Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Sigvald Oppebøen Hansen, Anna Ljunggren
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Ulf Leirstein, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre,
André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar
Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til
forslagene i Dokument 8:31 S (2011–2012).
Komiteen mener at dersom en havner
i et økonomisk uføre, skal en gis mulighet til å gjøre opp for seg.
Dette er viktig både for vedkommende selv og for fordringshaverne.
Som forslagsstillerne påpeker, må de som befinner seg i en slik
situasjon, ha rett til å beholde en rimelig andel av sin inntekt
til underhold av seg og husstanden. Det er derfor viktig at de trekkordninger
som administreres av de alminnelige namsmennene og særnamsmennene,
i tilstrekkelig grad også ivaretar hensynet til skyldneren.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er kjent med tall fra inkassobransjen og kredittopplysningsbyråene
som viser at betalingsmisligholdet hos unge voksne, i aldersgruppen
18–25 år, har økt de siste ti-årene. På bakgrunn av dette har Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet satt i gang et felles
prosjekt hvor både Forbrukerombudet, Forbrukerrådet og Statens institutt
for forbruksforskning (SIFO) er engasjert. Flertallet viser
til ulike tiltak som er foreslått i denne rapporten:
En regulering av
de mest villedende sidene ved markedsføringen av forbrukslån
Kredittinstitusjoner må dempe iveren etter
å gi kreditt, og størrelsen på beløpet må reduseres
De unge må ansvarliggjøres og ta konsekvensene
av pengebruken
Det er behov for bedre kunnskap om økonomi
og kreditt blant unge
Rapporten tar for seg unge voksne, men flertallet er
enig med forslagsstillerne om at for mange nordmenn i alle aldersgrupper
påtar seg for store gjeldsforpliktelser og at denne utviklingen
ikke kan fortsette.
Flertallet mener at voksne mennesker
i utgangspunktet må ta ansvar for sine egne økonomiske disposisjoner.
Samtidig anerkjenner flertallet at svært mange havner
i gjeldsuføret som følge av uforutsette endringer i livssituasjonen.
Det er også et viktig prinsipp at en skyldner har en reell mulighet
til å gjøre opp for seg. Det gjelder enten gjeldsbyrden er en konsekvens av
endret livssituasjon eller av dårlige valg. Flertallet vil
også påpeke viktigheten av å arbeide langsiktig for å bekjempe årsakene
til ny-fattigdom. Blant disse er rusproblemer, manglende tilknytning
til arbeidslivet, psykiske lidelser, mang-lende integrering og gjeldsproblemer.
For å bekjempe fattigdom i Norge er det avgjørende med en systematisk
og langsiktig strategi for å møte hver og en av disse utfordringene.
Flertallet mener forslaget peker
på viktige tiltak som bør vurderes for å gi flere en reell mulighet
til å håndtere gjelden sin, men vil samtidig understreke at forslaget
ikke er uttømmende. Det finnes også andre tiltak som bør vurderes.
For eksempel ser flertallet positivt på forslaget
om å opprette et gjeldsregister, men vil samtidig fremheve behovet
for svært streng beskyttelse av personvernet i den sammenheng.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at når det gjelder utredning av ordninger for registrering av
gjeld, vil personvernspørsmål være en viktig del av arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til forslagene i dokumentet og vil slutte seg til forslagene.
Disse medlemmer viser til Dokument
nr. 8:16 (2007–2008) hvor Fremskrittspartiet fremmet et omfattende
forslag knyttet til bedring av skattyters stilling i tvistesaker
og bedring av situasjonen for mennesker med gjeldsproblemer. I dette
dokumentet fremmet Fremskrittspartiet forslag som tok sikte på å
belyse og skissere forslag til endringer i regelverket omkring personer
tynget av gjeld.
Disse medlemmer vil understreke
at det er viktig for økonomien å verne om kreditorenes interesser,
og at det ikke på noen måte er ønskelig å gjøre det lettere for
konkursryttere og svindlere. Men etter disse medlemmers syn
har dagens regelverk rom for forbedringer som kommer alle parter
til gode, også kreditor.
Disse medlemmer ønsker også å
fokusere på årsaker til at folk kommer i gjeldskrise, og ønsker
særlig å se på enkeltmenneskets svake posisjon i møtet med skattemyndighetene
og deres adgang til skjønnsligning.
Disse medlemmer viser til at
forslagene i Dokument nr. 8:16 (2007–2008) dessverre ikke ble vedtatt,
men kun vedlagt protokollen. Til tross for løfter fra regjeringen
om snarlig å følge opp intensjonen i flere av forslagene, er svært
lite gjort og stadig flere mennesker får problemer med dagens system.
