2.1 Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Stein Erik Lauvås, Tore Nordtun, Anita Orlund og Helga Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Morten Høglund, Siv Jensen, Peter N. Myhre og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og lederen Ine M. Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Arvid Svendsen, er av den oppfatning at det er viktig at Stortinget nå får en ny melding om den norske innsatsen i Sørøst-Europa. Det har skjedd store forandringer i denne delen av Europa, både fremgang, stagnasjon og tilbakeskritt. Man kan fremdeles se på Sørøst-Europa som «det urolige hjørnet».

Komiteen slutter seg til det engasjementet som Norge og regjeringen har vist i Sørøst-Europa gjennom politisk, økonomisk og militær støtte i regionen, for å sikre fred, stabilitet, demokrati og økonomisk vekst.

Komiteen slutter seg til også til de to hovedprinsippene for ressursbruk og innsats i regionen; graden av viktighet og relevans for det norske samfunn, og Norges mulighet og evne til å gjøre en forskjell. Komiteen mener at begge disse hovedprinsippene er svært relevante for situasjonen i Sørøst-Europa.

2.2 Sørøst-Europa – politisk utvikling og betydning for Europeisk stabilitet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det overordnede inntrykket av utviklingen i regionen er positivt, men at fremgangen varierer i de enkelte landene.

Serbia spiller en nøkkelrolle i regionen når det gjelder politisk stabilitet og utvikling. Komiteen registrerer at reformarbeidet i Serbia er omfattende og er på rett vei, selv om det fortsatt gjenstår meget. Kampen mot korrupsjon, videreutvikling av demokratiske institusjoner og oppbygging av kontrollrutiner er viktige områder hvor Norge kan bidra. Norsk bidrag til oppbygging av den serbiske riksrevisjon er et eksempel på dette.

Komiteen vil understreke betydningen av en positiv utvikling i Kosovo-spørsmålet og en god dialog mellom Beograd og Pristina, for utviklingen i området. Løsning av utfordringene i forholdet mellom de to landene vil ha stor betydning for den videre utvikling av Serbias forhold til det europeiske samarbeidet.

Komiteen viser videre til at oppløsningen av statsdannelsen Serbia og Montenegro i 2006 skjedde på en fredelig måte og at krigsforbryterne Goran Hadzic og Ratko Mladic nå er utlevert til krigsforbryterdomstolen i Haag. De viktigste hindrene for serbisk EU-medlemskap er derved ryddet av veien.

Komiteen har merket seg at kommisjonen den 12. oktober la fram sin anbefaling om å tilkjenne Serbia kandidatstatus i EU. Dette er en viktig anerkjennelse av det arbeid og den kurs serbiske myndigheter har valgt.

Komiteen viser til regjeringens vurdering av statsstrukturen i Bosnia-Hercegovina og har merket seg uttalelsen om at en fremtidsrettet politikk for landet må ha som utgangspunkt at staten ikke fungerer tilfredsstillende i sin nåværende form. Komiteen deler regjeringens syn på at endringer i statsstrukturen må bygges på enighet mellom de ulike gruppene og ikke ta utgangspunkt i det internasjonale samfunns idealmål for landet.

Komiteen støtter videre regjeringen i behovet for å avvikle høyrepresentantens kontor og vil understreke at en internasjonalt utpekt høyrepresentant med vide fullmakter ikke er i tråd med de verdier som forventes av potensielle medlemmer av EU og NATO. NATO er et viktig instrument for å sikre intern og regional stabilitet i regionen. Bosnia-Hercegovina er fra 2006 innlemmet i NATOs program «Partnerskap for fred» (PFP). Komiteen registrerer at det ikke er oppnådd politisk enighet i landet om å imøtekomme NATOs krav om at forsvarseiendom skal tilhøre statsnivået. Oppfyllelse av kravet vil være en viktig forutsetning for at Bosnia-Hercegovina skal oppnå en fullverdig status i NATO-samarbeidet.

Komiteen har merket seg at regjeringen vurderer situasjonen i Kosovo som forholdsvis stabil, men med langsiktige negative trender. Komiteen vil understreke viktigheten av at norsk bistand bidrar til politisk stabilitet, til utvikling av demokratiske institusjoner og til å sikre det serbiske mindretallets rettigheter i området.

Komiteen har merket seg regjeringens uro for utviklingen i Makedonia og registrerer at spenning og mistro mellom den albansk-makedonske og slavisk-makedonske befolkningen er tiltagende.

