Samlet utgiftsbevilgning til Kulturdepartementet
i 2010 utgjorde 8 013 mill. kroner. Inntektsbevilgningen for 2010
utgjorde 1 069 mill. kroner. Departementet har ansvaret for 13 virksomheter,
to fond, åtte selskaper og ett særlovsselskap.
Riksrevisjonen har avgitt 16 avsluttende revisjonsbrev
uten merknad.
Statsråden har i svaret knyttet en kommentar
til Riksrevisjonens opplysninger om Norsk filminstitutt. Riksrevisjonen
slutter seg til dette.
Riksrevisjonen viser til at Norsk filminstitutt
ble etablert som ny virksomhet i 2008 og at virksomheten skulle
innføre et omfattende nytt forskriftsverk for tilskuddsforvaltningen
i 2010. Nye skriftlige rutiner og maler skulle utvikles til støtte
for virksomhetens forvaltning av forskriftsverket.
Revisjonen har vist svakheter ved Kulturdepartementets
oppfølging av Norsk filminstitutt knyttet til den interne kontrollen
i virksomhetens tilskuddsforvaltning. Etatsstyringsmøter og tildelingsbrev
har ikke vært tilstrekkelig for å ivareta departementets overordnede
kontrollansvar.
Riksrevisjonen understreker viktigheten av at
tildelingsbrevet gir tydelige føringer for virksomhetene. Kulturdepartementets
tildelingsbrev til Norsk filminstitutt ga ikke styringssignaler som
bidro til at virksomheten i tilstrekkelig grad fikk utviklet og
implementert nye saksbehandlingsrutiner i 2010. Riksrevisjonen ser
at konsekvensen for tilskuddsforvaltningen i Norsk filminstitutt
kan være svak sporbarhet og etterprøvbarhet og risiko for ulik behandling
av søkerne.
Riksrevisjonen har merket seg at Kulturdepartementet
i etterkant ser at det burde vært lagt mer vekt på oppfølging av
at den nye virksomheten skulle få på plass god nok internkontroll.
Departementet vil prioritere en tettere oppfølging av internkontrollen
i etatsstyringen av Norsk filminstitutt og påse at dette synliggjøres
i den framtidige styringsdialogen. Departementet vil også vurdere
hvordan krav til internkontroll tydeligere kan gjenspeiles i tildelingsbrevene
til virksomheten.
Riksrevisjonen peker på at departementet aktivt må
gjennomføre tilleggskontroller knyttet til styringsdialogen når
det er nødvendig. Ifølge økonomiregelverket skal behovet for eventuelle tilleggskontroller
vurderes ut fra virksomhetens egenart, risiko og vesentlighet samt
virksomhetens interne kontroll. Tilleggskontroller er særlig aktuelt
i situasjoner der virksomhetene skal gjennomføre store endringer
eller der risiko- og vesentlighetsvurderinger viser et saksforhold
det er viktig å følge opp.
Riksrevisjonen er kritisk til at Kulturdepartementet
ikke fant behov for å iverksette tilleggskontroller da Norsk filminstitutt
innførte et omfattende nytt forskriftsverk i tilskuddsforvaltningen.
Riksrevisjonen forutsetter at departementet gjennomfører de tiltak
som er nødvendig for å ivareta det overordnede kontrollansvaret
overfor virksomheten.
Norsk Tipping AS har ikke fullt ut innrettet
seg etter sentrale bestemmelser i lov og forskrift om offentlige
anskaffelser. Selskapets bruk av eldre avtaler som er inngått uten
forutgående konkurranse er i strid med regelverket. Det har medført
høyere kostnader for selskapet enn det gjennomgående bruk av konkurranseutsatte avtaler
ville gjort. Det har også ført til brudd på anskaffelsesregelverkets
grunnleggende krav om konkurranse og likebehandling av potensielle
leverandører. Ifølge selskapets planer vil terminering og konkurranseutsetting
av noen av disse avtalene først skje i 2012 eller senere.
