12.1 Kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet

12.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Ved behandlingen av Prop. 154 S og Innst. 21 S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger i statsbudsjettet 2011 i forbindelse med angrepene mot regjeringskvartalet og på Utøya, ble Nærings- og handelsdepartementets driftsbevilgning økt med 9,3 mill. kroner for å dekke ekstra kostnader til innflytting i nye lokaler og gjenanskaffelse av IKT-utstyr. Videre fikk departementet en bestillingsfullmakt på inntil 10 mill. kroner på statsbudsjettet for 2011.

NHD har etter 22. juli holdt til i to adskilte lokaler. Planleggingen av nye lokaler har tatt lengre tid enn antatt og bestillingsfullmakten ble derfor ikke utnyttet. NHD vil høsten 2012 flytte inn i nye lokaler. Utgifter til utstyrsanskaffelse, som ikke kan dekkes over ordinært budsjett for 2012, vil bli på 7 mill. kroner.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 900 post 1 økt med 7 mill. kroner, fra 185,6 til 192,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

12.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføre-s

Sammendrag

Det foreslås bevilget 1,5 mill. kroner til Nasjonalt senter for komposittkompetanse på Raufoss, jf. nærmere omtale under kap. 900 ny post 74 Tilskudd til Nasjonalt senter for komposittkompetanse. Forslaget foreslås dekket inn ved at bevilgningen under post 21 reduseres tilsvarende.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 900 post 21 redusert med 1,5 mill. kroner, fra 68,1 til 66,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

12.1.3 Post 22 (Ny) Utgifter til kontrollfunksjoner

Sammendrag

Ved behandling av Prop. 34 S (2011–2012) Eksportfinansiering ga Stortinget NHD fullmakt til å utgiftsføre utgifter uten bevilgning til en ekstern kontrollfunksjon for alle eksportlån under den midlertidige eksportfinansieringsordningen. Bevilgningsbehovet vil avhenge av hvor mange låneavtaler som blir inngått og hvor omfattende og kompliserte låneavtalene er. Behovet er derfor vanskelig å anslå med sikkerhet.

Påløpte utgifter pr. utgangen av april 2012 var på 2,6 mill. kroner. Et foreløpig anslag for hele overgangsperioden er 6,5 mill. kroner. Anslaget inkluderer også eventuelle utgifter til juridisk bistand ved overføring av oppfølgingsansvaret for lån fra Nærings- og handelsdepartementet til det nye statlige selskapet Eksportkreditt Norge AS, jf. nærmere omtale under kap. 2429.

På dette grunnlag foreslås en bevilgning på 6,5 mill. kroner under kap. 900 ny post 22. Det foreslås i tillegg at det gis fullmakt til å kunne overskride bevilgningen, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og X.1 under kapittel 22 Komiteens tilråding.

12.1.4 Post 23 (Ny) Tilskudd til Regelrådet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av «skjemaveldet», og disse medlemmer ser det som en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger.

Disse medlemmer viser i den forbindelse til Dokument 8:99 S (2011–2012), forslag fra stortingsrepresentantene Jørund Rytman, Arve Kambe, Hans Olav Syversen og Borghild Tenden om etablering av et eget «regelråd». I Sverige er bedriftenes administrative kostnader knyttet til skjemaveldet redusert med 7,3 pst. netto, og 11 pst. brutto, og har gitt svensk næringsliv en besparelse på over 7 mrd. svenske kroner. Erfaringene med det svenske regelrådet er så gode at mandatperioden for rådet er forlenget til ut 2014 og avsluttes ikke ved utgangen av 2010, som opprinnelig planlagt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vurdere bevilgning til et even-tuelt regelråd i forbindelse med den ordinære budsjettbehandlingen av statsbudsjettet for 2013.

Komiteens medlem fra Venstre foreslår derfor å bevilge 20 mill. kroner til en snarlig etablering og drift av et norsk regelråd.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

12.1.5 Post 30 (Ny) Miljøtiltak Søve

Sammendrag

Det vises til omtale av Søve gruver i Prop. 1 S (2011–2012) for Nærings- og handelsdepartementet. Staten påtok seg høsten 2010 å bekoste og gjennomføre opprydding etter virksomheten til statsaksjeselskapet AS Norsk Bergverk ved Søve gruver, som løsning på en tvist om dette med Telemark fylkeskommune.

Statens strålevern har gitt Nærings- og handelsdepartementet pålegg om å utarbeide en tidsplan for oppryddingen med frist høsten 2012. Det er ikke besluttet hvilken tiltaksløsning som skal velges, men det er klart at en løsning vil innebære at de mest radioaktive massene plasseres i egnet deponi.

Nærings- og handelsdepartementet har nå kommet godt i gang med forberedelsene, og har utlyst et oppdrag for kartlegging som forventes å gi et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag om massene ved Søve. Departementet finner det naturlig å foreta en nærmere utredning av konkrete tiltak, før det utlyses et oppdrag for opprydding. Regjeringen foreslår derfor at det bevilges 5 mill. kroner for å bekoste utredningen av mulige tiltak. Det legges opp til at utredningen skal gjennomføres høsten 2012.

På dette grunnlag foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner under kap. 900 ny post 30.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

12.1.6 Post 74 (Ny) Tilskudd til Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Sammendrag

Stiftelsen Nasjonalt senter for komposittkompetanse (NSK) på Raufoss ble registrert 13. november 2007. Opprettelsen var et ledd i arbeidet med kampflyanskaffelsen for å øke kunnskap om og anvendelse av komposittmaterialer i Norge. Senterets stiftelseskapital er nå brukt opp, og senteret er avhengig av ny kapital i en overgangsfase for å få etablert en permanent basis for framtidig drift. På denne bakgrunn foreslås en bevilgning på 1,5 mill. kroner. Det foreslås å dekke inn bevilgningen for 2012 ved å redusere bevilgningen under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet post 21 Spesielle driftsutgifter, tilsvarende. Tildelingen skal støtte senterets nasjonale rolle, som innebærer å spre kunnskap og kompetanse, særlig til små og mellomstore bedrifter. Dette innebærer blant annet å koble industribedrifter med de riktige kompetansemiljøene.

På dette grunnlag foreslås en bevilgning på 1,5 mill. kroner under kap. 900 ny post 74.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

12.2 Kap. 904 Brønnøysundregistrene

12.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I Prop. 1 S (2011–2012) for Nærings- og handelsdepartementet framgår det at endringer i aksjeloven vil medføre merarbeid i Brønnøysundregistrene, jf. Prop. 148 L (2010–2011) Endringer i aksjeloven mv.

Aksjelovens bestemmelse om minstekrav til egenkapital er endret fra 100 000 kroner til 30 000 kroner. Det ble registrert om lag 1 600 nye aksjeselskap i Brønnøysundregistrene i 2011. I inneværende år har antallet nyregistreringer av aksjeselskap økt med over 50 pst. Videre har antallet innmeldinger om kapitalnedsettelse til Foretaksregisteret økt med om lag 50 pst. Det er forventet at innkomsten vil fortsette etter hvert som selskapene avholder ordinære generalforsamlinger.

For Brønnøysundregistrene har endringene medført ekstra kostnader til saksbehandling, tilpasninger av saksbehandlersystem og elektronisk innrapporteringsløsning på til sammen 4,5 mill. kroner. Endringene har også medført økte inntekter, jf. kap. 3904 post 1.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 904 post 1 økt med 4,5 mill. kroner, fra 311,2 til 315,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

12.2.2 Post 22 Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres

Sammendrag

Høsten 2011 gjennomførte Det Norske Veritas (DNV) en evaluering av Altinn II-programmet på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet. Bakgrunnen var blant annet nedetiden i forbindelse med innlevering av selvangivelsen i 2011 og et behov for å etterprøve om Altinn tilfredsstiller kravene til en stabil og robust løsning.

Nærings- og handelsdepartementet har hatt en god dialog med Brønnøysundregistrene for å følge opp evalueringen. Evalueringen viser at det er behov for å forbedre den tekniske løsningen og påse at ikke mindre feil samles opp og blir vanskelige å håndtere. Testregimet i Altinn må også utvikles og forbedres. Det er viktig å gjennomføre analyser nå som kan gi grunnlag for valg av hensiktsmessige tiltak på lengre sikt. Det vil være behov for ekstern konsulentbistand for å bistå Brønnøysundregistrene med feilretting, ulike analyser og videre utvikling av løsningen.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 904 post 22 økt med 35,5 mill. kroner, fra 167,2 til 202,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

12.3 Kap. 3904 Brønnøysundregistrene

12.3.1 Post 1 Gebyrinntekter

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 904 post 1. Endringene i aksjeloven medfører økte gebyrinntekter på om lag 50 mill. kroner i forbindelse med nyregistreringer og kapitalnedsettelse. Anslaget er usikkert og Nærings- og handelsdepartementet vil ved behov komme tilbake med oppdaterte inntektsanslag i høstens endringsproposisjon.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 3904 post 1 økt med 50 mill. kroner, fra 413 til 463 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre ønsker å legge til rette for at det skal bli enklere og billigere å etablere nye bedrifter. Som et ledd i en slik strategi foreslår dette medlem å redusere kostnadene knyttet til gebyrer til Brønnøysundregistrene med 25 pst., eller tilsvarende en inntektsreduksjon på 58 mill. kroner for andre halvår 2011.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

12.4 Kap. 906 Direktoratet for mineral-forvaltning med Bergmesteren for Svalbard

12.4.1 Post 31 Miljøtiltak Løkken, kan overføres

Sammendrag

I statsbudsjettet 2012 er det bevilget 61,4 mill. kroner til pålagte forurensningsbegrensende tiltak etter tidligere gruvedrift på Løkken. Forslag til tiltak med tidsplan har vært på høring. På grunnlag av høringsuttalelsene er det behov for å sette i gang ytterligere vurderinger og beregninger. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) vil vurdere og sammenligne alternative rensetekniske løsninger, og gi en begrunnet anbefaling om hvilken løsning som best vil oppfylle miljøkravene i pålegget fra KLIF på en kostnadseffektiv måte. Vurderingen skal etter planen sluttføres i løpet av høsten 2012.

Den opprinnelige tidsplanen for prosjektet innebar at hoveddelen av arbeidene skulle gjennomføres i løpet av 2012 og 2013. Behovet for ytterligere vurderinger med bakgrunn i høringsrunden innebærer at tidsplanen må justeres, og arbeidene vil derfor tidligst kunne gjennomføres i 2013 og 2014. Kun mindre og nødvendige arbeid som uansett må gjennomføres før selve hovedarbeidet, vil bli gjennomført i 2012. Dette arbeidet og kostnadene for utredningen vil bli dekket av bevilgningen til formålet i 2011, som er overført til 2012.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 906 post 31 redusert med 61,4 mill. kroner, fra 61,4 mill. kroner til 0.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

12.5 Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

12.5.1 Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

Komiteens medlemmer fra Høyre mener norske sjøfolk har en kompetanse som det er viktig å opprettholde av hensyn til den maritime næringen. Disse medlemmer vil understreke at det er bred politisk enighet om at en nettolønnsordning bør bestå, fordi det er viktig med ordninger som opprettholder nivået på landets maritime kompetanse. Samtidig har imidlertid ordningen en konkurransevridende effekt, og disse medlemmer mener derfor det er riktig å begrense ordningen noe, og foreslår derfor at ordningen justeres slik regjeringen Bondevik II foreslo til en «kompetansemodell».

