3. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson, Ingalill Olsen og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Morten Ørsal Johansen og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Aksel Hagen, fra Senterpartiet, Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, vil innledningsvis understreke at forebygging av og innsats mot hat og ekstremisme er og må være en prioritert oppgave. Angrepene 22. juli 2011 kom ikke utenfra, men var uttrykk for hat og ekstremisme som finnes i Norge. Terror og voldshandlinger må bekjempes, men justispolitiske tiltak vil aldri alene være nok. Hatefulle ytringer og ekstremisme, som er motivasjonen for slike handlinger, må også motarbeides. Vi har et felles ansvar for å bidra til et samfunn der ulike mennesker kan leve fredelig sammen, basert på likeverd, frihet og gjensidig respekt.

Komiteen deler forslagsstillernes ønske om forsterket innsats mot hat og ekstremisme. Kunnskap om ekstreme miljøer er avgjørende. Det er behov for økt forskning om hvordan ekstremismen utvikler seg, hvor store miljøene er, hvordan de argumenterer, hvilke arenaer de opptrer på og hvor tilbøyelige de er til å bruke vold.

Komiteen er samtidig opptatt av å verne om ytringsfriheten. Et åpent ordskifte er en forutsetning for et åpent samfunn og for å kunne forstå og imøtegå ekstremisme. Det er, som forslagsstillerne påpeker, avgjørende at ekstreme ytringer blir motsagt, at myter avsløres og at det framføres argumenter mot de verdigrunnlag som terror og ekstremisme bygger på.

Komiteen vil understreke at det ikke er statens ansvar å sikre en balansert debatt. Det er et ansvar alle deler. Myndighetene har imidlertid ansvar for å spre faktisk informasjon som kan bidra til å oppklare misforståelser. Det er for eksempel avgjørende at forestillingen om at norsk integreringspolitikk er feilslått, kan møtes med dokumentasjon på at det motsatte er tilfelle.

Komiteen viser til at Internett er arena for formidling av hat og ekstremisme, og at det også er her mange med slike holdninger finner meningsfeller.

Komiteen mener det er viktig at norsk politi har nødvendige verktøy for og er rustet til å etter-forske kriminalitet på Internett. Det er ikke politiets oppgave å overvåke ytringer generelt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, deler forslagsstillernes bekymring for en ny form for rasisme. I en rekke europeiske land er ideen om et velfungerende flerkulturelt samfunn under angrep. Flertallet vil understreke at det norske samfunn i 2012 er et flerkulturelt samfunn. Debattene må dreie seg om hvordan vi skal fungere sammen, ikke om vi skal det. Verdier som likestilling, demokrati og respekt for menneskerettighetene utgjør et felles og ufravikelig fundament i det norske samfunn. Både gjennom våre samfunnsinstitusjoner og som enkeltpersoner er det avgjørende at vi står opp for disse verdiene, når de blir utfordret.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til innspill fra Politijuristene under høringen om forslaget. De oppgir at mørketallene for kriminalitet på Internett er enorme og anslår at politiet kun oppdager noen få prosent, kanskje bare noen få promille, av denne kriminaliteten, og oppklarer enda mindre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke sin bekymring for rasisme – i alle former. Disse medlemmer mener at den gruppen i Norge som i dag i størst grad er utsatt for rasisme, er jødene. Disse medlemmer vil også fremheve at om man er innvandrer til Norge, så behøver dette nødvendigvis ikke å bety at man ikke har rasistiske holdninger. Det er tilstrekkelig å vise til den diskriminering og forfølgelse mange kristne utsettes for i land med en overveiende muslimsk befolkning.

Disse medlemmer kan ikke ubetinget gi sin tilslutning til utsagnet fra komiteens flertall om at Norge er et flerkulturelt samfunn. Det finnes store minoriteter av innvandrere i større byer, særlig Oslo og Drammen, hvor det i enkelte områder om ikke altfor lang tid vil bli et spørsmål om å integrere en majoritet inn i en minoritet.

Vi har intet empirisk grunnlag for å kunne anta at det vil bli så enkelt som noen synes å tro.

