Riksrevisjonen skal gjennom revisjon, kontroll og
veiledning bidra til at statens inntekter blir innbetalt som forutsatt,
og at statens midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig
måte og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. De overordnede
rammevilkårene går fram av lov og instruks om Riksrevisjonens virksomhet.
Riksrevisjonen skal være kompetent, uavhengig og
objektiv. Internt legges det vekt på lagånd, åpenhet og respekt
som samarbeidsverdier for å oppnå gode resultater og sikre et godt
arbeidsmiljø. Revisjonen skal planlegges, gjennomføres og rapporteres
slik lov, instruks og god revisjonsskikk krever. Revisjonsstandardene
er basert på INTOSAIs standarder for statlig revisjon – i tillegg
til andre nasjonale og internasjonale revisjonsstandarder.
Riksrevisjonen har en fireårig strategisk planperiode.
Nåværende strategisk plan gjelder for 2010–2014. Visjonen for denne
perioden er å «bidra effektivt til Stortingets kontroll og fremme
god forvaltning». Det er definert fem strategiske hovedmål for perioden:
Riksrevisjonen har
allmenn tillit, og rollen og oppgavene er godt kjent i Stortinget
og forvaltningen
Revisjonen gjennomføres på en enhetlig
måte og holder høy faglig kvalitet
Riksrevisjonen har kompetanse til å gjennomføre
arbeidsoppgavene på en effektiv og tilfredsstillende måte
Riksrevisjonen er en ledende aktør innen
utvikling av offentlig revisjon internasjonalt
Riksrevisjonen er en god arbeidsplass som
tiltrekker seg og beholder kompetente og engasjerte medarbeidere
Årsrapporten fra Riksrevisjonen tar for seg
virksomhetsplanene for både 2010–2011 og 2011–2012. I virksomhetsplanen
for 2010–2011 var tilskuddsrevisjon – med vekt på feilbudsjettering og
manglende rapportering – prioritert som felles satsingsområde for
regnskapsrevisjon. Forvaltningsrevisjon la tilsvarende vekt på revisjoner
som tok for seg kostnadseffektivitet, ikt og brukerorientering.
I virksomhetsplanen for 2011–2012 var det opprinnelig prioritert
å følge opp den tidligere tverrdepartementale ikt-revisjonen. Grunnet
hendelsene 22. juli ble denne oppgaven utsatt. Innen forvaltningsrevisjon videreføres
de prioriterte satsingsområdene fra foregående år.
Revisjonsaktivitetene er gitt høyeste prioritet,
og det er satt måltall for hvor mye ressurser som kan benyttes til
utviklingstiltak i perioden. Når det gjelder utviklingsprosjekter,
ble det særlig arbeidet videre med et nytt revisjonsstøtteverktøy, implementering
av nye internasjonale revisjonsstandarder og innføring av elektronisk
saksbehandling. Dette arbeidet pågikk i hele 2011 og fortsetter
i 2012. I 2011 ble det også tatt i bruk et nytt økonomisystem.
Rapporteringen for 2011 viser at planlagte tiltak i
hovedsak er gjennomført.
Riksrevisjonen evaluerer sin måloppnåelse kontinuerlig.
Som Stortingets kontrollorgan legger Riksrevisjonen stor vekt på
Stortingets vurdering av revisjonsarbeidet. Tilbakemeldinger fra Stortinget,
som går fram av komitéinnstillinger og stortingsforhandlinger, er
i all hovedsak positive.
Riksrevisjonen er også opptatt av departementenes
og reviderte virksomheters oppfatning av kvaliteten på revisjonen
og relevansen av Riksrevisjonens arbeid. I tillegg er allmennhetens
oppfatning av Riksrevisjonen viktig for den tillit institusjonen
nyter i samfunnet. Riksrevisjonen gjennomfører derfor omdømmeundersøkelser
hvert annet år. Neste undersøkelse vil bli gjennomført i 2012. Mediestatistikken
for 2011 viser at andelen av negativ medieomtale har gått ned fra
7,8 prosent i 2010 til 5 prosent i 2011. Dette bygger opp under
resultatene fra omdømmeundersøkelsen i 2010, som viste at Riksrevisjonen
«har høy troverdighet og integritet».
