Helse- og omsorgsdepartementet legger i proposisjonen
fram forslag om lov om endringer i helseregisterloven. Det foreslås
en ny § 6d som hjemler etab-leringen av nasjonal kjernejournal. Videre
foreslås at helsepersonell og virksomheter skal ha meldeplikt til
kjernejournalen etter helseregisterloven § 9. Det foreslås også hjemmel
til å regulere nærmere detaljer i forskrift.
Formålet med forslaget er økt pasientsikkerhet ved
å gi bedre beslutningsgrunnlag for helsehjelp og forhindre skade
på pasienten som følge av for eksempel feilmedisinering. En nasjonal kjernejournal
skal bidra til å dekke behovet i helsesektoren for rask og sikker
tilgang til korrekt og oppdatert informasjon.
I proposisjonen omtales også premissene og rammene
for det videre arbeidet med kjernejournalløsningen og de mest sentrale
elementene i forskriftene som skal utarbeides.
Det framholdes at nasjonal kjernejournal i oppstartsfasen
vil være preget av at dette er et stort prosjekt som vil måtte utvikles
i flere faser, hvor alt ikke kan forventes å være tilgjengelig i
første fase. Det tas sikte på at kjernejournal i første fase vil
kunne være tilgjengelig i løpet av 2013.
«Rapport fra forprosjekt nasjonal kjernejournal» utarbeidet
av Helsedirektoratet ble sendt på kommentarrunde i februar 2011.
Til sammen 20 instanser ga kommentar til rapporten. Av disse uttalte
19 seg positivt til etablering av nasjonal kjernejournal. Etter
et videre arbeid og vurdering av innspillene fra kommentarrunden
sendte Helse- og omsorgsdepartementet forslag til endring i helseregisterloven
på høring i juli 2011 med høringsfrist i oktober 2011. Til sammen
40 høringsinstanser hadde merknader til ett eller flere av spørsmålene
høringsforslaget tok opp.
Det redegjøres for relevant gjeldende rett. Helsepersonelloven
gir bestemmelser om journalføring og hovedregler for kommunikasjon
av pasientopplysninger mellom helsepersonell som skal yte helsehjelp
til pasienten. Loven har også bestemmelser om yrkesmessig taushetsplikt
og forbud mot å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg,
bruke eller besitte taushetsbelagte opplysninger uten at det er
begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller
har særskilt hjemmel i lov eller forskrift. Helseregisterloven er
en spesiallov for opprettelse av helseregistre og for behandling
av helseopplysninger i helseforvaltningen og helsetjenesten. Av
personopplysningslovens formålsbestemmelse § 1 første ledd framgår
det at loven skal «beskytte den enkelte mot at personvernet blir
krenket gjennom behandling av personopplysninger».
Både Den europeiske menneskerettskonvensjonen
og FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
gjelder som norsk lov, jf. menneskerettsloven. Etter departementets
vurdering er bindende menneskerettighetsforpliktelser tilfredsstillende
ivaretatt i forslaget til nasjonal kjernejournal.
Flere land har prøvd ut og pilotert ulike kjernejournalløsninger,
kontaktoversikt/pasientindeks og medisinkort/medisinoversikter.
Enkelte land har allerede en landsdekkende kjernejournalløsning
i drift. Ulike land har valgt ulike tilnærminger og innfallsvinkler.
Løsningene som er prøvd ut i andre land er, etter departementets
oppfatning, ikke direkte anvendbare i Norge, men det framholdes
at de internasjonale erfaringene er verdifulle for arbeidet med
nasjonal kjernejournal i Norge. Det redegjøres nærmere for erfaringer
som er gjort i Sverige, Danmark, Finland, Skottland, Nederland og
England.
Etablering av nasjonal kjernejournal vil innebære
at helsepersonell gis tilgang til et begrenset datasett med helseopplysninger,
som er sammenstilt fra ulike datakilder. Løsningen skal oppfylle
helsepersonells behov for rask og sikker tilgang til strukturert
og oppdatert pasientinformasjon – på tvers av virksomhetsgrenser
og forvaltningsnivåer i helsetjenesten. Helsepersonell med tjenstlige
behov skal uten hinder av virksomhetsgrenser ha direkte elektronisk tilgang
til systemet.
Ved å samle sentrale helseopplysninger om pasien-ten
i en kjernejournal vil helsepersonell få vesentlig bedre informasjonsgrunnlag
om pasienten ved ikke-planlagte kontakter med helsetjenesten. Kjernejournal
kan i tillegg være svært nyttig i flere planlagte pasientforløp.
Etter forslaget skal kjernejournalen ikke inneholde
pasientens komplette sykehistorie, og den skal heller ikke erstatte
den ordinære journalføringen. Det som etter departementets forslag
skiller kjernejournalen fra den tradisjonelle pasientjournalen,
er at den bare skal inneholde et utvalg av viktige opplysningssett, innhentet
fra flere kilder. Etter forslaget skal viktige helseopplysninger
om den enkelte pasient sammenstilles og gjøres tilgjengelige for
helsepersonell med tjenstlig behov på tvers av virksomhetsgrenser
og forvaltningsnivå, og for pasienten selv.
Departementet mener at fordelene med å være omfattet
av nasjonal kjernejournal i en behandlingssituasjon er vesentlig
større enn eventuelle personvernulemper. For å redusere den eventuelle
personvernulempen ved at opplysninger utleveres til og fra og lagres
i nasjonal kjernejournal, foreslår departementet at deltagelse skal
være frivillig, ved at pasienten får rett til å reservere seg mot
å inkluderes. Det framholdes at reservasjonsretten vil ivareta hensynet til
de pasientene som ikke ønsker at opplysninger om vedkommende skal
samles og registreres i et sentralt register.
Departementet foreslår at nasjonal kjernejournal etableres
som et virksomhetsovergripende, behandlingsrettet helseregister,
uten krav om samtykke fra pasienten, men at den enkelte gis rett
til å reservere seg mot behandling av helseopplysninger i registeret.
I forslaget ligger det at pasienter som har reservert seg ikke vil
omfattes av nasjonal kjernejournal. En reservasjonsrett vil innebære
at den enkelte kan motsette seg at helseopplysninger om vedkommende
utleveres til og lagres i nasjonal kjernejournal.
Det uttales at det bør framgå av kjernejournalen at
en person har reservert seg. Kjernejournalen må derfor inneholde
navn og fødselsnummer, samt opplysning om at vedkommende har reservert
seg.
Når det gjelder spørsmålet om samtykkekompetanse,
følger det av helseregisterloven § 5 fjerde ledd at pasient- og
brukerrettighetsloven §§ 4-3 til 4-7 gjelder tilsvarende for samtykke
etter helseregisterloven. Departementet mener at tilsvarende kompetanseregler
bør gjelde for rett til å reservere seg mot at opplysninger utleveres til
og lagres i nasjonal kjernejournal. Departementet foreslår at forholdet
til kompetansereglene også behandles nærmere i forskriftsarbeidet
til nasjonal kjernejournal.
Departementet foreslår at nasjonal kjernejournal innføres
med komplett informasjonssett registrert om den enkelte pasient,
og at det ikke skal gis anledning til å reservere seg mot at enkeltopplysninger
inngår.
All behandling av helseopplysninger må ha et hjemmelsgrunnlag,
jf. helseregisterloven § 5. Med behandling av helseopplysninger
menes enhver formålsbestemt bruk av helseopplysninger som for eksempel
innsamling, registrering, sammenstilling, lagring og utlevering
eller en kombinasjon av slike bruksmåter, jf. helseregisterloven
§ 2 nr. 5.
Helseregisterloven § 9 hjemler innsamling av helseopplysninger
til sentrale, regionale og lokale helseregistre. Departementet foreslår
at helsepersonell og virksomheter skal pålegges meldeplikt til nasjonal
kjernejournal ved at det i helseregisterloven § 9 også vises til
nye § 6d om kjernejournal. Det nærmere innholdet i plikten foreslås
regulert i forskrift.
Det foreslås at det kun er behandlende helsepersonell
som har en aktuell behandlingsrelasjon til den enkelte pasient som
kan gis tilgang til opplysninger om vedkommende i kjernejournalen. Det
foreslås at selve bruken av opplysningene i registeret som hovedregel
skal baseres på samtykke fra den enkelte pasient. Departementet
vil imidlertid gå inn for at det vedtas unntak i forskrifter til
bestemmelsen.
Helseregisterloven § 22 gir den registrerte
rett til innsyn i opplysninger som er registrert om seg selv. Pasienten
har i medhold av § 13 også særlig rett til innsyn i logg. Helseregisterloven
§ 22 retter seg kun mot registre etablert i medhold av §§ 5, 6c,
7 og 8. Departementet mener at retten til innsyn bør gjelde tilsvarende
for pasienter som er registrert i nasjonal kjernejournal og foreslår
at helseregisterloven § 22 endres slik at det inntas en henvisning
til ny § 6d. Departementet foreslår på samme grunnlag at det også inntas
en henvisning til § 6a om virksomhets-overgripende behandlingsrettede
helseregister. Rettighetene til barn og foreldre, herunder rutiner
for hvordan rettighetene skal overholdes, foreslås omhandlet i forskriftsarbeidet.