Når det gjelder mange av de mer perifere av landets 429 kommuner, vil det ikke være en korrekt beskrivelse av virkeligheten å karakterisere disse som flerkulturelle samfunn. Følgelig vil disse medlemmer tilbakevise påstanden om at Norge i 2012 er et flerkulturelt samfunn.

Disse medlemmer vil videre vise til at ideen om et velfungerende flerkulturelt samfunn er under press fra mange hold utenfor Norges grenser. En rekke fremtredende europeiske politikere, herunder Angela Merkel, David Cameron og Nicolas Sarkozy, har uttrykt sterk skepsis til det flerkulturelle samfunn, basert på erfaringer fra sine respektive hjemland.

Disse medlemmer vil minne om Dokument 8:95 S (2010–2011), om å iverksette en handlingsplan mot jødehat. Disse medlemmer mener de bekymringsfulle utviklingstrekkene om et voksende jødehat som der beskrives, understreker betydningen av å forsterke innsatsen mot hat og ekstremisme.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil minne om Dokument 8:95 S (2010–2011), om å iverksette en handlingsplan mot jødehat, der forslagsstillerne fra Kristelig Folkeparti ble stående alene om flere av forslagene. Dette medlem mener de bekymringsfulle utviklingstrekkene om et voksende jødehat som der beskrives, understreker betydningen av å forsterke innsatsen mot hat og ekstremisme.

Forslag 1

Komiteen viser til at regjeringen 1. desember 2010 la fram handlingsplanen «Felles trygghet – felles ansvar» mot hat og ekstremisme. Planen er tverrsektoriell og inneholder en rekke forebyggende tiltak, samt innsats for økt kunnskap om feltet. På nettsiden www.radikalisering.no, som ble lansert 6. desember 2011, er det publisert en statusrapport for handlingsplanen. Komiteen konstaterer at nye statusrapporteringer på handlingsplanen vil bli publisert etter hvert.

Komiteen har merket seg at justisministeren i sitt brev til Stortinget 20. februar 2012 understreker at behov for nye tiltak og satsinger på dette området vil bli vurdert løpende. Det er naturlig at tiltak også vurderes som et ledd i oppfølgingen av terrorangrepene 22. juli 2011. Komiteen viser i denne sammenheng til innstillingen fra Stortingets særskilte komité for behandling av redegjørelse fra justisministeren og forsvarsministeren i Stortingets møte 10. november 2011 om angrepene 22. juli, Innst. 207 S (2011–2012), hvor Den særskilte komité blant annet under «1.2 Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme» trekker fram følgende:

«Komiteen mener at det må legges særskilt vekt på samarbeid og samordning gjennom lokale samarbeidsstrukturer for å styrke det bredere kriminalitetsforebyggende arbeidet. To ordninger står sentralt i samordningen og samarbeidet lokalt: politiråd og samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT). Politirådenes mandat favner hele befolkningen, inkludert barn og unge, mens SLT primært har barn og unge som målgruppe. Politiråd bør også være et godt verktøy for å forebygge radikalisering og utvikle et strategisk samarbeid om forebygging med det lokale selvstyret også i dette spørsmålet. Komiteen forutsetter at regjeringen evaluerer effekten av politirådene med sikte på å legge «best practice» til grunn og sikre nødvendig erfaringsutveksling.»

Og videre under samme punkt i innstillingen heter det:

«Komiteen er kjent med at Norge har et anerkjent forskningsmiljø på radikalisering og ekstremisme. Det er viktig å styrke dette miljøet. Videre mener komiteen at det kan være grunn til å styrke arbeidet med å støtte personer som ønsker å forlate ekstreme og radikaliserte miljøer.»

Komiteen deler disse synspunktene med Den særskilte komité, og imøteser oppfølgingen av dette arbeidet.