I 2010–2011 ble det gjennomført en fagfellevurdering
av Riksrevisjonen, ledet av den europeiske revisjonsretten (ECA)
og med deltagelse fra riksrevisjonene i Finland og Østerrike. Formålet
med denne uavhengige vurderingen av Riksrevisjonens virksomhet var
å gjennomgå revisjonspraksis samt den overordnede støtten til revisjonsfunksjonene.
Anbefalingene fra fagfellegruppen er vurdert og vil bli fulgt opp
med relevante tiltak i inneværende og neste planperiode.
Det er i 2011, som i foregående år, gjennomført brukerundersøkelser
knyttet til den årlige regnskapsrevisjonen, forvaltningsrevisjonen
og selskapskontrollen.
Undersøkelsen knyttet til regnskapsrevisjonen ble
sendt alle reviderte virksomheter, inkludert departementene, mens
undersøkelsen for forvaltningsrevisjonen bygger på svar fra 17 departementer
og virksomheter på grunnlag av 10 forvaltningsrevisjoner. Resultatene
fra selskapskontrollen er utarbeidet på bakgrunn av 9 utvidede kontroller,
og det er innhentet 10 svar fra departementer og 6 svar fra selskaper.
Spørsmålene var knyttet opp mot følgende resultatmål
i strategisk plan for 2010–2014:
Minst 80 prosent
av forvaltningen opplever god dialog med Riksrevisjonen
Minst 70 prosent av forvaltningen skal
oppleve at Riksrevisjonens veilederrolle gjennomføres på en relevant
og konstruktiv måte
Minst 80 prosent av forvaltningen skal
oppleve at Riksrevisjonen presenterer resultatene av revisjonen
på en god, balansert og troverdig måte
Minst 75 prosent av forvaltningen skal
oppleve at Riksrevisjonen har tilstrekkelig kompetanse i gjennomføringen
av oppgavene
Undersøkelsene viser at alle resultatmål for perio-den
ble nådd for regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. For selskapskontrollen
ligger resultatene vedrørende veiledning og presentasjon av resultatene
under de fastsatte resultatmålene. Riksrevisjonen vil følge opp
disse resultatene i sitt videre arbeid. Resultatene fra undersøkelsene
er lagt ut på hjemmesiden til Riksrevisjonen.
I Dokument 2 for 2010 pekte Riksrevisjonen på viktigheten
av forebygging og beredskap som gir bedre samfunnssikkerhet. Riksrevisjonen viste
da til at tidligere revisjoner har avdekket svakheter i oppfølgingen
av arbeidet med samfunnssikkerhet i en rekke sektorer.
Hendelser det siste året har bekreftet at det
er slike utfordringer på flere områder. Etter angrepene på regjeringskvartalet
og Utøya den 22. juli 2011 er det blant annet nedsatt en uavhengig
kommisjon for å gjennomgå og trekke lærdom av dette. I tillegg har
regjeringen varslet at den vil legge fram en stortingsmelding om
samfunnssikkerhet i løpet av 2012. Det forberedes også en melding
om flom og skred, og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
har fått i oppdrag å utrede kommunenes beredskap mot bortfall av
strøm. Stormen på Vestlandet i desember 2011 viste også samfunnets
sårbarhet og utfordringer ved bruk av nødnettet og bortfall av telesamband
over lengre tid. Riksrevisjonen vil fortsatt følge med på forvaltningens
arbeid med å styrke samfunnssikkerhet og beredskap.
Samfunnet blir stadig mer avhengig av robuste og
velfungerende ikt-systemer, blant annet innen velferdstjenester.
Integrasjon av systemer og utviklingen innen e-styring i stat og
kommune går stadig videre. Selv korte driftsavbrudd i systemer og
nettverk kan gi store konsekvenser for både enkeltvirksomheter og
samfunn. Videre er det viktig at forvaltningen sørger for alltid
å ha ikt-systemer som er dimensjonert og tilpasset de oppgavene
den enkelte etat har ansvar for.
Den teknologiske utviklingen stiller også stadig større
krav om vedlikehold og jevnlige oppgraderinger av elektroniske informasjonssystemer. Virksomhetene
må følge opp dette og sette av tilstrekkelige ressurser. Manglende
oppfølging gir blant annet økt risiko for uønsket spredning, endring
eller sletting av opplysninger. Uønsket inntrenging i informasjonssystemene
til forvaltningen kan få alvorlige følger for enkeltmennesker og
svekke samfunnssikkerheten. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) gir
også i sine siste årsrapporter klart uttrykk for at det er et økende
gap mellom trusler og tiltak på ikt-sikkerhetsområdet i både offentlig
og privat sektor. Riksrevisjonen vil derfor fortsatt ha fokus på
ikt-sikkerhet i sin revisjon.