Komiteen støtter arbeidet med å få Makedonia som medlem av NATO. Dette forutsetter imidlertid en løsning på navnestriden mellom Makedonia og Hellas. Komiteen deler regjeringens syn på at en løsning primært må søkes innen rammen av bilaterale forhandlinger i FN-regi. Norges bidrag i den sammenheng er begrenset til en oppfordring til partene om å vise vilje til løsning og opptre konstruktivt i forhandlingene.

Komiteen noterer at Albania har oppnådd betydelige fremskritt de siste årene. Blant annet er medlemskapet i NATO viktig i den sammenheng. Kamp mot korrupsjon, bedring av rettsapparatet og videreutvikling av et demokratisk styresett må imidlertid fortsatt stå høyt på dagsordenen.

Kroatia har i løpet av den tiden som er gått siden oppløsningen av Jugoslavia utviklet seg til et stabilt demokrati og vil om trolig om kort tid bli tatt opp som EUs 28. medlemsland.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den politiske utviklingen er ikke like god i alle land som omfattes av Sørøst-Europa-begrepet. Enkelte stater preges av manglende evne til demokrati og ikke minst manglende vilje til demokrati. Spesielt er det verdt å nevne Kosovo, Makedonia, Albania, Bosnia-Hercegovina og Moldova. Moldova er ikke nevnt i meldingen, men også dette landets politikere har store utfordringer når det gjelder den demokratiske prosessen og manglende vilje til å sette innbyggerne i fokus. Moldova har i likhet med de andre landene i regionen også store utfordringer når det gjelder minoriteter, korrupsjon og arbeidsledighet. Disse medlemmer stiller seg derfor noe undrende til det faktum at Moldova ikke er en del av meldingen.

Disse medlemmer er kjent med at det også er land som ikke er medlemmer av EU, som bestreber seg på og gjør det de kan for å tilpasse seg de demokratiske spillereglene som gjelder i resten av Europa. Av land som sies å ha lykkes med det, er Serbia og Kroatia. Serbia har en nøkkelrolle når det gjelder situasjonen i det tidligere Jugoslavia. Ikke bare har de lykkes med økonomisk vekst og demokrati, Serbia har også nøkkelen til å skape stabilitet i både Bosnia-Hercegovina og Kosovo.

Disse medlemmer mener derfor at samarbeidet mellom Serbia og Norge bør reflektere den viktige rollen Serbia har, og at man i fellesskap forsøker å få til en løsning både i Kosovo og Bosnia-Hercegovina. Det er bra at regjeringen bilateralt har god dialog med Serbia og Kosovo, men disse medlemmer forventer også at man tar opp i den dialogen både forholdene for kosovoserberne som lever på serbisk side av grensen, og som lever under svært dårlige forhold. Man bør i denne dialogen også drøfte spørsmålet om eiendommer som kosovoserberne er blitt fratatt og deres mulighet til å returnere. Når det gjelder Serbias forhold til Bosnia-Hercegovina, er det både viktig og nødvendig at den serbiske regjering så langt det er mulig øver påtrykk på Republika Srpskas ledere ved å understreke at Bosnias grenser ligger fast, slik at man kan få løst opp i de interne spenningene i Bosnia-Hercegovina.

Disse medlemmer vil vise til at spenningene er store på det politiske nivået i Bosnia-Hercegovina. Ett år etter valget er det ikke blitt enighet om et Ministerråd. Dette fører til at endringer både i grunnloven og andre lover som er nødvendig for å tilfredsstille de internasjonale krav som er satt til landet, fremdeles ikke er gjennomført. De etniske gruppene greier ikke å samarbeide på politisk nivå, og konfliktene er fastlåst.

Disse medlemmer ser med stor bekymring på det som skjer i Bosnia-Hercegovina. Flere internasjonale organisasjoner som er til stede i landet frykter at en ny krig i verste fall kan bli utfallet av spenningene, som nå stadig blir mer synlig. Disse medlemmer ser også med stor bekymring på at ungdommer fra de ulike etniske gruppene nå mobiliserer. De blir i stadig større grad ekstreme i sine meninger og holdninger, og retter seg mot de andre etniske gruppene.

Disse medlemmer ser også med stor bekymring på den høye ledigheten blant ungdommer i Bosnia-Hercegovina. Bortimot 46 pst. av ungdommen er uten arbeid. Håpløshet gir grobunn for ekstreme tanker og handlinger.

