presisering om
at forvaltningsselskap skal ha rutiner for behandling av kundeklager,
og at selskapene etter nærmere regler skal kunne pålegges å være tilknyttet
en klageordning (proposisjonens pkt. 5.4). Gjeldende bestemmelse
om god forretningsskikk er i hovedsak foreslått videreført.
I pkt. 5.5 i proposisjonen fremgår at forvaltningsselskap
med tillatelse i et EØS-land fortsatt skal kunne utøve virksomhet
i et annet EØS-land basert på oversendelse av en melding mellom
de enkelte lands myndigheter. Etter UCITS IV kan et forvaltningsselskap
få tillatelse til å etablere og forvalte et verdipapirfond i et
annet EØS-land enn i sitt hjemland. Denne utvidete retten for forvaltningsselskap
til å drive verdipapirfondsforvaltning i andre land, medfører at
selskapet må gi flere opplysninger i meldingen om grenseoverskridende
virksomhet, bl.a. skal det redegjøres for systemer for risikostyring.
De norske reglene er foreslått endret i samsvar med EØS-reglene
som svarer til direktivets bestemmelser. Lovforslaget er utformet
slik at forvaltningsselskap skal organiseres i henhold til sitt hjemlands
regler. Dersom et norsk forvaltningsselskap etablerer filial i et
annet EØS-land, skal filialen følge bestemmelser om god forretningsskikk
i det landet filialen er etablert, og tilsvarende vil en utenlandsk
filial i Norge være omfattet av norske regler for god forretningsskikk.
I samsvar med direktivet er det presisert at det ikke kreves at
et forvaltningsselskap må gi melding om grenseoverskridende virksomhet
for selskapet dersom et forvaltningsselskap kun markedsfører egne
UCITS-fond uten filialetablering. I et slikt tilfelle er det tilstrekkelig
å notifisere verdipapirfondene for markedsføring.
I kapittel 6 i proposisjonen drøftes reglene
som regulerer verdipapirfond. I proposisjonens pkt. 6.2 er det redegjort
for forslaget om en egen bestemmelse om etablering av verdipapirfond. Finanstilsynet
vil kunne gi en tillatelse dersom forvaltningsselskapet godkjennes
som forvalter av det aktuelle fondet og lovens krav til vedtekter,
depotmottaker og eventuell utkontraktering er oppfylt. Det er foreslått
presisert at også forvaltningsselskap fra annet EØS-land kan få
tillatelse til å etablere et norsk UCITS-fond. Verdipapirfond skal
følge reguleringen i det land det er etablert og godkjent. Departementet
har videre kommet frem til at det bør åpnes for bruk av andelsklasser,
men at det fastsettes nærmere regler om andelsklasser i forskrift,
bl.a. om hvilke typer andelsklasser som kan benyttes (proposisjonens
pkt. 6.3). I proposisjonens pkt. 6.4 om tegning og innløsning er
det foreslått at verdipapirfond skal være åpent for tegning og innløsning
av andeler minst to ganger i måneden.
Etter gjeldende rett kan endringer i et verdipapirfonds
vedtekter kun godkjennes av Finanstilsynet dersom Finanstilsynet
antar at endringen er i andelseiernes interesse. Det foreslås (i
proposisjonens pkt. 6.5) endring i reglene for vedtektsendringer
slik at endringer kan godkjennes dersom: i) flertallet av de andelseiervalgte styremedlemmene
i forvaltningsselskapet stemmer for vedtektsendringen, ii) 75 prosent
flertall av de representerte stemmene på andelseiermøte, stemmer
for vedtektsendringen, iii) andelseierne får informasjon om vedtektsendringen, herunder
hvorfor endringen anses i andelseiernes interesse og adgang til
gebyrfri innløsning og iv) lovens krav til innhold i vedtekter er oppfylt.
UCITS IV har harmoniserte regler for fusjon
av UCITS-fond, både nasjonalt og på tvers av landegrenser. Departementet
foreslår i pkt. 6.6 i proposisjonen at dette regelverket gjennomføres i
norsk rett. Departementet mener det er hensiktsmessig, og har derfor
foreslått, at regler for fusjon av nasjonale fond (som ikke er UCITS-fond) følger
de samme fusjonsreglene. Det er forutsatt at Finanstilsynet skal
gi tillatelse til fusjon. Krav om tillatelse fra Finanstilsynet
gjelder ikke der et norsk UCITS-fond er overtakende fond ved en grensekryssende
fusjon. På samme måte som for vedtektsendringer er det lagt opp
til at andelseiermøte skal samtykke til fusjon. Andelseierne vil
ha rett til gebyrfri innløsning av sine andeler eller bytte til
annet fond med tilsvarende investeringsmandat. Tilsvarende som etter
gjeldende rett, skal Finanstilsynet kunne samtykke i at et verdipapirfond
avvikles. Departementet foreslår at enkelte hovedprinsipper for
avvikling fremgår direkte av loven, bl.a. at andelseierne skal gis
informasjon, og at verken andelseieren eller fondet skal belastes
kostnader.
Departementet mener at lovens bestemmelser om
plassering av verdipapirfonds midler blir mer oversiktlige ved at
gjeldende bestemmelser deles opp i flere paragrafer. Det er foreslått
enkelte endringer i disse bestemmelsene i forhold til gjeldende
rett. Det vises til omtale i pkt. 6.9 i proposisjonen. Vedrørende
et verdipapirfonds adgang til utlån av finansielle instrumenter, foreslås
ingen endring i lovbestemmelsen, men departementet vil på bakgrunn
av merknader fra høringsinstansene vurdere forskriftsendring etter forslag
fra arbeidsgruppen om en økning i adgangen til utlån gjennom samme
verdipapirforetak. I tråd med direktivet foreslås i proposisjonen pkt.
6.10 at UCITS-fond kan plassere sine midler fullt ut i ett annet
UCITS-fond. Dette omtales i UCITS-direktivet som «master-feeder»-strukturer.
I lovforslaget benyttes betegnelsene tilføringsfond og mottakerfond.
Et tilføringsfond må ha tillatelse fra Finanstilsynet for å kunne tilføre
sine midler til et mottakerfond. I tråd med direktivet er det foreslått
bestemmelser som nærmere regulerer slike strukturer, bl.a. om avtale
mellom fondene, opplysningsplikt, konsekvenser for tilføringsfond
ved endringer i mottakerfond og nærmere regulering av revisor og depotmottaker
for slike fond.
Bestemmelser om verdipapirfond som ikke er UCITS,
dvs. som er nasjonale fond, er omtalt i proposisjonens pkt. 6.11,
og særskilte bestemmelser for slike verdipapirfond er foreslått
samlet i et eget kapittel i loven. Departementet foreslår videreført
at nasjonale fond skal kunne begrense kretsen av hvem som kan tegne
andeler i et fond så lenge det er tale om en så vid krets at den
kan anses som en «ubestemt» krets. Departementet fremmer ikke forslag
om at nasjonale fond skal kunne rettes mot en bestemt krets som foreslått
av et flertall av arbeidsgruppens medlemmer. Departementet foreslår
å videreføre adgangen til å samtykke til etablering av verdipapirfond
som er åpent for innløsning av andeler i en begrenset tidsperiode,
men departementet mener at det ikke bør åpnes for at verdipapirfond kan
innrettes uten innløsningsrett for andelseierne. Det foreslås videreført
at spesialfond må være åpent for innløsning minst én gang hvert kalenderår.
I tillegg foreslås en dispensasjonshjemmel. Departementet mener
at spesialfond inntil videre fortsatt bare skal kunne tilbys til profesjonelle
kunder.
Et sentralt tema i UCITS IV er informasjon til
investorer. I proposisjonens kapittel 7 om informasjon til investorer
er det foreslått regler om et nytt informasjonsdokument kalt nøkkelinformasjon.
Dette skal erstatte gjeldende regler om forenklet prospekt. Informasjonen
skal være tilstrekkelig til at investor kan foreta en velfundert
investeringsbeslutning, og nøkkelinformasjonen skal gjøre det enklere
å sammenligne fond. Fra EUs side har det vært ønskelig med en fullharmonisering
på dette området, og Kommisjonen har derfor i én av gjennomføringsforordningene
til UCITS IV, kommisjonsforordning (EF) nr. 583/2010, gitt detaljerte
regler om form og innhold i nøkkelinformasjonsdokumentet (proposisjonens
pkt. 7.1).
Gjeldende lovs bestemmelse om hva verdipapirfonds
vedtekter skal inneholde har vært uendret siden lovens vedtakelse,
med unntak av enkelte tilføyelser. Det er behov for å sammenholde
krav til innhold i vedtekter med krav til opplysninger i prospekt.
På denne bakgrunn og sett hen til de endringer som foreslås for
endring av verdipapirfonds vedtekter, mener departementet at enkelte
opplysninger som etter gjeldende rett skal fremgå av vedtekter,
heller bør fremgå av prospekt. Det nærmere innhold i prospekter
vil i hovedsak bli regulert gjennom forskrift.
I proposisjonens kapittel 8 om salg og markedsføring
er det foreslått endringer i bestemmelsene knyttet til markedsføring
av UCITS-fond over landegrensene innen EØS-området. De viktigste endringene
er at melding om markedsføring skal utveksles direkte mellom de
enkelte lands myndigheter, og ikke lenger slik at et forvaltningsselskap
sender meldingen til vertslandsmyndigheten. Videre skal markedsføring
kunne starte umiddelbart etter at en melding om markedsføring er
oversendt fra et lands myndighet til en annen. Utenlandske UCITS-fond
som markedsføres i Norge skal utarbeide nøkkelinformasjon på norsk.
Kapittel 9 i proposisjonen omhandler depotmottaker.
Plikten til å ha depotmottaker videreføres. Depotmottakers kontrollrolle
foreslås tydeliggjort ved en nærmere angivelse av oppgavene.
Regler om tilsyn, erstatning og straff er nærmere redegjort
for i proposisjonens kapittel 10. Det nye direktivet legger vekt
på tilsynssamarbeid og utveksling av informasjon mellom tilsynsmyndigheter
i EØS-land. I samsvar med direktivet foreslås en ny bestemmelse
om at et lands myndigheter kan be om at et annet lands myndigheter
samarbeider om tilsyn, og dette skal ikke lenger bare gjelde ved
filialetablering. Videre foreslås en hjemmel for å gi nærmere regler om
tilsynssamarbeid og utveksling av informasjon mellom myndigheter.
Gjeldende bestemmelse om erstatningsansvar for
forvaltningsselskap og depotmottaker er foreslått videreført med
språklige endringer. I gjeldende straffebestemmelse er det foreslått
en endring slik at unnlatelse av å etterkomme pålegg fra tilsynsmyndigheten
kan straffes med fengsel, i tillegg til bot.
Det vises til omtalen av gjeldene rett, EØS-rett, arbeidsgruppens
forslag, høringsinstansenes merknader og departementets vurderinger
i tilknytning til de ulike punktene i proposisjonens ovennevnte
kapitler. I tillegg vises det til selve lovforslaget og merknadene
til lovforslagets enkelte bestemmelser i proposisjonen.
Forslaget i proposisjonen gjelder i hovedsak gjennomføringen
av et nytt, konsolidert UCITS-direktiv, UCITS IV. De nye bestemmelsene
i UCITS IV har som siktemål å legge til rette for økt effektivisering
i forvaltningen av verdipapirfond. UCITS IV innebærer større fleksibilitet
i hvordan verdipapirfond kan organiseres og forvaltes. Det nye rammeverket
legger bedre til rette for utnyttelse av stordriftsfordeler i forvaltningen
bl.a. gjennom adgang til å fusjonere fond og gjennom å legge til
rette for en struktur med tilførings- og mottakerfond. Adgangen
til å kunne etablere verdipapirfond i et annet land enn der forvaltningsselskapet
er hjemmehørende, kan innebære nye forretningsmuligheter for selskapene
og økt konkurranse i de enkelte markedene for verdipapirfond. Større
fleksibilitet mht. opprettelse og forvaltning av verdipapirfond,
kan styrke verdipapirfond som investeringsalternativ, og den europeiske
verdipapirfondbransjens konkurranseevne.
Endringene i prosedyren for markedsføring av UCITS-fond
innen EØS-området vil forenkle og medføre en hurtigere notifikasjonsprosess
for forvaltningsselskap og utenlandske verdipapirfond. UCITS IV
legger vekt på at investor skal gis forbedret informasjon om verdipapirfondene, særlig
gjennom reglene om nøkkelinformasjon (key investor information –
KII).
Forslaget i proposisjonen omhandler også endringer
i regler som ikke er knyttet direkte til direktivgjennomføringen.
Det gjelder bl.a. nye regler for vedtektsendringer i verdipapirfond, herunder
nye bestemmelser om andelseiermøte, og regler om at andeler i ett
enkelt verdipapirfond kan deles inn i andelsklasser.
Et verdipapirfond kan bare opprettes og forvaltes
av et forvaltningsselskap som har konsesjon. Lovforslaget innebærer
nye muligheter for norske forvaltningsselskap mht. hvordan verdipapirfondsforvaltning
kan organiseres. Departementet antar at både adgangen til å fusjonere verdipapirfond,
etablere mottakerfond med tilføringsfond og opprette verdipapirfond
i en annen EØS-stat, vil kunne ha positive effekter for forvaltningsselskap
som på sikt kan medføre kostnadsbesparelser og bedre konkurransebetingelser
for selskapene. Konsekvensene for norske forvaltningsselskaper avhenger
i stor grad av om selskapene vil benytte seg av de nye mulighetene.
Lovforslaget innebærer ikke bare nye muligheter for
forvaltningsselskap, men også nye plikter. Det må bl.a. utarbeides
nøkkelinformasjon for alle verdipapirfond. Etter gjeldende rett
skal forvaltningsselskap utarbeide forenklet prospekt. Departementet
antar at de nye bestemmelsene om nøkkelinformasjon på sikt ikke
medfører vesentlig andre kostnader enn forenklet prospekt. I en
overgangsperiode vil imidlertid det nye regelverket medføre kostnader
og merarbeid som følge av at forenklet prospekt ikke lenger kan
benyttes.
Det antas at de nye reglene om andelsklasser
og gjennomføring av vedtektsendringer vil kunne effektivisere forvaltningen
og bedre muligheten for å tilby produkter som etterspørres i markedet. Departementet
mener at kravene til organiseringen av andelseiermøte ikke vil medføre
vesentlige kostnader for selskapene, idet det legges opp til at
slike møter organiseres på en praktisk måte, bl.a. ved bruk av elektronisk
kommunikasjon.
Departementet mener de nye reglene om nøkkelinformasjon
vil bedre investorenes grunnlag for å treffe gode investeringsbeslutninger.
Mer hensiktsmessig informasjon kan i tillegg øke investorers interesse
for å investere i verdipapirfond. Forenklinger i prosessen for å
markedsføre UCITS-fond over landegrensene vil kunne medføre at flere
fond blir markedsført. Dette vil igjen gi større valgmuligheter
for investorer.
Det må antas at effektivisering av forvaltningen, som
man ønsker å oppnå gjennom UCITS IV, vil medføre kostnadsbesparelser
som også kan komme investorer til gode. Det er gjennom lovforslaget
lagt til rette for en styrking av andelseiernes innflytelse ved
at vedtektsendringer forutsetter en viss tilslutning fra andelseiere
i et andelseiermøte. Forvaltningsselskap vil overfor andelseierne
kunne anbefale endringer i vedtekter som er i andelseiernes interesse.