Når det behandles helseopplysninger i medhold av
helseregisterloven §§ 5, 7 og 8, har den registrerte rett til å
kreve retting eller sletting av opplysninger, dersom vilkårene i helseregisterloven
§§ 26 og 28 er til stede. Det påpekes at opplysningene i nasjonal
kjernejournal i all hovedsak vil være en speiling av primærkilden,
og at dersom den registrerte ønsker å rette eller slette opplysninger
i kjernejournalen, må dette som hovedregel gjøres i primærkilden.
Departementet foreslår at helseregisterloven § 26 endres, og at
det inntas en henvisning til ny § 6d. Departementet foreslår på
samme grunnlag at det også inntas en henvisning til § 6a, som er
hjemmel for virksomhetsovergripende, behandlingsrettede helseregistre og
§ 6c, som er hjemmel for registre for saksbehandling og administrasjon.
Av forslaget til ny § 6d i helseregisterloven
følger at Kongen i statsråd i forskrift skal kunne gi nærmere bestemmelser
om etablering av nasjonal kjernejournal, drift og behandling av helseopplysninger,
herunder hvilke opplysninger som skal behandles, hvem som er databehandlingsansvarlig,
sletting, tilgang og tilgangskontroll, samt pasientens rettigheter.
Reglene om hvem som skal omfattes av kjernejournalløsningen,
foreslås fastsatt i forskrift.
De nærmere innholdselementene i kjernejournalen
vil bli fastsatt i forskrift, innen rammene angitt i lovforslaget.
I lovforslaget forutsettes det at innsamling
og utlevering av opplysninger til nasjonal kjernejournal skal reguleres
nærmere i forskrifter.
Når det gjelder begrensninger i adgangen til bruk,
uttaler departementet at det tydelig bør fremgå av forskrift at
opplysninger om pasienten ikke kan utleveres fra kjernejournalen
til arbeidsgivere, i forsik-ringsøyemed, til påtalemyndighet eller
domstol, selv om den registrerte samtykker. Departementet ønsker
ikke å foreslå et forbud mot å benytte opplysninger fra nasjonal
kjernejournal i forskningsøyemed.
Rett til sperring av opplysninger, herunder
rutiner for hvordan rettighetene skal overholdes, foreslås regulert
i forskrift. Det uttales at det bør etableres en rett for pasienten
til å kunne sperre enkelte opplysninger og til å sperre hele eller deler
av kjernejournalen mot at enkelte helsepersonell gis tilgang, i
tråd med pasient- og brukerrettighetsloven § 5-3.
Det redegjøres i proposisjonen nærmere for behovet
for en helhetlig IKT-arkitektur og for å skape tilstrekkelig informasjonssikkerhet.
Forhold som vektlegges i denne forbindelse er konfidensialitet,
integritet, tilgjengelighet, kvalitet og tilgangskontroll og tilgangsstyring.
Det er bevilget 85 mill. kroner i 2012 til utvikling
og drift av nasjonal kjernejournal, jf. Prop. 1 S (2011–2012), jf.
Innst. 11 S (2011–2012). Når løsningen settes i drift, vil det påløpe kostnader
til å administrere løsningen og til å håndtere den tekniske driften.
Videre må det utvikles systemstøtte, slik at administrator av løsningen
kan håndtere brukerne og deres bruk av kjernejournal. En viktig
funksjon for enheten er etablering av varslings- og kontrollrutiner
for å gjennomføre stikkprøver, regelbaserte kontroller og motta
og følge opp henvendelser fra pasientene.
Registrering av opplysningene som skal lagres
i kjernejournalen, skal i hovedsak foregå ved gjenbruk av data der
de opprinnelig er registrert. Det vil derfor ikke være merarbeid
for helsepersonell knyttet til registreringen av denne informasjonen.
Etableringen av kjernejournal gir et sikrere beslutningsgrunnlag
for behandling. Målet er bedre pasientsikkerhet. En kjernejournal
vil også kunne gi helsepersonell bedre beslutningsgrunnlag slik
at unødvendige sykehusinnleggelser kan reduseres. Kjernejournal
gjør at mindre tid brukes til å finne nødvendige opplysninger. Dette
vil kunne innebære betydelig kostnads- og ressursbesparelser, samtidig
som det kan gi bedre pasientbehandling og frigjøre tid til aktiv pleie
og omsorg for helsepersonellet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Thomas Breen, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen,
Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn,
Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie,
Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti,
Audun Lysbakken, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig
Folkeparti, Laila Dåvøy, er positiv til at det nå legges
frem et lovforslag om etablering av kjernejournal. Komiteen viser
til at det i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 51 (2008–2009)
ble antydet at et regionalt register over kjerneopplysninger kunne
være pilot for et senere nasjonalt register over kjerneopplysninger. Komiteen har
merket seg at dette ikke har latt seg gjøre blant annet fordi pasienter benytter
helsetjenester over hele landet, og at regionale løsninger ville
medført økt risiko for at kjernejournalen ikke inneholdt komplette
og oppdaterte opplysninger. Komiteen deler på denne
bakgrunn synet på at det mest hensiktsmessige er å etablere et regelverk
for en nasjonal kjernejournal som i ettertid kan piloteres i et
begrenset geografisk område. Komiteen innser at det
er en rekke uløste IKT-oppgaver i norsk helsevesen som må løses
før nasjonal kjernejournal kan utvikles slik det er skissert i det
endelige målbildet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter opprettelsen av nasjonal kjernejournal som et sentralt, virksomhets-overgripende
behandlingsrettet helseregister i ny § 6d i helseregisterloven. Flertallet er
enig i at de overordnede rammer skal omfattes av loven, hvor blant
annet viktige spørsmål knyttet til formål, samtykke og reservasjon
blir omtalt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er meget skeptiske til at
det legges opp til en så stor grad av forskriftsfesting når det
gjelder et personidentifiserbart register som tar høyde for å inneholde
noen av de mest sensitive helseopplysningene om den enkelte.
Disse medlemmer vil peke på at
det er meget uheldig at regjeringspartiene insisterer på en altfor
rask behandling av denne lovsaken. Disse medlemmer viser
til at departementet har blitt anmodet om lovteknisk bistand for
å kunne stramme inn lovforslaget noe i forhold til regjeringens
forslag. Disse medlemmer viser til at departementet
i den forbindelse selv uttaler: «På grunn av den korte tiden vi
har hatt til rådighet, har det ikke vært mulig å utrede alle konsekvenser
av utkastet til lovendringer.» Disse medlemmer mener
regjeringen på denne måten vanskeliggjør arbeidet til landets lovgivende
forsamling.
Disse medlemmer viser til at
mange viktige spørsmål er uavklarte i proposisjonen som er lagt frem
for Stortinget, mens andre kun vil bli tilstrekkelig belyst gjennom
piloteringsperioden og evalueringen av denne. Disse medlemmer mener
at Stortinget i en så viktig sak som dette må få anledning til å
fatte de definitive beslutninger om regelverket for den nasjonale
implementeringen av kjernejournalen på bakgrunn av de erfaringer
og den kunnskap som kommer i forbindelse med piloteringsarbeidet. Disse medlemmer har
forståelse for departementets begrunnelse om at et regelverk for
piloteringsperioden bør være nasjonalt og ikke regionalt avgrenset.
Imidlertid mener disse medlemmer på bakgrunn av det
ovenstående at regelverket som nå vedtas, skal anses som et midlertidig regelverk
for nasjonal kjernejournal, og at det skal legges frem en ny sak
for Stortinget i forbindelse med at kjernejournalløsningen gradvis skal
gjøres nasjonal.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen ved piloteringsperiodens
avslutning komme tilbake til Stortinget med en ny sak om endringer
i helseregisterloven mv. i forbindelse med nasjonal implementering av
kjernejournal.»
Komiteen viser til
at kjernejournal skal være et virksomhetsovergripende, behandlingsrettet helseregister,
hvor formålet er økt pasientsikkerhet når det gis helsehjelp til
den enkelte pasient. Komiteen deler oppfatningen
om at en nasjonal kjernejournal vil kunne bedre pasientsikkerheten. Komiteen deler
departementets syn på at kjernejournalløsningen skal begrenses til
å omfatte personer som bor eller oppholder seg i Norge i en periode
av en viss varighet. Komiteen viser til at en kjernejournal
skal inneholde en begrenset mengde informasjon om pasienten, og at
dette skal sikre at ulike aktører i helsevesenet får tilgang på
nødvendig og oppdatert informasjon om pasienten. Komiteen vil
særlig legge vekt på pasientens mulighet til selv å kontrollere egne
helseopplysninger og at selvbestemmelsesretten ivaretas på best
mulig måte.
Komiteen mener det er av vesentlig
betydning at kjernejournalen må oppleves som et nyttig verktøy som
inneholder relevant og nødvendig informasjon, slik at tidsbruken
knyttet til kjernejournal ikke går på bekostning av pasientundersøkelse,
utredning og behandling.
Komiteen vil også påpeke at kjernejournalen kun
må være et supplement for å sikre pasientopplysningene. Det må fortsatt
være lege-pasient-kontakt som er grunnlag for behandlingsansvarliges
selvstendige vurderinger. Komiteen vil i denne forbindelse
peke på pasientenes mulighet for «second opinion» og at tidligere
satte diagnoser eller vurderinger kan være årsak til feilbehandling
og misforståelser.
