I inneværende langtidsperiode har Forsvaret
lagt ned et betydelig arbeid med å etablere en strukturert og systematisk
tilnærming til effektivisering, hvor hensikten er å frigjøre ressurser
til høyere prioritert virksomhet. Identifisering av tiltak foregår
både gjennom sentrale initiativ som for eksempel inngåelse av rammeavtaler,
og gjennom lokale initiativ som for eksempel bedre utnyttelse av
eiendom, bygg og anlegg. Frigjorte midler har blitt tilført høyere
prioritert virksomhet, blant annet styrkeproduksjon og operativ
virksomhet, og har vært et sentralt bidrag til styrkingen av den
operative evnen i perioden 2009–2012. I denne perioden er effektiviseringstiltak
for mer enn 600 mill. 2008-kroner identifisert. Arbeidet og systematikken
videreføres i perioden 2013-2016. En viktig del av systematiseringen
og godkjenningen av tiltakene er nettopp å hindre at effektiviseringstiltakene
har negativ innvirkning på operativ evne.
2. Budsjettet
er forutsatt å være i balanse i 2012, ved utgangen av inneværende
langtidsplanperiode. Hvilke, om noen, reelle utestående økonomiske
utfordringer og avvik forventes å gjenstå ved utgangen av 2012 som
evt. må videreføres inn i den nye planperioden?
I perioden 2009-2012 er det iverksatt enkelte viktige
tiltak som medfører et høyere driftsnivå enn forutsatt, jf. mitt
svar av 26. oktober 2011 i forbindelse med behandlingen av Prop.
1 S (2011–2012). Samlet ligger driftsbudsjettet i 2012 om lag 300
mill. kroner over den driftsbanen som ble skissert for inneværende
langtidsplan. Tiltakene omfatter bl.a. styrking av Nasjonal sikkerhetsmyndighet,
styrking av E-tjenesten, styrking av Forsvarets musikk og økt satsing
på energisparingstiltak. I tillegg er det iverksatt miljøsanering
av sjøbunn og av utrangerte skyte- og øvingsfelt samt avhending
av utrangerte langtidslagrede kystartillerifort.
Som en følge av dette økte driftsnivået ligger
investeringsnivået i 2012 tilsvarende (om lag 300 mill. kroner)
under det opprinnelig planlagte nivået. Enkelte leverandørforsinkelser
gjør at dette noe lavere investeringsnivået må anses forsvarlig.
Disse tiltakene har alle vært inkludert i grunnlaget
for de økonomiske vurderingene som både Forsvarssjefens fagmilitære
råd og regjeringens forslag til ny langtidsplan har basert seg på.
3. Forsvaret
har i dag en fordeling på ca. 3:1 mellom drift og investering. I
lys av både driftssituasjon og det presset mot investeringsrammen som
9,5–15,5 milliarder til kampfly innenfor den ordinære investeringsrammen
over en tiårsperiode vil medføre, er det mulig å opprettholde denne
fordelingen?
I Prop. 73 S (2011-2012) legges det opp til
en balanse drift og investering i 2016 som er nærmere 2:1, altså
en betydelig styrket investeringsandel. Den strukturen og de økonomiske
forutsetningene som er beskrevet i langtidsplanen har fortsatt en
god balanse mellom investerings- og driftsutgifter. Dette oppnås
gjennom fortsatt forutsigbare bevilgninger, en langsiktig og nøktern
forvaltning, stram styring av driftsutviklingen og en sterk prioritering
av investeringsvirksomheten. Dette er nødvendig både for å sikre
et bærekraftig driftsnivå og den operative evnen over tid.
Det vises til side 60 i Forsvarssjefens fagmilitære
råd. Der er følgende tabell presentert.
[Figur:]
Det økonomiske beregningsgrunnlaget for forsvarssjefens
fagmilitære råd er beskrevet på et overordnet nivå i hans rapport.
Det mer detaljerte beregningsgrunnlaget, både for enkelttiltak og
helhetlige strukturkostnader, forefinnes elektronisk i form av beregningsmodeller
og regneark. Videre har Forsvarsdepartementet, som en del av behandlingen
av rådet, gjennomført en ekstern kvalitetssikring av de lokaliseringstiltak
som ble foreslått av forsvarssjefen. Det vises her til rapport fra
konsulentfirmaet Ernst & Young oversendt komiteen 27. april
2012. Som en del av kvalitetssikringen har Ernst & Young også
gjennomgått relevante beregningsmodeller og regneark.
Det økonomiske grunnlaget for langtidsplanen bygger
på beregningsgrunnlaget fra forsvarssjefens fagmilitære råd, men
er justert for regjeringens konklusjoner. Økonomiske konsekvenser av
tiltak og de overordnede økonomiske forholdene er beskrevet i den
fremlagte proposisjonen. Det mer detaljerte beregningsgrunnlaget,
både for enkelttiltak og helhetlige strukturkostnader, forefinnes
elektronisk i form av beregningsmodeller og regneark.
Når det gjelder mer detaljerte beregninger knyttet
til nye kampfly og lokaliseringsløsning for nye kampfly vises det
også til de rapporter komiteen fikk oversendt 27. april 2012.