Med bakgrunn i Fremskrittspartiets tidligere forslag
støtter disse medlemmer forslagene som nå fremmes
i Dokument 8:31 S (2011–2012), og selv om disse forslagene ikke
er uttømmende for problemstillingen, er dette viktige skritt i riktig
retning.
Disse medlemmer vil også utfordre
dagens regjeringspartier til å støtte og komme med forslag som kan
løse noen av utfordringene for mennesker med store gjeldsproblemer,
fremfor kun å vise til pågående utredninger og holde folk med godt
snakk. Flere ganger har regjeringspartiene hatt mulighet til å støtte
forslag som hadde bedret situasjonen for en rekke mennesker, men hver
gang stemmes konkrete forslag ned av regjeringspartiene. Det er
tydeligvis stor forskjell mellom ord og handling
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
Stortinget ber regjeringen gjennomgå det offentliges
rutiner og opptreden som kreditor, med sikte på å skape bedre, ensartede
og mer humane rutiner.
II
Stortinget ber regjeringen gjennomgå de tilfeller der
det offentlige har forrang som kreditor eller panthaver, vurdere
hensiktsmessigheten og på bakgrunn av dette fremme nødvendige forslag om
endringer, vurdere en lovendring som gir det offentlige lavest prioritet
ved konkurser, samt vurdere hvorvidt særnamsmennene i større grad burde
gi informasjon til andre kreditorer om sine utleggstrekk, og bli
pliktig til å tinglyse sine utleggstrekk.
III
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
at gjeldsordningsloven
gir skyldner rett, men ikke plikt, til å forsøke å få til en ordning
med fordringshaverne,
å vurdere mulige forbedringer ved sentralisering av
namsmannsoppgaven, med sikte på bedret kompetanse og mer effektiv
saksbehandling, både i tid og kostnad,
å gjennomgå offentlige gjeldsrådgiveres
oppgave med sikte på å sørge for en enda bedre tjeneste overfor
debitor,
å sørge for at frister i forbindelse med
behandling av gjeldsordning overholdes i forhold til lov og dagens
fastsatte krav,
å vurdere å unnta inkassosalær for merverdiavgift,
å vurdere å avvikle totrinnssystemet for
inkassosalær,
å vurdere å sette ned multiplikatoren for
utlegg ytterligere fra 1,85 ganger rettsgebyret slik at gebyret
kommer ned mot 1 000 kroner,
å vurdere endring i reglene slik at ikke
pant for skatt kan tas i depositum for leilighet.
IV
Stortinget ber regjeringen gjennomgå ordninger og
markedet for gjeldsrådgivning, og vurdere hvorvidt det er nødvendig
med bedre tilrettelegging for mer velfungerende markedsmekanismer,
og om dette eventuelt kan gjøres bedre av private tjenesteytere
utenfor kommunen.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er kjent med at en tverrdepartemental gruppe har vurdert spørsmålet
om å etablere en standardisert sats for livsopphold ved utleggstrekk
etter tvangsfullbyrdelsesloven og ved gjeldsordning etter gjeldsordningsloven.
Det anbefales at det etableres standardiserte satser for avsetting
til livsopphold ved utleggstrekk og i gjeldsordninger. Flertallet viser
videre til at det foreslås at satsene bør tilsvare de satser for
midler til eget underhold som i dag inngår i vurderingen av en persons evne
til å betale barnebidrag. Flertallet viser til at
forslaget er på høring.
Flertallet viser til at spørsmålet
om felles livsoppholdssatser er på høring. Forslaget omfatter også
livsoppholdssatser under gjeldsordning. Bakgrunnen for dette arbeidet
var blant annet at gjeldsordningssatsene var blitt for høye.
Flertallet mener det er problematisk
med dagens ordning hvor ulike namsmenn og særnamsmenn legger til
grunn ulike satser for livsopphold. Flertallet imøteser
arbeidet i forbindelse med de varslede endringene i gjeldsordningsloven.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at det er viktig med en samordning av lønnstrekk for å hindre
at det blir trukket for mye hos de enkelte skyldnerne. Flertallet er
kjent med at det er etablert en database hos Statens innkrevingssentral
hvor utleggstrekk og andre utleggsforretninger fremgår. Namsmennene
har en plikt til å undersøke om det allerede løper trekk mot skyldneren.
Ordningen med samordning av utleggstrekk er satt i kraft for de
alminnelige namsmennene, Statens innkrevingssentral og skatteetaten.
