Nærings- og handelsdepartementet legger med dette
fram forslag om endringer i § 24 i lov 16. februar 2007 nr. 9 om
skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven). Endringene foreslås for å gjennomføre
hviletidsbestemmelsene til sjøs, som ble endret av FNs sjøfartsorganisasjon (IMO)
i 2010. Det er ikke nødvendig å endre på hovedregelen, som bl.a.
slår fast at det skal gis en daglig hvile på 10 timer. Imidlertid
strammer IMOs endrede regler inn på adgangen til å gjøre unntak
fra hviletiden, noe som må reflekteres i norsk rett. For visse ferger
i innenriks fart (fartsområde 1 og 2) gjelder konvensjonen ikke,
og departementet foreslår her en mer fleksibel adgang til å unnta
fra hovedreglene om hviletid.
På en diplomatkonferanse i Manila i juni 2010 vedtok
IMO en revidert konvensjon om opplæring, sertifikater og vakthold
for sjøfolk, den såkalte STCW-konvensjonen, med den tilhørende STCW-koden.
Det overordnede målet med revisjonen har vært å bringe konvensjonen oppdatert
med utviklingen i næringen. Et av delmålene var samtidig å foreta
en harmonisering med Maritime Labour Convention (MLC), 2006, som
er fastsatt av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen, ILO. Disse
regelsettene overlapper hverandre delvis. Bestemmelsene er ikke i
motstrid med hverandre, men det reiser visse utfordringer å utarbeide
en lovtekst som omforener de to instrumentene. Bl.a. er det en utfordring
at den reviderte STCW-konvensjonen inneholder et unntak fra hviletiden
som ikke har sin parallell i MLC. Sistnevnte konvensjon overlater
til tariffpartene å fastsette unntak fra hviletidsreglene uten noen
nærmere tidsangivelse av rammer for eventuelle unntak.
Endringene i STCW-konvensjonen vil tre i kraft 1. januar
2012, med overgangsbestemmelser frem til 2017. MLC er derimot ikke
i kraft, og trer tentativt i kraft i 2013. De fastsatte hviletidsreglene
i MLC tilsier imidlertid ikke i seg selv at det er nødvendig å foreta
en endring av skipssikkerhetslovens hviletidsregler.
Den reviderte STCW-konvensjonen innebærer bl.a.
at virkeområdet utvides. Tidligere gjaldt konvensjonen kun for vaktgående
personell. Nå vil den som et utgangspunkt gjelde for alle som er
opplistet i offisielle mannskapslister. Videre innføres det ny(e)
bindende minimumsstandard(er) for helse, samtidig som det er foretatt
en generell oppdatering av opplæringskravene for å bringe disse
på linje med utviklingen i annet regelverk.
Gjennomføring av endringene i konvensjonen vil
i norsk rett være forankret i skipssikkerhetsloven, hvor de nærmere
detaljer vil fremgå av forskrifter gitt i medhold av loven. En gjennomgang
av gjeldende rett viser at skipssikkerhetsloven § 24 om hviletid
må endres for å tilpasses konvensjonsendringene.
Når det gjelder øvrige endringer som er nødvendig
i norsk rett, vil disse bli foretatt av Sjøfartsdirektoratet i forskrifter
gitt i medhold av loven. Sjøfartsdirektoratet sendte i juli 2011
et høringsbrev hvor det ble foreslått endringer i unntaksreglene
for hviletid. Direktoratet har ikke fastsatt forskriften, men tar
sikte på å gjøre det høsten 2011.
Arbeids- og hviletidsbestemmelsene som er fastsatt
i STCW-konvensjonen og -koden, samt MLC, er vedlagt proposisjonen.
Nærings- og handelsdepartementet sendte den 28. april
2011 på høring utkast til endringer i skipssikkerhetsloven § 24.
Departementet la i høringsbrevet til grunn at det fortsatt er et
ønske blant partene i arbeidslivet å videreføre den gjeldende ordningen
i norsk rett om at det primært er hviletiden som er viktig å regulere
nasjonalt, og ikke arbeidstiden. Både STCW-konvensjonen og MLC,
og de tilsvarende reglene som var i ILO-konvensjon nr. 180 forut
for MLC, legger opp til at flaggstaten kan velge å regulere arbeids-
eller hviletiden. Videre opplyste departementet i høringsbrevet
at det kun var endringer i § 24 det ble bedt om kommentarer til.