6. Det
synes å være en merkbar og stadig tilbakevendende uenighet om bærekraften
i forsvarsøkonomien, samt andre viktige militære forhold, mellom
Forsvarsdepartementet og FFI. FFI skal i følge proposisjonen " gi
den politiske og militære ledelse rettidige råd i faglige spørsmål,
… særlig forhold som kan påvirke forutsetningene for forsvarspolitikken,
forsvarsplanleggingen og forvaltningen av sektoren." Et aktuelt
eksempel i så måte: I proposisjonen skrives det flere steder at
de økonomiske rammene i 2012-budsjettet videreføres reelt (pluss
midlertidige økninger til kampflyanskaffelsen). FFI skriver i sin
rapport, "Makroøkonomiske trender", datert 12. mars i år at "Et
budsjett reelt flatt videreført på 2012-nivå vil i praksis bety
en budsjettutvikling som reduserer kjøpekraften i høyt tempo".
Vedrørende det eksemplet som det vises til i spørsmålstillingene
det ingen uenighet mellom FFI og Forsvarsdepartementet når det gjelder vurderingen
kjøpekraftsutvikling slik begrepet et definert i rapporten. Vurderinger
av budsjettets kjøpekraft må imidlertid inkludere mer enn prisendringene.
Vanligvis defineres kjøpekraft som det antall varer eller tjenester
som kan kjøpes for en pengeenhet. Gitt denne definisjonen og for
å bevare kjøpekraften, burde da budsjettet vært økt så mye at forsvarsstrukturen
i kvantitative størrelser kunne blitt opprettholdt på samme nivå
som i 1990. På grunn av teknologisk forbedringen innenfor kapasitet
og egenskaper for nytt materiell, IKT og soldatutrustning er dette
imidlertid verken nødvendig eller ønskelig. Dette skyldes at man
ved å erstatte alt materiell og alle materiellsystemer Norge besitter
på et gitt tidspunkt med et nytt og likt antall materiell og våpensystemer
på et senere tidspunkt, ikke innebærer å opprettholde kjøpekraften,
men å ruste opp.
Det er ikke slik at det alltid må være identiske syn
mellom forskningsmiljø og departement. Det er tvert i mot et sunnhetstegn
at det finnes meningsbrytinger mellom forskningsmiljøer og mellom
forskningsmiljø og beslutningstakere.
FFI er et forskningsinstitutt med hovedvekten
av sin forskning knyttet til teknologiske og militærtekniske forhold.
Med utgangspunkt i sine forskningsområder spiller FFI en viktig
rolle i Forsvarsdepartements og Forsvaret utredningsarbeid og beslutningsprosesser.
Instituttet er tungt inne med råd og viktige innspill på en lang rekke
områder, hovedsakelig av teknologisk og militærteknisk karakter.
Instituttet har også forskning innen analyse, økonomi og områder
av forsvars- og sikkerhetspolitisk karakter. Instituttet gir med
utgangspunktet i disse fagmiljøene delinnspill i forsvarsplanleggingen.
Dette er delinnspill som sammen med en lang rekke andre analyser
og vurderinger utgjør Forsvarsdepartementets beslutningsgrunnlag.
Ja.
8. FFI
leverte i 2011 en vedlikeholdsstudie for Forsvarets materiell. I
studien beregnes vedlikeholdskostnader i prosentandel av totalbudsjett
å stige fra 16 pst i 2012, til over 18 pst i 2025, med en årlig
merkostnad på en milliard kroner. På hvilken måte tas det høyde
for økte vedlikeholdskostnader i Forsvarets økonomiske langtidsplanlegging?
For å kunne håndtere økte driftskostnader i
forbindelse med innføring av nytt materiell og EBA leggs det opp
til to hovedtiltak:
1) En videreføring av effektiviseringsarbeidet
i langtidsperioden, hvor økonomiske, kvalitative og ytelsesbaserte
effekter i sum skal bidra til å oppnå ambisjonen.
2) Innføring av flerårige budsjetter ned på
forsvarsgrens-/driftsenhetsnivå. Dette skal gi lokal sjef større
ansvar og grunnlag for blant annet å kunne vurdere driftskonsekvenser
av de investeringer som planlegges gjennomført.
Videre vil flernasjonalt samarbeid og “smart
defence" være viktige virkemidler i denne sammenheng.
Forsvarsbudsjettet totalt sett har fulgt den
bevilgningsmessige utviklingen som det ble lagt opp til i inneværende
langtidsplan.. Det har i løpet av gjeldende planperioden blitt investert
for 32,3 mrd. kroner i materiell i forhold til et planlagt investeringsnivå
på 33,6 mrd. kroner. Dette gir et akkumulert investeringsmessig
avvik på 1,3 mrd. kroner.
Forsvaret er gitt i oppdrag å styrke kompetansen og
kapasiteten i investeringsvirksomheten på prosjektfinansiert basis.
