Målene for den økonomiske politikken er arbeid til
alle, en bærekraftig utvikling, økt verdiskaping, en mer rettferdig
fordeling og styrking av velferdsordningene. De ulike delene av
politikken må virke sammen for å oppnå dette.
Handlingsregelen åpner for å bruke mer enn forventet
fondsavkastning i år med tilbakeslag, og mindre i år med høy aktivitet
og press i økonomien. Denne handlefriheten ble benyttet til å dempe
virkningene av finanskrisen. Etter tilbakeslaget under finanskrisen
har det nå vært vekst i fastlandsøkonomien rundt det normale i ni
kvartaler. Sysselsettingen har tatt seg godt opp. Ledigheten utgjør
nå rundt 3 1/4 pst. av arbeidsstyrken. Dette er klart lavere enn
gjennomsnittet for de siste 25 årene og langt under nivåene i de
fleste andre industriland. Utfordringen framover er å ta vare på
disse gode resultatene i en situasjon der usikkerheten i internasjonal
økonomi er betydelig.
Aktiviteten i norsk økonomi har holdt seg godt oppe
inn i 2012, til tross for svak utvikling i eksportmarkedene. For
året sett under ett anslås veksten i fastlandsøkonomien å bli på
linje med gjennomsnittet for de siste førti årene, og veksten kan
gå ytterligere litt opp neste år. Arbeidsledigheten anslås å holde
seg om lag på dagens nivå.
Selv om usikkerheten rundt den videre utviklingen
i Europa fortsatt er betydelig, tilsier ikke utviklingen i norsk
og internasjonal økonomi at det gjennomføres særskilte tiltak i
revideringen av budsjettet for 2012.
Statsregnskapet for 2011 og annen ny budsjettinformasjon
innebærer at anslagene for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet
er lavere enn lagt til grunn i fjor høst både for 2011 og 2012. Skatteanslagene
er justert opp, mens anslaget for utgiftene, særlig i folketrygden,
er justert ned. Av hensyn til kronekurs og konkurranseutsatt sektor
har regjeringen lagt opp til at økte inntektsanslag og reduserte
utgiftsanslag i hovedsak benyttes til å styrke budsjettbalansen.
Langsiktige hensyn knyttet til utgiftsøkningene som følger av en
aldrende befolkning trekker i samme retning. Regjeringen har likevel
funnet det riktig å foreslå utgiftsøkninger på noen særskilte områder,
i det vesentlige hvor uforutsette hendelser tilsier det.
Saldert budsjett 2012 var basert på et strukturelt, oljekorrigert
underskudd på 122,2 mrd. kroner. Dette innebar en bruk av oljeinntekter
som lå 2,4 mrd. kroner under forventet realavkastning av Statens
pensjonsfond utland. Målt ved endringen i det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, ga dette
en budsjett-impuls på 1/4 pst.
Ny informasjon om skatteinngangen trekker i retning
av en oppjustering av anslaget for skatter og avgifter fra fastlandsøkonomien
i 2012. Det legges nå til grunn et litt høyere underliggende nivå
på sysselsettingen og et litt høyere langsiktig normalnivå for etterskuddsskattene.
Anslaget for strukturelle skatter og avgifter i 2012 er derfor satt
opp med 5 1/2 mrd. kroner.
Regjeringens forslag til bevilgningsendringer
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012 innebærer at utgiftene
reduseres med 0,9 mrd. kroner, medregnet 0,1 mrd. kroner i økte
utgifter som er fremmet for Stortinget tidligere i år, og at inntekter
utenom skatter og avgifter reduseres med 0,4 mrd. kroner.
Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet
i 2012 anslås nå til 116,2 mrd. kroner, som er 6 mrd. kroner lavere
enn i Nasjonalbudsjettet 2012. Forventet fondsavkastning i 2012
anslås nå til 132 mrd. kroner, som er en oppjustering på 8 mrd.
kroner. Bruken av oljepenger anslås nå til å ligge 16 mrd. kroner
under 4-prosentbanen.
