Jeg viser til brev fra familie- og kulturkomiteen av
25. november 2011, vedlagt representantforslag fra stortingsrepresentantene
Solveig Horne, Ib Thomsen, Øyvind Korsberg og Karin S. Woldseth,
samt mitt svar av 25. november 2011 på spørsmål til skriftlig besvarelse
nr. 276 fra representanten Solveig Horne.
Foreldrenes plikt til å forsørge sine barn følger av
lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barneloven) § 66. Begge
foreldre skal bidra til forsørgingen og utdanningen etter deres
økonomiske evne. Foreldre har forsørgingsplikt for barna uavhengig
av om de bor sammen med dem eller ikke. Den som ikke bor sammen
med barna, oppfyller forsørgingsplikten sin ved å betale faste pengetilskudd
(barnebidrag) til barna, jf. barneloven § 67.
Barnebidrag er et privatrettslig anliggende
mellom foreldrene, og foreldrene kan avtale barnebidraget seg imellom
uten innblanding fra det offentlige. Dersom foreldrene ikke blir
enige, kan de be det offentlige ved Arbeids- og velferdsetaten (NAV)
fastsette barnebidraget, jf. barneloven § 70. Samlet sett er bidragsregelverket utformet
ut fra en avveining av hva som er praktisk og samtidig rettferdig
i de fleste tilfeller ved offentlig fastsettelse. Dette har sammenheng med
at et offentlig regelverk skal gjelde for de fleste, både de med
god og ikke fullt så god økonomi. Bidragsregelverket er et resultat
av en rekke avveininger og vurderinger som gjensidig henger sammen
og utfyller hverandre, hvor hensynet til forsørgelsen av bidragsberettigede
barn står i fokus, men hvor også de bidragspliktiges og bidragsmottakeres
interesser som parter skal tas vare på.
Det følger av barneloven § 71 første ledd første punktum
og forskrift 15. januar 2003 nr. 123 om fastsetjing og endring av
fostringstilskot (fastsettelsesforskriften) § 3, at det ved offentlig
fastsettelse av barnebidrag tas utgangspunkt i hva barnets underhold
koster og at faste underholdskostnader (sjablonger) skal benyttes.
Barnets underholdskostnad skal fordeles forholdsmessig mellom foreldrene
etter inntektene deres, jf. fastsettelsesforskriften § 2. Dette
innebærer at den av foreldrene som har høyest inntekt skal betale den
største andelen av forsørgelsesutgiftene. Ved den offentlige fastsettelsen
av bidraget skal det videre tas hensyn til den bidragspliktiges bidragsevne,
og hvor mye samvær den bidragspliktige har med barnet. Dersom den
ene av foreldrene av ulike årsaker mangler forsørgelsesevne, vil
forsørgelsesbyrden helt eller delvis falle på den andre forelderen.
Bidragsplikten er høyt prioritert i norsk lovgivning.
Dette innebærer at foreldrene innenfor rimelighetens grenser har
plikt til å innrette seg slik at de er i stand til å oppfylle forsørgingsplikten. Foreldrene
står i utgangspunktet fritt (jf. at loven er privatrettslig) til
å innrette seg slik de måtte ønske, men det er ikke uten videre
gitt at de ved sine valg kan fri seg fra den lovbestemte forsørgingsplikten
og føre byrdene over på den andre av foreldrene eller det offentlige.
Dersom en av foreldrene er uten inntekt eller inntekten er vesentlig
lavere enn det forelderen bør kunne tjene ut fra utdanning og evner,
kan inntekten til en eller begge foreldre fastsettes etter skjønn
etter fastsettelsesforskriften § 4 sjette ledd andre punktum. Inntekten
regnes som vesentlig lavere når den er redusert med mer enn 20 prosent,
jf. fastsettelsesforskriften § 4 sjette ledd siste punktum.
Til tross for adgangen til å skjønnsfastsette inntekten
ved inntektsreduksjoner utover 20 prosent, var tidligere forvaltningspraksis
slik at det å være hjemme med små barn under tre år i seg selv ble
ansett som en rimelig grunn til å ha en inntektsreduksjon utover
20 prosent. Både daværende Likestillingsombudet og Likestillingsnemnda
kom til at dette var i strid med likestillingsloven. Det var således
denne forvaltningspraksisen som ble drøftet og foreslått endret
i St.meld. nr. 19 (2006-2007) Evaluering av
nytt regelverk for barnebidrag, ikke det generelle unntaket
som aksepterer en inntektsreduskjon inntil 20 prosent, se meldingens
punkt 7.4.3 hvor det blant annet er uttalt:
”Departementet vil derfor foreslå at en bidragspliktig
eller bidragsmottaker som velger å være hjemme med nye barn, må
bære de økonomiske konsekvensene av dette valget. Det innebærer
at det å være hjemme med nye barn under tre år ikke i seg selv vil
være en rimelig grunn til å være uten inntekt, og vedkommendes inntekt
vil bli gjenstand for skjønnsfastsettelse. (…)”
Stortinget sluttet seg til dette forslaget,
og praksisen ble endret fra 1. januar 2009.