Komiteen slutter seg til at Helsedirektoratet skal
være databehandlingsansvarlig for kjernejournalløsningen, men forutsetter
at departementet tydeliggjør de ulike ansvarsspørsmål gjennom forskriftsarbeidet. Komiteen er
av den oppfatning at det er en viktig forutsetning at kjernejournalen
oppleves som nyttig, at pasientsikkerheten økes, og at helsepersonell
og pasienter kan stole på at opplysningene er fullstendige og riktige.
Komiteen registrerer
at departementet fremholder at en samtykkebasert kjernejournalløsning
ikke vil være praktisk gjennomførbar, og at en slik løsning således
vil motvirke kjernejournalens mulighet for formålsoppnåelse. Komiteen ser
videre at departementet legger opp til at den enkelte skal ha mulighet
til å reservere seg mot at det opprettes kjernejournal for vedkommende. Komiteen merker
seg at departementet fremholder at for pasienter som ikke har reservert
seg mot oppføring i kjernejournal, legges det til grunn at de gir
et stilltiende samtykke til tilgang for de sentrale brukerne av
kjernejournal som har et tjenestlig behov.
Komiteen vil fremholde at det
er av stor betydning at personvernet ivaretas på en god måte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er enig i at nasjonal kjernejournal skal kunne etableres uten samtykke
fra pasienten, basert på en reservasjonsrett. De fleste høringsinstansene
er enige i dette. Begrunnelsen for å ha en ikke-samtykkebasert kjernejournal
er blant annet et det er krevende og vanskelig å vite om samtykke
er gitt, og at det kan bli umulig å oppfylle formålet med ordningen.
Flere høringsinstanser støtter forslaget om at det innføres en reservasjonsrett.
Med reservasjonsrett menes at den enkelte kan motsette seg at helseopplysninger
om vedkommende behandles, herunder registreres, i helseregisteret. Flertallet mener
at en slik ordning hensyntar både kjernejournalens formål og den
enkeltes råderett over egne helseopplysninger. Flertallet støtter forslaget
om at kjernejournalen bør innføres med komplett informasjonssett
om den enkelte, og at en ikke kan reservere seg mot registrering
av enkeltopplysninger.
Flertallet understreker viktigheten
av at det blir godt informert om ordningen med reservasjonsrett,
slik at denne blir reell, og at konsekvensen for den som velger
å stå utenfor, også blir gjort kjent. Flertallet er
enig i at selve bruken av nasjonal kjernejournal som hovedregel
skal basere seg på samtykke, og at regler for samtykkekompetanse
baseres på gjeldende regelverk.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
øvrige spesifikasjoner om unntak fra krav om samtykke ved innsyn
i kjernejournal bør være en del av Stortingets behandling av et
permanent regelverk for nasjonal kjernejournal i forkant av en nasjonal
implementering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
peker på at departementet foreslår at Kongen i Statsråd kan fastsette
i forskrift unntak fra kravet om samtykke, slik at dette kan gjøres
gjeldende i gitte situasjoner, men at samtykke skal være hovedregelen
ved bruk av kjernejournalen. Flertallet understreker
at kjernejournalen blant annet er beregnet brukt i den akuttmedisinske
kjeden, hvor pasienter mottas etter uplanlagte hendelser. I slike
situasjoner vil det være upraktisk eller umulig å innhente samtykke.
Også i andre tilfeller kan det være vanskelig for pasienter å gjøre
rede for seg. Forslaget innebærer at Kongen i Statsråd kan fastsette
unntak fra kravet om samtykke, når det er nødvendig for å yte forsvarlig
helsehjelp. Pasienten vil imidlertid ha rett til å motsette seg
slik tilgang, jf. helsepersonelloven § 45 første ledd første punktum:
«Med mindre pasienten motsetter seg det, skal helsepersonell
som skal yte eller yter helsehjelp til pasient etter denne lov,
gis nødvendige og relevante helseopplysninger i den grad dette er
nødvendig for å kunne gi helsehjelp til pasienten på forsvarlig
måte.»
Flertallet vil understreke at
det bare er helsepersonell med tjenstlig behov ved ytelse av helsehjelp
som kan gis tilgang til kjernejournalen, og at det bare kan gis
tilgang til nødvendige og relevante helseopplysninger. Dette er
informasjon som det behandlende helsepersonell i dag også vil kunne
få utlevert fra andre helseinstitusjoner etter forespørsel, jf.
helsepersonelloven §§ 25 og 45. Flertallet vil understreke
at slike helseopplysninger er underlagt taushetsplikt etter helseregisterloven
§ 15 og helsepersonelloven § 21.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti opplever det som inkonsekvent når
regjeringen legger opp til at opprettelsen av kjernejournal skal
skje uten at pasienten gir sitt samtykke, men at den enkelte har
mulighet til å reservere seg. Derimot skal selve bruken av kjernejournalen
basere seg på samtykke fra pasienten. Disse medlemmer mener
det heller må være naturlig at samtykke er innhentet på forhånd,
gjennom opprettelse av kjernejournal, noe som automatisk vil kunne
gi autorisert behandlende personell adgang til kritiske opplysninger
i en akutt situasjon.
Disse medlemmer mener at selv
om det skal kreves samtykke til bruken av opplysningene som er registrert,
er dette ikke godt nok. Dette fordi regjeringen forslag til unntak
fra samtykke er meget omfattende. Derved svekkes i stor grad verdien
av et samtykke til bruk av de registrerte opplysningene. I likhet
med Den norske legeforening mener disse medlemmer at
det er lite treffende å sammenligne kjernejournal med EPJ, idet
regjeringen legger opp til at et stort antall brukere vil kunne
få tilgang til kjernejournalen, mens EPJ har en langt snevrere brukergruppe.
I forbindelse med Samhandlingsreformens profesjonsnøytralitet vil
dette også bety at et stort antall helsepersonell (alle med tjenstlige
behov) vil få tilgang til kjernejournalen. Derfor bør det lovfestes
og presiseres hvilke profesjoner som bør få tilgang til kjernejournalen
ut fra deres tjenstlige behov.
Disse medlemmer vil understreke
at siden dette er et personidentifiserbart register som kan inneholde
meget sensitive opplysninger om den enkelte, og det er et stort
antall potensielle brukere som kan få tilgang til registeret, så
er det av vesentlig betydning at registeret baserer seg på samtykke
fra den enkelte. Disse medlemmer ser for seg at det
i et slikt samtykke til å opprette en kjernejournal også må ligge
vilkår for hvem som skal kunne ha tilgang på opplysninger fra registeret.
Disse medlemmer mener at en forutsetning for
at samtykke skal kunne fungere etter hensikten, er at befolkningen
er godt nok informert om hvilke opplysninger som inngår i kjernejournalen,
formålet med ordningen, og hvilke faktiske konsekvenser det kan
ha å stå utenfor ordningen. Disse medlemmer viser
til at dette er viktige forutsetninger for å kunne gi et informert
samtykke. Disse medlemmer viser til at blant andre
Datatilsynet, Legeforeningen og Psykologforeningen også mener at
registeret må baseres på samtykke. Disse medlemmer viser for
øvrig til pasient- og brukerrettighetslovens bestemmelser om samtykkekompetanse. Disse medlemmer ser
at det i praksis er pasienten som må ivareta egen integritet ved
å reservere seg eller sperre hele eller deler av journalen.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener innspillene
fra høringsrunden om at personvernhensyn vil tale for et samtykkebasert
system, må tas på alvor. Disse medlemmer anser det
imidlertid som et tungtveiende argument at erfaringer fra andre
land og systemer tyder på at det vil vanskeliggjøre en tilstrekkelig
utbredelse av nasjonal kjernejournal, hvis positive effekt for trygg
og god pasientbehandling også er av stor verdi.
Disse medlemmer mener disse personvernhensyn
også taler for at informasjonen i kjernejournalen skal begrenses
til det som anses nødvendig for å innfri programmets mål om kvalitet
og pasientsikkerhet.
Disse medlemmer mener en reservasjonsrett vil
kunne ivareta personvernhensyn i stor grad dersom det garanteres
god og balansert informasjon og et enkelt system for å reservere
seg. Disse medlemmer ønsker at alle i målgruppen
settes i stand til å ta et aktivt og informert valg om muligheten
til å reservere seg mot opprettelse av egen kjernejournal.
Disse medlemmer viser til at
departementet i proposisjonen skriver at «kjernejournal skal være
frivillig for hver enkelt», og mener at ivaretakelsen frivillighetshensynet
under en ordning med reservasjonsrett og ikke aktivt samtykke bør
være et element i evalueringen av pilotprosjektet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ser at spørsmålet om helsepersonell
urettmessig har brukt eller fått tilgang på opplysningene, i hovedsak
kun kan avsløres ved at den enkelte pa-sient sjekker sin innsynslogg.
Komiteen mener at
på sikt bør personer med kjernejournal få muligheten til å motta
et automatisk elektronisk varsel hvis deres kjernejournal åpnes
av helsepersonell. Dette er, slik komiteen ser det,
en praktisk og hensiktsmessig oppfølging av kravet om at pasientene
skal ha rett til innsyn i logg over åpninger av egen kjernejournal.
Komiteen viser til
at data til bruk i kjernejournalen skal hentes inn fra ulike registre
og journaler. Komiteen viser til at dette vil gi utfordringer
med hensyn til datakvaliteten.