Handelen med varer og tjenester over landegrensene
øker kontinuerlig, og mennesker beveger seg i utstrakt grad ut og
inn av Norge. Økende bevegelse over grensene medfører utfordringer for
statsforvaltningen på en rekke områder, som blant annet skatt, trygd
og toll. Globaliseringens virkninger er med i Riksrevisjonens vurderinger av
risiko og prioritering av innsatsen på relevante områder.
I vårsesjonen 2012 vil det bli lagt fram forslag
til en ny helhetlig langtidsplan for forsvarssektoren. Planen vil
blant annet dekke mål og tiltak, med tilhørende økonomiske rammer,
for fire år fram til og med 2016. I tillegg vil planen inneholde
strukturell utvikling og økonomiske rammer for årene etter 2016
– deriblant for anskaffelse, finansiering og innfasing av nye kampfly.
Forsvarssjefen la fram et helhetlig fagmilitært råd om dette for
forsvarsministeren i november 2011. Det er et av de mest sentrale innspillene
til regjeringens og Stortingets arbeid med den nye langtidsplanen.
Planen vil være et sentralt dokument i revisjonen av Forsvaret i årene
framover.
Riksrevisjonen har i en rekke år påpekt svakheter
i forvaltningens anskaffelsesvirksomhet. EU har fastsatt et direktiv
om håndhevelse av regelverket for offentlige anskaffelser, og dette
iverksettes nå også i norsk rett. Formålet er å gjøre håndhevelsen
av anskaffelsesregelverket mer effektiv, blant annet ved å sikre
leverandører bedre muligheter til å gripe inn før kontrakt inngås.
Direktivet introduserer nye sanksjoner mot ulovlige direkteanskaffelser.
Forslag til gjennomføring av direktivet ble lagt fram av regjeringen
i november 2011. Her foreslås det blant annet å omgjøre Klagenemnda
for offentlige anskaffelser til et rent rådgivende organ, uten den
myndigheten den nå har til å ilegge overtredelsesgebyr. Denne myndigheten foreslås
overført til domstolene. Effekten av de nye reglene for håndheving
vil bli fulgt tett i tiden som kommer.
Hovedmålene for NAV-reformen er å få flere i arbeid
og aktivitet og færre på stønad, forenkle tjenestene til brukerne,
tilpasse tjenester til brukernes behov, og etablere en helhetlig
og mer effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Regjeringen la
i Prop. 130 L (2010–2011) fram forslag om ny uføretrygd og alderspensjon
til uføre. Forslagene er dels en tilpasning til pensjonsreformen,
og dels et ledd i fornyelsen av folketrygdens stønadsordninger for
personer med helseproblemer – sykepenger, arbeidsavklaringspenger
og uførepensjon. Riksrevisjonen vil fortsatt ha betydelig oppmerksomhet rettet
mot arbeids- og velferdsområdet og spesielt NAV-reformen.
Et sentralt tema i Meld. St. 16 (2010–2011)
Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2015 er iverksettelse av samhandlingsreformen.
Reformen skal bedre balansen og samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten
og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og sikre brukerne et helhetlig
og sammenhengende tilbud av helsetjenester. Den nye helse- og omsorgstjenesteloven
som trådte i kraft ved årsskiftet, skal bidra til å sikre bedre
samhandling innad i kommunene, og mellom spesialisthelsetjenesten
og de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Økonomiske virkemidler
skal gjøre det lønnsomt for kommuner og helseforetak å samarbeide.
Dette omfatter blant annet avgrenset kommunal medfinansiering for
somatiske behandlinger i spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling
for utskrivningsklare pasienter.
For kommunene innebærer samhandlingsreformen
at den kommunale helse- og omsorgstjenesten må styrkes. Kommunene
vil gradvis få tilført flere oppgaver. Avtalte behandlingsforløp
og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus vil
være vesentlige deler av reformen. Det skal legges økt vekt på helsefremmende
og forebyggende arbeid. Utredning og behandling av hyppig forekommende sykdommer
og tilstander skal desentraliseres så snart dette er mulig. Styringen
og kvaliteten av tjenestetilbudet innen helse- og omsorgssektoren vil
være et sentralt tema for Riksrevisjonen også i tiden framover.