Kulturdepartementet viser til at departementet har
hatt en løpende dialog med Norsk Tipping AS om arbeidet med konkurranseutsetting
og vurderer selskapets tiltak som formålstjenlige. Departementet
ser imidlertid at prosessene har tatt lang tid og vil følge opp
framdriften på kommende eierskapsmøter. Det vises til at styret
har et klart ansvar for å sikre at slike regelverk følges. Forholdet
vil fortsatt bli vektlagt i styringsdialogen med selskapet.
Riksrevisjonen understreker eiers overordnede ansvar
for å se til at selskapet innretter seg etter rammebetingelsene
og gitte styringssignaler. Riksrevisjonen viser til at forhold som
gjelder etterlevelse av anskaffelsesregelverket ikke kan ses dokumentert
i styringsdialogen med selskapet i 2010.
Departementets oppfølging av manglende etterlevelse
av anskaffelsesregelverket i Norsk Tipping AS er omtalt i Dokument
1 for årene 2006–2009. Ved behandling av Riksrevisjonens rapportering
til Stortinget for regnskapsårene 2006 og 2007 uttalte kontroll-
og konstitusjonskomiteen at den så særlig alvorlig på at det var avdekket
brudd på anskaffelsesregelverket i virksomheter under Kulturdepartementet.
Komiteen la til grunn at statsråden ville ivareta sitt ansvar for
aktivt å gjennomføre tiltak for å sikre at anskaffelsesregelverket
etterleves på Kulturdepartementets område.
Riksrevisjonen finner det sterkt kritikkverdig
at Kulturdepartementet som eier ikke har gjennomført tilstrekkelige
tiltak for å sikre at Norsk Tipping AS fullt ut innretter seg i
samsvar med lov og forskrift om offentlige anskaffelser.
Norsk Tipping AS har ennå ikke gjennomført tiltak
som dokumenterer at det ikke forekommer ulovlig subsidiering/kryssubsidiering
i datterselskaper og tilknyttede selskaper, til tross for at slike
tiltak ble vedtatt av styret i mai 2009. Riksrevisjonen vil peke
på at dette kan ha bidratt til at Norsk Tipping AS har betalt mer
enn nødvendig for ytelser fra disse selskapene. Det er dessuten
risiko for at forbudet mot offentlig støtte til næringslivet kan
være brutt.
Kulturdepartementet har som eier det overordnede
ansvaret for selskapet. Departementet viser til at det er styret
i Norsk Tipping AS som har direkte ansvar for at forbudet mot subsidiering
etterleves, og at selskapet har gjennomført tiltak som indikerer
at styret tar ansvaret på alvor. Riksrevisjonen merker seg at departementet nå
vil stille krav om at Norsk Tipping AS dokumenterer tiltak som blir
gjort, og at interne prosesser blir iverksatt for å dokumentere
at det ikke foreligger subsidiering og kryssubsidiering. I forbindelse
med ny revisorordning for selskapet vil departementet be revisor
utarbeide en årlig rapport om dette. Departementet opplyser at disse
spørsmålene vil bli behandlet på eierstyringsmøtene framover. Videre
vil departementet sikre at det foreligger en felles forståelse mellom departement
og selskap når det gjelder anskaffelsesreglement og forholdet til
datterselskap og tilknyttede selskaper.
Forhold knyttet til mulig ulovlig subsidiering/kryssubsidiering
er omtalt i Riksrevisjonens rapportering til Stortinget ved flere
anledninger helt siden 2003. Ved behandling av rapporten for regnskapsåret
2003 pekte kontroll- og konstitusjonskomiteen på at Norsk Tipping
AS' engasjement i datterselskaper hadde ført til at spilleoverskuddet
var redusert med ca. 40 mill. kroner. Da komiteen i 2010 behandlet
Riksrevisjonens rapport om utvidet revisjon av Norsk Tipping AS,
uttalte komiteen at den hadde merket seg de avdekkede svakheter
ved departementets eierstyring. Komiteen forventet at departementet følger
opp med tydeligere kontroll som eier.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Kulturdepartementet
ikke i tilstrekkelig grad har fulgt opp at Norsk Tipping AS har
iverksatt tiltak som dokumenterer at det ikke forekommer ulovlig
subsidiering/kryssubsidiering i datterselskaper og tilknyttede selskaper.
Riksrevisjonen forutsetter at departementet nå sikrer at de tiltak som
er skissert blir gjennomført.
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
saker avsluttet: