Folketrygdfondet er eit statleg særlovselskap som
har til oppgåve å forvalta Statens pensjonsfond Noreg (SPN) og Statens
obligasjonsfond på vegner av Finansdepartementet. Verksemda i dei to
fonda er regulert gjennom overordna mandat som er fastsette av departementet,
medan styret i Folketrygdfondet er ansvarleg for den operative forvaltninga.
Målet med Folketrygdfondet si forvaltning av SPN er høgast mogleg
avkastning målt i norske kroner. Det finansielle målet for Statens
obligasjonsfond er høgast mogleg avkastning over tid innanfor det
regelverket som gjeld for forvaltninga. Samstundes skal det takast
omsyn til målet om å medverka til auka likviditet på, og betre kapitaltilgang
til, kredittobliga-sjonsmarknaden i Noreg. Finansdepartementet følg-jer
opp Folketrygdfondet si forvaltning av dei to fonda mellom anna
gjennom kvartalsvise møte.
Folketrygdfondet si forvaltning av SPN er omtala
i Meld. St. 17 (2011–2012) Forvaltningen av Statens pensjonsfond
i 2011, der departementet òg gjer greie for sine vurderingar av
dei oppnådde resultata i forvaltninga. Folketrygdfondet si forvaltning
av Statens obligasjonsfond er omtala i avsnitt 8.4 under.
Folketrygdfondet har for 2011 utarbeidd ein årsrapport
og halvårsrapport om forvaltninga av SPN, i tillegg til ein årsrapport
om forvaltninga av Statens obligasjonsfond. Årsrapporten frå Folketrygdfondet
følgde som utrykt vedlegg til Meld. St. 17 (2011–2012).
I samsvar med § 13 i lov om Folketrygdfondet har
departementet peika ut ein ekstern revisor til å revidera rekneskapen
for Folketrygdfondet, inkludert forvaltninga av SPN og Statens obligasjonsfond.
Det skjedde etter ein offentleg konkurranse der tilbydaren med det
samla sett økonomisk beste tilbodet fekk tilslaget. Det er òg inngått
ei avtale med revisor om eit attestasjonsoppdrag for å stadfesta
at forvaltninga av SPN er i samsvar med lov, mandat, forskrift o.a.
som er fastsette av departementet. Riksrevisjonen skal følgja opp
og føra tilsyn med Finansdepartementet som forvaltar av Statens
pensjonsfond og eigar av Folketrygdfondet, jf. riksrevisjonslova
§ 9.
Departementet har i ei særskild forskrift fastsett nærare
reglar om korleis rekneskapen for Folketrygdfondet skal førast,
jf. forskrift 8. desember 2011 nr. 1217 om årsregnskap m.m. for
Folketrygdfondet. Etter lov om Folketrygdfondet § 12 skal årsrekneskapen
og årsmeldinga til Folketrygdfondet godkjennast av departementet
og leggjast fram for Stortinget. Finansdepartementet godkjende årsrekneskapen
og årsmeldinga 30. mars 2012.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.
Marknadsverdien til SPN var ved utgangen av 2011
129,5 mrd. kroner, som er 5,4 mrd. kroner lågare enn ved inngangen
til året. Verdien av aksjane i SPN utgjorde ved årsskiftet 78,7
mrd. kroner.
Realiserte porteføljeinntekter utgjorde 8 372 mill.
kroner. Av dette utgjorde renteinntekter 2 959 mill. kroner, utbyte
3 437 mill. kroner, netto realiserte gevinstar 2 295 mill. kroner
og andre porteføljeinntekter -319 mill. kroner. Netto urealiserte
gevinstar var på -13 661 mill. kroner. Forvaltningskostnadene utgjorde
110 mill. kroner, og dei vert dekte ved at godtgjersla til Folketrygdfondet
vert trekt frå bruttoavkastninga i SPN.
I 2011 var avkastninga av SPN -3,92 prosent målt
nominelt i kroner, og resultatet er særleg prega av den svake utviklinga
på aksjemarknaden i fjor. Folketrygdfondet oppnådde i 2011 betre
resultat enn referanseindeksen for norske aksjar og obligasjonsinvesteringar.
Meiravkastninga vart 1,26 prosenteiningar før forvaltningskostnader,
det vil seia 1,26 prosenteiningar høgare avkastning enn avkastninga
på referanseindeksen.