Komiteen er opptatt av at enhver
tilgang til kjernejournalen og endring av datagrunnlaget må loggføres
i en forståelig form, og at pasienten skal kunne ha innsynsmulighet
i en slik logg for sin egen kjernejournal.
Komiteen forutsetter at det etableres
gode og praktiske løsninger for autentisering av autorisert behandlende
personell, som ikke forsinker selve behandlingen.
Komiteen vil understreke at kjernejournalens formål
skal være økt pasientsikkerhet, og at dette er førende for bruk
av datagrunnlaget i kjernejournalen. Komiteen deler
synet på at opplysninger fra kjernejournalen ikke skal kunne utleveres
til arbeidsgiver, til forsikringsøyemed, til påtalemyndighet eller
domstol selv om det skulle foreligge samtykke fra den registrerte.
Komiteen har merket seg at departementet
vil åpne for muligheten til å benytte opplysinger i nasjonal kjernejournal
til forskning, og at dette skal reguleres i forskrift. Komiteen vil
vise til at det i forskrift om behandling av helseopplysninger i
nasjonal database for elektroniske resepter (reseptformidlerforskriften)
finnes et klart forbud mot å benytte opplysningene i registeret
til forskning. Komiteen registrerer at departementet
understreker at forskning skal skje i henhold til gjeldende regelverk.
Videre fremholdes det at utlevering av store datasett til langvarige
prosjekter bør baseres på primærkilden med blant annet samtykke
fra den enkelte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
understreker at hovedformålet med nasjonal kjernejournal er bedre
pasient-behandling. Flertallet er imidlertid enig
med departementet i at det ikke er ønskelig med et forbud mot å
bruke opplysninger fra kjernejournalen til forskningsformål. Det
er viktig å ha gode, relevante data som grunnlag for forskning,
noe som igjen kan bidra til bedre pasientbehandling. Flertallet vil
understreke at det stilles strenge krav til helse-forskning, med samtykke
som hovedregel og med grundig forhåndsvurdering av de ulike forskningsinitiativene
av Den regionale komité for medisinsk og helsefaglig forskning (REK)
Flertallet støtter at nasjonal
kjernejournal kun skal inneholde opplysninger som er relevante for å
oppnå de definerte målene. Flertallet noterer seg
at innholdet skal konkretiseres i forskrift, og at høringsinstansene
som har uttalt seg, er enige i hovedlinjene i de vurderingene av
innhold som ligger i proposisjonens forslag, herunder opplysninger
som gir oppdatert legemiddeloversikt, kritisk informasjon om allergier, implantater
og andre forhold som er avgjørende for f.eks. å kunne gi øyeblikkelig
hjelp.
Komiteen peker på at departementet
ikke legger opp til at epikriser skal inngå i kjernejournal. Forslaget
innebærer imidlertid at det registreres en referanse til epikriser,
slik at helsepersonell kan få relevante epikriser utlevert i henhold
til det ordinære regelverket.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at departementet har konkludert med at det vil være uheldig
å sette tidsbegrensning på slike referanser. Flertallet vil
imidlertid understreke at det uansett vil være mulighet for å sperre
denne type opplysninger mot innsyn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det foreløpig er uklart
hvilke dataopplysninger det er hensiktsmessig å lagre i kjernejournalen,
og hvilke dataopplysninger som løpende skal oppdateres fra ulike
andre primærkilder. Disse medlemmer viser til at lovforslaget
omtaler et stort spenn fra «kritiske helseopplysninger» til «nødvendige
og relevante helseopplysninger» og til «pågående helsehjelp og relevant
sykdomshistorie». Disse medlemmer har merket seg
at flere av høringsinstansene gir uttrykk for at de frykter at kjernejournalen
vil inneholde for mange elementer, og det vises til at jo flere
elementer som inngår, jo større er faren for feil. Disse
medlemmer viser til at en omfattende og grundig pilotering
vil avklare det reelle behovet. Disse medlemmer viser
også til at kvaliteten på data fra ulike register kan være varie-rende
og med ulike format, og at datagrunnlaget derfor kan ha begrenset
verdi til forskning og statistikk i oppbyggingsfasen.
Disse medlemmer viser til at
departementet legger opp til at referanse til epikrise skal inngå i
kjernejournal. Disse medlemmer registrerte i komiteens
høring om saken at enkelte var kritiske til inklusjon av dette. Disse
medlemmer mener at den medisinske verdien av dette er tilstrekkelig
sannsynliggjort til at dette bør være en del av kjernejournal i
pilotperioden. Hensiktsmessigheten vil avdekkes i løpet av pilotperioden
og kan da ligge til grunn for en ny beslutning i Stortinget om hvorvidt
referanse til epikrise bør inngå i kjernejournal ved den nasjonale
implementeringen. Disse medlemmer viser også til
at en samlet helse- og omsorgskomité i Innst. 212 S (2009–2010)
ga sin støtte til «en utredning av såkalt Nasjonal kjernejournal
som skal inneholde livbergende kritisk informasjon, medisinering
og kontaktoversikt/epikriser». Disse medlemmer mener
derfor at referanse til epikrise kan inngå i kjernejournalen for
en nærmere definert og begrenset tidsperiode.
Komiteen deler oppfatningen
om at det er en forutsetning at personen kan knyttes til en unik identifikator
for at kjernejournalen skal kunne fremstå som komplett og oppdatert. Komiteen er
enig i at fødselsnummer og D-nummer er slike identifikatorer, men
vil understreke at det i størst mulig grad må sikres at disse kommer
fra databaser som har innlagte kontroller på sjekksum for kontrollsifrene
slik at en unngår feilinntastinger. Komiteen har
imidlertid merket seg at bruken av D-nummer medfører en rekke ulemper
og til tider påfører Folkeregisteret betydelig merarbeid. Komiteen er
også kjent med at norsk helsevesen i dag opererer med virksomhetsinterne
hjelpenummer som H-nummer og FH-nummer. Komiteen ser
det som viktig at det etableres rutiner slik at når personer med D-nummer,
H-nummer eller FH-nummer får et ordinært fødselsnummer, eller deres
fødselsnummer blir kjent, så blir også de relevante pasientdata
tilgjengelige i nasjonal kjernejournal.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti støtter ikke at det åpnes
for adgang til forsk-ning på kjernejournaldata på det nåværende
tidspunkt, og mener det vil være hensiktsmessig å komme tilbake
til spørsmålet om bruk av kjernejournaldata i forskningsøyemed eller
til produksjon av anonymisert statistikk etter at piloteringsperioden
er over, og systemet er klart for å bli tatt i bruk nasjonalt. Disse
medlemmer mener at departementet først på det tidspunktet
bør legge frem en sak for Stortinget som synliggjør mulighetene
og begrensningene for forskning og statistikkproduksjon fra kjernejournaldata,
sammen med en tilrådning om hva som bør lovreguleres, og hva som
bør reguleres i forskrift hvis det skal åpnes for forskning på kjernejournaldata.
Disse medlemmer viser til at
tunge instanser som FFO, Bioteknologinemnda og Datatilsynet mener
at kjernejournal ikke bør brukes til forskningsformål på nåværende
tidspunkt.
Komiteen deler synet
på at opprettelse av kjernejournal er en avveiing av ulike pasientinteresser
slik som personvern, pasientsikkerhet og krav på forsvarlig behandling. Komiteen mener
det er hensynet til pasienten som må veie tyngst, og at helsepersonells
behov for informasjon må være underordnet dette.
Komiteen merker seg at de grunnleggende
rettighetene pasienter og brukere har gjennom helsepersonelloven,
helseregisterloven og pasient- og brukerrettighetsloven, ikke vil
gjelde direkte for nasjonal kjernejournal. Komiteen støtter
de lovendringstiltak som er foreslått for at pasientens rettigheter
skal bli tilsvarende ivaretatt i forbindelse med etablering av et
virksomhetsovergripende helseregister. Komiteen vil
også understreke viktigheten av at databehandlingsansvarlig sørger
for at rutiner for å ivareta pasientenes rettigheter er på plass
ved etablering av registeret.
Komiteen registrerer
at det foreslås at en rekke forhold som etablering av nasjonal kjernejournal,
drift og behandling av helseopplysninger, herunder hvilke opplysninger
som skal behandles, hvem som er databehandlingsansvarlig, sletting,
tilgang og tilgangskontroll, samt pasientens rettigheter skal fastsettes
i forskrift. Likeledes skal det forskriftsfestes hvem som skal omfattes
av kjernejournalløsningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter opprettelsen av nasjonal kjernejournal som et sentralt, virksomhets-overgripende
behandlingsrettet helseregister i ny § 6d i helseregisterloven. Flertallet er
enig i at de overordnede rammer skal omfattes av loven, hvor blant
annet viktige spørsmål knyttet til formål, samtykke og reservasjon
blir omtalt.
Flertallet merker seg at Kongen
i Statsråd kan gi nærmere bestemmelser for kjernejournalen i forskrift;
herunder drift, behandling av helseopplysninger, hvem som er databehandlingsansvarlig,
regler om sletting, tilgang og tilgangskontroll, samt pasientens
rettigheter. Flertallet støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er uheldig at det
legges opp til en så omfattende forskriftsfesting i en sak som i
så vesentlig grad berører personvernet. Disse medlemmer mener
de mest sentrale vilkårene knyttet til kjernejournal må lovfestes.
