Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Siri Hov Eggen, Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd Schou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild Hareide, viser til vedlagte uttalelse i saken, datert 4. mai 2012, fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet v/statsråden.

Komiteen mener at forslaget berører en rekke bekymringsverdige problemstillinger, og mener det er viktig at statsforvaltningen prioriterer hensynet til personvernet.

Komiteen viser videre til forslaget som i sin helhet beskriver en rekke problemer med offentlige IKT-løsninger og utfordringer med ivaretakelse av personvernet. Forslaget omtaler forhold knyttet til skattemyndigheter, transportsektoren, politiet, Nødnett, helsesektor og Nav. Komiteen registrerer at forslagsstillerne mener at en kommisjon for IKT-havarier og IKT-relaterte personvernbrudd vil kunne hindre at slike problemer oppstår i fremtiden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at forslagsstillerne ikke nevner hvilket eksisterende organ de ønsker å legge denne kommisjonen til, men bemerker at dette kan gjøres innenfor eksisterende forvaltning.

Flertallet vil videre vise til at statens bruk av IKT-løsninger dekker et meget vidt område og at det vil kunne være krevende for ett enkelt organ å ivareta alle havari- og personvernsituasjoner.

Flertallet er kjent med at det fra regjeringens side er varslet en stortingsmelding om personvern neste vinter. Her vil flere av de aktuelle spørsmålene reist i forslaget bli drøftet. Flertallet registrerer i tillegg at regjeringen våren 2012 vil gi ut reviderte nasjonale retningslinjer for informasjonssikkerhet. Flertallet viser for øvrig til utfyllende svar fra statsråden.

Flertallet foreslår at forslaget vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti påpeker at mange IT-prosjekter i offentlig sektor har vært preget av store overskridelser og grove personvernbrudd. Disse medlemmer vil blant annet trekke frem Altinns alvorlige sikkerhetsbrudd tirsdag 20. mars 2012 der 1 500–2 000 personer fikk se profilen med fødselsnummer til oslomannen Kenneth (36) da de logget seg inn for å sjekke selvangivelsen. Dette skjedde til tross for at Altinn ifølge Teknisk Ukeblad 19. mars 2012 ble slaktet i en hemmelig rapport fra sommeren 2011 som Det Norske Veritas utarbeidet på oppdrag fra Næringsdepartementet, og som tydeligvis ikke hadde blitt tatt til følge. Disse medlemmer påpeker at manglende IKT-systemer i oslosykehusene har endt med en situasjon der pasient-journaler blir sendt i taxi og post mellom de ulike sykehusene, og at det i fagmagasinet «Overlegen» oktober 2011 kom frem at det totalt i Oslo universitetssykehus eksisterer mer enn 1 000 dataprogrammer, hvorav 200–250 er direkte knyttet til pasientbehandlingen. Disse medlemmer vil videre vise til IKT-problemene i domstolene der dommer som har blitt borte i datasystemet må skrives på nytt, situasjoner der vitner må kalles inn på nytt fordi protokollasjoner har blitt borte, og situasjoner der meddommere som er kalt inn for å undertegne den endelige dommen, har måttet dra hjem med uforrettet sak fordi det ikke har vært mulig å ta utskrift. Disse medlemmer vil videre peke på en rekke skandalesaker der helsepersonell og ansatte i Nav som jobber med helserelaterte oppgaver, har snoket i elektroniske pasientjournaler, og det faktum at Nav fortsatt har IT-systemer som er utviklet på 1970- og 1980-tallet som det koster store summer å drifte. Disse medlemmer vil også peke på den endeløse rekken av utsettelser og overskridelser knyttet til utbyggingen av Nødnett i Norge, som fortsatt ikke står ferdig 20 år etter at Helsetilsynet etterlyste det.