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 207 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Bondevik II-regjeringens forslag om å innføre kompetansemodellen for nettolønnsordningen. Dette medlem foreslår at kompetansemodellen innføres og at det settes et tak på utbetalingene tilsvarende innslagspunktet for toppskatten. Dette medlem foreslår derfor at bevilgningen reduseres med 262 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre mener at den sjøfartskultur som er utviklet over mange år både innenriks og utenriks, må sikres gjennom gode skatte- og avgiftsordninger. Disse må være konkurransedyktige nok til at norsk skipsfart forblir en viktig del av norsk næringsliv. Det må imidlertid ikke være slik at skatteordningene blir så gunstige for en næring, at de utkonkurrerer andre næringer som driver med lignende aktivitet. Dette medlem mener derfor at nettolønnsordningen for sjøfolk må avvikles fordi den oppfattes som urettferdig for landbasert reiseliv langs kysten og for fiskerinæringen.

En avvikling av nettolønnsordningen fra 1. juli 2012 vil medføre en innsparing på 533 mill. kroner i bokført effekt i 2012.

Dette medlem viser videre til at Econ Pöyry i en nylig framlagt rapport konkluderer med at ordningen er samfunnsøkonomisk ulønnsom. Dette medlem viser videre til at hovedbegrunnelsen for ordningen er at «alle andre» har den. Dette medlem tror at ordningen vil bli avviklet i en rekke land dersom Norge og/eller andre land tar et første skritt. Dette medlem oppfordrer derfor næringsministeren til snarest å ta et initiativ til at ordningen avvikles i de fleste land, slik at konkurranseforskjellen fortsatt blir lik mellom norske og andre sjøfolk.

Dette medlem viser også til at det er «lekket ut» at regjeringen langt på vei planla å redusere/av-vik-le ordningen i statsbudsjettet for 2011, men ble reddet i siste stund av forbedrede anslag knyttet til skatteinntekter og utgifter i Folketrygden enn først anslått.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

12.6 Kap. 920 Norges forskningsråd

12.6.1 Post 50 Tilskudd

Sammendrag

For å stimulere til økt FoU-virksomhet i treforedlingsindustrien foreslås det å øke bevilgningen til relevante programmer for næringen under Norges forskningsråd med 20 mill. kroner. Det foreslås 10 mill. kroner til å styrke det nye forskningsprogrammet BIONÆR, som skal utløse forskning og innovasjon for verdiskaping i norske biobaserte næringer, og 10 mill. kroner til det bedrifts- og innovasjonsrettede BIA-programmet. For å fremme omstilling i treforedlingsindustrien foreslås det å øremerke midlene til BIA-programmet til prosjekter i treforedlingsindustrien.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 920 post 50 økt med 20 mill. kroner, fra 1 360 til 1 380 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at den næringsrettede forskningen gjennom forskningsrådets BIA-program er en av norsk næringslivs viktigste utviklingsarenaer og innovasjonsmulighet og viser til at halvparten av FoU-investeringene i Norge gjøres ut fra bedrifter med BIA som viktigste finansieringskilde. Disse medlemmer legger særlig vekt på at BIA finansierer prosjekter som springer ut av prosjekter hvor ideene er utviklet i eksisterende bedrifter og ikke minst at det allerede finnes godkjente prosjekter som kan settes i gang forutsatt en økt ramme.

Disse medlemmer er meget positive til ordningen med nærings-ph.d. Det er nødvendig å styrke koblingen mellom forskningsmiljøer og næringslivet, og disse medlemmer er av den oppfatning at ordningen med nærings-ph.d. bidrar til dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil derfor øke bevilgningen til Brukerstyrt Innovasjonsarena med 55 mill. kroner i budsjettet for 2012.

For å videreutvikle ordningen og gjøre den mer kjent blant bedrifter og potensielle søkere, foreslår disse medlemmer å styrke bevilgningene til ordningen med 30 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 85 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 105 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre vil særlig understreke betydningen av at man prioriterer forskning og høyere utdanning. Dette innebærer blant annet at norske forskningsmiljøer må settes i stand til å møte internasjonal konkurranse og holde et høyt internasjonalt nivå. Forskning og høyere utdanning er sektorovergripende og av stor samfunnsmessig betydning, og må prioriteres deretter. For dette medlem er det å satse på forskning og høyere utdanning å investere i framtida – på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.

Dette medlem vil derfor styrke den næringsrettede forskningen gjennom Forskningsrådets programmer med 75 mill. kroner, herunder 25 mill. kroner øremerket Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). BIA er Forskningsrådets største program og en av norsk næringslivs viktigste samarbeidspartnere. 50 pst. av FoU-investeringene i Norge gjøres av bedrifter som har BIA som eneste finansieringskilde. BIA finansierer FoU-prosjekter som tar utgangspunkt i bedriftenes egne strategier og utfordringer, og det er et betydelig potensial for flere realiserte prosjekter gitt at rammen økes.

Dette medlem vil også styrke ordningen med forsknings- og utviklingskontrakter under Innovasjon Norge og foreslår en tilleggsbevilgning på 25 mill. kroner, nærmere omtalt under kap. 2410 post 72 under.

Dette medlem viser videre til nærings-ph.d.-ordningen – som skal bidra til å øke kunnskapsintensiteten i næringslivet og skape et tettere samspill mellom akademia og nærings- og samfunnsliv – må styrkes ut over regjeringens forslag. Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen på grunn av et antatt lavere behov. Det er etter dette medlems mening helt feil strategi, all den tid det tar tid å etablere en slik ordning. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 7,1 mill. kroner som tilsvarer det offentliges andel av 50 nye nærings-ph.d. fra høsten 2012, nærmere omtalt under kap. 285 post 52.

Dette medlem vil videre foreslå å bevilge 20 mill. kroner til å gjenopprette ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn som regjeringen fjernet i 2006, nærmere omtalt under kap. 928 post 71 under. I tillegg ønsker dette medlem å øke beløpsgrensene i Skattefunn-ordningen, jf. omtale i kapittel 18 i denne innstilling og forslag framsatt i Innst. 370 L (2011–2012).

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

12.7 Kap. 928 Skattefunn

12.7.1 Post 71 (Ny) Tilskudd til ulønnet forsknings-innsats gjennom Skattefunn

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Statistisk sentralbyrå (SSB) har evaluert Skattefunn-ordningen, og avleverte sluttrapport i januar 2008. Evalueringen viser blant annet at for hver krone som gis under Skattefunn, øker FoU-innsatsen i bedriftene med det dobbelte, at verdiskaping og innovasjon har økt i perioden Skattefunn har eksistert, og at mange bedrifter som ikke hadde noen FoU-aktivitet, nå er stimulert til å starte et langsiktig arbeid.

Disse medlemmer konstaterer at Skattefunn er en svært effektiv, målrettet og ubyråkratisk ordning rettet mot en del av næringslivet som ikke nås lett gjennom andre tiltak og som tradisjonelt ikke har hatt FoU-aktivitet av noen betydning. Ordningen er en viktig del av det å stimulere til et mer kunnskapsorientert norsk næringsliv.

Disse medlemmer viser videre til at Stortinget i 2005 fattet vedtak om innføring av en ny tilskuddsordning for ulønnet arbeid som ikke omfattes av den ordinære Skattefunn-ordningen. Ulønnet arbeidsinnsats vil typisk finnes i enkeltpersonforetak og noen gründerselskaper Det ble også bevilget samlet 70 mill. kroner til ordningen i forbindelse med prosjekter som oppfyller Skattefunns FoU-kriterier og som kunne dokumentere ulønnet arbeid utført i perioden 2002–2005. Den sittende regjering har imidlertid valgt å ikke videreføre denne ordningen med bakgrunn i at EFTAs overvåkingsorgan ESA i mars 2006 besluttet å åpne en formell undersøkelsesprosedyre. ESA har imidlertid nå fattet positivt vedtak om tilskuddsordningen for ulønnet arbeid i Skattefunn-prosjekter. ESAs vedtak åpner trolig ikke for at ordningen skal gis tilbakevirkende kraft for årene 2006 og 2007, men at den kan gjelde for inneværende år. Imidlertid er det fullt mulig å gi støtte til ulønnet forskningsinnsats i 2006 og 2007, slik mange småbedrifter har lagt til grunn, som bagatellmessig støtte på samme måte som for årene 2002–2005. Regjeringen og regjeringsspartiene har imidlertid ikke benyttet denne muligheten, men tvert imot stemt ned forslag fra opposisjonen om å gjeninnføre ordningen ved flere anledninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener at ordningen med støtte til ulønnet arbeidsinnsats er en målrettet ordning spesielt rettet mot den type gründere og enkeltpersonsforetak som har mulighet til å vokse og til bidra til økt innovasjon og verdiskaping.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Skattefunn-ordningen ble opprettet i 2002 av regjeringen Bondevik II som et tiltak for å øke norsk næringslivs forsknings- og utviklingsinnsats.

Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 45 mill. kroner til å gjeninnføre ordningen, og fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til generell omtale av behovet for å styrke næringslivets forskningsinnsats, nærmere omtalt i kap. 920 post 50 over. Som et av flere tiltak i en slik strategi vil dette medlem bevilge 20 mill. kroner til å gjenopprette ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn som regjeringen fjernet i 2006 og som typisk rammer enkeltpersonsforetak og de minste bedriftene som ikke er kvalifisert til støtte gjennom de ordinære reglene i Skattefunn-ordningen.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

12.8 Kap. 934 Internasjonaliseringstiltak

12.8.1 Post 22 (Ny) Interimsstyre for statlig eksport-finansieringsordning, kan nyttes under kap. 2429 post 70

Sammendrag

Ved behandlingen av Prop. 34 S og 42 S (2011–2012) om eksportfinansiering ga Stortinget NHD fullmakt til å utgiftsføre og inntektsføre utgifter og inntekter til overgangsordningen og arbeidet med etablering av en ny permanent statlig enhet for eksportfinansiering uten bevilgning. Det foreslås nå bevilgninger til formålet, som er omtalt på postene under dette kapitlet, under kap. 900 post 22 og under inntektskapittel 3934. Bevilgningsforslagene gjelder frem til det nye selskapet, Eksportkreditt Norge AS, er operativt.

Nærings- og handelsdepartementet har opprettet et interimsstyre bestående av fire personer som har ansvar for å lede etableringen av Eksportkreditt Norge AS. Arbeidsmengden til interimsstyret er betydelig større enn normalt styrearbeid, og styret får derfor en godtgjørelse basert på medgått tid. Det er innhentet ekstern bistand på fagspesifikke problemstillinger og områder hvor det er behov for avlastning. Det er blant annet innhentet juridisk og finan-siell bistand, og bistand til innkjøp og utvikling av IKT-systemer og utstyr til det nye selskapet. Styrets budsjett for etableringen av selskapet er anslått til 22 mill. kroner, fordelt med 4 mill. kroner til direkte styrerelaterte utgifter og 18 mill. kroner til ekstern bistand.

Eksportkreditt Norge AS vil ha behov for IKT og annet utstyr, som kontormøbler, maskiner og rekvisita. Det er anslått at investeringsbehovet vil være i størrelsesorden 18 mill. kroner i første halvår 2012. Noen av investeringene vil kunne gjøres etter at Eksportkreditt Norge er etablert. Det foreslås derfor at bevilgningen også kan nyttes under kap. 2429 post 70. Det understrekes at de estimerte beløpene og tidspunkt for når utgiftene skal betales er usikre og vil avhenge blant annet av igangsatte anbudsprosesser.

