I samanheng med revidert nasjonalbudsjett 2012 foreslår
regjeringa følgjande endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga
for 2012:
Endringar i reglane
om skattlegging ved uttak av eigedelar og skyldnader frå norsk skattleggings-område
Nye sakshandsamingsreglar i eigedomsskattesakar
Auka trygdeavgift på godtgjersle til deltakar
for arbeidsinnsats i deltakarlikna selskap innan jord- og skogbruk
Presisering av treprosentregelen i fritaksmetoden
anvend på utdeling frå deltakarlikna selskap
Endring av folketrygdlovas reglar om oppgavefordelinga
mellom skatteetaten og arbeids- og velferdsetaten for å legge til
rette for ei føremåls-teneleg og effektiv overføring av oppgåver
Innføring av elektronisk skattekort
Endringar i likningslova for å styrkje
rettstryggleiken for skattytar
Innføring av ei ny felles ordning for arbeidsgivar si
innrapportering av opplysningar om enkeltpersonar sine tilsetjings-
og inntektshøve m.m. til skatteetaten, arbeids- og velferdsetaten
(Nav) og Statistisk sentralbyrå (SSB) – forslaget er i andre samanheng
omtalt som EDAG (Elektronisk dialog med arbeidsgivarar)
Endring av tollova slik at ein likestiller
varetransport og persontransport med omsyn til kabotasjekjøring
Oppretting av feil og klårgjering av lovtekst
Justering av overgangsreglane for pensjonsskatt
Omtale av enkelte merverdiavgiftstema
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, lederen Torgeir
Micaelsen, Torstein Tvedt Solberg, Knut Storberget og Dag Ole Teigen,
fra Fremskrittspartiet, Ida Marie Holen, Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen
og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe
og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til
at regjeringens vurderinger og forslag er nærmere omtalt i Prop. 112
L (2011–2012). I det følgende innledes hvert kapittel nedenfor med
et kort oppsummerende sammendrag fra proposisjonen. For en utfyllende
omtale av bakgrunnen for og vurderingene knyttet til hvert forslag,
vises det til proposisjonen.
Ved lov 12. desember 2008 nr. 99 blei det, med verknad
frå og med 7. oktober 2008, vedteke generelle lovføresegner om skattlegging
av latente ge-vins-tar ved uttak av eigedelar og skyldnader frå
norsk skattleggingsområde. Ein viser til skattelova § 9-14,
jf. § 14-27 og Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) kapittel 8.
Dei gjeldande reglane om skattlegging ved uttak av
enkeltobjekt frå norsk skattleggingsområde går ut på at latent gevinst
på ein eigedel eller skyldnad som mister tilknyting til norsk skattleggingsområde
skal skattleggjast som om eigedelen eller skyldnaden var realisert.
Reglane skil mellom på den eine sida fysiske driftsmiddel, finansielle
eigedelar og skyldnader, og på den andre sida immaterielle eigedelar
og objekt meint for omsetnad.
For fysiske driftsmiddel, finansielle eigedelar
og skyldnader kan skattytaren krevja at skattebetalinga skytast
fram til tidspunktet for faktisk realisasjon. Det skal ikkje svarast
renter av skattebeløpet, men i somme høve må skattytaren stille
sikkerheit for beløpet. Vidare vil skatten falle bort dersom objektet
ikkje er faktisk realisert innan fem år etter uttaksåret. Verdifall
i tida fram til faktisk realisasjon vil redusere skatten motsvarande.
For immaterielle eigedelar og objekt meint for omsetnad
må skatten betalast med ein gong, utan høve til utsetjing, og skatten
vil ikkje bli redusert ved eventuell seinare verdireduksjon. Skatten for
desse eigedelane vil heller ikkje falle bort dersom objektet ikkje
er faktisk realisert innan fem år etter uttaksåret.
Departementet gjer framlegg om fleire endringar i
reglane om utsett skattebetaling for fysiske driftsmiddel, finansielle
eigedelar og skyldnader, jf. punkt 2.2 i proposisjonen. Ein foreslår
at det skal svarast renter av skattebeløpet for tida fram til betaling.
Skattytarane må også utan unntak stille sikkerheit for skattebeløpet.
Tidsfristen for faktisk realisasjon (femårsfristen) skal etter forslaget
falle bort, slik at betalingsutsetjinga, med krav om renter og sikkerheit,
skal vare ved fram til tidspunktet for faktisk realisasjon, utan
omsyn til når dette hender. Skattytarar som høyrer heime utanfor
EØS, skal ikkje lenger ha rett til utsett skattebetaling i noko
tilfelle. I samanheng med innstrammingane foreslår ein også enkelte
tilpassingar i reglane knytt til frådrag for tap, frådrag (kredit)
for gevinstskatt til utlandet, fritaksmetoden for skattlegging av
aksjeinntekter o.a. og inntaksverdi for objekt som på nytt takast
inn i norsk skattleggingsområde.
Dei nemnde endringane har dels samanheng med
utviklinga i EU- og EØS-retten, mellom anna EU-domstolens avgjerd
av 29. november 2011 i sak C-371/10 National Grid Indus. Avgjerda
er omtalt under punkt 2.2.3 og 2.2.4 i proposisjonen.
Departementet foreslår også enkelte klårgjeringar
i lovføresegnene om skattlegging av latente gevinstar ved uttak
av eigedelar og skyldnader frå norsk skattleggingsområde, jf. punkt
2.3 i proposisjonen. Ein foreslår at det tas inn ei føresegn i skattelova
§ 9-14 andre ledd, som gjer det klårt at som uttak reknes tilfelle
der ein eigedel i eit underliggjande deltakarlikna selskap mister
si tilknyting til norsk skattleggingsområde. I tillegg foreslår
ein ei klårgjering av at opprekninga av uttakstilfella i skattelova
§ 9-14 andre ledd ikkje er meint å være uttømmande.
For ikkje å komplisere overgangen til den nye ordninga
for utsett skattebetaling ved uttak frå norsk skattleggingsområde
foreslår departementet at endringane gjennomgåande berre skal ha verknad
for uttak som blir gjennomført frå og med datoen for framlegget
av proposisjonen, det vil seie frå og med 15. mai 2012. Endringane
bør få verknad med ein gong, for å hindre tilpassingar til endringane,
ved at objekt takast ut av norsk skattleggingsområde før endringane
får verknad. Ingen av forslaga skal få verknad med omsyn til objekt
som er tatt ut av norsk skattleggings-område før 15. mai 2012. Retten
til skattebetalingsutsetjing fell bort mellom anna ved faktisk realisasjon
av objektet som er tatt ut av norsk skattleggingsområde. Etter den føreslåtte
iverksettingsregelen vil konsekvensane av slike disposisjonar, mellom
anna plikta til å betale opparbeidde renter på skattebeløpet fram
til disposisjonstidspunktet, avhenge av tidspunktet for det tidlegare
uttaket frå norsk skattleggingsområde. Tidspunktet for den faktiske realisasjonen
o.a. skal ikkje ha noko å seia med omsyn til iverksetjinga av endringane.
Etter dei nye reglane skal flytting til ein stat utanfor EØS-området
føre til opphøyr av retten til betalingsutsetjing. Det følgjer likevel
av det som er sagt ovanfor at flytting til ein stat utanfor EØS
ikkje skal føre til opphøyr av retten til betalingsutsetjing dersom
uttaket er hendt før 15. mai 2012 og vilkåra for betalingsutsetjing
elles er oppfylt. Når det gjeld skattytarar som allereie ved uttaket
høyrer heime i ein stat utanfor EØS, vil dei ikkje ha høve til betalingsutsetjing
dersom uttaket er gjennomført 15. mai 2012 eller seinare. Ein viser
til forslag til iverksettjingsføresegn til endringane i skattelova
§ 9-14.
Forslaget vil ikkje føre til monaleg meirarbeid for
skatteetaten eller skattytarane. Forslaget dreier seg i hovudsak
om utflytting av større driftsmiddel av mobil karakter, som til
dømes riggar og immaterielle eigedelar som patent o.a. Omfanget
av slike transaksjonar er relativt avgrensa, men enkelte transaksjonar
kan vere store. Omfanget varierar mykje frå år til år. På denne bakgrunnen
er dei økonomiske verknadene av endringsforslaget knapt mogeleg
å rekne ut. Reglane skal forhindre tap av skattegrunnlag ved uttak
til andre skattejurisdiksjonar, og provenyverknadene på kort sikt
vil derfor truleg ikkje vere nemnande stor.
Problemstillingane som er omtalt under punkt 2.3.1
og 2.3.2 i proposisjonen, gjeld også for føresegnene i skattelova
§ 14-60 flg. om avskrivingar og inntektsoppgjer for driftsmiddel som
takast inn i og ut av norsk skattleggingsområde. Departementet foreslår
derfor å ta inn presiseringar som nemnt også i skattelova § 14-60. Ein
viser til forslag til endring i skattelova § 14-60 tredje ledd første
punktum samt nytt tredje punktum.
Departementet foreslår at endringane tar til
å gjelde straks.
Endringane vil ikkje ha økonomiske eller administrative
verknader.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til regjeringens forslag om å skjerpe reglene
om beskatning av eiendeler som tas ut av norsk beskatningsområde. Disse medlemmer mener
rammebetingelsene må være så fleksible som mulig, slik at de ikke
hemmer norske bedrifters omstillingsevne. Dette gjelder også omstillinger
på tvers av landegrensene. Disse medlemmer registrerer
at regjeringen begrunner forslaget med beslutninger fattet i EU-domstolen. Disse
medlemmer mener imidlertid at regjeringen legger til grunn
en unødvendig streng fortolkning av domstolens beslutning.
Disse medlemmer vil derfor gå
imot forslag til endringer i skatteloven § 9-14 og § 14-60 om skattlegging
ved uttak av objekt fra norsk skattleggingsområde.
Departementet foreslår nye reglar for sakshandsaming
i saker om eigedomsskatt, i tillegg til ei lovteknisk endring av
takseringsreglane. Gjeldande sakshandsamingsreglar for eigedomsskatt er
særs mangelfulle, og difor trengst det nye slike reglar. I Ot.prp.
nr. 77 (2005–2006) varsla Finansdepartementet ein gjennomgang av reglane
om sakshandsaming og klage i eigedomsskattesaker. Eit forslag om
nye reglar for sakshandsaming blei sendt på høyring 15. november
2010, med frist for merknader den 12. februar 2011. Departementet
foreslo at forvaltningslova stort sett skal gjelde i eigedomsskattesaker,
men med nokre unntak.
Departementet foreslår som eit utgangspunkt
at forvaltningslova skal gjelde for handsaming av eigedomsskattesaker.
Dette gjeld mellom anna reglane om habilitet, dei generelle reglane
for sakshand-saming i forvaltningslova kapittel 3 (rettleiing, utgreiing,
rett til å bruke advokat mv.), varsel og innsyn mv.
Departementet har vurdert kva for unntak som bør
gjelde frå forvaltningslova. Departementet foreslår at teieplikta
skal følgje reglane i likningslova istadenfor reglane i forvaltningslova. Retten
til å få dekka sakskostnader skal òg følgje reglane i likningslova.
For vedtak om takst og overtakst foreslår departementet at kravet
til innhaldet i grunngjevinga i forvaltningslova § 25 blir erstatta
av eit krav om «stutt grunngjeving». Departementet foreslår òg eit
unntak frå kravet om grunngjeving for den årlege utskrivinga av eigedomsskatt.
Departementet foreslår å innføre ein særskild habilitetsregel som
inneber at medlem i formannsskapet ikkje kan delta i eigedomsskattenemnder.
Departementet foreslår òg eit unntak frå forvaltningslova § 11 d
andre ledd, om å skrive ned observasjonar tenestemenn gjer når dei
er med på synfaring i samband med taksering av eigedomen. Departementet
foreslår særskilde klagereglar for eigedomsskattesaker. Ei kommunal
klagenemnd skal avgjere alle eigedomsskatteklager, med mindre eigedomsskattekontoret
rettar vedtaket. Klagefristen skal vere seks veker frå utsending
av skattesetelen, etter mønster frå reglane i likningslova. Departementet
foreslår at klage over taksten kan bli fremja kvart år i samband
med utskrivinga av eigedomsskatt, dersom det ikkje er klaga på same grunnlaget
tidlegare år.
Departementet foreslår å endre dei gjeldande reglane
om retting i eigedomsskattelova. Departementet foreslår at retting
til ugunst for skattytar som hovudregel må skje innan 1. mars året
etter utskrivinga av eigedomsskatt. For feil som følgje av at skattytar
har brote plikten til å gi opplysningar eller medverke til takseringa,
og for retting til gunst for skattytar, foreslår departementet at fristen
for omgjering er tre år frå utgangen av skatteåret. Dette svarar
til den allmenne foreldingsfristen på tre år. Departementet foreslår
at reglane i likningslova skal gjelde for omgjering av skattetakstane
for kraftanlegg. Departementet foreslår ei særskild regulering av
omgjering av takstvedtak framover i tid.
Ifølgje eigedomsskattelova § 23 gjeld likningslova
§ 11-1 nr. 4 og 5 og skattebetalingslova § 17-1 fjerde og femte
ledd på tilsvarande vis for søksmål og tvistar for tingretten i
sak om tvangsfullføring og mellombels sikring av eigedomsskatt.
Departementet foreslår ingen endringar i desse reglane for skattytar,
men foreslår ei tilsvarande søksmålsfrist for kommunen. Søksmålet
skal då bli retta mot leiaren av klagenemnda.
Departementet foreslår å innføre ei plikt for
eigar av fast eigedom til å gi opplysningar og medverke ved taksering
i samband med utskriving av eigedomsskatt, samt at skattytar ikkje
kan motsetje seg nødvendig fotografering av eigedomen i samband
med takseringa.
Departementet drøftar kvifor det ikkje blir foreslått
å gi kommunar rett til innsyn og klage ved fastsetjing av skattegrunnlaget
for kraftanlegg.
Departementet foreslår ei lovteknisk opprydding i
lovføresegner om fastsetjing av skattetakstane. Departementet meiner
det bør framgå av eigedomsskattelova at kommunal taksering er hovudregelen,
og at reglane om fastsetjing av skattegrunnlaget for kraftverk er
ein unntaksregel. Departementet foreslår difor å ta inn reglane i
byskattelova §§ 4 og 5 i eigedomsskattelova, utan at det skal skje
ei realitetsendring av gjeldande rett.
Departementet legg til grunn at dei økonomiske og
administrative følgjene av forslaget er små. Forslaget gjer at kommunane
og skattytarane vil få eit klårare regelverk å halde seg til når
det gjeld utskriving av eigedomsskatt. Både kommunar og skatt-ytarar
er vane med at forvaltningslova regulerer sakshandsaminga på ei
rekkje område. Mange av prinsippa i forvaltningslova har dessutan
vore gjeldande rett i eigedomsskattesaker på ulovfesta grunnlag.
Kommunen kan få meir arbeid og auka kostnader
som følgje av forslaget. Samstundes kan kommunen ha føremon av at
regelverket blir klårare og meir formålstenleg. Klageadgangen aukar, men
det er uklårt i kor stort mon den vil bli brukt. Dessutan har mange
kommunar allereie opna for klager i andre saker enn der klageretten
er lovfesta. Med bakgrunn i dette legg departementet til grunn at
overgangen til nye sakshandsamingsreglar i hovudsak, og i alle fall
etter ei tid, vil innebere eit enklare regelverk og lettare arbeid
for partane. Departementet legg til grunn at forslaget ikkje vil
gi utslag i provenyet frå eigedomsskatten.
Departementet føreset at kommunane skal få tid til
å områ seg før endringane blir sett i verk. Eigedomsskatten for
skatteåret 2012 er som hovudregel allereie skrive ut, jf. eigedomsskattelova
§ 14. Departementet foreslår difor at forslaget skal gjelde for
utskriving av eigedomsskatt frå og med eigedomsskatteåret 2013.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at regjeringen
har foretatt en grundig gjennomgang av saksbehandlingsreglene i
eiendomsskattesaker, men uten at man har benyttet denne muligheten
til å komme tilbake til Stortinget med en gjennomgang av problematikken
rundt maskiner og lett flyttbart utstyr. Disse medlemmer viser
til Representantforslag 126 S (2010–2011) og behandlingen av dette.
Problemstillingen med at maskiner og lett flyttbart utstyr inkluderes
i eiendomsskattegrunnlaget brer om seg og påfører mange industribedrifter
en svært tung belastning. Eiendomsskatten forsterker dermed utfordringene
konkurranseutsatt industri må leve med og virker negativt inn på
bedriftenes evne til å investere for framtiden. Det er motsatt resept
av hva Norge må foreskrive for å kunne beholde slik virksomhet i
Norge. Disse medlemmer hadde forventet at regjeringen
kom med avklaring rundt disse spørsmålene når man allerede har brukt
mye ressurser på en gjennomgang av saksbehandlingsreglene for eiendomsskatter.
Disse medlemmer merker seg også
at departementet etter høringsutkastet ble presentert har svekket
skattyters sikkerhet når det gjelder dekning av sakskostnader og
klagebehandlingen (proposisjonens punkt 3.5.8 og 3.5.9). Disse medlemmer mener
at forvaltningsloven også burde vært gjort gjeldende for dekning
av saksomkostninger og tror at en ved klage ville være tjent med
noe annet enn et lokalt organ til å behandle klagen.
Frå og med inntektsåret 2012 blei trygdeavgifta for
næringsinntekt frå jord- og skogbruk auka frå 7,8 pst. til 11 pst.,
som er den ordinære trygdeavgifta for næringsinntekt, jf. Prop.
1 LS (2011–2012) punkt 3.7.
Etter selskapslova § 2-26 kan ein deltakar i
deltakarlikna selskap, og som tar del i forvaltninga av selskapet
eller på annan måte yter ein arbeidsinnsats i selskapet, ha krav
på å få utbetalt særskilt godtgjersle for dette. Godtgjersla er
ikkje arbeids-godtgjersle frå andre, men ekstra næringsinntekt på
grunn av særskilt arbeidsinnsats i denne næringa. Godtgjersla handsamast
som ein driftskostnad med frådragsrett hos selskapet og hos deltakaren
som skattepliktig inntekt frå verksemda. Etter skattelova § 12-2 første
ledd bokstav f reknast slik godtgjersle som personinntekt.
Folketrygdlova § 23-3 andre ledd omhandlar kva
for ein trygdeavgiftssats som skal nyttast på ulike former for inntekt.
Det følgjer av folketrygdlova § 23-3 andre ledd nr. 3 at det skal
fastsetjast trygdeavgift med høg sats for personinntekt fastsett
etter skattelova § 12-2 dersom ingen av alternativa i folketrygdlova
§ 23-3 andre ledd nr. 1 eller 2 omfattar inntekta. Folketrygdlova
§ 23-3 andre ledd nr. 2 bokstav f har ei føresegn som slår fast
at godtgjersle til deltakar for arbeidsinnsats i deltakarlikna selskap
innan jordbruk med binæringar og skogbruk skal betale trygdeavgift
med mellomsats.
Denne serlege føresegna kom inn i lova i 2008 som
ein kodifikasjon av langvarig likningspraksis, og hadde til hensikt
å sikre likebehandling av inntekter frå verksemd innan jord- og
skogbruk, jf. Ot.prp. nr. 31 (2007–2008) punkt 9.10.
Når det no frå 2012 er innført høg sats for næringsinntekt
av jordbruk og skogbruk, lyt det same gjelde for deltakargodtgjersle
frå selskap i desse primær-næringane. Folketrygdlova § 23-3 andre
ledd nr. 2 bokstav f bør derfor opphevast. Dette bør skje med verknad
frå og med inntektsåret 2012.
Departementet viser til lovforslag om slik oppheving.
I provenyberekningane som blei gjort i forbindelse
med endringane i trygdeavgifta for næringsinntekt frå jordbruket,
inngikk også trygdeavgifta på godtgjersle til deltakar for arbeidsinnsats
i deltakarlikna selskap i jordbruk og skogbruk. Kompensasjon blei
gitt ved auka jordbruksfrådrag og omdisponering av midlar frå jordbruksavtalen.
Det kan dermed legg-jast til grunn at endringa ikkje vil ha provenyverknader utover
det som allereie er lagt til grunn. Det er heller ikkje grunnlag
for ytterlegare kompensasjon.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Treprosentregelen inneber at 3 pst. av visse inntekter
som er fritekne for skatt under fritaksmetoden, likevel tas til
inntekt. Inntektsføringa inneber ein sjab-longmessig reversering
av frådrag for kostnader knytt til ervervet av dei fritekne inntektene.
Frå 1. januar 2012 gjeld inntektsføring etter treprosentregelen
ved utdeling frå deltakarlikna selskap, dvs. selskap kor overskotet
vert skattlagd hos deltakaren etter ein nettolikningsmetode og ikkje
hos selskapet sjølv. Ved fastsetjinga av berekningsgrunnlaget for
inntektsføringa av utdelingar frå slike selskap, skal det gjerast
eit frådrag som tilsvarar skatten på overskotsandelen som selskapsdeltakaren
er ilikna ved nettolikninga. Ei slik fortolking fremjar skattemessig
likebehandling mellom utdeling frå deltakarlikna selskap og utbytte
frå aksjeselskap. Finansdepartementet foreslår her at denne fortolkinga
vert presisert i lovteksten.
Presiseringa er i samsvar med gjeldande fortolking
av regelen og vil såleis ikkje ha administrative eller økonomiske
konsekvensar. Departementet foreslår at endringa får verknad frå
og med inntektsåret 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Skatteetaten og arbeids- og velferdsetaten (Nav) har
eit felles, men ikkje overlappande, ansvar for å sikre inntekter
til folketrygda ved fastsetjing og innkrevjing av trygdeavgift.