Samtidig er det gitt klare prioriteringer knyttet til porteføljen,
og det er tett oppfølging mellom Forsvarsdepartementet og Forsvaret
i den hensikt å styrke gjennomføringskapasiteten i investeringsvirksomheten. Det
er med andre ord ikke lagt opp til en reduksjon i personellrammen
innenfor investeringsvirksomheten i årene fremover.
Prosjektgjennomføring i Forsvaret følger normale
prosesser for investeringsvirksomheten. Ved forsinkelser i gjennomføringen
av prosjekter, for eksempel som følge av leverandørforsinkelser,
søkes dette normalt kompensert ved å utnytte planoverhøyden i den
samlede investeringsporteføljen.
11. Leveringsforsinkelser
av nytt materiell må nødvendigvis ha ført til foreløpige innsparinger på
investeringssiden sammenlignet med plantall, samt på driftsmidler.
Hvor stort er dette avviket i forhold til det planlagte i inneværende
periode, og i hvor stor grad har dette vært med på å muliggjøre
at de anførte budsjettmål for 2012 blir nådd?
Budsjettmålet for perioden var en økning av forsvarsrammen
med 800 mill. 2008-kroner innen 2012. Dette målet er, gjennom budsjettet
for 2012, nådd uavhengig av forsinkelser i leveranser. Leverandørforsinkelser
har medført midlertidige besparelser innenfor både investering og drift
grunnet senere innfasingstakt og -tidspunkt. Dette gjelder særlig
for materiellsystemene nye fregatter, Skjold-klasse fartøyer og
maritime helikoptre (NH-90). Disse besparelsene er blant annet nyttet
til tidligere oppbygging på personellområdet enn planlagt. I tillegg
er det iverksatt enkelte prioriterte tiltak som gir et høyere driftsnivå
enn forutsatt, jf. mitt svar av 26. oktober 2011 i forbindelse med
behandlingen av Prop. 1 S (2011–2012), jf. også svar på spørsmål
2 i dette dokumentet. Disse endringene har alle vært inkludert i
grunnlaget for de økonomiske vurderingene som både forsvarssjefens
fagmilitære råd og regjeringens forslag til ny langtidsplan har
basert seg på.
12. Hvilken
operativ tilgjengelighet har Forsvarets ulike kapasiteter, til hvilke
oppdrag er de tilgjengelige, og med hvilken utholdenhet? Er denne
operative tilgjengeligheten mulig å synliggjøre på en bedre måte
enn det i dag gjøres i proposisjonen?
Informasjon om Forsvarets operative tilgjengelighet
er delvis høygradert informasjon. Denne informasjonen kan gjøres
tilgjengelig for komiteen på egnet måte..
Strukturen som er beskrevet i inneværende langtidsplan
vil hovedsakelig være på plass og under opptrening innen utgangen
av 2012. Leverandørforsinkelser har imidlertid ført til enkelte
forskyvinger i tid av den samlede strukturutviklingen, eksempelvis
NH-90 kystvakthelikopter og Skjold-klasse fartøyer. Den nødvendige
dreiningen av personellstrukturen for å tilpasse personell- og kompetansedimensjonen
til forsvarsstrukturens behov er noe forsinket og vil måtte sluttføres
i ny planperiode. Deltakelsen i operasjoner utenlands har gitt viktige
og nyttige erfaringer, men har i enkelte tilfeller forsinket noe
av utviklingen i Hæren. Heimevernets områdestruktur har en noe lavere operative
evne enn forutsatt grunnet lav treningsaktivitet over tid, men øving
og trening har vært prioritert i 2011 - 2012 og vil fortsatt styrkes
fremover.
Detaljert informasjon om Forsvarets operative status
og NATOs styrkemål til Norge er gradert informasjon. Denne informasjonen
kan overbringes komiteen hvis ønskelig.
Forsvaret har i perioden etter 2002 vært gjennom en
av de største omstillingsprosessene i offentlig sektor i nyere tid.
Omstillingen, som har pågått under skiftende regjeringer, har vært
vellykket og avgjørende for at Forsvaret skal levere relevante bidrag
av høy kvalitet. Slik jeg ser det var innføringen av integrert strategisk
ledelse et helt nødvendig grep for å lykkes i dette omstillingsarbeidet.
Etter innføringen av ISL i 2003 har det vært
kontinuerlige vurderinger av modellen og det er foretatt flere evalueringer
og justeringer med sikte på å optimalisere ordningen. Prinsippene bak
ordningen ligger fast.
15. Kapittel
9, med tittelen «Kompetanse og personell», beskriver hvordan personelldimensjonen
historisk ikke er viet nok oppmerksomhet. En stortingsmelding skal
komme ved årsskiftet. Slik kapittelet er utformet blir så godt som
alle sektorer innen sektorens personellforvaltning berørt. Dette
er et viktig og krevende arbeid.
a) Det bes om en redegjørelse for hvordan den strategiske
tilnærming innen kompetanse og personell er planlagt, hvilke områder
som vil prioriteres på kort, mellomlang og lengre sikt, samt en
grundigere fremdriftsplan for arbeidet.
b) Hvordan blir ansvarsfordeling
mellom departement og Forsvarssjef i det videre arbeidet?
