Regjeringen vil:
arbeide for å styrke
kompetansen og rekrutteringen til landbruksyrkene og til industri
som baserer seg på landbrukets ressurser.
evaluere struktur og innhold i landbruks-
og gartnerutdanningen på videregående nivå, kartlegge fagskoletilbudet
og samfunnets behov for landbruks- og matfaglig utdanning i fagskolene.
Tiltak for å stimulere til økt søking til høyere landbruksfaglig
utdanning vil bli vurdert.
legge større vekt på forskning som fremmer bærekraftig
økning i matproduksjonen og forsk-ningsbasert innovasjon i næringsmiddelindustrien
som fremmer konkurranseevne og bidrar til å opprettholde avsetning
av norske jordbruksvarer.
videreutvikle virkemiddelsystemet ved å
øke regionale aktørers ansvar for utviklings- og innovasjonsrettede
virkemidler.
Departementet vil arbeide aktivt med å følge
opp likestillingsstrategien og videreutvikle virkemiddelsystemet
med sikte på økt likestilling og økt deltagelse fra kvinner i landbruks-
og matsektoren.
Økt kunnskap om alt fra grunnleggende agronomi
til bruk av bioteknologi i sortsutvikling og avlsarbeid, vil danne
grunnlag for en mer ressurseffektiv, bærekraftig og lønnsom matproduksjon.
Videre vil ny kunnskap om alternativ utnyttelse av biologisk materiale
som råstoff i industrielle produkter legge til rette for næringsutvikling
og framtidig vekst i primærnæringen. Både i Norge og internasjonalt
brukes stadig oftere betegnelsen kunnskapsbasert bioøkonomi om en
slik utvikling.
Det er et særlig behov for kunnskap, forskning og
innovasjon for å opprettholde og øke norsk matproduksjon. Dette
er i tråd med St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning, der
mat er et prioritert område. Ny kunnskap skal bidra til å bygge
opp under mål om matsikkerhet, også ved klimaendringer. Landbruks-
og matdepartementet vil legge til rette for at landbrukssektoren
ivaretar sitt ansvar for hele kjeden fra primærprodusent til forbruker.
Gjennom Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket (KIL), fylkeskommunenes
tilskuddsmidler til likestilling, rekruttering og kompetanseutvikling,
midler over verdiskapingsprogrammene og bygdeutviklingsmidlene,
legger departementet til rette for å stimulere til økt kompetanseutvikling
både mot det tradisjonelle landbruket og mot nye næringer.
Forskning og forskningsbasert innovasjon er
ett av de viktigste virkemidlene for å øke konkurransekraften og
verdiskapingen i landbruks- og matsektoren. Til sammen ytes det
årlig ca. 600 mill. kroner til forskning i sektoren over statsbudsjettet
og fra næringsaktørene gjennom fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter.
Med utgangspunkt i dagens og framtidens utfordringer i landbruks-
og matsektoren, ser Landbruks- og matdepartementet særlig behov for
å prioritere forskningsmidler til følgende innsatsområder:
bærekraftig produksjon
av nok og trygg mat for å møte nasjonale utfordringer på matområdet
klima, herunder utslippsreduksjoner, tilpasninger,
samt fornybar energi
innovasjon og konkurranseevne i landbruks-
og matsektoren
kunnskapsutvikling for forvaltningen
Det er nødvendig med en omfattende forskningsinnsats
for å sikre regjeringens mål om produksjon av nok og trygg mat.
I den forbindelse er det behov for å styrke forskningsinnsatsen innenfor
agronomiske fagområder, kombinert med forskning som reduserer landbrukets
klimabelastning.
Landbruks- og matdepartementet ser et spesielt behov
for utvikling av kunnskap som bidrar til å øke avlingspotensialet
i kornproduksjonen. Opprettholdelse og styrking av konkurranseevnen
i skog og næringsmiddelindustrien, der produksjonen baseres på norske
landbruksbaserte råvarer, forutsetter høy forskningsinnsats. I tråd
med St.meld. nr. 30 (2008–2009) vil Landbruks- og matdepartementet
gi høy prioritet til brukerstyrt og innovasjonsorientert forsk-ning.
Regjeringen prioriterer forskning på området landbruk
og klima høyt. Bevilgningen til forskning på området er økt med
til sammen 53 mill. kroner i perioden 2009–2010.
Instituttsektoren er den største produsenten
av kunnskap som grunnlag for næringsutvikling og forvaltning innenfor
sektoren. På oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet har Norges forskningsråd
foretatt en gjennomgang av instituttsektoren på Landbruks- og matdepartementets
område. Departementet har i samarbeid med berørte aktører vurdert
rapportens anbefalinger. Med bakgrunn i det som er gjort, legges
det opp til at det gjennomføres en samfunnsøkonomisk analyse som
skal omfatte to hovedalternativer. Et alternativ er at dagens institutter
beholdes, Det andre er en fusjon mellom Bioforsk, Norsk institutt
for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Norsk institutt for skog
og landskap. Begge alternativene forutsetter et omfattende administrativt
og faglig samarbeid. Arbeidet vil bli sett i sammenheng med prosessen
om å forsterke innovasjonsaktiviteten på Campus Ås.