Gjennomgang av dagens praksis viser at det ikkje er samsvar mellom
den faktiske oppgåvefordelinga mellom dei to etatane og den rettslege
reguleringa. Departementet foreslår difor å endre folketrygdlova §§ 24-1
og 24-2. For å leggje til rette for ei føremålstenleg og effektiv
overføring av oppgåver, foreslår departementet ein forskriftsheimel
i lova, med nærmare regulering av oppgåvefordelinga i forskrift.
Samstundes foreslår ein å oppheve skatteetatens plikt til å berekne
pensjonspoeng. Vidare foreslår ein at skatteetaten ikkje skal gi
opplysningar om opptening av pensjonsrettar i skatteoppgjøret, men
i staden vise til Nav sine tenester der den trygda kan få korrekte
opplysningar.
Ein viser til forslag til endringar i folketrygdlova § 24-1
og oppheving av folketrygdlova § 24-2, samt til endra tilvisingar
i § 24-4 og § 24-5.
Departementet legg til grunn at forslaget til
endringar i folketrygdlova kapittel 24 ikkje vil ha vesentlege økonomiske
eller administrative verknader. Forslaget er i hovudsak ei teknisk
endring ved at ein flyttar reguleringa av oppgåvene til skatteetaten
og arbeids- og velferdsetaten frå lov til forskrift. Ein foreslår
at lovendringane trer i kraft straks. Det kan likevel, i skatteoppgjeret for
inntektsåret 2011 og i endringsoppgjer for tidlegare år, vere mindre
grunn til å endre innhaldet om pensjonspoeng.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Departementet legg fram forslag om innføring av
elektronisk skattekort. Forslaget inneber endringar i skattebetalingslova
og likningslova. Forslaget er meint å skape forenklingar for arbeidsgivar,
skattytar og skatteetaten, og er eit ledd i regjeringa si satsing
på forenklingar for næringslivet og digitalt førsteval. Departementet foreslår
endringar i måten skattekorta blir distribuert og handsama på, ved
gjennomføring av forskotstrekk for personlege skattytarar. Forslaget
inneber ikkje endringar i sjølve forskotsskattesystemet.
Departementet foreslår at arbeidsgivar får ei plikt
til å innhente skattekort for sine tilsette direkte frå skatteetaten.
Det foreslåast at skattekontora si plikt til å skrive ut og sende
skattekort og frikort til skatt-ytarar, endrast slik at skattekontora
etter den nye ordninga utstedar skattekort og gjer desse tilgjengelege
for arbeidsgivarane elektronisk. Departementet foreslår at skattytar si
plikt til å levere skattekort til arbeidsgivar blir oppheva, og
at skattytar får innsynsrett i eigne skattekortopplysningar. I tillegg
foreslår departementet fleire omgrepsendringar for å tilpasse regelverket
til den nye ordninga.
Departementet foreslår at ordninga blir ei frivillig
prøveordning i 2013, med full iverksetjing frå 2014.
Elektronisk skattekort kan på sikt gi vesentlege innsparingar
for skatteetaten i form av reduserte kostnader til trykking og distribusjon
som ei følgje av at ein legg til rette for elektronisk distribusjon
til skattytar i staden for distribusjon på papir. Etaten sine samla
kostnader til trykking og utsending av skattekort er i dag om lag
22,5 mill. kroner årleg. Med dagens del eAktørar (20 pst.) vil ordninga
frå 2014 kunne gi ei årleg innsparing på om lag 4,5 mill. kroner,
dersom ein føreset at skattetrekksmelding blir sendt elektronisk. Dersom
den delen som er eAktørar aukar, vil innsparingane auke tilsvarande.
Ordninga medfører investeringskostnader på i underkant
av 20 mill. kroner og om lag 10 mill. kroner til informasjonstiltak
ved innføringa. I tillegg kjem driftsutgifter på i overkant av 3
mill. kroner årleg. Kostnadsramma til prosjektet er 30,4 mill. kroner
for perioden 2012–2014. I statsbudsjettet for 2012 er det løyvt
15 mill. kroner til utviklingsarbeidet.
Departementet merker seg at dei fleste av høyringsinstansane
støttar forslaget om ei frivillig prøveordning i 2013 og iverksetjing
i 2014. Departementet foreslår at reglar for prøveåret blir gitt
i eigen forskrift, og at endringane som er foreslått i skattebetalingslova
og likningslova tek til å gjelde straks, med verknad frå og med inntektsåret
2014.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I Innst. 213 S (2010–2011) til Dokument 8:17
S (2010–2011) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ulf
Leirstein, Christian Tybring-Gjedde og Anders Anundsen om å bedre rettssikkerheten
for skattyter, syner finanskomiteen til at rettstryggleik for skattytar
er eit viktig tema det er grunn til å rette søkelyset mot. God og
rettvis handsaming er ein viktig føresetnad for legitimiteten til
skattesystemet og for ein høg skattemoral. Komiteen syner også til
at skatteetaten handsamar i underkant av 4 millionar sjølvmeldingar
kvart år, og at effektiv og rasjonell handsaming må bli balansert
mot den enkelte sin rettstryggleik. Eit fleirtal i finanskomiteen,
medlemma frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
bad regjeringa om å kome tilbake på ei eigna måte med ei vurdering
av rettstryggleik for skattytar i eit større perspektiv.
I Prop. 1 LS (2011–2012) kapittel 27.4 varsla
departementet fleire tiltak for å styrkja rettstryggleiken til skattytar.
Tiltaka som blei varsla er omfattande og tidkrevjande å gjennomføre.
To tiltak som departementet skulle vurdere på kort sikt var å gjeninnføre
regelen om tilleggsskatt med redusert sats på 15 pst. når skattytar
gir feil eller ufullstendige opplysningar som seinare blir gitt
utan krav av tredjepartar, og å oppheve regelen i likningslova § 9-2
nr. 7 om at skattytar i nokon situasjonar mister klageretten.
Departementet legg fram to forslag til endringar i
likningslova for å styrkje rettstryggleiken for skattytar.
Det eine er å redusere tilleggsskatten til 10
pst. når skattytar har gitt feil eller ufullstendige opplysningar
om postar i sjølvmeldinga som seinare blir gitt ukravd frå arbeidsgivar
eller andre tredjepartar, jf. forslag til nytt tredje punktum i likningslova
§ 10-4 nr. 1.
Det andre framlegget er å oppheve regelen i
likningslova § 9-2 nr. 7 om at ein skattytar som ikkje oppfyller
plikten til å gi opplysningar til likningsstyresmakten,e kan miste
retten til å klage på likninga.
Forslaget om å innføre ein regel om tilleggsskatt med
redusert sats på 10 pst. når skattytar gir feil eller ufullstendige
opplysningar som seinare blir gitt utan krav av arbeidsgivar og
andre tredjepartar, kan føre til noko redusert proveny frå tilleggsskatt.
Når dei nye tilleggsskattereglane nå blir praktisert etter intensjonen,
vil det i fleire av dei sakene som det har vore brukt 30 pst. tilleggsskatt,
ikkje bli tilleggsskatt i det heile tatt. Regelen om redusert sats
med 10 pst. vil derfor bare gjelde eit fåtal saker, slik at det
reduserte provenyet ikkje vil kome opp i store beløp. Regelen vil
ikkje føre til administrative følgjer av tyding.
Forslaget om å oppheve regelen om at skattytar ikkje
kan krevje å få sin klage handsama fører til at likningsstyresmaktene
vil ha plikt til å realitetsbehandla fleire saker. Dette tilseier
isolert sett at forslaget vil føre til noko auka administrative
kostnader for skatteetaten. Samstundes er det slik i dag at likningsstyresmaktene
må ta stilling til kva for konsekvensar det skal ha for klageretten
at den som klager ikkje har oppfylt vilkåra nemnd i likningslova
§ 9-2 nr. 7, jf. § 9-2 nr. 8. Føresegna legg opp til ein bred skjønnsmessig
vurdering etter likningslova § 9-5 nr. 7. Forslaget om å oppheve
føresegna om at skattytaren ikkje kan krevje sin klage over likninga handsama,
inneber at denne vurderinga fell bort, noko som vil bidra til å
redusere dei administrative kostnadene. Departementet antar at forslaget
samla sett vil ha mindre administrative effektar.
Departementet foreslår at endringane trer i
kraft straks og at dei får verknad frå og med likninga for inntektsåret
2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag om å oppheve ligningsloven § 9-2 nr. 7
om at skattyter i noen situasjoner mister klageretten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag om 10 pst. tilleggsskattesats
i ligningsloven § 10-4 nr. 1 nytt annet punktum.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre har merket seg at tilleggsskatt har vært
et hett tema etter at Stortinget fjernet muligheten for 15 pst.
tilleggsskatt. Disse medlemmer viser i den sammenheng til
sine merknader i Innst. O. nr. 118 (2008–2009). Mye tyder på at
ileggelse av tilleggsskatt har vært praktisert for strengt slik
at mange dermed har fått 30 pst. tilleggsskatt i stedet for ingen
tilleggsskatt fordi unnskyldelighetsgrunnene har blitt benyttet
i for liten grad. Disse medlemmer ser derfor regjeringens
forslag om 10 pst. tilleggsskatt mer som et tilbaketog i forhold
til Stortingets intensjon enn som en for-bedring av skattyters situasjon.
Når regjeringen likevel ikke har klart å følge opp det disse medlemmer så
som Stortingets intensjon, støttes regjeringens forslag om en mellomsats, men
denne bør ikke være så høy som 10 pst., og disse medlemmer fremmer
derfor forslag om at satsen settes til 5 pst.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning gjøres
følgende endring:
§ 10-4 nr. 1 nytt annet punktum skal lyde:
Satsen skal være 5 pst. når de uriktige eller
ufullstendige opplysningene gjelder poster som er oppgitt ukrevet
av arbeidsgiver eller andre etter kapittel 6.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med ligningen for inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at regjeringen foreslår å redusere tilleggsskatten når opplysningssvikten gjelder
poster hvor ligningsmyndighetene allerede sitter med opplysningene
fordi de er innberettet fra annet hold. Dette gjelder eksempelvis
når arbeidsgiver har innberettet lønnsinntekt, men for sent til
at opplysningene kommer med i den utsendte selvangivelsen, og skattyter
glemmer å føre den opp. Regjeringen foreslår å redusere satsen fra
30 pst. til 10 pst.
Disse medlemmer mener det er
bra regjeringen senker satsen, men mener at satsen også etter endringen
er for høy. Begrunnelsen for tilleggsskatt er at den skal bidra
til at skattyter oppfyller opplysningsplikten etter loven. Gir skattyter
uriktige eller ufullstendige opplysninger, kan dette vanligvis føre
til skattemessige fordeler, og ileggelse av tilleggsskatt er da
en fornuftig sanksjon.
Disse medlemmer mener ovennevnte
begrunnelse ikke på samme måte kan benyttes når ligningsmyndighetene
allerede sitter på de aktuelle opplysningene.
På bakgrunn av ovennevnte fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at
det innføres et maksimalbeløp for tilleggsskatt ved tilfeller hvor
ligningsmyndighetene allerede sitter på opplysning-ene da disse
er innberettet fra annet hold. Maksimalbeløpet settes til 10 000 kroner.»
Departementet legg fram forslag til ei ny felles ordning
for arbeidsgivarar si innrapportering av tilsetjings- og inntektstilhøve
m.m. til Skatteetaten, arbeids- og velferdsetaten (Nav) og statistisk sentralbyrå
(SSB). Forslaget er i andre samanhengar omtalt som EDAG (Elektronisk
dialog med arbeidsgivarar). Føremålet med forslaget er i første
rekkje å forenkle arbeidsgivar si innrapportering av opplysningar
om tilsetjings- og inntektstilhøve ved at arbeidsgivar ikkje skal vere
nøydd til å gjenta rapportering av opplysningar som allereie er
gitt. Forslaget vil òg medverke til auka effektivitet og betre oppgåveløysing
i etatane og betre tenester frå det offentlege. Det blir foreslått
at ordninga skal regulerast ved ei særskild lov som vil gjere regelverket
lett tilgjengeleg for arbeidsgivarar og inntektsmottakarar.
I dag rapporterer arbeidsgivarar til dels dei
same opplysningane om tilsetjingar, løn og skattetrekk til skatteetaten,
Nav og Statistisk sentralbyrå. Denne rapporteringa skjer til fleire
ulike tidspunkt. Forslag til ny ordning inneber at fleire av dei
oppgåver og skjema som i dag blir levert, erstattast av ei ny felles
innrapporteringsordning der arbeidsgivar minst ein gong per månad
rapporterer lønsopplysningar osb. om kvar einskild tilsett. Dagens
betalingsfristar for forskotstrekk og arbeidsgivaravgift vil bli
vidareført.
Den same krinsen som i dag er pliktig til å
rapportere eller gi oppgåver til ein eller fleire av etatane, skal
vere pliktig til å innrapportere etter ny ordning. Opplysningane
som skal leverast inn, er søkt harmonisert mellom etatane utan at
det i prinsippet blir gjort endringar i kva for opplysningar som
skal rapporterast. Departementet gjer likevel merksam på at det
samla omfanget av rapporteringsplikta vil bli noko større enn i
dag. Dette kjem dels av at opplysningane i nokre tilfelle skal rapporterast
oftare enn i dag. Dette gjeld til dømes opplysningar om forskotstrekk og
arbeidsgivaravgift. Vidare skal nokre opplysningar gis om fleire
personar eller av fleire arbeidsgivarar enn i dag. Dette gjeld opplysningar
til Nav og SSB, der forslaget inneber at alle arbeidsgivarar samanhangande
skal rapportere opplysningar for alle tilsette. I dag er rapporteringsplikta
til Nav avgrensa til behov i samband med dei tilsette sine krav
til ytingar, og for SSB blir det i dag innhenta opplysningar frå
eit avgrensa utval på om lag 17 000 respondentar.
For å unngå at denne utvidinga av rapporteringsplikta
blir ei auka belastning for arbeidsgivarane, føreset ordninga at
opplysningane i all hovudsak blir levert elektronisk, og at dei
produserast av lønssystem eller andre IT-system som arbeidsgivarane
nyttar. For arbeidsgivarar som ikkje nyttar slike system, blir det
foreslått å gjere ein Internett-portal tilgjengeleg for rapportering,
men det vil òg vere mogeleg å levere på papir i ein overgangsperiode.
Felles innhenting av opplysningar frå arbeidsgivarar
til dei tre etatane føreset etablering av fellestenester for å vareta
heilskapen i ordninga. Skattedirektoratet vil bli ansvarleg for
informasjon og rettleiing overfor arbeidsgivarar, og for forvalting
av ordninga.
Forslaget inneber ei felles innsamling av innrapporterte
opplysningar og vedkjem difor forholdet til personvernet og personvernlovgivinga. Departementet
har søkt å vareta dette på best mogeleg vis. Det blir foreslått
å utvikle ei Internett-teneste som skal gi kvar inntektsmottakar oversyn
over dei opplysningane som er innrapportert om inntektsmottakaren.
Omsynet til personvernet tilseier òg at det blir regulert og avgrensa
kven som skal ha tilgang til dei innsamla opplysningane. Departementet
foreslår at skatteetaten, Nav og SSB får tilgang. Opplysningane
skal berre brukast i samband med desse etatane sine lovpålagte oppgåver,
og etatane må ha heimel i lov for vidare handsaming av opplysningane.
Departementet foreslår at lova trer i kraft
frå den tid Kongen bestemmer. Lova bør tre i kraft frå eit årsskifte,
og tidlegaste tidspunkt for ikraftsetjing vil vere 1. januar 2015.
Ordninga vil ha konsekvensar for arbeidsgivarar,
for dei berørde etatane og for mottakarar av lønn, pensjon mv. Ordninga
blir venta å gi vesentleg samfunnsøkonomisk gevinst i form av redusert
belastning for arbeidsgivarar ved at fleire rapporteringsordningar
blir samordna og standardisert, auka effektivitet og betre oppgåveløysing
i etatane og betre tenester frå det offentlege. Ansvaret for systemutvikling,
forvaltning og for fellestenestene for ordninga er lagde til skatteetaten.
Gjennomførte analysar anslår ei årleg innsparing for
arbeidsgivarane på om lag 500 mill. kroner når ordninga er etablert
og utprøvd. Den endelege utforminga av systemet vil kunne påverke den
reelle innsparinga, men ordninga vil uansett gi store gevinstar
for arbeidsgivarar. Arbeidsgivarar vil i innføringsåret ha ein ekstra
kostnad ved å tilpasse seg den nye ordninga (tileigne seg kunnskap
om nytt regelverk, tilpassing av eigne rutinar og tilpassing av
system til den nye ordninga). Det leggjast derfor til grunn at arbeidsgivarane
ikkje kan forvente ein netto gevinst av ordninga første driftsår.
For mottakarar av lønn, pensjon mv. vil ordninga innebere
betre kontroll med at opplysningar om dei er korrekte, og behovet
for å skaffe opplysningar til bruk overfor til dømes Nav blir redusert fordi
oppdatert informasjon finst hos etatane. Vidare vil ordninga leggje
grunnlag for auka omfang av «sjølvbetjeningsløysingar» og auka bruk av
«digitalt førsteval» i lønnsmottakarane sin kommunikasjon med etatane.
På arbeids- og velferdsområdet vil gevinstane særleg
liggje i betre kvalitet på Aa-registeret og inntektsopplysningane
som dannar grunnlaget for fastsetjing av storleiken på sjukepengar,
foreldrepengar m.m. Oppdaterte inntektsopplysningar er ein viktig
føresetnad for å sikre rett yting til rett person og unngå feilutbetalingar.
Nav utbetaler store korttids-ytingar i løpet av eit år (91,3 mrd.
kroner i 2011), og ein liten reduksjon av feilutbetalinga vil gi
store utslag. Ordninga er også viktig for Nav for å sikre ei god
og formålstenleg innføring av nye reglar for avkorting av uføretrygda,
jf. den planlagde innføringa av uførereforma i 2015. Vidare er ordninga
eit viktig element i samband med automatisering av saksbehandlinga.
For SSB blir ordninga forventa å gi rimelegare, hurtigare
og meir presis datafangst. Dette vil gi moglegheiter for betre statistikk
om lønn, sysselsetjing og nasjonalrekneskap, samt nye statistikkprodukt
og betre analysar over kortidsutviklinga i norsk økonomi.
På skatteområdet (skatteetaten og dei kommunale
skatteoppkrevjarane) blir ordninga forventa å gi betre grunnlag
for arbeidsgivaravgift, forskotstrekk, likning og kontrollverksemd.
Hyppigare rapportering vil gi meir oppdatert informasjon, betre
kontrollgrunnlag og auka kvalitet på opplysningane. Dette vil bidra
til eit riktigare skatteproveny.
Ordninga vil i hovudsak vidareføre dagens oppgåvefordeling
på skatteområdet. Skatteoppkrevjarane står for rettleiing og kontroll
av arbeidsgivarane på skatteområdet. Det året ordninga blir innført
vil det vere behov for auka innsats til rettleiing av arbeidsgivarar
og til handtering av avvik i samband med overgangen. Oppgåvene til
skatteoppkrevjarane knytte til dagens mottak og behandling av terminoppgåver kvar
annan månad og dei årlege lønns- og trekkoppgåver vil bortfalle.
Etter innføringsperioden er det forventa eit årleg ressursbehov
på arbeidsgivarområdet hos skatteoppkrevjar på omtrent same nivå
som i dag, men med ein ressursbruk som blir fordelt jamnare over
året enn i dag. Dette føreset eit høgt omfang av maskinell innlevering
frå arbeidsgivar, og at planlagde rutinar og systemstønad fungerer
godt.
Den nye ordninga inneber utviklingskostnader vurdert
til ei samla kostnadsramme på 580 mill. kroner i perioden 2012–2015,
inkludert ei usikkerhetsavsetning på 132 mill. kroner. Utviklinga vil
i hovudsak skje i Skattedirektoratet, og kostnadene fordeler seg
med 376 mill. kroner til skatteetaten, 60 mill. kroner til Nav og
12 mill. kroner til SSB I tillegg kjem usikkerhetsavsetninga. Dei
samla årlege drifts- og forvaltningskostnadene for etaten ved ordninga
vil frå og med 2016 vere på om lag 55 mill. kroner.
Lovforslaget inneber behov for vesentlege endringar
i andre lover. Departementet understrekar at dei endringane som
blir foreslått ikkje er ei uttømmande liste over dei endringane
som er nødvendige, og det vil bli føreteke ein grundig gjennomgang
av behov for lovendringar i anna lovgiving på eit seinare tidspunkt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag til ny lov om arbeidsgivers
innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold med mer (a-opplysningsloven).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre støtter arbeidet med en felles ordning
for arbeidsgiveres innrapportering av tilsettings- og inntektsforhold.
Det er viktig at formålsparagrafen setter effektivitet for arbeidsgiver
i fokus. Disse medlemmer tar derfor for gitt at man
involverer arbeidsgiversiden aktivt i det videre arbeid og at man
også vurderer endringer og justeringer i krav til hva som skal rapporteres
slik at man får effekt av forenklingene på arbeidsgiversiden, ikke
minst for de små bedriftene. Disse medlemmer vil også
påpeke at erfaringene fra andre elektroniske rapporteringsprosjekter
i offentlig regi, viser at dette ofte er langt mer komplisert enn
man hadde regnet med. Det er viktig at systemene er godt utprøvd
før de iverksettes i full skala.