Regjeringen vil legge frem en redegjørelse for sektorens
kompetansepolitikk, samt plan for implementering, i den varslede
stortingsmeldingen. Grunnlaget for reformen er lagt gjennom en forstudie
om overordnet utfordringsbilde og statusanalyser for hver av de
fem virksomhetene. Forsvarsdepartementet har etablert en programfunksjon
for å lede og koordinere det videre arbeidet, herunder arbeidet
med Stortingsmeldingen. Det legges opp til at Forsvaret og øvrige
etater vil være tett integrert i gjennomføringen og styringsstrukturen
i arbeidet. Det vil også være en fortsatt tett dialog med arbeidstakerorganisasjoner
og ansatte.
Forsvarets totale årsverksramme skal videreføres
på om lag dagens nivå frem til 2016. Ved utgangen av 2011 utgjorde
Forsvarets personellstrukturen 16.925 årsverk. Den reduksjonen i
antall årsverk som er synliggjort fra dagens nivå, til om lag 16.550
årsverk i 2016, skyldes i hovedsak tekniske justeringer som følge
av organisatoriske endringer. 1. januar 2012 ble Luftforsvarets
hovedverksted Kjeller (LHK) organisatorisk skilt ut fra Forsvaret
med ca. 300 årsverk. I tillegg forutsettes det at LOS-programmet
i Forsvaret termineres innen 2016 med noe i overkant av 100 årsverk.
Innenfor den totale rammen skal enkelte elementer
bygges opp, mens andre skal reduseres. Det er i hovedsak avdelinger
innenfor Luftforsvaret som reduseres som følge av strukturelle tiltak
foreslått i Prop. 73 S (2011–2012). I tillegg vil enheter som understøtter
Luftforsvarets virksomhet ved de aktuelle avdelingene bli berørt, herunder
Forsvarets logistikkorganisasjon og Forsvarets informasjonsinfrastruktur.
17. Det
vises til departementets svar på komiteens skriftlige spørsmål om
status for gjennomføringen av de 126 tiltakene i handlingsplanen «I
tjeneste for Norge». Det bes om en oversikt over hvilke tiltak som
er henholdsvis gjennomført og iverksatt, samt en fremdriftsplan
for ikke-iverksatte tiltak.
I vedlegg 1 gis en oversikt over implementerte tiltak
og tiltak som er planlagt i 2012.
Øvrige tiltak vil bli implementert i planperioden. Noen
tiltak etableres i faste ordninger og noen tiltak vil løpe og videreutvikles
utover 2013.
18. Hvordan
vurderes den fremtidige utviklingen av driftsutgifter i Sjøforsvaret
etter hvert som man tilfører nye kapasiteter? De nærmeste årene
skal det blant annet innføres og opereres NH-90 helikopter ombord
på fartøy, NSM skal fases inn ombord på fregatter og korvetter,
samt anskaffelse av nytt logistikkfartøy. Det bes om en oversikt
over planlagte driftsutgifter for hvert år frem til 2020, samt en
tidsplan for innfasing av nye kapasiteter med tilhørende full operativ
status for alle fartøyer av FN- og Skjoldklasse.
Sjøforsvaret planlegger og budsjetterer med
at innfasing av nye kapasiteter og modernisering av eksisterende
fartøysstruktur iht. besluttede planer vil være fullført innen 2017.
Full operativ kapasitet er planlagt nådd suksessivt for hhv. fregatter
og korvetter frem mot dette tidspunktet, etter hvert som fartøyer
(resterende Skjold-klasser), systemer (NSM, NH-90) og kapasiteter leveres,
integreres, evalueres og settes i drift. Leveranse og idriftsetting
av nytt Logistikkfartøy er en del av denne planen.
Det er forutsatt at driftsrammen til Sjøforsvaret for
2012 på om lag 3,4 mrd. kroner videreføres i kommende langtidsperiode.
Det presiseres for ordens skyld at ansvar og budsjettering for innfasing
og drift av NH-90 ivaretas av Luftforsvaret.
19. Tidligere
har departementet uttalt at Norge skal bestille sine fly når produksjonsvolumet
vil være størst (ca 200/år), ikke minst for å redusere kostnader.
Maksimum produksjonsrate skal nylig være utsatt igjen, denne gangen
til 2019. Den amerikanske F-35 sjefen (viseadmiral Venlet) har uttalt
at han ikke vil ha oversikt før tidligst i 2015 over hva som må
modifiseres på produksjonsmodellene. Dette vil kunne medføre, hvis
det vedtas å anskaffe fly som forutsatt i proposisjonen, at norske
fly må inn til omfattende modifikasjoner og oppdateringer ganske tidlig
etter levering.
Forsvarsdepartementet vurderer kontinuerlig status
og fremdrift i det flernasjonale F-35 programmet. I dette ligger
det også vurdering av den såkalte «concurrency» problematikken og
behovet for modifikasjoner på tidlige produksjonsmodeller som følge
av oppdagelser gjort under testprogrammet på flyene. De behov for
modifikasjoner som identifiseres i testprogrammet, implementeres
så fort det lar seg gjøre i produksjonslinjen. Slik minimaliseres
antall fly som behøver modifikasjoner etter ferdigstillelse. I 2015 vil
testprogrammet være kommet så langt at man vil ha god oversikt over
(og i mange tilfeller allerede implementert) behovet for modifikasjoner
på flyet. I 2017 forventes alle nødvendige modifikasjoner å være
implementert i produksjonslinjen, noe som gjør at denne utfordringen kun
omfatter et mindre antall norske fly levert før dette.