Disse medlemmer vil peke på formål, databehandleransvar,
tilgangsstyring og kontroll som bør stadfestes gjennom lov, slik
at endringer i formål og innhold underkastes en ordinær lovbehandling,
og slik at det foretas en konkret vurdering av nytteverdi i forhold
til ulemper relatert til personvernet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener at loven også må fastslå at
det skal foreligge krav til samtykke.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det bør fremgå av lovteksten
at opplysninger fra kjernejournalen ikke skal kunne utleveres til
arbeidsgiver, til forsikringsøyemed, til påtalemyndighet eller domstol,
eller til forskning selv om det skulle foreligge samtykke fra den
registrerte.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Helseregisterloven ny § 6d første til tredje
ledd skal lyde:
Formålet med nasjonal kjernejournal er å fremme
pasientsikkerhet og behandlingskvalitet ved å understøtte samhandling
mellom helsepersonell om helsehjelp til pasienten.
Kongen i Statsråd kan i forskrift gi bestemmelser om
etablering av nasjonal kjernejournal.
Nasjonal kjernejournal er et sentralt og virksomhetsovergripende
behandlingsrettet helseregister. Nasjonal kjernejournal skal inneholde
et begrenset sett relevante helseopplysninger som er nødvendig for
å yte forsvarlig helsehjelp. Helsedirektoratet skal være databehandlingsansvarlig.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Helseregisterloven ny § 6d fjerde ledd skal lyde:
«Helseopplysninger kan registreres og på annen måte
behandles i nasjonal kjernejournal etter samtykke fra den registrerte.
Pasient- og brukerrettighetslovens bestemmelser om samtykkekompetanse
i §§ 4-3 til 4-7 gjelder tilsvarende.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Helseregisterloven ny § 6d femte til syvende ledd
skal lyde:
Helsepersonell med tjenstlig behov ved ytelse
av helsehjelp kan etter samtykke fra den registrerte gis tilgang
til nødvendige og relevante helseopplysninger fra nasjonal kjernejournal.
Tilgang til nasjonal kjernejournal kan bare gis i den utstrekning
det er nødvendig for ytelse av helsehjelp eller administrasjon av
slik hjelp, og i samsvar med gjeldende bestemmelser om taushetsplikt. Tilgang
skal kontrolleres. Når det er nødvendig for å yte forsvarlig helsehjelp,
kan Kongen i Statsråd i forskrift gjøre unntak fra kravet om samtykke.
Ved unntak fra samtykke gjelder helsepersonelloven § 45 første ledd
første punktum tilsvarende.
Kongen i Statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om etablering av nasjonal kjernejournal, drift og behandling av
helseopplysninger, herunder hvilke opplysninger som skal behandles,
regler om sletting samt pasientens rettigheter.
Opplysninger om den registrerte kan ikke utleveres
fra nasjonal kjernejournal til bruk i forsikrings-øyemed, til forskning,
av påtalemyndighet, domstol, eller arbeidsgiver selv om den registrerte
samtykker.»
Komiteen deler synet
på at pasienten må ha mulighet til å reservere seg mot at deler
av kjernejournalen gjøres tilgjengelig for alt eller enkelte av
helsepersonell.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti forutsetter at det ikke gis
mulighet til å reservere seg mot at f.eks. et enkelt medikament
skal inngå i medikamentoversikten. Disse medlemmer vil
peke på at det da er mer hensiktsmessig at alle medikamenter fremstår
som skjult, og at det i kjernejournalen fremgår at pasienten har
reservert seg mot at akkurat de opplysningene skal være tilgjengelige. Disse
medlemmer forutsetter videre at autorisert helsepersonell
har mulighet til å bryte denne sperringen i en gitt situasjon hvor
det ut fra medisinskfaglig vurdering anses helt prekært å få tilgang
til den skjulte informasjonen. Disse medlemmer forutsetter da
selvsagt at slik tilgang loggføres på en forståelig måte og begrunnes. Disse
medlemmer mener også det må vurderes om ikke pasienter som
ønsker det, skal få elektronisk melding om at det er gjort innsyn
i de sperrede dataene, hvem som har gjort det, og når. Disse medlemmer viser
til at dette prinsippet benyttes hvis noen har etterspurt en persons
kredittopplysninger. Disse medlemmer forutsetter også
at systemet legger opp til at pasienten varsles på egnet måte hvis
uautorisert helsepersonell eller helsepersonell som ikke har et
tjenstlig behov, skaffer seg innsyn i kjernejournalen.
Disse medlemmer er enig i departementets synspunkter
om at i kraft av sitt foreldreansvar har foreldre og foresatte en
generell plikt til å ta avgjørelser for barnet slik at barnets interesser og
behov kan ivaretas. Dette omfatter også rett til innsyn i opplysninger
om barnet. I tilfeller der barn mellom 12 og 16 år får medikamentell
og/eller kirurgisk behandling, bør medisinsk ansvarlig personell
sammen med barnet finne en god måte å informere foresatte på.
Komiteen viser til
at det norske helsevesen i dag fremstår som fragmentert med en rekke ulike
IKT-løsninger som i liten grad «snakker» med hverandre. Komiteen mener
at alle relevante virksomheter i helsevesenet må være forpliktet
til å avlevere opplysninger til kjernejournalen, og at dette forutsetter
at alle aktørene må være i stand til å samhandle elektronisk. Komiteen erkjenner
at det er et stykke igjen til en slik virkelighet, og at det fordrer
en strukturert og målrettet innsats for å nå et slikt mål.
Komiteen deler synspunkter på
at en nasjonal kjernejournal må ha høy oppetid, og at opplysningene
må være oppdaterte. Komiteen er også opptatt av at
journalen må være lett tilgjengelig for helsepersonell med kvalifisert
behov. Likeledes må pasienten kunne få tilgang til sine opplysninger
på en enkel og sikker måte, slik at tilliten til systemet ivaretas.
Pasienten må ha mulighet til kontroll av egne opplysninger, mulighet til
selv å legge inn helseopplysninger og til en logg som på en forståelig
måte viser hvem som har hatt innsyn i dataene, og på hvilket tidspunkt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens omfattende arbeid når det gjelder e-helse
i Norge, med blant annet videreutvikling av Nasjonal helseportal,
elektroniske resepter og for-bed-ring og digitalisering av helseregistrene. Flertallet vil
understreke at en god og helhetlig IKT-struktur er viktig for all
samhandling og for å kunne ivareta pasientsikkerhet og den enkeltes
personvern. Flertallet sier seg videre enig i at
det stilles høye krav til informasjonssikkerhet og tilgangskontroll
for realisering av nasjonal kjernejournal.
Flertallet støtter de tiltak
som skisseres i proposisjonen med tanke på å ivareta hensynet til
konfidensialitet, integritet, tilgjengelighet og kvalitet. Når det
gjelder pasienters mulighet til å rette opp feil eller uriktig informasjon,
vil flertallet vise til at nasjonal kjernejournal
skal speile opplysninger fra primærkilden, som for eksempel pasientjournalen.
Hvis det oppdages feil i kjernejournalen, må dette først korrigeres
i primærkilden før rettelse kan videreformidles til og foretas i
kjernejournalen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti etterlyser også avklaring
av pasientenes mulighet til å kommunisere med helsevesenet enten gjennom
kjernejournalen eller som en integrert løsning, når de oppdager
feil eller uriktig informasjon.
Komiteen vil også
påpeke behovet for ulikt helsepersonells mulighet for kommunikasjon gjennom
systemet eller som integrert løsning f.eks. dersom det oppdages
alvorlige dokumentasjonsfeil.
Komiteen vil understreke
behovet for en bred medvirkning fra brukerne i forbindelse med utviklingen
av de funksjonelle spesifikasjonene for nasjonal kjernejournal. Komiteen merker seg
at det i en overgangsfase legges opp til manuell registrering av
data i kjernejournalen. Komiteen er opptatt av at
det så raskt som mulig må oppnås en integrert løsning med elektronisk pasientjournal,
EPJ, slik at data i minst mulig grad registreres dobbelt opp, og
slik at en søker å unngå kostbare mellomløsninger. Komiteen er
oppmerksom på at integrasjon med EPJ er en arbeids- og kostnadskrevende
operasjon, og vil understreke viktigheten av at dette arbeidet gjøres
på en grundig måte i nært samarbeid med dem som skal bruke systemet.
Komiteen ser at en pilotering
i et geografisk begrenset område med løpende evaluering og brukermedvirkning
er en kritisk suksessfaktor og en nødvendighet i forkant av en gradvis
nasjonal utbredelse av systemet. Komiteen viser til
at en kjernejournalløsning er sterkt ønsket av samfunnsmessige årsaker
fordi det kan gi økt pasientsikkerhet, bedre pasient-behandling
samt betydelige kostnads- og ressursbesparelser. Komiteen legger
til grunn at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet
måte med forslag til de økonomiske bevilgninger som er nødvendige
for å kunne nå formålet med kjernejournalløsningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på at det er bevilget 85 mill. kroner til utvikling av
nasjonal kjernejournal for 2012. Flertallet ser at
det i det videre arbeidet vil være behov for å dekke ytterligere
påløpende kostnader når løsningen settes i drift. For øvrig noterer flertallet seg
at innsamlingen av mange av de opplysningene som skal lagres i kjernejournalen,
skal foregå ved gjenbruk av allerede registrerte data.