Disse medlemmer ser behovet for
å ha sanksjonsmuligheter ved brudd på, eller også for å framtvinge,
etterlevelse av rapporteringsplikt. Samtidig har regjeringen selv
vist hvor vanskelig disse spørsmålene er ved at Justisdepartementet
etter snart ti års saksbehandlingstid ikke har klart å fremme en
sak for Stortinget der de følger opp NOU 2003:15 Fra bot til bedring
med en helhetlig gjennomgang av området administrative sanksjoner.
Stortinget avviste ved behandlingen av Ot.prp. nr. 80 (2000–2001)
et ønske om innføring av administrative sanksjoner med den begrunnelse
at forholdet til Grunnloven § 96 ikke var avklart.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at når Justisdepartementet ikke har klart å konkludere saken i løpet
av snart 10 års saksbehandling, er dette et så uryddig og uklart
farvann å bevege seg inn i at en beslutning om å innføre sanksjonsmuligheter
må skje i tråd med signalene i NOU 2003:15 Fra bot til bedring og
bør egentlig komme sammen med at Justisdepartementet har konkludert
og de prinsipielle sidene ved saken er debattert og vedtatt av Stortinget.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen avvente innføring
av sanksjonsordninger til etter at Stortinget har diskutert de overordnede
problemstillingar knyttet til administrative sanksjoner som virkemiddel.»
Transportørar frå andre EØS-land kan på nærmare
vilkår ta på seg transportoppdrag mellom to plassar i Noreg, såkalla
kabotasjekjøring. Dette gjeld både varetransport og persontransport.
Tollova § 6-1 anna ledd opnar for midlertidig avgiftsfri innførsel
av transportmiddel som vert nytta til kabotasjekjøring, men bare
dersom transportmidlet vert nytta til varetransport. Det er ikkje
grunnlag for å skilje mellom varetransport og persontransport i
så høve, og eit slik skilje har heller ikkje blitt praktisert. Departementet
foreslår å endre tollova § 6-1 anna ledd slik at varetransport og
persontransport stilles likt med omsyn til kabotasjekjøring.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Tollova 1966 hadde i § 69 føresegn om bruk av tilleggstoll
mot «vareeier eller den som har hatt omsorg for varen eller representert
ham overfor tollvesenet». Vilkåra var at han eller ho forsettleg
eller aktlaust hadde brote tollova, og statskassen med det er eller
kunne ha vore unndrege toll. Føresegna er ført vidare i tollova
2007 § 16-10, men subjektet for tilleggstollen blei ved lovrevisjonen
endra frå «vareeier eller den som har hatt omsorg for varen eller
representert han overfor tollvesenet» til «tollskyldner».
Endringa var meint som ei lovteknisk forenkling,
og skulle ikkje innebere noka realitetsendring. I tida som har gått
etter ikraftsetjinga av tollova 2007, har det likevel oppstått uklarleik kring
spørsmålet om tollstyresmaktene kan ileggje tilleggstoll for deklarantar
som deklarerer feil, og tollvesenet oppdagar feilen før varen er ferdig
fortolla. Tvilen er knytt til spørsmålet om kven som er tollskuldnar,
og med det subjekt for tilleggstoll.
Føremålet med tollskuldnaromgrepet var å gi tollstyresmaktene
muligheit til å krevje inn toll- og avgiftskravet frå fleire enn
berre frå varemottakar ved innførselen. Lova skild mellom tollskuldnar
ved fortolla og ufortolla vare. Departementet har kome til at det
ikkje er naturleg å operere med eit slikt skilje ved vurderinga
knytt til tilleggstoll. En deklarasjonsfeil er den same uansett
om han blir avdekt allereie under fortollingsprosessen eller seinare
(ved ein etterkontroll). Ordninga med å ileggje tilleggstoll bør
gjelde uansett når feilen blir avdekt.
For at det ikkje skal råde tvil om kven som
kan bli ilagt tilleggstoll etter tollova § 16-10, foreslår departementet
å fjerne tollskuldnaromgrepet frå føresegna om tilleggstoll. I staden
blir omgrepet erstatta med «den som forsettlig eller uaktsomt har
overtrådt» lova. Forslaget inneber også ei omrokkering av dei andre
orda i føresegna, men dette leder ikkje til noka realitetsendring.
Departementet viser til forslag til endring av tollova § 16-10 første
ledd.
Andre ledd blir overflødig saman med forslaget til
ny formulering av første ledd. Ikkje berre aktivt uriktige opplysningar,
men også manglande opplysningar vil vere brot på opplysningsplikta etter
tollova med forskrifter, og rammast derfor av første ledd. For å
unngå usikkerheit kring spørsmålet om skilnaden mellom første og
andre ledd i § 16-10, foreslår departementet å oppheve andre ledd.
Dette vil føre til ei tydelegare føresegn, men inneber ikkje noka
realitetsendring. Departementet viser til forslag om oppheving av § 16-10
andre ledd.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Endringane i pensjonsskattereglane blei sett
i kraft frå inntektsåret 2011. I forskrift 23. februar 2011 nr.
189 er det gitt overgangsreglar for inntektsåra 2011 til 2013. Reglane
fasar inn det nye skattenivået for nokre av dei gruppene som får
auka skatt.
Fleire uførepensjonistar har fått berekna for
lågt forskotstrekk for 2011. Årsaka er at overgangsreg-lane blei
lagt inn feil i forskotssystemet. Desse skattytarane har difor fått
ein høg restskatt i den førebelse skatteberekninga som vart sendt
ut saman med sjølvmeldinga. Dette gjeld ektepar der den eine er
uførepensjonist med for høg inntekt til å bli skattlagt etter regelen
om skatteavgrensing, og den andre ikkje er pensjonist, og har inga
eller låg inntekt.
Departementet tek sikte på å endre forskrifta
slik at denne gruppa uføre-pensjonistar fell inn under overgangsreglane.
Dei vil da få redusert den utlikna skatten, og ikkje få slike høge
restskattar som går fram av den førebelse skatteberekninga. Endringa
vil samla sett koste om lag 95 mill. kroner påløpt over perioden
2011–2013, med 50 mill. kroner i 2011, 30 mill. kroner i 2012 og
15 mill. kroner i 2013. Samstundes viser tal frå Skattedirektoratet
at overgangsreglane samla sett har redusert forskotstrekka med om
lag 265 mill. kroner i 2011. Dette er vesentleg lågare enn departementet
sitt opphavlege anslag på 400 mill. kroner. Dei samla kostnadene
knytte til overgangsreglane aukar difor truleg ikkje samanlikna
med anslaget i Prop. 59 S (2010–2011).
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
En arbeidsgruppe nedsatt av Skattedirektoratet etter
oppdrag fra Finansdepartementet foreslo i utredning av 28. mars
2008 å innføre et system med omvendt avgiftsplikt i bygge- og anleggsbransjen.
Begrunnelsen for forslaget var at omvendt avgiftsplikt kunne bidra
til å redusere omfanget av merverdiavgiftsunndragelser i bransjen.
Forslaget om omvendt avgiftsplikt er omtalt
i NOU 2009:4 Tiltak mot skatteunndragelser avsnitt 10.6.3.5. Forslaget
ble der ikke vurdert nærmere, siden det har vært gjenstand for separat høring.
Etter merverdiavgiftsloven skal det beregnes
og innbetales merverdiavgift for hvert ledd i omsetningskjeden.
Det er de registrerte næringsdrivende selgerne som skal beregne
og innbetale merverdiavgiften. Avgiftsakkumulasjon unngås ved at
de regi-strerte næringsdrivende har rett til fradrag for inngående
merverdiavgift. Merverdiavgiften blir dermed en endelig belastning
først ved omsetning til kjøper som ikke har fradragsrett, normalt
forbruker.
Departementet ser at omvendt avgiftsplikt kan bidra
til å forhindre enkelte former for merverdiavgiftsunndragelser.
Omvendt avgiftsplikt innebærer imidlertid et brudd med disse grunnleggende
prinsipper i merverdiavgiftssystemet, ved at plikten til å beregne
utgående avgift legges på kjøper og at innbetaling av avgift til
staten kun skjer i siste ledd i omsetningskjeden. Nye unndragelsesformer
kan da oppstå. Innføring av omvendt avgiftsplikt vil også påføre
de næringsdrivende store administrative kostnader. Forslaget fikk
da heller ikke bred støtte i høringsrunden. På denne bakgrunn vil ikke
departementet foreslå å innføre et system med omvendt avgiftsplikt.
Skatte- og avgiftsunndragelser i bygge- og anleggsbransjen bør møtes
med andre tiltak enn å endre merverdiavgiftssystemet.
I proposisjonen redegjøres det nærmere for arbeidsgruppens
rapport, høringsinstansenes merknader og departementets vurderinger.
Departementet har bedt Skattedirektoratet om
å utrede ytterligere tiltak mot skatteunndragelser i bygge- og anleggsbransjen,
og vil eventuelt komme tilbake til Stortinget med dette.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til den nedsatte arbeidsgruppen i
Skattedirektoratet som har foreslått å innføre et system med omvendt avgiftsplikt
i bygge- og anleggsbransjen. Begrunnelsen for forslaget var at omvendt
avgiftsplikt kunne bidra til å redusere omfanget av merverdiavgiftsunndragelser
i bransjen.
Omvendt avgiftsplikt innebærer at det er kjøper som
skal oppkreve avgiften. Omvendt avgiftsplikt vil derfor kunne motvirke
avgiftsunndragelser som består i at selgere ikke oppkrever, innberetter
og betaler avgiften. Videre kan omvendt avgiftsplikt motvirke de
tilfeller der beregning av avgift utelukkende skjer for å gi kjøper fradragsrett.
Skattedirektoratet uttaler at erfaringer fra kontrollvirksomheten
har vist at avgiftsunndragelser benyttes til svarte lønninger, og
en omlegging kan bidra til at slike utbetalinger blir avskåret.
Sverige innførte omvendt avgiftsplikt i byggesektoren
fra 1. juli 2007, og det svenske Skatteverket anslår at omvendt
avgiftsplikt har hatt den effekt at beregning av utgående merverdiavgift
i byggesektoren er økt med omtrent 700 mill. SEK i 2008. I rapporten
fremkommer det at summen indikerer at omvendt avgiftsplikt har hatt
en positiv virkning på unndragelsen av merverdiavgift i byggebransjen.
Når det ikke skal beregnes avgift av bygge- eller anleggstjenester
i omsetningsleddene før fakturering til byggherre, vil det heller
ikke oppstå avgiftstap for selgeren som følge av kjøperens betalingsmislighold. Disse
medlemmer peker på at omvendt avgiftsplikt derfor vil føre
til at statens avgiftstap knyttet til tap på krav vil bli sterkt
redusert for denne bransjen.
Disse medlemmer registrerer at
departementet ser at omvendt avgiftsplikt kan bidra til å forhindre
enkelte former for merverdiavgiftsunndragelser. Disse medlemmer er
også oppmerksomme på at omvendt avgiftsplikt innebærer et brudd
med de grunnleggende prinsipper i merverdiavgiftssystemet, ved at
plikten til å beregne utgående avgift legges på kjøper og at innbetaling
av avgift til staten kun skjer i siste ledd i omsetningskjeden.
I det forslaget som arbeidsgruppen har konkludert med å anbefale, sier
flere høringsinstanser at forslaget innebærer flere uavklarte avgrensningsspørsmål
og at det vil gi store administrative utfordringer, særlig de første
årene, og at ordningen vil ramme de som driver lovlig virksomhet
i dag.
Disse medlemmer viser til regjeringens
handlingsplan mot økonomisk kriminalitet som skal intensivere kontrollvirksomheten
nettopp mot bygge- og anleggsbransjen.
Disse medlemmer mener på denne
bakgrunn at Finansdepartementet burde se på ulike modeller i samråd
med næringslivet for å se om den kan finne en enklere løsning enn
den arbeidsgruppen har foreslått. Et slikt forslag kunne bli sendt
på høring slik at forslaget ble grundigere behandlet av regjeringen
enn det den har lagt opp til i denne saken.
Merverdiavgiften oppkreves både ved innenlands
omsetning og ved innførsel. Etter dagens regelverk er det generell
merverdiavgiftsplikt ved innførsel av varer til Norge. Dette gjelder både
for inn- og utlendinger, og også om importøren er registrert næringsdrivende
med fradragsrett for denne innførselsmerverdiavgiften i sitt innenlandske
avgiftsoppgjør.
For varer som skal gjenutføres, gir tolloven kapittel
6 enkelte tollfritak, som etter merverdi-avgifts-loven § 7-2 annet
ledd også leder til fritak for merverdiavgift ved innførselen. Dette
gjelder bl.a. ved utlendingers midlertidige innførsel av visse typer
utstyr for yrkesutøvelse på oppdrag her. For yrkesutstyr av større
verdi, likevel ikke utstyr til anleggsarbeid mv., gis den utenlandske importøren
fritak mot depositum eller annen sikkerhetsstillelse (for tilfelle
av at vilkårene om gjenutførsel mv. ikke overholdes).
En innenlandsk, registrert næringsdrivende som midlertidig
innfører anleggsmaskiner til bruk i Norge, omfattes ikke av fritakene
i tolloven kapittel 6 og derigjennom i merverdiavgiftsloven § 7-2
annet ledd. Den næringsdrivende blir dermed belastet med innførselsmerverdiavgift ved
grensepassering. Den nærings-drivende kan deretter trekke fra innførselsmerverdiavgiften
i sin alminnelige, normalt tomånedlige, omsetningsoppgave for merverdiavgift
som sendes skattekontoret. I tiden mellom innførselen og oppgjør
av omsetningsoppgaven medfører denne avgiftsordningen et midlertidig
utlegg (likviditetsulempe) for den innenlandske næringsdrivende.
Ofte vil verdien av varen være så høy at 25 pst. inngående merverdiavgift
på innførselen av denne overstiger utgående avgift av den næringsdrivendes
omsetning i den aktuelle avgiftstermin. Da skal skattekontoret utbetale den
overskytende, inngående avgiften, men slik utbetaling vil kunne
ta noen uker ekstra. Dette forlenger da likviditetsulempen.
Problemstillingen for denne gruppen næringsdrivende
har vært tatt opp i ulike sammenhenger, bl.a. i drøftelsen av grensehindre.
Likviditetsulempen er imidlertid ikke prinsipielt annerledes ved
midlertidig enn ved varig innførsel. Også ved varig innførsel påløper
avgiftsplikten med en gang, mens avlastningen i form av fradrag
for inngående avgift i det innenlandske avgiftsoppgjøret får effekt
på et senere tidspunkt.
Tollmyndighetene kan etter søknad innvilge rentefri
tollkreditt for toll og avgifter til foretak som innfører varer.
Det gis som hovedregel bare tollkreditt for et bestemt beløp, og
kredittgrensen fastsettes ut fra kredittbehovet. Næringsdrivende med
god kredittverdighet kan få innvilget en høy tollkredittgrense.
Dette vil kunne dekke kredittbehovet som oppstår når den næringsdrivende skal
midlertidig innføre anleggsmaskiner. Tollkreditt forfaller imidlertid
til betaling den 18. i hver påfølgende måned, og dette vil oftest være
før avgiftsoppgjøret for den aktuelle, innenlandske avgiftstermin
finner sted. Tollkreditt begrenser dermed likviditetsulempen noe.
Ettersom avgiftsplikten i disse tilfellene er
en tilsiktet følge av regelverket vil det heller ikke være adgang
til å dispensere. Dispensasjon fra merverdiavgiftsplikt kan dessuten
bare gis for enkelttilfeller. Dersom det skulle bli gitt dispensasjon
for ett tilfelle, vil dette kunne medføre press om dispensasjon
for andre likeartede tilfeller.
Stortinget ba i anmodningsvedtak nr. 358 av 26. mai
2005 regjeringen Bondevik II vurdere om et system med utsatt avregning
ved innførsel kan forenkle merverdiavgiftssystemet for næringslivet
og myndighetene. Et slikt system vil innebære at merverdiavgift
som er påløpt ved innførselen, ikke skal betales når varen fortolles. I
stedet tas avgiften med i omsetningsoppgaven som importørens utgående
avgift. Dersom importøren er merverdiavgiftspliktig, er denne avgiften
fradragsberettiget i importørens innenlandske merverdiavgiftsoppgjør.
Dermed inntrer fradragsretten samtidig med avgiftsplikten, slik at
de to poster går opp i opp. Systemet vil innebære at merverdiavgift
ikke faktisk innbetales til toll- og avgiftsetaten ved innførsel
av merverdiavgiftspliktige næringsdrivende.
En intern arbeidsgruppe ble satt ned av Finansdepartementet
for å vurdere spørsmålet. Arbeidsgruppen konkluderte med å tilrå
at det ikke bør legges om til et system med utsatt avregning ved
import. Hovedbegrunnelsen for dette var at en slik ordning vil medføre
et likviditetstap for staten og stor fare for svindel. Departementet støttet
denne vurderingen, se omtale i St.prp. nr. 1 (2007–2008) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak avsnitt 3.5.2. Finanskomiteens flertall,
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, sluttet seg også til
dette, se Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007–2008) kapittel 4.8.3.6.2.
Departementet anser at de motforestillinger
mot innføring av en generell ordning med utsatt avregning som er
omtalt i St.prp. nr. 1 (2007–2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak,
er relevante også i dag. Departementet vurderer imidlertid hva som
eventuelt kan avhjelpe problemstillingen for innenlandske næringsdrivende
ved midlertidig innførsel av anleggsmaskiner. Departementet er innstilt
på å prøve å finne en ordning som både kan ta hensyn til næringsdrivendes
behov og skatte- og avgiftstekniske hensyn.
Et annet system for midlertidig innførsel av
varer enn hva vi har i Norge i dag, følger av Istanbul-konvensjonen
vedlegg E. Etter dette systemet oppkreves ikke avgift på innførselstidspunktet,
men avgift betales isteden på utførselstidspunktet. Norge har per
i dag ikke tiltrådt denne konvensjonen. En eventuell implementering
av Istanbul-konvensjonen vedlegg E krever nøye vurderinger. Dette
gjelder særlig med hensyn til hvilke krav til sikkerhet for avgiftskravet som
må stilles ved innførselen. Systemet etter Istanbul-konvensjonen
vedlegg E bygger på et helt annet oppkrevingssystem enn i Norge,
hvor innfordringshensyn er hovedbegrunnelsen for at innbetaling
skal skje ved grensepassering. Disse hensynene må grundig vurderes.
Departementet vil komme tilbake til saken når dette arbeidet er avsluttet.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.
Regjeringen Bondevik II innførte 1. januar 2004 en
generell ordning for merverdiavgiftskompensasjon for kommunesektoren,
se lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift
for kommuner, fylkeskommuner mv. Formålet med ordningen er å unngå
at merverdiavgiften påvirker kommunenes valg mellom å produsere
avgiftspliktige tjenester selv (uten avgift) eller å kjøpe tjenestene
fra private aktører (med avgift). Ordningen er finansiert av kommunene
ved at de statlige overføringene ble redusert tilsvarende omfanget
av ordningen da den ble innført. Ordningen er dermed ingen støtteordning
for kommunene.
Den generelle kompensasjonsordningen erstattet en
begrenset kompensasjonsordning som ble innført i 1995, se Ot.prp.
nr. 1 (2003–2004) Skatte- og avgiftsopplegget 2004 – lovendringer.
Et ekspertutvalg anbefalte i 2003 å innføre en generell kompensasjonsordning
utenfor merverdiavgiftssystemet, se NOU 2003:3 Merverdiavgiften
og kommunene. Det ble vist til at en generell kompensasjonsordning
sikrer avgiftsmessig nøytralitet mellom kommunal egenproduksjon og
privat tjenesteproduksjon. I tillegg er en generell ordning enklere
å administrere. Den begrensede kompensasjonsordningen omfattet kun enkelte
tjenesteområder, og medførte dermed betydelige avgrensningsproblemer
når det gjaldt hvilke tjenester og subjekter som var omfattet. Dagens
generelle kompensasjonsordning omfatter i utgangspunktet alle varer
og tjenester.
For å unngå at kompensasjonsordningen for kommunesektoren
medfører nye konkurransevridninger er også enkelte private aktører
omfattet av ordningen. Ordningen omfatter private og ideelle virksomheter
som produserer helse-, sosial- eller undervisningstjenester som
kommunen eller fylkeskommunen er pålagt å utføre ved lov, jf. kompensasjonsloven
§ 2 første ledd bokstav c. For private og ideelle virksomheter er ordningen
avgrenset til slike lovpålagte oppgaver siden dette er tjenester
som er innenfor kommunesektorens kjernevirksomhet og hvor kompensasjonsordningen
eventuelt kunne medføre nye konkurransevridninger. En generell kompensasjonsordning
som omfattet alle private og ideelle virksomheter som utfører lovpålagte oppgaver,
ville bli meget omfattende og ha lengre rekkevidde enn det som er
formålet med ordningen. Ut fra hensynet til finansiering og administrasjon
av ordningen, samt usikkerhet knyttet til omfanget av nye konkurransevridninger,
var det nødvendig å begrense hvilke private og ideelle virksomheter
som skulle være kompensasjonsberettiget. Stortinget sluttet seg til
dette, jf. Innst. O. nr. 20 (2003–2004) avsnitt 20.2.2.