Vi forventer at eventuelle modifikasjoner av
fly etter levering kun vil dreie seg om et mindre antall. Avhengig
av type modifikasjon vil det ikke nødvendigvis være slik at fly
må tas ut av operativ tjeneste for å gjennomføre disse modifikasjonene.
Etter all sannsynlighet vil slike modifikasjoner kunne gjøres samtidig
med at flyet er inne til annet vedlikehold. Således vil ikke dette
gå ut over nødvendig treningsvolum for flygerne.
I arbeidet med usikkerhetsanalysen som ligger til
grunn for den norske anskaffelsen er det tatt høyde for denne problematikken.
FDs ambisjon er at norsk industri skal utnytte
enhver mulighet oppdrag, også i modifikasjonsprogrammet. Gjennom
den norske deltakelsen i utviklings- og produksjonsfasen av F-35
er norsk industri posisjonert for å produsere deler til F-35 og
også kunne ta del i modifikasjonsprogrammer. Hvor store oppdrag
norsk industri får vil avhenge av hva som må modifiseres.
Norge har som målsetning å ikke miste fly. Samtidig
er kostnadene for erstatningsfly innarbeidet i levetidskostnadene
for F-35. For beregningsformål er tapsraten anslått til 1-2 fly
per 100 000 flytimer. Videre er det lagt til grunn flere tap i
tidlig fase enn senere i levetiden. Over en driftsperiode på 30
år er det i levetidskostnadsberegningen lagt til grunn tap av fire
fly.
21. Forsvarsdepartementet
meldte 26. april at det er vedtatt å bygge en ny innflygingsradar
ved Ørland, med prisanslag 100 millioner kroner. Ligger denne investeringen
inne i kostnadsberegningene for etableringen av Ørland som hovedbase,
evt. hvorfor ikke?
Beslutningen om å modernisere innflygingsradaren
på Ørland er et tiltak for å bedre sikkerheten og effektiviteten
ved flyoperasjoner i nærheten av Ørland flystasjon. Moderniseringen må
ses i sammenheng med Avinors beslutning om å modernisere innflygingsradarer
på flyplasser i hele landet. Tiltaket er viktig både i forhold til
operasjoner av F-16 (og F-35), AWACS-operasjoner og bruk av Ørland
for alliert trening. Det er derfor vurdert som nødvendig å gjennomføre
uavhengig av lokalisering av fremtidig hovedbase for kampfly. Kostnadene
er ikke innberegnet i kostnadsberegningene for kampflybase Ørland.
For å få synliggjort de viktigste konsekvenser knyttet
til natur og miljø har Forsvarsbygg på oppdrag fra Forsvarsdepartementet
utarbeidet en strategisk konsekvensutredning knyttet til natur og
miljø. Denne er oversendt komiteen, jf. mitt brev av 27. april 2012.
Utredningen fra Forsvarsbygg er avgrenset til temaer nødvendig
for å kunne vurdere om det finnes forhold knyttet til natur og miljø,
som vil kunne ekskludere eller vesentlig forringe egnetheten til
noen av lokaliseringsalternativene. Vurdering av konsekvenser med
hensyn til jordvern etc. har ikke inngått i denne.
Hensynet til jordvern vil inngå som en naturlig del
av konsekvensvurderingen som vil bli gjennomført i forbindelse med
omregulering av arealer knyttet til den lokaliseringsløsning som Stortinget
beslutter. Temaer og omfang av konsekvensanalysen vil bli fastsatt
i planprogrammet som i tråd med normal praksis vil bli lagt ut til
offentlig ettersyn.
Både Evenes- og Ørlandalternativet ligger i nærheten
av Ramsar-områder. I den strategiske konsekvensutredningen nevnt
i pkt. a ovenfor er det vurdert at fysiske inngrep i et Ramsar-område
for å etablere ny kampflybase ikke er akseptabelt. Den ene løsningen
som ble vurdert på Ørland, (benevnt V3) ble forkastet nettopp fordi det
ga uakseptable naturinngrep i Grandefjæra naturreservat. Den rullebaneløsningen
som nå er lagt til grunn på Ørland (benevnt V1) baserer seg på utvikling
av eksisterende rullebane.
Grandefjæra ligger vest for dagens rullebanesystem
og som nevnt ovenfor vurderes fysiske inngrep i dette området som
uakseptabelt. Dette gir begrensninger med hensyn til nyetablering
av virksomhet vest for dagens rullebanesystem. Selv med denne begrensningen
vurderes det å være tilstrekkelig med arealer på Ørland til nåværende
og fremtidig kampflyaktivitet og utbyggingsmuligheter.