Flertallet støtter vurderingen
av at etablering av en nasjonal kjernejournal vil kunne bidra til bedre
pasientbehandling og samtidig større effektivitet – noe som igjen
vil innebære betydelige kostnads- og ressursbesparelser.
I Prop. 90 L (2010–2011) Lov om folkehelsearbeid
(folkehelseloven) og Prop. 91 L (2010–2011) Lov om kommunale helse-
og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) foreslo
departementet å oppheve og erstatte lov 19. november 1982 nr. 66
om helsetjenesten i kommunene, lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale
tjenester m.v. og lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet med
to nye lover: lov om folkehelsearbeid og lov om kommunale helse-
og omsorgstjenester. Samtidig ble det også foreslått endringer i
43 andre lover. Stortinget sluttet seg i all hovedsak til departementets
lovforslag, jf. Stortingets lovvedtak 63 og 64 (2010–2011). Lovendringene
ble i all hovedsak satt i kraft 1. januar 2012.
I etterkant av vedtagelsen av lovene har departementet
blitt kjent med enkelte mindre feil av teknisk karakter, og det
foreslås derfor enkelte lovendringer av teknisk og begrepsmessig
art.
I forbindelse med helse- og omsorgstjenesteloven
ble det gjort flere endringer i helsetilsynsloven. I bestemmelsens
sjette ledd vises det nå til spesialisthelsetjenesteloven § 3-3b,
mens den korrekte henvisningen skulle vært til spesialisthelsetjenesteloven
§ 3-3a. Spesialisthelsetjenesteloven § 3-3b eksisterer ikke, og någjeldende
henvisning blir derfor uten innhold. Departementet foreslår derfor
å endre § 2 sjette ledd i helsetilsynsloven slik at bestemmelsen henviser
til spesialisthelsetjenesteloven § 3-3a.
Det foreslås endringer i smittevernloven §§ 2-2, 5-9
og 6-1 som bringer begrepsbruk knyttet til «Fylkesmannen» og «Helsetilsynet
i fylket» i samsvar med gjeldende rett.
Av smittevernloven § 7-1 sjette ledd følger
det at kommunens myndighet kan delegeres etter reglene i kommuneloven,
til et interkommunalt organ eller til en annen kommune (vertskommune).
Der myndighet delegeres til en annen kommune skal vedtak fattet
av denne stadfestes av kommunen der saken har sin opprinnelse. Ordlyden
er utdatert etter at kommuneloven i 2006 ble endret slik at delegering
til en vertskommune nå er konkret regulert i §§ 28a–28k. Kommunehelsetjenesteloven
§ 4a-3 hadde en bestemmelse lik smittevernloven § 7-1 sjette ledd,
men denne ble ved vedtagelsen av folkehelseloven endret slik at
den kun viser til delegasjon etter kommuneloven og delegasjon til interkommunalt
selskap. Departementet foreslår at smittevernloven § 7-1 endres
på samme måte.
Ved en inkurie er det i ny § 3-3 andre ledd
i spesialisthelsetjenesteloven uttalt at melding til Nasjonalt kunnskapssenter
for helsetjenesten ikke skal inneholde personidentifiserende opplysninger.
Det ble imidlertid presisert flere steder i Prop. 91 L (2010–2011)
at mange variabler kan gjøre opplysningene indirekte identifiserbare.
Som følge av dette skulle det derfor i § 3-3 andre ledd ha vært
presisert at melding ikke skal inneholde «direkte» personidentifiserbare
opplysninger. Departementet foreslår derfor at spesialisthelsetjenesteloven
§ 3-3 andre ledd endres i tråd med dette.
Slik melding skal sendes uten hinder av taushetsplikt.
For å unngå tvil omkring dette og for at bestemmelsen skal være
samstemt med § 3-4, foreslår departementet at det også tas inn en
presisering i så måte i spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 andre
ledd.
For å rette opp uklarhet skapt ved en inkurie foreslår
departementet å oppheve den del av lov 21. desember 2007 nr. 123
som knytter seg til spesialisthelsetjenesteloven § 3-14 andre ledd, og
at bestemmelsen endres i tråd med Stortingets lovvedtak på bakgrunn
av forslag i Ot.prp. nr. 53 (2006–2007). Departementet foreslår,
som i Ot.prp. nr. 53 (2006–2007), at iverksetting av endringen skjer
på et senere tidspunkt fordi det er nødvendig å utarbeide forskrift
til bestemmelsen. Opphevelse av dagens § 3-14 andre ledd og ikraftsetting
av ny § 3-14 andre ledd kan da gjøres når ny forskrift er fastsatt.
«Rusmiddelmisbruk» er foreslått endret til «rusmiddelavhengighet»
i tråd med endret begrepsbruk i helse- og omsorgstjenesteloven.
I pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 er
det ved en inkurie henvist til lovens § 2-1 som nå er opphevet og
erstattet av ny § 2-1b. Departementet foreslår at § 2-2 første ledd
tredje punktum og § 2-2 andre ledd første punktum endres, slik at det
begge steder henvises til lovens § 2-1b. Det foreslås også å endre
§ 2-2 andre ledd første punktum slik at bestemmelsen også henviser
til tredje punktum i § 2-1b, ikke andre punktum slik det i dag henvises
til.
I forbindelse med helse- og omsorgstjenesteloven
ble det gjort flere endringer i pasient- og brukerrettighetsloven
blant annet som følge av at Fylkesmannen skal være regionalt klage-
og tilsynsorgan fra og med 1. januar 2012 og ikke Helsetilsynet
i fylket slik det var tidligere. Det foreslås endring i pa-sient-
og brukerrettighetsloven § 4A-7 tredje ledd som bringer bestemmelsen
i samsvar med dette.
I forbindelse med helse- og omsorgstjenesteloven
ble det gjort flere endringer i helsepersonelloven blant annet som
følge av at Fylkesmannen skal være regionalt klage- og tilsynsorgan
fra og med 1. januar 2012 og ikke Helsetilsynet i fylket slik det
var tidligere. Det foreslås endringer i I helsepersonelloven § 43 tredje
ledd, tredje punktum, § 61 første punktum og § 63 tredje ledd, første
punktum som bringer bestemmelsene i samsvar med dette.
Helse- og omsorgstjenesteloven innebærer en felles
regulering av helsetjenester og omsorgstjenester på kommunalt nivå.
Disse tjenestene omtales i loven under ett som «helse- og omsorgstjenester».
Ved en inkurie er det fortsatt enkelte bestemmelser i helsepersonelloven
som benytter begrepet «helsetjenesten» eller «helsetjeneste» og
ikke «helse- og omsorgstjeneste». Det er også enkelte bestemmelser
i helsepersonelloven som fortsatt benytter begrepet «ytelse av helsehjelp» og
ikke «ytelse av helse- og omsorgstjenester». Det foreslås endringer
i helsepersonelloven §§ 10, 13, 16 og 58 som retter opp dette.
Departementet foreslår videre at overskriften
til § 16 endres slik at siste del av overskriften, «og internkontroll»
oppheves da nåværende overskrift er delvis misvisende etter endring
gjort ved helse- og omsorgstjenestelovens ikraftsetting fra 1. januar
2012.
Helse- og omsorgstjenesteloven innebærer en felles
regulering av helsetjenester og omsorgstjenester på kommunalt nivå,
og i forbindelse med ny lov ble den enkeltes rettigheter samlet
og undergitt felles regulering i pasient- og brukerrettighetsloven,
blant annet ved at begrepet «pasient» en rekke steder ble erstattet
med begrepet «pasient og bruker». Ved en inkurie ble ikke helsepersonelloven
§ 9 andre ledd endret til å gjelde mottak av gaver mv. fra både
pasien-ter og brukere, og det foreslås at bestemmelsen endres slik
at dette rettes opp.
I tråd med endret begrepsbruk i helse- og omsorgstjenesteloven
foreslås det at helseregisterloven § 1 og 3 endres slik at «helseforvaltningen»
erstattes med «helse- og omsorgsforvaltningen».
Helseregisterloven § 5 gjelder behandling av helseopplysninger,
konsesjonsplikt m.m. I bestemmelsens fjerde ledd er det tatt inn
en henvisning til samtykkebestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven
§§ 4-3 til 4-8. Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-8 ble imidlertid
opphevet ved lov 19. desember 2008 nr. 109. Departementet foreslår
at helseregisterloven § 5 fjerde ledd endres slik at henvisning
til § 4-8 oppheves.
Ved fastsettelse av lov om kommunale helse-
og omsorgstjenester og lov om folkehelsearbeid ble kommunehelsetjenesteloven
erstattet av begge disse lovene, men ved en inkurie ble kommunehelsetjenesteloven
kun erstattet av helse- og omsorgstjenesteloven og ikke folkehelseloven
i §§ 7 og 8 i helseregisterloven. Det foreslås at helseregisterloven
§ 7 andre og tredje ledd og § 8 andre ledd endres ved at «folkehelseloven» også
legges til som en av de lover som disse bestemmelsene henviser til.
I forbindelse med helse- og omsorgstjenesteloven
ble det blant annet gjort en endring i § 33 i helseforetaksloven.