For å få kompensert merverdiavgift må det sendes
oppgave til skattekontoret. Det er et krav at revisor har attestert
for at virksomheten er omfattet av kompensasjonsordningen og at
oppgitt beløp er kompensasjonsberettiget. Dette er en forenkling
sammenlignet med den tidligere kompensasjonsordningen hvor de private
og ideelle virksomhetene måtte sende kompensasjonskrav til den kommune
eller fylkeskommune de var hjemmehørende i, vedlagt opplysninger om
hvordan virksomheten var finansiert samt en oppstilling over alle
fakturaer med spesifikasjon av merverdiavgiftsbeløpene knyttet til
de forskjellige tjenesteområdene. Kommunene og fylkeskommunene sendte
deretter de private og ideelle virksomhetenes kompensasjonskrav
til skattekontoret.
Den generelle kompensasjonsordningen ble eva-luert
etter at den hadde virket i to år, se St.prp. nr. 1 (2006–2007)
avsnitt 3.2.1.
Fra 1. januar 2008 ble det innført en begrensning i
kompensasjonsordningen som gjør at kommunesektoren ikke får kompensasjon
når den driver økonomisk aktivitet i konkurranse med private aktører
på områder som er unntatt merverdiavgift, se kompensasjonsloven
§ 4 annet ledd nr. 4 og Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) Skatte- og avgiftsopplegget
2008 – lovendringer kapittel 32. Bakgrunnen for denne begrensningen
var at ESA i vedtak 3. mai 2007 fant at kompensasjonsordningen kan
gi opphav til forskjellsbehandling når kommunene på nevnte områder
driver slik aktivitet, og at deler av ordningen dermed rammes av
EØS-avtalens forbud mot offentlig støtte Som følge av ESAs vedtak
ble det gjennomført en prosess for å få ulovlig støtte tilbakebetalt
fra støttemottakerne, se St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak, kapittel 3.2.3.
For å gjøre kompensasjonsregelverket klarere
og mer brukervennlig er det behov for å vurdere enkelte presiseringer
og eventuelle endringer i den generelle kompensasjonsordningen.
Nedenfor gjøres det kort rede for på hvilke områder det kan være
aktuelt å foreslå endringer.
Som nevnt ovenfor omfatter kompensasjonsordningen
de private og ideelle virksomheter som produserer helse-, sosial-
eller undervisningstjenester som kommunen eller fylkeskommunen er
pålagt å utføre ved lov, jf. kompensasjonsloven § 2 første ledd
bokstav c. Departementet har i sin fortolking av denne bestemmelsen
lagt til grunn at kravet om at den aktuelle tjenesten «er pålagt
å utføre ved lov» innebærer at det for en privat virksomhet ikke
er tilstrekkelig for å oppnå kompensasjon at kommunen eller fylkeskommunen
har en plikt til å yte tjenesten. For å være omfattet av kompensasjonsordningen
har departementet lagt til grunn at det også må foreligge en tilsvarende
rett for tjenestemottaker. Departementet vil vurdere om kompensasjonsloven
bør presiseres på dette punktet. Departementet vil i denne forbindelse også
vurdere utformingen av regelverket nærmere når det gjelder private
virksomheters rett til kompensasjon ved oppføring av omsorgsboliger
mv. På dette området pågår det rettsprosesser, og det er derfor
behov for å klargjøre grensene for rett til kompensasjon.
Departementet vil også vurdere kommunens frist for
innsendelse av kompensasjonskrav. Fristen for kommunene til å sende
inn kompensasjonsoppgave ble noe forlenget fra 1. januar 2005, se Ot.prp.
nr. 1 (2004–2005) kapittel 31. Kommunene har imidlertid også i dag
en kortere frist for å sende krav om kompensasjon til skattekontoret enn
de private virksomhetene som omfattes av ordningen, se kompensasjonsloven
§ 10. Departementet vil også gå gjennom de krav som stilles til
dokumentasjon for kompensasjonskravet. Det følger av kompensasjonsloven
§ 8 at grunnlaget for kompensasjonskravet skal kontrolleres og attesteres
av revisor. Revisor skal bl.a. kontrollere at enheten er omfattet
av kompensasjonsregelverket og at det oppgitte beløp er kompensasjonsberettiget,
se forskrift 12. desember 2003 om kompensasjon av merverdiavgift
til kommuner, fylkeskommuner mv. § 4.
Departementet vil vurdere disse spørsmålene nærmere
og tar sikte på å komme tilbake med konkrete lovforslag på et senere
tidspunkt, etter at saken har vært på høring.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2012 varsler
at den vil foreta presiseringer og ev. avgrensninger i lov 12. desember
2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner
mv. Flertallet ser positivt på et arbeid med sikte
på eventuelt å klargjøre kompensasjonsregelverket, slik at det framstår mest
mulig brukervennlig. En viktig premiss for dette arbeidet må imidlertid
være at det ved eventuell klargjøring av private og ideelle virksomheters
rett til kompensasjon, tas utgangspunkt i kompensasjonsordningens
formål. Det må også vektlegges at det er for å unngå nye konkurransevridninger
at ordningen også omfatter enkelte private og ideelle virksomheter.
Ved vurderingen av presiserende bestemmelser må derfor også hensynet
til likebehandling vurderes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at vi har
en lang og god tradisjon for samarbeid mellom det offentlige og
private og ideelle aktører, for å løse viktige oppgaver i samfunnet,
ikke minst på helse- og velferdsområdet. Disse medlemmer mener likebehandling
og rom for private og ideelle aktører er en styrke i det norske
samfunnet, som må videreutvikles. Disse medlemmer mener
endringer i lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift
for kommuner, fylkeskommuner mv. ikke må svekke muligheten for private
og frivillige organisasjoner til å bistå med å utføre tjenester
der det offentlige er bestiller.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet betrakter
revidert nasjonalbudsjett som en teknisk revisjon, som skal ta høyde
for nye forhold etter vedtatt statsbudsjett. Disse medlemmer må
akseptere at flertallet på Stortinget stemte ned Fremskrittspartiets
alternative budsjett for 2012, og at revidert budsjett ikke er arenaen
for omkamper. Disse medlemmer viser i den forbindelse
til merknad i Innst. 375 S (2011–2012) punkt 3.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig
å stimulere ungdom til å spare egenkapital for kjøp av egen bolig.
En sterkere egenkapital ved boligkjøp gir boligkjøpere større trygghet
for sin investering samt større fleksibilitet i markedet. BSU-ordningen
er et svært målrettet virkemiddel, og disse medlemmer mener
ordningen bør styrkes kraftig. Disse medlemmer foreslår
å heve øvre grense på totalt sparebeløp til 300 000 kroner, heve
årlig maksimalt sparebeløp til 25 000 kroner og øke skattebegunstigelsen
til 28 pst.
Disse medlemmer merker seg at
Finanstilsynet har strammet inn retningslinjene for boliglån ytterligere
og at egenkapitalkravet ved boligkjøp nå anbefales å være 15 pst.
Bolig er nordmenns viktigste spareobjekt, og høye boligpriser kombinert
med høye egenkapitalkrav kan stenge store grupper, deriblant svært
mange unge, ute av markedet. Disse medlemmer er bekymret for
utviklingen, men merker seg at utviklingen ikke ser ut til å bekymre
regjeringen.
Disse medlemmer viser også til
representantforslag om forbedring av ordningen med bolig-sparing
for ungdom (BSU), Dokument 8:1 S (2011–2012).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 16-10 andre ledd første punktum skal lyde:
Skattefradrag for boligsparing gis med 28 pst.
av innbetalt sparebeløp.
§ 16-10 tredje ledd skal lyde:
Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 kroner
pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke
overstige 300 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges
samlede formue og inntekt, gjelder beløpsgrensen i dette ledd for
hver av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene,
jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes
særskilt.
II
Endringene under I trer i kraft med virkning
fra og med inntektsåret 2012.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til forslag fremmet i partiets alternative statsbudsjett for 2012,
hvor Fremskrittspartiet foreslo å heve øvre grense på totalt sparebeløp
til 300 000 kroner, heve årlig maksimalt sparebeløp til 25 000 kroner
og øke skattebegunstigelsen til 28 pst. Disse medlemmer anser
revidert budsjett som en teknisk revisjon som skal ta høyde for
uforutsette endringer i rammebetingelsene, og tar derfor ikke slike
omkamper nå.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at ordningen med individuell pensjonssparing
under de rød-grønne er redusert til et årlig sparebeløp på 15 000
kroner. Disse medlemmer vil reversere innstrammingene
og øke beløpet tilbake til nivået som var under regjeringen Bondevik
II. Det er viktig å stimulere privat sparing til egen pensjon ved
siden av folketrygdens ordninger og pensjoner i arbeidsforhold. Disse
medlemmer vil derfor øke det årlige sparebeløp til 40 000
kroner, samtidig som det innføres en symmetrisk beskatning av innskudd
i sparingen og utbetalinger fra pensjonen.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«I
I lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning
gjøres følgende endring:
§ 1-3 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Samlet årlig innbetaling av innskudd, premie
og vederlag for administrasjon av pensjonsavtalen, herunder vederlag
for forvaltning av årets innskudd og premie, kan for hver person
ikke overstige 40 000 kroner.
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 6-47 første ledd bokstav c annet punktum skal lyde:
Samlet fradrag kan ikke overstige 40 000 kroner.
III
Endringen under I trer i kraft med virkning
fra og med 1. januar 2012.
Endringen under II trer i kraft med virkning
fra og med inntektsåret 2012.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at skatteinntektene fra næringsaktivitet
har vært til dels betydelig høyere enn regjeringen forutså da budsjettet
ble vedtatt. Disse medlemmer mener det da er både
fornuftig og naturlig at næringslivet får noen av disse pengene
tilbake gjennom konkurransefremmende skattelettelser. Disse medlemmer mener
det er viktig å gi norsk næringsvirksomhet rammebetingelser som
er på linje med våre naboland. Disse medlemmer foreslår
derfor å øke avskrivningssatsene for saldogruppe d. fra 20 pst.
til 25 pst.
Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag
i innstillingen til revidert nasjonalbudsjett 2012 og fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler,
traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. – 25 pst.
II
Endringen under I trer i kraft fra 1. januar
2012.»
Komiteens medlemmer fra Høyre er bekymret
over at kostnadsveksten i Norge medfører at konkurranseutsatt virksomhet
står i fare for å bli utkonkurrert eller å måtte flytte virksomheten
ut av Norge. Disse medlemmer ser også med bekymring
på at produktivitetsveksten i Norge ikke utvikler seg i tråd med
forventningene. Disse medlemmer vil understreke at økt
produktivitet er en viktig forutsetning for at konkurranseutsatte
virksomheter skal kunne leve og videreutvikles med lønnskostnader
som er vesentlig høyere enn i andre land. Disse medlemmer ser
det som sentralt å stimulere til økte investeringer og foreslår
derfor 10 pst. startavskrivning for saldogruppe d.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 14-43 fjerde ledd skal lyde:
(4) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d og som
er ervervet etter 30. juni 2012, kan i ervervsåret, i tillegg til
avskrivning etter første ledd, avskrives med inntil 10 pst. av kostpris. Tilsvarende
gjelder påkostning på driftsmiddel i saldogruppe d foretatt etter
30. juni 2012, jf. § 14-40 tredje ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for
inntektsåret 2012.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til forslag ovenfor om å øke avskrivningssatsen i saldogruppe d
til 25 pst. over. Dette medlem vil samtidig innføre
en ordning med en ekstra avskrivningssats på 5 pst. for samme saldogruppe
under forutsetning at investeringen har en påvist miljøeffekt og/eller
medfører økt energieffektivisering.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
Skatteloven § 14-43 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Driftsmiddel omfattet av første ledd som
har påviselig miljø- og klimamessig effekt, kan i ervervsåret, i
tillegg til avskrivning etter første eller annet ledd, avskrives
med inntil 5 pst. av kostpris. Tilsvarende gjelder for påkostning
på driftsmiddel som nevnt, jf. § 14-40 tredje ledd. Departementet
kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av dette ledd,
herunder om kravet til påviselig miljø- og klimamessig effekt.
II
Endringene under punkt I trer i kraft straks
og med virkning fra og med inntektsåret 2012.»
Komiteens medlemmer fra Høyre peker på
at småskala vannkraftverk representerer et betydelig potensial for
ny fornybar kraftproduksjon i Norge. Disse medlemmer har
merket seg at NVE anslår et potensial på landsplan på 25 TWh ny
kraftproduksjon fra småkraftverk. Dette utgjør mer enn 20 pst. av
dagens kraft-produksjon i et normalår, og dekker mer enn 80 pst.
av strømforbruket til norske- husholdninger. Det gir investeringer
i distriktene for om lag 80 mrd. kroner. Dette vil ha betydning
for flere tusen gårdsbruk og rettighetshavere, i tillegg til leverandør-industri
og annet næringsliv.
Disse medlemmer viser til at
klimautford-ringen krever en overgang fra fossile til fornybare
energikilder.
Disse medlemmer viser til at
i tillegg til en styrking av forsyningssikkerheten og økt mulighet
for å forsyne Europa med fornybar, utslippsfri elektrisk kraft,
kan inntekter fra salg av kraft fra småkraftverk på deres eiendom
gi en viktig inntekt for gårdbrukerne og andre grunneiere. Dette
kan innebære viktige alternative inntektskilder eller tilleggsinntekter
i landbruket.
Disse medlemmer peker på at bygging
av småkraftverk kan gi en kraftig økning i investeringene i distriktene.
Det vil danne grunnlag for økt optimisme og økt sysselsetting i
distriktene, både direkte og indirekte gjennom at underleverandører
etc. også gjerne befinner seg i distriktene. Bygging av småkraftverk
innebærer at verdier bygges for fremtidige generasjoner og gir grunnlag
for næringsdrift og bosetting i distriktene.
Disse medlemmer viser til at
det i dag betales full grunnrenteskatt for alle kraftverk med påstemplet
merkeytelse på over 5 500 kVA, noe som tilsvarer om lag 5 MW produksjonseffekt, mens
det for kraftverk under denne grensen ikke betales noen grunnrenteskatt. Disse
medlemmer peker på at denne grensen gjør at det blir lønnsomt
å tilpasse småkraftverk slik at de kommer under 5 MW installert
effekt, selv om det hadde vært teknisk mulig med et noe større kraftverk. Disse
medlemmer peker på at en dobling av grensen fra 5 500 kVA
til 11 000 kVA vil innebære at alle kraftverk som defineres som
småkraftverk, slipper grunnrenteskatt. Det vil innebære at en vesentlig
skattemessig barriere mot å utnytte det potensialet for økt fornybar kraftproduksjon
som ligger i småkraftverk, vil fjernes. I tillegg vil en slik endring
medføre at inntektsgrunnlaget for grunneierne fra småkraftverk vil
øke.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 18-3 tiende ledd skal lyde:
10) Av produksjon i kraftverk med generatorer som
i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 11 000
kVA, fastsettes ikke grunnrenteinntekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at statsministeren under rosemarkeringen i Oslo sa at det beste
svaret på terroren 22. juli vil være at folk engasjerer seg i politikk
og frivillige lag og organisasjoner. Det er dette medlem enig
i. Frivillige og ideelle organisasjoner bygger tillit mellom mennesker
på en måte som styrker demokratiet og mobiliserer individuell skaperkraft
og omsorg. Det sivile samfunn representerer en selvstendig pilar
i samfunnet, ved siden av stat og marked.
Dette medlem viser til at fradraget
for gaver til frivillige organisasjoner er en måte å sikre finan-sieringen
av frivilligheten på, noe som utvilsomt har utløst vekst i gavene
til disse organisasjonene. Dette medlem mener at
det er langt bedre å la de frivillige få beholde mer midler selv,
i stedet for å være avhengig av statlige overføringer. Dette
medlem foreslår derfor at fradragsrammen økes til 20 000
kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf
med til sammen 20 000 kroner årlig.
II
Endringsloven trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2012.»
Komiteens medlem fra Venstre mener
det er viktig at flest mulig skal kunne påvirke sin egen situasjon
gjennom representasjon og demokratisk deltagelse. Medbestemmelse
er også viktig når det gjelder eierskap i egen arbeidsplass, slik
at man ikke bare er medarbeider, men også utvikler eierskap. Dette
medlem viser til at slike ordninger er svært utbredt i mange
andre land, og at resultatene der entydig viser økt produktivitet
og dermed økt konkurransekraft.
Dette medlem mener at et viktig
incitament til medeierskap vil være skattestimulans ved kjøp av
aksjer i egen bedrift, og vil heve fribeløpet til 10 000 kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 5-14 første ledd bokstav a skal lyde:
a) Fordelen
settes til differansen mellom den verdien som kan oppnås ved reelt
salg av aksjen, redusert med 20 pst., og det den ansatte betaler for
aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 10 000
kroner pr. inntektsår.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2012.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at skattefradraget for fagforeningskontingent under den rød-grønne
regjeringen har økt betydelig mer enn andre fradrags- og beløpsgrenser
i skatteloven. Dette innebærer en uakseptabel forskjellsbehandling
av skattytere, og dette medlem vil derfor redusere
fradraget til det nivået det var på i forbindelse med regjeringen Bondevik
IIs siste statsbudsjettforslag, 1 800 kroner pr. år.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 6-20 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller
med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget
kontingent er betalt for bare en del av året.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.»
Komiteens medlem fra Venstre mener
at kunnskapsutvikling, herunder forsknings- og teknologiutvikling,
er blant de viktigste drivkreftene for økonomisk utvikling. Å styrke bedriftenes
konkurransekraft er av stor betydning for å sikre fremtidig velferd
gjennom økonomisk vekst, spesielt når Norge er på vei inn i en tid
med enda tydeligere kunnskaps- og tjenesteøkonomi og i en tid hvor
mange bedrifter må omstilles og utvikle nye produkter for å overleve.
Dette medlem ønsker å styrke
Skattefunn-ordningen utover regjeringens forslag og ønsker å øke
grensen for egenutført FoU til 8 mill. kroner og ekstern FoU til
12 mill. kroner, fjerne regelen om maksimal timesats på 500 kroner
og fjerne regeler om at kostnader ved personale og indirekte kostnader
for antall timer for egne ansatte begrenset til maksimalt 1 850
timer pr. år, samt å etablere en ordning som indeksregulerer beløpene
for hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen hvert
år.
Dette medlem ønsker et politisk
skifte i skattepolitikken; et grønt skatteskifte hvor beskatningen
vris fra skatt på arbeid til skatt på forbruk og miljøskadelig adferd.
Med Venstres skattepolitikk blir det mer lønnsomt å arbeide og investere
i norske bedrifter og arbeidsplasser, og mindre lønnsomt med forbruk
og forurensning. En slik grønn skattepolitikk er derfor både framtidsrettet,
bra for miljøet og bra for næringslivet. Ifølge svar på spørsmål
fra Venstre, anslår departementet i samarbeid med Norges forsk-ningsråd
at om lag 10 pst. av utgiftene til Skattefunn kan relateres til
miljø, klima og energieffektivisering. Dette medlem ønsker
å styrke denne innsatsen og vil innføre et ekstra tilleggskriterium
i Skattefunn hvor det gis adgang til å utgiftsføre ytterligere 2
mill. kroner utover det som er angitt i § 16-40 annet ledd bokstav
a og 4 mill. kroner utover det som er angitt i § 16-40 annet ledd
bokstav b for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 16-40 annet ledd bokstav a og b skal lyde:
(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom
de også er fradragsberettiget etter kapittel 6:
a. Skattyters
kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset
til 8 mill. kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges
forskningsråd.
b. Skattyters kostnader til forsknings-
og utvik-lingsprosjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent
av Norges forskningsråd, begrenset til 12 mill. kroner i inntektsåret.
Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag
etter bokstav a og b skal ikke overstige 12 mill. kroner i inntektsåret.
§ 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde:
c. Skattyters
kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt vedrørende
klima, miljø eller energieffektivisering begrenset til 10 mill. kroner,
eller 14 mill. kroner for tilsvarende prosjekt utført av forskningsinstitusjon
godkjent av Norges forskningsråd. Prosjektet må være godkjent av
Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter denne bestemmelse
skal ikke overstige 14 mill. kroner i inntektsåret.
§ 16-40 annet ledd ny bokstav d skal lyde:
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2012.»
Komiteens medlem fra Venstre er
spesielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedriftene, gründere
og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem ønsker
et nyskapende Norge. Det er et selvstendig mål for Venstre at flere starter
egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Også av
hensyn til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende
og flere små bedrifter.
Dette medlem viser til at det
i Venstres alternative statsbudsjett for 2012 derfor er foreslått en
rekke forbedringer som bidrar til at rammebetingelsene for disse
bedres. Det gjelder både skatteforslag, bedre sosiale rettigheter
og direkte støtteordninger over statsbudsjettets utgiftsside.
Dette medlem viser videre til
en høringsuttalelse som Facebook-gruppen «Selvstendige arbeidere
krever like rettigheter» overleverte Nærings- og handelsdepartementet 17. september
2011 angående rapporten «Prosesskartlegging av bedriftsetablering».
Her framgår det at svært mange selvstendig næringsdrivende opplever
dagens regelverk knyttet til forskuddsskatt som et stort problem.
Ved dagens regelverk må skatt innbetales før pengene fysisk er tjent,
basert på antatt/historisk inntektsnivå. Overholdes ikke denne innbetalingen,
kan skatteoppkrever utstede såkalt framskyndet forfall av etterfølgende
terminer av forskuddsskatt, dvs. at det kreves inn skatt for hele
inntektsåret selv om det «bare» er forfall for første termin som misligholdes.
