Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, Thor Lillehovde,
lederen Torgeir Micaels-en, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra
Fremskrittspartiet, Ida Marie Holen, Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen
og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe
og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til
at dokumentet har vært oversendt finansminister Sigbjørn Johnsen for
uttalelse. Svarbrev av 4. mai 2012 er vedlagt denne innstillingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre,
er i likhet med regjeringen, opptatt av at ressursene i offentlig
sektor brukes på en effektiv og hensiktsmessig måte. Vår velstand
og velferd er avhengig av at vi bruker ressursene på en effektiv
og formålstjenlig måte gitt de overordnede politiske prioriteringene.
Befolkningens tilfredshet med det offentlige tjenestetilbudet er avgjørende
for tilliten til, og oppslutningen om fellesskapsløsningene og den
norske velferdsmodellen.
Flertallet viser til at en endret
alderssammensetning i befolkningen, med en stadig økende andel eldre,
vil øke presset på offentlige budsjetter. Vi trenger en sterk og
effektiv offentlig sektor for å sikre velferden og for å sikre en sterk
oppslutning om organiseringen av velferdssamfunnet vårt. Flertallet viser
til at vi derfor må legge til rette for at offentlig sektor, både
stat og kommune, skal være ledende i organisering og ledelse av
virksomhetene, utvikling og forbedring av kvalitet i tjenestene
og bruk av tekniske løsninger som kan støtte opp om dette. Flertallet viser
i denne sammenheng til at det er tatt initiativ på en rekke områder
for å fremme en mer formålstjenlig bruk av ressursene i offentlig
sektor. På informasjonsområdet nevner forslagsstillerne blant annet Innbyggerundersøkelsen,
StatRes-prosjektet og KOSTRA. Finansministeren nevner i sin uttalelse
at digitalisering av offentlige tjenester vil stå sentralt i regjeringens
fornyingsarbeid. Hvert år sendes om lag 47 millioner brev til innbyggerne
fra offentlige etater. Hvis vi går ut ifra at et papirbrev koster
ti kroner å sende ut og et digitalt brev koster tre kroner å sende
ut, betyr dette isolert sett at staten vil spare 329 mill. kroner
i året på å sende alle brev digitalt. Den samfunnsøkonomiske gevinsten
ved å innføre elektronisk faktura på standardformat på alle inngående
fakturaer til statlige virksomheter anslås å være 1,9 mrd. kroner
over 15 år, ifølge en rapport fra FAD i 2011.
Flertallet viser til at forhåndsutfylt
selvangivelse på nett har frigjort om lag 800 årsverk i skatteetaten. Flertallet vil
vise til at moderniseringen av Statens Lånekasse for utdanning gjennom
innføring av elektroniske tjenester både har gitt høyere kvalitet
og halvert saksbehandlingstiden fra 16 til 8 dager, samtidig som
driftskostnadene er redusert med ca. 50 mill. kroner sammenlignet
med 2005. Reduksjonen i antall årsverk har vært 70 ved hovedkontoret
i Oslo. Flertallet mener dette framstår som et veldig
godt eksempel på hva man kan få til av fornyelse og besparelse innenfor
det offentlige dersom virksomheten stilles overfor innsparings-
og kvalitetskrav og det samtidig blir lagt til rette for at noe
av de innsparte midlene kan benyttes av virksomheten til å gjennomføre
fornyelsesprosessen. Flertallet ser at slike prosesser
tar tid, men understreker viktigheten av også å starte i det små.
Flertallet har merket seg at
Innbyggerundersøkelsen viser at et klart flertall av innbyggerne er
svært tilfredse med å bo i Norge og i egen kommune, men at det er
forbedringspotensial på flere områder, blant annet i Nav. Flertallet viser
til at det er behov for å modernisere IKT-løsningene i Arbeids-
og velferdsetaten. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2012 har
regjeringen foreslått å starte opp Prosjekt 1 i IKT-moderniseringsprogrammet
i etaten med en kostnadsramme på 1 750 mill. kroner for hele prosjektperioden
fra 2012 til 2015. Det er bevilget 200 mill. kroner til Prosjekt
1 i 2012.