Det er imidlertid vanskelig å anslå om andelseiermøte vil medføre
en vesentlig styrking av andelseiernes innflytelse.
Departementet legger til grunn at direktivet
ikke vil ha store økonomiske og administrative konsekvenser for
myndighetene. Lovforslaget innebærer at Finanstilsynet gis visse
nye oppgaver i forbindelse med fusjoner, strukturer med tilførings-
og mottakerfond og grenseoverskridende virksomhet. Dette vil kunne
medføre noe merarbeid for Finanstilsynet, særlig i en overgangsperiode
ettersom det foreslås nye måter å organisere og forvalte verdipapirfond
på. Finanstilsynet blir bl.a. bundet av fastsatte tidsfrister, som
til dels er korte. Lovforslaget omfatter endringer i gjeldende bestemmelse
om hva verdipapirfonds vedtekter skal inneholde. Det vil eventuelt
kunne fastsettes overgangsordninger slik at både tilsynsmyndigheten
og forvaltningsselskapene vil få noe tid til å tilpasse seg det
nye regelverket. Den utvidete adgangen for forvaltningsselskap til
å drive grenseoverskridende virksomhet, innebærer i større grad
tilsyn og samarbeid mellom tilsynsmyndigheter på tvers av landegrensene
innenfor EØS. Det legges til grunn at det merarbeidet som lovforslaget
vil kunne medføre for tilsynsmyndigheten, kan utføres innenfor gjeldende
budsjettrammer.
Lovforslaget inneholder også flere bestemmelser
som forutsetter at nærmere regler fastsettes i forskrift. Myndighetene
vil derfor måtte bruke ressurser til utarbeidelse av slike utfyllende
regler.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kari Agerup, Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Bård Langsåvold, lederen
Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet,
Jørund Rytman, Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen og Christian
Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore
Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra
Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til
Prop. 149 L (2010–2011) hvor det fremgår at bakgrunnen for lovforslaget
hovedsakelig er endringer i EØS-reglene som svarer til Europaparlaments-
og rådsdirektiv 2009/65/EF (UCITS-direktivet), omtalt som UCITS
IV.
Komiteen viser til at det opprinnelige
UCITS-direktivet siden det ble vedtatt i 1985 har hatt som mål å
etablere et felles marked for verdipapirfond innen EØS-området.
Direktivet fastsetter en rekke krav som verdipapirfond må oppfylle
for å kunne anses som et UCITS-fond. Komiteen viser
til at slike fond skal godkjennes og være under tilsyn av myndighetene
i det enkelte land der det er etablert. Et viktig formål med direktivet
er at godkjente fond skal kunne markedsføres i andre EØS-land uten
at det kreves noen særskilt tillatelse for markedsføring i det enkelte
land.
Komiteen viser til skriftlig
innspill fra Verdipapirfondenes forening av 17. oktober 2011 til finanskomiteen
der det fremgår at også norsk fondsbransje nyter godt av direktivet
og at 25 prosent av forvaltningskapitalen i norskregistrerte aksjefond
er solgt til og eid av utenlandske kunder. Dette utgjorde ifølge
foreningen nærmere 60 mrd. kroner ved utgangen av september 2011.
Komiteen viser til at regelverket
for UCITS-fond tar sikte på en høy grad av investorbeskyttelse,
og fondene er ment å være særlig egnet for forbrukere og ikke-profesjonelle
investorer. Komiteen viser videre til at de nye bestemmelsene
har som formål å legge til rette for økt effektivisering i forvaltningen
av verdipapirfond.
Komiteen viser til at investeringer
gjennom verdipapirfond har en del fordeler sammenlignet med investeringer
direkte i verdipapirmarkedene, spesielt for mindre investorer. Verdipapirfond
gir muligheten for eksponering mot verdiutviklingen på diversifiserte
porteføljer av eiendeler, forvaltet av profesjonelle forvaltere. Slike
investeringer er dessuten likvide. Kostnaden kan bli lav sammenlignet
med individuell forvaltning på grunn av blant annet stordriftsfordeler.
Komiteen viser videre til at
de foreslåtte reglene innebærer større fleksibilitet til hvordan verdipapirfond
kan organiseres og forvaltes, og at dette kan styrke verdipapirfond
som investeringsalternativ.
Komiteen ser det som positivt
at UCITS IV-reglene legger vekt på at investor skal gis forbedret informasjon
om verdipapirfondene, særlig gjennom reglene om nøkkelinformasjon
for investorer. Komiteen mener god informasjon i markedene
er avgjørende for at markedsmekanismene skal fungere optimalt, og
merker seg at departementet mener de nye reglene om nøkkelinformasjon
vil bedre investorenes grunnlag for å treffe gode investeringsbeslutninger.
Komiteen merker seg også at departementet antar
at forvaltningsselskap gjennom regelverket kan oppnå kostnadsbesparelser
og at regelendringene kan medføre bedre konkurransebetingelser.
Komiteen viser til det skriftlige
innspillet fra Verdipapirfondenes forening der det bes om at forskriftsbestemmelsene
ikke stenger døren igjen for muligheten til å etablere andelsklasser
basert på andre klare og objektive kriterier enn de tre eksemplene
som nevnes i proposisjonen. Som eksempel nevner foreningen at en
egen andelsklasse for innskuddspensjonskunder bør være fullt ut
akseptabel. Verdipapirfondenes forenings hovedpoeng er at forskriften
bør inneholde en åpning for at også andre kriterier enn de som listes
opp kan godkjennes. Dette kan for eksempel gjøres ved at Finanstilsynet
gis hjemmel til slik godkjennelse gjennom enkeltvedtak. Komiteen anser
dette som fornuftig og ber departementet vurdere å legge dette til
grunn.
Komiteen viser også til at Verdipapirfondenes forening
mener formuleringen om kryssubsidiering mellom ulike andelsklasser
er uklar. Komiteen viser til at departementet i proposisjonen
gir uttrykk for videreføring av prinsippet om likebehandling av
andelseierne ved at andelseiere i én andelsklasse ikke skal tilgodeses
på bekostning av andelseiere i en annen andelsklasse, herunder at
kostnader som utelukkende kan henføres til én andelsklasse ikke
skal belastes andelseiere i en annen andelsklasse, at andelseiere
i samme andelsklasse skal likebehandles, og at andeler i samme andelsklasse
skal gi lik rett i fondet. Komiteen legger til grunn
at departementet med dette ikke sikter til en «pris-/avanseregulering»,
men snarere tiltak for videreføring av det gjeldende prinsippet
om lik rett i fondet.
Komiteen merker seg at Finanstilsynet
gis noen nye oppgaver som kan medføre noe merarbeid, og at departementet
mener dette kan utføres innenfor gjeldende budsjettrammer.
Komiteen viser til at lovforslaget
§ 6-7 annet ledd annet punktum angir at plasseringer i henhold til
§ 6-6 annet ledd nr. 1 til 4 samlet ikke kan overstige 20 prosent
av fondets eiendeler, hvis de finansielle instrumentene er utstedt
av ulike selskaper i samme konsern. Komiteen viser
til at dette kan synes å legge begrensninger på verdipapirfondenes
mulighet til å benytte investeringsalternativene etter § 6-6 annet
ledd nr. 3 og 4. Komiteen foreslår derfor følgende
endring (innarbeidet i tilrådningen):
Ǥ 6-7 annet ledd annet punktum skal lyde:
Plasseringer i henhold til § 6-6 annet ledd
nr. 1 til 2 kan likevel utgjøre inntil 20 prosent av fondets eiendeler,
hvis de finansielle instrumentene er utstedt av ulike selskap i
samme konsern.»
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak til lov
om verdipapirfond (verdipapirfondloven)
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1-1 Virkeområde
(1) Loven gjelder verdipapirfond, forvaltningen av verdipapirfond
og øvrig virksomhet som drives av forvaltningsselskap etter denne
lov.
(2) Kongen kan gi forskrift om lovens anvendelse på Svalbard
og kontinentalsokkelen og kan fastsette særlige regler under hensyn
til de stedlige forhold.
§ 1-2 Definisjoner
(1) I denne lov forstås med:
1.Verdipapirfond
(fond): selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd
fra en ubestemt krets av personer mot utstedelse av andeler i fondet
og som for det vesentlige består av finansielle instrumenter og/eller
innskudd i kredittinstitusjon.
2. Forvaltningsselskap:
aksjeselskap eller allmennaksjeselskap med tillatelse etter § 2-1
eller tilsvarende utenlandsk selskap.
3.Verdipapirfondsforvaltning:
kollektiv porteføljeforvaltning, administrasjon og markedsføring herunder
salg, av verdipapirfond.
4.UCITS:
verdipapirfond som følger reglene i kapittel 6 eller tilsvarende
bestemmelser i direktiv 2009/65/EF og som er etablert i en EØS-stat.
5.Nasjonale fond: verdipapirfond
som følger reglene i kapittel 7.
6.Spesialfond:
verdipapirfond som følger reglene i §§ 7-2 til 7-7.
7. Betydelig eierandel: direkte
eller indirekte eierandel som representerer minst 10 prosent av
aksjekapitalen eller stemmene i et forvaltningsselskap, eller som
på annen måte gjør det mulig å utøve betydelig innflytelse over
forvaltningen av selskapet. Like med aksjeeiers egne aksjer regnes aksjer
som eies av aksjeeiers nærstående.
8. Omsettelige verdipapirer:
1. aksjer og andre verdipapirer som kan sidestilles med
aksjer,
2. obligasjoner og andre gjeldsinstrumenter og
3. alle andre verdipapirer som gir rett til å erverve ethvert
slikt omsettelig verdipapir ved tegning eller ombytting.
9. Nærstående:
1. ektefelle eller en person som vedkommende bor sammen
med i ekteskapslignende forhold,
2. mindreårige barn til vedkommende selv, samt mindreårige
barn til en person som nevnt i bokstav a som vedkommende bor sammen
med,
3. selskap innen samme konsern som vedkommende,
4. selskap hvor vedkommende selv eller noen som er nevnt
i bokstav a, b eller e har slik innflytelse som nevnt i aksjeloven
eller allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd eller selskapsloven § 1-2
annet ledd, eller selskap hvor vedkommende selv eller noen som er
nevnt i bokstav a, b eller e har eller kontrollerer minst 20 prosent
av stemmerettighetene eller selskapets kapital, og
5. noen som det må antas at vedkommende har forpliktende
samarbeid med når det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som eier
av et finansielt instrument.
10. Varig medium: en innretning
som gjør det mulig for en investor å lagre informasjon adressert
personlig til vedkommende investor. Informasjonen må være tilgjengelig
for fremtidig bruk i et tidsrom som er tilstrekkelig for informasjonens
formål, og informasjonen må kunne reproduseres uforandret.
§ 1-3 Forvaltning av verdipapirfond
(1) Verdipapirfond skal forvaltes av et forvaltningsselskap
i samsvar med reglene i denne lov. Dette medfører ingen innskrenkning
i aksjeselskapers, allmennaksjeselskapers og andre selskapers adgang til
utstedelse av egne aksjer og andeler.
§ 1-4 Annen lovgivnings anvendelse
(1) Lov om aksjeselskaper, lov om allmennaksjeselskaper
og lov om sameige gjelder ikke for verdipapirfond.
(2) Departementet kan i forskrift fastsette at lov om verdipapirhandel
med forskrifter skal gjelde for virksomhet som nevnt i § 2-1 annet
og tredje ledd nr. 1.
§ 1-5 Forskriftshjemler
(1) Departementet kan i forskrift fastsette at loven helt
eller delvis skal gjelde forvaltning av fond som plasserer sine
midler i andre formuesgjenstander enn de som er nevnt i § 1-2 første
ledd nr.1.
(2) Departementet kan i forskrift gi nærmere reg-ler om
virksomhet som er undergitt denne lov.
(3) Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler
om godtgjørelsesordninger i forvaltningsselskap for verdipapirfond.
Bestemmelsene i finansieringsvirksomhetsloven §§ 2-18 til 2-22 gjelder tilsvarende.
Kapittel 2. Forvaltningsselskap
§ 2-1 Krav om tillatelse
(1) Verdipapirfondsforvaltning kan bare drives av aksjeselskap
eller allmennaksjeselskap med tillatelse fra Finanstilsynet.
(2) Forvaltningsselskap med tillatelse etter første ledd
kan gis tillatelse til å drive aktiv forvaltning av investorers
portefølje av finansielle instrumenter på individuell basis og etter
investors fullmakt, jf. verdipapirhandelloven § 2-1 første ledd
nr. 4.
(3) Forvaltningsselskap med tillatelse etter annet ledd
kan gis tillatelse til å yte følgende tilleggstjenester:
1. investeringsrådgivning som nevnt i verdipapirhandelloven
§ 2-1 første ledd nr. 5
2. oppbevaring og forvaltning av fondsandeler.
(4) Finanstilsynet kan stille vilkår for tillatelsen. Dersom
hensynet til andelseierne eller allmenne interesser tilsier det,
kan Finanstilsynet i særlige tilfelle stille nye vilkår eller endre
gjeldende vilkår for forvaltningsselskapets tillatelse.
§ 2-2 Søknad om tillatelse
(1) Søknad om tillatelse skal inneholde opplysninger som
viser at de lovbestemte krav til forvaltningsselskap er oppfylt.
(2) Søknaden skal inneholde driftsplan med beskrivelse
av forvaltningsselskapets organisering, selskapets vedtekter samt
fremstilling av selskapets interne rutiner for forhold som nevnt
i §§ 2-9, 2-11, 2-12 og 2-13.
(3) Søknaden skal avgjøres snarest mulig og senest seks
måneder etter at fullstendig søknad ble mottatt.
§ 2-3 Vilkår for tillatelse
(1) Det er et vilkår for tillatelse at styremedlemmer og
ledende ansatte oppfyller kravene til vandel og erfaring som nevnt
i § 2-7 første og annet ledd.
(2) Søknad om tillatelse kan avslås hvis aksjeeier med
betydelig eierandel i selskapet ikke anses egnet til å sikre en
god og fornuftig forvaltning av selskapet.
(3) Forvaltningsselskapet skal ha forretningskontor og
hovedkontor i Norge.
(4) Forvaltningsselskapets vedtekter og endringer i disse
skal godkjennes av Finanstilsynet.
(5) Tillatelse kan bare gis etter samråd med myndighetene
i vedkommende EØS-stat dersom søkeren er:
1. datterforetak av verdipapirforetak, kredittinstitusjon,
forvaltningsselskap for verdipapirfond eller forsikringsselskap
med tillatelse i annen EØS-stat,
2. datterforetak av et morselskap for foretak som nevnt
i nr. 1 med tillatelse i annen EØS-stat, eller
3. kontrollert av de samme fysiske eller juridiske personer
som kontrollerer et foretak som nevnt i nr. 1 med tillatelse i en
annen medlemsstat.
§ 2-4 Tilknyttet virksomhet
som kan drives av
forvaltningsselskap
(1) Finanstilsynet kan samtykke i at forvaltningsselskap
kan drive virksomhet som har tilknytning til de tjenester selskapet
har tillatelse til etter § 2-1.
(2) Departementet kan gi nærmere regler om forvaltningsselskapers
adgang til å drive tilknyttet virksomhet.
§ 2-5 Erverv og avhendelse av
betydelig eierandel
(1) Erverv av betydelig eierandel i forvaltningsselskap
kan bare gjennomføres etter at erververen har sendt Finanstilsynet
melding om dette. Det samme gjelder erverv som medfører at eierandelen
utgjør eller overstiger 20 prosent, 33 prosent eller 50 prosent av
aksjekapitalen eller stemmene i selskapet.