Dette er en praksis dette medlem er
sterkt skeptisk til. Dette medlem mener at selvstendig
næringsdrivende må likebehandles med ordinære arbeidstakere også
på dette området, slik at skatt innbetales etter hvert som inntekt opptjenes,
og at ordningen med såkalt framskyndet forfall avvikles.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
Skattebetalingsloven § 10-20 fjerde ledd nytt
annet punktum skal lyde:
Dette gjelder ikke forskuddsskatt for personlige skattytere.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning
fra og med inntektsåret 2012.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til de mange utfordringer som arveavgiften
gir for små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer viser
til at dette er avgift på aktiva som tidligere har vært fullt ut beskattet
gjennom flere generasjoner, enten det er næringsbygg, hytter, biler
eller løsøre, kontanter og verdipapirer. Disse medlemmer mener på
prinsipielt grunnlag det er feil å beskatte eierandeler til døde
mennesker en gang til. I tillegg fører arveavgiften med seg unødig
byråkrati i forbindelse med arveplanlegging, juridisk bistand samt
arbeid for allerede travle ligningsansatte. Disse medlemmer ønsker
å forenkle arveoppgjørene og ønsker derfor å fjerne arveavgiften
for både næringslivet og for privatpersoner.
Disse medlemmer vil avskaffe
arveavgiften i sin helhet fra 1. juli 2012, og fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«I
Lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse
gaver oppheves.
II
Denne loven trer i kraft straks og med virkning for
arv og gave hvor rådigheten, jf. andre til sjette ledd, ansees ervervet
av arve- og gavemottaker 1. juli 2012 eller senere.
Hvis ikke annet følger av arvelaters eller givers bestemmelse
eller av reglene i femte og sjette ledd, ansees rådigheten ervervet
slik:
a) Over arvemidler
som ikke har vært under offentlig skifte: ved arvelaters død.
b) Over midler som har vært behandlet av
tingretten: når de utloddes eller utleveres uten utlodning eller
boet tilbakeleveres, med mindre et høyere avgiftsgrunnlag har vært
lagt til grunn ved tidligere avgiftsfastsettelse, jf. bokstav a,
og fristen for å påklage den tidligere verdsettelse er utløpet ved
åpningen av offentlig skifte, jf. §§ 35 og 37.
c) Over forsvunnet persons midler som ikke
undergis offentlig skifte: når dødsformodningsdagen er endelig fastsatt
i henhold til lov om forsvunne personer mv. av 23. mars 1961 § 8,
jf. samme lovs §§ 1 og 12.
d) Over gavemidler: når gaven i henhold
til § 2 tredje ledd ansees ytet.
Bestemmelsene under a–d foran medfører ikke at
rådigheten ansees ervervet så lenge gjenlevende ektefelle beholder
midlene i uskiftet bo i henhold til lov, testament eller samtykke
fra førstavdødes arvinger.
Ved fastsettelsen av tiden for rådighetservervet sees
det bort fra arvelaters eller givers bestemmelse om at midlene skal
behandles som umyndiges midler eller være undergitt lignende rådighetsinnskrenkning.
Rådigheten over midler som består i inntektsnytelse
(livrente, løpende kapitalavkastning, bruksrett, grunnavgift mv.),
ansees i sin helhet å være ervervet ved første termins forfall eller
ved bruksrettens inntreden. Når det er forbundet med særlige vansker
å fastsette kapitalverdien av inntektsnytelsen, og når avgiftsmyndigheten finner
det hensiktsmessig av andre grunner, kan rådigheten ansees ervervet
etterskuddsvis for hvert enkelt års verdi av inntektsnytelsen.
Ved erverv av livsforsikringspoliser som ikke kan
kreves gjenkjøpt, og av andre midler hvis vesentlige verdi er avhengig
av en betingelse, ansees rådigheten over midlene ikke ervervet før betingelsen
er inntrådt. Rådigheten over livsforsikringspoliser som ikke kan
kreves gjenkjøpt, ansees heller ikke å være ervervet, så lenge det
er uvisst hvilken form eller størrelse selskapets ytelser vil få.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til ordninger som finnes i flere land om
at såkalt «herreløs arv» tilfaller ideelle og samfunnsnyttige organisasjoner,
og fremmer forslag om at dette skal gjelde også i Norge.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv
og visse gaver gjøres følgende endring:
§ 4 femte ledd skal lyde:
Arv og gave som nevnt i § 2 første ledd bokstav b)
og § 2 annet ledd, til juridisk person med allmennnyttig formål
er unntatt fra avgiftsplikt. Det samme gjelder arv etter arveloven
§ 46. Utdeling av midler fra institusjon eller organisasjon som har
mottatt avgiftsfri arv eller gave etter reglene i dette ledd til
noen som er fortrinnsberettiget på grunn av slektskap, regnes som
arv eller gave direkte fra giveren eller arvelateren. Avgiftsfrihet
etter dette ledd gis ikke hvis giver eller arvelater har gitt bestemmelse
om bruk av arve- eller gavemidlene som ikke faller inn under et
allmennyttig formål. Departementet kan i forskrift gi regler til
utfylling og gjennomføring av reglene i dette ledd, herunder gi
regler om krav til vedtekter, regnskap og revisjon.
II
Endringsloven trer i kraft straks. Endringen
av § 4 gjelder likevel med virkning for arv og gave hvor rådigheten,
jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over 1. juli 2012 eller senere.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til et politisk ønske om å konvertere bilparken
i mer miljøvennlig retning, samt at flere skal kjøpe og bruke elbiler. Disse
medlemmer mener at utviklingen går for tregt og ønsker derfor
å legge forholdene til rette for at det skal bli enda billigere
å bruke elbiler.
Disse medlemmer foreslår at det
innføres fritak for merverdiavgift for leasing av elbiler og batterier
til elbiler, samt for batteriskift i elbiler, både for privat bruk
og for bruk som firmabil, og viser til bevilgningsforslag i Innst.
375 S (2011–2012).
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres
følgende endringer:
§ 6-6 første ledd skal lyde:
(1) Omsetning og utleie i yrkesmessig utleievirksomhet,
herunder leasing av kjøretøy som bare bruker elektrisitet til fremdrift,
er fritatt for merverdiavgift. Fritaket gjelder bare kjøretøy som
omfattes av Stortingets vedtak om engangsavgift § 5 første ledd
bokstav i og som er registreringspliktige etter vegtrafikkloven.
II
§ 6-6 nytt annet ledd skal lyde:
(2) Utleie, herunder leasing av batterier til kjøretøy
som omfattes av første ledd, er fritatt for merverdiavgift. Fritaket
omfatter også tjenester som leveres som ledd i utleien.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
III
Endringsloven trer i kraft 1. juli 2012.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor
det både skal lønne seg å arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser
og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig
retning og stimulere til sunnere kosthold/livsstil, foreslår dette
medlem en omlegging av merverdiavgiftssystemet kombinert
med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår dette medlem at
det ikke blir merverdiavgift på frukt og grønt (0 pst.), mens det
blir full merverdiavgiftssats (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig
drikke, og at den generelle matmomsen økes med 1 prosentpoeng utover
regjeringens forslag, alt gjeldende fra 1. juli 2012
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres
følgende endringer:
§ 5-2 skal lyde:
(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert
sats ved omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler. Det skal
likevel beregnes merverdiavgift med alminnelig sats for næringsmidler
som omsettes som en del av en serveringstjeneste. Det samme gjelder
ved omsetning, uttak og innførsel av brus og sterkt sukkerholdige
drikkevarer.
(2) Som næringsmiddel anses enhver mat- eller drikkevare
og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker.
(3) Som næringsmiddel anses ikke legemidler, tobakksvarer,
alkoholholdige drikkevarer og vann fra vannverk.
(4) Departementet kan gi forskrift om hva som menes
med næringsmidler, serveringstjenester, brus og sukkerholdige drikkevarer
og omsetning av næringsmidler.
II
Ny § 6-16 a skal lyde:
§ 6-16 a Frukt og grønnsaker
Omsetning av frukt og grønnsaker er fritatt
for merverdiavgift.
III
§ 7-1 skal lyde:
Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel
av varer som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7 fjerde ledd, § 3-18,
§§ 6-1 til 6-3, § 6-6 første ledd, § 6-15 og § 6-16 a.
IV
Endringene under I, II og III trer i kraft 1. juli 2012.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Stortinget flere ganger har behandlet forslag om å likebehandle
papiraviser med elektroniske aviser i mva-systemet, gjennom fritak
for mva. for begge deler. Dette medlem viser videre
til at mediestøtteutvalget (NOU 2010:14) også foreslo en slik likebehandling,
men med den forskjell at begge deler ble ilagt såkalt lav mva-sats. Dette
medlem deler den oppfatning at dette er et rimelig og fornuftig
forslag og i tråd med tiden da det innholdsmessig er små skiller
mellom papiraviser og nær identiske elektroniske utgaver. Dette
medlem viser bl.a. til at også mediebedriftens landsforbund
nå har åpnet for en slik løsning.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres
følgende endringer:
§ 5-1 annet ledd skal lyde:
(2) Loven §§ 5-2 til 5-12 gjelder i den utstrekning
det følger av Stortingets vedtak om merverdiavgift at det skal beregnes
merverdiavgift med redusert sats.
Ny § 5-12 skal lyde:
§ 5-12 Aviser
(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert
sats ved omsetning, uttak og innførsel av aviser som er trykt på
papir og som utkommer regelmessig med minst ett nummer ukentlig.
Fritaket gjelder tilsvarende for aviser omsatt som elektroniske
tjenester.
§ 6-1 oppheves.
§ 7-1 skal lyde:
§ 7-1 Varer som er fritatt eller unntatt ved
omsetning i merverdiavgiftsområdet
Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel
av varer som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7 fjerde ledd, § 3-18,
§ 6-2, § 6-3, § 6-6 første ledd og § 6-15.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning
fra og med 1. juli 2012.»
Komiteens medlem fra Venstre ønsker
å styrke frivillige organisasjoner på en rekke områder. Som et ledd
i en slik målrettet styrking vil dette medlem heve
registreringsgrensen for allmennyttige og veldedige organisasjoner
for registrering i merverdiavgiftsregisteret. I dag er beløpsgrensen
for disse 140 000 kroner i avgiftspliktig omsetning i en 12-månedersperiode. Dette
medlem vil heve denne grensen til 500 000 kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres
følgende endring:
§ 2-1 første ledd annet punktum skal lyde:
For veldedige og allmennyttige institusjoner
og organisasjoner er beløpsgrensen 500 000 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning
fra og med 1. juli 2012.»
Komiteens medlem fra Venstre er
spesielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedriftene, gründere
og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem ønsker
et nyskapende Norge. Det er et selvstendig mål for Venstre at flere starter
egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Også av
hensyn til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende
og flere små bedrifter.
Dette medlem viser til at det
i Venstres alternative statsbudsjett for 2012 derfor er foreslått en
rekke forbedringer som bidrar til at rammebetingelsene for disse
bedres. Det gjelder både skatteforslag, bedre sosiale rettigheter
og direkte støtteordninger over statsbudsjettets utgiftsside.
Venstre gjennomførte høsten 2010 nær 1 000 bedriftsbesøk.
Tilbakemeldingene fra bedriftsledere og ansatte er at det er spesielt
to ting de er opptatt av. Det første er en kraftfull reduksjon i
skjemaveldet og det andre er å gjøre det enklere (og billigere)
å ansette flere, spesielt i oppstartsfasen. Svært mange peker på
at en reduksjon i arbeidsgiveravgiften ville være et svært velegnet virkemiddel. Dette
medlem foreslår derfor å innføre en ordning der det kun
betales halv arbeidsgiveravgift for ansatte i nystartede bedrifter med
inntil 5 ansatte i de 3 første årene etter førstegangs registrering
av bedriften/virksomheten
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endringer:
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
For nyetablerte foretak med færre enn fem ansatte,
skal arbeidsgiveravgift svares med 50 pst. av den arbeidsgiveravgift
som ellers følger av gjeldende regler og satser i etableringsåret
og de to påfølgende årene.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte
til fjortende ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for virksomheter som registreres for første gang 1. juli 2012 eller
senere.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til de store utfordringer konkurranseutsatt næringsliv har og prognoser
om økt arbeidsledighet, redusert oppdragsmengde og lavere lønnsomhet. Dette
medlem er opptatt av å legge forholdene til rette for at
bedrifter ikke velger bort inntak av nye lærlinger i denne situasjonen.
Det er viktig å sikre trygghet for praktiske yrker, og at fremtidige
elever har tillit til at de får lærlingplass når de trenger det.
Det er også slik at manglende lærlingplasser medfører økte kostnader for
fylkeskommunene som da må opprette ordinær undervisning som kompensasjon. Dette medlem vil
også understreke viktigheten av at det offentlige øker antallet
lærlinger. Dette medlem viser videre til at det er
svært mange som denne høsten står uten lærlingplass, og at det tafatte
svaret fra enkelte regjeringspartier er at lærlingplass skal lovfestes. Dette
medlem har ingen tro på å lovfeste en plass som bedrifter ikke
kan tilby – ei heller lovfestes å tilby – men å stimulere bedriftene
til å ta inn lærlinger ved bruk av varige skatteinsentiver og ved
å øke lærlingtilskuddet slik dette medlem også foreslår i
Innst. 375 S (2011–2012).
Dette medlem foreslår derfor
at arbeidsgiveravgiften fjernes for nye lærlinger med virkning fra
1. juli 2012.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endringer:
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for
lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd for etter forskrift
til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, når lærlingen tiltrer 1. januar
2012 eller senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte
til fjortende ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. juli 2012.»
Komiteens medlem fra Venstre vil
understreke betydningen av arbeidet som utføres av de frivillige
organisasjonene. Frivillig sektor har en stor samfunnsmessig verdi.
Det er viktig å stimulere til aktivitet i de mange små lag og foreninger
gjennom å fjerne byråkratiske barrierer for de som ikke har fast
ansatte i en administrasjon. Dette medlem vil derfor
heve grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt i enkeltforeninger til
500 000 kroner totalt og 50 000 kroner pr. ansatt.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endring:
§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom
institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp
til 500 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 50 000
kroner pr. ansatt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre prioriterer å styrke kunnskapsformidlingen i
skolen og med dette flere undervisningstimer og tiltak for å øke
lærerrekrutteringen fremfor gratis frukt og grønt. Disse
medlemmer mener mat er et primæransvar for foreldrene. Der
det er behov for ordninger ved den enkelte skole, bør dette skje
i et samarbeid med foreldre og kommunen.
Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag
i Innst. 375 S (2011–2012).
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og
den vidaregåande opplæringa gjøres følgende endring:
Opplæringslova § 13-5 oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning
fra 1. juli 2012.
III
Stortinget ber regjeringen oppheve § 18-2 i tilhørende
forskrift.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at selvstendig næringsdrivende foreldre i dag ikke har rett
til omsorgpenger. Ordinære arbeidstakere med funksjonshemmede og
kronisk syke barn har, ut over retten til ordinære omsorgspenger,
rett til ekstra omsorgspenger ut over 10 dager per kalenderår. Disse
medlemmer mener det er spesielt uheldig at selvstendig næringsdrivende
med funksjonshemmede eller kronisk syke barn ikke har mulighet til
å være hjemme med syke barn uten at det i verste fall kan gå svært
hardt ut over familiens privatøkonomi. Disse medlemmer foreslår derfor
å utvide retten til omsorgspenger fra folketrygden for selvstendig
næringsdrivende foreldre med kronisk syke eller funksjonshemmede
barn, slik at folketrygden dekker utgifter til omsorgslønn fra og
med 11. fraværsdag på lik linje med ordinære arbeidstakere.
Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag
i Innst. 375 S (2011–2012).
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endringer:
§ 9-5 første ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende
som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller
hun er borte fra arbeidet
a) på grunn
av nødvendig tilsyn med og pleie av et sykt barn i hjemmet eller
i helseinstitusjon,
b) fordi den som har det daglige barnetilsynet
er syk,
c) fordi den som har det daglige barnetilsynet
er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger
et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon,
eller
d) fordi barnet på grunn av sykdom trenger
oppfølging i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller
pleietrengende den aktuelle dagen.
§ 9-6 sjuende ledd blir nytt åttende ledd.
Sjuende ledd skal lyde:
Reglene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for
selvstendig næringsdrivende, men slik at det ved beregningen av
antall dager med omsorgspenger gjøres fratrekk med ti dager.
§ 9-7 første ledd skal lyde:
For at arbeidstakeren skal få rett til omsorgspenger
fra arbeidsgiveren, må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres
med egenmelding eller legeerklæring. For at selvstendig næringsdrivende
skal få rett til omsorgspenger, må barnets eller barnepasserens sykdom
dokumenteres med legeerklæring.
§ 9-9 første og annet skal lyde:
Trygden yter omsorgspenger dersom arbeidstakeren
har vært i arbeid eller i en likestilt situasjon (§ 9-2, jf. § 8-2)
i til sammen minst fire uker umiddelbart før fraværet, men ikke
har rett til omsorgspenger fra en arbeidsgiver. Til selvstendig næringsdrivende
yter trygden omsorgspenger.
Omsorgspenger beregnes etter de samme bestemmelsene
som sykepenger fra trygden, se kapittel 8. Til selvstendig næringsdrivende
ytes omsorgspenger med 100 pst. av grunnlaget inntil seks ganger
grunnbeløpet.
II
Endringene under I trer i kraft med virkning
fra 1. juli.
Komiteens medlem fra Venstre er
spesielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedriftene, gründere
og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem ønsker
et nyskapende Norge. Det er et selvstendig mål for Venstre at flere starter
egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Også av
hensyn til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende
og flere små bedrifter.
Dette medlem viser til at det
i Venstres alternative statsbudsjett for 2012 derfor er foreslått en
rekke forbedringer som bidrar til at rammebetingelsene for disse
bedres. Det gjelder både skatteforslag, bedre sosiale rettigheter
og direkte støtteordninger over statsbudsjettets utgiftsside. I
tillegg ønsker dette medlem å bedre pensjonsordningene
for selvstendig næringsdrivene og enkeltpersonsforetak og foreslår
derfor å øke den årlige grensen for innskudd fra 4 til 6 pst. i
innskuddspensjonsordningen for disse gruppene.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon
i arbeidsforhold gjøres følgende endring:
§ 2-3 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Årlig innskudd til ordning som nevnt i første
og annet punktum kan ikke overstige 6 pst. av vedkommende persons
samlede beregnede personinntekt fra næringsvirksomhet, godtgjørelse
til deltaker for arbeidsinnsats i deltakerlignet selskap eller lønn
mellom 1 og 12 G.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning
fra og med inntektsåret 2012.»
Komiteens medlem fra Venstre ønsker
en fremtidsrettet næringspolitikk. Dette medlem vil
derfor sikre at selvstendig næringsdrivende gis like sosiale rettigheter.
En rekke gründere og entreprenører starter i det små med egen virksomhet.
Det er derfor behov for at denne gruppen likestilles med hensyn
til trygderettigheter, spesielt knyttet til sykdom hos egne barn.
En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette
for at flere kvinner vil starte arbeidsplass for seg selv og andre.
Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter
er i dag 65 pst. ved omsorg for små barn når det gjelder rett til
sykepenger og pleie- og omsorgspenger. For å få full godtgjørelse
i permisjonstiden i dag må selvstendig næringsdrivende tegne egne
forsikringer, forsikringer som er forholdsvis kostbare og medfører
en belastning som svekker rekrutteringen til slik virksomhet. Dette
medlem mener at dagens trygdeordninger for denne gruppen
ikke legger til rette for en kombinasjon av småbarnsomsorg og yrkesaktivitet. Dette
medlem viser til at selvstendig næringsdrivende fra og med
1. juli 2008 har rett til svangerskapspenger og foreld-repenger
fra folketrygden med 100 pst. dekning (inntil 6 G), riktignok finansiert
gjennom økt trygdeavgift for den samme gruppen.
Dette medlem mener at selvstendig
næringsdrivende, i tillegg til de rettigheter som er gjeldende fra
1. juli 2012, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, skal
gis rett til:
a) 100 pst.
dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)
b) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra
1. dag (inntil 6 G)
c) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger
(inntil 6 G).
Dette medlem vil videre likestille
selvstendig næringsdrivende med vanlige arbeidstakere når det gjelder
rett til sykepenger. Som et ledd i en forpliktende opptrappingsplan
mot full likestilling, foreslår dette medlem at det
gis rett til 80 pst. dekning av sykepenger fra 17. dag. I dag er dekningsgraden
65 pst.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 8-34 første ledd skal lyde:
Til en selvstendig næringsdrivende ytes det sykepenger
med 80 pst. av sykepengegrunnlaget, se §§ 8-10 og 8-35.
§ 8-34 nytt tredje ledd skal lyde:
Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt
på grunn av svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging eller
omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, skal
trygden dekke sykepenger med 100 pst. fra første sykmeldingsdag.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde
og femte ledd.
§ 8-36 første ledd skal lyde:
En selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger
med 80 pst. av sykepengegrunnlaget fra 17. sykedag. En selvstendig
næringsdrivende kan mot særskilt premie tegne forsikring som kan
omfatte sykepenger med 100 pst. av sykepengegrunnlaget fra første
sykedag.
§ 9-5 første ledd, innledningen, skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende
som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller
hun er borte fra arbeidet.
§ 9-9 nytt tredje ledd skal lyde:
For selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspenger
fra første dag med 100 pst. av sykepengegrunnlaget.
§ 9-16 andre ledd skal lyde:
Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget
som gjelder ved egen sykdom, men selvstendig næringsdrivende vil
ikke få redusert prosent ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen
etter bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.
II
Endringene under I trer i kraft med virkning
fra 1. juli 2012.»