Kommunesektoren har ansvaret for grunnleggende
nasjonale velferdsoppgaver, blant annet barnevern, omsorg og skole.
Den forvalter en stor del av de økonomiske ressursene i landet. Regjeringen
har i Meld. St. 12 (2011–2012) Stat og kommune – styring og samspel,
framhevet at økonomisk og juridisk rammestyring fortsatt skal være
hovedprinsippet for statlig styring av kommunesektoren. Her er effektiv
ressursbruk et sentralt moment. Samtidig er det på viktige velferdsområder
legitime behov for å sikre likeverdige tjenester.
Kommunale tjenester blir i stadig større grad
basert på ikt-løsninger, og det er en økende sammenheng mellom kvaliteten
på de elektroniske støttetjenestene og kvaliteten på primærtjenestene.
Ikt i kommunene er viktig også for å sikre effektiv offentlig tjenesteproduksjon.
Kommuner har ulike forutsetninger og handlingsmuligheter både teknologisk
og organisatorisk, noe som kan gi forskjeller i tjenestetilbudet
til innbyggerne. Riksrevisjonen vil ha oppmerksomhet mot disse områdene
i arbeidet framover.
Riksrevisjonen har i flere år pekt på mangler
ved drift og vedlikehold på veisektoren og manglende punktlighet
i jernbanedriften. Samferdsel og kommunikasjon har også vært aktualisert
av forhold som tempoet i utbygging og vedlikehold og hendelser forbundet
med ekstremvær.
Nasjonal transportplan for 2010–2019 legger
til grunn at det skal brukes 321,9 mrd. kroner de kommende årene.
Selv om samferdselssektoren har fått betydelig økte bevilgninger
de senere årene, kan det stilles spørsmål ved om bevilgningene er
tilstrekkelige, ettersom kostnadene til drift og investeringer også
har økt. Tilflytting og befolkningsvekst i og rundt de store byene
medfører også større etterspørsel av kollektive løsninger.
Ansvaret for en vesentlig del av det tidligere riksveinettet
ble i 2010 overført til fylkene. Felles veiadministrasjon innebærer
at det er fylkene som har ansvaret for denne delen av veinettet,
mens det er Statens vegvesen som utfører utbygging og vedlikehold.
Dette har medført en del samhandlingsutfordringer.
Riksrevisjonens øverste ledelse er et kollegium som
består av fem riksrevisorer. De er valgt av Stortinget for en periode
på fire år fra 1. januar 2010 til 31. desember 2013. Kollegiet har
følgende sammensetning:
Leder: | Jørgen Kosmo |
Varamedlem: | Eirin Faldet |
Leder: | Arve Lønnum |
Varamedlem: | Liv Zazzera |
Leder: | Annelise Høegh |
Varamedlem: | Martin Engeset |
Leder: | Per J. Jordal |
Varamedlem: | Heidi Grande Røys |
Leder: | Synnøve Brenden |
Varamedlem: | Asmund Kristoffersen |
Det ble avholdt åtte kollegiemøter i 2011.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig
Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande,
viser til Riksrevisjonens årsmelding for 2011. Meldingen gjør rede
for Riksrevisjonens rammevilkår, styringssystem og måloppnåelse
i 2011. Komiteen har merket seg at Riksrevisjonens
visjon er å «bidra effektivt til Stortingets kontroll og fremme
god forvaltning». Dette er et ambisiøst mål, og etter komiteens oppfatning
viser årsmeldingen at Riksrevisjonen arbeider iherdig og målrettet
for denne visjonen.
Komiteen har merket seg at forvaltningen
i det store og hele synes å være tilfreds med det arbeidet Riksrevisjonen
utfører. Brukerundersøkelsen har dokumentert at forvaltningen opplever
god dialog med Riksrevisjonen, og at Riksrevisjonens veilederrolle
gjennomføres på en relevant og konstruktiv måte. Det kommer også
frem at minst 75 prosent av forvaltningen opplever at Riksrevisjonen
har tilstrekkelig kompetanse i gjennomføringen av oppgavene. Komiteen synes
videre det er positivt at mediestatistikken for 2011 viser at det
har vært en nedgang i andelen negativ medieomtale.