På dette grunnlag foreslås det en bevilgning på til sammen 40 mill. kroner under kap. 934 ny post 22. Videre foreslås det at bevilgningen skal kunne nyttes under kap. 2429 Eksportkreditt Norge AS, post 70 Tilskudd, og at det gis fullmakt til å kunne overskride bevilgningen, jf. forslag til romertallsvedtak. Det foreslås også en fullmakt til at eiendeler for inntil 10 mill. kroner innkjøpt av interimsstyret kan overdras til selskapet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og X under kapittel 22 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser i denne sammenheng til den pågående behandlingen av Prop. 102 L (2011–2012) Lov om Eksportkreditt Norge AS (eksportkredittloven). I regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2012 legges det opp til bevilgninger knyttet til opprettelsen av Eksportkreditt Norge AS, herunder driftsutgifter, tilførsel av egenkapital, utlånskapital samt overgangsordninger knyttet til avviklingen av Eksportfinans ASA.

Disse medlemmer stiller seg positiv til dette, men har betenkeligheter knyttet til om det legges opp til tilfredsstillende overgangsordninger for lån gitt av Eksportfinans ASA samt uavklarte forhold knyttet til fastsetting av rentetype/rentesats på nye utlån.

12.8.2 Post 74 (Ny) Tilrettelegging av overgangsordning for CIRR-kvalifiserte lån

Sammendrag

På bakgrunn av fullmakter fra Stortinget, jf. Prop. 34 S (2011–2012) og Innst. 138 S (2011–2012), og avtale inngått mellom Nærings- og handelsdepartementet og Eksportfinans ASA 21. desember 2011, får Eksportfinans betalt for å utføre tilretteleggingstjenester i en overgangsperiode inntil Eksportkreditt Norge AS er i virksomhet. Eksportfinans vil utføre det arbeidet selskapet tidligere har utført, men arbeidet gjøres på vegne av staten som er låntakers motpart i tilsagn og ved utbetaling av lån. Dette innebærer at Eksportfinans ivaretar kontakt med tredjeparter, søknadsbehandling, innvilgning, oppfølging og utbetaling av lån og ivaretar statens interesser som långiver. I henhold til avtalen har Eksportfinans også anledning til å innhente eksterne ressurser i sitt arbeid dersom dette er nødvendig for å gjennomføre avtalte oppdrag. For overgangsperioden er vederlaget anslått til totalt 80 mill. kroner, inkl. eksterne ressurser.

På dette grunnlag foreslås det en bevilgning på 80 mill. kroner under kap. 934 ny post 74. Det foreslås i tillegg at det gis fullmakt til å kunne overskride bevilgningen, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og X under kapittel 22 Komiteens tilråding.

12.8.3 Post 75 (Ny) Utgifter til overtakelse av lån

Sammendrag

Staten har overtatt en rekke lån fra Eksportfinans ASA. Dette har blant annet omfattet lån som var under utbetaling fra forslaget om overgangsordningen ble lagt fram for Stortinget 18. november, og lån som skulle komme til utbetaling forholdsvis kort tid etter dette. For å sikre sømløs videreføring av tilbudet til næringslivet ble det i Prop. 34 S (2011–2012) foreslått at Eksportfinans kunne utbetale disse lånene, og at staten kunne overta dem i ettertid. I tillegg har staten overtatt lån som har kommet til reforhandling av margin etter endt bindingstid. Ved overtakelse av lån påløper utgifter til juridisk bistand, gebyrer og transaksjonsutgifter. Avbruddskostnader (kansellering av rentesikring) for lån som overdras før endt marginbindingsperiode dekkes av NHD i sin helhet. Påløpte utgifter pr. utgangen av april 2012 var på 7,5 mill. kroner. Et anslag for samlet bevilgningsbehov er 9 mill. kroner.

På dette grunnlag foreslås en bevilgning på 9 mill. kroner under kap. 934 ny post 75. Det foreslås i tillegg at det gis fullmakt til å kunne overskride bevilgningen, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og X under kapittel 22 Komiteens tilråding.

12.8.4 Post 90 Lån til midlertidig statlig eksport-finansieringsordning for CIRR-kvali-fiserte lån

Sammendrag

Det er bevilget til sammen 40 mrd. kroner for 2011 og 2012. For overgangsperioden i 2012 (første halvår) er det pr. primo mai utbetalt 7 mrd. kroner, hvorav 4,5 mrd. kroner gjelder nye eksportlån. Det er anslått at det vil bli utbetalt lån for om lag 15 mrd. kroner totalt. Anslaget er usikkert. For omtale av lån for andre halvår 2012 vises det til kap. 2429 post 90.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

12.9 Kap. 3934 (Nytt) Internasjonaliseringstiltak

12.9.1 Post 70 Gebyrer fra overgangsordning for CIRR-kvalifiserte lån

Sammendrag

Det anslås gebyrinntekter på 1 mill. kroner fra blant annet agentgebyrer hvis staten har rolle som agent i en lånefasilitet, administrasjonsgebyrer og arrangementsgebyrer.

På dette grunnlag foreslås det en bevilgning under nytt kap. 3934 post 70 på 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

12.9.2 Post 80 Renter fra overgangsordning for CIRR-kvalifiserte lån

Sammendrag

Det anslås renteinntekter på 84 mill. kroner fra lån som enten er overtatt av eller gitt under overgangsordningen.

På dette grunnlag foreslås det en bevilgning under nytt kap. 3934 post 80 på 84 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

12.9.3 Post 90 Avdrag fra overgangsordning for CIRR-kvalifiserte lån

Sammendrag

Det anslås innbetaling av avdrag på 370 mill. kroner fra lån som enten er overtatt av eller gitt under overgangsordningen.

På dette grunnlag foreslås det en bevilgning under nytt kap. 3934 post 90 på 370 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

12.10 Kap. 2421 Innovasjon Norge

12.10.1 Post 50 Innovasjon – prosjekter, fond

Sammendrag

For å stimulere til økt FoU-virksomhet i treforedlingsindustrien foreslås det å bevilge 15 mill. kroner til landsdekkende innovasjonstilskudd og tapsfond for innovasjonslån. Målet er at flere innovasjons- og utviklingsprosjekter i treforedlingsbedrifter kan motta støtte.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 2421 post 50 økt med 15 mill. kroner, fra 233,2 til 248,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at de landsdekkende etablerertilskuddene i Innovasjon Norge fungerer godt og de siste årene har vært medvirkende til flere av de siste års suksessgründerskap. Etter at ordningen hadde en ramme på 150 mill. kroner for få år tilbake, er den nå så underdimensjonert at den gir liten effekt. Det er også et paradoks at en landsdekkende ordning for nyetablering av vekstbedrifter har en ramme på kun 20 mill. kroner når man vet at størstedelen av den samlede nasjonale FoU-innsatsen investeres i områder som er unntatt fra de regionale etablerertilskuddene.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 35 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre mener det er en stor utfordring å skape bedre markedsbaserte muligheter for å støtte de mest lovende ideene og innovasjonene med risikokapital – slik at prosjekter med stort verdiskapende potensial får bedre muligheter til å lykkes gjennom sterkere oppskalering i tidlig fase. For å skape en mer dynamisk kultur for entreprenørskap og verdiskapende innovasjon trengs det en nyorientering i norsk innovasjonspolitikk knyttet til det offentlige virkemiddelapparatet.

Det finnes i dag statlig støttede regionale og nasjonale såkornsordninger som totalt teller 18 fond, inkludert to nye som foreslås i forbindelse med RNB. Prosjekttilfanget er tilsynelatende høyt og av god kvalitet, og investeringstakten har derfor vært høyere enn antatt. Denne ordningen har gjort at selskaper med stort vekstpotensial har lettere tilgang på kapital enn tidligere, og derved bidratt til at potensielle suksesser ikke er avsluttet.

Dette medlem ønsker en lignende ordning som først og fremst er rettet mot selskaper med tilsvarende potensial i enda tidligere fase, der risikoen er så høy at det er svært lite attraktivt for investorer som styrer etter forretningsmessige idealer. En vesentlig risikoavlastning fra det offentlige vil åpne opp for interesse fra investorer som kan gi betydelige tilleggsverdier til oppstartsselskaper i denne fasen.

Dette medlem viser til Dokument 8:47 S (2010–2011) fra representantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om vridning av offentlige hjelpemidler i startfasen for oppstartsselskaper med stort vekstpotensial og foreslår å bevilge 20 mill. kroner til etablering av en slik ordning.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

12.10.2 Post 51 (Ny) Tapsfond, såkornkapitalfond

Sammendrag

Nye såkornfond

I Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi, vises det til at kapitalen i de eksisterende såkornfondene i stor grad er investert i porteføljeselskaper eller satt av til forvaltning og oppfølgingsinvesteringer i disse selskapene. Det forventes dermed i liten grad nyinvesteringer i tiden framover. For å stimulere til økte investeringer i såkornfasen varslet regjeringen i Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst – Innovasjon Norge og SIVA, et forslag om å etablere nye landsdekkende såkornfond, hvor staten bidrar med egenkapital og risikoavlastning.

Regjeringen planlegger å opprette inntil seks nye landsdekkende såkornfond som skal investere i nye innovative og internasjonalt konkurransedyktige bedrifter. Fondene skal kunne investere i såkorn- og oppstartsfasene, med mulighet for at de investerte midlene også kan brukes til internasjonaliserings- og omstillingsprosesser i disse bedriftene. Fondene investerer særlig i kunnskapsintensive og teknologisk tunge bedrifter.

Fondene fra første runde (opprettet i 1998–2000) har vist svakere resultater enn forventet. Det er samlet foretatt tapsnedskrivninger som overskrider det bevilgede tapsfondet på 25 pst. I Prop. 1 S (2011–2012) for Nærings- og handelsdepartementet legges det opp til at disse tapene bevilges når de er endelig konstatert. I innretningen og forvaltningen av såkornfondene som ble etablert i 2006 og 2007 er det tatt lærdom av tidligere erfaringer. Fondene er mer spesialiserte og større, og forvaltningen er både mer robust og profesjonell. Det er så langt ikke gjort tapsavsetninger på hovedstol utover tapsfond for fond opprettet etter 2006. På bakgrunn av erfaringene med de eksisterende såkornfondene foreslår regjeringen en ny modell for innretning og budsjettering av de nye såkornfondene.

Det foreslås at fondene skal ha en gjennomsnittlig størrelse på om lag 500 mill. kroner og skal finansieres i form av egenkapital med 50/50-fordeling mellom private investorer og staten. Fondenes opprettelse er betinget av tilstrekkelig privat deltakelse. Totalt vil ordningen kunne tilføre såkornsegmentet 3 mrd. kroner, hvorav 1,5 mrd. kroner fra staten og 1,5 mrd. kroner fra private investorer. Risikoavlastningen fra staten foreslås satt til inntil 15 pst., jf. post 53 nedenfor. Hensikten med risikoavlastningen er å utløse privat kapital til investering i tidlig fase av bedrifters liv gjennom såkornfondene. Videre foreslås det å bevilge et tapsfond tilsvarende 35 pst. av statens egenkapital for å dekke eventuelle statlige tap i ordningen. Hensikten med tapsfondet er å dekke tap som eventuelt vil bli realiserte når fondene avsluttes. Fondenes løpetid skal avklares i forhandlinger med private investorer, men begrenses oppad til 15 år. Fondene skal drives på markedsmessige vilkår. Innovasjon Norge skal forvalte statens interesser i den nye ordningen.