Forslag 2

Komiteen er kjent med at norske myndigheter i mars 2011 avga midtveisrapport i den fjerde rapporteringssyklusen til den europeiske kommisjon mot rasisme og intoleranse (ECRI) og med at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet samtidig mottok anbefalinger fra FNs rasediskrimineringskomité (CERD). I tillegg noterer komiteen seg at Justisdepartementet rapporterer til The Office for Democratic Institutions on Human Rights (ODIHR) under OSSE når det gjelder hatkriminalitet, senest i august 2011.

Komiteen er opptatt av at de pålegg og anbefalinger Norge har fått fra internasjonale organer gjøres offentlig kjent uten unødige opphold. Arbeidet med å følge opp forslagene må ha høy prioritet.

Forslag 3

Komiteen er, som forslagsstillerne, opptatt av det antirasistiske arbeidet i skolen. Også i denne sammenheng viser komiteen til justisministerens brev til Stortinget av 20. februar 2012, der det bl.a. slås fast at «arbeidet med å motvirke problematferd, rasistiske og diskriminerende holdninger skal gjennomsyre all virksomhet ved skolene og lærebedriftene». Komiteen mener dette er et godt utgangspunkt. Å utvikle sunne holdninger er ikke noe som gjøres på siden av den ordinære undervisningen, det må være en del av all undervisning og all annen aktivitet i skolenes regi.

Komiteen registrerer at forslagsstillerne ønsker en vurdering av om «de nye uttrykkene for rasisme» reflekteres godt nok i skolens antirasistiske arbeid. Det vises i denne sammenheng til at Kunnskapsdepartementet i 2010 opprettet en arbeidsgruppe som skulle presentere forslag til hvordan skolen kan arbeide systematisk og helhetlig mot antisemittisme, rasisme og diskriminering. Arbeidsgruppas rapport ble lagt fram i januar 2011, og som en konsekvens av denne, har Kunnskapsdepartementet gitt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) og Det europeiske Wergelandsenteret i oppdrag å utvikle et nytt opplæringstilbud med vekt på demokratisk beredskap og inkluderende samhandling. Tilbudet er rettet mot lærere, skoleledere og elever på ungdomstrinnet.

Komiteen mener det gjøres et godt arbeid mot rasisme i norsk skole i dag og opplever at forslagsstillernes ønske om en forsterket innsats er ivaretatt gjennom det nye opplæringstilbudet som er under utvikling.

Forslag 4

Komiteen ser på hatkriminalitet som angrep på retten til å være og tenke annerledes, grunnleggende rettigheter i og forutsetninger for et demokratisk samfunn. Dessverre er det faktiske omfanget av hatkriminalitet i Norge ikke kjent.

Komiteen viser til justis- og beredskapsministerens brev til Stortinget av 20. februar 2012 der det fremgår at Oslo Politidistrikt i 2008 og 2010 foretok gjennomganger av anmeldelser for å avdekke hatmotiv. Rapportene er offentliggjort. Justis- og beredskapsministeren peker samtidig på begrensninger knyttet til utarbeidelse av tilfredsstillende statistikk på området, blant annet knyttet til svakheter ved manuell registrering i straffesaksregisteret og mangelfull kunnskap om hvordan begrepet «hatkriminalitet» skal forstås. Komiteen er inneforstått med at bedre registrering forutsetter et nytt straffesakssystem, men vil understreke at arbeidet med å øke politiets kompetanse om hatkriminalitet og senke terskelen for anmeldelse, må ha høy prioritet. Komiteen legger til grunn at tilgjengelig kunnskap om omfanget av hatkriminalitet også framover vil offentliggjøres, slik det hittil har vært praksis for.

Forslag 5

Komiteen viser til handlingsplanen «Felles trygghet – felles ansvar» der økt kunnskap er et av innsatsområdene. Planen er basert på en erkjennelse av at det er behov for mer forskning på feltet. Det gis nå støtte til forskningsprosjekter både nasjonalt og internasjonalt, og i rapporteringen på handlingsplanen gis det en oversikt over relevante forskningsprosjekter. I justis- og beredskapsministerens brev til Stortinget av 20. februar 2012 vises det blant annet til forskning i regi av Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), Politihøyskolen (PHS) og Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), samt til et forskningsprogram for samfunnssikkerhet i regi av Forskningsrådet. Komiteen legger til grunn at økt kunnskap om radikalisering og ekstremisme er en grunnleggende forutsetning for mer effektiv og målrettet forebygging.