Komiteen har merket seg at konklusjonene
fra fagfellevurderingen tyder på at Riksrevisjonens revisjonspraksis
er hensiktsmessig utformet og i tråd med internasjonale standarder. Komiteen viser
til at Riksrevisjonen også ble rådet til å bedre strukturen på Dokument
3-rapportene for å sikre at budskapet når gjennom. Videre vises
det til at relevante funn om positive resultater i større grad bør
formidles og at rapportene bør inneholde anbefalinger for forbedringsområder. Komiteen er
kjent med at Riksrevisjonen følger opp dette, og ser frem til å
motta kortere forvaltningsrevisjonsrapporter, med tydeligere anbefalinger.
I 2011 sendte Riksrevisjonen 13 forvaltningsrevisjonsrapporter
til Stortinget. Kostnadseffektivitet, ikt og brukerorientering har
vært vektlagt i disse rapportene. Komiteen opplever
rapportene som gjennomarbeidede og relevante. Det har vært avholdt
åpen kontrollhøring i tre av disse sakene.
Dokument 1 – Riksrevisjonens rapport om den årlige
revisjon og kontroll, er det mest omfattende dokumentet fra Riksrevisjonen.
Tilskuddsrevisjon – med vekt på feilbudsjettering og manglende rapportering
– var prioritert som felles satsingsområde for regnskapsrevisjon
i 2010. Komiteen merket seg at Riksrevisjonen uttalte
at statsforvaltningen har utfordringer på tilskuddsområdet, og at
det ble funnet feil ved tilskuddsforvaltningen ved 9 av 13 kontrollerte departementer.
I Innst. 211 S (2011–2012) uttalte komiteen at den mener det er
nødvendig at departementene sikrer seg at tilskuddsordningene benyttes
i tråd med Stortingets forutsetninger og departementets fastsatte
mål. Etter komiteens oppfatning er det viktig at
Riksrevisjonen fortsatt har oppmerksomhet rettet mot departementenes
tilskuddsforvaltning. En betydelig del av fellesskapets midler gis
som tilskudd, og det er i alles interesse at forvaltningen skjer
i henhold til vedtatt regelverk og at Stortingets vilje blir gjennomført. Komiteen mener at
Riksrevisjonen har en helt sentral rolle på dette området – for
å sikre at feil oppdages og utbedres, og ber om at Riksrevisjonen
viderefører oppmerksomheten rettet mot tilskuddsforvaltningen. Komiteen legger
likevel til grunn, med bakgrunn i den offentlige oppmerksomheten som
har vært knyttet til departementenes tilskuddsforvaltning de siste
månedene, at departementene selv framover medvirker til at praktiseringen
av tilskuddstildelinger blir i tråd med Stortingets vilje og departementenes
egne retningslinjer.
Komiteen ser at Riksrevisjonen
har et unikt ståsted overfor forvaltningen. Det er av avgjørende
betydning at Riksrevisjonen følger med på de reformer, utviklingsprosesser
og planer som til enhver tid skjer i norsk forvaltning. Etter komiteens oppfatning
er det også viktig at Riksrevisjonen tar tak i problemstillinger
og utfordringer som går på tvers av departementene. Komiteen viser
til at Riksrevisjonen har listet opp utviklingstrekk innen forvaltningen
som vil ha betydning for revisjonen fremover. Dette omfatter samfunnssikkerhet
og beredskap, ikt, globalisering og grensepassering, forsvarssektoren, offentlige
anskaffelser, arbeid og velferd, helse og omsorg, kommunal tjenesteproduksjon,
samt samferdsel. På flere av disse områdene har det vært gjennomført
flere revisjoner de siste årene. Komiteen gir sin
tilslutning til at Riksrevisjonen retter spesiell oppmerksomhet
mot disse store og viktige områdene i årene fremover. Dette er viktig
for å sikre at Stortingets målsettinger nås. Samtidig vil komiteen understreke at
det er viktig at Riksrevisjonen har nødvendig fleksibilitet i sin
organisering til å fange opp nye utfordringer og problemområder
som kanskje ikke inngår i planverket.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument 2 (2011–2012) – om Riksrevisjonens melding
om virksomheten i 2011 – vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 29. mai 2012
Anders Anundsen |
Martin Kolberg |
leder |
ordfører |