Når det gjelder vurderinger knyttet til "birdstrike"
ved Luftforsvarets flystasjoner og konsekvenser for den operative
virksomheten, har FD støttet seg på informasjon fra Luftforsvaret. Denne
informasjonen er oppsummert i en rapport som ble utgitt av Luftforsvaret
i mars 2012. Rapporten behandler innsamlet data fra 2000 til 2011.
Denne rapporten omhandler ikke Evenes da dette ikke er en militær
flystasjon. Rapporten av mars 2012 kan oversendes komiteen hvis
ønskelig.
Når det gjelder Evenes er vurderingene basert
på Avinors egen statistikk.(basert på innrapportering fra flyselskapene)
Som del av utredningsarbeidet knyttet til kampflybase
er det gjennomført en såkalt strategisk konsekvensutredning (SKU).
I denne analysen er utvalgte temaer som f eks støy, natur- og kulturverdier
behandlet på et overordnet nivå. Hensikten med analysen har vært
å avdekke forhold som kan diskvalifisere basealternativer.
Konsekvensutredninger (KU) iht PBL planlegges
gjennomført når base er valgt.
24. I
proposisjonen foreslås Bodø hovedflystasjon nedlagt. Forutsatt nedleggelse,
planlegger regjeringen snarlig å tidfeste et konkret tidspunkt for
denne, for å gi ansatte og berørte parter en forutsigbar planleggingshorisont?
Det arbeides nå med å planlegge overgangen fra Bodø
til Ørland og overgangen fra F-16 til F-35. En slik planlegging
må i tillegg til personell, hensynta en rekke andre forhold, herunder
krav til minimum operativ evne i overgangsfasen og sammenhengen
med andre tiltak i basestrukturen. I påvente av resultatene fra
ovennevnte planarbeid er det på nåværende tidspunkt uklokt å tidfeste
et konkret tidspunkt for en nedleggelse av Bodø flystasjon. Målsettingen
er å ha en plan for overgangsfasen klar innen utgangen av 2012.
25. Treningsopplegget
for F-35 vil i langt større grad enn tidligere bygge på simulatorer.
Ligger anskaffelse, drift, vedlikehold og oppdatering av det nødvendige
antall simulatorer inne i anskaffelses- og levetidskostnadene for
F-35 prosjektet, eller vil det påløpe merkostnader til dette?
Alle forventede kostnader til anskaffelse av
det antatt nødvendige antall simulatorer ligger inne i de beregnede
anskaffelseskostnadene. De beregnede levetidskostnadene inkluderer
drifts-, vedlikeholds- og oppdateringskostnader for simulatorene.
26. Departementet
skriver i svar til Stortinget at det fremtidige kampflyvåpenet skal
kunne operere med 52 piloter i stedet for 62 og at behovet for antallet
flytimer kan reduseres fra 11.160 til 8.050. Dette utgjør 154,8
timer pr pilot pr. år. I tillegg kommer simulatortrening, som så
vidt vi forstår kun skal finne sted ved hovedbasen. Samtidig skal
en ikke ubetydelig del av aktiviteten (anslagsvis 10 pst) gjennomføres
ved Evenes, muligens også med permanent tilstedeværelse av større
deler av kampflyflåten. Hvor robust anser departementet at dette
treningsopplegget er, sett i sammenheng med NATOs krav, normer for antall
piloter pr fly og nødvendige sertifiseringer?
Forsvarsdepartementet anser det fremtidige operasjonskonseptet
som er lagt til grunn for kampflyvåpenet som robust. Konseptet legger
opp til en årlig trening av pilotene gjennom kombinasjon av flytid
i selve flymaskinen og bruk av moderne simulatorer, som tilfredsstiller
NATO’s krav til årlig trening av piloter. I enkelte sammenhenger
vil simulatortrening kunne være vel så god trening som flytid.
En permanent fremskutt QRA utløser ikke behov
for et større antall piloter, men utløser et marginalt( 150 timer)
større behov for flytimer på grunn av blant annet forflytning av
fly mellom hovedbasen og QRA lokasjonen. Som en konsekvens av dette
er det årlige behovet for flytimer justert fra 7900 til 8050 timer.
28. Vil
spredningskonseptet, med muligheter for rask deployering til alle
Luftforsvarets baser, videreføres gjennom jevnlig trening og øvelser dersom
Stortinget beslutter å etablere en permanent fremskutt QRA og operasjonsbase
på Evenes?
Luftforsvaret er basert på et mobilt og deployerbart
konsept og vil også være det i fremtiden. Etableringen av en permanent
fremskutt QRA og operasjonsbase på Evenes endrer ikke på dette.
Luftforsvaret vil fortsatt kunne deployere og operere fra ulike
baser, men det vil være naturlig at en del av denne deployeringstreningen
gjennomføres på Evenes av praktiske årsaker.
Luftforsvarets anbefaling tok utgangspunkt i QRA-aktivitet
isolert og var basert på en vurdering av flyoperative forhold og
hva som isolert sett ville gi de laveste driftskostnadene for Luftforsvaret.