Endringen besto i at det som nytt tredje ledd ble tatt inn en bestemmelse
om at regionalt helseforetak skal sørge for at den enkelte pa-sients
utvidede rett til bruk av samisk språk i spesialisthelsetjenesten
blir ivaretatt. Helseforetaks-loven § 33 omhandler foretakenes adgang
til å ta opp lån og til å stille garanti for andres økonomiske forpliktelser.
Ved en inkurie ble ovennevnte endring tatt inn som nytt tredje ledd
til denne bestemmelsen og ikke som nytt tredje ledd til helseforetaksloven
§ 35 som omhandler pasienter og andre brukeres innflytelse innenfor
spesialisthelsetjenesten. Departementet foreslår at helseforetaksloven
§ 33 tredje ledd oppheves og at en likelydende bestemmelse inntas
som nytt tredje ledd til helseforetaksloven § 35.
Da kommunehelsetjenesteloven § 4a-4 femte ledd
ble erstattet av folkehelseloven § 10 tredje ledd falt ved en inkurie
formuleringen om «akkrediterte inspeksjonsorganer» ut. Departementet
foreslår at denne formuleringen tas inn igjen da det i ny folkehelselov
kun har vært meningen å videreføre gjeldende rett på dette punkt
uten noen realitetsendringer.
Departementet foreslår at en skrivefeil i helse- og
omsorgstjenesteloven § 6-2 rettes opp slik at det i bestemmelsen
heter «øyeblikkelig hjelp» og ikke «øyeblikk hjelp» slik det nå
står.
I lovens § 10-2 første ledd, § 10-3 første ledd
og § 10-4 første ledd er det henvist til spesialisthelsetjenesteloven
§ 2-1a andre ledd. Denne henvisningen er feil og riktig henvisning
skal være til spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a fjerde ledd. Departementet
foreslår at bestemmelsene endres i tråd med dette.
Komiteen viser til
at det er foreslått enkelte lovendringer av teknisk og begrepsmessig
art i etterkant av behandlingen av helse- og omsorgstjenesteloven
og folkehelseloven, og slutter seg til de foreslåtte endringene.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen ved piloteringsperiodens
avslutning komme tilbake til Stortinget med en ny sak om endringer
i helseregisterloven mv. i forbindelse med nasjonal implementering av
kjernejournal.
Forslag 2
I helseregisterloven ny § 6d skal første til
tredje ledd lyde:
Formålet med nasjonal kjernejournal er å fremme
pasientsikkerhet og behandlingskvalitet ved å understøtte samhandling
mellom helsepersonell om helsehjelp til pasienten.
Kongen i Statsråd kan i forskrift gi bestemmelser om
etablering av nasjonal kjernejournal.
Nasjonal kjernejournal er et sentralt og virksomhetsovergripende
behandlingsrettet helseregister. Nasjonal kjernejournal skal inneholde
et begrenset sett relevante helseopplysninger som er nødvendig for
å yte forsvarlig helsehjelp. Helsedirektoratet skal være databehandlingsansvarlig.
Forslag 3
I helseregisterloven skal ny § 6d femte til
syvende ledd lyde:
Helsepersonell med tjenstlig behov ved ytelse
av helsehjelp kan etter samtykke fra den registrerte gis tilgang
til nødvendige og relevante helseopplysninger fra nasjonal kjernejournal.
Tilgang til nasjonal kjernejournal kan bare gis i den utstrekning
det er nødvendig for ytelse av helsehjelp eller administrasjon av
slik hjelp, og i samsvar med gjeldende bestemmelser om taushetsplikt. Tilgang
skal kontrolleres. Når det er nødvendig for å yte forsvarlig helsehjelp,
kan Kongen i Statsråd i forskrift gjøre unntak fra kravet om samtykke.
Ved unntak fra samtykke gjelder helsepersonelloven § 45 første ledd
første punktum tilsvarende.
Kongen i Statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om etablering av nasjonal kjernejournal, drift og behandling av
helseopplysninger, herunder hvilke opplysninger som skal behandles,
regler om sletting samt pasientens rettigheter.
Opplysninger om den registrerte kan ikke utleveres
fra nasjonal kjernejournal til bruk i forsikrings-øyemed, til forskning,
av påtalemyndighet, domstol, eller arbeidsgiver selv om den registrerte
samtykker.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 4
I helseregisterloven skal ny § 6d fjerde ledd lyde:
Helseopplysninger kan registreres og på annen måte
behandles i nasjonal kjernejournal etter samtykke fra den registrerte.
Pasient- og brukerrettighetslovens bestemmelser om samtykkekompetanse
i §§ 4-3 til 4-7 gjelder tilsvarende.
Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité
med unntak av forslaget til helseregisterloven ny § 6d første til
tredje ledd og femte til sjette ledd som fremmes av Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet og ny § 6d fjerde ledd
som fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet.
Komiteen viser til
proposisjonen og merknadene og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i helseregisterloven mv. (opprettelse
av nasjonal kjernejournal m.m.)
I
I lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling
av helseopplysninger gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd første punktum skal
lyde:
Formålet med denne lov er å bidra til å gi helse- og omsorgstjenesten
og helse- og omsorgsforvaltningen informasjon
og kunnskap uten å krenke personvernet, slik at tjenestene kan gis
på forsvarlig og effektiv måte.
§ 3 første ledd skal lyde:
Loven gjelder for
1. behandling av helseopplysninger i helse-
og omsorgsforvaltningen og helse- og omsorgstjenesten,
som skjer helt eller delvis med elektroniske hjelpemidler for å
fremme formål som beskrevet i § 1, og
2. annen behandling av helseopplysninger i helse- og
omsorgsforvaltningen og helse- og omsorgstjenesten til
slike formål, når helseopplysningene inngår eller skal inngå i et
helseregister.
§ 3 tredje ledd skal lyde:
Kongen i Statsråd kan i forskrift bestemme at loven helt
eller delvis skal gjelde for behandling av helseopplysninger utenfor helse-
og omsorgsforvaltningen eller helse- og omsorgstjenesten
for å ivareta formål som beskrevet i § 1.
§ 5 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 4-3 til 4-7 gjelder
tilsvarende for samtykke etter denne lov.
Ny § 6d skal lyde:
§ 6d Nasjonal kjernejournal
Kongen i Statsråd kan i forskrift gi bestemmelser om etablering
av nasjonal kjernejournal.
Nasjonal kjernejournal er et sentralt og virksomhetsovergripende
behandlingsrettet helseregister.
Nasjonal kjernejournal skal inneholde et begrenset sett
relevante helseopplysninger som er nødvendig for å yte forsvarlig
helsehjelp.
Opplysninger kan registreres og på annen måte behandles
i nasjonal kjernejournal uten samtykke fra den registrerte. Den
registrerte har rett til å reservere seg mot behandling av helseopplysninger
i registeret. Reglene om samtykkekompetanse i pasient- og brukerrettighetsloven
§§ 4-3 til 4-7 gjelder tilsvarende for retten til å reservere seg.
Helsepersonell med tjenstlig behov ved ytelse av helsehjelp,
kan etter samtykke fra den registrerte gis tilgang til nødvendige
og relevante helseopplysninger fra nasjonal kjernejournal. Når det
er nødvendig for å yte forsvarlig helsehjelp, kan Kongen i Statsråd i
forskrift gjøre unntak fra kravet om samtykke. Ved unntak fra samtykke
gjelder helsepersonelloven § 45 første ledd første punktum tilsvarende.
Kongen i Statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om etablering av nasjonal kjernejournal, drift og behandling av
helseopplysninger, herunder hvilke opplysninger som skal behandles,
hvem som er databehandlingsansvarlig, regler om sletting, tilgang
og tilgangskontroll, samt pasientens rettigheter.
§ 7 andre ledd første punktum skal lyde:
Kongen i Statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om etablering av regionale helseregistre og behandling av helseopplysninger
i regionale helseregistre for ivaretakelse av oppgaver etter folkehelseloven, smittevernloven,
spesialisthelsetjenesteloven og tannhelsetjenesteloven.
§ 7 tredje ledd første punktum skal lyde:
Kongen i Statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om etablering av lokale helseregistre og behandling av helseopplysninger
i lokale helseregistre for ivaretakelse av oppgaver etter folkehelseloven, helse-
og omsorgstjenesteloven og smittevernloven.
§ 8 andre ledd første punktum skal lyde:
Kongen i Statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om etablering av sentrale helseregistre og behandling av helseopplysninger
i sentrale helseregistre for ivaretakelse av oppgaver etter apotekloven, folkehelseloven, helse-
og omsorgstjenesteloven, tannhelsetjenesteloven, smittevernloven
og spesialisthelsetjenesteloven, herunder overordnet styring og
planlegging av tjenestene, kvalitetsutvikling, forskning og statistikk.
§ 9 skal lyde:
§ 9 Særlig om innsamling av
helseopplysninger til sentrale, regionale og lokale helseregistre,
meldingsplikt mv.
Virksomheter og helsepersonell som tilbyr eller yter tjenester
i henhold til apotekloven, helse- og omsorgstjenesteloven, smittevernloven,
spesialisthelsetjenesteloven eller tannhelsetjenesteloven, plikter
å utlevere eller overføre opplysninger som bestemt i forskrifter
etter §§ 6a, 6c, 6d, 7 og 8 samt etter paragrafen
her.