Forslag 6

Komiteen viser til at det gjennom finansiering fra Justis- og beredskapsdepartementet, Utenriksdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet gjennomføres flere prosjekter som har som formål å kartlegge holdninger til minoriteter, diskriminering og hatefulle ytringer. Komiteen konstaterer at det er forsket lite på dette temaet.

Forslag 7

Komiteen viser til at frivillig sektor har lang tradisjon for å drive holdningsskapende arbeid. Norge er et samfunn som har vært kjennetegnet av høy tillit mellom folk. Tillit er en viktig nøkkel til bekjempelse av hat og ekstremisme. Deltakelse i frivillige organisasjoner bidrar til å bygge slik tillit. Komiteen mener frivillige organisasjoner har en avgjørende rolle i arbeidet med å forebygge og bekjempe hat og ekstremisme.

Komiteen vil i denne sammenheng særlig framheve det arbeidet som gjøres for å bidra til dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunnene i Norge. Islamsk Råd Norge og Mellomkirkelig råd for Den norske kirke kom i november 2011 med en fellesuttalelse som blant annet oppfordrer religiøse ledere og menigheter til å imøtegå bruk av hellige tekster og religiøs retorikk som kan gi grobunn for ekstremisme, og til å ta til orde mot hatefull og truende omtale av andre, ikke minst i media og på Internett.

Komiteen vil understreke at arbeidet med å motarbeide ekstremisme ikke er noe som i særlig grad påligger innvandrerorganisasjonene. Arbeidet med å inkludere personer med minoritetsbakgrunn i de brede frivillige organisasjonene har stor betydning. Komiteen vil også framheve innsatsen som gjøres av nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet. Kampanjen «Tea Time» i regi av Antirasistisk Senter er et eksempel på et konkret tiltak som motvirker fordommer.

Forslag 8

Komiteen vil understreke at fakta om innvandring og integrering er det beste grunnlaget for en balansert debatt. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har en sentral rolle i å formidle informasjon om integrerings- og inkluderingspolitikken. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet samarbeider med SSB om statistikk om migrasjon, integrering og levekår. Utlendingsdirektoratet (UDI) er pålagt å sikre at informasjon om hvordan utlendingsloven og statsborgerloven praktiseres er offentlig tilgjengelig. I tillegg er UDI og Utlendingsnemda (UNE) viktige samfunnsaktører som bidrar til en faktabasert innvandringsdebatt gjennom statistikk og i det offentlige ordskiftet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til forslag 8 i dokumentet og vil fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om noen av de offentlige etatene som har en påvirkerrolle innen integreringsfeltet, skal få et tydeligere mandat til å gjøre fakta og dokumentasjon om innvandring og integrering tilgjengelig for offentligheten.»

Forslag 9

Komiteen vil understreke at ytringsfrihet er en grunnleggende verdi i det norske samfunn og nedfelt både i Grunnloven og i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK.) Ytringsfriheten verner også ekstreme ytringer, og trusler må være av en viss alvorlighetsgrad før grensen for hva som er lovlig er overtrådt. Grensen for lovlige ytringer er nedfelt i straffeloven og ble grundig vurdert da den nye straffeloven ble vedtatt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, mener det ikke er ønskelig med noen ytterligere innskjerpelse av reaksjonene mot de ytringer som i dag er straffbare.

Forslag 10

Komiteen viser til at regjeringen har nedsatt en styringsgruppe som skal vurdere minnesmerker/monumenter knyttet til 22. juli. Gruppen skal legge fram sin innstilling innen 1. april 2012.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, tar til etterretning at regjeringen ikke planlegger å etablere et senter med de oppgaver som forslagsstillerne ønsker seg.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag 10 i dokumentet og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere etableringen av et senter som kan drive forskning, formidling, romme utstillinger og ta imot besøk fra skoleklasser i tilknytning til et 22. juli-monument.»

Forrige kapittel
Neste kapittel