Fondenes satsingsområder vil bestemmes av fondsforvalternes kompetanse, men eksempelvis vil energi, miljøteknologi, marin sektor, IKT, bio- og helseteknologi og reiseliv, basert på erfaringer med dagens fond, være interessante områder. Fondenes forvaltning foreslås basert på forvalternes kompetanse og muligheten til å utvikle nye kompetente forvaltningsmiljøer. Det er et mål at det skal etableres såkornfond i alle landsdeler. Som varslet i Meld. St. 7 (2011–2012) Nordområdene – Visjon og virkemidler, skal et fond etableres i Nord-Norge.

Fondene bør opprettes gradvis, etter hvert som det reises privat kapital. Det foreslås at det bevilges midler til statlig deltakelse i to nye såkornfond i statsbudsjettet for 2012. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag om bevilgning til flere fond i etterfølgende budsjettår. Den nye fondsordningen må avklares med EFTAs overvåkningsorgan ESA.

Til opprettelse av to nye fond foreslås det en bevilgning på 148,8 mill. kroner under post 51 for å dekke eventuelle realiserte tap på inntil 35 pst. av den statlige andelen av egenkapitalen foreslått under post 95 nedenfor. Midlene forutsettes plassert på fondskonto i Norges Bank inntil eventuelle tap realiseres. Betinget av Stortingets tilslutning vil Nærings- og handelsdepartementet og Innovasjon Norge innlede forhandlinger med potensielle private investorer om opprettelse av nye fond.

Tapsdekning eksisterende såkornfond

Såkornfondet SåkorninVest I AS ble avviklet høsten 2011 og slettet i Foretaksregisteret 29. desember 2011. Det følger av praksis etter konkursen i Såkorninvest Innlandet fra 2010 og forutsetningene som lå til grunn for tilbakeføring av ubrukte midler bevilget til å dekke tap på renter i budsjettet for 2012, jf. Prop. 1 S (2011–2012) for Nærings- og handelsdepartementet, at tap i såkornfondordningene foreslås bevilget når tapene er realisert.

Innovasjon Norge hadde totalt 63,77 mill. kroner utestående til selskapet ved avviklingen, fordelt med 44,2 mill. kroner i lån og 19,57 mill. kroner i renter. Av dette ble 1,82 mill. kroner tilbakebetalt og 11,05 mill. kroner er dekket av tidligere bevilget tapsfond, hvilket gir et netto bevilgningsbehov på 50,9 mill. kroner.

På dette grunnlag foreslås en bevilgning på til sammen 199,7 mill. kroner under kap. 2421 ny post 51.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at de landsdekkende såkornfondene som ble opprettet av regjeringen Bondevik II har vært vellykkede. Disse har vært tilnærmet tomme i mer enn ett år. Disse medlemmer har derfor etterlyst opprettelsen av nye, og er tilfreds med at regjeringen endelig legger fram forslag til nye landsdekkende såkornfond. Disse medlemmer vil påpeke betydningen av at den nye såkornordningen også tiltrekker seg privat kapital på 50/50-basis med statens kapitalbidrag. Som kjent medfører investeringer i nye innovative og internasjonalt konkurransedyktige bedrifter en høy risiko for investorene. Derfor er det av stor betydning at ordningen utformes slik at den tiltrekker seg nødvendig privat kapital og kompetanse. Disse medlemmer er usikre på hvorvidt en reduksjon av risikoavlastningen fra dagens 25 pst. til 15 pst. som foreslått vil utløse nødvendig privat kapital. Disse medlemmer vil derfor be regjeringen sikre at det etableres tilstrekkelig incentivmekanismer for å utløse privat kapital.

Etter at det på nytt ble varslet i St.meld. 22 (2011–2012), denne gang om 6 nye fond, er resultatet at det i revidert nasjonalbudsjett 2012 kun er blitt to nye fond. Disse medlemmer mener det er behov for mer satsing allerede nå og vil foreslå at det etableres ytterligere ett såkornkapitalfond på 500 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012.

Komiteen medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter bevilgningen, og konstaterer at dette er oljepenger som ikke telles med i det oljekorrigerte, strukturelle underskuddet på statsbudsjettet. Dette er med andre ord oljepenger som kommer i en tappekran som finansministeren offisielt mener ikke eksisterer, men som såkornfondene like fullt kommer til å ha nytte av og bidra til tilføres norsk økonomi utenfor handlingsregelens begrensninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre foreslår å øke bevilgningen med 67 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 266,7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

12.10.3 Post 53 (Ny) Risikoavlastning for nye såkornfond

Sammendrag

For å utløse deltakelse og kapital fra private investorer foreslås det at staten bidrar med risikoavlastning ved opprettelsen av nye såkornfond. Risikoavlastningen settes til 15 pst. av statens bidrag. Hensikten med risikoavlastningen er å utløse privat kapital til investering i tidlig fase av bedrifters liv gjennom såkornfondene. Ved opprettelse av to såkornfond foreslås det en bevilgning på 75 mill. kroner i 2012. For nærmere omtale av fondene vises det til omtale under post 51 ovenfor. Midlene foreslås plassert på fondskonto i Norges Bank inntil det er aktuelt med utbetaling til investorer.

På dette grunnlag foreslås en bevilgning på 75 mill. kroner under kap. 2421 ny post 53.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre ønsker å legge til rette for ytterligere ett såkornfond og viser til merknad under post 51.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 34 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 109 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

12.10.4 Post 70 Bedriftsutvikling og administrasjo-n

Sammendrag

Innovasjon Norge skal forvalte statens interesser i den nye såkornfondordningen og skal blant annet forhandle med potensielle investorer om et utkast til rammeavtale for etablering av nye såkornfond. Dette medfører økte administrative oppgaver for Innovasjon Norge på om lag 3 mill. kroner i 2012, og tilsvarende beløp fremover til å forvalte ordningen.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 2421 post 70 økt med 3 mill. kroner, fra 311 til 314 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

12.10.5 Post 71 Reiseliv, nettverks- og kompetanse-programmer, kan overføres

Sammendrag

For å stimulere til økt FoU-virksomhet i treforedlingsindustrien foreslås det å bevilge 5 mill. kroner til nettverksaktiviteter med utgangspunkt i det nasjonale treforedlingsmiljøet. Innovasjon Norge skal som et ledd i arbeidet med nettverket ha en mobiliseringsrolle for å foredle og få frem gode prosjekter, og en del av bevilgningen må gå til å dekke kostnader ved å ivareta denne rollen.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 2421 post 71 økt med 5 mill. kroner, fra 380,7 til 385,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre mener det offentlige bør konsentrere mer av innsatsen på generelle tiltak på områder der Norge ligger særlig dårlig an, som for eksempel reiseliv, næringsrettet forskning og kompetanseutvikling. Dette medlem foreslår derfor en økt satsing på markedsføring av norsk reiselivsnæring og foreslår en økning i bevilgningene på 25 mill. kroner. En del av denne bevilgningen kan etter dette medlems syn med fordel brukes slik at Norge får en moderne reklamefilm for de 11 millioner turistene som årlig besøker Epcot-senteret i Florida.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

12.10.6 Post 72 Forsknings- og utviklings-kontrakter, kan overføres

Komiteens medlem fra Venstre viser til generell omtale av behovet for å styrke næringslivets forskningsinnsats, nærmere omtalt i kap. 920 post 50 over. Som et av flere tiltak i en slik strategi vil dette medlem bevilge 25 mill. kroner til å styrke ordningen med offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) i regi av Innovasjon Norge. Det er et stort behov for modernisering av offentlig sektor, og dette medlem mener det er svært viktig at offentlig sektor moderniseres slik at den er i stand til å utføre de oppgavene den er satt til å utføre på best mulig måte. En økning i OFU-midler vil bidra til dette. IFU-ordningen skal tjene som et strategisk virkemiddel til utvikling av konkurransedyktige produkter til et internasjonalt marked i samarbeid med nasjonale og internasjonale kundebedrifter og til utvikling av industrielle nettverk og miljøer. Dette medlem vil påpeke at de usikre økonomiske tidene vi går inn i fordrer at vi er i stand til å styrke norske bedrifters konkurransedyktighet opp mot det internasjonale markedet.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

12.10.7 Post 74 (Ny) Reiseliv

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret for Norges utvikling som reiselivs- og turistdestinasjon. Disse medlemmer viser til at de fleste reiselivsbedrifter er små virksomheter lokalisert rundt om i Norge. Et godt velfungerende reiseliv vil da være god distriktspolitikk.

Disse medlemmer er av den formening at det er viktig å sikre norsk reiseliv stabile og forutsigbare rammevilkår for å kunne ivareta sin konkurranseevne i en stadig tøffere internasjonal konkurranse.

Disse medlemmer er av den formening at det i større grad bør satses på markedsføring av Norge som turistdestinasjon i det som anses som Norges tradisjonelle turistmarked, nemlig Europa og Nord-Amerika.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 50 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer vil bemerke at det i forbindelse med arbeidet med å få på plass en finansiering av en ny film knyttet til Epcot-senteret i Disneyland, er det behov for at staten bidrar med 5 mill. kroner slik at planlegging og innsamling av privat kapital kan komme i gang. Prosjektet har en antatt kostnadsramme på 20 mill. kroner, slik at statens andel vil være 25 pst. av totalen. Disse medlemmer vil bemerke viktigheten av at staten deltar i en slik finansiering all den tid dette er et prosjekt rettet inn mot det å selge inn Norge som et reisemål og ikke minst merkevarebygging Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn en øremerket bevilgning på 5 mill. kroner til dette formålet over Innovasjon Norges budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennom korrigert oppdragsdokument til Innovasjon Norge for 2012, sørge for at det avsettes 5 mill. kroner til oppgradering av film knyttet til Epcot-senteret i Disneyworld.»

12.10.8 Post 76 Miljøteknologi, kan overføres

Komiteens medlem fra Venstre er glad for at regjeringen har adoptert et av mange gode forslag fra Venstre om å innføre en egen tilskuddsordning for å investere i pilotanlegg for utvikling av klima-, miljø- og energiløsninger under Innovasjon Norge. Dette ble blant annet foreslått i forbindelse med behandlingen av «krisepakken» St.prp. nr. 37 (2008–2009) i felles forslag fra Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti. En slik ordning er et viktig bidrag i en nødvendig omstilling av norsk næringsliv i en mer miljøvennlig retning. Dette medlem ønsker derfor å styrke ordningen ut over forslaget fra regjeringen med 50 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til forslag om å opprette et eget investeringsselskap, Klimatek, som har som formål å investere i klimateknologi, klimagründere og miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv, nærmere omtalt i kap. 2425 nedenfor, for nettopp å styrke en slik helhetlig tankegang om et miljø- og klimavennlig norsk næringsliv.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

12.10.9 Post 95 (Ny) Egenkapital, såkornfond

Sammendrag

Som omtalt under post 51 foreslår regjeringen at det bevilges midler til statlig deltakelse i to nye såkornfond i 2012. Tidligere har statens bidrag til såkornfond bestått av ansvarlige lån og tapsfond. I de nye fondene foreslås det at staten bidrar med egenkapital. For å kunne opprette to nye fond foreslås det en bevilgning på 425 mill. kroner i 2012. I tillegg kommer midler til risikoavlastning som foreslås bevilget under post 53. Midlene foreslås plassert på fondskonto i Norges Bank inntil fondene etableres.

