Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, André Oktay Dahl, Anders B. Werp, Svein Harberg og Siri A. Meling om en bredt anlagt politistudie og økt samfunnssikkerhet

Dette dokument

Til Stortinget

Sammendrag

Stortingsrepresentantene Erna Solberg, André Oktay Dahl, Anders B. Werp, Svein Harberg og Siri A. Meling fremmet 6. oktober 2011 følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med en bredt anlagt politistudie, hvor optimal utnyttelse av samfunnets beredskapsressurser vurderes samlet.»

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Sigvald Oppebøen Hansen, Anna Ljunggren og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Ulf Leirstein, Åse Mic-haelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til forslaget i Dokument 8:3 S (2011–2012).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sier seg enig med forslagsstillerne i at kunnskap om optimal utnyttelse av samfunnets beredskapsressurser er viktig i arbeidet med en helhetlig sikkerhetspolitikk og for styrket samfunnssikkerhet. Flertallet mener at politiet har en sentral rolle for samfunnssikkerheten, men at ingen sektor alene kan forebygge, redusere, hindre eller håndtere sikkerhetsutfordringene Norge som samfunn står overfor i fremtiden. Flertallet er derfor enig i forslagsstillernes utgangspunkt om at samfunnets beredskapsbehov må vurderes i et bredt perspektiv.

Flertallet viser til at det de seneste årene er tatt en rekke grep for å kartlegge behov og dekning i justis- og beredskapssektoren. St.meld. nr. 42 (2004–2005) («Politiets rolle og oppgaver») kom i 2005 og ligger til grunn for analyser av bemanningsbehovet frem mot 2020, og dermed også arbeidet med den varslede stortingsmeldingen «Resultatreformen – Videreutvikling av politi- og lensmannsetaten». Resultatreformen vil basere seg på en gjennomgang og vurdering av samfunns- og kriminalitetsutviklingen, og vil inneholde en drøfting av erfaringene med gjennomførte politireformer de seneste 10–12 årene. Flertallet viser i denne sammenheng også til Politidirektoratets rapport «Driftsanalyse av politi- og lensmannsetaten», som bidrar til å kartlegge ressurser og behov i politi- og lensmannsetaten. Flertallet peker også på at Stortinget siden 2002 har behandlet tre stortingsmeldinger om samfunnssikkerhet og beredskap, og at en ny stortingsmelding er varslet i løpet av 2012.

Flertallet mener derfor det allerede er igangsatt og pågår et viktig arbeid for å kartlegge samfunnets beredskapsressurser og ‑behov, og at det er fornuftig å avvente resultatet av disse prosessene, samt innholdet i de kommende stortingsmeldingene, før nye studier og undersøkelser iverksettes.

Flertallet påpeker at det i etterkant av hendelsene 22. juli 2007 er igangsatt en rekke prosesser som i løpet av 2012 vil kaste lys over beredskapsbehovet. Arbeidet i den nedsatte kommisjonen, arbeidet med justisministerens og forsvarsministerens redegjørelser i Stortingets særskilte komité, samt evalueringene Politidirektoratet og Politiets sikkerhetstjeneste skal gjennomføre, vil alle bidra til dette. Flertallet understreker også at regjeringen allerede gjennom budsjettproposisjonen (Prop. 1 S (2011–2012)) og gjennom justisministerens redegjørelse for Stortinget, har informert om tiltak på kort sikt. Flertallet mener derfor at forslagsstillernes oppfatning om at beredskapshevingen skal initieres parallelt med kommisjonens arbeid, er ivaretatt.

Flertallet støtter forslagsstillerne i at en styrket grunnbemanning i politiet er en forutsetning for å opprettholde den vedtatte desentraliserte politistrukturen, et lokalt forankret politi og en akseptabel responstid, men viser samtidig til at det er behov for økt kompetanse og ressurser på særskilte områder som volds- og seksualforbrytelser, organisert kriminalitet, økonomisk kriminalitet og datakriminalitet. Flertallet viser til at disse behovene allerede er kartlagt i rapporten «Politiet mot 2020 – Bemannings- og kompetansebehov i politiet». Flertallet er derfor tilfreds med at regjeringen har økt opptaket til Politihøgskolen til 720 studenter årlig, samt økt antall årsverk i politiet både i form av flere politistillinger og gjennom sivile stillinger.