Styret i Folketrygdfondet seier i årsmeldinga
for 2011 at det strukturelle rammeverket som er etablert, høver
med dei oppgåvene Folketrygdfondet er sett til å ta seg av.
I årsmeldinga for 2011 peikar styret på at Folketrygdfondet
har eit godt risikostyringssystem for forvaltninga av SPN jamført
med beste praksis. Styret meiner dei fastsette risikorammene er forsvarlege,
og den venta relative volatiliteten har i heile 2011 lege innanfor
rammene.
Ekstern revisor for Folketrygdfondet, Ernst
& Young, har gjeve revisjonsmelding for 2011. Ifølgje meldinga
er årsrekneskapen for SPN levert i samsvar med lov og forskrifter
og gjev eit rett bilete av den økonomiske stillinga til SPN per 31. desember
2011 og av resultatet i rekneskapsåret, i samsvar med god rekneskapsskikk
i Noreg.
I Meld. St. 17 (2011–2012) er det gjeve ei nærare vurdering
av korleis Folketrygdfondet har forvalta SPN.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.
Statens obligasjonsfond vart skipa i mars 2009 med
ei ramme på 50 mrd. kroner. Meininga med fondet er å medverka til
auka likviditet og betre kapitaltilgang på kredittobligasjonsmarknaden
i Noreg. Statens obligasjonsfond er eit generelt verkemiddel overfor
obligasjonsmarknaden ved at fondet saman med andre investorar vil
kjøpa obligasjonslån som er lagde ut av norske føretak på både fyrstehandsmarknaden
og andrehandsmarknaden.
Folketrygdfondet er ansvarleg for forvaltninga av
Statens obligasjonsfond på vegner av Finansdepartementet, med eit
mandat som er åtskilt frå mandatet for Statens pensjonsfond Noreg.
Finansdepartementet fastsette 18. mars 2009 ei forskrift om forvaltninga
av Statens obligasjonsfond som slår fast at fondet skal ha ei klår
finansiell målsetjing. Forskrifta vart oppdatert og skifta ut med
eit nytt mandat 21. desember 2010 i samband med endringar i det
formelle rammeverket for SPN, jf. Meld. St. 15 (2010–2011) Forvaltningen
av Statens pensjonsfond i 2010.
Folketrygdfondet er ansvarleg for å gjera investeringsval
i samsvar med dei retningslinene som er gjevne. Fondet skal gjera
einskildinvesteringar på forretningsmessig grunnlag, uavhengig av Finansdepartementet,
og skal ikkje leggja investeringsavgjerdene fram for Finansdepartementet på
førehand.
Investeringane skal skje på marknadsmessige vilkår,
og risikoen skal vera spreidd på ei rekkje utferdarar i fleire sektorar.
Kravet om marknadsmessig prising er viktig for at investeringane
i Statens obligasjonsfond skal vera i samsvar med dei føresetnadene
som vart lagde til grunn då lovframlegget vart fremja. Dette er
òg avgjerande for å gå klar av EØS-reglane om ulovleg statsstønad.
Det har vore eit kraftig fall i rentenivået
sidan Statens obligasjonsfond vart skipa vinteren 2009, og kredittpåslaga
på verdipapir i norske kroner er no lågare enn då dei toppa seg
under finanskrisa. Dette gjer at kostnadene er lågare enn i 2009
for norske føretak som ynskjer å finansiera verksemda si gjennom
den norske kredittobligasjonsmarknaden.
Ved utgangen av 2011 var 8,1 mrd. kroner av den
samla ramma på 50 mrd. kroner plassert i obliga-sjons-marknaden.
Resten av midlane står på ein ikkje-renteberande konto i Norges
Bank i påvente av kjøp av obligasjonar. Det var investert i totalt
66 ulike lån, og drygt halvparten av investeringane var lån til
selskap innanfor bank- og finanssektoren. 76,2 prosent av dei investerte midlane
er lån som er gjevne til selskap som har høg eller moderat kredittkvalitet
(«investment grade»), medan 23,8 prosent er lån som er gjevne til
selskap med lågare kredittkvalitet («non-investment grade»).
Ved utgangen av 2011 var marknadsverdien av eigedelane
i Statens obligasjonsfond 51,6 mrd. kroner, som er 0,4 mrd. kroner
høgare enn året før. Utviklinga i marknadsverdien i fyrste del av 2011
var prega av god likviditet og kapitaltilgang i den norske obligasjonsmarknaden.
