Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Dokument 1 (2011–2012) Riksrevisjonens rapport om den
årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2010.
Det vises til Riksrevisjonenes undersøkelse
av tolketjenestene for 2009 som viste at politiet i stor grad brukte
tolker uten registrerte kvalifikasjoner. I Innst. 138 S (2010–2011)
uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at det var urovekkende
at en stor del av tolkeoppdragene utføres av tolker som ikke har
gode nok kvalifikasjoner.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen er kjent
med at Politiets utlendingsenhet (PU) fortsatt bruker et stort antall
tolker uten nødvendige kvalifikasjoner. Registreringen hos PU er
ofte omfattende og komiteen er kjent med at feil i registreringsdokumentet
ofte følger asylsøkeren gjennom asylprosessen.
I Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og
kontroll for budsjettåret 2010 står det at departementet vil sette
ned en arbeidsgruppe som skal se på hvordan en bedre og mer effektiv
bruk av tolker i hele justissektoren kan gjennomføres. Politidirektoratet
har tidligere foreslått at det opprettes et felles tolkeregister
i etaten, felles retningslinjer for bruk, bestilling og betaling,
samt kursing av tolkebrukere.
Nasjonalt tolkeregister har fem ulike kvalifikasjonskategorier,
hvorav nivå 1 er best (tolker med statsautorisasjon og tolkeutdanning)
og hvor nivå 5 er lavest.
På ovenstående bakgrunn, samt øvrige forhold som
er omtalt i Dokument 1 (2011–2012), har kontroll- og konstitusjonskomiteen
følgende spørsmål:
1. Er forslaget fra
Politidirektoratet om tolkeregister fulgt opp?
2. Hvor stor prosentandel av tolkene som
brukes av Politiets utlendingsenhet er tolker på nivå 5 eller dårligere?
3. Hva er grunnene for at Justis- og politidepartementet
vil sette ned en arbeidsgruppe i stedet for å kreve at PU skal bruke
tolker med høyere kvalifikasjoner?
4. Riksrevisjonen er kritisk til at Justis-
og politidepartementet har mangelfulle rutiner for deler av tilskuddsforvaltningen.
Departementet har opplyst at de arbeider med reviderte retningslinjer
på området. Når kan det forventes at arbeidet vil bli ferdigstilt?
5. Riksrevisjonen er kritisk til om overtidsbruken styres
på en effektiv måte og konstaterer at tilleggene etter de nye arbeidstidsbestemmelsene
oppfattes som et generelt lønnstillegg. Dette kommer blant annet
til uttrykk ved at det er få tjenestemenn på vakt i helgene når
det skjer mye. Hva vil statsråden gjøre for å ordne opp i dette
misforholdet?
6. Riksrevisjonen er videre kritisk til
at det mangler en klar strategi for å nå bemanningsmålene i politi-
og lensmannsetaten. Departementet viser i sitt svar til at regjeringen
har fulgt opp rapporten "Politiet mot 2020 – Bemannings- og kompetansebehov
i politiet" og at opptakene til Politihøgskolen er økt vesentlig
samtidig som det er fremmet bevilgningsforslag som legger til rette
for å øke antall politistillinger i etaten. Mener statsråden at
tiltakene vil være tilstrekkelig for å nå målene innen 2020?
7. Det er store ulikheter i den sivile
rettspleien vedrørende organisering, saksbehandlingstid og størrelse
på fagmiljøene mellom og innad i politidistriktene. Dette innebærer
manglende likebehandling av saker innen gjeldsordning, utlegg, utlegg
etter tvangsfullbyrdelsesloven og tvangsdekning løsøre. Etter Riksrevisjonens
syn er det også uheldig at det er store forskjeller i utdanning,
realkompetanse og praksis mellom distriktene. Hva vil statsråden
gjøre for å bedre situasjonen?
Komiteen ber om svar innen 19. januar 2012.
Vi ber om at svaret samtidig også blir sendt
elektronisk i word-format til kontroll@stortinget.no.