Disse medlemmer vil peke på at det viktigste arbeide Norge kan gjøre i Bosnia-Hercegovina er å bidra til at myndighetene sikrer ungdom meningsfylt arbeid, og dermed gir dem selvrespekt og selvaktelse. Disse medlemmer er av den oppfatning at ungdommen er fremtiden i landet.

Disse medlemmer har forståelse for at Kosovos manglende anerkjennelse fra ulike internasjonale fora er et usikkerhetsmoment for landet. Det unnskylder likevel ikke at minoriteter undertrykkes og at korrupsjon og menneskehandel foregår på høyt nivå i landet. Disse medlemmer vil også vise til rapporten i Europarådet ved rapportør Dick Marty, hvor det kom svært kritiske merknader vedrørende organhandel, også dette på det høyeste politiske nivå. Disse medlemmer vil videre uttrykke bekymring for angrepene som nylig skjedde i Kosovo, der ni personer fra FNs styrker ble skadet. Disse medlemmer registrerer at forholdet mellom Serbia og Kosovo fortsatt utgjør den mest alvorlige konflikten på Vest-Balkan. Disse medlemmer merker seg at regjeringen fremhever Norges syn på Kosovo som et spesielt tilfelle som ikke gir presedens når det gjelder andre utbryterregioner, Kosovos unilaterale selvstendighetserklæring har ført til at separatister i andre land utfordrer disse landenes territorielle integritet.

Disse medlemmer slutter seg til den vurderingen regjeringen gjør av internasjonal tilstedeværelse, men påpeker at det er nødvendig å sørge for fortsatt internasjonal bistand til etablering av en habil justissektor og uavhengige domstoler.

Disse medlemmer merker seg at meldingen i liten eller ingen grad belyser eller problematiserer historikken til dagens beslutningstakere i regionen. Det er en kjent sak at mange av dagens politikere og viktige samfunnsaktører har vært beslutningstakere også i perioder hvor feil har blitt begått. Spesielt kan vi se dette når det gjelder krigen i Bosnia på 1990-tallet. Mange av de samme politikere som den gang var sterkt engasjert i konflikten, både i og utenfor Bosnia, sitter fortsatt i ulike posisjoner eller vender tilbake til et aktivt politisk liv.

I noen tilfeller kan enkeltpersoners historikk være et hinder for konstruktiv dialog og samfunnsbygging. Disse medlemmer mener at Norge i større grad bør engasjere seg i prosessene som tar sikte på å bygge tillit mellom samfunnsaktører på tvers av etniske grupperinger.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen omtaler og beskriver organisert kriminalitet som et eget tema i meldingen. Det beskrives til dels stor organisert kriminell aktivitet. De største problemene knytter seg til smugling av narkotika til Vest-Europa, menneskehandel og smuglig av tyvegods ut av Vest-Europa. En rekke kriminelle organisasjoner og nettverk har sitt utspring i landene på Balkan, eller utstrakt samarbeid og samhandel med disse.

Den grenseoverskridende, organiserte kriminelle aktiviteten er et problem for enkeltpersoner som rammes – for eksempel ofre for menneskehandel, narkotikaavhengige, mennesker som blir utsatt for vinningskriminalitet – men også for samfunnet som helhet. Samfunn blir plyndret for viktige ressurser, sin ungdom og arbeidsinnsats. De sivile samfunn på Balkan må bruke unødvendig mye av sine ressurser på å stoppe kriminaliteten.

Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets merknader i Meld. St. 7 (2010–2011) Kampen mot organisert kriminalitet, med spesielt fokus på de åtte forslag til vedtak.

Komiteen viser til Montenegros mål om snarlig EU- og NATO-medlemskap og registrerer at landet har gjort fremskritt i ved å innfri de politiske kriteriene for EU-medlemskap.

2.3 Euroatlantisk integrasjon og internasjonal samarbeid

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enig i at et viktig element for å stabilisere landene i Sørøst-Europa er å integrere landene tettere i det europeiske samarbeidet. Dette har lykkes i noen grad, men disse medlemmer vil likevel påpeke at det viktigste er viljen i det enkelte land til å innføre demokrati som ikke bryter med menneskerettighetene. 5 av landene har søkt medlemskap i EU, og Serbias kandidatur ble styrket ved at man utleverte to av Europas mest ettersøkte menn til ICTY (krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia).

Disse medlemmer viser til at NATOs åpen dør-politikk også har vært en viktig del av den tilpasningen man nå ser i Sørøst-Europa. Dette har gitt mer stabilitet og sikkerhet i regionen.