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:
Forslag 1
I
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning gjøres
følgende endring:
§ 10-4 nr. 1 nytt annet punktum skal lyde:
Satsen skal være 5 pst. når de uriktige eller
ufullstendige opplysningene gjelder poster som er oppgitt ukrevet
av arbeidsgiver eller andre etter kapittel 6.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med ligningen for inntektsåret 2011.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen avvente innføring
av sanksjonsordninger til etter at Stortinget har diskutert de overordnede
problemstillingene knyttet til administrative sanksjoner som virkemiddel.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Venstre:
Forslag 3
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler,
traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. – 25 pst.
II
Endringen under I trer i kraft fra 1. januar
2012.
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre:
Forslag 4
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 16-10 andre ledd første punktum skal lyde:
Skattefradrag for boligsparing gis med 28 pst.
av innbetalt sparebeløp.
§ 16-10 tredje ledd skal lyde:
Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 kroner
pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke
overstige 300 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges
samlede formue og inntekt, gjelder beløpsgrensen i dette ledd for
hver av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene,
jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes
særskilt.
II
Endringene under I trer i kraft med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
at det innføres et maksimalbeløp for tilleggsskatt ved tilfeller
hvor ligningsmyndighetene allerede sitter på opplysning-ene da disse
er innberettet fra annet hold. Maksimalbeløpet settes til 10 000 kroner.
Forslag fra Høyre og Venstre:
Forslag 6
I
I lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning
gjøres følgende endring:
§ 1-3 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Samlet årlig innbetaling av innskudd, premie
og vederlag for administrasjon av pensjonsavtalen, herunder vederlag
for forvaltning av årets innskudd og premie, kan for hver person
ikke overstige 40 000 kroner.
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 6-47 første ledd bokstav c annet punktum skal lyde:
Samlet fradrag kan ikke overstige 40 000 kroner.
III
Endringen under I trer i kraft med virkning
fra og med 1. januar 2012.
Endringen under II trer i kraft med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
Forslag 7
I
Lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse
gaver oppheves.
II
Denne loven trer i kraft straks og med virkning for
arv og gave hvor rådigheten, jf. andre til sjette ledd, ansees ervervet
av arve- og gavemottaker 1. juli 2012 eller senere.
Hvis ikke annet følger av arvelaters eller givers bestemmelse
eller av reglene i femte og sjette ledd, ansees rådigheten ervervet
slik:
a) Over arvemidler
som ikke har vært under offentlig skifte: ved arvelaters død.
b) Over midler som har vært behandlet av
tingretten: når de utloddes eller utleveres uten utlodning eller
boet tilbakeleveres, med mindre et høyere avgiftsgrunnlag har vært
lagt til grunn ved tidligere avgiftsfastsettelse, jf. bokstav a,
og fristen for å påklage den tidligere verdsettelse er utløpet ved
åpningen av offentlig skifte, jf. §§ 35 og 37.
c) Over forsvunnet persons midler som ikke
undergis offentlig skifte: når dødsformodningsdagen er endelig fastsatt
i henhold til lov om forsvunne personer mv. av 23. mars 1961 § 8,
jf. samme lovs §§ 1 og 12.
d) Over gavemidler: når gaven i henhold
til § 2 tredje ledd ansees ytet.
Bestemmelsene under a–d foran medfører ikke at
rådigheten ansees ervervet så lenge gjenlevende ektefelle beholder
midlene i uskiftet bo i henhold til lov, testament eller samtykke
fra førstavdødes arvinger.
Ved fastsettelsen av tiden for rådighetservervet sees
det bort fra arvelaters eller givers bestemmelse om at midlene skal
behandles som umyndiges midler eller være undergitt lignende rådighetsinnskrenkning.
Rådigheten over midler som består i inntektsnytelse
(livrente, løpende kapitalavkastning, bruksrett, grunnavgift mv.)
ansees i sin helhet å være ervervet ved første termins forfall eller
ved bruksrettens inntreden. Når det er forbundet med særlige vansker
å fastsette kapitalverdien av inntektsnytelsen, og når avgiftsmyndigheten finner
det hensiktsmessig av andre grunner, kan rådigheten ansees ervervet
etterskuddsvis for hvert enkelt års verdi av inntektsnytelsen.
Ved erverv av livsforsikringspoliser som ikke kan
kreves gjenkjøpt, og av andre midler hvis vesentlige verdi er avhengig
av en betingelse, ansees rådigheten over midlene ikke ervervet før betingelsen
er inntrådt. Rådigheten over livsforsikringspoliser som ikke kan
kreves gjenkjøpt, ansees heller ikke å være ervervet, så lenge det
er uvisst hvilken form eller størrelse selskapets ytelser vil få.
Forslag 8
I
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv
og visse gaver gjøres følgende endring:
§ 4 femte ledd skal lyde:
Arv og gave som nevnt i § 2 første ledd bokstav b)
og § 2 annet ledd, til juridisk person med allmennnyttig formål
er unntatt fra avgiftsplikt. Det samme gjelder arv etter arveloven
§ 46. Utdeling av midler fra institusjon eller organisasjon som har
mottatt avgiftsfri arv eller gave etter reglene i dette ledd til
noen som er fortrinnsberettiget på grunn av slektskap, regnes som
arv eller gave direkte fra giveren eller arvelateren. Avgiftsfrihet
etter dette ledd gis ikke hvis giver eller arvelater har gitt bestemmelse
om bruk av arve- eller gavemidlene som ikke faller inn under et
allmennyttig formål. Departementet kan i forskrift gi regler til
utfylling og gjennomføring av reglene i dette ledd, herunder gi
regler om krav til vedtekter, regnskap og revisjon.
II
Endringsloven trer i kraft straks. Endringen
av § 4 gjelder likevel med virkning for arv og gave hvor rådigheten,
jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over 1. juli 2012 eller senere.
Forslag 9
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres
følgende endringer:
I
§ 6-6 første ledd skal lyde:
(1) Omsetning og utleie i yrkesmessig utleievirksomhet,
herunder leasing av kjøretøy som bare bruker elektrisitet til fremdrift,
er fritatt for merverdiavgift. Fritaket gjelder bare kjøretøy som
omfattes av Stortingets vedtak om engangsavgift § 5 første ledd
bokstav i og som er registreringspliktige etter vegtrafikkloven.
II
§ 6-6 nytt annet ledd skal lyde:
(2) Utleie, herunder leasing av batterier til kjøretøy
som omfattes av første ledd, er fritatt for merverdiavgift. Fritaket
omfatter også tjenester som leveres som ledd i utleien.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
III
Endringsloven trer i kraft 1. juli 2012.
Forslag 10
I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og
den vidaregåande opplæringa gjøres følgende endring:
Opplæringslova § 13-5 oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning
fra 1. juli 2012.
III
Stortinget ber regjeringen oppheve § 18-2 i tilhørende
forskrift.
Forslag fra Høyre:
Forslag 11
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 14-43 fjerde ledd skal lyde:
(4) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d og som
er ervervet etter 30. juni 2012, kan i ervervsåret, i tillegg til
avskrivning etter første ledd, avskrives med inntil 10 pst. av kostpris. Tilsvarende
gjelder påkostning på driftsmiddel i saldogruppe d foretatt etter
30. juni 2012, jf. § 14-40 tredje ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for
inntektsåret 2012.
Forslag 12
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 18-3 tiende ledd skal lyde:
10) Av produksjon i kraftverk med generatorer som
i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 11 000
kVA, fastsettes ikke grunnrenteinntekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.
Forslag 13
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endringer:
§ 9-5 første ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende
som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller
hun er borte fra arbeidet
a) på grunn
av nødvendig tilsyn med og pleie av et sykt barn i hjemmet eller
i helseinstitusjon,
b) fordi den som har det daglige barnetilsynet
er syk,
c) fordi den som har det daglige barnetilsynet
er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger
et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon,
eller
d) fordi barnet på grunn av sykdom trenger
oppfølging i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller
pleietrengende den aktuelle dagen.
§ 9-6 sjuende ledd blir nytt åttende ledd.
Sjuende ledd skal lyde:
Reglene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for
selvstendig næringsdrivende, men slik at det ved beregningen av
antall dager med omsorgspenger gjøres fratrekk med ti dager.
§ 9-7 første ledd skal lyde:
For at arbeidstakeren skal få rett til omsorgspenger
fra arbeidsgiveren, må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres
med egenmelding eller legeerklæring. For at selvstendig næringsdrivende
skal få rett til omsorgspenger, må barnets eller barnepasserens sykdom
dokumenteres med legeerklæring.
§ 9-9 første og annet skal lyde:
Trygden yter omsorgspenger dersom arbeidstakeren
har vært i arbeid eller i en likestilt situasjon (§ 9-2, jf. § 8-2)
i til sammen minst fire uker umiddelbart før fraværet, men ikke
har rett til omsorgspenger fra en arbeidsgiver. Til selvstendig næringsdrivende
yter trygden omsorgspenger.
Omsorgspenger beregnes etter de samme bestemmelsene
som sykepenger fra trygden, se kapittel 8. Til selvstendig næringsdrivende
ytes omsorgspenger med 100 pst. av grunnlaget inntil seks ganger
grunnbeløpet.
II
Endringene under I trer i kraft med virkning
fra 1. juli 2012.
Forslag fra Venstre:
Forslag 14
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
Skatteloven § 14-43 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Driftsmiddel omfattet av første ledd som
har påviselig miljø- og klimamessig effekt, kan i ervervsåret, i
tillegg til avskrivning etter første eller annet ledd, avskrives
med inntil 5 pst. av kostpris. Tilsvarende gjelder for påkostning
på driftsmiddel som nevnt, jf. § 14-40 tredje ledd. Departementet
kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av dette ledd,
herunder om kravet til påviselig miljø- og klimamessig effekt.
II
Endringene under punkt I trer i kraft straks
og med virkning fra og med inntektsåret 2012.
Forslag 15
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf
med til sammen 20 000 kroner årlig.
II
Endringsloven trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
Forslag 16
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 5-14 første ledd bokstav a skal lyde:
a) Fordelen
settes til differansen mellom den verdien som kan oppnås ved reelt
salg av aksjen, redusert med 20 pst., og det den ansatte betaler for
aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 10 000
kroner pr. inntektsår.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
Forslag 17
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 6-20 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller
med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget
kontingent er betalt for bare en del av året.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.
Forslag 18
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 16-40 annet ledd bokstav a og b skal lyde:
(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom
de også er fradragsberettiget etter kapittel 6:
a. Skattyters
kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset
til 8 mill. kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges
forskningsråd.
b. Skattyters kostnader til forsknings-
og utvik-lingsprosjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent
av Norges forskningsråd, begrenset til 12 mill. kroner i inntektsåret.
Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag
etter bokstav a og b skal ikke overstige 12 mill. kroner i inntektsåret.
§ 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde:
c. Skattyters
kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt vedrørende
klima, miljø eller energieffektivisering begrenset til 10 mill. kroner,
eller 14 mill. kroner for tilsvarende prosjekt utført av forskningsinstitusjon
godkjent av Norges forskningsråd. Prosjektet må være godkjent av
Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter denne bestemmelse
skal ikke overstige 14 mill. kroner i inntektsåret.
§ 16-40 annet ledd ny bokstav d skal lyde:
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
Forslag 19
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
Skattebetalingsloven § 10-20 fjerde ledd nytt
annet punktum skal lyde:
Dette gjelder ikke forskuddsskatt for personlige skattytere.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
Forslag 20
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (gjøres
følgende endringer:
§ 5-2 skal lyde:
(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert
sats ved omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler. Det skal
likevel beregnes merverdiavgift med alminnelig sats for næringsmidler
som omsettes som en del av en serveringstjeneste. Det samme gjelder
ved omsetning, uttak og innførsel av brus og sterkt sukkerholdige
drikkevarer.
(2) Som næringsmiddel anses enhver mat- eller drikkevare
og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker.
(3) Som næringsmiddel anses ikke legemidler, tobakksvarer,
alkoholholdige drikkevarer og vann fra vannverk.
(4) Departementet kan gi forskrift om hva som menes
med næringsmidler, serveringstjenester, brus og sukkerholdige drikkevarer
og omsetning av næringsmidler.
II
Ny § 6-16 a skal lyde:
§ 6-16 a Frukt og grønnsaker
Omsetning av frukt og grønnsaker er fritatt
for merverdiavgift.
III
§ 7-1 skal lyde:
Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel
av varer som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7 fjerde ledd, § 3-18,
§§ 6-1 til 6-3, § 6-6 første ledd, § 6-15 og § 6-16 a.
IV
Endringene under I, II og III trer i kraft 1. juli 2012.
Forslag 21
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres
følgende endringer:
§ 5-1 annet ledd skal lyde:
(2) Loven §§ 5-2 til 5-12 gjelder i den utstrekning
det følger av Stortingets vedtak om merverdiavgift at det skal beregnes
merverdiavgift med redusert sats.
Ny § 5-12 skal lyde:
§ 5-12 Aviser
(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert
sats ved omsetning, uttak og innførsel av aviser som er trykt på
papir og som utkommer regelmessig med minst ett nummer ukentlig.
Fritaket gjelder tilsvarende for aviser omsatt som elektroniske
tjenester.
§ 6-1 oppheves.
§ 7-1 skal lyde:
§ 7-1 Varer som er fritatt eller unntatt ved
omsetning i merverdiavgiftsområdet
Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel
av varer som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7 fjerde ledd, § 3-18,
§ 6-2, § 6-3, § 6-6 første ledd og § 6-15.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning
fra og med 1. juli 2012.
Forslag 22
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres
følgende endring:
§ 2-1 første ledd annet punktum skal lyde:
For veldedige og allmennyttige institusjoner
og organisasjoner er beløpsgrensen 500 000 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning
fra og med 1. juli 2012.
Forslag 23
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endringer:
§ 23-2 nytt tidende ledd skal lyde:
For nyetablerte foretak med færre enn fem ansatte,
skal arbeidsgiveravgift svares med 50 pst. av den arbeidsgiveravgift
som ellers følger av gjeldende regler og satser i etableringsåret
og de to påfølgende årene.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte
til fjortende ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for virksomheter som registreres for første gang 1. juli 2012 eller
senere.
Forslag 24
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endringer:
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for
lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd for etter forskrift
til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, når lærlingen tiltrer 1. januar
2012 eller senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte
til fjortende ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. juli 2012.
Forslag 25
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endring:
§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom
institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp
til 500 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 50 000
kroner pr. ansatt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.
Forslag 26
I
I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon
i arbeidsforhold gjøres følgende endring:
§ 2-3 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Årlig innskudd til ordning som nevnt i første
og annet punktum kan ikke overstige 6 pst. av vedkommende persons
samlede beregnede personinntekt fra næringsvirksomhet, godtgjørelse
til deltaker for arbeidsinnsats i deltakerlignet selskap eller lønn
mellom 1 og 12 G.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
Forslag 27
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 8-34 første ledd skal lyde:
Til en selvstendig næringsdrivende ytes det sykepenger
med 80 pst. av sykepengegrunnlaget, se §§ 8-10 og 8-35.
§ 8-34 nytt tredje ledd skal lyde:
Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt
på grunn av svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging eller
omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, skal
trygden dekke sykepenger med 100 pst. fra første sykmeldingsdag.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde
og femte ledd.
§ 8-36 første ledd skal lyde:
En selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger
med 80 pst. av sykepengegrunnlaget fra 17. sykedag. En selvstendig
næringsdrivende kan mot særskilt premie tegne forsikring som kan
omfatte sykepenger med 100 pst. av sykepengegrunnlaget fra første
sykedag.
§ 9-5 første ledd, innledningen, skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende
som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller
hun er borte fra arbeidet.
§ 9-9 nytt tredje ledd skal lyde:
For selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspenger
fra første dag med 100 pst. av sykepengegrunnlaget.
§ 9-16 andre ledd skal lyde:
Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget
som gjelder ved egen sykdom, men selvstendig næringsdrivende vil
ikke få redusert prosent ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen
etter bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.
II
Endringene under I trer i kraft med virkning
fra 1. juli 2012.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak til lover:
A.
Vedtak til lov
om endringar i lov 6. juni 1975 nr. 29 om
eigedomsskatt til kommunane
I
I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane
gjer ein følgjande endringar:
§ 8 vert oppheva.
Ny § 8 A-1 skal lyde:
§ 8 A-1 Verkeområdet
(1) Eigedomsskatten skal reknast ut etter verdet som eigedomen
vert sett til etter reglane i §§ 8 A-2 til 8 A-4.
(2) For anlegg for produksjon av elektrisk kraft skal eigedomsskatten
reknast ut etter verdet som eigedomen vert sett til etter reglane
i § 8 B flg.
Noverande § 8 A-1 blir ny § B-2.
Ny § 8 A-2 skal lyde:
§ 8 A-2 Verdet
(1) Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein
må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og
lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt
sal.
(2) Ved taksering av fabrikkar og andre industrielle anlegg,
skal ein ta med maskiner og anna som høyrer til anlegget og er nødvendig
for å oppfylle formålet med anlegget. Arbeidsmaskiner med tilhøyrsle og
liknande, som ikkje er ein integrert del av anlegget, skal ein ikkje
ta med.
Noverande § 8 A-2 blir ny § B-3.
Ny § 8 A-3 skal lyde:
§ 8 A-3 Verdsetjing
(1) Eigedomen skal verdsetjast ved takst.
(2) Det skal vere ei allmenn taksering i kommunen kvart
tiande år. Dersom det ligg føre særlege tilhøve, kan kommunestyret
avgjere at ny taksering skal skje tidlegare eller seinare enn dette,
men ikkje seinare enn tre år etter at siste allmenne taksering skulle
ha skjedd. Kommunen dekkjer kostnadene ved taksering, og kommunestyret
utnemner dei personane som skal stå for takseringa.
(3) Formannskapet eller skattytar kan krevje overtakst.
(4) Kommunestyret kan i staden for løysinga i andre ledd,
utnemne ei sakkunnig nemnd som skal setje taksten på grunnlag av
forslag frå tilsette synfaringsmenn.
(5) Omtaksering av ein eigedom skal skje dersom det i tida
mellom dei allmenne takseringane, ligg føre ein av dei følgjande
grunnane:
a) eigedomen er delt,
b) bygningar på eigedomen er rive eller øydelagt av brann
eller liknande, eller
d) det er ført opp nye bygningar eller gjort monalege forandringar
på eigedomen.
(6) Dersom verdet til ein eigedom er vesentleg forandra
i høve til andre eigedomar, kan formannskapet så vel som skattytar
krevje særskild taksering i tida mellom dei allmenne takseringane.
Skattytar som krev omtaksering etter dette og førre ledd, må sjølv
dekkje kostnadene med takseringa. Krav om omtaksering må være stilt
innan 1. november i året før skatteåret.
Noverande § 8 A-3 blir ny § B-4.
Ny § 8 A-4 skal lyde:
§ 8 A-4 Kontorjustering
(1) I staden for ny allmenn taksering kan kommunestyret
gjere vedtak om auke av det verdet (taksten) som eigedomen blei
sett til ved den siste allmenne takseringa for utskriving av eigedomsskatt.
Kommunestyret kan dessutan gjere vedtak om at det skal gjerast eit
tilsvarande tillegg for dei eigedomane som er verdsett særskild
før eit tidspunkt som kommunestyret fastset.
(2) Auken kan skje stegvis over fleire år, men må ikkje
vere meir enn 10 prosent av det opphavlege skattegrunnlaget for
kvart år etter 10-årsfristen for den siste allmenne takseringa,
likevel slik at skatte-året 1983 vert rekna som første året for
slikt tillegg. Fristreglane i § 8 A-3 andre ledd gjeld ikkje for
kontorjustering.
Noverande § 8 A-4 blir ny § B-5.
Ny § 8 B skal lyde:
§ 8 B Kraftanlegg
Ny § 8 B-1 skal lyde:
§ 8 B-1 Skattegrunnlag for kraftanlegg
(1) Eigedomsskatt for anlegg for produksjon av elektrisk
kraft skal reknast ut etter verdet (taksten) som anlegget vert sett
til ved likninga året før skatteåret.
(2) Vert det med heimel i § 12, bokstav b nytta ulike skattøyrar
for bygningar og grunn, skal det fastsetjast særskilde skattegrunnlag
for bygningar og for grunn i samband med den likninga som er nemnt
i første leden.
(3) Er det klaga på verdsetjinga, eller er verdsetjinga
under prøving for domstolane, skal eigedomsskatten likevel reknast
ut etter det verdet som vart sett ved likninga. Når spørsmålet er
endeleg avgjort, skal skatten rettast i samsvar med den siste avgjerda.
(4) Verdet (taksten) av anlegg som nemnt i skatteloven
§ 18-5 første leden skal ikkje setjast lågare enn kr 0,95/kWh
eller høgare enn kr 2,74/kWh av 1/7 av grunnlaget for anlegget
si samla produksjon av elektrisk kraft for inntektsåret og dei seks
foregåande åra. Har kraftanlegget vore i drift i færre enn sju år,
vert gjennomsnittet for desse åra lagt til grunn for utrekninga.
§ 14 andre ledd tredje og fjerde punktum skal lyde:
Første året det vert skrive ut eigedomsskatt i
ein kommune, må allmenn taksering og utskriving vere avslutta innan
utgongen av juni i dette året. Dette gjeld likevel ikkje for moglege
overtakstar.
§ 16 vert oppheva.