(2) Finanstilsynet kan nekte slikt erverv dersom aksjeeieren
ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av
forvaltningsselskapet.
(3) Avhendelse av betydelig eierandel i forvaltningsselskap
kan bare gjennomføres etter at avhenderen har sendt Finanstilsynet
melding om dette. Det samme gjelder ved avhendelse av eierandel
som medfører at eierandelen kommer under 20 prosent, 33 prosent
eller 50 prosent av aksjekapitalen eller stemmene i selskapet.
(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere reg-ler om
erverv og avhendelse av eierandel, herunder regler om meldeplikt
for forvaltningsselskapet.
§ 2-6 Styre og daglig leder
(1) Forvaltningsselskapets styre skal ha minst fem medlemmer.
(2) Andelseierne i de verdipapirfond som selskapet forvalter,
velger minst en tredel av styrets medlemmer. Valgene skjer på valgmøter
som innkalles og gjennomføres etter regler som fastsettes i forvaltningsselskapets
vedtekter. På valgmøtet justeres stemmeretten slik at andelseiere
som eier lik verdi, får likt antall stemmer. Beregningen skal gjøres
på grunnlag av andelsverdi etter sist kunngjorte kurs. En andelseier
kan stemme ved fullmektig.
(3) De styremedlemmene som ikke velges av andelseierne,
velges av forvaltningsselskapets generalforsamling. De styremedlemmene
som er valgt av generalforsamlingen, utgjør selskapets styre inntil valg
er foretatt på første valgmøte.
(4) For begge grupper styremedlemmer velges minst halvparten
så mange varamedlemmer.
(5) Et forvaltningsselskap, skal ha en daglig leder.
§ 2-7 Krav til tillitsvalgte
og ansatte i
forvaltningsselskap
(1) Den som faktisk leder virksomheten i et forvaltningsselskap,
skal ha relevant erfaring fra markeder for finansielle instrumenter.
I tillegg skal daglig leder og annen person som faktisk leder virksomheten,
ha ført en hederlig vandel og opptrådt i samsvar med god forretningsskikk
ved handel med finansielle instrumenter. Styremedlemmer skal oppfylle
nødvendige krav til hederlig vandel og erfaring.
(2) Departementet kan i forskrift gi nærmere reg-ler om
styremedlemmers og ledende ansattes krav til uavhengighet, vandel
og erfaring.
(3) Styremedlem som velges av andelseierne, kan ikke være
aksjeeier, tillitsvalgt eller ansatt i forvaltningsselskap eller
hos depotmottaker.
(4) Forvaltningsselskap skal opplyse Finanstilsynet om
skifte av ledende ansatte og styremedlemmer.
(5) Reglene om egenhandel i verdipapirhandel-loven kapittel
8 gjelder for tillitsvalgte og ansatte.
(6) Ansatte, tillitsvalgte og personer med bestemmende
innflytelse i forvaltningsselskap har taushetsplikt om det de i
sin virksomhet får kjennskap til om andres forhold med mindre noe
annet er bestemt i lov eller forskrifter. Taushetsplikten omfatter
også enhver som utfører oppdrag for forvaltningsselskapet.
§ 2-8 Ansvarlig kapital
(1) Et forvaltningsselskap skal ha en ansvarlig kapital
som er forsvarlig med hensyn til virksomhetens art og omfang. Den
ansvarlige kapitalen skal til enhver tid utgjøre et beløp i norske
kroner som minst svarer til 125 000 euro.
(2) Departementet kan i forskrift gi nærmere reg-ler for
hva som skal anses som ansvarlig kapital, stille ytterligere krav
om ansvarlig kapital, samt gjøre unntak fra kravet til kapital i
første ledd.
§ 2-9 Utkontraktering
(1) Et forvaltningsselskap kan sette bort utførelsen av
bestemte oppgaver til et annet foretak etter nærmere regler fastsatt
ved forskrift av departementet.
(2) Forvaltningsselskapet skal gi melding til Finanstilsynet
før avtale om bortsetting av virksomhet settes i verk.
§ 2-10 Tilknyttede agenter
(1) Et forvaltningsselskap kan benytte tilknyttede agenter
for å markedsføre sine tjenester samt formidle ordre om andeler
i verdipapirfond. Slik virksomhet krever ikke tillatelse etter verdipapirhandelloven
§ 9-1. Bestemmelsene gitt i eller i medhold av verdipapirhandelloven
§ 10-16 annet til fjerde ledd gjelder tilsvarende så langt de passer.
§ 2-11 Organisering av virksomheten
(1) Et forvaltningsselskap skal, sett hen til de verdipapirfond
som forvaltes, innrette sin virksomhet slik at selskapet har:
1. gode administrasjons- og regnskapsrutiner og kontroll-
og sikkerhetsordninger,
2. tilfredsstillende interne kontrollmetoder, som blant
annet omfatter regler for personlige transaksjoner for selskapets
ansatte, og som sikrer at forvaltningsselskapet forvalter verdipapirfonds midler
i samsvar med vedtekter for verdipapirfondene og gjeldende regler.
(2) Styret og daglig leder skal utarbeide interne retningslinjer
i samsvar med første ledd.
(3) Et forvaltningsselskap skal være organisert på en slik
måte at risikoen for interessekonflikt mellom foretaket og dets
kunder, mellom to kunder, mellom en kunde og et verdipapirfond eller
mellom to verdipapirfond begrenses til et minimum.
(4) Forvaltningsselskap med tillatelse etter § 2-1 annet
ledd kan ikke plassere kundens midler i verdipapirfond forvaltet
av selskapet, med mindre kunden har gitt skriftlig samtykke til
dette.
(5) Departementet kan i forskrift gi utfyllende reg-ler
om organisering av forvaltningsselskapets virksomhet.
§ 2-12 Risikostyring
(1) Et forvaltningsselskap skal ha systemer for risikostyring
som til enhver tid sikrer overvåking og måling av risikoen ved posisjonene
og deres bidrag til porteføljens samlede risikoprofil.
(2) Departementet kan i forskrift gi nærmere reg-ler om
risikostyring.
§ 2-13 Kundeklager
(1) Et forvaltningsselskap skal ha interne rutiner for
behandling av kundeklager.
(2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om klagebehandling, herunder at forvaltningsselskap skal være tilknyttet
en klageordning.
§ 2-14 Forvaltningsselskapets
kompetanse
(1) Forvaltningsselskapet treffer alle disposisjoner over
fondet.
(2) Forvaltningsselskapet utøver de rettigheter som knytter
seg til de finansielle instrumenter selskapet forvalter.
(3) Stemmerett for verdipapirfondets aksjer kan bare utøves
etter fullmakt fra styret. Vedtak om slik fullmakt er bare gyldig
så lenge flertallet av styremedlemmene som er valgt av andelseierne,
er enig i det.
§ 2-15 God forretningsskikk
(1) Et forvaltningsselskap skal utøve sin virksomhet i
samsvar med god forretningsskikk.
(2) Forvaltningsselskapet skal påse at verdipapirfondenes
og andelseiernes interesser og markedets integritet ivaretas på
beste måte ved at det:
1. opptrer ryddig og korrekt i utøvelsen av sin virksomhet,
2. utviser den nødvendige kompetanse, omhu og interesse
i sin opptreden,
3. har og effektivt benytter de ressurser og de framgangsmåter
som er nødvendige for å kunne utøve virksomheten på en god måte,
4. bestreber seg på å unngå interessekonflikter ved blant
annet å sørge for at andelseiernes og fondenes interesser går foran
forvaltningsselskapets, samt at enkelte fond eller andelseiere ikke
usaklig tilgodeses på bekostning av andre fond eller andelseiere.
(3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende for selskapets
ansatte og tillitsvalgte og for personer og selskap som har slik
innflytelse over forvaltningsselskapet som nevnt i aksjeloven og
allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd eller selskapsloven § 1-2 annet
ledd.
(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere reg-ler om
krav til god forretningsskikk.
Kapittel 3. Forvaltningsselskapers grense-overskridende
virksomhet
§ 3-1 Melding om norske forvaltningsselskapers virksomhet
i annen EØS-stat
(1) Et forvaltningsselskap som vil utøve virksomhet i annen
EØS-stat, skal gi Finanstilsynet melding om dette. Meldingen skal
inneholde opplysninger om hvor selskapet vil utøve virksomhet. Meldingen
skal også inneholde en virksomhetsplan som beskriver hvilke tjenester
som skal ytes, selskapets risikostyringssystemer og hvilke tiltak
som vil iverksettes for å kunne foreta utbetalinger til andelseiere, innløse
andeler, holde informasjon tilgjengelig og behandle kundeklager.
(2) Melding om etablering av filial skal i tillegg inneholde
følgende opplysninger:
1. hvordan filialen skal være organisert,
2. adresse i vertslandet der dokumenter kan innhentes, og
3. navn på ledende ansatte i filialen.
(3) Dersom et forvaltningsselskap skal markedsføre UCITS
i en annen EØS-stat uten filialetablering, og verdipapirfondet forvaltes
av selskapet, er det tilstrekkelig med melding etter § 9-2.
§ 3-2 Oversendelse av melding
til vertslands-myndighet i annen EØS-stat
(1) Ved melding om utøvelse av virksomhet etter § 3-1 direkte
fra forretningssted i Norge skal Finans-tilsynet innen én måned
etter at meldingen er mottatt, oversende denne til myndigheten i
vertslandet. Finanstilsynet skal opplyse om eventuelle erstatningsordninger
som har til formål å verne investorer. Finanstilsynet skal gi forvaltningsselskapet
melding om oversendelsen som fra dette tidspunkt kan starte virksomhet
i vertslandet.
(2) Dersom meldingen omfatter utøvelse av verdipapirfondsforvaltning,
skal Finanstilsynet vedlegge en bekreftelse på at forvaltningsselskapet
har tillatelse til å forvalte UCITS og eventuelle begrensninger
i tillatelsen.
(3) Ved melding om etablering av filial i en annen EØS-stat
skal Finanstilsynet innen to måneder etter at meldingen er mottatt,
oversende denne til myndigheten i vertslandet med opplysninger og eventuell
bekreftelse som nevnt i første og annet ledd. Finanstilsynet skal
gi forvaltningsselskapet melding om oversendelsen. Filialen kan
starte virksomhet når den får en meddelelse fra myndigheten i vertslandet,
eller to måneder etter at meldingen om etablering av filial er oversendt
vertslandsmyndigheten.
(4) Melding om etablering av filial skal ikke oversendes
hvis Finanstilsynet antar at forvaltningsselskapets administrative
organisering eller økonomiske stilling ikke er god nok i forhold
til den planlagte virksomheten. Unnlatt oversendelse er enkeltvedtak,
og skal begrunnes overfor forvaltningsselskapet innen to måneder
etter at tilsynsmyndigheten har mottatt alle opplysninger i saken.
(5) Forvaltningsselskapet skal informere Finanstilsynet
og myndigheten i vertslandet skriftlig før det gjennomfører endringer
i det som tidligere er opplyst. Der det er etablert filial, skal
informasjon om endring gis minst én måned før endringen gjennomføres.
(6) Finanstilsynet skal gi melding til myndigheten i vertslandet
ved endringer i erstatningsordninger som skal verne filialens kunder
og endringer i forvaltningsselskapets tillatelse.
§ 3-3 Forvaltningsselskap etablert
i annen EØS-stat – virksomhet i Norge
(1) Utenlandsk forvaltningsselskap som omfattes av EØS-reglene
som svarer til rådsdirektiv 2009/65/EF (UCITS-direktivet), kan utøve
virksomhet som beskrevet i § 2-1 i Norge direkte fra forretningsstedet i
en annen EØS-stat eller gjennom etablering av fi-lial. Foretaket
må ha rett til å drive slik virksomhet i hjemlandet.
(2) Innen to måneder etter at Finanstilsynet har mottatt
melding fra myndighetene i en annen EØS-stat om etablering av filial,
skal Finanstilsynet forberede tilsynet med forvaltningsselskapets
virksomhet og opplyse selskapet om reglene for god forretningsskikk
som gjelder for virksomheten. Filialen kan starte virksomhet i Norge
to måneder etter at Finanstilsynet har mottatt meldingen, eller
ved mottak av opplysninger etter første punktum.
(3) Forvaltningsselskapet kan starte virksomhet direkte
fra forretningsstedet i en annen EØS-stat når myndigheten i hjemlandet
har sendt melding til Finanstilsynet.
(4) Forvaltningsselskapet skal informere Finanstilsynet
skriftlig om endring i opplysninger om virksomheten i Norge før
endringen gjennomføres. Endringer i opplysninger om etablering av
filial kan ikke gjennomføres før én måned etter at det er gitt informasjon
om endring.
(5) For utenlandsk forvaltningsselskap som ut-øver verdipapirfondsforvaltning
knyttet til UCITS etablert i Norge, gjelder bestemmelsene i kapittel
4, 5, 6 og 8.
(6) For utenlandsk forvaltningsselskap som utøver virksomhet
gjennom etablering av filial, gjelder regler om god forretningsskikk
fastsatt i denne lov eller med hjemmel i denne lov.
(7) Dersom utenlandsk forvaltningsselskap skal markedsføre
UCITS i Norge uten filialetablering, og verdipapirfondet forvaltes
av selskapet, er det tilstrekkelig med melding etter § 9-3.
(8) Departementet kan i forskrift gi nærmere reg-ler om
virksomhetsutøvelse og etablering av filial i Norge for forvaltningsselskap
fra andre EØS-stater.
§ 3-4 Andre utenlandske forvaltningsselskapers
virksomhet i Norge
(1) Finanstilsynet kan gi et utenlandsk forvaltningsselskap
som ikke omfattes av § 3-3, tillatelse til å drive virksomhet som
beskrevet i § 2-1 i Norge direkte fra forretningsstedet i utlandet
eller gjennom etablering av filial. Selskapet må ha rett til å drive slik
virksomhet i hjemlandet og være underlagt betryggende tilsyn der.
(2) Selskap som driver virksomhet direkte fra forretningsstedet
i hjemlandet, skal ha en representant her i riket med tilstrekkelige
fullmakter til å ivareta interessene til investorer i Norge.
(3) Før selskapet starter virksomhet i Norge, skal det
være etablert et tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom myndigheten
i hjemlandet og Finanstilsynet.
(4) Lovens bestemmelser, med unntak av § 2-1 første ledd,
§ 2-3 første ledd, § 2-6, § 2-7 tredje ledd og § 11-4 annet ledd,
gjelder for det utenlandske foretaket. En filial skal ha forretningskontor
i Norge.
(5) Departementet kan i forskrift gi nærmere reg-ler om
utenlandske forvaltningsselskapers virksomhetsutøvelse og etablering
av filial i Norge.
Kapittel 4. Verdipapirfond
§ 4-1 Tillatelse til etablering
av verdipapirfond
(1) Etablering av verdipapirfond krever tillatelse fra
Finanstilsynet. Tillatelse gis for hvert enkelt fond. Tillatelse
til å etablere UCITS kan gis forvaltningsselskap med tillatelse
fra en annen EØS-stat. Denne bestemmelsen gjelder tilsvarende når
et forvaltningsselskap med tillatelse fra en annen EØS-stat søker om
å overta forvaltningen av et norsk UCITS.