Den foreslåtte bevilgningen på 148,8 mill. kroner under kap. 2421 post 51 skal dekke eventuelle statlige tap på den investerte egenkapitalen.

På denne bakgrunn foreslås det en bevilgning under kap. 2421 ny post 95 på 425 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser i denne sammenheng til den pågående behandlingen av Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF, hvor regjeringen legger opp til en opprettelse av inntil seks nye såkornfond.

I regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett legges det opp til en opprettelse og oppkapitalisering av to nye såkornfond. Disse medlemmer stiller seg positiv til dette, men forutsetter at ett av disse såkornfondene øremerkes for virksomheter som befinner seg i «pollenfasen».

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med opprettelsen av to nye såkornfond øremerke ett av fondene for virksomheter tilknyttet «pollenfasen».»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sitt forslag i denne innstilling om ytterligere ett såkornfond og viser til merknad under post 51.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 191 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 616 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

12.11 Kap. 2425 (Ny) Klimatek

12.11.1 Post 1 (Ny) Driftsutgifter

Komiteens medlem fra Venstre vil slippe kreativiteten og skaperkraften løs. Det må satses på gründere og entreprenører og det må bli mind-re regelverk og regulering. Satsingen på entreprenørskap i videregående skole må økes og samarbeidet mellom næringsliv og skole må styrkes. Forsk-ning viser at 20 pst. av dem som har vært med i en ungdomsbedrift senere starter egen virksomhet. Det er derfor viktig for dette medlem å sikre risikovillig kapital gjennom det offentlige virkemiddelapparat og gjennom skattestimulans for private investorer. Nettopp derfor er en kraftig satsing på forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter spesielt hovedprioriteten i Venstres alternative statsbudsjett for 2012. Det satses spesielt på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet. Et viktig virkemiddel er oppretting av et nytt statlig organ/investeringsselskap Klimatek som har som formål å investere i klimateknologi, klimagründere og miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv. Selskapet baseres på samme retningslinjer som nasjonale såkornfond under Innovasjon Norge, dvs. at det legges opp til en investeringskapital på 1 mrd. kroner, hvorav staten bidrar med 500 mill. kroner og private investorer med 500 mill. kroner. Direkte effekt over statsbudsjettet i 2012 blir avsetning til tap (25 pst./125 mill. kroner) og tilskudd til drift av selskapet (20 mill. kroner).

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

12.11.2 Post 51 (Ny) Tapsfond

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag om oppretting av et nytt statlig organ/investeringsselskap Klimatek som har som formål å investere i klimateknologi, klimagründere og miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv, omtalt under post 1 over. Selskapet baseres på samme retningslinjer som nasjonale såkornfond under Innovasjon Norge, dvs. at det legges opp til en investeringskapital på 1 mrd. kroner, hvorav staten bidrar med 500 mill. kroner og private investorer med 500 mill. kroner. Direkte effekt over statsbudsjettet i 2012 blir avsetning til tap (25 pst./125 mill. kroner) og tilskudd til drift av selskapet (20 mill. kroner).

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

12.11.3 Post 91 (Ny) Investeringskapital

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag om oppretting av et nytt statlig organ/investeringsselskap Klimatek som har som formål å investere i klimateknologi, klimagründere og miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv, omtalt under post 1 over. Selskapet baseres på samme retningslinjer som nasjonale såkornfond under Innovasjon Norge, dvs. at det legges opp til en investeringskapital på 1 mrd. kroner, hvorav staten bidrar med 500 mill. kroner og private investorer med 500 mill. kroner. Direkte effekt over statsbudsjettet i 2012 blir avsetning til tap (25 pst./125 mill. kroner) og tilskudd til drift av selskapet (20 mill. kroner).

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

12.12 Kap. 2426 SIVA SF

12.12.1 Post 70 Tilskudd, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til SIVA, øremerket til å opprette en industriinkubator på Herøya. En industriinkubator knyttes opp mot en stor industribedrift eller en samling av industribedrifter som er i en omstillingsfase og tilbyr rådgivning og ulike støttetjenester til miljøet rundt bedriftene. Industriinkubatoren vil være tilknyttet Herøya Næringspark, og skal bidra til bruk og videreutvikling av personellressurser og kompetanse i det tradisjonsrike industrimiljøet på Herøya. Satsingen skal ha en varighet på 3–5 år, og den foreslåtte bevilgningen skal dekke statens bidrag til finansiering i hele perioden.

For å stimulere til økt FoU-virksomhet i treforedlingsindustrien foreslås det å bevilge 10 mill. kroner for å opprette inntil to inkubatorer med base i lokale treforedlingsmiljøer. Satsingen skal ha en varighet på 3–5 år, og den foreslåtte bevilgningen skal dekke statens bidrag til finansiering i hele perioden.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 2426 post 70 økt med 15 mill. kroner, fra 44,5 til 59,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at SIVA har etablert 50 inkubatormiljøer rundt om i hele landet. Eierskapet til disse deles mellom SIVA, privat næringsliv, kommuner, fylkeskommuner, universiteter og høyskoler. Nøkkelen til suksess ligger i at miljøene kan bruke hverandres sterke sider. Årlig får 150 nye gründerbedrifter hjelp til å vokse og utvik-le seg. Siden oppstarten av inkubatorprogrammet i år 2000 har mer enn 1 000 bedrifter fått denne muligheten. Erfaringene viser at bedriftene som utvikles i inkubatorene, er høykompetente virksomheter som sysselsetter om lag 2 600 personer. Inkubatormiljøene er spredt over hele landet, slik at attraktive arbeidsplasser også utvikles i distriktene. Ettersom konkurransekraften og tilgangen på kapital er mindre i utkantene, er det svært viktig å lykkes med dette. Det er ikke bare god næringspolitikk, det danner også grunnlag for levende distrikter.

Tall fra SSB viser at bare tre av ti bedrifter som ble etablert i 2003, var aktive fem år senere. Bedriftene fra inkubatorene kan vise til sterkere vekst, flere ansatte og bedre markedstilgang enn gjennomsnittet. Bedriftene er også mer solide. Ca. 85 pst. av inkubatorbedriftene overlever de første tre vanskelige årene. Dette viser oss at inkubasjon er en effektiv strategi for å skape nye arbeidsplasser, og en strategi dette medlem vil styrke.

Inkubasjon gir resultater i form av solide arbeidsplasser og økt verdiskaping, noe vi trenger mer av. Samtidig viser flere evalueringer at inkubatorordningen og innovasjonsmiljøene er for svakt finansiert. Ved å øke satsingen på inkubasjon kan vi årlig utvikle 3–400 nye bedrifter, i stedet for rundt 150 som i dag. Dette vil også gi resultater i form av avkastning og økte skatteinntekter. Siden 2004 har Siva tilført inkubatorene 188,5 mill. kroner i tilskudd. Inkubatorbedriftene har bidratt tilbake til det offentlige med 2,2 mrd. kroner i skatter og avgifter. Eller sagt på en annen måte: For hver krone som er brukt, skapes det verdier tilsvarende 16,50 kroner.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å doble SIVAs programmidler med en økt bevilgning på 50 mill. kroner samt en økning av egenkapitalen på 150 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

12.12.2 Post 95 (Ny) Egenkapital

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag om å doble SIVAs programmidler med en økt bevilgning på 50 mill. kroner samt en økning av egenkapitalen på 150 mill. kroner, nærmere omtalt under post 70 over.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

12.13 Kap. 2429 (Nytt) Eksportkreditt Norge AS

12.13.1 Post 70 Tilskudd

Sammendrag

Regjeringen har foreslått å opprette et nytt statlig selskap for eksportfinansiering, jf. Prop. 102 L (2011–2012). Det nye selskapet skal på vegne av staten forvalte den statlige eksportfinansieringsordningen ved å yte lån til eksportfinansiering i form av statssubsidierte CIRR-lån og CIRR-kvalifiserte markedslån på forretningsmessige vilkår. Selskapet skal etter planen være operativt fra 1. juli 2012. Forslag om bevilgninger til dette er omtalt under postene nedenfor og under inntektskapitlene 5329 og 5629.

Driftsbudsjettet til Eksportkreditt Norge AS skal dekke alle utgifter forbundet med administrasjon av selskapet og forvaltningen av utlånsvirksomheten. Selskapet vil ikke ha inntekter av utlånsvirksomheten. Det er lagt til grunn at Eksportkreditt Norge skal ha om lag 35 årsverk, og at IKT-drift, utvikling og tilpasninger av systemer kjøpes eksternt. Lønnsutgifter vil være i tråd med arbeidsmiljølovens bestemmelser om virksomhetsoverdragelse for de ansatte som blir med over fra Eksportfinans ASA (29 i alt). Interimsstyret har utarbeidet et forslag til budsjett for den nye virksomheten for andre halvår 2012.

Det er beregnet at selskapets driftskostnader i andre halvår 2012 vil utgjøre om lag 68 mill. kroner (inkl. mva). Den største utgiftsposten vil være styre- og personalkostnader, som er anslått til 31 mill. kroner. Enkelte av utgiftene vil kunne reduseres når selskapet kommer i ordinær drift. I tillegg er det anslått at det vil påløpe om lag 3 mill. kroner i investeringsutgifter i andre halvår 2012.

Eksportkreditt Norge vil i noen tilfeller være oppdragsgiver på andres vegne, for eksempel vil selskapet kunne engasjere eksterne jurister til å bistå i utarbeidelsen av låneavtaler på vegne av låntaker. Selskapet vil som oppdragsgiver motta faktura for arbeidet, men vil viderefakturere beløpet.

På dette grunnlag foreslås en bevilgning under nytt kap. 2429 post 70 på 71 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i Innst. 342 L (2011–2012) om den nye statlige eksportfinansordningen gjennom Eksportkreditt Norge AS.

12.13.2 Post 90 Utlån

Sammendrag

Eksportkreditt Norge AS skal forvalte den statlige eksportfinansieringsordningen på vegne av staten. Selskapet vil utbetale lån til kundene direkte fra statskassen. I 2012 vil utbetalingsbehovet følge av nye eksportlån som kommer til utbetaling i andre halvår 2012, og videreføring av hele eller deler av Eksportfinans ASAs lån som er i tråd med låneordningens formål og hvor marginbinding utløper i 2012 eller 2013. Slik videreføring kan skje ved at Eksportkreditt Norge refinansierer Eksportfinans’ lån eller på annen måte overtar nevnte lån fra Eksportfinans. Overdragelse av lån fra Eksportfinans skal skje på kommersielle vilkår.

Anslått låneutbetaling i 2012 er 9,5 mrd. kroner, fordelt med 6,5 mrd. kroner til utbetalinger til låntaker og 3 mrd. kroner til overtakelse av lån fra Eksportfinans.

I likhet med den tidligere 108-avtalen legges det også opp til at alle lånesøkere som oppfyller kravene, vil få tilbud om lån, jf. forslag til romertallsvedtak.