Øvrige merknader til gjennomføring av STCW- konvensjonen ble høringsinstansene
bedt om å gi til Sjøfartsdirektoratet i forbindelse med høringsutkast
til forskriftsendringer.
Lovutkastet er utarbeidet etter konsultasjon
med Sjøfartsdirektoratet, som av den grunn ikke har avgitt en egen
høringsuttalelse.
Essensen i kompromisset som ble oppnådd i Manila,
er at man kan redusere den ukentlige hviletiden fra 77 timer til
70 timer. Dette kan skje i inntil to uker, men kan da ikke gjentas
før det er gått fire uker. Den daglige hviletiden kan ikke unntas
og skal dermed alltid være 10 timer. Mens hovedregelen innebærer
at det skal være to hvileperioder (én på seks og én på fire timer), kan
det som et unntak deles inn i tre hvileperioder, hvorav én skal
være seks timer sammenhengende og ingen av de andre to periodene
kan være mindre enn én time.
Maritime Labour Convention (MLC), 2006, oppstiller
regler om arbeids- og hviletid i Regulation 2.3. MLC viderefører
i all hovedsak de tidligere reglene som gjaldt gjennom ILO-konvensjon
nr. 180, bl.a. hovedregelen om 10 timers hvile i et tidsrom på 24
timer og 77 timers hvile i en periode på 168 timer (tilsvarer én
uke). I Regulation 2.3 punkt 13 er det fastsatt en adgang for flaggstaten
til å tillate unntak i tariffavtale fra hovedreglene om hviletid.
Departementet foreslo å endre skipssikkerhetsloven
§ 24 annet og tredje ledd. Hovedregelen i første ledd er ikke nødvendig
å endre ettersom bestemmelsen er i samsvar med hovedregelen i den
reviderte STCW-konvensjonen (og MLC).
I § 24 annet ledd foreslo departementet presisert at
unntaket ved nødssituasjoner og øvelser gjelder alle som har sitt
arbeid om bord, ettersom dette fremgår av ILO-konvensjon nr. 180
og MLC. Unntaket fra hviletidsreglene for å ivareta overordnede
driftsforhold som følger av STCW-koden, gjelder imidlertid kun vaktgående
personell og personer som har spesielle oppgaver knyttet til sikkerhet,
beredskap eller hindring av forurensning. Lovteksten ble foreslått
presisert for å klargjøre dette.
I § 24 tredje ledd er det nødvendig å foreta
vesentlige justeringer til den nåværende lovteksten. Det er primært
STCW-kodens avsnitt A/VIII/1 nr. 9 som skal ivaretas i tredje ledd.
Det betyr blant annet at personkretsen må utvides til også å gjelde
personer som har spesielle oppgaver knyttet til sikkerhet, beredskap
eller hindring av forurensning. For disse tillater ikke den reviderte STCW-koden
at hviletiden reduseres fra 10 timer i en 24-timersperiode.
Adgangen i nåværende tredje ledd til å redusere hviletiden
til 70 timer i en periode på 168 timer, kan imidlertid videreføres
i tråd med den reviderte STCW-koden. Vilkårene for å redusere hviletiden
til 70 timer må imidlertid reflekteres i lovteksten.
I fjerde ledd ble det ikke foreslått endringer.
Høringsinstansene er i det alt vesentligste
enige i departementets forslag til lovendring. Det er likevel kommet
visse innvendinger til forslaget som tilsier at lovutkastet bør
justeres.
Både sjømannsorganisasjonene og Rederienes Landsforening
har reagert på at unntaket som gjelder skiftordninger på passasjerskip
i innenriks fart innenfor fartsområde 2, ikke er foreslått videreført
i Sjøfartsdirektoratets høringsutkast til forskrift. Disse organisasjonene
ønsker at unntaket lovfestes i § 24, slik det var i den nå opphevede
arbeids- og hviletidsloven fra 1977. De skip det her dreier seg
om seiler imidlertid i fartsområde 1 og 2, som ikke omfattes av
konvensjonen. Norge står således fritt til å ha avvikende regler
for denne delen av flåten.