Disse medlemmer peker på viktigheten av at det er en felles innsats mellom FN, EU, OSSE, NATO og Europarådet som skaper stabilitet i regionen. Norge er gjennom de ulike internasjonale institusjonene en betydelig aktør i regionen. Disse medlemmer håper at selv om regjeringen har planer om å redusere noe av sin aktivitet i regionen, så vil man i de spesielt vanskelige områdene fortsette å strebe etter stabilitet. Disse medlemmer vil likevel advare mot for mye internasjonalt aktivitet, som kan føre til politisk unnfallenhet. Bosnia-Hercegovina risikerer nå å tape 96 mill. euro fra IMF, fordi det ikke ble oppnådd enighet om prioriteringene

Disse medlemmer mener at man nå bør vurdere for Bosnia-Hercegovina om Dayton-avtalen bør gjøres om til en Dayton II, som er langt mer oppdatert, og som ikke har fredsperspektivet i seg, men samhandling og demokrati, og hvor de ulike etnisitetene er ett folk i ett land.

2.4 Godt styresett og rettsstatsutvikling

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at forholdene i de ulike land er nevnt mer utfyllende tidligere i merknadene. Det er store variasjoner mellom landene i regionen, det er derfor fortsatt viktig at Norge bidrar med ressurser til demokratibygging.

Når det gjelder rettsstatsutvikling er disse medlemmer av den oppfatning at mange av landene i regionen har et langt stykke igjen å gå. Dels fordi man i enkelte av landene blander den utøvende og dømmende makt, dels fordi det i enkelte av landene fortsatt er mulig «å kjøpe» sin dommer. Korrupsjonen er høy og lønningene lave også innen påtalemyndigheter og dommere.

At regionen gjennomgår omfattende reformer innen justissektoren er bra, men disse medlemmer vil også bemerke at enkelte land i regionen til tross for forsøk på justisreformer har politi og dom-stolsapparat som er svært korrupt. Disse medlemmer ser det derfor som svært nødvendig å bekjempe korrupsjon og støtter regjeringens prioriteringer på dette området. Disse medlemmer har merket seg og støtter at regjeringen vil støtte initiativet til korrupsjonsbekjempelse.

2.5 Demokratiutvikling og forsoning. Styrking av det sivile samfunn og minoriteters rettigheter

Komiteen vil peke på at det sivile samfunn er av vesentlig betydning for at landene i regionen skal oppnå den stabiliteten det internasjonale samfunn ønsker, samt at de også bidrar til utvikling i regionen. Spesielt er dette viktig i land der det forekommer interne spenninger. Det sivile samfunn kan bidra til en forsoningsprosess. Det er derfor av avgjørende betydning at Norge fortsetter å gi sin støtte til dette, ikke minst fordi sivilsamfunnet kan fungere som et korrektiv til myndighetene.

Komiteen støtter regjeringens fokus på likestilling og kvinners rettigheter, inkludert arbeid mot kjønnsbasert vold, minoritetsrettigheter og støtte til forsoningsprosesser.

Komiteen er særlig glad for at kjønnsbasert vold og menneskehandel med kvinner og barn skal løftes frem.

Komiteen er også fornøyd med at det skal fokuseres på romfolket og behandlingen av denne etniske gruppen.

2.6 Økonomisk utvikling – fra næringsutvikling til næringsfremme

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at deler av regionen hadde sterk økonomisk vekst inntil finanskrisen var et faktum. Regionen sliter nå med relativt høy arbeidsledighet, og spesielt ungdom har problemer med å skaffe seg arbeid.

Disse medlemmer vil derfor peke på at næringsutvikling er viktig for å kunne skape arbeidsplasser i regionen. Men kanskje enda viktigere er det at landene forblir stabile, med forutsigbare lover og regler, samt at man får bukt med korrupsjonen. Dette fordi regionen er avhengig av at også utenlandske selskaper er villig til å investere, men landene selv gjør det vanskelig med sin uforutsigbare håndtering av investorer fra utlandet.