§ 17 skal lyde:
§ 17. Er det i strid med føresegnene i denne lova ikkje
skrive ut eigedomsskatt, eller er det skrive ut feil skatt,
kan utskrivinga rettast i samsvar med dei skattesatsane
og reglane som galdt for vedkomande år.
Når eigedomsskatt ikkje er skriven ut, eller er skriven
ut med for låg sum av di taksten er feil, kan utskrivinga
rettast berre så langt det følgjer av dei allmenne fristane i denne
føresegna. Taksten kan likevel rettast for seinare skatteår utan
omsyn til desse fristane.
Retten til å retta utskrivinga slik at det går ut over eigaren
(skattytaren), er spilt om retten ikkje vert nytta innan 1.
mars året etter utskrivinga. Har feilen samanheng med at eigaren
har brote plikta til å gje opplysningar eller medverke til synfaring
etter § 29, kan utskrivinga likevel rettast innan 3 år frå utgangen
av skatteåret. Det same gjeld dersom det er skrive ut eigedomsskatt
i strid med føresegnene i denne lova, eller det er skrive ut for
høg skatt.
Når taksten byggjer på likningsverdet, skal utskrivinga
rettast berre så langt likninga vert brigda etter kapittel 9 i likningslova.
Fristane for retting etter likningslova § 9-6 gjeld då tilsvarande
for eigedomsskatten.
§ 19 første og andre ledd skal lyde:
Skattytaren kan klage på den utskrivne eigedomsskatten.
Klaga må gjevast inn skriftleg til eigedomsskattekontoret innan seks veker
frå det seinaste tidspunktet av den dagen det vart kunngjort at
eigedomsskattelista var utlagd eller dagen skattesetelen vart sendt
i samsvar med § 14. Klage over verdet kan bli fremja kvart
år i samband med den årlege utskrivinga av eigedomsskatt, dersom
det ikkje er klaga på same grunnlag tidlegare år.
For anlegg for produksjon av elektrisk kraft kan klaga
ikkje gjelda det verdet som er sett på eigedomen ved likninga, jf.
likningslova § 9-4.
§ 20 skal lyde:
§ 20. Klage vert avgjort av ei nemnd
som kommunestyret vel, dersom ikkje kommunen tar klagen til
følgje. Kommunestyret kan anten opprette ei eiga nemnd
til å ta seg av oppgåvene eller leggje oppgåvene til ei anna kommunal
nemnd.
§ 21 skal lyde:
§ 21. Medlem i formannskapet kan ikkje vere med i
eigedomsskattenemnder.
§ 22 vert oppheva.
§ 23 andre ledd skal lyde:
Fristane i førre leden gjeld tilsvarande for kommunen.
Kommunen må rette søksmål mot leiaren av klagenemnda. Skattytaren
skal varslast om søksmålet.
§ 29 skal lyde:
§ 29. Forvaltningslova gjeld for førehaving av
eigedomsskattesaker med dei særskilde reglane som er gitt i denne
lova.
Reglane i likningslova § 3-13 om teieplikt gjeld på
tilsvarande måte for tenestemenn og nemndmedlemmer som er med på
å skriva ut eigedomsskatt i staden for reglane om teieplikt i forvaltningslova.
Forvaltningslova § 11 d andre ledd andre punktum
gjeld ikkje for tenestemenn som tar del i synfaring i samband med
taksering.
Forvaltningslova § 24 gjeld ikkje for den årlege utskrivinga
av eigedomsskatt.
Forvaltningslova § 25 gjeld ikkje for vedtak om takst
eller overtakst. I staden for gjeld eit krav om stutt grunngjeving
for avgjerda.
Forvaltningslova § 36 gjeld ikkje i eigedomsskattesaker.
Reglane om dekning av sakskostnader i likningslova § 9-11 gjeld
på tilsvarande måte i eigedomsskattesaker.
§ 31 skal lyde:
§ 31 Plikt til å gje opplysningar
og medverke til synfaring
(1) Eigedomsskattekontoret kan påleggje eigaren (skattytaren)
å gje særskilde opplysningar som trengst til utskriving av eigedomsskatten.
(2) Eigar (skattytar) og brukar av ein eigedom har
plikt til å medverke til synfaring av eigedomen ved taksering etter
§ 8 A-3.
(3) Eigedomsskattekontoret kan setje frist for
å gje opplysningar eller yte medverknad etter nr. 1 og nr. 2. Fristen
skal ikkje vere kortare enn fire veker.
(4) Ved brot på pliktene etter nr. 1 eller nr.
2 kan eigedomsskattekontoret påleggje eigaren (skattytar) forseinkingsavgift.
Avgifta vert sett på grunnlag av eigedomens skattegrunnlag. Avgifta
skal vere:
a. 0,5 promille av skattegrunnlaget
når forseinkinga ikkje er over ein månad,
b. 1 promille av skattegrunnlaget når forseinkinga er
over ein månad.
Avgifta skal ikkje vere lågare enn 200 kroner,
og skal når forseinkinga ikkje er over to månader, ikkje vere over
10 000 kroner. Avgifta skal gå til kommunen. Avgift skal ikkje påleggjast
når fristoversitjinga er unnskyldeleg på grunn av sjukdom, alderdom, mang-lande
røynsle eller annan grunn.
(5) Eigedomsskattekontoret eller dei som utfører takseringa
for kommunen, har rett til å ta fotografi av eigedomen til bruk
for takseringa.
§ 33 andre ledd andre til fjerde punktum og tredje ledd
vert oppheva.
II
Lov 17. desember 1982 nr. 82 om mellombels tillegg
til lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt blir oppheva.
III
Endringane under I og II trer i kraft frå og
med skatteåret 2013.
B.
Vedtak til lov
om endringar i lov 13. juni 1980 nr. 24 om
ligningsforvaltningen
I
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning skal
§ 3-3 nr. 4 lyde:
4. Bestemmelsen i nr.
3 er ikke til hinder for at selvangivelser, skattetrekksmeldinger, meldinger
om skatteoppgjør og lignende masseutsendelser sendes direkte til
en skattyter som har fullmektig.
II
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning gjer
ein følgjande endringar:
§ 9-2 nr. 7 vert oppheva.
Gjeldande § 9-2 nr. 8 blir ny nr. 7. Første punktum skal
lyde:
Den som skal treffe vedtak i saken avgjør hvilken betydning
det skal ha for klageretten om klageren ikke har oppfylt vilkårene
i nr. 2–6.
Gjeldande § 9-2 nr. 9 blir ny nr. 8.
§ 10-4 nr. 1 nytt andre punktum skal lyde:
Satsen skal være 10 prosent når de uriktige eller ufullstendige
opplysningene gjelder poster som er oppgitt ukrevet av arbeidsgiver
eller andre etter kapittel 6.
III
Endringa under I tek til å gjelde frå og med inntektsåret
2014.
Endringane under II trer i kraft straks med verknad
frå og med likninga for inntektsåret 2011.
C.
Vedtak til lov
om endringar i lov 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd vert
§ 23-3 andre ledd nr. 2 bokstav f oppheva.
II
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjer ein
følgjande endringar:
Kapittel 24 innhaldsoversikta skal lyde:
Bestemmelser om
skatteetatens og
Arbeids- og velferdetatens oppgaver
står i § 24,arbeidsgiverens plikter står i
§ 24-2,fastsetting og innkreving av avgifter står i
§
24-3,forskrifter står i
§ 24-4.
Bestemmelser§ 24-1 skal lyde:
§ 24-1 Skatteetatens og Arbeids- og velferdsetatens oppgaver
Pensjonsgivende inntekt og trygdeavgift fastsettes
av det skattekontoret som Skattedirektoratet bestemmer. Departementet
kan i forskrift bestemme at Arbeids- og velferdsetaten skal fastsette
pensjonsgivende inntekt og trygdeavgift for nærmere angitte grupper
medlemmer av folketrygden eller deler av deres inntekt. Departementet
kan også bestemme at Arbeids- og velferdsetaten skal fastsette deler
av trygdeavgiften for personer som for øvrig får trygdeavgiften
fastsatt av skattekontoret.
§ 24-2 vert oppheva.
Gjeldande §§ 24-3 til 24-6 blir §§ 24-2 til 24-5.
§ 24-3 andre og tredje ledd skal lyde:
Dersom arbeidsgiveren ikke gir beregningsoppgave etter §
24-2 første ledd, eller gir en uriktig eller ufullstendig
oppgave, kan skattekontoret fastsette avgiften.
Dersom arbeidsgiveren ikke gir årsoppgave etter §
24-2 andre ledd, eller gir en uriktig eller ufullstendig
oppgave, kan ligningsmyndighetene fastsette eller endre grunnlaget
for arbeidsgiveravgiften. For et slikt vedtak gjelder ligningsloven
kapittel 9 om saksbehandling, §§ 10-2 til 10-5 om tilleggsskatt,
og § 11-2 om søksmål fra det offentlige.
§ 24-4 første ledd skal lyde:
Skatteoppkreveren skal føre kontroll med at arbeidsgivere
og andre sender meldinger og beregner arbeidsgiveravgift i samsvar
med reglene og de pålegg som er gitt. Arbeidsgiveren plikter på
anmodning å gi fullstendige opplysninger om forhold som kontrollmyndighetene
finner er av betydning for fastsettelsen av avgiften og avgiftsgrunnlaget
etter § 24-3 annet og tredje ledd i denne loven.
III
Endringa under I tek til å gjelde straks med verknad
frå og med inntektsåret 2012.
Endringane under II tek til å gjelde straks.
D.
Vedtak til lov
om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av inntekt
og formue
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av inntekt og formue
gjer ein følgjande endringar:
§ 2-38 sjette ledd bokstav a skal
lyde:
a. For skattytere som nevnt i første ledd bokstav
a til h, skal tre prosent av utbytte nevnt i annet ledd bokstav
a som er fritatt for skatt etter de foregående ledd, likevel anses
som skattepliktig inntekt. Første punktum gjelder tilsvarende ved
utdeling fra selskap som nevnt i § 10-40 første ledd. Ved inntektsføring
etter forrige punktum gjelder § 10-42 tredje ledd a tilsvarende.
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av inntekt og formue
skal § 9-14 lyde:
§ 9-14 Skatteplikt
for gevinst på eiendeler mv. som tas ut av norsk beskatningsområde
(1) Gevinst på eiendel eller forpliktelse som nevnt i tredje
ledd, og som tas ut av norsk beskatningsområde, er skattepliktig
som om eiendelen eller forpliktelsen var realisert siste dag før
dette tidspunktet. Skatteplikt etter dette ledd omfatter ikke gevinst ved
overføringer som innebærer realisasjon eller uttak til egen bruk
eller gaveoverføring som medfører skatteplikt etter § 5-2. Skatteplikt
etter dette ledd omfatter heller ikke gevinst knyttet til forpliktelser
som blir realisert ved oppfyllelse, ettergivelse, overføring mv.
(2) Med eiendel eller forpliktelse som tas ut av norsk
beskatningsområde menes blant annet:
a. eiendel som tilhører eller forpliktelse som
påhviler skattepliktig etter § 2-1 eller § 2-2, når skatteplikten
opphører etter disse bestemmelser eller etter skatteavtale med fremmed
stat,
b. eiendel som tilhører eller forpliktelse som påhviler
skattepliktig etter § 2-3, når skattyterens skatteplikt opphører
etter denne bestemmelsen eller etter skatteavtale med fremmed stat,
eller når eien-delens eller forpliktelsens tilknytning til riket eller
til virksomhet i riket som nevnt i § 2-3 opphører, og
c. eiendel som tilhører eller forpliktelse som påhviler
utenlandsk selskap eller innretning hvor deltakerne skattlegges
etter § 10-61, når norsk kontroll av selskapet eller innretningen
opphører.
Med skatteplikt som nevnt under a og b likestilles skatteplikt
etter petroleumsskatteloven § 2. Selv om vilkårene under a, b eller
c er oppfylt, anses en eiendel eller forpliktelse ikke for tatt
ut av norsk beskatningsområde dersom den samtidig får slik tilknytning
til Norge at norsk skattelovgivning får virkning for inntekter og
kostnader knyttet til eiendelen eller forpliktelsen.
En forholdsmessig del av eiendel som tilhører
eller forpliktelse som påhviler selskap som nevnt i § 10-40 anses
tatt ut av norsk beskatningsområde når eiendelen eller forpliktelsen
ved overføring av andel i selskapet fra deltaker som har skatteplikt
etter §§ 2-1 eller 2-2, til deltaker som ikke har slik skatteplikt,
eller på annen måte mister tilknytning til Norge slik at norsk skattelovgivning
ikke får virkning for inntekter og kostnader knyttet til eiendelen
eller forpliktelsen.
(3) Skatteplikt etter denne paragraf omfatter gevinst på
a. fysiske driftsmidler som nevnt i § 14-41 første ledd
a samt c til j,
b. finansielle eiendeler,
c. forpliktelser,
d. omsetningsgjenstander, og
e. immaterielle eiendeler.
(4) Skatteplikt etter denne paragraf omfatter
ikke
a. gevinst på eiendeler som er nevnt
i tredje ledd b, og som ved uttaket tilhører person som er bosatt i
riket etter § 2-1 første ledd,
b. gevinst som på tidspunktet som nevnt i første
ledd første punktum ville vært fritatt for skatteplikt etter § 2-38,
eller
c. gevinst på eiendeler som nevnt i § 9-3 første
ledd c.
(5) Skatteplikt etter denne paragraf omfatter bare
gevinst på eiendeler og forpliktelser som nevnt i tredje ledd a
samt c til e, dersom gevinsten ved en realisasjon på tidspunktet
som nevnt i første ledd første punktum ville ha vært skattepliktig
etter bestemmelsen i § 5-30 første ledd.
(6) Tap på eiendel eller forpliktelse som nevnt i tredje ledd,
og som tas ut av norsk beskatningsområde, er fradragsberettiget
for skattyter som er skattepliktig til riket etter §§ 2-1 eller
2-2 eller som anses skattemessig hjemmehørende i annen EØS-stat
på tidspunktet som nevnt i første ledd første punktum. Det gis
ikke fradrag for tap som har kommet til fradrag i annen stat. Tapet
fastsettes ved ligningen for det året realisasjon anses å ha funnet
sted, jf. § 14-27.
(7) Det kan kreves fradrag i norsk skatt etter
denne paragraf for skatt på gevinst på eiendeler og forpliktelser
som nevnt i tredje ledd, som det godtgjøres ville blitt utløst til
en annen EØS-stat ved en realisasjon på tidspunktet som nevnt i
første ledd første punktum. Skatteverdien av tapsfradrag reduseres
tilsvarende. Departementet kan gi nærmere regler om beregning av
fradraget.
(8) Ved gevinstberegningen fastsettes utgangsverdien til
markedsverdien på det tidspunkt realisasjon anses å ha funnet sted.
Bestemmelsene i §§ 10-30 til 10-36 og § 10-44 gjelder så langt de
passer. Når det ikke foreligger en kjent markedsverdi, fastsettes denne
ved skjønn. Utgangsverdien skal reduseres med eventuell inntektsføring
etter § 14-64 ved uttaket fra norsk beskatningsområde.
(9) Ved uttak av eiendeler og forpliktelser som nevnt i
tredje ledd a til c, kan skattyter kreve utsettelse
med innbetaling av utlignet og forfalt skatt dersom skattyter
er hjemmehørende i riket etter §§ 2-1 eller 2-2 eller anses skattemessig
hjemmehørende i annen EØS-stat. Retten til utsettelse gjelder i
den utstrekning skatt etter denne paragraf overstiger årets netto utlignede
skatt på inntekt. Det skal beregnes renter som nevnt i skattebetalingsloven
§ 11-6 annet ledd, fra det tidspunkt restskatt knyttet til utlignet
skatt etter denne paragraf skulle vært betalt etter bestemmelsene
i skattebetalingsloven § 10-21. Det må stilles betryggende sikkerhet
for skatteforpliktelsen og påløpte renter. Foreldelsesfristen for
skattekravet og påløpte renter, jf. skattebetalingsloven § 12-1,
løper fra tidspunktet for opphør av retten til utsettelse med betaling
av skatten.
(10) Retten til utsettelse med betaling av skatten med
renter etter bestemmelsen i forrige ledd opphører ved
realisasjon, ved uttak til egen bruk, ved gaveoverføring og ved
opphør av virksomhet i selskap med andel som nevnt i § 10-70 første
ledd, jf. § 10-70 annet ledd b. Retten til utsettelse opphører
også når skattyteren ikke lenger er hjemmehørende i riket etter
§§ 2-1 eller 2-2 og ikke anses skattemessig hjemmehørende i annen
EØS-stat, samt når det ikke lenger foreligger betryggende sikkerhet
etter niende ledd fjerde punktum.
(11) Hvis eiendel eller forpliktelse som nevnt
i tredje ledd a til c igjen får slik tilknytning til Norge at norsk
skattelovgivning får virkning for inntekter og kostnader knyttet
til eiendelen eller forpliktelsen, settes inngangsverdien til markedsverdien
på tilknytningstidspunktet.
(12) Dersom gevinst ved inntak i norsk beskatningsområde
av eiendel eller forpliktelse som nevnt i tredje ledd er skattepliktig
til annen stat, gis fradrag i skatt etter denne paragraf etter reglene
i skatteloven § 16-20 til § 16-29 så langt de passer. Det gis ikke fradrag
i skatt etter dette ledd for skatt til utlandet på del av gevinst
på eiendel ved inntak som svarer til differansen mellom utgangsverdien
som er lagt til grunn ved gevinstberegningen i utlandet og den skattemessige
verdi som er fastsatt ved inntaket til norsk beskatningsområde.
Fradrag i norsk skatt etter dette ledd gis ikke der eiendelen eller
forpliktelsen ikke samtidig med uttaket fra norsk beskatningsområde får
tilknytning til en etablering i en EØS-stat som nevnt i § 10-64
b. Fradrag i norsk skatt etter dette ledd gis bare dersom
skattyter er skattepliktig til riket etter §§ 2-1 eller 2-2 eller
anses skattemessig hjemmehørende i annen EØS-stat på tidspunktet
som nevnt i første ledd første punktum.
(13) Departementet kan gi regler til utfylling og gjennomføring
av denne paragraf.
III
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av inntekt og formue
skal § 14-60 tredje ledd lyde:
(3) Med driftsmiddel som tas
ut av norsk beskatningsområde, menes blant annet:
a. driftsmiddel som tilhører skattepliktig etter
§ 2-1 eller § 2-2, når skatteplikten opphører etter disse bestemmelser
eller etter skatteavtale med fremmed stat,
b. driftsmiddel som tilhører skattepliktig etter § 2-3, når
skattyterens skatteplikt opphører etter denne bestemmelsen eller
etter skatteavtale med fremmed stat, eller når driftsmidlets tilknytning
til riket eller til virksomhet i riket som nevnt i § 2-3 opphører,
og
c. driftsmiddel som tilhører utenlandsk selskap eller innretning
hvor deltakerne skattlegges etter § 10-61, når norsk kontroll
av selskapet eller innretningen opphører.
Med skatteplikt som nevnt under a og b likestilles skatteplikt
etter petroleumsskatteloven § 2. Selv om vilkårene under a, b eller
c er oppfylt, anses et driftsmiddel ikke for tatt ut av norsk beskatningsområde dersom
det samtidig gis slik tilknytning som nevnt i annet ledd.
En forholdsmessig del av eiendel som tilhører
eller forpliktelse som påhviler selskap som nevnt i § 10-40 anses
tatt ut av norsk beskatningsområde når eiendelen eller forpliktelsen
ved overføring av andel i selskapet fra deltaker som har skatteplikt
etter §§ 2-1 eller 2-2, til deltaker som ikke har slik skatteplikt,
eller på annen måte mister tilknytning til Norge slik at norsk skattelovgivning
ikke får virkning for inntekter og kostnader knyttet til eiendelen
eller forpliktelsen.
IV
Endringane under I trer i kraft straks med verknad
frå og med inntektsåret 2012.
Endringane under II § 9-14 fjerde, femte, sjette, sjuande,
niande, tiande, ellevte og tolvte ledd tek til å gjelde straks med
verknad for uttak frå norsk skattleggingsområde frå og med 15. mai
2012.
Endringane under II § 9-14 andre og tredje ledd tek
til å gjelde straks.
Endringane under III tek til å gjelde straks.
E.
Vedtak til lov
om endringar i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav
I
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav gjer ein følgjande endringar:
§ 5-1 skal lyde:
§ 5-1 Skattekort
(1) Før inntektsårets begynnelse skal skattekontoret utstede skattekort
som angir forskuddstrekkets størrelse og hvordan forskuddstrekk
skal gjennomføres, for alle skattytere som må forutsettes å få trekkpliktig
inntekt av betydning. Skattekontoret kan når som helst i løpet av
inntektsåret utstede nytt skattekort når det
er gjort feil ved skattekortet, eller når and-re
særlige grunner gjør det urimelig å ikke utstede nytt
skattekort. Skattekort gjøres tilgjengelig for arbeidsgiver
elektronisk.
(2) Arbeidsgiver plikter å innhente skattekort
før inntektsårets begynnelse for de personlige skattyterne arbeidsgiver
plikter å foreta forskuddstrekk for, og sørge for at skattekortopplysningene
er oppdaterte før hver lønnskjøring, slik at forskuddstrekket blir foretatt
etter siste beregnede skattekort. Arbeidsgiver kan ikke bruke opplysningene
til andre formål enn det som fremgår av denne loven.
(3) Før inntektsårets begynnelse utarbeider skattekontoret
en skattetrekksmelding for skattyter, som viser beregnet forskuddstrekk,
beregningsgrunnlaget for skattetrekket, og opplysninger om hvem
som har etterspurt skattekort for skattyteren i foregående inntektsår.
