Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, Thor Lillehovde,
lederen Torgeir Micaelse-n, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra
Fremskrittspartiet, Ida Marie Holen, Ketil Solvik-Olsen, Kenneth
Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve
Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til
forslaget som ble oversendt finansministeren til uttalelse. Svarbrevet
av 19. april 2012 følger vedlagt.
Komiteen viser til at de etiske
retningslinjene for Statens pensjonsfond utland (SPU) er blitt utvik-let
over tid, og vil ventelig også utvikles videre framover ved behov,
i takt med utvikling av investeringsstrategien og øvrige rammer
for forvaltningen av fondet. Fra SPU fikk anledning til å investere
i aksjer i 1998 og til i dag er det skjedd mye med utviklingen av
og interessen for de etiske sidene ved forvaltningen av SPU. I 2001
innførte Finansdepartementet en ordning med utelukkelse av folkerettsstridige
investeringer, etter råd fra Petroleumsfondets folkerettsråd, og
i 2004 ble de etiske retningslinjene for SPU innført og Etikkrådet
etablert. Bruk av eierrettigheter ved eierskapsutøvelse ble et virkemiddel
i tillegg til utelukkelse. I 2009 ble de etiske retningslinjene
evaluert, noe som resulterte i innføringen av en mer helhetlig strategi
for ansvarlig investeringspraksis i 2010. Denne strategien retter
seg både mot Etikkrådets arbeid, men også mot Norges Bank. Arbeidet
med ansvarlige investeringer omfatter derfor både internasjonalt
samarbeid for å utvikle beste praksis, miljørelaterte investeringer,
forskning og utredning, eierskapsutøvelse og observasjon og utelukkelse
av selskaper. Det er nå blitt større vektlegging av mulighetene
for å bidra til endringer i positiv retning, slik evalueringen pekte på
behovet for. Komiteen mener dette viser at arbeidet
med å utvikle rammeverket for etisk eierskapsutøvelse har pågått
hele tiden og vil ventelig også gjøre det framover når det er behov for
det.
Komiteen har merket seg at det
er stor oppmerksomhet og debatt om SPU og forholdet til de etiske
retningslinjene, noe som er bra og som også bidrar til at dette
området utvikles videre. Fokuset i debatten er noe forskjellig,
for mens noen er opptatt av å utvide de etiske retningslinjene og
utelukke flere selskaper, er andre opptatt av hva utelukkelse av
selskaper koster Norge. I media senere tid er det fokusert på at
oljefondets etiske regelverk har gitt fondet 10,6 mrd. kroner mindre
i avkastning siden 2005 på grunn av utelukkelse av særlig tobakksselskaper.
Beregningene er utført av Norges Bank, og beløpet går fram av stortingsmeldingen
om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland som ble lagt fram
i mars.
55 selskaper er i dag utestengt på grunn av
brudd på fondets etiske regelverk. 2 av selskapene er utelukket
på grunn av ulovlig hogst og alvorlig miljø-skade i tropisk regnskog.
Komiteen viser til at SPU er
en finansiell investor med investeringer i over 8 000 selskaper. Det
er bred enighet om at fondet skal forvaltes på en ansvarlig måte,
og fondet har en strategi for ansvarlig investeringspraksis. SPU
er brukt som forbilde av blant andre IMF og OECD. Det er også bred
enighet om at fondet ikke skal brukes som et utenrikspolitisk verktøy.
Komiteens flertall,
alle unntatt komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
til at aksjekjøp, med unntak av ved emisjon, ikke tilfører selskap
nye midler til økt aktivitet. Det kan således være vanskelig å vurdere om
SPU påvirker avskoging i utviklingsland. Flertallet vil
imidlertid vise til at 2 selskaper i 2010 ble utelukket på grunn
av ulovlig hogst og alvorlig miljøskade i tropisk regnskog. I tillegg gir
aksjekjøp stemmerett og mulighet til å drive eierskapsutøvelse.
Norges Bank har klima som et prioriteringsområde i sin eierskapsutøvelse
og har utarbeidet et eget forventningsdokument på dette feltet.
Gjennom eierskapsutøvelse kan vi i noen tilfeller bidra til endring
i selskapenes atferd.
Flertallet viser til at Etikkrådet
er både formelt og reelt uavhengig, og at rådet selv foretar egne prioriteringer
av sine ressurser. Flertallet støtter dagens arbeidsdeling,
hvor Finansdepartementet foretar en selvstendig prøving av saker etter
råd fra Etikkrådet.
Flertallet viser til det prinsipielle
utgangspunktet at Etikkrådet selv prioriterer sine ressurser. Flertallet viser
til Innst. 436 S (2010–2011), hvor flertallet uttrykte at det:
«er opptatt av at Etikkrådet i sitt arbeid bidrar
til å identifisere bransjer eller områder hvor risiko for brudd
på de etiske retningslinjene er størst, og dermed prioriterer ressursene
slik at investeringer i selskaper som bryter de etiske retningslinjene
fanges opp på et tidligst mulig tidspunkt.»
Flertallet viser for øvrig til
Etikkrådets årsmelding, hvor det framgår at forslagsstillernes ønsker
om kartlegging virker å være ivaretatt i Etikkrådets igangsatte
arbeid.
Flertallet tar finansministerens
beskrivelse av Etikkrådes ressurssituasjon til etterretning.