Nedjusteringen av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet
er større for 2011 enn for 2012. Etterspørselsimpulsen for 2011
og 2012 sett under ett anslås litt lavere enn i fjor høst, mens
budsjettet for 2012 isolert sett framstår som noe mer ekspansivt.
Budsjettet anslås å gi en etterspørselsimpuls i 2012 tilsvarende
3/4 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.
Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet,
der det bl.a. er korrigert for endringer i inntekter og utgifter
som følge av konjunkturutviklingen, måler den underliggende bruken
av oljeinntekter i budsjettet. Statsbudsjettets oljekorrigerte budsjettunderskudd
tilsvarer den faktiske bruken av oljeinntekter og vil bli dekket ved
en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland.
Det oljekorrigerte underskuddet i 2012 anslås
nå til 111,7 mrd. kroner, mot 120,2 mrd. kroner i saldert budsjett
2012. Av reduksjonen på 8,6 mrd. kroner fra saldert budsjett, utgjør
økte skatte- og avgiftsinntekter 7 mrd. kroner. Utenom skatter og
avgifter reduseres inntektene med 3,2 mrd. kroner, mens utgiftene
reduseres med 4,8 mrd. kroner. I anslaget for det oljekorrigerte
budsjettunderskuddet er det også tatt hensyn til nye anslag for
renteinntekter og renteutgifter knyttet til statens kontantbeholdning
og statsgjelden. For disse størrelsene og overføringen fra Statens
pensjonsfond utland vil det eventuelt bli fremmet forslag om bevilgningsendringer
i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2012 til
høsten.
Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets
utgifter anslås nå til 3,1 pst. fra 2011 til 2012. I nasjonalbudsjettet
2012 ble denne utgiftsveksten anslått til 2,1 pst. Økningen i anslaget
for den reelle, underliggende utgiftsveksten skyldes særlig at utgiftene
er nedjustert i regnskapet for 2011. Den nominelle, underliggende
veksten i statsbudsjettets utgifter anslås nå til 6,2 pst., mot
5,4 pst. i nasjonalbudsjettet 2012.
Det vises til Meld. St. 2 (2011–2012) revidert nasjonalbudsjett
2012 for nærmere omtale av den økonomiske politikken mv., mens skatte-
og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 112 L (2011–2012)
Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.
Det vises videre til proposisjonens avsnitt
1.2, 1.3 og 1.4 for omtale av endringene på statsbudsjettet 2012,
saldert budsjett og statsbudsjettets stilling, samt for oversikt
over hvilke anmodningsvedtak det er redegjort for i proposisjonen.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet betrakter
revidert budsjett som en teknisk revisjon, som skal ta høyde for
endringer etter vedtatt budsjett for 2012. Disse medlemmer må
akseptere at flertallet på Stortinget stemte ned Fremskrittspartiets
alternative budsjett for 2012, og at revidert budsjett ikke er arenaen
for omkamper. Disse medlemmer har derfor begrenset
seg til å fremme forslag på de områder vi finner det høyst påkrevd. Disse
medlemmer vil derfor i forbindelse med budsjettet for 2013, som
skal behandles høsten 2012, komme tilbake til våre helhetlige forslag
og løsninger. Endringene i revidert budsjett reflekterer dermed
ikke Fremskrittspartiets helhetlige budsjettpolitikk.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative statsbudsjett for 2012 der disse medlemmer hadde
en annen profil enn regjeringen, med store kutt i offentlig sektor
og prioritering av offentlige investeringer fremfor offentlig forbruk.
Disse medlemmer viser også til
Fremskrittspartiets merknader i Kommuneproposisjonen, hvor Fremskrittspartiets
økonomiske politikk overfor kommunesektoren er presentert.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader og forslag i denne innstillingen.