Utetter i andre halvdel av 2011 vart likviditeten svekt som følgje
av uro i dei internasjonale finansmarknadene. Styret i Folketrygdfondet
peikar i årsmeldinga på at det vart ein sterk auke i aktiviteten
på obligasjonsmarknaden i 2011, og med ein meir velfungerande marknad
minkar behovet for at Statens obligasjonsfond skal delta i nyemisjonar.
Statens obligasjonsfond kjøpte nye obligasjonar for
i alt 1 230 mill. kroner i 2011, fordelte på 13 obligasjonslån.
Samstundes vart det selt obligasjonar for 1 698 mill. kroner fordelte
på 18 obligasjonslån. 14 av sala vart gjennomførde ved at Statens
obligasjonsfond selde obligasjonar for 1 194 mill. kroner til Statens
pensjonsfond Noreg. Alle handlane vart gjennomførde til marknadspris
slik mandatet for Statens obligasjonsfond krev.
I mandatet for Statens obligasjonsfond er det presisert
at fondet i heilt spesielle situasjonar som gjeld finansielle restruktureringar
i selskap i porteføljen til fondet, kan vika av frå reglane i mandatet
dersom det trengst for å sikra verdiane i fondet, jf. Meld. St.
21 (2010–2011) Finansmarknadsmeldinga 2010 og brev til finanskomiteen
i Stortinget 14. juni 2011. Stortinget handsama Finansmarknadsmeldinga
16. juni 2011, og finanskomiteen hadde ingen merknader til presiseringa
i mandatet.
Som følgje av ei selskapshending i 2011 vart Statens
obligasjonsfond tildelt aksjar som tilsvara 11,9 prosent av aksjane
i selskapet.
Avkastninga av Statens obligasjonsfond var i fjor
på 4,4 prosent målt i høve til nivået på dei investerte midlane,
rekna som ei tidsvekta avkastning.
Mandatet for Statens obligasjonsfond slår fast
at Folketrygdfondet innan utgangen av 2013 skal leggja fram ein
plan for avvikling av fondet.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.
Administrasjonskostnadene til Folketrygdfondet utgjorde
om lag 120 mill. kroner i 2011. Dei samla administrasjonskostnadene
var om lag 20 mill. kroner høgare enn i 2010. Overførde forvaltningshonorar
frå SPN utgjorde 110 mill. kroner, eller 0,083 prosent av forvaltningskapitalen i
2011. Overførde forvaltningshonorar frå Statens obligasjonsfond
utgjorde om lag 10 mill. kroner. Dette er samla sett innanfor ramma
som er fastsett av departementet.
Årsrekneskapen for Folketrygdfondet for 2011 viser
eit overskot på 2,1 mill. kroner. Av dette er det gjort framlegg
om at 1 mill. kroner vert sett av til utbyte til staten, jf. Prop.
1 S (2009–2010). Eigenkapitalen til folketrygdfondet var 31. desember
2011 på 27,4 mill. kroner, mot 26,2 mill. kroner ved utgangen av
2010.
Ekstern revisor for Folketrygdfondet konkluderer
i revisjonsmeldinga for 2011 med at årsrekneskapen for Folketrygdfondet
er i samsvar med lov og forskrifter og gjev eit korrekt bilete av
resultatet i rekneskapsåret og den økonomiske stoda per 31. desember
2011, i samsvar med god rekneskapsskikk i Noreg.
Revisor har for året 2011 fått eit attestasjonsoppdrag
som gjeld internkontrollsystemet i Folketrygdfondet og korleis Folketrygdfondet
har følgt reglane som er gjevne i lov om Folketrygdfondet og i mandat
frå Finansdepartementet. I attestasjonsfråsegna dagsett 16. mars
2012 skriv revisor at det ikkje har kome fram noko som gjev grunn til
å tru at internkontrollsystemet til Folketrygdfondet ikkje i det
store og heile er i samsvar med internasjonalt tilrådd praksis.
Revisor skriv òg at ikkje noko tyder på at det har skjedd vesentlege brot
på reglane som er gjevne i lov om Folketrygdfondet og i mandat frå
Finansdepartementet, jf. Meld. St. 17 (2011–2012).
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.