Det ligger an til at Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral
kan innlemmes i ordningen i 2012. Da vil alle namsmyndigheter være
omfattet av ordningen. Slik flertallet ser det, vil
dette – når ordningen fullt ut er i kraft – føre til at alle namsmennene
har tilgjengelig eventuelle andre trekk når de vurderer om trekk skal
besluttes og hvor stort det eventuelt skal være. Flertallet viser
til at samordningen av utleggstrekk følger av bestemmelser i tvangsfullbyrdelsesloven.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at vi har ennå ikke sett den fulle virkningen av reglene
om registrering av utleggstrekk. Det er rimelig å vente til ordningen
er i kraft for alle namsmenn før man iverksetter nye tiltak. Dette
bør for øvrig også sees i sammenheng med arbeidet med å etablere
standardiserte satser for livsopphold.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener dagens
system for koordinering av tvangstrekk ikke er god nok, og stiller
spørsmål ved om nye databaser i tilstrekkelig grad vil løse dette
problemet. Også i dag forekommer det tilfeller hvor Statens innkrevingssentral
og alminnelige namsmenn, som begge er tilknyttet ordningen, henter ut
dobbelttrekk. Disse medlemmer vil derfor peke på
erfaringene fra Kronofogd-ordningen i Sverige hvor en felles trekkinnstans
står for alle trekkene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at det er viktig å kontrollere finansinstitusjoner som tilbyr
usikrede lån med skyhøye renter, spesielt til unge voksne. Flertallet viser
til dagens praksis der utleggstrekk i lønnen ofte vil være den mest
skånsomme inndrivingsmåten selv i de tilfeller der skyldneren har
andre formuesgoder enn lønn som det kan tas utlegg i, jf. Ot.prp.
nr. 65 (1990–1991) Om lov om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring
(tvangsfullbyrdelsesloven) s. 147.
Flertallet viser dessuten til
at namsmyndighetene har plikt til å ta hensyn til skyldnerens interesser
og ønsker i den utstrekning forholdene tillater det, jf. tvangsfullbyrdelsesloven
§ 5-10.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
å gi lån, også forbrukslån, i utgangspunktet kan være positivt.
Det kan være gunstig for en del at lån er tilgjengelige også hvis
man ikke har sikkerhet nok til å ta opp lån i vanlige banker. Samtidig
har ordningen med privat kreditt nærmest eksplodert de siste årene.
En av årsakene kan være at givere av forbrukslån i realiteten ikke
behøver å foreta en reell vurdering av lånetakers betalingsdyktighet.
Sett i et slikt perspektiv kan muligheten til å legge inn trekk
i skyldners lønn bidra til å løfte byrden over fra den enkelte utlåner
og til det offentlige systemet, og slik innebære en kunstig stimuli
til å gi ut høyere lån.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«I
Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre
én minstesats for livsopphold ved tvangstrekk av lønn knyttet til
lokale sosialhjelpssatser.
II
Stortinget ber regjeringen utrede en ordning,
tilsvarende den svenske Kronofogden, der alle lønnstrekk som gjennomføres
etter dekningsloven § 2-7, koordineres og samordnes av én offentlig
instans, samt utrede en justering av dagens ordning der man avvikler
ordningene med særnamsmenn slik at den lokale namsmannen blir den
eneste instansen med rett til å foreta lønnstrekk.
III
Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene av
å begrense adgangen private finansinstitusjoner har til å be namsmannen
om å inndrive misligholdt usikret gjeld gjennom tvangstrekk i inntekt.
IV
Stortinget ber regjeringen gjennomgå øvrige
regler tilknyttet gjeldsordningen, tvangstrekk og tilstøtende bestemmelser
for å sikre at disse er hensiktsmessige, i betydningen at det sikrer
en god balanse mellom samfunnsøkonomiske hensyn, allmenn rettsfølelse
og enkeltpersoners mulighet til å kunne komme ut av en vanskelig økonomisk
situasjon.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til ulike prosesser som allerede er igangsatt. Flertallet er
kjent med at det vurderes ordninger for registrering av gjeld. Dette
for å motvirke at enkeltpersoner får anledning til å ta opp for
stor gjeld. Videre er flertallet kjent med at en
vurderer en samordning også av innbetalingen av utleggstrekk. Ved
en samordnet innbetaling kan en oppnå betydelige administrative
besparelser for trekkpliktige arbeidsgivere, i tillegg til at en slik
ordning kan legge til rette for en smidigere gjennomføring av utleggstrekk.