Eit velfungerande bankstell spelar ei sentral
rolle i alle land. Bankar tek imot innskot frå ålmenta, syter for
tilførsle av kontantar og yter lån til finansiering av investeringar.
Historisk sett har framveksten av bankar og andre finansinstitusjonar
vore eit viktig grunnlag for økonomisk utvikling og modernisering.
Såleis går samfunnsansvaret til banksektoren fyrst og fremst ut
på at det skal finnast sunne, solide og likvide bankar som utfører
kjerneoppgåvene sine på berekraftig vis.
Gjennom snart 200 år har sparebankar vore ein hjørnestein
i det norske bankstellet. Eit kjennemerke ved sparebankane er og
har vore gåveinstituttet: gåver i form av tilskot og løyvingar til
ymse allmennyttige føremål i dei lokalsamfunna som bankane har rot
i. Dette gåveinstituttet er eit særmerkt uttrykk for samfunnsansvar.
Gåveinstituttet har endra seg i samsvar med tida og tilhøva, og
omfanget av gåver er aukande. Meininga med dette kapitlet er å gjera
greie for bakgrunnen for gåveinstituttet, omtala relevant lovregulering,
talfesta gåvene frå sparebankar/sparebankstiftingar og skissera sambandet
mellom gåveinstituttet og folkeopplysning og folkestyre.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.
Komiteen viser til at det viktigste
banknæringen gjør for samfunnet, er å drive god og effektiv bankvirksomhet. Komiteen vil
likevel i tillegg peke på at sparebankene over tid også har vist
en særmerkt form for samfunnsansvar ved å gi ut deler av sitt overskudd
som gaver i form av tilskudd og bevilgninger til allmennyttige formål
i de lokalsamfunnene som bankene har rot i.
Komiteen vil videre vise til
at sparebanker og forretningsbanker har mange likheter, men også noen
grunnleggende iboende forskjeller, blant annet i formen på egenkapitalen.
Sparebankenes egenkapital er bankens grunnfondskapital, og ev. også
eierandelskapital. Slik har sparebankene historisk sett vært selv-eiende,
mens forretningsbankene er eid av aksjonærene.
Etter at det ved lov i 1987 ble åpnet for at
sparebanker kunne hente inn egenkapital gjennom utstedelse av grunnfondsbevis,
som etter lov 19. juni 2009 nr. 46 er erstattet av egenkapitalbevis,
utgjør imidlertid også eiet kapital en del av egenkapitalen i flere
av dagens sparebanker. Egenkapitalbevis gir rett til utbytte, men komiteen vil
understreke at det har vært bred politisk enighet om at påvirkningsretten
til egenkapitalbeviseierne skal være avgrenset for å verne om sparebankenes
eierløse grunnfond. Dette er et svært viktig prinsipp. Sparebanker som
har utstedt egenkapitalbevis, fordeler ev. overskudd forholdsmessig
mellom sparebankens grunnfond og egenkapitalbeviseierne.
Komiteen vil vise til at sparebankenes
hjemmel for gavetildelinger i 2009 ble flyttet fra sparebankloven
til finansieringsvirksomhetsloven. Sparebankene kan i dag dele ut
overskuddet som gaver og ev. utbytte, men slik utdeling kan ikke
utgjøre mer enn 60 prosent av overskuddet etter resultatregnskapet
uten godkjenning av Finanstilsynet. Overstiger utbytte og gaver
av årets overskudd 30 prosent av overskuddet etter resultatregnskapet,
skal styret gi melding til Finanstilsynet.
Sparebanker har gjennom historien gitt tilskudd og
bevilgninger til ulike allmennyttige formål og således bidratt til
den demokratiske deltakelsen og den offentlige samtalen i Norge. Komiteen merker
seg at omfanget av gaveutdelinga har økt de siste ti årene, og støtter
regjeringens arbeid med å legge til rette for offentliggjøring av
statistikk på dette feltet. Dette kan gi nyttig kunnskap om gaveinstituttet
i norsk sparebanksektor.
Komiteen viser til at gaveinstituttet
til sparebankene er et tradisjonsrikt innslag i norsk finansnæring
og et uttrykk for lokalt og regionalt samfunnsansvar. Gjeldende
lovverk – og Finanstilsynets praktisering av det – legger til grunn
at begrepet allmennyttige formål skal tolkes relativt vidt. Komiteen vil
trekke fram at folkeopplysning og folkestyre faller inn under allmennyttige
formål, at det er viktig at sparebankenes gaveinstitutt både er
lokalt og tradisjonelt forankret, og at gavene er et uttrykk for samfunnskontrakter
mellom sparebanker/sparebankstiftelser og deres omland. Komiteen støtter
departementets syn på at gaver til lag og foreninger, tiltak og
prosjekt som styrker den demokratiske infrastrukturen i Norge, er
samfunnsviktige. Komiteen imøteser derfor at departementet
i lovproposisjon om ny finansforetakslov kommer tilbake med en mer konkret
utredning av hva som ligger i omgrepet allmennyttige formål. Komiteen vil
understreke at det er et individuelt og kollektivt, privat og offentlig
ansvar å styrke folkestyret og grunnleggende demokratiske målsetninger.
Sparebanker og sparebankstiftelser kan bidra til dette blant annet
gjennom gaveutdeling til allmennyttige formål.