Departementet har registrert at det har vært
en del ulykker med nettopp innenriks ferger som skyldes at personell
sovner på vakt, og at dette kan ha en sammenheng med manglende hvile. Nettopp
hensynet til sikkerheten til sjøs var da også hovedformålet med
at IMO strammet inn på unntaksreglene for hviletid med endringene
i Manila. Det kan derfor diskuteres om det er hensiktsmessig å opprettholde
unntaket, som med 5 timers hvile innebærer en halvering av den konvensjonsfestede
daglige hviletiden. Når departementet likevel går inn for å opprettholde unntaket,
skyldes det to forhold: For det første innebærer skiftordningen
andre kompenserende tiltak med hensyn til hvile som man ikke har
ved lengre sjøreiser, som har vært akseptert av Sjøfartsdirektoratet.
For det annet er dette et unisont og sterkt ønske både fra sjømannsorganisasjonene
og fra rederinæringen. Departementet foreslår på denne bakgrunn
at det tas inn en ny bestemmelse i § 24 hvor det slås fast at tilsynsmyndigheten
etter en begrunnet uttalelse fra berørte sjømanns- og rederiorganisasjoner
kan gjøre unntak fra første ledd på passasjerskip med skiftordning
i innenriks fart i fartsområde 1 og 2. Departementet legger til
grunn at allerede innvilgede unntak etter bestemmelsen vil bestå uten
ny søknad.
Departementet kan ikke se at lovforslaget innebærer
økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige.
Departementet kan heller ikke se at lovforslaget vil medføre økonomiske
eller administrative konsekvenser av betydning for private. Departementet
legger til grunn at gjeldende vakt- og arbeidsordninger i det alt
vesentligste kan videreføres også med de reviderte unntaksbestemmelsene.
Norges Rederiforbund har pekt på at selv om dagens vaktordninger
trolig vil kunne bestå, vil en mindre fleksibel hviletidsordning
gjøre det nødvendig for forbundets medlemmer å øke bemanningen og
at oppgaver som tradisjonelt har vært utført om bord overføres til
landorganisasjonen, noe som nødvendigvis vil innebære økte kostnader. Departementet
tar disse opplysningene til etterretning.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein
Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti,
Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra
Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til Prop.
11 L (2011–2012) der regjeringen foreslår endringer i § 24 i lov
16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven). Komiteen peker
på at endringene foreslås for å gjennomføre hviletidsbestemmelsene
til sjøs, som ble endret av FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) i 2010. Komiteen viser
til at det i proposisjonen fremkommer at Sjøfartsdirektoratet i
løpet av høsten 2011 tar sikte på å utarbeide en forskrift i medhold
av loven. Komiteen legger tilgrunn at dette gjøres så
snart loven er vedtatt av Stortinget.
Komiteen viser til det ikke er
nødvendig å endre på hovedregelen, som bl.a. slår fast at det skal
gis en daglig hvile på 10 timer. Imidlertid strammer IMOs endrede
regler inn på adgangen til å gjøre unntak fra hviletiden, noe som
må reflekteres i norsk rett. For visse ferger i innenriks fart (fartsområde
1 og 2) gjelder konvensjonen ikke, og departementet foreslår her
en mer fleksibel adgang til å unnta fra hovedreg-lene om hviletid.
Komiteen merker seg at høringsinstansene
i det alt vesentligste er enige i departementets forslag til lovendring,
men at det har kommet innvendinger til forslaget som tilsier at
lovutkastet bør justeres.
Komiteen viser til at både sjømannsorganisasjonene
og Rederienes Landsforening har reagert på at unntaket som gjelder
skiftordninger på passasjerskip i innenriksfart innenfor fartsområde
2, ikke er foreslått videreført i Sjøfartsdirektoratets høringsutkast
til forskrift. Disse organisasjonene ønsker at unntaket lovfestes
i § 24, slik det var i den nå opphevede arbeids- og hviletidsloven
fra 1977.
Komiteen viser til at Sjømannsorganisasjonene
begrunner dette med at om de ordinære hviletidsregler skulle følges,
ville det føre til oppstykkede skiftordninger for mannskapet, med
hyppig skiftbytte og oftere lange arbeidsreiser til og fra skipet.
