Samferdselsdepartementet foreslår i proposisjonen
at luftfartsloven tilføyes generelle bestemmelser om tvangsmulkt
og overtredelsesgebyr. Hensikten er å styrke håndhevelsen av bestemmelser
i loven, forskrifter gitt i medhold av loven og vedtak fattet i
medhold av loven. Lovforslagets hovedbegrunnelse er at de eksisterende
reaksjonsformene i luftfartsloven i visse tilfeller ikke er mulig
å benytte, eller innebærer uforholdsmessige reaksjoner som gjør
at luftfartsforvaltningen i praksis står opprådd for reaksjonsformer
der hvor begrunnelsen for regelen tilsier at det bør reageres. Ved
å utvide spekteret av reaksjonsformer kan håndhevelsen gjøres mer
treffsikker.
Luftfartsloven gir i dag kun adgang til å ilegge tvangsmulkt
ved brudd på passasjerrettighetene og regler om luftfartsavgifter.
Overtredelsesgebyr kan bare ilegges ved brudd på passasjerrettighetene.
De foreslåtte bestemmelsene vil gjøre det mulig å benytte disse
midlene også ved brudd på blant annet lovens regler om flysikkerhet
(for eksempel flyselskap som ikke etterkommer pålegg om å rette
opp avvik), security (regelverket som skal forhindre terroranslag
mot luftfarten), miljø (for eksempel etterlevelse av støyregler)
og tidsluker på lufthavnene (for eksempel flyselskap som skaffer
seg en kommersiell fordel ved å lande uten å ha fått tildelt tidsluke
(slot)).
Tvangsmulkt vil trolig i de fleste tilfeller
bli utformet som en dagbot som løper fra et bestemt tidspunkt inntil
et regelstridig forhold er rettet eller på annen måte opphørt. For
eksempel vil en lufthavn kunne bli pålagt å endre måten securitykontrollen
foregår på eller et flyselskap kan bli pålagt å rette opp sine interne
sikkerhetsrutiner. Målsettingen med tvangsmulkt er med andre ord å
sikre etterlevelse av regelverket for fremtiden.
Overtredelsesgebyr er en sanksjon mot et regelbrudd
som har funnet sted i fortid og som har opphørt på reaksjonstidspunktet.
Reaksjonsformen kan være nyttig for eksempel dersom det viser seg
at et flyselskap har unnlatt å foreta nødvendig vedlikehold, men
forholdene samtidig ligger slik an at det ikke er naturlig å anmelde forholdet
til politiet. Overtredelsesgebyr er med andre ord et alternativ
til straff, som setter Luftfartstilsynet som fagkyndig organ i stand
til å reagere mot regelbrudd på selvstendig grunnlag. Dermed blir
håndhevingen av luftfartsregelverket mer uavhengig av ressursmessige
og andre vurderinger hos politi og påtalemyndighet som har liten
eller ingen sammenheng med begrunnelsen for de luftfartsreglene
som er brutt.
Hovedregelen er at luftfartsmyndigheten (normalt
Luftfartstilsynet) skal kunne benytte de nye lovhjemlene. I tillegg
inneholder proposisjonen forslag til en egen lovbestemmelse som
gir EFTAs overvåkningsorgan (ESA) myndighet til å ilegge liknende
økonomiske reaksjoner når norske foretak ikke etterlever vilkår
knyttet til sertifikater som er utstedt av Det europeiske flysikkerhetsbyrået
(EASA) med grunnlag i forordning (EF) nr. 216/2008.
Samtidig med at spekteret av reaksjonsformer utvides
foreslår departementet at det av redaksjonelle grunner lages et
eget kapittel i luftfartsloven der både de nye og de eksisterende håndhevingsbestemmelsene
samles.
Bestemmelsene om vandelskrav ved utstedelse av
tillatelser etter luftfartsloven foreslås endret dels for å klargjøre
hjemler, dels for å gjøre bestemmelser på ulike steder i loven mer
konsistente, dels for å sikre hjemmel for å stille krav til vandel
overfor persongrupper som det i dag ikke stilles slikt krav til,
og endelig for å samordne innholdet og terminologien i luftfartsloven
med den nye loven om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten
(politiregisterloven) som foreløpig ikke har trådt i kraft.
Bestemmelsene om forbud mot bruk av rusmidler
rettet mot ansatte i luftfarten foreslås endret på to måter. For
det første foreslås det å åpne for at det foretas stikkprøvekontroller
uten at det foreligger mistanke om misbruk. Slike bestemmelser finnes
allerede i vegtrafikkloven, og departementet oppfatter det som paradoksalt
at luftfartsloven i dag ikke har slike bestemmelser. Dernest foreslås
det å presisere bestemmelsene om misbruk av andre rusmidler enn
alkohol. Denne delen av forslaget har også som formål å fjerne ubegrunnede
forskjeller mellom de nye reglene i vegtrafikkloven og luftfartsloven.
Luftfartslovens definisjon av luftfartsulykke foreslås
utvidet til også å omfatte ulykker med ubetjente fly (droner). Denne
delen av forslaget gjør at lovens definisjon får samme innhold som den
tilsvarende definisjonen i den globale Chicago-konvensjonen som
Norge er bundet av.
Det foreslås en generell hjemmel for å pålegge alle
selgere av flybilletter å gi de opplysningene potensielle passasjerer
trenger for å ta stilling til om de er tjent med å kjøpe tjenesten.
Det er foretatt en gjennomgang av bestemmelsene
om straffenivå i enkelte av bestemmelsene i lovens kapittel XIV.
Det foreslås å endre en henvisning til plan-
og bygningsloven i luftfartslovens bestemmelser om luftfartshinder
(krav til planprosess) som burde ha vært endret da den nye plan-
og bygningsloven ble vedtatt.
For å kunne gjennomføre en bestemmelse om erstatningsansvar
for foretak som yter flysikringstjenester i en ny avtale om etablering
av en nordeuropeisk funksjonell luftromsblokk (NEFAB) foreslås det
å føye en ny hjemmel til luftfartsloven.
Endelig foreslås det å presisere hvilke hjemler undersøkelsesmyndigheten
(Statens havarikommisjon for transport) skal ha til å samle inn
medisinske opplysninger, blant annet i form av obduksjon, ved undersøkelse
av flyulykker.
De senere årene har luftfartsloven blitt endret ved
flere anledninger. Ved enkelte av disse har det blitt oversett at
endringene får konsekvenser for utformingen av straffebestemmelsene
i kapittel XIV. Departementet har derfor foretatt en gjennomgang
av samtlige bestemmelser i luftfartsloven som det er henvist til
i kapittel XIV. På grunnlag av denne gjennomgangen tar forslaget
sikte på å rette opp de feil og ufullkommenheter som har oppstått
som følge av tidligere lovendringer.