(2) Søknad om tillatelse skal inneholde:
1. fondets vedtekter fastsatt av forvaltningsselskapets
styre,
2. avtale med depotmottaker,
3. informasjon om eventuell avtale om utkontraktering.
(3) Det skal gis tillatelse til etablering av verdipapirfond
hvis Finanstilsynet godkjenner at forvaltningsselskapet forvalter
det aktuelle fondet, og lovens krav til vedtekter, depotmottaker
og eventuell utkontraktering er oppfylt.
(4) Ved søknad fra forvaltningsselskap med tillatelse fra
en annen EØS-stat kan Finanstilsynet be den aktuelle myndigheten
i forvaltningsselskapets hjemland om klargjøring og informasjon
vedrørende den dokumentasjon som er mottatt etter annet ledd, og meldingen
etter § 3-3. Forvaltningsselskapet må ha rett til å drive virksomhet
i Norge etter bestemmelsene i § 3-3.
(5) Dersom et norsk forvaltningsselskap vil forvalte fond
etablert i en annen EØS-stat, skal Finanstilsynet gi myndighetene
i fondets hjemland tilsvarende informasjon om og klargjøring av
dokumentasjon som nevnt i fjerde ledd senest ti arbeidsdager etter
at disse har bedt om det.
(6) Søknad om etablering av verdipapirfond skal avgjøres
innen to måneder etter at Finanstilsynet har mottatt fullstendig
søknad.
§ 4-2 Skifte av forvaltningsselskap
(1) Finanstilsynet kan gi tillatelse til at et forvaltningsselskap
overfører forvaltningen av et verdipapirfond til et annet forvaltningsselskap.
Finanstilsynet kan stille vilkår om gjennomføringstidspunkt, og hvordan
overføringen skal offentliggjøres. Bestemmelsen i § 4-1 tredje ledd
gis tilsvarende anvendelse.
§ 4-3 Retten til å bruke betegnelsen
verdipapirfond
(1) Betegnelsen verdipapirfond skal fremgå av fondets navn.
Verdipapirfond har enerett til bruk av denne betegnelse i navnet
eller ved omtale av sin virksomhet. Hvert fond skal ha et navn som
klart skiller det fra andre fond.
§ 4-4 Vedtektenes innhold
(1) Et verdipapirfond skal ha vedtekter som angir:
1. verdipapirfondets og forvaltningsselskapets navn,
2. regler for plassering av verdipapirfondets midler etter
kapittel 6 og en angivelse av verdipapirfondets risikoprofil,
3. retningslinjer for utdeling og reinvestering av utbytte
et verdipapirfond mottar, om det skal være adgang til utdeling av
salgsgevinster og om verdipapirfondet skal utdele utbytte,
4. grunnlaget for beregningen av forvaltningsgodtgjørelse,
samt angivelse av kostnader som nevnt i § 4-6 første ledd som kan
kreves dekket av fondet,
5. opplysning om forvaltningsselskapet skal ha godtgjørelse
fra andelseierne, og i så fall hvordan denne godtgjørelsen skal
beregnes og fordeles mellom andelseierne,
6. tegnings- og innløsningsgebyrer,
7. når fondet er åpent for tegning og innløsning,
8. regler for eventuell utdeling av midler fra fondet til
frivillige organisasjoner, herunder hvem som kan tilgodeses, hvor
stor andel av fondets midler som kan deles ut, hvordan utdelingen
beregnes, samt betydningen for beregningen av den løpende innløsningsverdien
på andelene,
9. hvorvidt fondet skal ha ulike andelsklasser og hva som
kjennetegner de enkelte andelsklassene.
(2) Departementet kan i forskrift gi nærmere reg-ler om
hva vedtekter skal inneholde når et verdipapirfond plasserer midler
i derivater.
§ 4-5 Lik rett i fondet – andelsklasser
(1) Hver andel i et verdipapirfond gir lik rett i fondet.
(2) Bestemmelsen i første ledd er ikke til hinder for at
et verdipapirfond kan ha flere andelsklasser etter nærmere regler
fastsatt av departementet i forskrift.
(3) Dersom et verdipapirfond har andelsklasser, skal ikke
andelseiere i én andelsklasse tilgodeses på bekostning av andelseiere
i en annen andelsklasse. Kostnader som utelukkende kan henføres
til én andelsklasse, skal ikke belastes andelseiere i en annen andelsklasse.
(4) Dersom et verdipapirfond har andelsklasser, skal andelseiere
i samme andelsklasse likebehandles. Andeler i samme andelsklasse
gir lik rett i fondet
§ 4-6 Kostnader
(1) Forvaltningsgodtgjørelsen skal dekke alle kostnader
ved verdipapirfondsforvaltningen. Følgende kostnader kan i tillegg
dekkes av fondet:
1. transaksjonskostnader ved fondets plasseringer,
2. betaling av eventuelle skatter fondet ilegges,
3. renter på låneopptak som nevnt i § 6-10 og
4. ekstraordinære kostnader som er nødvendige for å ivareta
andelseiernes interesser.
(2) For kostnader som nevnt i første ledd nr. 4 gjelder
følgende:
1. Forvaltningsselskapets styre må beslutte at kostnaden
kan belastes fondet. Et flertall av de andelseiervalgte styremedlemmene
må ha stemt for en slik beslutning.
2. Forvaltningsselskapet skal opplyse art og omfang av påløpte
og forventede kostnader i årsrapport og halvårsrapport. Departementet
kan i forskrift gi regler om informasjon til andelseierne om ekstraordinære
kostnader.
(3) Ved et verdipapirfonds plassering i andeler i verdipapirfond
forvaltet av samme forvaltningsselskap som det investerende fond,
kan det ikke belastes tegnings- eller innløsningsgebyr.
§ 4-7 Utdeling av verdipapirfondets
midler
(1) Verdipapirfondets midler kan bare utdeles til andelseierne
eller frivillige organisasjoner som har et nasjonalt omfang og som
oppfyller vilkårene i skatteloven § 6-50 første ledd og annet ledd
annet punktum.
§ 4-8 Beregning og kunngjøring
av andelsverdi
(1) Forvaltningsselskapet skal beregne og kunngjøre andelsverdien
minst en gang i uken, og oftere dersom vedtektene bestemmer det.
(2) Departementet kan i forskrift gi nærmere reg-ler om
beregning og kunngjøring av andelsverdi, herunder fastsette krav
til hyppigere beregning og kunngjøring.
§ 4-9 Tegning av andeler
(1) Et verdipapirfond skal være åpent for tegning av andeler
minst to ganger i måneden.
(2) Tildeling av andeler skal skje til kursen ved første
beregning av tegningskurs etter tegningen. Kursen skal kunngjøres.
(3) Ved beregningen av tegningskurs skal markedsverdien
av fondets portefølje legges til grunn.
§ 4-10 Andelseierregister –
forvalterregistrering
(1) Forvaltningsselskapet skal føre et andelseierregister
der andelseierne er angitt med navn, fødselsdato eller foretaksnummer,
adresse og nummer på andelene.
(2) Eier flere en andel i fellesskap, skal de oppnevne
én enkelt til å opptre som andelseier overfor forvaltningsselskapet.
(3) Andelseierne skal gis melding når andelene er registrert
i andelseierregisteret, med mindre andels-eieren frasier seg denne
retten.
(4) En forvalter kan føres inn i den fortegnelsen som er
nevnt i første ledd i stedet for andelseieren etter nærmere regler
gitt av departementet i forskrift. En forvalter kan ikke delta i
andelseiermøtet uten fullmakt fra den reelle eieren av andelene.
§ 4-11 Virkning av registrering
i andelseierregisteret
(1) Eieren av en andel er legitimert til å motta utbytte
og delta i valgmøte og andelseiermøte når vedkommende er registrert
i andelseierregisteret.
§ 4-12 Innløsning av andeler
(1) Et verdipapirfond skal være åpent for innløsning minst
to ganger i måneden.
(2) En andelseier kan kreve innløsning av sine andeler,
med mindre annet følger av avtale om innskuddspensjon etter innskuddspensjonsloven
eller individuell pensjonsordning etter lov om individuell pensjonsordning.
En andelseier som krever innløsning, skal ha sine andeler innløst
i kontanter.
(3) Ved særskilt avtale med større andelseiere kan forvaltningsselskapet
avgrense det antall andeler som disse kan kreve innløst innen fastsatte
tidsrom.
(4) Innløsningen skal skje til andelens verdi ved første
beregning av innløsningskursen etter at innløsningskravet er mottatt,
med fradrag for innløsningskostnader. Kursen skal kunngjøres. Ved
beregning av innløsningskursen skal markedsverdien av fondets portefølje
legges til grunn.
(5) Krav om innløsning kan ikke trekkes tilbake uten forvaltningsselskapets
samtykke. Dette gjelder likevel ikke innløsningskrav som er fremsatt
etter at retten til innløsning er suspendert.
(6) Oppgjør skal gjennomføres snarest mulig og senest to
uker etter at kravet om innløsning er fremsatt.
(7) Under stenging av børs eller andre ekstraordinære forhold,
samt i særlige tilfeller der det er berettiget ut fra hensynet til
andelseiernes interesser, kan forvaltningsselskapet med samtykke
fra Finanstilsynet helt eller delvis utsette verdiberegningen og
utbetalingen av innløsningskrav.
(8) Dersom andelseiernes eller allmennhetens interesser
tilsier det, kan Finanstilsynet pålegge forvaltningsselskapet å
suspendere innløsningsretten helt eller delvis.
§ 4-13 Forbud mot utstedelse
og innløsning i visse tilfeller
(1) Andeler i fondet må ikke utstedes eller innløses etter
at forvaltningsselskapet har fattet vedtak om avvikling etter §
5-7, eller etter at tillatelsen er bortfalt eller tilbakekalt etter
§ 11-5.
§ 4-14 Endring av vedtekter
(1) Endringer i verdipapirfondets vedtekter kan bare besluttes
dersom flertallet av de andelseiervalgte styremedlemmene i forvaltningsselskapet
har stemt for endringen. Dette gjelder ikke der verdipapirfond forvaltes
av forvaltningsselskap med tillatelse i en annen EØS-stat.
(2) Beslutning om vedtektsendringer som nevnt i § 4-4 første
ledd nr. 2 til 9 må ha samtykke fra andelseiermøtet etter reglene
i § 4-17.
(3) Endringer i vedtektene skal godkjennes av Finanstilsynet.
Ved søknad om vedtektsendring skal styreprotokollen vedlegges. Ved
endringer som nevnt i annet ledd skal det også vedlegges innkalling til
andelseiermøte, informasjon til andelseierne og referat fra andelseiermøtet.
(4) Vedtektsendringene skal godkjennes dersom lovens krav
til innhold i vedtekter og prosedyrene for vedtektsendringer er
oppfylt.
(5) Vedtektsendringene kan ikke gjennomføres før de er
offentliggjort.
(6) Andelseierne har rett til gebyrfri innløsning av sine
andeler ved endringer som nevnt i annet ledd. For vedtektsendring
som nevnt i § 4-4 første ledd nr. 9, gjelder retten til gebyrfri
innløsning kun de andelseiere som berøres av endringen. Retten gjelder
til fem arbeidsdager før vedtektsendringene gjennomføres.
§ 4-15 Informasjon til andelseierne
ved
vedtektsendring
(1) Ved godkjenning av vedtektsendringer i andelseiermøte
skal innkallingen til andelseiermøte inneholde informasjon som gjør
andelseierne i stand til å foreta en velfundert vurdering av forslaget.
(2) Informasjonen skal minst omfatte:
1. redegjørelse for hva vedtektsendringen går ut
på,
2. begrunnelse for vedtektsendringen og hvorfor endringen
anses å være i andelseiernes interesse,
3. konsekvenser for andelseierne, herunder endringer i forventet
avkastning og risiko,
4. opplysninger om retten til gebyrfri innløsning, herunder
frist for å kreve gebyrfri innløsning.
5. forventet tidspunkt for gjennomføring av vedtektsendringen.
§ 4-16 Andelseiernes rådighet
og ansvar
(1) Hver andelseier har en ideell part i verdipapirfondet
som svarer til vedkommendes andel av samlede utstedte fondsandeler.
(2) Andelseiere kan ikke kreve deling eller avvikling av
verdipapirfondet.
(3) Utover andelsinnskuddet er andelseierne ikke ansvarlig
for fondets forpliktelser.
(4) Andelseiere plikter ikke å gjøre ytterligere innskudd
i fondet.
§ 4-17 Andelseiermøte
(1) Andelseiermøtet skal:
1. samtykke til vedtektsendringer som nevnt i § 4-14
annet ledd, og
2. samtykke til beslutning om fusjon, jf. § 5-5.
(2) På andelseiermøtet gir hver andel én stemme. I verdipapirfond
med ulike andelsklasser justeres stemmeretten slik at andelseiere
som eier lik verdi, får likt antall stemmer. Beregningen skal gjøres
på grunnlag av andelsverdi etter sist kunngjorte kurs. Beslutning
om vedtektsendring som nevnt i § 4-14 annet ledd som utelukkende
har betydning for andelseiere i enkelte andelsklasser, skal tas
av andels-eiere i den eller de berørte andelsklassene.
(3) Minst 75 prosent av representerte andeler i andelseiermøtet
må stemme for beslutning som nevnt i første ledd.
(4) Andelseiermøtet innkalles av forvaltningsselskapets
styre med minst to ukers frist.
(5) En andelseier har rett til å få drøftet spørsmål som
meldes skriftlig til styret innen én uke før andelseiermøtet holdes.
Andelseiermøtet kan ikke treffe vedtak som binder fondet eller forvaltningsselskapet.
(6) Departementet kan i forskrift gi utfyllende reg-ler
om innkalling og gjennomføring av andels-eiermøte. Finanstilsynet
kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra kravet om andelseiermøte
i første ledd nr. 1.
Kapittel 5. Fusjon og avvikling av verdipapirfond
§ 5-1 Fusjon av verdipapirfond
(1) Fusjon av verdipapirfond gjennomføres ved:
1. at alle rettigheter og forpliktelser i ett eller
flere overdragende fond overføres til et eksisterende overtakende
fond, andelseiere i overdragende fond får andeler i overtakende
fond og ved at overdragende fond oppløses, eller
2. at alle rettigheter og forpliktelser i to eller flere overdragende
fond overføres til et nyetablert overtakende fond, andelseiere i
de overdragende fondene får andeler i overtakende fond og ved at de
overdragende fondene oppløses.
(2) Andelseierne i overdragende fond kan i begge tilfeller
gis inntil 10 prosent av andelsverdien i kontanter.
§ 5-2 Tillatelse til fusjon
av verdipapirfond
(1) Fusjon av verdipapirfond krever tillatelse fra Finanstilsynet.
Forvaltningsselskap for overdragende fond skal søke om tillatelse
til fusjon.
(2) Søknad om tillatelse skal vedlegges:
1. utkast til fusjonsavtale,
2. bekreftelse fra depotmottakere som nevnt i § 5-3 tredje
ledd,
3. utkast til informasjon som skal sendes andelseierne,
jf. § 5-4,
4. prospekt og nøkkelinformasjon for overtakende fond dersom
det er etablert i en annen EØS-stat,
5. dokumentasjon på at det er inngått avtale med depotmottaker
eller revisor om utarbeidelse av bekreftelse etter at fusjonen er
gjennomført, jf. § 5-6.
(3) Hvis Finanstilsynet mener søknaden er ufullstendig,
skal Finanstilsynet sende melding om dette til forvaltningsselskapet
innen ti virkedager etter at søknaden er mottatt.