Flertallet viser til at Statens
pensjonsfond utland er et av verdens mest åpne fond. En stor grad
av åpenhet er viktig for fondets legitimitet i befolkningen. Flertallet ser
imidlertid behovet for en fornuftig avveining mellom allmennhetens
behov for innsyn og fondets mål om å oppnå langsiktig høy avkastning
til moderat risiko.
Flertallet viser til finansministerens
svarbrev og ovennevnte og støtter ut ifra dette ikke representantforslaget. Flertallet foreslår
dermed at forslaget ikke vedtas.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener at til tross for gode intensjoner bak de
etiske retningslinjene, har ikke rammebetingelsene for å sette dem
ut i livet holdt tritt med fondets enorme vekst. I dag investerer
SPU i over 8 000 selskaper, og med Etikkrådets begrensede budsjett
og størrelse er det umulig å gjøre noe mer enn å skrape i overflaten
på problemet. Etikkrådet er prisverdig for sin grundighet og etterrettelighet
i arbeidet med tilrådinger om eventuell utelukkelse av selskaper fra
fondets investeringsunivers. Imidlertid har rådet altfor små ressurser
tilgjengelig, slik at vurderingen av hvert selskap tar svært lang
tid, ofte mange år. Et eksempel er det spanske oljeselskapet Repsol
YPF, som Regnskogfondet i 2007 klaget inn for Etikkrådet for å utsette
ukontaktede urfolksgrupper i regnskogen i Peru for livsfare. Til
tross for at en lang rekke troverdige kilder har bevitnet at disse
indianerstammene risikerer å utryddes som følge av selskapets aktiviteter
i deres leveområder, har etterforskningen av Repsol YPF tatt hele
fem år uten at Finansdepartementet har fattet noe vedtak i saken.
Det er dessverre stor fare for at det har skjedd uopprettelig skade
på liv og helse i dette tidsrommet.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Regnskogfondets høringsinnspill til Meld. St. 17 (2011–2012)
om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland hvor det framkommer
at den gjeldende forvaltningen av SPU undergraver Norges forsøk
på å bevare regnskog, og er i strid med Norges forpliktelser under
FNs klimaavtale fra Cancún.
Regnskogfondet og Norges Naturvernforbund la nylig
fram rapporten «Beauty and det beast: Norway’s investment in rainforest
protection and rainforest destruction», hvor det framgår at SPU
ved årsskiftet 2011/2012 hadde aksjer for nesten 82 mrd. kroner
i 73 selskaper i bransjer hvor avskoging og annen skogødeleggelse
er svært utbredt. Verdien av investeringene i disse høyrisikobransjene
økte ifølge rapporten med 13,6 prosent i 2011, i et år hvor fondets
aksjeinvesteringer som helhet tapte 8,8 prosent. Det er selvfølgelig
ikke alle disse investeringene som medfører brudd på, eller mistanke
om brudd på, de etiske retningslinjene i SPU, men det er nær umulig
å få en oversikt over hvilke selskaper som bryter retningslinjene
og hvilke som opererer akseptabelt. Det er derfor etter disse
medlemmers syn nødvendig med en systematisk gjennomgang
av alle investeringer i disse bransjene.
Som et eksempel på Norges «dobbeltmoral» på området
peker Regnskogfondets og Naturvernforbundets rapport på Indonesia
hvor Norge gjennom bilateral avtale har lovet Indonesia inntil 6
mrd. kroner for å redusere landets avskoging. Samtidig investerer
SPU 3,8 mrd. kroner i 21 plantasjeselskaper i palmeoljebransjen,
som er den viktigste årsaken til avskoging i Sørøst-Asia. Mange
av selskapene SPU har investert i, er anklaget for ulovlig avskoging
og annen miljøkriminalitet i Indonesia.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig med en bred gjennomgang av forvaltningen av de etiske
retningslinjene i SPU, for å kunne identifisere nødvendige tiltak
for at etikkforvaltningen skal kunne holde tritt med veksten i fondet. Finansdepartementet
og Norges Bank bør fortsatt benytte seg av både uttrekk og aktivt
eierskap i etikkarbeidet, men kan med noen grep gjøre forvaltningen
bedre og mer effektiv.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
om å utrede Statens pensjonsfond utlands påvirkning på avskoging
i utviklingsland, og klargjøre hvordan situasjonen kan bedres. Utredningen
bør undersøke konsekvensene av SPUs investeringer på utslipp av klimagasser
fra avskoging og skogforringelse, biologisk mangfold og skoginnvåneres
menneskerettigheter, samt foreslå hensiktsmessige endringer i rammeverk
og forvaltningspraksis for fondets etiske retningslinjer.
2. Stortinget ber regjeringen påse at Etikkrådet systematisk
gjennomgår alle SPUs investeringer i bransjer hvor alvorlig miljøskade
er utbredt, med særlig oppmerksomhet på regnskog. Regjeringen bes
om å øke bevilgningene til Etikkrådet for å muliggjøre raskere behandlingstid av
saker.
3. Stortinget ber regjeringen treffe tiltak
for å sikre at Finansdepartementets og Norges Banks eierskapsarbeid
blir mer åpent og gir mulighet for innsyn, slik at det blir mulig
å kontrollere framdrift og kvalitet på arbeidet.»