En fremskutt operasjonsbase, slik regjeringen har foreslått, innebærer
betydelig aktivitet i tillegg. Det er nettopp sistnevnte forhold
som gjør at Andøya ikke kan anbefales ut fra en helhetlig vurdering.
Se for øvrig svar på spørsmål 30, 31 og 32 nedenfor.
Ja – det er gjort en vurdering av en løsning
med fremskutt operasjonsbase på Andøya med oppgradert tverrvindbane.
Inngangsverdiene er de samme som for fremskutt operasjonsbase på Evenes,
Bardufoss og Bodø.
31. Hvilke
støyanalyser ligger til grunn når regjeringen i proposisjonen skriver
at "behovet for støytiltak og tilhørende kostnader er signifikant
mye større på Andøya…"? Vi ber om å få forelagt dokumentasjon på
de analyser som ligger til grunn, samt en direkte sammenlignbar oppstilling
av nødvendige støytiltak og kostnader ved henholdsvis Evenes og
Andøya for både QRA og fremskutt operasjonsbase.
FD har benyttet Forsvarsbygg for å gjennomføre støyvurderinger
knyttet til alternativene for fremskutt operasjonsbase. Basert på
beregninger av utendørs støybelastning er det gjort en opptelling
av antall bygninger og tilhørende kostnader for tiltak og innløsning
av bygninger Dette er beskrevet i vedlegg 2.
For en sammenlignbar oppstilling av nødvendige
støytiltak og kostnader ved henholdsvis Evenes og Andøya vises det
til spørsmål 32 nedenfor.
Drift av fremskutt operasjonsbase er vurdert
som noe mindre kostnadskrevende ved Andøya og Bardufoss enn Evenes.
Andøya og Bardufoss har militær virksomhet i dag, noe som vil gi stordrifteffekter,
sammenlignet med Evenes. Bodø vil driftsmessig være på nivå med
Evenes, da det legges til grunn at en øvrig militær aktivitet på
Bodø blir nedlagt.
På Bardufoss vil en fremskutt operasjonsbase kreve
betydelige investeringer knyttet til rullebaneforlengelse. På Andøya
vil det være betydelige investeringskostnader knyttet til håndtering av
støy (utbedring av tverrvindbane og innløsning/tiltak på bygninger),
mens det på Bodø vil være betydelige investeringskostnader knyttet
til innløsning/tiltak på bygninger. (Bodø er basert på dagens rullebaneløsning,
jf. spørsmål 83)
For et helhetlig bilde gis en oversikt over
alle alternativene:
| Andøya | Evenes | Bodø | Bardufoss |
INVESTERINGER | 650* | 59 | 673** | 1 299*** |
DRIFT | 53 | 76 | 74 | 50 |
* Hovedsakelig forlengelse av tverrvindbanen og
innløsning/tiltak av bygninger grunnet støy.
** Hovedsakelig tiltak/innløsning av bygninger grunnet
støy.
***Hovedsakelig forlengelse av rullebanen.
Generalinspektørens syn er at Evenes er en tilfredsstillende
løsning for fremskutt operasjonsbase. Basert på flyoperative forhold
vurderte Luftforsvaret Evenes som uegnet som enebase for kampfly.
I kombinasjon med en kampflybase som tilfredsstiller alle flyoperative
krav, ble imidlertid Evenes vurdert som akseptabel som base for
permanent QRA og som deployeringsbase. Luftforsvarets vurdering
må derfor ses på som et innspill ut fra et operasjons- og styrkeproduksjonsperspektiv
som må veies opp mot en rekke andre forhold, herunder særlig konsekvensene med
hensyn og miljø og investeringskostnader, jf. svaret på spørsmål
29 ovenfor. Det er nettopp sistnevnte som gjør at Evenes anbefales
ut fra en helhetlig vurdering.
Kostnadselementene som er lagt til grunn for
investering og drift av en operasjonsbase på Evenes er bygget opp
med utgangspunkt i generiske krav til materiell, personell og infrastruktur
for en slik operasjonsbase. De generiske kravene som ikke allerede
er ivaretatt på Evenes blir grunnlaget for investeringsbehovet.
Driftskonsekvensene ikke utledes på samme måte gjennom å beregne
drift av materiell, personell, EBA som allerede er tilgjengelig på
Evenes.
a) Generisk merbehov for materiell for en fremskutt
operasjonsbase.
SPESIFIKASJON | INVESTERING | FORKLARING |
Logistikkutstyr | 40 MNOK | Mer behov grunnet permanent behov for permanent materiell
på Evenes |
Informasjons infrastruktur | 20 MNOK | Inkluderer on-line forbindelse med analysesenteret på hovedbasen |
Reservedeler | 22 MNOK | Økning i reservedelsbehovet på grunn av økning flytimebehov
ved frakt av fly mellom basene |
TOTALT: | 82 MNOK | |
b) Generisk personellbehov for en fremskutt
operasjonsbase
FAGGRUPPE | MER BEHOV |
Piloter | 0 |
Flyklargjøring | 1 |
Mission support | 1 |
IKT | 1 |
Vedlikehold | 3 |
Forsyning | 1 |
Vakt & sikring | 43 |
Forpleining | 5 |
Drivstoff | 1 |
Operasjonssenter | 13 |
Forvaltning | 5 |
SUM | Ca. 74 Ansatte/soldater |
c) Generisk EBA behov for en fremskutt operasjonsbase
FUNKSJON | AREAL (m2) |
Operasjonssenter | 400 |
Oppholdsrom | 250 |
Kjøkken | 500 |
Treningsrom | 50 |
Soverom | 100 |
Diverse | 85 |
Hangarer (3 QRA + 12 ) | 11250 |
Våpenlager | 400 |
Forsyningslager | 200 |
Verksted | 1000 |
Forlegningsrom for avdeling på øving | 1250 |
Bakkeutstyrs verksted | 200 |
TOTALT | 15685 |
d) Nødvendig EBA investeringsbehov for en fremskutt
operasjonsbase på Evenes.