Kongen kan gi forskrifter om innsamling av helseopplysninger
etter §§ 6a, 6c, 6d, 7 og 8, herunder bestemmelser
om hvem som skal gi og motta opplysningene og om frister, formkrav
og meldingsskjemaer. Den som mottar opplysningene, skal varsle avsenderen
av opplysningene dersom opplysningene er mangelfulle.
§ 22 andre ledd skal lyde:
Når helseopplysninger behandles etter §§ 5, 6a, 6c, 6d, 7
og 8, har den registrerte på forespørsel i tillegg til informasjon
som nevnt i § 21 første ledd, rett til å få opplyst
1. hvilke helseopplysninger om den registrerte som behandles,
og
2. sikkerhetstiltakene ved behandlingen av helseopplysningene
så langt innsyn ikke svekker sikkerheten.
§ 26 første ledd skal lyde:
Dersom det er behandlet helseopplysninger etter §§ 5, 6a,
6c, 6d, 7 og 8 som er uriktige, ufullstendige eller som
det ikke er adgang til å behandle, skal den databehandlingsansvarlige
av eget tiltak eller på begjæring av den registrerte rette de mangelfulle
opplysningene. Den databehandlingsansvarlige skal om mulig sørge
for at feilen ikke får betydning for den registrerte. Dersom helseopplysningene
er utlevert, skal den databehandlingsansvarlige varsle mottakere av
utleverte opplysninger.
II
I lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helse-
og omsorgstjenesten m.m. skal § 2 sjette ledd lyde:
Når Statens helsetilsyn mottar
varsel etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 a,
skal Statens helsetilsyn snarest mulig foreta stedlig tilsyn dersom
dette er nødvendig for at tilsynssaken skal bli tilstrekkelig opplyst.
III
I lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme
sykdommer gjøres følgende endringer:
§ 2-2 åttende ledd første punktum
skal lyde:
Når det er nødvendig for iverksetting av tiltak eller for
oversikt og kontroll i forbindelse med smittsomme sykdommer, kan
kommunelegen, fylkesmannen, Helsedirektoratet,
Statens helsetilsyn og Nasjonalt folkehelseinstitutt kreve opplysninger
fra offentlige kilder eller privat helse- og omsorgstjeneste uten hinder
av lovbestemt taushetsplikt.
§ 5-9 andre ledd første punktum skal lyde:
Søksmål kan reises av den vedtaket retter seg mot eller
vedkommendes nærmeste, av fylkesmannen eller Statens helsetilsyn.
§ 6-1 tredje ledd første punktum skal lyde:
Den som søker smittevernhjelp kan påklage avgjørelsen til fylkesmannen i
fylket hvor han/hun mener feil er begått.
§ 7-1 sjette ledd skal lyde:
Kommunens myndighet etter denne lov kan delegeres etter
reglene i kommuneloven eller til et interkommunalt
organ.
IV
I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 3-3 andre ledd skal lyde:
Helseinstitusjon som omfattes av denne loven, skal uten
hinder av taushetsplikt straks sende melding til Nasjonalt
kunnskapssenter for helsetjenesten om betydelig personskade på pasient
som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en
annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til
betydelig personskade. Meldingen skal ikke inneholde direkte personidentifiserende opplysninger.
§ 3-14 andre ledd skal lyde:
Kongen kan gi forskrift med nærmere regler om gjennomføringen
av opphold ved institusjoner som tilbyr tverrfaglig spesialisert
behandling for rusmiddelavhengighet. Det kan herunder gis regler
om fastsettelse av husordensregler og regler om pasientens rettigheter
under oppholdet og vern om pasientens personlige integritet. Det
kan dessuten gis regler om følgende tvangstiltak:
a) adgang til å kreve urinprøver for
kontrollformål
b) kontroll av pasientens post
c) forbud mot rusmidler og farlige gjenstander
i institusjonen
d) beslaglegging og tilintetgjøring av rusmidler
og farlige gjenstander
e) kroppsvisitasjon og ransaking av pasientens
rom og eiendeler
f) adgang til å nekte besøk
g) adgang til å nekte permisjoner og annet fravær
h) bruk av tvang i nødssituasjoner i tråd med
alminnelige nødretts- og nødvergebetraktninger.
V
I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter
gjøres følgende endringer:
§ 2-2 første ledd tredje punktum
skal lyde:
De regionale helseforetakene kan bestemme hvilke institusjoner
som skal fastsette tidsfrist for å yte helsehjelp som nevnt i §
2-1b andre ledd når pasienten er henvist til tverrfaglig
spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk.
§ 2-2 andre ledd første punktum skal lyde:
Det skal vurderes om pasienten har en slik rettighet overfor
spesialisthelsetjenesten som omtalt i § 2-1b andre
ledd, og eventuelt fastsettes en slik frist som omtalt
i samme ledd tredje punktum.
§ 4A-7 tredje ledd skal lyde:
Fristen for å klage til fylkesmannen er
tre uker fra vedkommende fikk eller burde ha fått kjennskap til vedtaket.
VI
I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. gjøres
følgende endringer:
§ 9 andre ledd skal lyde:
Helsepersonell må heller ikke motta fra pasient eller
bruker gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som
har mer enn en ubetydelig verdi.
§ 10 første ledd første punktum skal lyde:
Den som yter helse- og omsorgstjenester,
skal gi informasjon til den som har krav på det etter reglene i
pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-2 til
3-4.
§ 13 skal lyde:
§ 13 Markedsføring
Markedsføring av helse- og omsorgstjenester skal
være forsvarlig, nøktern og saklig.
Ved markedsføring av virksomhet som yter helse-
og omsorgstjenester, gjelder første ledd tilsvarende.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
markedsføring av helse- og omsorgstjenester,
og kan herunder fastsette forbud mot visse former for markedsføring.
§ 16 overskriften skal lyde:
Organisering av virksomhet som yter helse- og
omsorgstjenester
§ 16 første ledd skal lyde:
Virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, skal
organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde
sine lovpålagte plikter.
§ 43 tredje ledd tredje punktum skal lyde
Dersom fylkesmannen mener at sletting
kan være i strid med arkivlova §§ 9 eller 18, skal det også innhentes
uttalelse fra Riksarkivaren.
§ 58 første ledd første punktum skal lyde:
Hvis det er grunn til å tro at vilkårene for tilbakekall
er tilstede og helsepersonellet anses å være til fare for sikkerheten
i helse- og omsorgstjenesten, kan Statens helsetilsyn
suspendere autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning inntil
det er tatt endelig beslutning i saken.
§ 61 første punktum skal lyde:
Helsepersonell kan selv gi avkall på autorisasjon, lisens
eller spesialistgodkjenning ved skriftlig erklæring til fylkesmannen.
§ 63 tredje ledd første punktum skal lyde:
Helsepersonell kan selv gi avkall på retten til å rekvirere
legemidler som nevnt i første ledd ved skriftlig erklæring til fylkesmannen.
VII
I lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. gjøres
følgende endringer:
§ 33 tredje ledd oppheves.
§ 35 nytt tredje ledd skal lyde:
Regionalt helseforetak skal sørge for at den enkelte
pasients utvidede rett til bruk av samisk språk i spesialisthelsetjenesten
blir ivaretatt, jf. sameloven § 3-1 nr. 4 og § 3-5.
VIII
I lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid skal
§ 10 tredje ledd første punktum lyde:
Dersom godkjenning eller
vurdering fra akkreditert inspeksjonsorgan ikke foreligger,
kan kommunen kreve virksomheten stanset.
IX
I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og
omsorgstjenester m.m. gjøres følgende endringer:
§ 6-2 første ledd nr. 4 skal lyde:
4. beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold
for øyeblikkelig hjelp etter § 3-5 tredje ledd,
§ 10-2 første ledd skal lyde:
Dersom noen utsetter sin fysiske eller psykiske helse for
fare ved omfattende og vedvarende misbruk, og dersom hjelpetiltak
ikke er tilstrekkelig, kan det vedtas at vedkommende uten eget samtykke
kan tas inn i en institusjon utpekt av regionalt helseforetak, jf.
spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a fjerde ledd, for
undersøkelse og tilrettelegging av behandling, og holdes tilbake
der i opptil tre måneder.
§ 10-3 første ledd første punktum skal lyde:
Det kan vedtas at en gravid rusmiddelavhengig uten eget
samtykke skal tas inn på institusjon utpekt av regionalt helseforetak,
jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a fjerde ledd,
og holdes tilbake der i hele svangerskapet dersom misbruket er av
en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med
skade, og dersom hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig.
§ 10-4 første ledd skal lyde:
Når en rusmiddelavhengig på grunnlag av eget samtykke blir
tatt inn i en institusjon utpekt av regionalt helseforetak, jf.
spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a fjerde ledd,
kan institusjonen sette som vilkår at den rusmiddelavhengige kan
holdes tilbake i opptil tre uker regnet fra inntaket.
X
I lov 21. desember 2007 nr. 123 om endringer
i pasientrettighetsloven m.m. oppheves i avsnitt II endringen i
lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 3-14
andre ledd.
XI
Lovendringene trer i kraft straks, med unntak
for endringen i lovvedtakets avsnitt IV i lov 2. juli 1999 nr. 61
om spesialisthelsetjenesten m.m. § 3-14 andre ledd, som trer i kraft
fra den tid Kongen bestemmer.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 31. mai 2012
Bent Høie |
Jon Jæger Gåsvatn |
leder |
ordfører |