Komiteen merker seg at departementet,
på denne bakgrunn, foreslår at det tas inn en ny bestemmelse i § 24
hvor det slås fast at tilsynsmyndigheten etter en begrunnet uttalelse
fra berørte sjømanns- og rederiorganisasjoner, kan gjøre unntak
fra første ledd på passasjerskip med skiftordning i innenriks fart
i fartsområde 1 og 2. Komiteen merker seg videre
at departementet legger til grunn at allerede innvilgede unntak
etter bestemmelsen vil bestå uten ny søknad.
Komiteen viser til at Rederienes
Landsforening begrunner sitt ønske om videreføring av unntaket som
gjelder skiftordninger på passasjerskip i innenriksfart innenfor
fartsområde 2, med at en mindre fleksibel hviletidsordning vil gjøre
det nødvendig for rederiene å øke bemanningen og at oppgaver som
tradisjonelt har vært utført om bord overføres til landorganisasjonen. Rederienes
Landsforening påpeker at dette nødvendigvis vil innebære økte kostnader.
Komiteen merker seg at departementet
tar disse opplysningene til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at de endringer som fremkommer som følge av proposisjonen, ikke
vil medføre ekstra kostnader for det offentlige og ikke vesentlige
økte kostnader for de private aktørene. Disse medlemmer mener
det er av avgjørende betydning at en ikke legger opp til endringer
som vil kunne medføre svekket konkurranseevne for de norske rederiene. Disse medlemmer forutsetter
på denne bakgrunn at dersom det skulle vise seg at de endringer
som fremkommer som følge av proposisjonen likevel skulle medføre
vesentlig økte kostnader for de private rederiene, vil regjeringen
komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.
Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
fatte følgende
vedtak til lov
om endringer i skipssikkerhetsloven (gjennomføring
av STCW-konvensjonens regler om hviletid)
I
I lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet skal
§ 24 lyde:
§ 24 Hviletid
Hviletiden skal minst være 10 timer i løpet av en hvilken
som helst periode på 24 timer, og 77 timer i en hvilken som helst
periode på 168 timer. Hviletiden kan deles opp i to perioder, hvorav
én skal være på minst 6 timer. Intervallet mellom fortløpende hvileperioder
skal ikke overstige 14 timer.
Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke ved nødssituasjoner
eller ved arbeid som følger av mønstringer eller øvelser pålagt
i eller i medhold av lov. Bestemmelsene i første ledd gjelder heller
ikke for vaktgående personell eller personell som har spesielle
oppgaver knyttet til sikkerhet, beredskap eller hindring av forurensing
ved arbeid som følge av overordnede driftsforhold.
Unntak fra bestemmelsene i første ledd kan fastsettes
i bindende tariffavtale. Ved fastsettelsen skal det tas hensyn til
sjøfolkenes helse og sikkerhet, herunder behovet for hvile.
For sjøfolk som inngår i brovakt eller maskinvakt,
eller som har spesielle oppgaver knyttet til sikkerhet, beredskap
eller hindring av forurensing, kan det i tariffavtale kun fastsettes
unntak fra første ledd på følgende vilkår:
a) Den ukentlige hviletiden kan reduseres
til 70 timer i perioder av inntil to ukers varighet. Tidsrommet
mellom to unntaksperioder skal minst være dobbelt så langt som unntaksperioden.
b) For inntil to døgn per uke kan den daglige
hviletiden deles opp i inntil tre perioder hvorav én skal være minst
seks timer, og ingen av de andre to mindre enn én time. Tidsrommet
mellom to påfølgende hvileperioder skal ikke overstige 14 timer.
For personell på passasjerskip med skiftordning i
fartsområde 1 og 2 kan tilsynsmyndigheten fastsette unntak fra første
ledd utover de begrensninger som er nevnt i fjerde ledd. Det kan
fastsettes nærmere vilkår for unntaket, og det skal foreligge en
begrunnet uttalelse fra berørte sjømanns- og rederiorganisasjoner
før unntak fastsettes.
Departementet kan gi forskrift om hviletiden, herunder
unntak fra første ledd for personell på fiske- og fangstfartøy.
II
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Oslo, i næringskomiteen, den 31. januar 2012
Terje Aasland |
Rigmor Andersen Eide |
leder |
ordfører |