På denne bakgrunn foreslås en bevilgning under nytt kap. 2429 post 90 på 10 mrd. kroner. Ettersom størrelsen på utbetalingene er svært usikker og det er behov for en fleksibilitet for at lån overstiger dette, foreslås det i tillegg en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen, men slik at samlede utlån ikke overstiger 40 mrd. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Det vises også til egen bevilgning til lån under overgangsordningen, jf. omtale under kap. 934 post 90.

Utlånsvirksomheten er organisert slik at staten tar forretningsmessig risiko for utlånsvirksomheten, herunder all valuta- og renterisiko. Ved innbetaling av avdrag under ordningen vil disse veksles til norske kroner etter gjeldende valutakurs. Kursen vil normalt være enten høyere eller lavere enn på utlånstidspunktet, og det vil oppstå valutakursgevinst og valutakurstap (agio/disagio) i norske kroner. Agio/disagio ved tilbakebetalinger budsjetteres ikke, men det legges opp til at denne blir regnskapsført uten bevilgning på post 89 under henholdsvis kap. 2429 og 5329, jf. forslag til romertallvedtak. Dette vil bli håndtert tilsvarende i den midlertidige ordningen.

Utlånene bokføres i statsregnskapet (kapitalregnskapet) til historisk kost og i norske kroner. Det gjøres ikke nedskriving/oppskriving av lånene for urealisert valutatap eller valutagevinst.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og X under kapittel 22 Komiteens tilråding.

12.13.3 Post 95 Egenkapital

Sammendrag

Egenkapital er risikokapital og skal være en buffer for uforutsette hendelser og tap. Regjeringen foreslår i Prop. 102 L (2011–2012) Lov om Eksportkreditt Norge AS, at staten skal bære all risiko knyttet til utlånsvirksomheten til Eksportkreditt Norge AS. Dette vil redusere egenkapitalbehovet betydelig. Imidlertid vil selskapet selv bære ansvaret for driften og derigjennom være eksponert for en viss operasjonell risiko.

På denne bakgrunn foreslås det en bevilgning til egenkapital under nytt kap. 2429 post 95 på 5 mill. kroner. I tillegg foreslås det at eiendeler for inntil 10 mill. kroner innkjøpt av interimsstyret av midler som foreslås bevilget under kap. 934 post 22, overdras til selskapet, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og X under kapittel 22 Komiteens tilråding.

12.14 Kap. 5329 (Nytt) Eksportkreditt Norge AS

12.14.1 Post 70 Gebyrer m.m.

Sammendrag

For den statlige eksportfinansieringsordningen anslås det gebyrinntekter på 1 mill. kroner fra agentgebyrer hvis Eksportkreditt Norge AS har rolle som agent i en lånefasilitet, administrasjonsgebyrer og arrangementsgebyrer.

På dette grunnlag foreslås det en bevilgning på 1 mill. kroner under nytt kap. 5329 post 70.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

12.14.2 Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Avdragene fra utlånsvirksomheten til staten under eksportfinansieringsordningen betales direkte fra kunden. Disse vil følge fastsatte avdragsprofiler som normalt vil være halvårlige avdrag.

På dette grunnlag foreslås det en bevilgning under nytt kap. 5329 post 90 på 1,2 mrd. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

12.15 Kap. 5629 (Nytt) Renter fra utlånsvirk-somheten i Eksportkreditt Norge AS

12.15.1 Post 80 Renter

Sammendrag

Renteinntektene fra utlånsvirksomheten under eksportfinansieringsordningen vil betales direkte fra kundene til statskassen, i likhet med avdragene.

På dette grunnlag foreslås en bevilgning på 278 mill. kroner under nytt kap. 5629 post 80.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

12.16 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap

12.16.1 Post 87 (Ny) Innbetaling – garantiordning, Eksportfinans ASA

Sammendrag

Eksportfinans ASA inngikk i mars 2008 en avtale med selskapets største private aksjonærer som innebar at selskapet på nærmere angitte vilkår sikres mot verdifall i en definert portefølje av verdipapirer etter 29. februar 2008, innenfor en totalramme på 5 mrd. kroner. De øvrige aksjonærene ble i etterkant invitert til å delta i avtalen på proratarisk basis. Garantiavtalen skjermer Eksportfinans mot ytterligere regnskapsmessige tap som følge av verdifall i verdipapirporteføljen. Den bidrar dermed til å beskytte egenkapitalen i selskapet. Med hjemmel i fullmakt fra Stortinget tiltrådte Nærings- og handelsdepartementet avtalen i juni 2008 med et garantiansvar begrenset oppad til 750 mill. kroner, som tilsvarer 15 pst. av den totale garantirammen, jf. St.prp. nr. 62 og Innst. S. nr. 308 (2007–2008).

Ifølge garantiavtalen er den enkelte garantist hvert år fra og med 2011 forpliktet til å foreta utbetaling til Eksportfinans av et beløp som tilsvarer garantistens andel av eventuelt verdifall på likviditetsporteføljen pr. utgangen av februar. På den annen side skal Eksportfinans foreta utbetaling til garantistene dersom det inntreffer verdistigning på porteføljen.

Per 29. februar 2012 utgjorde den urealiserte verdistigningen som dekkes av garantiavtalen 107,8 mill. kroner. Statens andel av dette utgjorde 16,2 mill. kroner.

Eksportfinans ASA utbetalte 16,2 mill. kroner til Nærings- og handelsdepartementet i mars 2012, i samsvar med ovennevnte avtalemessige forpliktelser og etter fullmakt fra Stortinget, jf. Prop. 1 S og Innst. 8 S (2011–2012). På dette grunnlag foreslås det å bevilge 16,2 mill. kroner under kap. 3950 ny post 87.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

12.17 Kap. 5325 Innovasjon Norge

12.17.1 Post 50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning

Sammendrag

Midler som Innovasjon Norge ikke har bundet opp ved tilsagn om lån, garantier eller tilskudd innen utgangen av et år, skal tilbakeføres til statskassen påfølgende budsjettår. Videre skal også annullerte eller reduserte tilsagn ved utgangen av det tredje året etter at tilsagn er gitt, tilbakeføres. På grunnlag av regnskapet for 2011 for Innovasjon Norges landsdekkende innovasjonsordning vil det bli tilbakeført 11,6 mill. kroner i 2012. Tilbakeføringen følger i hovedsak av annullerte eller reduserte tilsagn i 2008.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 5325 post 50 økt med 6,6 mill. kroner, fra 5 til 11,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

12.17.2 Post 70 Låne- og garantiprovisjoner

Sammendrag

Innovasjon Norge skal betale en låneprovisjon på 0,4 pst. p.a. for innlån fra statskassen som benyttes til å finansiere utlånene under låneordningene. Provisjonssatsen for statens garantiansvar for innlånsmassen er også satt til 0,4 pst. p.a. Provisjonene beregnes og innbetales etter utgangen av året. Låne- og garantiprovisjon for 2011 som innbetales i 2012, ble på 53,9 mill. kroner.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 5325 post 70 redusert med 0,6 mill. kroner, fra 54,5 til 53,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

12.17.3 Post 91 (Ny) Tilbakeført kapital, såkornfon-d

Sammendrag

Såkornfondene hadde ved utgangen av 2011 tilbakebetalt totalt 79 mill. kroner til Innovasjon Norge.

Tilbakebetalingene kommer som følge av avhendinger av porteføljeselskaper. Midlene har frem til nå stått på Innovasjon Norges ikke-rentebærende konto i Norges Bank fra det tidspunkt de ble tilbakebetalt, slik at rentene på disse midlene har tilfalt staten. Det er i utgangspunktet forutsatt at lånene til såkornfondene skal tilbakebetales etter 15 år, men det kan betales tilbake avdrag på tidligere tidspunkt. De tilbakebetalte avdragene skal tilbakeføres til statskassen. Det kan forventes flere innbetalinger til Innovasjon Norge fra såkornfondene som følge av de avtaler som foreligger for fondene. Disse midlene bør årlig tilbakeføres statskassen.

I tillegg skal lånet til SåkorninVest I AS på 44,2 mill. kroner gjøres opp og tilbakebetales til statskassen, jf. nærmere omtale av avviklingen av selskapet under kap. 2421 post 51.

På dette grunnlag foreslås en bevilgning på 123,2 mill. kroner under kap. 5325 ny post 91.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

12.18 Kap. 5326 SIVA SF

12.18.1 Post 95 (Ny) Tilbakeføring av kapital-innskudd fra IT Fornebu Holding AS

Sammendrag

SIVA ved SIVA Eiendom Holding AS (SEH) mottok i november 2010, som forvalter av statens eierinteresser i IT Fornebu Holding AS (ITFH, senere skiftet navn til IT Fornebu Properties AS) 40,77 mill. kroner i forbindelse med kapitalnedsettelse i ITFH. Kapitalnedsettelsen ble gjort ved reduksjon av aksjenes pålydende. Staten eier 32,6 pst. av Fornebu-selskapet gjennom SEH AS. Midler til statens interesser i IT Fornebu er bevilget særskilt utenom SIVAs ordinære midler. Midlene som ble utbetalt fra ITFH til SIVA ble derfor gjennom Stortingets behandling av tilleggsbevilgninger og omprioriteringer til statsbudsjettet våren 2011 (Prop. 120 S, jf. Innst. 420 S) vedtatt tilbakeført til staten.

Alle formalia knyttet til utbetaling fra SIVA til staten ved Nærings- og handelsdepartementet kunne imidlertid ikke gjennomføres i 2011. Prosessen er tidkrevende på grunn av at eierandelen ligger i SIVAs datterselskap SEH AS og innebærer overføring av midlene til morselskapet, kapitalnedsettelse i foretaksmøte, kreditorvarsel m.m. Denne prosessen vil bli gjennomført i 2012. Det foreslås derfor å gjenbevilge tilbakeføringen på 40,8 mill. kroner for 2012. Renter som har påløpt fra SIVA mottok tilbakeføringsbeløpet og fram til det tilbakebetales til statskassa, vil også bli innbetalt og inntektsført i statsregnskapet for 2012 på kap. 5605 post 83.

På dette grunnlag foreslås en bevilgning på 40,8 mill. kroner under kap. 5326 ny post 95.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

12.19 Kap. 5460 Garanti-instituttet for eksportkreditt

12.19.1 Post 50 (Ny) Tilbakeføring fra risiko-avsetningsfond for SUS/Baltikum-ordninge-n

Sammendrag

Den eldste SUS/Baltikum-ordningen opphørte i 2010. I forbindelse med RNB 2011 ble det vedtatt en bevilgning på 142 mill. kroner for tilbakeføring til statskassen fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen. Gjenstående beløp for ordningen er i dag 2,8 mill. kroner.