(4) Finanstilsynet kan kreve endringer i informasjonen
som skal sendes andelseierne, hvis den ikke oppfyller kravene i
§ 5-4.
(5) Ved grensekryssende fusjon der norsk UCITS er overdragende
fond, skal Finanstilsynet oversende dokumentasjon som nevnt i annet
ledd til tilsynsmyndigheten i overtakende UCITS hjemland.
(6) Søknaden skal behandles innen 20 arbeidsdager etter
at fullstendig søknad er mottatt. Tillatelse skal gis hvis:
1. bestemmelsene i §§ 5-1 til 5-3 og § 5-6 er fulgt,
2. overtakende UCITS kan markedsføres i de samme land som
overdragende UCITS, og
3. myndighetene i overdragende og overtakende fonds hjemland
mener informasjonen som skal sendes andelseierne, tilfredsstiller
kravene i § 5-4.
(7) Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke ved grensekryssende
fusjoner hvor norsk UCITS er overtakende fond. Tillatelse til slike
fusjoner gis av tilsynsmyndigheten i overdragende UCITS hjemland.
Finanstilsynet kan be om endringer i informasjonen til andelseierne
i det norske fondet innen 15 arbeidsdager etter at utkast til slik
informasjon er mottatt.
§ 5-3 Krav til fusjonsavtale
mv.
(1) En fusjonsavtale skal behandles av styrene i forvaltningsselskapet
til overdragende og overtakende fond. Flertallet av styremedlemmer
som er valgt av andelseierne, må stemme for fusjon. Dette gjelder likevel
ikke der verdipapirfond forvaltes av forvaltningsselskap med tillatelse
i en annen EØS-stat.
(2) Fusjonsavtalen skal inneholde:
1. identifikasjon av type fusjon og fond,
2. begrunnelse for fusjon,
3. forventet virkning for andelseiere i de fusjonerende
fondene,
4. prinsipper for verdsettelse av fondenes eiendeler og
eventuelle forpliktelser,
5. metode for beregning av bytteforholdet,
6. planlagt gjennomføringsdato,
7. prinsipper for overdragelse av eiendeler og bytte av
andeler,
8. eventuelle vedtekter for det nyetablerte overtakende
fondet.
(3) Depotmottakerne for overdragende og overtakende fond
skal bekrefte at opplysninger som nevnt i første ledd nr. 1, 6 og
7 oppfyller kravene i loven og fondets vedtekter.
§ 5-4 Informasjon til andelseiere
ved fusjon
(1) Informasjon om fusjonsplaner skal gis andelseierne
i overdragende og overtakende fond etter at det er gitt tillatelse
til fusjon og minst 30 dager før rettighetene som beskrevet i §
5-5 annet ledd utløper.
(2) Informasjonen skal gjøre andelseierne i stand til å
foreta en velfundert vurdering av fusjonen, herunder utøvelse av
stemmerett på andelseiermøte og rettigheter som beskrevet i § 5-5
annet ledd. Informasjonen skal omfatte følgende:
1. begrunnelse for fusjon,
2. konsekvenser for andelseierne, herunder endringer i investeringsstrategi,
kostnader, forventet avkastning, periodisk rapportering, mulig resultatsvikt,
og hvis aktuelt, en tydelig advarsel om fusjonen kan medføre endringer
i andelseiernes skattemessige behandling,
3. beskrivelse av andelseierens rettigheter i forbindelse
med fusjonen, herunder retten til å motta supplerende opplysninger,
retten til å motta kopi av bekreftelse som nevnt i § 5-6, rettighetene
beskrevet i § 5-5 annet ledd samt fristen for disse,
4. relevante prosedyrebestemmelser og planlagt gjennomføringsdato,
5. nøkkelinformasjon for overtakende fond.
(3) Hvis et av fondene har meldt markedsføring i en annen
EØS-stat, skal informasjonen også gis på det aktuelle landets språk
eller annet språk godkjent av myndighetene i dette landet.
(4) Departementet kan i forskrift gi utfyllende reg-ler
om informasjon til andelseiere, herunder hvordan informasjon skal
gis.
§ 5-5 Gjennomføring av fusjon
(1) Fusjon kan gjennomføres når det er gitt tillatelse
etter § 5-2 og andelseiermøtet i overdragende og overtakende fond
har samtykket til fusjon, jf. § 4-17.
(2) Andelseierne i overtakende og overdragende fond har
rett til gebyrfri innløsning av sine andeler eller til å bytte sine
andeler i fondet som skal fusjoneres, med andeler i et eventuelt
annet fond med tilsvarende investeringsmandat som forvaltes av samme forvaltningsselskap.
Innløsnings- og bytteretten gjelder til fem arbeidsdager før gjennomføringsdatoen for
fusjonen.
(3) Administrative kostnader ved fusjonen kan ikke belastes
fondet eller andelseierne.
(4) Finanstilsynet kan gjøre unntak fra plasseringsreglene
i kapittel 6 i inntil seks måneder etter gjennomføringen.
(5) Gjennomføring av fusjonen skal offentliggjøres. Offentliggjøring
kan ikke skje før en depotmottaker eller uavhengig godkjent revisor
har gitt bekreftelse på gjennomføring etter § 5-6. Etter offentliggjøring
av gjennomføringen kan det ikke reises påstand om at fusjonen er
ugyldig. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om offentliggjøring.
§ 5-6 Bekreftelse på gjennomføring
(1) Forvaltningsselskapet for overtakende fond skal påse
at en depotmottaker eller uavhengig godkjent revisor bekrefter følgende
etter at fusjonen er gjennomført:
1. at fusjonen er gjennomført i tråd med de prinsippene
som er fastsatt i fusjonsavtalen for verdsetting av fondenes eiendeler
og eventuelle forpliktelser, jf. § 5-3 første ledd nr. 4,
2. eventuell kontantbetaling per andel, jf. § 5-1 annet
ledd, og
3. metoden for beregning av bytteforholdet og at det faktiske
bytteforholdet er fastsatt i henhold til den metode for beregning
av bytteforholdet som fusjonsavtalen fastsetter, jf. § 5-3 første
ledd nr. 5.
(2) Revisor for det overdragende og det overtakende fondet
skal regnes som uavhengig etter første ledd.
(3) Bekreftelsen skal være tilgjengelig for andelseiere
og tilsynsmyndigheter.
(4) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om bekreftelse som nevnt i første ledd, herunder at bekreftelsen
skal omfatte flere forhold.
§ 5-7 Avvikling av verdipapirfond
(1) Avvikling av et verdipapirfond krever tillatelse fra
Finanstilsynet. Søknad om tillatelse til avvikling skal begrunnes.
Det kan settes vilkår for tillatelsen som utfyller eller supplerer
bestemmelsene i denne paragraf.
(2) Alle andelseiere skal gis informasjon om avviklingen
etter at Finanstilsynet har gitt tillatelse. Informasjonen skal
minst omfatte følgende:
1. begrunnelse for avviklingen,
2. konsekvenser for andelseierne,
3. kostnader,
4. planlagt dato for når avviklingen skal være gjennomført,
herunder tidspunkt for når andelseierne skal få utbetalt verdien
av sine andeler.
(3) Fondet og andelseierne skal ikke belastes kostnader
i forbindelse med avviklingen.
(4) Forvaltningsselskapet skal sørge for at det utarbeides
et avviklingsoppgjør for fondet, og at dette revideres.
(5) Forvaltningsselskapet skal påse at en uavhengig godkjent
revisor, etter at avviklingen er gjennomført, bekrefter at fondet
og andelseierne ikke er belastet kostnader i forbindelse med avviklingen.
Fondets revisor skal regnes som uavhengig etter første punktum.
Revisors bekreftelse skal være tilgjengelig for andelseiere og tilsynsmyndigheter.
(6) I tilfeller der et verdipapirfond overfører netto eiendeler
til annet eksisterende eller nyetablert fond og skal avvikles på
det tidspunkt gjenstående forpliktelser er dekket, gjelder bestemmelsene
i §§ 5-2 til 5-6 tilsvarende.
(7) Departementet kan i forskrift gi nærmere reg-ler om
hvordan avvikling skal skje.
Kapittel 6. Plassering av verdipapirfondets
midler
I. Generelle bestemmelser
§ 6-1 Generelt om investeringsområde
(1) Et verdipapirfonds midler kan etter nærmere bestemmelser
i dette kapittelet plasseres som innskudd i kredittinstitusjon og
i følgende finansielle instrumenter:
1. omsettelige verdipapirer som angitt i § 1-2 første ledd
nr. 8,
2. verdipapirfondsandeler,
3. pengemarkedsinstrumenter,
4. derivater etter nærmere regler fastsatt av departementet
i forskrift.
(2) Et verdipapirfond kan, uavhengig av investeringsalternativene
i denne paragraf, besitte likvide midler.
(3) Departementet kan gi nærmere regler om plassering i
finansielle instrumenter.
§ 6-2 Verdipapirfondsandeler
(1) Verdipapirfondets midler kan plasseres i verdipapirfondsandeler
forutsatt at verdipapirfondet det plasseres i, etter sine vedtekter
maksimalt kan investere 10 prosent av fondets eiendeler i verdipapirfondsandeler.
(2) Plasseringer i verdipapirfond som ikke er UCITS, kan
samlet utgjøre inntil 30 prosent av fondets eiendeler hvis følgende
betingelser er oppfylt:
1. verdipapirfondet og forvaltningen av det er underlagt
betryggende tilsyn i hjemlandet, og det er etablert et tilfredsstillende
samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i hjemlandet og Finanstilsynet,
2. andelseiernes interesser er beskyttet minst på linje
med andelseiere i UCITS,
3. det rapporteres to ganger årlig om aktivitetene i de
verdipapirfondene det investeres i.
(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere reg-ler om
plassering i verdipapirfond som er etablert i land utenfor EØS-området.
§ 6-3 Pengemarkedsinstrumenter
(1) Verdipapirfondets midler kan plasseres i pengemarkedsinstrumenter
som normalt handles på pengemarkedet, er likvide og kan verdifastsettes
til enhver tid.
§ 6-4 Innskudd i kredittinstitusjon
(1) Verdipapirfondets midler kan plasseres som innskudd
i kredittinstitusjon dersom:
1. innskuddet kan kreves tilbakebetalt innen en frist på
maksimalt 12 måneder, og
2. kredittinstitusjonen har sitt vedtektsfestede hjemsted
i en EØS-stat, eller kredittinstitusjonen har sitt vedtektsfestede
hjemsted i et tredjeland og er underlagt betryggende tilsyn.
§ 6-5 Krav til likviditet
(1) Verdipapirfondets midler kan plasseres i finansielle
instrumenter som:
1. er opptatt til offisiell notering eller omsettes
på et regulert marked i en EØS-stat, herunder et norsk regulert
marked, som definert i direktiv 2004/39/EF art. 4 (1) nr. 14 og
børsloven § 3 første ledd,
2. omsettes på et annet regulert marked i en EØS-stat som
fungerer regelmessig og er åpent for allmennheten,
3. er opptatt til offisiell notering på børs i et land utenfor
EØS-området eller som omsettes i slikt land på et annet regulert
marked som fungerer regelmessig og er åpent for allmennheten, dersom børs
og marked er angitt i verdipapirfondets vedtekter, eller
4. er nyutstedte dersom et vilkår for utstedelse er at det
søkes om opptak til handel på børs eller marked som nevnt i nr.
1 til 3. Opptak til handel må skje senest ett år etter tegningsfristens
utløp.
(2) Verdipapirfondets midler kan plasseres i pengemarkedsinstrumenter
som omsettes på annet marked enn angitt i første ledd nr. 1 til
3 dersom utstedelsen eller utstederen av instrumentet er regulert
med det formål å beskytte investorer og sparemidler, og instrumentene
er:
1. utstedt eller garantert av en EØS-stat, en EØS-stats
regionale eller lokale offentlige myndigheter, sentralbank i en
EØS-stat, Den europeiske sentralbank, Den europeiske union, Den
europeiske investeringsbank, et tredjeland, delstat i en forbundsstat
eller av offentlig internasjonal organisasjon der EØS-stater deltar,
2. utstedt av et selskap, hvis verdipapirer omsettes på
regulerte markeder nevnt i første ledd nr. 1 til 3,
3. utstedt eller garantert av en institusjon som er underlagt
tilsyn i henhold til EØS-regler, eller som er underlagt annet betryggende
tilsyn, eller
4. utstedt av en annen emittent etter godkjenning av tilsynsmyndigheten
i henhold til EØS-regler som svarer til direktiv 2009/65/EF art.
50 (1) bokstav h fjerde strekpunkt.
(3) Inntil ti prosent av et verdipapirfonds midler kan
plasseres i andre finansielle instrumenter enn de som er nevnt i
første og annet ledd.
(4) Første til tredje ledd er ikke til hinder for at et verdipapirfonds
midler kan plasseres i verdipapirfondsandeler.
(5) Verdipapirfondets midler kan plasseres i derivater
som omsettes på et annet marked enn angitt i første ledd nr. 1 til
4 etter forskrift fastsatt av departementet.
§ 6-6 Plasseringsbegrensninger
– fondets midler
(1) Verdipapirfondets beholdning av finansielle instrumenter
skal ha en sammensetning som gir en hensiktsmessig spredning av
risikoen for tap.
(2) Verdipapirfondets plasseringer i finansielle instrumenter
kan overfor samme utsteder ikke overstige:
1. 5 prosent av fondets eiendeler,
2. 10 prosent av fondets eiendeler dersom den samlede verdi
av slike plasseringer som nevnt i dette punkt ikke overstiger 40
prosent av fondets eiendeler,
3. 35 prosent av fondets eiendeler der omsettelige verdipapirer
eller pengemarkedsinstrumenter er utstedt eller garantert av en
EØS-stat, en EØS-stats lokale offentlige myndigheter, et tredjeland eller
av en offentlig internasjonal organisasjon der EØS-stat deltar,
eller
4. 25 prosent av fondets eiendeler der de finansielle instrumentene
er obligasjoner med fortrinnsrett etter finansieringsvirksomhetsloven
kapittel 2 avsnitt IV eller tilsvarende utenlandske obligasjoner
utstedt av foretak hjemmehørende i en EØS-stat. Dersom fondet plasserer
mer enn 5 prosent av sine eiendeler i obligasjoner som nevnt i foregående
punktum, utstedt av samme foretak, kan samlet plassering i slike
obligasjoner ikke overstige 80 prosent av fondets midler.
(3) Verdipapirfondets plasseringer i verdipapirfondsandeler
tilhørende ett verdipapirfond kan ikke utgjøre mer enn 20 prosent
av fondets eiendeler.
(4) Alternativt kan et verdipapirfonds plasseringer i innskudd
hos én kredittinstitusjon ikke utgjøre mer enn 20 prosent av fondets
eiendeler.
§ 6-7 Unntak og presiseringer
– plasserings-begrensninger
(1) Et verdipapirfond kan, innenfor 20 prosent av fondets
eiendeler, anvende følgende plasseringsbegrensninger samtidig overfor
samme utsteder:
1. § 6-6 annet ledd nr. 1 eller 2,
2. § 6-6 fjerde ledd om innskudd i kredittinstitusjon og
3. regler fastsatt i forskrift om motpartsrisiko ved unoterte
derivater.