Flertallet merker seg at forslagsstillerne etterlyser en gjennomgang av samarbeidspotensialet mellom justis- og forsvarssektoren. Flertallet påpeker at forholdet mellom sektorene er regulert gjennom bistandsinstruksen. Dette vil dessuten være et sentralt tema både i den særskilte komiteen i Stortinget og i 22. juli-kommisjonens arbeid. Videre er flertallet kjent med at både justisministeren og forsvarsministeren har igangsatt en gjennomgang av bistandsinstruksen for å se om det er behov for endringer, med sikte på å styrke samarbeidet mellom politi og forsvar ytterligere. Flertallet bemerker også at samarbeidet mellom justis- og forsvarssektoren allerede er styrket, blant annet gjennom at Forsvaret har gjenopprettet militær beredskap med to Bell 412-helikoptre på Rygge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at forslagsstillerne i dokumentet fremmer forslag om at Stortinget skal be regjeringen starte arbeidet med en bredt anlagt politistudie, hvor optimal utnyttelse av samfunnets beredskapsressurser vurderes samlet. I forslaget inviteres Stortinget til å samle seg om noen sentrale prinsipper som må ligge til grunn for oppbyggingen av beredskapsnivået i Norge. Forslagsstillerne begrunner forslaget med at målet med å gjennomføre en bredt anlagt politistudie skal være å ha fokus på økt samfunnssikkerhet. Fundamentale verdier som rettssikkerhet og demokrati må i en slik prosess sikres ivaretatt. En slik studie skal ikke kun være begrenset til politietaten, men hele beredskapsapparatet i landet, slik at alle ressurser og behov sees i sammenheng. Forslagsstillerne anfører videre at det er viktig at beredskapshevingen initieres parallelt med 22. juli-kommisjonens arbeid. Disse medlemmer deler forslagsstillernes synspunkter om at det må gjennomføres en bredt anlagt politistudie som omfatter hele samfunnsberedskapen. Disse medlemmer vil bemerke at etter de alvorlige hendelsene den 22. juli 2011 stilles mange spørsmål vedrørende samfunnets disponering av de ressurser som er stilt til politiets rådighet og hvordan samhandlingen mellom de forskjellige beredskapsetater fungerer. Hvordan nå målet om 2 politiansatte pr. 1 000 innbygger i 2020? De store utfordringene knyttet til IKT-situasjonen i politiet, utviklingen i kriminalitetsbildet, helikoptersituasjonen, innføring av nye arbeidstidsbestemmelser, utfordringer knyttet til ansettelse av nyutdannede fra Politihøgskolen og politiets samhandling med andre etater, er åpenbare utfordringer som en politistudie må finne svar på. Disse medlemmer vil bemerke at Stortinget har økt bevilgningene til politiet betydelig i de senere år og at det derfor i en slik studie må synliggjøres hvordan disse midlene er blitt disponert og at det konkretiseres hva som vil være politiets økonomiske behov frem mot 2020. Disse medlemmer har merket seg at organisasjonene i politiet, Politiets Fellesforbund og Politijuristene støtter at det gjennomføres en politistudie fordi det er behov for at politiet arbeider mer kunnskapsbasert. Disse medlemmer viser til at regjeringen har nedsatt 22. juli-kommisjonen og at Stortinget nylig har nedsatt en Særskilt komité som skal gjennomgå problemstillinger knyttet til handlingene 22. juli 2011, herunder hvordan landets beredskapsapparat fungerte og samhandlet. Disse medlemmer mener det vil være riktig at det i tillegg igangsettes et arbeid med en bredt anlagt politistudie med fokus på økt samfunnssikkerhet da et slikt utredningsarbeid vil gå over noe lengre tid og derfor vil kunne ta med seg de resultater som 22. juli-kommisjonen og Stortingets Særskilte komité kommer frem til.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med en bredt anlagt politistudie, hvor optimal utnyttelse av samfunnets beredskapsressurser vurderes samlet.»

Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med en bredt anlagt politistudie, hvor optimal utnyttelse av samfunnets beredskapsressurser vurderes samlet.

Komiteens tilråding

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument 8:3 S (2011–2012) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, André Oktay Dahl, Anders B. Werp, Svein Harberg og Siri A. Meling om en bredt anlagt politistudie og økt samfunnssikkerhet – vedlegges protokollen.

Oslo, i justiskomiteen, den 31. januar 2012

Per Sandberg

Hans Frode Kielland Asmyhr

leder

ordfører