På dette grunnlag foreslås en bevilgning på 2,8 mill. kroner under kap. 5460 ny post 50.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

12.20 Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

12.20.1 Post 80 Renter på lån fra statskassen

Sammendrag

På bakgrunn av reviderte renteanslag for resterende del av 2012 og faktiske renter på inngåtte lån som har hatt eller vil få renteforfall så langt i 2012 forventes statens renteinntekter på lån til Innovasjon Norge å bli betydelig lavere enn bevilgningen under posten.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 5625 post 80 redusert med 140 mill. kroner, fra 490 til 350 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

12.20.2 Post 81 Rentemargin, innovasjonslåne-ordningen

Sammendrag

Innovasjon Norges innovasjonslåneordning finansieres ved innlån fra statskassen, hvor renten følger statspapirer med tilsvarende løpetid. Ordningens administrasjonskostnader dekkes normalt av rentemarginen mellom innlån og utlån. Nettobeløpet, etter at administrasjonskostnadene er dekket, skal tilbakeføres statskassen påfølgende år. Netto rentemargin for 2011 med utbetaling i 2012 ble budsjettert til 3 mill. kroner. På grunn av en betydelig økning i lånerammer for 2009 og 2010 ble rentemarginen i 2011 langt større enn ventet.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 5625 post 81 økt med 9,5 mill. kroner, fra 3 til 12,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

12.20.3 Post 83 (Ny) Tilbakeføring av renter fra såkornkapitalfond

Sammendrag

SåkorninVest I AS er avviklet. I forbindelse med avviklingen hadde Innovasjon Norge et tap på renter tilknyttet fondet på 19,6 mill. kroner, jf. nærmere omtale under kap. 2421 post 51.

På dette grunnlag foreslås en bevilgning på 19,6 mill. kroner under kap. 5625 ny post 83.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

12.20.4 Post 85 Utbytte, lavrisikolåneordningen

Sammendrag

Utbyttet fra lavrisikolåneordningen er fastsatt til 75 pst. av årsresultatet, men begrenset oppad til statens gjennomsnittlige innlånsrente multiplisert med innskuddskapitalen på 619,8 mill. kroner. Innlånsrenten beregnes på bakgrunn av renten på 5-års statsobligasjoner. Administrasjonskostnadene ved ordningen blir dekket over rentemarginen. I tråd med tidligere praksis ligger det til grunn at en tilstrekkelig del av ordningens resultat blir holdt tilbake, for å sikre at en egenkapitalandel på 8 pst. opprettholdes. Årsresultatet for ordningen ble 63,4 mill. kroner i 2011. Av dette er 47,8 mill. kroner tilbakeholdt for å sikre en egenkapitalandel på 8 pst. Dette gir grunnlag for et utbytte for 2011, med utbetaling i 2012, på 15,6 mill. kroner.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 5625 post 85 økt med 0,6 mill. kroner, fra 15 til 15,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

12.20.5 Post 86 Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa

Sammendrag

Årsresultatet for investeringsfondene for Nordvest-Russland og Øst-Europa ble på henholdsvis 0,3 mill. kroner og et underskudd på 1,6 mill. kroner. Utbyttet er fastsatt til 75 pst. av årsresultatet for hvert av fondene. Utbyttet utgjør dermed 234 000 kroner.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 5625 post 86 redusert med 1,8 mill. kroner, fra 2 til 0,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

12.21 Kap. 5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning

12.21.1 Post 85 Utbytte

Sammendrag

Basert på nye opplysninger fra selskapene hvor Nærings- og handelsdepartementet forvalter statens eierinteresser foreslås utbytteanslaget for regnskapsåret 2011, med utbetaling i 2012, redusert med 877,8 mill. kroner.

For de børsnoterte selskapene DNB ASA og Cermaq ASA reduseres utbyttene med henholdsvis 1 108 og 31 mill. kroner, mens utbyttene øker fra Telenor ASA og Yara ASA med henholdsvis 154 og 1 094 mill. kroner. Også fra Aker Kværner Holding AS vil mottatt utbytte være høyere enn inneliggende anslag.

Utbyttet fra Statkraft SF reduseres med om lag 728 mill. kroner sammenlignet med anslaget i saldert budsjett. Dette skyldes et lavere utbyttegrunnlag enn tidligere lagt til grunn.

Det er ikke forutsatt utbytte fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S ettersom selskapet antas å få et negativt årsresultat for 2011. For å styrke selskapets kjernekapital vil det heller ikke bli tatt ut utbytte fra Eksportfinans ASA.

Det er forutsatt mindre økninger i utbyttene fra Entra Eiendom AS, Flytoget AS og Electronic Chart Centre AS og noe lavere utbytte fra Nammo AS og Norsk Eiendomsinformasjon AS.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen på kap. 5656 post 85 redusert med 877,8 mill. kroner, fra 13 180,5 til 12 302,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012 legges opp til et redusert utbytte fra selskap under NHDs forvaltning med 877,8 mill. kroner.

Disse medlemmer har betenkeligheter knyttet til regjeringens strategi for utbyttepolitikk overfor selskap som er statlig eid eller som staten er en betydelig eier av. I forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 2010, Prop. 24 S (2010–2011) fikk Statkraft SF tilført ny kapital på nærmere 9,8 mrd. kroner samtidig som utbyttekravet til selskapet ble redusert med om lag 4,2 mrd. kroner. Dette tilsvarte en styrking av kapitalen i selskapet med nærmere 14 mrd. kroner. Styrkingen av egenkapitalen i selskapet var en forutsetning for iverksetting av selskapets langsiktige strategier for investering og utvikling. I forbindelse med statsbudsjettet for 2012 var det opprinnelig lagt opp til et utbytte i Statkraft SF på om lag 5 mrd. kroner.

Selv om det legges opp til et redusert utbytte i forbindelse med forslag til revidert nasjonalbudsjett, så er disse medlemmer av den formening at regjeringen i sitt forslag legger opp til en svekking av de enkelte selskap med hensyn til egenkapital samt er med på å undergrave de beslutninger Stortinget har fattet, spesielt knyttet til Statkraft SF og gjennomføring av selskapets strategier og utvikling.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag i Høyres alternative statsbudsjett for 2012 om en forsiktig økning til 95 pst. utbytte i Statkraft SF, og foreslår dette også i revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 504 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 373,8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til at regjeringen foreslår et betydelig økt utbytte, over 6 mrd. kroner, fra selskaper under NHDs forvaltning. Dette medlem mener at det er forsvarlig å ta ytterligere utbytte av enkelte selskaper. Dette medlem foreslår derfor at utbytteprosenten fra Statkraft økes fra 85 til 90 og at utbytte fra Entra økes fra 2 til 7 pst. En slik endring vil samlet medføre et økt utbytte på 615,5 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

12.22 Andre saker

12.22.1 Tiltak for treforedlingsindustrien

Sammendrag

Skogbruk og trebasert industri har om lag 25 000 sysselsatte i Norge og er en viktig næring flere steder i landet. Deler av treforedlingsindustrien står i fare for å bli nedbygd med mindre det kommer fornyelse gjennom nye lønnsomme produkter og produksjoner. Flere treforedlingsbedrifter er lagt ned eller har måttet redusere bemanningen og gjennomført permitteringer det siste året.

På bakgrunn av dette foreslår regjeringen å bevilge totalt 100 mill. kroner til ulike tiltak for norsk treforedlingsindustri. Det foreslås å bevilge 50 mill. kroner på Nærings- og handelsdepartementets budsjett og 50 mill. kroner på Landbruks- og matdepartementets budsjett. Bevilgningene skal gå til tiltak for økt bruk av forskning og utvikling i treforedlingsindustrien og en bedre forsyning av trevirke til norske bedrifter. På Nærings- og handelsdepartementets budsjett er tiltakene fordelt på budsjettposter under kap. 920 Norges forskningsråd post 50, kap. 2421 Innovasjon Norge postene 50 og 71 og kap. 2426 SIVA post 70. På Landbruks- og matdepartementets budsjett foreslås det å øke bevilgningen til blant annet infrastrukturtiltak i skogbruket på kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket, post 71.

Tiltak for økt forskning i næringen

Bevilgningen til Norges forskningsråd foreslås økt med 20 mill. kroner for å stimulere til iverksetting av nye forskningsprosjekter, som kan bidra til utvikling av nye produkter, utnyttelse av nye råstoffer og nye produksjonsmetoder. 10 mill. kroner av midlene vil benyttes til å styrke det nye forskningsprogrammet BIONÆR og 10 mill. kroner til det bedrifts- og innovasjonsrettede BIA-programmet.

Flere innovative treforedlingsprosjekter

Det foreslås å øke Innovasjon Norges midler til landsdekkende innovasjonstilskudd og tapsfond for innovasjonslån med 15 mill. kroner, slik at flere innovasjons- og utviklingsprosjekter i treforedlingsbedrifter kan realiseres.

10 mill. kroner til nye inkubatorer

Regjeringen forslår å bevilge 10 mill. kroner til SIVA for å opprette inntil to inkubatorer med base i lokale treforedlingsmiljøer. Inkubatorene skal stimulere til utvikling av vekstbedrifter rundt større industribedrifter og kompetansemiljøer. Inkubatorene tilbyr faglig rådgivning i forretningsutvikling, finan-siering, kompetanse- og kapitalnettverk og administrative tjenester.

Nasjonalt nettverk med utgangspunkt i det norske treforedlingsmiljøet

Det foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner til Innovasjon Norge til nettverksaktiviteter med utgangspunkt i det nasjonale treforedlingsmiljøet. Innovasjon Norge skal som en del av nettverket ha en mobiliseringsrolle i å få fram gode prosjekter fra næringen.

Tiltak for å forbedre industriens råstofftilgang

For å forbedre tilgjengeligheten til skogressursene og industriens råstofftilgang foreslås en bevilgningsøkning på 50 mill. kroner over Landbruks- og matdepartementets budsjett. Bevilgningen skal blant annet gå til taubaner, utbygging av tømmerkaier og vedlikehold av etablerte skogsbilveier. De foreslåtte tiltakene skal bidra til å redusere kostnader og øke leveringssikkerheten til industrien.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2012 har foreslått en tiltakspakke for treforedlingsindustrien som skal gå til tiltak for en bedre forsyning av trevirke til norske bedrifter og økt bruk av forskning og utvikling i treforedlingsindustrien. Flertallet vil understreke at bruk av skog og skogsprodukter står sentralt i den såkalte bioøkonomien. Norge har store skogressurser som kan utnyttes bedre i et verdiskapnings- og flerbruksperspektiv. Det høye kostnadsnivået i Norge krever imidlertid målrettet satsing på nye skogbaserte produkter som det er høy betalingsvillighet for. Innenfor enkelte deler av trekjemien har Norge globale fortrinn som må ivaretas. Dette forutsetter en tydelig, offentlig strategi med hensyn til forskningsinnsats, flerbruk og markedsorientering for å sikre at dette internasjonale satsingsområdet kan videreut-vikle de gode forutsetningene Norge har. Flertallet vil understreke at hele treforedlingsindustrien – også uavhengig av næringskode – kan ta del i tiltakspakken, men at det er virkemiddelapparatet som må foreta en vurdering av hvilke konkrete bedrifter og prosjekter som er de beste og mest hensiktsmessige å støtte. Flertallet vil understreke at alle bedrifter i treforedlingsindustrien som deltar i godkjent energieffektiviseringsprogram, uavhengig av næringskode, får fritak for elsertifikatplikten som følge av elavgiftsreglene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i revidert nasjonalbudsjett legges opp til en styrking av trefordelingsindustrien med om lag 100 mill. kroner. Halvparten av disse midlene kanaliseres til forskning og innovasjon innen treforedlingsindustrien. Den andre halvparten kanaliseres til investering i taubaner, tømmerkaier, forskning og innovasjon samt vedlikehold av etab-lerte skogsbilveier.