(2) Selskap innenfor samme konsern, som definert i regnskapsloven
§ 1-3 eller i overensstemmelse med anerkjente internasjonale regnskapsregler,
anses for å være samme utsteder for så vidt gjelder plasseringsgrensene
i denne paragraf, §§ 6-6 og 6-8. Plasseringer i henhold til § 6-6
annet ledd nr. 1 til 4 kan samlet ikke overstige 20 prosent av fondets
eiendeler, hvis de finansielle instrumentene er utstedt av ulike
selskap i samme konsern.
(3) Etter tillatelse fra Finanstilsynet kan inntil 100
prosent av et verdipapirfonds eiendeler plasseres i omsettelige
verdipapirer eller pengemarkedsinstrumenter som nevnt i § 6-6 annet
ledd nr. 3. Slik tillatelse kan bare gis dersom Finanstilsynet anser
at andelseierne gis beskyttelse tilsvarende den beskyttelse andelseiere
har ved investeringer i verdipapirfond som plasserer et fonds midler
i henhold til § 6-6 annet ledd nr. 3. Følgende vilkår må være oppfylt
for at det kan gis slik tillatelse:
1. Verdipapirfondets plasseringer må omfatte minst seks
ulike utstedelser, og plasseringer fra én og samme utstedelse må
ikke overstige 30 prosent av verdipapirfondets samlede eiendeler.
2. I verdipapirfondets vedtekter, prospekt og salgsmateriale
skal det inntas opplysning om at verdipapirfondet har tillatelse
som omhandlet i dette ledd. Det skal i tillegg angis hvilke land,
lokale offentlige myndigheter eller internasjonale offentlige organisasjoner
som har utstedt eller garantert de omsettelige verdipapirene eller
pengemarkedsinstrumentene.
(4) Plasseringsbegrensningene i § 6-6 annet ledd, § 6-8
og tredje ledd i paragrafen her gjelder ikke tegning i emisjoner
i henhold til fortrinnsrett for finan-sielle instrumenter som verdipapirfondet
eier.
§ 6-8 Unntak fra plasseringsbegrensninger
for
indeksfond
(1) Et verdipapirfonds plasseringer i aksjer og obligasjoner
utstedt av samme utsteder kan utgjøre inntil 20 prosent av fondets
eiendeler når følgende betingelser er oppfylt:
1. det fremgår av fondets vedtekter at investeringene
skal etterligne sammensetningen av en bestemt aksje- eller obligasjonsindeks,
2. indeksens sammensetning er tilstrekkelig diversifisert,
3. indeksen representerer et relevant sammenligningsgrunnlag
for det marked som indeksen refererer til,
4. indeksen offentliggjøres på en tilfredsstillende måte.
(2) Den fastsatte grensen i første ledd kan forhøyes til
35 prosent fra en utsteder når det er nødvendig av hensyn til spesielle
markedsforhold.
§ 6-9 Plasseringsbegrensninger
– eierandel hos
utsteder
(1) Verdipapirfondets plasseringer kan ikke overstige:
1. 10 prosent av aksjekapitalen eller den stemmeberettigede
kapital i ett selskap,
2. 10 prosent av obligasjonene eller 10 prosent av pengemarkedsinstrumentene
fra samme utsteder med mindre obligasjonene eller pengemarkedsinstrumentene
er utstedt eller garantert av en EØS-stat, en EØS-stats lokale offentlige
myndigheter, et tredjeland eller av offentlig internasjonal organisasjon
der EØS-stater deltar,
3. 25 prosent av andelene i ett verdipapirfond.
(2) Verdipapirfond som forvaltes av samme forvaltningsselskap,
må ikke samlet eie en så stor andel av den stemmeberettigede kapital
i ett selskap at forvaltningsselskapet kan utøve vesentlig innflytelse over
forvaltningen av selskapet.
§ 6-10 Opptak av lån
(1) Forvaltningsselskapet kan ikke oppta lån på vegne av
et verdipapirfond, pådra fondet kausjons- eller garantiforpliktelser
eller stille verdipapirfondets midler som sikkerhet. Forvaltningsselskapet
kan ikke selge finansielle instrumenter fondet ikke eier, med mindre
departementet gir nærmere regler om dette i forskrift.
(2) Bestemmelsen i første ledd er ikke til hinder for at
forvaltningsselskapet på vegne av verdipapirfondet opptar kortsiktige
lån for inntil ti prosent av fondets eiendeler og stiller fondets
midler som sikkerhet for oppfyllelse av derivatkontrakter.
(3) Departementet kan gi nærmere regler om sikkerhetsstillelse
etter annet ledd.
§ 6-11 Utlån av finansielle
instrumenter
(1) Forvaltningsselskapet kan på vegne av verdipapirfondet
låne ut verdipapirfonds finansielle instrumenter. Utlån av finansielle
instrumenter kan bare skje gjennom medvirkning av verdipapirforetak eller
oppgjørssentral.
(2) Departementet kan gi nærmere regler om utlån av finansielle
instrumenter.
II. Fond i ett fond
§ 6-12 Fond i ett fond
(1) Et UCITS (tilføringsfond) kan, uavhengig av § 6-9 første
ledd nr. 3, gis tillatelse av Finanstilsynet til å plassere minst
85 prosent av sine eiendeler i andeler i et annet UCITS (mottakerfond)
etablert i en EØS-stat. Eventuelle resterende midler skal plasseres i:
1. likvide midler, eller
2. finansielle derivater for sikringsformål, etter nærmere
regler fastsatt av departementet i forskrift.
(2) Departementet kan fastsette nærmere regler om tilføringsfondets
plasseringer.
§ 6-13 Søknad
(1) Søknad om tillatelse etter § 6-12 skal vedlegges:
1. vedtekter, nøkkelinformasjon og prospekt for begge
fond,
2. avtalen mellom fondene eller interne forretningsregler,
3. avtalen mellom fondenes depotmottakere og fondenes revisorer,
4. informasjon ved omgjøring til et tilføringsfond og bytte
til nytt mottakerfond.
(2) Hvis mottakerfondet er etablert i en annen EØS-stat,
skal søknaden vedlegges bekreftelse fra myndighetene i den aktuelle
staten på at mottakerfondet oppfyller regler i sitt hjemland tilsvarende § 6-15
første ledd nr. 2 og 3.
(3) Tillatelse skal gis innen 15 arbeidsdager etter at
komplett søknad er mottatt. Tillatelse skal bare gis der kravene
i §§ 6-12 til 6-21 til tilføringsfond, dets depotmottaker og revisor
samt mottakerfond er oppfylt.
§ 6-14 Konvertering til tilføringsfond
og bytte av mottakerfond
(1) Dersom et verdipapirfond konverteres til et tilføringsfond,
eller et tilføringsfond bytter mottakerfond, skal andelseierne ha
rett til gebyrfri innløsning av sine andeler. Senest 30 dager før
endringen gjennomføres skal andelseierne gis opplysninger om:
1. myndighetenes godkjenning av at fondet kan investere
i slikt mottakerfond,
2. nøkkelinformasjon for tilførings- og mottakerfondet,
3. tidspunkt for når investeringer i mottakerfondet starter,
eller når investeringen vil overstige grensen angitt i § 6-6 tredje
ledd,
4. retten til gebyrfri innløsning innen 30 dager.
(2) Informasjonen som nevnt i første ledd skal gis på det
offisielle språket i de EØS-stater hvor fondet markedsføres, eller
annet språk godkjent av myndighetene i vertslandet.
(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere reg-ler om
hvordan informasjonen til andelseierne skal gis. Departementet kan
også gi nærmere regler for verdsetting og revisjon samt depotmottakers
oppgaver i tilfeller der tilføringsfondet overfører hele eller deler
av sin portefølje til mottakerfondet mot utstedelse av andeler.
§ 6-15 Mottakerfond
(1) Som mottakerfond regnes UCITS som:
1. har minst én andelseier som er tilføringsfond,
2. ikke selv er tilføringsfond, og
3. ikke eier andeler i et tilføringsfond.
(2) Dersom et mottakerfond har minst to andelseiere som
er tilføringsfond, er mottakerfondet unntatt fra kravet i § 1-2
første ledd om at verdipapirfond skal motta kapitalinnskudd fra
en ubestemt krets av personer. Et mottakerfond som bare har ett
eller flere tilføringsfond som andelseier i en annen EØS-stat, er
unntatt fra kravet i § 9-2 om å melde markedsføring av verdipapirfond.
(3) Mottakerfondet kan ikke kreve tegnings- eller innløsningsgebyr
fra tilføringsfondet.
(4) Mottakerfondet skal informere Finanstilsynet om hvilke
tilføringsfond som investerer i fondet.
(5) Mottakerfondet skal påse at informasjon som tilføringsfondet,
dets forvaltningsselskap, offentlige myndigheter og depotmottaker
og revisor til tilføringsfondet har krav på, er tilgjengelig i rett
tid.
§ 6-16 Tilføringsfond
(1) Tilføringsfondet skal overvåke virksomheten i mottakerfondet
basert på informasjon mottatt fra forvaltningsselskapet til mottakerfondet,
depotmottaker og revisor.
(2) Investorer har fra tilføringsfondet rett til veder-lagsfri
kopi av mottakerfondets prospekt, årsrapport og halvårsrapport.
(3) Tilføringsfondet skal gi sin depotmottaker den informasjon
om mottakerfondet som er nødvendig for at depotmottaker kan oppfylle
sine forpliktelser.
(4) All godtgjørelse som mottas fra mottakerfondet, skal
tilføres tilføringsfondet.
(5) Tilføringsfondet skal oversende mottakerfondets prospekt,
nøkkelinformasjon og års- og halvårsrapport til Finanstilsynet når
mottakerfondet er etab-lert i en annen EØS-stat.
§ 6-17 Prospekt og rapporter
mv. for tilføringsfond
(1) Prospekt for tilføringsfond skal i tillegg til opplysninger
som nevnt i § 8-2, inneholde opplysninger som fastsatt av departementet
i forskrift.
(2) I årsrapport for tilføringsfondet skal det opplyses
om samlede kostnader og godtgjørelser i tilførings- og mottakerfond.
I års- og halvårsrapport for tilføringsfondet skal det fremgå hvor
tilsvarende rapporter for mottakerfondet kan innhentes.
(3) I salgsmateriale for tilføringsfondet skal det fremgå
at fondet plasserer sine midler i et mottakerfond.
§ 6-18 Forholdet mellom tilførings-
og mottakerfond
(1) Mottakerfondet plikter å gi tilføringsfondet dokumenter
og informasjon som er nødvendig for at tilføringsfondet kan oppfylle
pliktene etter denne loven med forskrifter. Tilføringsfondet skal
ha avtale med mottakerfondet som sikrer dette. Avtalen skal gjelde
fra det tidspunkt tilføringsfondets investering i mottakerfondet
vil overstige grensen angitt i § 6-6 tredje ledd.
(2) Der fondene er forvaltet av samme selskap, kan avtalen
erstattes av interne rutiner.
(3) Fondene skal gjennom hensiktsmessige tiltak koordinere
tidspunkt for beregning og offentliggjøring av andelsverdi.
(4) Tilføringsfondet kan midlertidig suspendere innløsningsretten
eller stoppe utstedelse av andeler i samme grad som mottakerfondet
gjør dette. Vilkårene i § 4-12 syvende ledd gjelder ikke i et slikt
tilfelle.
(6) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om avtalen, interne forretningsregler og koordineringstiltak etter
tredje ledd.
§ 6-19 Revisor
(1) Hvis fondene ikke har samme revisor, skal revisorene
inngå avtale om utveksling av informasjon for å sikre at de begge
kan oppfylle sine forpliktelser, herunder samordning av revisjonsberetninger
etter annet og tredje ledd. Avtalen skal gjelde fra det tidspunkt
tilføringsfondet foretar investeringer i mottakerfondet.
(2) Revisor skal i revisjonsberetningen for tilføringsfondet
ta i betraktning revisjonsberetningen for mottakerfondet. Hvis fondene
har ulikt regnskapsår, skal mottakerfondets revisor utarbeide en
ad hoc rapport på balansedagen for tilføringsfondet.
(3) Revisjonsberetningen for tilføringsfondet skal omtale
uregelmessigheter som er tatt opp i revisjonsberetningen for mottakerfondet,
og tilføringsfondets revisor skal uttale seg om betydningen av dette
for tilføringsfondet.
(4) Overholdelse av de plikter revisor er pålagt etter
dette kapittel, skal ikke anses som brudd på taushetsplikt etter
lov, forskrift eller avtale, og skal ikke medføre ansvar for revisor
eller noen som handler på revisors vegne.
(5) Departementet kan i forskrift gi nærmere reg-ler om
innholdet i avtalen mellom revisorene.
§ 6-20 Depotmottaker
(1) Hvis fondene ikke har samme depotmottaker, skal depotmottakerne
inngå avtale om utveksling av informasjon for å sikre at de begge
kan oppfylle sine forpliktelser. Avtalen skal gjelde fra det tidspunkt
tilføringsfondet foretar investeringer i mottakerfondet.
(2) Depotmottaker for mottakerfondet skal gi mottakerfondets
hjemlandsmyndighet og forvaltningsselskap og depotmottaker for tilføringsfondet informasjon
om forhold vedrørende mottakerfondet som kan ha negative konsekvenser
for tilføringsfondet.
(3) Overholdelse av de plikter depotmottaker er pålagt
etter dette kapittel, skal ikke anses som brudd på taushetsplikt
etter lov, forskrift eller avtale, og skal ikke medføre ansvar for
depotmottaker eller noen som handler på depotmottakers vegne.
(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere reg-ler om
innholdet i avtalen mellom depotmottakerne og hvilke forhold som
depotmottaker i mottakerfondet skal informere om etter annet ledd.
§ 6-21 Avvikling og fusjon i
mottakerfond
(1) Hvis mottakerfondet avvikles, skal tilføringsfondet
avvikles hvis ikke Finanstilsynet godkjenner at investeringen overføres
til et annet mottakerfond eller godkjenner at tilføringsfondet omdannes
til UCITS som ikke er et tilføringsfond.
(2) Bestemmelsen i første ledd gjelder tilsvarende ved
fusjon av mottakerfondet. I slike tilfeller kan Finanstilsynet i
tillegg godkjenne at plasseringen videreføres i fusjonert fond.
(3) Avvikling av mottakerfond kan tidligst gjennomføres
tre måneder etter at mottakerfondet har informert sine andelseiere
og tilføringsfondets hjemlandsmyndighet om avviklingsbeslutningen.
(4) Fusjon av mottakerfond kan tidligst gjennomføres 60
dager etter at mottakerfondet har gitt tilsvarende informasjon som
angitt i § 5-4 til sine andels-eiere og tilføringsfondets hjemlandsmyndighet.
(5) Bestemmelsene i første og fjerde ledd gjelder tilsvarende
dersom et mottakerfond etablert i en annen EØS-stat fisjonerer.
I så fall kan Finanstilsynet i tillegg godkjenne at plasseringen
videreføres i fisjonert fond.
(6) Departementet kan i forskrift gi nærmere reg-ler om
tilsynsmyndighetens godkjenning i forbindelse med avvikling og fusjon
i mottakerfondet og eventuelt fisjon i utenlandsk mottakerfond.
Departementet kan også gi nærmere regler om avvikling av tilføringsfond
etter denne paragraf, herunder regler som fraviker § 5-7.