Disse medlemmer påpeker at hovedårsaken til at det ofte går galt er at bestillerkompetansen i det offentlige er for dårlig, og det offentlige endrer spesifikasjoner og krav i løpet av prosessen. En annen viktig grunn til dette er at man i altfor stor grad har satset på nyutvikling istedenfor å velge velprøvde løsninger, og at man har for detaljerte krav til løsningene man ønsker seg. Disse medlemmer viser til at offentlig sektor gjennom sitt avtaleverk stiller så rigide krav at mange IKT-aktører kan bli skremt bort fra å gi anbud, noe som medfører at det offentlige i mange tilfeller ikke får den beste leverandøren og heller ikke den beste prisen. Disse medlemmer mener at offentlige IT-prosjekter fra starten må fokusere på PET (Privacy-Enhancing Technologies) og «Privacy by Design», og at personvern ikke bare kan være et tilleggsmoment man bygger på toppen av IKT-systemene i etterkant.

Disse medlemmer ønsker å opprette en IKT-havarikommisjon som kommer inn og ser på hva som gikk galt når offentlige og kritiske IT-systemer kollapser, der store IT-prosjekter sporer av, eller personvernet har blitt svekket. Disse medlemmer påpeker at en slik kommisjon ikke først og fremst skal fordele skyld, men gjøre at det offentlige lærer av feilene man har gjort. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette en IKT-havarikommisjon innunder Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet som skal finne årsaken bak statlige IKT-havarier og IKT-relaterte personvernbrudd.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at ny teknologi gir muligheter til nødvendig nytenkning innenfor flere sektorer. Innenfor eldreomsorgen kan nye teknologiske løsninger gi økt trygghet og bidra til at flere eldre kan bo hjemme lenger. Avanserte trygghetsalarmer, såkalte Smarthus, og nye muligheter for nettbaserte helsetjenester, kan være med på å øke kvaliteten på eldreomsorgen. Det er essensielt at det offentlige inntar rollen som krevende og kompetent etterspørrer av tjenester som tar i bruk ny teknologi. Det offentlige kan stimulere innovasjon og dermed bedre ressursbruk i blant annet eldreomsorgen ved å kreve at tjenesteprodusentene, enten det offentlige selv eller private tjenesteleverandører, tar i bruk nye teknologiske løsninger.

Disse medlemmer påpeker at det er viktig at det offentlige tar sin servicefunksjon overfor innbyggerne på alvor. I tillegg har det offentlige et ansvar for å ivareta personvernet. Det er varierende kvalitet på det digitale tilbudet i ulike deler av offentlig sektor. Det er viktig at også departementer og etater tar dette på alvor, og at service er en del av kultur og system og ikke avhengig av enkeltpersoner. I tillegg er det viktig at robuste IT-løsninger blir prioritert, og at statsforvaltningen har sikre datasystemer.

Disse medlemmer mener at det offentliges data om egen virksomhet og forvaltning i størst mulig grad bør være tilgjengelig for borgerne, fordi dette vil gjøre det enklere for organisasjoner og bedrifter å utvikle ulike tjenester.

Disse medlemmer mener for eksempel at informasjon om ledige barnehageplasser, sykehjemsplasser, skoler og data fra Statens kartverk bør kunne være tilgjengelig i et enkelt og standardisert format. Dette vil gi innbyggerne bedre tjenester, vil innebære en demokratisering av de offentlige tjenestene og kunne bidra til mye sterkere tjenesteinnovasjon.

Disse medlemmer mener at åpenhet og felles standarder vil også kunne gjøre det enklere for enkeltpersoner og næringsliv å utnytte et eventuelt kommersielt potensial i tilgjengelig informasjon. Likevel er det viktigste kriteriet at personvernet prioriteres og hensyntas. Altomfattende IKT-løsninger kan gjøre forvaltningen mer effektiv, men det må også balanseres mot personvernhensyn.

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at det ofte må handles raskt, og at det ikke må skapes usikkerhet om ansvarsforholdene. Noen ganger er det riktig at private aktører tidlig trekkes inn i granskingsjobben – også uten å gå veien om en statlig kommisjon.

Disse medlemmer er av den oppfatning at de viktige og sentrale problemstillingene reist i forslaget også kan løses gjennom bruk av andre og mer skreddersydde løsninger.

Disse medlemmer mener forslaget reiser viktige problemstillinger, og vil i den sammenheng påpeke at Høyre har utarbeidet en helhetlig IKT-plan. Denne ble lansert i juli 2011.

Disse medlemmer vil understreke at Høyre også har tatt til orde for opprettelse av et personvernombud. Dette kan bli en del av eksisterende ombudsordning.