Disse medlemmer har betenkeligheter knyttet til støtten til trefordelingsindustrien, da en frykter at slik støtte kan komme i strid med EØS-avtalens forbud mot statsstøtte. Direkte støtte til enkelte næringer eller enkeltaktører i næringer har en konkurransevridende effekt på markedsfunksjonene, noe disse medlemmer mener må unngås for enhver pris.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at skogbruk og treforedlingsindustrien i Norge gjennom alle år har vært i det vesentlige en privateid virksomhet som har drevet lønnsomt innenfor de ordinære rammebetingelser. Disse medlemmer er enige i at særlig treforedlingsindustrien er i svært krevende markeder og at omstillingsprosesser i tillegg er nødvendig. Disse medlemmer støtter de foreslåtte tiltakene i revidert nasjonalbudsjett 2012 for økt forskning, innovasjon og forbedring av råstofftilgang, men vil understreke at de foreslåtte beløp ikke er av en slik størrelse at de utgjør noen livredning for næringen. Treforedlingsindustrien er i en situasjon med et betydelig svekket privat norsk eierskap hvor det er svært krevende, kanskje umulig å løfte betydelige omstillinger for norsk eierskap innen denne bransjen. Disse medlemmer viser i den anledning til at staten hvert år krever inn ca. 7 mrd. kroner i skatt på aktive investeringer i norske arbeidsplasser gjort av norske eiere. Dette er ressurser som både i treforedling og annen industri og næringsvirksomhet ville styrket det norske, private eierskapets mulighet til ytterligere å investere i innovasjon og forskning på egen kjøl i eksisterende bedrifter.

12.22.2 Kompensasjon av industriens indirekte kvotekostnader

Sammendrag

Det reviderte kvotedirektivet pålegger EU-kommisjonen å utarbeide retningslinjer for statsstøtte for kompensasjon av utvalgte sektorers indirekte kvotekostnader. Formålet med ordningen er å redusere faren for karbonlekkasje, det vil si at industri nedskalerer sin aktivitet, legger ned eller lokaliserer seg i et annet land med svakere klimareguleringer, som følge av økte kraftpriser etter innføringen av kvotesystemet. Det er ventet at Kommisjonen vil legge fram slike retningslinjer i løpet av våren. Regjeringen følger saken tett, og arbeider aktivt overfor Kommisjonen for at retningslinjene skal ivareta norske hensyn. I innspill til Kommisjonen er det også vist til at Norge er opptatt av at retningslinjene ikke må utformes slik at de undergraver prissignalene i kvotesystemet og mulighetene for å få på plass en global klimaavtale.

Regjeringen vil innenfor rammene av EUs retningslinjer for statsstøtte etablere en ordning for kompensasjon av indirekte kvotekostnader i Norge, jf. retningslinjene som er under utarbeidelse i medhold av EUs reviderte kvotedirektiv artikkel 10a nr. 6. Regjeringen vil komme tilbake til hvordan en norsk ordning skal avgrenses etter at innholdet i EUs retningslinjer er avklart. Regjeringen vil som en del av dette arbeidet blant annet vurdere hvilke type kraftkontrakter som skal omfattes av den norske ordningen. Regjeringen vil ut fra en samlet vurdering ta stilling til hvilke avgrensninger som bør gjøres i forhold til det handlingsrom EUs retningslinjer gir åpning for.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke betydningen av å unngå såkalt karbonlekkasje der industriproduksjon flytter til andre deler av verden med mindre omfattende klimakrav på grunn av særnorske betingelser.

Disse medlemmer viser til at norsk industri på mange områder er blant de mest miljøvennlige i verden, og at det vil være svært uheldig for det globale klimaet dersom norsk industriproduksjon flyttes til land med en mindre ambisiøs klimapolitikk.

Disse medlemmer mener at rammebetingelsene for norsk industri derfor må være de samme som industrien i EU står overfor. Disse medlemmer er kjent med at det i EU arbeides med å åpne for refusjon for industrien som følge av påslag i kraftprisen på grunn av klimakvotemarkedet. Disse medlemmer understreker at en slik kompensasjonsordning for påviselig karbonpåslag i kraftprisen også må gjelde for norske virksomheter.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i proposisjonen varsler at den innenfor rammene av EUs retningslinjer for statsstøtte vil etablere en ordning for kompensasjon av indirekte kvotekostnader i Norge, og vil komme tilbake til hvordan en norsk ordning skal avgrenses etter at innholdet i EUs retningslinjer er avklart. Disse medlemmer imøteser dette.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2013 presentere en ordning innenfor EUs retningslinjer for statsstøtte for kompensasjon for utvalgte sektorer av indirekte kvotekostnader i Norge for å unngå karbonlekkasje.»

Komiteens medlem fra Venstre er skeptisk til å innføre en kompensasjonsordning for industriens indirekte kvotekostnader. Dette medlem mener som prinsipp at forurenseren skal betale og er grunnleggende skeptisk til alle ordninger som direkte eller indirekte subsidierer klimautslipp eller for-urens-ning.

Dette medlem mener videre at konkurransen i Europa forstyrres hvis noen land gir full klimakompensasjon til sine bedrifter, mens andre land ikke har råd. Dette medlem mener det er grunn til å tro at et tiltak som er ment å hindre karbonlekkasje fra Europa til Kina, vil gi karbonlekkasje internt i Europa – spesielt med den modell som skisseres fra regjeringen.

Dette medlem peker på at CO2-kompensasjon gjør at klimaeffekten undergraves gjennom at bedriftene mister incentivet for å spare strøm. Dette medlem peker på at bedriftene helt siden 2005, da klimakvotene ble innført, har hatt en indirekte klimakostnad. Selv om kraftprodusentene til nå har fått kvotene gratis, har kvotene gitt høyere strømpriser. Dette medlem mener det er feil at Norge skal bruke av fellesskapets ressurser for å gi norske bedrifter de laveste klimakostnadene i Europa.

Dette medlem mener på denne bakgrunn at regjeringen bør vente og se hvor mange andre EU-land som har råd til, og som faktisk innfører en ordning med CO2-kompensasjon, før den legger frem en sak for Stortinget om dette.

12.22.3 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS – Lunckefjellprosjektet

Sammendrag

Styret i Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S (SNSK) vedtok i september 2010 en forretningsplan for kullgruve i Lunckefjell, og leverte samme måned en søknad om tillatelse til åpning til Sysselmannen på Svalbard. Selskapet utarbeidet en omfattende konsekvensutredning som sammen med søknaden ble sendt på høring vinteren 2010. Miljøverndepartementet bestemte i desember 2010 at søknaden skulle avgjøres av departementet og ikke av Sysselmannen. Sysselmannen sendte sin anbefaling om at SNSK får åpne kullgruve i Lunckefjell til Miljøverndepartementet i april 2011.

Over en periode på flere år har Svea-området vært gjenstand for en omfattende geologisk kartlegging. Resultatet av dette arbeidet har ifølge selskapet gitt god kunnskap om kullfeltene i området. Lunckefjells beliggenhet gjør det til naturlig etterfølger etter Svea Nord-gruven. Fjellet er nær utslaget av dagens gruve og muliggjør bruk av eksisterende infrastruktur i Svea. Oppstart i Lunckefjell er planlagt, slik at det sammenfaller med avslutningen av Svea Nord-gruven.

Alternativet til åpning av kullgruve i Lunckefjell er trolig en styrt avvikling av kulldriften på Svalbard i regi av SNSK innen ca. 2015.

Prosjektet krever ikke at eierne bidrar med kapital og er i utgangspunktet et investeringsvedtak som det ligger til styret å beslutte. For å muliggjøre kulldrift i Lunckefjell har selskapet anslått et investeringsbehov på om lag 1 mrd. kroner. Prosjektet representerer dermed en betydelig investering som er forbundet med relativt stor forretningsmessig og finansiell risiko og som får betydning for blant annet selskapets egenkapitalsituasjon og utbyttekapasitet. Dette er sentrale eierspørsmål som er bakgrunnen for at prosjektet fra selskapets side er forelagt Nærings- og handelsdepartementet som eier. Nærings- og handelsdepartementet varslet blant annet i Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap at det i sine vurderinger vil legge vekt på om prosjektet kan forventes å gi forretningsmessig avkastning.

Nærings- og handelsdepartementet engasjerte i juni 2011 Deloitte AS til å foreta en bedriftsøkonomisk vurdering av forretningsplanen for den nye gruven. Deloitte leverte sin rapport i november 2011. Rapporten viser positiv forventet avkastning gitt en risikojustert diskonteringsrente.

Miljøverndepartementet ga i desember 2011 SNSG tillatelse til åpning av kullgruve i Lunckefjell etter svalbardmiljøloven. Med bakgrunn i de forretningsmessige vurderingene meddelte Nærings- og handelsdepartementet samme dag styret i SNSK at departementet ikke vil motsette seg selskapets planer for åpning av kullgruve i Lunckefjell.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

12.22.4 Mesta Konsern AS – Avvikling av datterselskapet Mesta Entreprenør AS

Sammendrag

Et enstemmig styre i Mesta Konsern AS besluttet i mars 2012 å gå inn for en styrt avvikling av det heleide datterselskapet Mesta Entreprenør AS. Mesta Entreprenør bygger infrastruktur som veier, broer, kaier, tunneler og banetraseer. Konsernets omsetning i 2011 var på 5,1 mrd. kroner, herav om lag 60 pst. fra det heleide datterselskapet Mesta Drift AS og om lag 25 pst. fra Mesta Entreprenør AS. Konsernet hadde ved utgangen av 2011 om lag 1 780 ansatte, derav om lag 1 090 i Mesta Drift og om lag 380 i Mesta Entreprenør.

Styret begrunnet sin beslutning blant annet med at det over lang tid har vært jobbet med å bedre lønnsomheten i Mesta Entreprenør, men at utsiktene til at dette datterselskapet kunne oppnå tilfredsstillende lønnsomhet i overskuelig framtid var usikre og at en videreføring av virksomheten ville innebære en stor finansiell risiko som kunne svekke mulighetene for lønnsomme satsinger i resten av konsernet. Mesta Konsern gir uttrykk for at selv om det norske anleggsmarkedet kan forventes å vokse de neste årene, så vil lønnsomheten generelt fortsatt være under sterkt press.

Nærings- og handelsdepartementet tok styrets beslutning til orientering. Mesta Konsern må løpende foreta tilpasninger for å bedre effektiviteten og øke konkurransekraften. Departementet forutsetter at alle slike prosesser gjennomføres i henhold til avtaleverk og i samarbeid med de ansattes organisasjoner.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at staten gjennom Mesta A/S driver ordinær, kommersiell virksomhet i åpen konkurranse med andre små og store næringsaktører og viser i den forbindelse til sine merknader om selskapet i Innst. 392 S (2010–2011) og til sitt forslag samme sted om å gi regjeringen fullmakt til å avhende det statlige eierskapet i selskapet.

12.22.5 Investinor AS – Egenkapital

Sammendrag

Gjennom Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2012 ble det vedtatt å tilføre Investinor AS ytterligere 1,5 mrd. kroner i investeringskapital i 2012. Det legges opp til at overføring av midlene skal skje gradvis, etter hvert som selskapet har behov for dem til investeringer og i tråd med aksjelovens bestemmelser. Dette er i tråd med vanlig bransjepraksis. Nærings- og handelsdepartementet legger derfor opp til å plassere midlene på en ikke-rentebærende konto i Norges Bank som forvaltes av Innovasjon Norge. Dette innebærer at overføringen til Investinor AS også kan finne sted etter 2012.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.