Kapittel 7. Nasjonale fond
§ 7-1 Nasjonale fond som ikke
er spesialfond
(1) Finanstilsynet kan gi samtykke til at verdipapirfond,
som ikke er UCITS-fond, fraviker følgende av lovens bestemmelser:
1. plasseringsreglene i kapittel 6 med unntak av §§ 6-1,
6-4, 6-8, 6-10 og 6-11, og
2. bestemmelsene om tegning og innløsning i § 4-9 første
ledd og § 4-12 første ledd.
(2) Det skal fremgå av fondets vedtekter hvilke lovbestemmelser
som er fraveket, og på hvilken måte.
(3) Verdipapirfond med samtykke til å fravike lovens alminnelige
plasseringsbestemmelser skal betegnes som verdipapirfond med særskilt
plasseringsstrategi. Prospektet skal presisere de avvik som er gjort
fra lovens alminnelige plasseringsbestemmelser.
(4) Verdipapirfond som har samtykke til å utstede andeler
i en begrenset tidsperiode, skal betegnes som verdipapirfond med
begrenset inngang. Verdipapirfond som har samtykke til å innløse
andeler i en begrenset tidsperiode, skal betegnes som verdipapirfond
med begrenset utgang. Verdipapirfond som har samtykke til begge
begrensninger, skal betegnes som verdipapirfond med begrenset inngang
og utgang. I prospektet skal det redegjøres særskilt for ordningen med
begrenset tegnings- eller innløsningsperiode. Det skal opplyses
om tegnings- eller innløsnings-perio-den, hva som er formålet med
ordningen, og hva ordningen innebærer for andelseierne.
(5) Verdipapirfond som har vedtektsfastsatte begrensninger
med hensyn til hvem som kan tegne andeler i fondet, skal betegnes
som verdipapirfond med begrenset krets av innskytere. I prospektet
skal det redegjøres særskilt for begrensningen. Det skal opplyses
hva som er formålet med begrensningen og hvem som kan tegne andeler
i fondet.
(6) Samtykke etter denne paragrafen kan ikke gis til UCITS
som er gitt tillatelse etter § 4-1.
(7) Departementet kan i forskrift gi nærmere reg-ler om
og unntak fra krav til nøkkelinformasjon i §§ 8-3 og 8-4.
§ 7-2 Spesialfond
(1) Spesialfond er verdipapirfond som er betegnet spesialfond
i stadfestede vedtekter. § 4-3 gjelder tilsvarende for spesialfond.
(2) Spesialfond og forvaltning av spesialfond er unntatt
fra bestemmelsene i § 4-6 tredje ledd, § 4-8, § 4-9 første ledd,
§§ 6-2, 6-3, 6-5, 6-6 og 6-10. Forvaltningsselskapet kan likevel
ikke pådra fondet kausjons- eller garantiforpliktelser.
(3) Et spesialfonds midler kan bare plasseres i verdipapirfondsandeler
dersom fondet og forvaltningen av det er underlagt betryggende tilsyn
i hjemlandet, og det er etablert et tilfredsstillende samarbeid om
tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i forvaltningsselskapets hjemland
og Norge.
§ 7-3 Opplysningskrav for spesialfond
(1) Vedtektene for spesialfond skal angi fondets investeringsområde,
strategi, risikorammer og metode for styring av risiko for fondet.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere krav til hvorledes
vedtektene skal utformes for å tilfredsstille kravene i første punktum.
Departementet kan i forskrift kreve at ytterligere informasjon om
risiko og styring av risiko skal fremgå av vedtektene for spesialfond.
(2) Forvaltningsselskap for verdipapirfond skal umiddelbart
gi melding om brudd på bestemmelser i fondets vedtekter som nevnt
i første ledd, og skal innen rimelig tid gi en skriftlig redegjørelse
for forholdet til Finanstilsynet.
(3) For spesialfond skal forvaltningsselskapet beregne
og kunngjøre andelsverdien på de tidspunkter fondet er åpent for
utstedelse eller innløsning av andeler, og hver gang forvaltningsgodtgjørelsen
beregnes i tilknytning til endelig belastning. Forvaltningsselskapet
skal dessuten beregne og kunngjøre andelsverdien så ofte det er
nødvendig for å føre en forsvarlig kontroll med at fondets risiko
overholdes, og minst hver sjette måned. Dersom fondets risikostruktur
tilsier det, kan Finanstilsynet kreve at beregning og kunngjøring
av andelsverdien skal skje hyppigere. Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere krav til beregning og kunngjøring av andelsverdi
for spesialfond.
(4) Spesialfond som kan begrense utstedelse av andeler,
skal betegnes som spesialfond med begrenset inngang. Spesialfond
som kan begrense innløsning av andeler i perioder, skal betegnes
som spesialfond med begrenset utgang. Spesialfond som kan begrense
både utstedelse og innløsning av andeler i perioder, skal betegnes
som spesialfond med begrenset inngang og utgang. Spesialfond som
har vedtektsfastsatte begrensninger med hensyn til hvem som kan tegne
andeler, skal betegnes som spesialfond med begrenset krets av innskytere.
(5) Departementet kan i forskrift gi nærmere reg-ler om
og unntak fra krav til nøkkelinformasjon i §§ 8-3 og 8-4.
§ 7-4 Styring av risiko i spesialfond
(1) Systemet for styring av risiko som nevnt i § 2-12 skal
gjøre det mulig med nøyaktig og uavhengig vurdering av verdien av
fondets eiendeler.
(2) Forvaltningsselskap for spesialfond skal minst hver
sjette måned utarbeide en rapport som beskriver forholdet mellom
fondets risikoprofil, jf. § 7-3 første ledd, og den risiko fondet
faktisk har pådratt seg i rapporteringsperioden. Rapporten skal
sendes samtlige andelseiere, depotmottakeren og Finanstilsynet.
(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere reg-ler om
krav til system for risikostyring og rapport som nevnt.
§ 7-5 Innløsning av andeler
i spesialfond
(1) Spesialfond kan i fondets vedtekter begrense innløsningsretten
ut over det som følger av § 4-12. Fondet må være åpent for innløsning
minst én gang hvert kalenderår. Finanstilsynet kan gi samtykke til at
spesialfond fraviker bestemmelsen i annet punktum.
§ 7-6 Særlige bestemmelser
om depotmottaker for spesialfond
(1) Depotmottakeren skal kontrollere forvaltningsselskapets
beregning av forvaltningsgodtgjørelse.
(2) Departementet kan i forskrift gi nærmere reg-ler om
depotmottakers oppgaver etter denne paragrafen.
§ 7-7 Salg og markedsføring
av spesialfond
(1) Ved markedsføring av spesialfond og tilsvarende utenlandsk
innretning (utenlandsk spesialfond) skal det fremgå klart at det
er tale om spesialfond.
(2) Departementet kan i forskrift gi nærmere reg-ler om
salg og markedsføring av spesialfond, herunder hvem spesialfond
kan tilbys til.
Kapittel 8. Pliktig informasjon til investor
§ 8-1 Årsregnskap, årsberetning
og halvårsrapport
(1) Forvaltningsselskapet skal for hvert verdipapirfond
offentliggjøre:
1. årsrapport med årsregnskap og årsberetning innen
fire måneder fra regnskapsårets utgang,
2. én halvårsrapport innen to måneder etter utløpet av rapportperioden.
(2) Dersom et verdipapirfond er delt inn i ulike andelsklasser,
skal innholdet i rapportene tilpasses dette.
(3) Halvårsrapporten skal minst inneholde opplysninger
om:
1. fondets finansielle instrumenter med angivelse av
utsteder, antall, pålydende, verdi av hver enkelt post, de børser
eller markeder de finansielle instrumentene omsettes på, samt angivelse
av kostpris på kjøpte finansielle instrumenter,
2. bankinnskudd,
3. gjeld som påhviler fondet,
4. antall utstedte andeler,
5. verdien av en andel med fradrag av innløsningsgebyr,
6. det tidspunkt som oppgavene under punktene 1 til 5 knytter
seg til,
7. samlede forpliktelser som følger av verdipapirfondets
transaksjoner foretatt i rapporterings-perioden,
8. avkastning i rapporteringsperioden, samt avkastning hvert
av de siste fem år,
9. andre forhold som må antas å være av interesse for andelseierne,
og som er nødvendig for å bedømme verdipapirfondets utvikling og
status.
10. forvaltningsgodtgjørelsen,
(4) Årsrapport og halvårsrapport skal på anmodning fra
investor være tilgjengelig vederlagsfritt slik det er fastsatt i
prospekt og nøkkelinformasjon. Investor kan be om vederlagsfri kopi
av dokumentene.
(5) Departementet kan i forskrift gi nærmere reg-ler om
krav til ytterligere informasjon i årsrapport og halvårsrapport.
§ 8-2 Prospekt
(1) Forvaltningsselskapet skal offentliggjøre prospekt
for hvert verdipapirfond det forvalter. Prospektet skal inneholde
den informasjon som kreves for å kunne foreta en velbegrunnet bedømmelse
av fondet og risikoen forbundet ved investering i fondet. Prospektet
skal inneholde en klar og forståelig forklaring av fondets risikoprofil.
Verdipapirfondets vedtekter skal vedlegges prospektet.
(2) Prospektet skal gis investor vederlagsfritt på anmodning.
Prospektet kan gis investor på et varig medium eller gjennom et
nettsted. Investor har rett til vederlagsfri kopi av prospektet.
(3) Prospektet skal oppdateres ved endringer av betydning.
(4) Prospekt for verdipapirfond etablert her i riket, skal
sendes Finanstilsynet før det innbys til tegning. Tilsvarende gjelder
endringer i prospektet.
(5) Forvaltningsselskapets styre er ansvarlig for at prospektet
fyller de krav som følger av lov og forskrift. Styret skal avgi
en erklæring om at opplysningene i prospektet, så langt styret kjenner
til, er i samsvar med de faktiske forhold og at det ikke forekommer
utelatelser som er av en slik art at de kan endre prospektets betydningsinnhold.
(6) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om innhold og formidling av prospekt.
§ 8-3 Innhold i nøkkelinformasjon
(1) Forvaltningsselskap skal utarbeide nøkkelinformasjon
for hvert fond det forvalter. Nøkkelinformasjon skal gjøre det mulig
for investor å foreta en investeringsbeslutning på informert grunnlag.
(2) Nøkkelinformasjonen skal inneholde følgende:
1. identifisering av fondet,
2. kort beskrivelse av investeringsmandat,
3. presentasjon av historisk avkastning eller antatt avkastning,
4. informasjon om kostnader og tilknyttede gebyrer,
5. risiko- og avkastningsprofil, herunder veiledning og
advarsler om risiko knyttet til investering i fondet,
6. angivelse av hvor og hvordan prospekt, årsrapport og
halvårsrapport er tilgjengelig, på hvilket språk dokumentene er
utformet og at disse dokumentene er kostnadsfritt tilgjengelige,
7. opplysning om at nøkkelinformasjon ikke alene gir grunnlag
for ansvar, hvis ikke informasjonen er villedende, unøyaktig eller
inkonsistent i forhold til opplysninger i prospekt.
(3) Vesentlige forhold i informasjonen skal holdes oppdatert.
En oppdatert versjon av nøkkelinformasjonen skal være tilgjengelig
på forvaltningsselskapets nettsted.
(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere reg-ler om
innhold i nøkkelinformasjon, format og fremstilling.
§ 8-4 Plikt til å gi nøkkelinformasjon
(1) Forvaltningsselskap og den som opptrer på selskapets
vegne og under selskapets ansvar, skal gi investorer nøkkelinformasjon
før tegning av andeler. Nøkkelinformasjon kan gis på et varig medium
eller gjennom et nettsted. Investor har rett til vederlagsfri kopi
av informasjonen.
(2) Nøkkelinformasjon for verdipapirfond etab-lert her
i riket, skal sendes Finanstilsynet før det innbys til tegning.
Tilsvarende gjelder endringer i informasjonen.
(3) Også andre som med hjemmel i denne loven eller annen
lov har rett til å selge eller gi råd til investorer vedrørende
investeringer i verdipapirfond, plikter å gi nøkkelinformasjon til
sine kunder. Forvaltningsselskapet plikter på anmodning å gi nøkkelinformasjon
til andre som selger eller gir råd vedrørende verdipapirfond, og
til leverandører av produkter der verdipapirfond inngår.
(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere reg-ler om
vilkårene for å gi nøkkelinformasjon på annet varig medium enn papir
eller gjennom et nettsted som ikke er et varig medium.
§ 8-5 Språk
(1) Opplysninger og informasjon som skal gis til investorer
eller myndigheter etter bestemmelser i eller i medhold av denne
lov, skal gis på norsk med mindre departementet i forskrift eller
Finanstilsynet ved enkeltvedtak bestemmer noe annet.
§ 8-6 Rapporteringsplikt til
sentral database
(1) Departementet kan i forskrift fastsette regler om forvaltningsselskaps
plikt til å gi informasjon om verdipapirfond til informasjonsordning
for finansielle tjenester.
§ 8-7 Informasjon om andelsbeholdning
m.v.
(1) Andelseierne skal periodevis få informasjon om sin
beholdning av andeler i fondet. Departementet kan i forskrift gi
nærmere regler om slik informasjon.
Kapittel 9. Salg og markedsføring av
verdipapirfond
§ 9-1 Salg og innløsning av
verdipapirfondsandeler
(1) I tillegg til forvaltningsselskaper kan salg av nyutstedte
andeler og innløsning av andeler forestås av kredittinstitusjoner,
forsikringsselskaper og verdipapirforetak med tillatelse til å yte
tjenester som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-1 første ledd nr.
2.
§ 9-2 Markedsføring av norske
UCITS i annen
EØS-stat
(1) Forvaltningsselskap som ønsker å markedsføre norske
UCITS i annen EØS-stat skal gi Finanstilsynet melding om dette.
Som vedlegg til meldingen skal følge siste versjon av fondets vedtekter,
prospekt og nøkkelinformasjon, i tillegg til fondets siste årsrapport
og eventuell halvårsrapport. Vedleggene skal utarbeides på et språk
som tillates i vertslandet.
(2) Finanstilsynet skal senest ti arbeidsdager etter at
komplett melding er mottatt, oversende denne og en bekreftelse på
at fondet er et UCITS til vedkommende myndigheter i vertslandet.
Finanstilsynet skal straks underrette forvaltningsselskapet om oversendelsen.
Forvaltningsselskapet kan starte markedsføringen fra dette tidspunktet.
(3) Forvaltningsselskapet skal holde oppdaterte og oversatte
dokumenter som nevnt i første ledd elektronisk tilgjengelig.
(4) Forvaltningsselskapet skal gi vedkommende myndighet
i vertslandet melding om endringer i dokumentene og opplyse hvor
dokumentene er elektronisk tilgjengelig. Endringer i hvordan fondet
markedsføres eller endringer vedrørende andelsklasser kan ikke gjennomføres
før vedkommende myndighet i vertslandet har fått skriftlig melding
om det fra forvaltningsselskapet.
(5) Departementet kan i forskrift gi utfyllende reg-ler
om melding og bekreftelse som nevnt i denne paragrafen. Ved markedsføring
etter denne paragraf gjelder ikke § 8-5. Departementet kan i forskrift
gi nærmere regler om på hvilket språk melding og bekreftelse kan
utformes.
§ 9-3 Markedsføring av utenlandske
UCITS i Norge
(1) UCITS etablert i en annen EØS-stat kan markedsføres
i Norge etter at vedkommende myndighet i fondets hjemland har oversendt
Finanstilsynet melding om markedsføring. Meldingen skal vedlegges en
bekreftelse på at fondet er et UCITS, og siste versjon av fondets
vedtekter, prospekt, nøkkelinformasjon, siste årsrapport og eventuell
halvårsrapport.