2.7 Forvaltning av norsk bistand til Vest-Balkan

Komiteen har spesielt merket seg problemene knyttet til korrupsjon og organisert kriminalitet i enkelte land i regionen. Utbredelsen av omfattende korrupsjon setter særlig strenge krav til kontrollen med norske midler som benyttes i regionen. Komiteen vil påpeke viktigheten av tett å koordinere kontrolltiltak, oppfølging og eventuelle sanksjoner med andre aktører, særlig EU. Komiteen vil også understreke viktigheten av at nasjonale myndigheter i flere land i regionen tar sterkere grep for å bekjempe den omfattende organiserte kriminaliteten, som har forgreninger over hele Europa, inkludert Norge. Kapasitetsbygging på dette området må være en klar norsk prioritering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enige i at en viktig forutsetning for å stabilisere landene i Sørøst-Europa er å integrere landene tettere i det europeiske samarbeidet. Det gjelder både i EU og NATO. Flertallet konstaterer at samtlige land med unntak av Serbia, ønsker NATO-medlemskap.

Når det gjelder rettsstatsutvikling, har mange av landene i regionen fortsatt store utfordringer. Flertallet vil understreke at dette er områder hvor Norge har bidratt og kan bidra positivt i tiden som kommer. Reformer av justissektoren, utvikling av offentlig sektor, bekjempelse av korrupsjon på alle nivåer, er prioriterte oppgaver i årene som kommer, for å nå målet for demokrati og menneskerettigheter.

Flertallet vil understreke betydningen av å bedre den økonomiske utviklingen i regionen og har merket seg den norske innsatsen for næringsutvikling i regionen med fokus på innovasjon og utvikling av små og mellomstore bedrifter. Flertallet vil imidlertid advare mot en ensidig satsing på inkubatorer ved etablering av vanlige bedrifter. Relativt betydelige kostnader ved etablering og subsidiering av driftskostnader til bedrifter som opererer i konkurranse med andre etablerte bedrifter, er ikke nødvendigvis den beste anvendelse av midlene. Flertallet vil henlede oppmerksomheten på betydningen av praktisk opplæring i skoler og høgskoler som et viktig satsingsområde.

Flertallet viser til den kritikken som ble reist blant annet fra Riksrevisjonen mot deler av forvaltningsmodellen for bistand til Vest-Balkan-landene og registrerer med tilfredshet at regjeringen har tatt kritikken til følge og forbedret forvaltningsrutinene.

Flertallet vil understreke at utviklingen i regio-nen sett under ett i årene etter konfliktene på 1990-tallet må anses som positiv. Det er imidlertid store variasjoner mellom landene.

Flertallet slutter seg til regjeringens opplegg for støtte til regionen. Det er viktig at bistanden effektiviseres og sikres klare prioriteringer og innsatsområder.

Norge har fortsatt forutsetninger for å bidra i viktige endringsprosesser i retning av varig stabilitet og en økonomisk og bærekraftig utvikling. Dette kan skje i form av bidrag til EUs integrasjonsprosess og ved aktiv bidrag til NATO-integrasjon i regionen. Det er også viktig å støtte opp om initiativ til samarbeid og dialog mellom landene.

Flertallet støtter videre arbeidet med å ivareta norske interesser i området. Økende turisme, handels- og økonomisk samarbeid bør stimuleres med vekt på likeverd og partnerskap.

Flertallet deler regjeringens syn på at bistanden til Albania, Montenegro og Kroatia gradvis kan fases ut. Likeledes at bistanden til Serbia over tid trappes ned. Kosovo, Makedonia og Bosnia-Hercegovina står overfor mer langsiktige utviklingsutfordringer som krever norsk støtte i årene fremover.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er enig i regjeringens prioritering av disse tre landene på Balkan og forutsetter at man fra norsk side opprettholder tilstrekkelig diplomatisk tilstedeværelse, blant annet for å kunne følge opp den norske innsatsen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at den bistanden Norge har bidratt med fra 1990-tallet har vært av stor betydning for regionen. Deler av regionen hadde neppe vært der de er i dag, hvis det ikke hadde vært for denne bistanden. Disse medlemmer har merket seg at Riksrevisjonen har påpekt mangler ved langsiktig måloppnåelse og bærekraft.

Disse medlemmer vil understreke at det er svært viktig at man tett følger opp de ulike delene av bistanden i regionen. Det er mye korrupsjon både blant tjenestemenn og enkeltmennesker, og det krever ekstra oppfølging av ressursene.

Disse medlemmer støtter derfor at bistanden effektiviseres og får klare prioriteringer og innsatsområder, og at dette samordnes med de enkelte lands behov, at man i større grad bruker de enkelte lands lokale aktører, og i større grad bruker det norske embetsverket i landene det gjelder.

2.8 Prioriteringer for norsk bistand til Vest-Balkan

Komiteen støtter regjeringens prioriteringer, og har for øvrig ingen merknader.