Posten Norge er gjennom lov 21. juni 2002 nr. 44
om tilbud av grunnleggende banktjenester gjennom Posten Norge AS'
ekspedisjonsnett pålagt å tilby fem grunnleggende banktjenester (innskudd,
uttak, innbetaling, utbetaling og åpning av bankkonto) i hele postnettet.
På bakgrunn av det sterke fallet i etterspørselen etter
banktjenester over skranke foreslår Samferdselsdepartementet å begrense
Postens plikt til å tilby grunnleggende banktjenester til bare å omfatte
landpostnettet. Hva som regnes for å være grunnleggende banktjenester
videreføres med unntak av åpning av konto, som foreslås å utgå fordi
dette ikke lar seg foreta i landpostnettet på grunn av kravene i
hvitvaskingsregelverket. Departementet foreslår å endre ordningen
i landpostnettet slik at kontantuttak og utbetalinger må avtales
på forhånd.
I Postens ekspedisjonsnett har etterspørselen
etter banktjenester over skranke falt med nesten 40 prosent mellom
2005 og 2009. Regningsbetaling falt i perioden med hele 54 prosent.
Fallet i etterspørselen etter banktjenester
i Postens ekspedisjonsnett har gjort det nødvendig å vurdere om
det er behov for å videreføre Postens plikt til å tilby disse tjenestene
i sin nåværende form, og om plikten skal fjernes helt eller endres.
Bare fra 2008 til 2010 falt omfanget av girobetaling
over skranke med 46 prosent. Posten står for om lag 40 prosent av
alle disse girobetalingene, gjennom Post i Butikk, postkontorer
og landposttjenesten. Med store faste kostnader blir kostnadene
per utført transaksjon høyere etter som kapasitetsutnyttelsen faller.
Konsulentfirmaet Copenhagen Economics har i to
rapporter til Samferdselsdepartementet i januar og juni 2011 gjort
rede for behovet for bankplikten i Postens ekspedisjonsnett. Copenhagen Economics’
konklusjon baserer seg på analyser av behovet for bankplikt i landpostruter
og de faste ekspedisjonsstedene. Analysen anslår behov for bankplikt
ut fra om det er mulig å erstatte bruken av Postens tilbud av banktjenester
med transaksjoner på alternative betjeningssteder. En viktig forutsetning
for analysen er at hele befolkningen anses å ha mulighet for tilgang
til alternative produkter som nettbank, kontofon eller brevgiro.
Det er derfor behovet for å kunne gjøre kontantuttak og -innskudd
som skal dekkes av en eventuell bankplikt i Postens ekspedisjonsnett. Copenhagen
Economics konkluderer med at omtrent 15 300 husholdninger (maksimalt 28 500
personer) fortsatt kan ha behov for videreføring av bankplikten
ut fra at de ved bortfall av plikten vil få mer enn 4 kilometer
til nærmeste tilgangssted for banktjenester (bankfilial eller bank
i butikk).
Om lag 42 prosent av de som kan ha behov for fortsatt
bankplikt (6 500 husholdninger eller 12 100 personer) holder til
i områder som blir betjent av landpostruter.
Samferdselsdepartementet har vurdert tre alternativer
for bankplikten videre fremover:
1. Opprettholde dagens
bankplikt
2. Full avvikling av bankplikten
3. Videreføre bankplikten i landpostrutene.
På bakgrunn av den synkende etterspørselen etter
banktjenester i Postens ekspedisjonsnett og analysene i Copenhagen
Economics’ rapporter ble det i høringen foreslått å begrense Postens plikt
til å tilby banktjenester til bare å omfatte et tilbud i landpostnettet.
En videreføring av banktjenester i landpostrutene
vil fange opp mange av de av brukerne som får lang vei til banktjenester
over skranke. Selvsagt vil tjenesten også være tilgjengelig for
andre som lett kan tilpasse seg på en alternativ måte, men Samferdselsdepartementet kan
ikke se andre, mer målrettede måter å gi et tilbud til de som får
lang vei til kontantbaserte tjenester på, uten at dette medfører
større kostnader knyttet til tilrettelegging av tjenesten.
Samferdselsdepartementet sendte på denne bakgrunn
31. januar 2012 et forslag til lovendring på høring:
1. Bankplikten ble foreslått
begrenset til kun å gjelde i landpostnettet.
2. Opprettelse av konti ble foreslått tatt
ut av definisjonen av grunnleggende banktjenester.
3. Det ble foreslått to alternativer for
uttak og utbetalinger.
Oversikt over høringsinstansene og nærmere om høringsinstansenes
syn går fram av hhv. pkt. 3.3 og pkt. 3.4 i proposisjonen.
Høringen har vist at det er bred støtte for
å gjøre endringer i Postens plikt til å tilby banktjenester i sitt
ekspedisjonsnett. Høringsinnspillene viser at i den grad det er
motforestillinger mot de foreslåtte endringene, så er dette i stor
grad knyttet til hvordan hensynet til svake grupper skal ivaretas.
Departementet har som mål å opprettholde et godt
og likeverdig tilbud av posttjenester i hele landet.
Departementet kan ikke se at de innvendinger som
har fremkommet i høringsrunden skulle tilsi at bankplikten skal
beholdes i mer enn landpostnettet.
Departementet går i lovutkastet inn for å endre tilbudet
i landpostnettet slik at uttak og utbetalinger må forhåndsavtales.
Etter departementets vurdering er dette en endring som i stor grad
viderefører dagens bruksmønster. Løsningen begrenser størrelsen
på kontantbeholdningen til det reelle behovet, har sikkerhetsmessige
fordeler, er arbeids- og kostnadsbesparende.
Bakgrunnen for at det gjøres endringer i loven, er
de store endringene i etterspørselsmønsteret de siste årene. Samferdselsdepartementet
ser derfor ikke bort fra at det vil skje til dels store endringer
i etterspørselen etter manuelle banktjenester også i de kommende
årene. Det legges derfor opp til at ordningen revurderes innen fem år.
Merknader til de enkelte bestemmelser i lovforslaget
går fram av pkt. 5 i proposisjonen.
Dagens bankplikt var beregnet å koste 146 mill. kroner
i 2012.
Postens kostnadsbesparelser som følge av redusert
omfang av bankplikten, er i hovedsak knyttet til at Posten får omdanne
149 postkontorer til Post i Butikk, slik at det kan kuttes i de
faste kostnadene. Dersom Posten får gjennomføre en slik omdanning
og det innføres en ordning i landposttjenesten der uttak og utbetalinger
må avtales på forhånd, anslår Posten at kostnadene vil ligge mellom
35 og 40 mill. kroner per år. Disse kostnadene vil måtte dekkes
av staten gjennom ordningen med statlig kjøp ettersom bankenes betalingsvilje
for tjenesten antas å være begrenset.