Flertallet viser også til utviklings-
og fornyingsarbeidet som har skjedd i kommunesektoren de senere
årene, bl.a. med «Kvalitetskommuneprogrammet» og «Saman om ein betre
kommune» – et program som skal gå fram til 2015. Her styrkes partssamarbeidet
mellom folkevalgte, administrasjonen og de ansattes organisasjoner,
noe som gir eierskap til utfordringene lokalt og stort engasjement
for forbed-ringer av tjenestene. Arbeidet for å få flere i hele
stillinger, offensiv strategi for kompetanseutvikling og rekruttering
og økt nærvær blant kommunens ansatte skal sikre innbyggerne kvalitativt
gode og forutsigbare tjenester.
Flertallet viser til de gode
effektiviseringsresultatene som er oppnådd de siste årene og til digitaliseringsprogrammets
mål om bedre tjenester og mer effektiv ressursbruk. Flertallet støtter
regjeringens arbeid med å fornye og forbedre et av verdens beste
velferdssamfunn. På denne bakgrunn tilrår flertallet at
forslaget ikke vedtas.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at statens utgifter har økt markant
de siste årene. Under dagens regjering har Statsbudsjettets utgiftsside økt
med 50 prosent, til over 1 000 mrd. kroner. Det er naturlig å se
på om man med en slik vekst i offentlige midler samtidig klarer
å sikre effektiv bruk av skattebetalernes penger. Med stor statlig
rikdom er det stor risiko for at svake systemer eller ineffektiv
organisering støttes opp med mer penger fremfor reform av systemene.
Disse medlemmer viser til at
OECD i sin landrapport for Norge (OECD Economic Surveys: Norway
2012) blant annet rettet oppmerksomheten mot effektivitet i offentlig
forbruk, og listet opp en rekke punkter hvor Norge bør styrke sin
innsats. Det betyr ikke at dagens regjering ikke har gjort noe.
Flere av punktene som komiteens flertall tar opp i sine merknader
har støtte også fra disse medlemmer. Men disse medlemmer mener
at mange effektiviseringsmuligheter ikke utnyttes av ulike grunner.
Disse medlemmer viser til at
rød-grønne politikere ofte hevder at skattelettelser eller satsing
på infrastruktur automatisk må medføre kutt i sykehjemsbevilgninger
eller utdanning for barn. Det reflekterer en holdning om at de mange tiltak
til besparelser i offentlig sektor ikke anses som like interessante
å gjennomføre politisk. Dette skyldes trolig i stor grad at effektiviseringsarbeid
ofte er en krevende og upopulær øvelse.
Disse medlemmer viser til en
undersøkelse som analyseinstituttet Menon har gjort for Akademikerne
som viser at det offentlige kan spare 20–30 mrd. kroner i året på
å profesjonalisere sine rutiner for offentlige innkjøp. Slike undersøkelser
viser at skattebetalernes penger utvilsomt kan brukes langt mer
effektivt. Nettopp derfor er OECDs innspill om et «effektivitetspoliti»
et moment som regjeringen burde vurdert fremfor å avvise det.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre viser for øvrig til teksten i Dokument 8:93 S
(2011–2012) og fremmer følgende forslag:
«I
Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak
skissert av OECD i sin rapport OECD Economic Surveys: Norway 2012
om å oppnå høy effektivitet i offentlig forbruk.
II
Stortinget ber regjeringen etablere uavhengige effektivitetsenheter
med utgangspunkt i Riksrevisjonen. Enhetene skal løpende ha fullmakt
til å revidere kost/nytte og andre evaluerende studier og gjøre
større og mer konsistent bruk av verdi-for-pengene-analyser, med
mer transparent presentasjon av politiske prioriteringer.
III
Stortinget ber regjeringen, under hvert departementsområde,
gjøre rede for i hvor stor grad effektivitets-/kvalitetspotensialet
er hentet ut, eventuelt begrunne hvorfor så ikke er gjort, samt utarbeide
handlingsplaner for forbedret effektivitets-/kvalitetspotensial
med årlige rapporteringer til Stortinget.»