Det generelle unntaket i fastsettelsesforskriften som
aksepterer en inntektsreduksjon inntil 20 prosent uten at inntekten
fastsettes etter skjønn, har følgelig ikke vært gjenstand for en
særskilt vurdering om endring før Likestillings- og diskrimineringsombudet
(Ombudet) kom med sin uttalelse 10. november 2010. En uttalelse
fra ombudet er ikke rettslig bindende. Bakgrunnen for unntaksbestemmelsen
må ses i sammenheng med at barnebidrag er et privatrettslig anliggende,
og det er begrenset hvilke krav til handlingsmønstre det offentlige
kan pålegge privatpersoner. Innen rimelighetens grenser må derfor
foreldre kunne foreta selvstendige valg. Noen slike valg vil kunne
bidra til økt ervervsevne, og dermed økt forsørgelsesevne på sikt. Andre
valg vil kunne gi motsatt effekt. Prinsippet om foreldrenes valgfrihet
innenfor de gitte rammene gjelder, som nevnt ovenfor, uavkortet for
alle. Ombudet har i sin uttalelse konkludert med at det generelle
unntaket fra skjønnsfastsettelse av inntekt ved uttak av 80 prosent
foreldrepenger ved fastsettelse og endring av barnebidrag er i strid
med likestillingsloven. Uttalelsen er prinsipielt interessant i
et barne- og likestillingsperspektiv, og er derfor påklaget til Likestillings-
og diskrimineringsnemnda (Nemnda). Nemndas vedtak anses å ha sterk
rettstiftende karakter
Etter mitt skjønn kan det være gode grunner
for å endre dagens ordning, og det kan være gode grunner for å beholde
den. Eksempelvis er foreldrepenger og engangsstøtte lovbestemte
støtteordninger for at foreldre skal kunne være hjemme med et barn
etter fødsel eller en adopsjon. Etter mitt syn kan det stilles spørsmål
ved om valget mellom blant annet uttak av 100 eller 80 prosent foreldrepenger
skal være styrt av andre forhold, som at en er bidragsmottaker eller bidragspliktig.
I den grad det er foreldrenes reetablering med nye
barn i nye forhold som gjør dagens regler vanskelig å akseptere,
gjør jeg oppmerksom på at det i bidragsregelverket tas hensyn til
nye barn vedkommende har forsørgeransvar for også i andre sammenhenger,
for eksempel ved vurderingen av den bidragspliktiges bidragsevne. Bidragsevnevurderingen
innebærer at den bidragspliktige av inntekten sin skal få beholde midler
til skatt, trygdeavgift, eget underhold, bolig og midler til egne
barn i egen husstand før barnebidraget fastsettes. Dersom utgangspunktet skal
være at det er den enkelte forelderen med den nye partneren som
er nærmest til å bære de økonomiske konsekvensene av nye barn, må konsekvensen
være at dette også skal gjelde i forhold til bidragsevnevurderingen.
Et slikt resultat innebærer i realiteten at det i bidragssammenheng
ikke vil være anledning til å ivareta hensynet til nye barn i noen
sammenheng. Dette kan synes urimelig, siden svært mange personer etablerer
seg med nye barn og nye familier etter et samlivsbrudd.
Representantene ber om at det umiddelbart fremmes
nødvendige lovendringer for å sikre at en forelder ikke skal belastes
økonomisk i de tilfeller hvor ekspartneren velger å være hjemme med
redusert eller ingen lønn etter å ha fått barn med ny partner. Jeg
vil på bakgrunn av Nemndas avgjørelse vurdere gjeldende regelverk
og forskrift på nytt, også om den generelle adgangen til å disponere
noe av sin tid etter samlivsbrudd uten overprøving av myndighetene,
må bortfalle/opphøre. Jeg vil også vurdere å endre regelverket slik
at det i bidragssammenheng ikke lenger skal kunne tas hensyn til
bidragspartenes nye barn i noe tilfelle, heller ikke ved bidragsevnevurderingen.
Etter mitt syn er det hensiktsmessig å avvente denne vurderingen
til Nemndas avgjørelse foreligger slik at alle sider av saken blir
belyst.