(2) Fondet skal gi melding til Finanstilsynet om endringer
i dokumenter som nevnt i første ledd samtidig som det skal opplyses
hvor dokumentene er elektronisk tilgjengelig. Fondet skal i tillegg
gi skriftlig melding til Finanstilsynet før det gjennomføres endringer
i hvordan fondet markedsføres eller vedrørende andelsklasser.
(3) Fondet skal i samsvar med denne lov gjøre det som er
nødvendig for å kunne foreta utbetalinger til andelseierne, innløse
andeler og gi slik informasjon som kreves i fondets hjemland når
det gjelder prospekt, nøkkelinformasjon, års- og delårsrapporter
og kunngjøring av kurser.
(4) Salg i Norge av andeler i verdipapirfondet må skje
direkte fra hovedkontoret til forvalteren av verdipapirfondet, gjennom
et representasjonskontor i Norge eller gjennom forvaltningsselskap
med tillatelse etter §§ 2-1, 3-3 eller 3-4, kredittinstitusjon med rett
til å drive finansieringsvirksomhet i Norge, forsikringsselskap
med rett til å drive forsikringsvirksomhet i Norge eller verdipapirforetak
med rett til å yte investeringstjenester i Norge.
(5) Ved markedsføring etter denne paragraf gjelder ikke
§ 8-5. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om på hvilket
språk melding, bekreftelse og øvrige dokumenter med etterfølgende
endringer kan utformes. I tillegg kan det fastsettes nærmere reg-ler
om informasjonsplikt utover det som følger av denne paragrafen.
§ 9-4 Markedsføring av utenlandske
verdipapirfond som ikke er UCITS
(1) Utenlandsk verdipapirfond som ikke omfattes av EØS-regler
som svarer til rådsdirektiv 2009/65/EF, kan markedsføres i Norge
etter tillatelse fra Finanstilsynet. Slik tillatelse kan gis dersom:
1. forvalteren av verdipapirfondet har oversendt
slike opplysninger til tilsynsmyndigheten som departementet fastsetter
i forskrift eller som tilsynsmyndigheten krever,
2. det er etablert tilfredsstillende samarbeid om tilsyn
mellom tilsynsmyndighetene i forvaltningsselskapets hjemland og
Norge,
3. verdipapirfondet og forvaltningen av det er underlagt
betryggende tilsyn i hjemlandet,
4. verdipapirfondet og forvaltningen av det oppfyller de
krav som gjelder for å drive virksomheten i hjemlandet, og disse
kravene gir investorer i Norge beskyttelse minst på linje med den
beskyttelse de har ved investering i nasjonale fond,
5. forvalteren av verdipapirfondet gjør det som er nødvendig
for her i riket å kunne foreta utbetalinger til deltakerne, innløse
andeler og gi den informasjon som foretaket skal utarbeide i henhold
til reglene i hjemlandet, og
6. salg i Norge av andeler i verdipapirfondet skjer gjennom
forvaltningsselskap med tillatelse etter §§ 2-1, 3-3 eller 3-4,
kredittinstitusjon med rett til å drive finansieringsvirksomhet
i Norge, forsik-ringsselskap med rett til å drive forsikringsvirksomhet
i Norge eller verdipapirforetak med rett til å yte investeringstjenester
i Norge.
(2) Finanstilsynet kan sette vilkår for tillatelse etter
første ledd for å sikre beskyttelsen av investorer i Norge. Det
kan settes vilkår om plikt til å gi opplysninger til investorer
og myndigheter og om hvordan salg av andeler i Norge skal skje.
(3) Finanstilsynet kan kalle tilbake tillatelse etter første
ledd dersom
1. kravene i første ledd nr. 4, 5 eller 6 ikke lenger
er oppfylt,
2. vilkår for tillatelsen er brutt,
3. regler fastsatt i medhold av § 9-5 ikke er overholdt,
eller
4. krav i § 8-5 om språk ikke er overholdt.
§ 9-5 Forskriftshjemmel
(1) Departementet kan i forskrift gi nærmere reg-ler om
hva som regnes som salg og markedsføring, og om hvordan salg og
markedsføring i Norge skal skje.
Kapittel 10. Depotmottaker
§ 10-1 Plikt til å ha depotmottaker
(1) Forvaltningsselskap skal utpeke en depotmottaker for
fondet. Skifte av depotmottaker krever tillatelse fra Finanstilsynet.
(2) Verdipapirfondets midler skal oppbevares eller føres
på konti i et verdipapirregister av én depotmottaker.
(3) Depotmottakeren skal kontrollere at:
1. disposisjoner over fondet, herunder handel for fondet,
tegning og innløsning, skjer i samsvar med lov, forskrift og fondets
vedtekter,
2. andelsverdien beregnes i samsvar med lov, forskrift og
fondets vedtekter,
3. transaksjoner for fondet gjennomføres innen alminnelige
oppgjørsfrister, og
4. utbytte eller annen avkastning på fondets midler anvendes
i samsvar med lov, forskrift og fondets vedtekter.
§ 10-2 Avtale med depotmottaker
(1) Forholdet mellom forvaltningsselskapet, verdipapirfondet
og depotmottakeren skal reguleres ved skriftlig avtale.
(2) Departementet kan i forskrift gi nærmere reg-ler om
innholdet i avtalen.
§ 10-3 Krav til depotmottaker
(1) Depotmottaker skal være kredittinstitusjon med vedtektsfestet
hjemsted i en EØS-stat og skal være etablert i Norge.
(2) Finanstilsynet kan samtykke i at en kredittinstitusjon
etablert i Norge med vedtektsfestet hjemsted utenfor EØS-området
kan være depotmottaker dersom institusjonen er underlagt betryggende
tilsyn og regulering i hjemlandet.
(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere reg-ler om
krav til depotmottaker, godkjennelse av ledelsen i et depotmottakerforetak
og om plikt for foretaket til å melde fra til Finanstilsynet om
endringer i ledelsen.
§ 10-4 Instruks fra forvaltningsselskapet
(1) Depotmottakeren må ikke etterkomme instruks fra forvaltningsselskapet
som er i strid med lov, forskrift eller fondets vedtekter.
(2) Hvis depotmottaker mener at en instruksjon fra forvaltningsselskapet
er i strid med lov, forskrift eller fondets vedtekter og forholdet
ikke rettes innen rimelig tid, skal depotmottakeren varsle Finanstilsynet
om dette.
Kapittel 11. Erstatning, tilsyn, straffebestemmelser
§ 11-1 Erstatning
(1) Forvaltningsselskap er ansvarlig for tap som påføres
fondet ved forsømmelser i forretningsførselen. For depotmottaker
gjelder tilsvarende ansvar for tap som påføres ved forsømmelser
i depotmottakeroppgaven.
§ 11-2 Tilsyn
(1) Finanstilsynet fører tilsyn med overholdelse av denne
lovs bestemmelser.
§ 11-3 Opplysningsplikt
(1) Forvaltningsselskap skal gi Finanstilsynet de opplysninger
som kreves om forhold som gjelder selskapets virksomhet. Tilsvarende
gjelder for forvaltningsselskaps tilknyttede agenter og depotmottaker for
så vidt gjelder virksomheten etter denne lov. Finanstilsynet kan
kalle sammen styret i forvaltningsselskap og depotmottaker og har
rett til å være representert i valgmøte og andelseiermøte som nevnt
i §§ 2-6 og 4-17.
(2) Dersom det er risiko for at forvaltningsselskap for
verdipapirfond ikke vil kunne oppfylle de fastsatte kapitalkrav,
eller det inntreffer andre forhold som kan innebære stor risiko
knyttet til driften av selskapet, skal selskapet umiddelbart gi
melding om dette til Finanstilsynet.
§ 11-4 Pålegg om retting
(1) Finanstilsynet kan gi forvaltningsselskap pålegg om
retting dersom selskapet ikke har overholdt sine plikter etter bestemmelser
i lov eller forskrift, eller har handlet i strid med konsesjonsvilkår.
Det samme gjelder dersom selskapets organer ikke har overholdt selskapets
eller fondenes vedtekter, eller egne interne retningslinjer fastsatt
etter bestemmelser i lov eller forskrift. Pålegg kan også gis for
å hindre framtidig handlemåte som vil være i strid med første og annet
punktum.
(2) Finanstilsynet kan gi forvaltningsselskap pålegg om
retting dersom selskapets ledelse eller styre ikke løpende oppfyller
kravene til hederlig vandel og erfaring.
(3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende dersom Finanstilsynet
underrettes av tilsynsmyndigheter i en annen EØS-stat om at et norsk
forvaltningsselskap har overtrådt regler som gjelder for foretakets virksomhet
i vedkommende land. Finanstilsynet skal i tilfelle underrette vedkommende
myndighet om hvilke pålegg som blir gitt.
(4) Dersom en aksjeeier ikke har gitt melding til Finanstilsynet
etter § 2-5 eller har ervervet aksjer i strid med disse bestemmelsene,
kan Finanstilsynet gi pålegg om at stemmerettighetene tilknyttet
aksjene ikke kan utøves.
§ 11-5 Tilbakekall og bortfall
av tillatelse
(1) Forvaltningsselskapets tillatelse til å drive virksomhet
faller bort hvis forvaltningsselskapet kommer under konkurs- eller
offentlig akkordforhandling.
(2) Finanstilsynet kan helt eller delvis kalle tilbake
tillatelsen dersom forvaltningsselskapet:
1. ikke gjør bruk av tillatelsen innen tolv måneder, gir
uttrykkelig avkall på tillatelsen eller har opphørt å drive virksomhet
i mer enn seks måneder,
2. har fått tillatelsen ved hjelp av uriktige opplysninger
eller andre uregelmessigheter,
3. ikke lenger oppfyller de vilkår som ble stilt for tillatelsen,
4. foretar alvorlige eller systematiske overtredelser av
vedtekter for fond som det forvalter, eller av bestemmelser gitt
i eller i medhold av lov,
5. gjør seg skyldig i mislige forhold som gir grunn til
å frykte at en fortsettelse av virksomheten kan skade allmenne interesser,
eller
6. ikke etterkommer pålegg gitt i medhold av § 11-4.
(3) Når tillatelse til å drive verdipapirfondsforvaltning
bortfaller eller blir kalt tilbake, skal verdipapirfond selskapet
forvalter avvikles eller overføres til et annet forvaltningsselskap.
(4) Dersom tillatelsen til et forvaltningsselskap som driver
virksomhet i en annen EØS-stat bortfaller eller blir kalt tilbake,
skal tilsynsmyndighetene i vertsstaten underrettes.
§ 11-6 Straff
(1) Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes den som
forsettlig eller uaktsomt:
1. overtrer § 1-3 første punktum, § 2-1 første ledd, §
2-4, § 2-7 femte ledd, § 2-9, § 3-1, § 3-2, § 4-1 første ledd, §
4-6, § 4-7, §§ 6-1 til 6-9, § 6-10 første ledd, § 6-11, § 8-2, §
8-3, § 10-1 annet ledd, § 11-3, § 11-4 første, annet eller fjerde
ledd, § 12-1 eller § 12-2, eller regler eller tillatelser gitt i medhold
av nevnte bestemmelser.
2. grovt eller gjentatte ganger overtrer § 2-15.
(2) Medvirkning straffes på samme måte.
(3) Påtale finner bare sted når allmenne hensyn krever
det.
Kapittel 12. Tilsyn med utenlandsk forvaltningsselskap
med hovedsete i en annen EØS-stat mv.
§ 12-1 Opplysningsplikt
(1) Finanstilsynet kan til statistisk bruk pålegge utenlandske
forvaltningsselskap som driver virksomhet i henhold til § 3-3, å
avgi rapporter om sin virksomhet.
(2) Finanstilsynet kan kreve de opplysninger fra utenlandske
forvaltningsselskap som anses nødvendige for å kontrollere at reglene
som gjelder for virksomheten her i landet, overholdes.
§ 12-2 Pålegg om retting mv.
(1) Finanstilsynet kan gi forvaltningsselskap som driver
virksomhet i henhold til § 3-3, pålegg om retting, herunder opphør
av virksomhet her i landet, dersom virksomheten drives i strid med
lov eller forskrift. Finanstilsynet kan treffe tiltak for å hindre
nye overtredelser dersom pålegg ikke etterkommes.
(2) Før pålegg gis skal tilsynsmyndighetene i forvaltningsselskapets
hjemland varsles og gis anledning til å treffe tiltak for å bringe
det lovstridige forhold til opphør.
(3) Hvis det er nødvendig for å verne interessene til andelseierne
og andre som mottar tjenester fra forvaltningsselskapet, kan Finanstilsynet
treffe nødvendige tiltak uten slikt varsel som nevnt i annet ledd.
(4) Dersom tillatelsen til et forvaltningsselskap som er
etablert i en annen EØS-stat tilbakekalles, skal Finanstilsynet
treffe tiltak for å hindre at selskapet fortsatt driver virksomhet
her i landet.
(5) Dersom Finanstilsynet gir pålegg om opphør av forvaltning
av norsk verdipapirfond, eller forvaltningsselskapets tillatelse
tilbakekalles etter fjerde ledd, skal verdipapirfond selskapet forvalter
her i landet, avvikles eller overføres til et annet forvaltningsselskap.
§ 12-3 Tilsyn ved markedsføring
av utenlandske UCITS
(1) Finanstilsynet kan gi verdipapirfond som markedsføres
i henhold til § 9-3, pålegg om retting dersom markedsføringen utøves
i strid med § 9-3 tredje eller femte ledd.
(2) Finanstilsynet kan treffe nødvendige tiltak for å beskytte
investorer her i landet, herunder hindre fremtidig markedsføring
dersom regler i verdipapirfondets hjemland ikke følges. Før tiltak
treffes, skal verdipapirfondets hjemlandsmyndighet varsles.
§ 12-4 Tilsynssamarbeid
(1) Vedkommende myndigheter i en EØS-stat kan anmode Finanstilsynet
om å samarbeide om utøvelse av tilsyn i Norge dersom dette er nødvendig
for vedkommende myndigheters kontroll eller håndhevelse. Finanstilsynet
kan gjennomføre tilsynet selv, eller tillate at det andre landets
myndigheter gjennomfører tilsynet.
(2) Etter forhåndsmelding til Finanstilsynet kan vedkommende
myndigheter i forvaltningsselskapets hjemland, i samarbeid med Finanstilsynet,
foreta stedlig kontroll i filial etablert i henhold til § 3-3.
(3) Annet ledd er ikke til hinder for at Finanstilsynet
kan foreta den stedlige kontroll som anses nødvendig for å kontrollere
at de regler som gjelder for filialens virksomhet her i landet,
overholdes.
(4) Departementet kan gi nærmere regler om tilsynssamarbeid
og utveksling av informasjon mellom myndigheter.
Kapittel 13. Ikrafttredelse og overgangs-bestemmelser.
Endringer i
andre lover
§ 13-1 Ikrafttredelse
(1) Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
(2) Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til
ulik tid.
(3) Departementet kan gi overgangsregler.
§ 13-2 Endringer i andre lover
(1) Fra den tid loven gjelder, gjøres følgende endringer
i andre lover:
1. Lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond (verdipapirfondloven)
oppheves.
Oslo, i finanskomiteen, den 27. oktober 2011
Torgeir Micaelsen |
Jørund Rytman |
leder |
ordfører |