Skattekontoret skal utarbeide nye skattetrekksmeldninger dersom
det blir gjort endringer i skattekortet, eller når nye arbeidsgivere
etterspør skattekortet.
(4) Skattedirektoratet registrerer hvem som har etterspurt
skattekort for skattyter.
(5) Skattyter har rett til innsyn i egne skattekortopplysninger
og i opplysninger om hvilke arbeidsgivere som har etterspurt og
mottatt skattekort fra skatteetaten.
(6) Trekktabeller og skjema for skattekort fastsettes av
Skattedirektoratet.
(7) Departementet kan i forskrift gi nærmere reg-ler til
utfylling av denne paragrafen.
§ 5-4 første ledd skal lyde:
(1) Arbeidsgiver plikter av eget tiltak
å foreta forskuddstrekk i henhold til det til enhver tid
gjeldende skattekortet og reglene i dette kapitlet
§ 5-5 første og syvende ledd skal lyde:
(1) Dersom arbeidsgiver ikke har fått de opplysninger
som fremgår av skattekortet, og dette ikke skyldes forsømmelse eller
mangel på tilbørlig aktsomhet fra arbeidsgivers side, skal forskuddstrekket gjennomføres
etter det siste beregnede skattekort. Dersom arbeidsgiver ikke har
tilgang til opplysninger fra det siste beregnede skattekortet, skal
det foretas forskuddstrekk med 50 prosent. Det samme gjelder når
det skal foretas forskuddstrekk i ytelser etter folketrygdloven
kapitlene 4, 8 til 11 og 14. Forskuddstrekk i andre trekkpliktige
trygdeytelser, pensjoner, vartpenger, livrenter og lignende stønader
og ytelser foretas med 30 prosent.
(7) Når det for en skattyter er utstedt skattekort
i flere kommuner, skal arbeidsgiver foreta forskuddstrekk etter
skattekortet fra kommunen skattyteren mener han skal svare skatt
til.
§ 5-13 første ledd andre punktum skal lyde:
Skatteoppkreveren eller den offentlige myndighet som har
fullmakt fra skatteoppkreveren, kan foreta bokettersyn hos den som
plikter å foreta trekk, og kan herunder kreve fremlagt
trekkpålegg og andre dokumenter og regnskapsmateriale
som har betydning for kontrollen. Med dokumenter menes også elektronisk
lagrede dokumenter. Pliktene foran gjelder også elektroniske programmer
og programsystemer.
§ 6-3 andre ledd skal lyde:
(2) Forskuddsskatt utstedes på grunnlag
av formue og inntekt ved siste ligning. Ved fastsetting av forskuddsskatten
skal det gjøres fradrag for beløp som må ventes dekket gjennom forskuddstrekk
etter reglene i kapittel 5. Slikt fradrag skal likevel ikke gjøres
når lønnsinntekten ikke ventes å ville overstige 10 prosent av den
samlede inntekt ved ligningen.
§ 6-3 femte ledd skal lyde:
(5) Utstedt forskuddsskatt kan endres
når det er overveiende sannsynlig at skattyteren, med den opprinnelige
fastsatte forskuddsskatt, vil få en restskatt eller en tilgodesum
ved avregningen for vedkommende år som tilsvarer minst en femtedel
av det utstedte forskuddsbeløpet.
II
Endringane under I tek til å gjelde straks,
med verknad frå og med inntektsåret 2014.
Departementet kan i forskrift gi reglar om ei
frivillig ordning. Endringane kan gis verknad frå og med inntektsåret
2013.
F.
Vedtak til lov
om endringar i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel
I
I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel
gjer ein følgjande endringar:
§ 6-1 andre ledd bokstav b skal lyde:
b) motorvogn og tilhenger, der transportmiddelet
er registrert i utlandet, dersom det brukes til ervervsmessig vare-
eller persontransport, fra sted i utlandet til sted i tollområdet,
eller fra sted i tollområdet til sted i utlandet. Transportmiddel
som er registrert i et annet EØS-land, kan likevel brukes til ervervsmessig vare- eller
persontransport i tollområdet, hvis det foreligger en
tillatelse til dette utstedt av rette myndighet i registreringslandet.
Transportmiddelet kan ikke eies eller føres av person bosatt i tollområdet
§ 16-10 første ledd skal lyde:
(1) Den som forsettlig eller uaktsomt har overtrådt
denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven, kan ilegges
tilleggstoll med inntil 60 prosent av toll fastsatt etter denne
lov og Stortingets vedtak om toll, dersom statskassen er eller kunne
ha vært unndratt toll.
§ 16-10 andre ledd vert oppheva.
Nåverande tredje og fjerde ledd blir andre og tredje ledd.
II
Endringane under I tek til å gjelde straks.
G.
Vedtak til lov
om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold
m.m. (a-opplysningsloven)
§ 1 Formål
Formålet med denne loven er å legge til rette for at arbeidsgivere
mv. effektivt kan oppfylle sine plikter til å gi opplysninger om
enkeltpersoners (inntektsmottakeres) inntekts- og arbeidsforhold
og skattetrekkopplysninger, og å gi offentlige etater tilgang til opplysningene
innrapportert fra arbeidsgiver.
§ 2 Opplysningspliktige
Fysiske og juridiske personer som har opplysningsplikt
etter bestemmelsene nevnt i § 3 første ledd, skal gi opplysninger
etter reglene i denne lov.
§ 3 Opplysningspliktens omfang
Plikten til å gi opplysninger etter denne lov omfatter
opplysninger som skal gis med hjemmel i følgende bestemmelser med
tilhørende forskrifter:
a. ligningsloven § 6-2,
b. folketrygdloven §§ 24-3, 25-1 annet ledd og 25-10,
jf. § 21-4,
c. skattebetalingsloven § 5-11 og
d. statistikkloven § 2-2.
Med mindre annet er bestemt, skal opplysningene gis spesifisert
for hver enkelt inntektsmottaker, og det skal gis opplysninger om
fødselsnummer eller annet nummer for identifikasjon av inntektsmottaker.
Departementet kan i forskrift gi regler om opplysningspliktens
omfang.
Skattedirektoratet kan fastsette skjemaer som skal benyttes
når det skal gis opplysninger.
§ 4 Frist for levering av opplysninger
Opplysninger skal gis av den opplysningspliktige minimum
en gang per kalendermåned.
Opplysninger om føderåd etter ligningsloven § 6-2
bokstav b skal leveres en gang per år og senest samtidig med fristen
for å levere opplysninger i ja-nuar i året etter inntektsåret.
Departementet kan i forskrift gi regler om fristen for
å levere opplysninger.
§ 5 Sted for
levering og leveringsmåte
Opplysningene skal leveres elektronisk til den mottakssentralen
som Skattedirektoratet fastsetter. Skattedirektoratet kan etter
søknad samtykke til papir-innlevering for private arbeidsgivere.
Departementet kan i forskrift gi nærmere vilkår for levering,
herunder leveringsmåte og format.
§ 6 Ansvar for fellestjenester
og behandlingsansvar
Fellestjenester knyttet til drift og forvaltning av ordningen
ivaretas av Skattedirektoratet.
Skattedirektoratet er behandlingsansvarlig etter personopplysningsloven
for behandling av personopplysninger ved ivaretakelse av fellestjenester
etter første ledd. Den behandlingsansvarlige kan bare behandle personopplysningene
i den utstrekning som er nødvendig for å ivareta fellestjenestene.
§ 7 Taushetsplikt ved drift
og forvaltning
Enhver som har eller har hatt verv, stilling eller oppdrag
knyttet til drift og forvaltning etter § 6, skal hindre at uvedkommende
får adgang eller kjennskap til opplysninger innsamlet etter § 3.
Første ledd er ikke til hinder for at opplysninger utleveres
til virksomheter som har tilgang til dem etter § 8.
Dersom opplysninger kan innhentes uavhengig av taushetsplikt,
skal opplysningene innhentes hos det forvaltningsorgan som etter
§ 8 har tilgang til opplysningene og som er myndighet på det området opplysningene
er innhentet.
§ 8 Tilgang til opplysningene
Arbeids- og velferdsetaten skal ha tilgang til opplysningene
i registeret i forbindelse med forvaltning av, og beregning av ytelser,
og forvaltning av arbeidstakerregisteret etter folketrygdlovgivningen.
Skattedirektoratet, skattekontorene og skatteoppkreverne
skal ha tilgang til opplysningene i registeret i forbindelse med
utligning av skatt og trygdeavgift etter skattelovgivningen og arbeidsgivers
beregning og oppgjør av skattetrekk og arbeidsgiveravgift etter skattebetalingsloven
og folketrygdloven.
Statistisk sentralbyrå skal ha tilgang til opplysningene
i registeret i forbindelse med produksjon av statistikk etter statistikklovgivningen.
Tilgangen er begrenset til opplysninger som organet har
hjemmel i lov til å innhente.
§ 9 Inntektsmottakers innsynsrett
Inntektsmottaker har innsynsrett i opplysninger om egne
forhold som er innsamlet etter denne lov.
Retten til innsyn begrenser ikke rett til innsyn etter
andre regler.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om innsynsrett.
§ 10 Tvangsmulkt ved manglende
innrapportering
Skattedirektoratet kan ilegge den som ikke innrapporterer
alle opplysninger innen fristen i § 4, en daglig løpende tvangsmulkt
frem til opplysningene er levert. Samlet tvangsmulkt kan ikke overstige 1000
ganger rettsgebyret. Departementet kan i forskrift gi regler om
hvordan den daglige tvangsmulkten skal fastsettes.
Vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.
Vedtak om tvangsmulkt kan påklages til den skatteklagenemnd
som departementet bestemmer.
Tvangsmulkt kan helt eller delvis ettergis dersom det blir
gjort sannsynlig at forpliktelsen ikke er overholdt som følge av
forhold utenfor den opplysningspliktiges kontroll eller dersom særlige
rimelighetsgrunner tilsier det.
Tvangsmulkten tilfaller statskassen.
Departementet kan i forskrift gi regler om hvilke opplysninger
som må være levert for at opplysningsplikten skal anses oppfylt.
§ 11 Overtredelsesgebyr ved
for sen innrapportering
Skattedirektoratet kan ilegge den som ikke leverer alle
opplysninger innen fristen i § 4, et overtredelsesgebyr. Gebyret
kan ikke overstige 15 ganger rettsgebyret. Departementet kan i forskrift
gi regler om hvordan gebyret skal fastsettes.
Bestemmelsene i § 10 annet til sjette ledd gjelder tilsvarende
for overtredelsesgebyr.
§ 12 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.
§ 13 Endringer i andre lover
Fra det tidspunkt loven trer i kraft, gjøres følgende endringer
i andre lover:
1. I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning
gjøres følgende endringer:
§ 6-2 skal lyde:
§ 6-2 Opplysningsplikt om lønn
mv.
1. Den som selv eller gjennom andre i løpet
av en kalendermåned har utbetalt eller ytet fordel som nevnt
i dette nummer, skal ukrevet levere opplysninger om alt som
er ytet til den enkelte mottaker etter reglene
i a-opplysningsloven. Opplysningsplikten omfatter
a. lønn og annen godtgjøring for arbeid,
b. pensjon, introduksjonsstønad etter introduksjonsloven,
kvalifiseringsstønad etter lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale
tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, føderåd i jord- og
skogbruk, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold,
engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, underholdsbidrag,
foreldrepenger, dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger o.l. ytelser
som skal regnes som skattepliktig inntekt for mottakeren,
c. drikkepenger med det beløp som skal tas med ved beregning
av skattetrekk,
d. gratiale, tantieme og godtgjøring til medlem av styre
eller representantskap eller til annen tillitsmann,
e. provisjon utbetalt til agent eller annen mellommann,
f. vederlag for tjenester av teknisk, håndverksmessig,
juridisk, regnskapsmessig eller annen art,
g. honorar eller annen godtgjøring som er utbetalt opphavsmann
til åndsverk,
h. reise-, diett- og representasjonsgodtgjøring, samt annen
godtgjøring til dekning av utgifter ved utførelse av arbeid, oppdrag
eller verv som nevnt under a til g,
i. lott eller part ved fiske eller fangstvirksomhet,
j. godtgjøring til medlemmer av faste arbeidslag som utfører
arbeid for egen regning, og
k. godtgjøring for barnepass også når dette skjer i barnepasserens
hjem som ledd i selvstendig næringsvirksomhet.
l. vederlag til arbeidstaker i forbindelse med opphør av
arbeidsforhold i henhold til avskjed, oppsigelse eller avtale med
arbeidsgiver.
2. Opplysningsplikten omfatter også
vederlag for varer eller andre ytelser som er levert i forbindelse
med arbeid som nevnt i nr. 1.
3. Opplysningsplikt om fradrag omfatter
a. fradrag som er gjort ved lønnsutbetalingene,
så som medlemsinnskudd til tjenestepensjonsordning og fradragsberettiget
fagforeningskontingent mv. Det samme gjelder fradragsberettiget fagforeningskontingent
som lønnstakeren legitimerer å ha betalt direkte til sin fagforening
og
b. inntektsfradrag som gis ved ligningen, så som sjømannsfradrag
mv. Departementet kan i forskrift bestemme hvilke inntektsfradrag
det skal gis særskilte opplysninger ved innrapporteringen.
4. Kongen kan gi forskrifter om særskilt opplysningsplikt
for
a. ytelse fra skattyter som driver næringsvirksomhet
eller utleie av fast eiendom til person som står ham nær gjennom
familie, slektskap, økonomisk fellesskap eller på annen måte og
b. ytelse eller uttak fra selskap til person som har vesentlig
innflytelse som aksjonær eller andels-eier, eller til noen som står
slik person nær.
§ 6-2 nr. 5 oppheves.
§ 6-16 første ledd bokstav c skal lyde:
c. i forskrift bestemme at følgende oppgaver
skal leveres i maskinlesbar form: Saldo- og renteoppgaver
ved årsskifte eller ved oppgjør av konti i løpet av det siste inntektsår
etter § 6-4 og § 6-13 nr. 2 d, kontrolloppgaver etter § 6-3 nr.
6 og 7, kontrolloppgaver fra verdipapirregistre etter § 6-5, livsforsikringspremie,
pensjonsforsikringspremie, innskudd etter innskuddspensjonsloven
og innskudd i individuell pensjonsavtale (IPA) mv., spare- og fondsinnskudd,
tilskudd til forskningsinstitutter mv. og betaling for pass og stell
av barn mv. og gaver til selskaper, stiftelser eller sammenslutninger
etter § 6-6, utbetalinger mv. fra forsikringsselskaper, banker og
forvaltningsselskaper for verdipapirfond etter § 6-7, aksjonæroppgaver
etter § 6-11, oppgaver fra Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral
og Statens innkrevingssentral etter § 6-13 nr. 4, fordelingsoppgaver
over inntekter, kostnader og formue i boligselskap som omfattes
av skatteloven § 7-3, samt tilsvarende fordelingsoppgaver fra bolig-sam-eier,
jf. skatteloven § 7-11.
§ 6-17 nr. 3 skal lyde:
Skattyter skal ha kopi av oppgaver som nevnt i §§ 6-16
c og 6-13 nr. 3 innen 1. februar i året etter inntektsåret, såfremt
annen frist ikke er gitt i egen forskrift. Det skal fremgå av kopien
(årsoppgaven) at oppgave også er sendt ligningsmyndighetene. Skattyter
skal ha sammenstilt oversikt over innrapporterte opplysninger som
nevnt i § 6-2 innen 1. februar i året etter inntektsåret. Finansdepartementet
kan i forskrift bestemme at kopien oversendes skattyter i en bestemt
form.
2. I lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie skal § 10
nr. 1 tredje ledd lyde:
Feriepengegrunnlaget skal fremgå
av sammenstilling som sendes arbeidstaker etter ligningsloven § 6-17
nr. 3.
3. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endringer:
§ 23-2 første ledd skal lyde:
Arbeidsgiveren skal betale arbeidsgiveravgift av lønn og
annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold
som han plikter å innrapportere. Arbeidsgiveravgiften
fastsettes i prosent av det beløp som skal innrapporteres for
vedkommende år. Plikten til å betale arbeidsgiveravgift gjelder
selv om beløpet fritas for innrapporteringsplikt på
grunn av beløpets størrelse.
§ 24-3 første ledd skal lyde:
Arbeidsgiver skal av eget tiltak beregne arbeidsgiveravgiften
etter § 23-2. Opplysninger om beregnet avgift og grunnlaget
for beregning av arbeidsgiveravgift for foregående måned skal leveres
etter reglene i a-opplysningsloven.
§ 24-3 annet ledd oppheves.
§ 24-3 tredje til femte ledd blir annet til fjerde
ledd.
Gjeldende § 24-3 sjette ledd blir femte ledd og skal lyde:
Forhåndsutfylte opplysninger om arbeidsgiveren kan
gjøres tilgjengelig for arbeidsgiveren ved elektronisk kommunikasjon.
§ 24-4 skal lyde:
§ 24-4 Fastsetting og innkreving
av avgifter
For fastsetting av trygdeavgift gjelder ligningslovens
bestemmelser, se også § 21-16.
Dersom arbeidsgiveren ikke gir opplysninger om beregnet
arbeidsgiveravgift etter § 24-3 første ledd, eller
gir uriktige eller ufullstendige opplysninger,
kan ligningsmyndighetene fastsette avgiften.
For et slikt vedtak gjelder ligningsloven kapittel 9 om saksbehandling,
§§ 10-2 til 10-5 om tilleggsskatt, og § 11-2 om søksmål fra det
offentlige.
Ved rettslig prøving av avgjørelser etter annet ledd gjelder
ligningsloven § 11-1 tilsvarende.
Den som forsettlig eller grovt uaktsomt gir eller medvirker
til å gi uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller unnlater
å levere pliktige opplysninger i forbindelse
med beregning, fastsetting eller endring av arbeidsgiveravgiften,
straffes etter bestemmelsene i ligningsloven kapittel 12.
Departementet kan sette ned eller ettergi arbeidsgiveravgift
dersom det av særlige grunner knyttet til fastsettelsen virker særlig
urimelig å fastholde hele kravet.
§ 24-6 annet ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter om hvor arbeidsgiveravgiften
skal fastsettes og innbetales.
Ny § 25-10 skal lyde:
§ 25-10 Arbeidsgivers opplysningsplikt
Departementet kan i forskrift bestemme at arbeidsgivere
uoppfordret skal gi opplysninger som nevnt i § 21-4 etter reglene
i a-opplysningsloven.
Departementet kan i forskrift bestemme at arbeidsgiver
skal gi opplysninger om utbetalingen eller fordelen til den ansatte
er for en avvikende periode.
4. I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav gjøres følgende endringer:
§ 5-11 overskriften skal lyde:
§ 5-11 Opplysninger om forskuddstrekk
§ 5-11 første ledd skal lyde:
(1) Arbeidsgiver og selskap mv. som er trekkpliktig
etter § 5-4 annet og tredje ledd, skal ukrevet levere opplysninger
om forskuddstrekket for foregående måned etter reglene i a-opplysningsloven.
§ 5-11 annet, tredje og fjerde ledd oppheves.
§ 5-11 femte og sjette ledd blir annet ledd og tredje ledd.
§ 5-13 første ledd skal lyde:
(1) Skatteoppkreveren skal føre kontroll med at arbeidsgivere
og andre som etter denne loven har plikt til å foreta trekk, leverer
opplysninger og foretar forskuddstrekk og utleggstrekk
i samsvar med reglene og de pålegg som er gitt. Skatteoppkreveren
eller den offentlige myndighet som har fullmakt fra skatteoppkreveren,
kan foreta bokettersyn hos den som plikter å foreta trekk, og kan
herunder kreve fremlagt skattekort, trekkpålegg og andre dokumenter
og regnskapsmateriale som har betydning for kontrollen. Med dokumenter
menes også elektronisk lagrede dokumenter. Pliktene foran gjelder
også elektroniske programmer og programsystemer. Også skattekontoret
eller Riksrevisjonen kan foreta slike ettersyn og kreve fremlagt
dokumenter som nevnt.
§ 10-10 første ledd skal lyde:
(1) Forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift for de to
foregående kalendermånedene forfaller til betaling hver
15. januar, 15. mars, 15. mai, 15. juli, 15. september og 15. november.
§ 10-53 første ledd skal lyde:
(1) Treffer skatte- eller avgiftsmyndighetene vedtak om
endring mv. som medfører økning av skatte- eller avgiftsplikten
for krav som ordinært forfaller etter §§ 10-10 til 10-12, § 10-21,
§ 10-22 annet ledd eller §§ 10-30 til 10-41, skal økningen og renter
etter § 11-2 betales senest tre uker etter at melding om vedtaket
er sendt. Dette gjelder likevel bare dersom fristen for betaling
kommer senere enn det ordinære forfallstidspunkt for kravet. Skyldes
økningen at den skatte- eller avgiftspliktige selv endrer tidligere
leverte opplysninger, regnes fristen fra melding om endringen
er kommet fram til skatte- eller avgiftsmyndighetene.
§ 14-5 annet ledd skal lyde:
(2) Ved utleggstrekk nedlagt av skatteoppkreverne skal
arbeidsgivere som har plikt til å ha skattetrekkskonto, følge de
reglene som gjelder for oppgjør mv. for forskuddstrekk, jf. kapitlene 5 og
10. Beløpene skal betales til den skatteoppkreveren som
har nedlagt trekket.
Oslo, i finanskomiteen, den 6. juni 2012
Torgeir Micaelsen |
Knut Storberget |
leder |
ordfører |