Byggkategori | Prosjekt | Bygg/ Spes obj | Udekket behov (m²) | Kostnad
(kr/m² BTA) | Prosjektkostnad
(mill. kr) |
100 | Administrasjonsbygg | Bygg | 325 | 33 600 | 10,92 |
200 | Undervisningsbygg | Bygg | 80 | 36 000 | 2,88 |
310 | Messebygg | Bygg | 0 | 42 000 | 0,00 |
400 | Befalsforlegninger | Bygg | 0 | 28 800 | 0,00 |
410 | Mannskapsforlegninger | Bygg | 0 | 27 600 | 0,00 |
430 | Boliger | Bygg | 100 | 25 200 | 2,52 |
| Verksted | Bygg | | 33 600 | 0,00 |
100 | Tilstedevakt | Bygg | 900 | 45 000 | 40,50 |
| Tilpassing av EBA | | | 0 | 17,00 |
| Støytiltak | | | 0 | 1,20 |
| Sum | | | | 75,02 |
| Usikkerhet og påslag (50%) | | | 37,51 |
| Antatt investering | | | | 112,53 |
e) Oppsummering av mer behov til investeringer og
drift for en fremskutt operasjonsbase på Evenes
Mer behov ift. enebase | Kostnad i MNOK |
INVESTERINGER | 59 |
Reduksjon på hovedbase | -135* |
EBA | 111 |
Støy | 1 |
Materiell | 82 |
DRIFT | 76 |
Reduksjon på hovedbase | -5* |
Personell | 42 |
EBA | 5 |
Materiell | 22 |
Flyplassdrift | 13 |
* Merk reduksjon på henholdsvis 135 mill. kroner
i investeringer, og 5 mill. kroner i drift på Ørland ved etablering
av en fremskutt operasjonsbase.
35. Medfører
det riktighet at Luftforsvaret vurderer at det er behov for å øremerke
beredskapsstruktur i form av EBA ved andre lokasjoner, som Andøya,
dersom man velger Evenes som QRA/deployeringsbase?
Operasjonskonseptet til dagens F-16 er blant
annet basert på bruk av baser med øremerket infrastruktur. Det
samme vil være tilfelle for F-35.
Det pågår nå et arbeid med å oppdatere det nasjonale
operasjonskonseptet. Eventuelle endringer i behov for beredskapsinfrastruktur
er ikke klarlagt. Se for øvrig svar på spørsmål 36 b nedenfor.
Evenes har en betydelig infrastruktur i form
at fjellhaller, stridsanlegg og moderne sheltere. Dette gjør at
basen er godt egnet for operasjoner i krise og krig. Dette er infrastruktur
som i en spent situasjon vil kunne være et godt utgangspunkt å drive
operasjoner ut fra, blant annet på grunn av bedret beskyttelse mot
presisjonsvåpen.
Spredning av kampflyene i betongbunkere («sheltere»)
er lite kosteffektivt i daglig styrkeproduksjon, sammenlignet med
et driftskonsept basert på kompakt garasjering av flyene, som benyttes
av flere land. Det er et kompakt driftskonsept som er lagt til grunn
for ny hovedbase for kampflyene.
Beskyttelse av kampflyene vil normalt søkes gjennom
spredning til andre baser, enten for å redusere sårbarheten eller
for å oppnå bedre operasjonsbetingelser. Deployering til fremskutte baser
baserer seg da primært på mobile shelters («clamshell») for å gi
beskyttelse mot vær og vind og ikke for å beskytte seg mot presisjonsvåpen.
Samtidig er det naturlig å benytte seg av shelter hvis mulig.
NASAMS II luftvern i Luftforsvaret skal ha operativ
leveranse tilsvarende ett mobilt forsterket luftvernbatteri. Styrkeproduksjonen
er fordelt på to luftvinger (Bodø og Ørland), og omfatter totalt
ca. 110 befal og grenaderer og ca. 125 vernepliktige mannskaper
(inkludert Luftverntaktisk skole i Bodø). Den operative leveransen
er organisert i Luftvernstridsgrupper (detasjementer) som er små
enheter som kan løse selvstendige oppdrag på ulike geografiske steder
samtidig. Materiellstatus er tilfredsstillende. Det er flere materiellprosjekter
både pågående og planlagt for å sikre fortsatt operativ status på
NASAMS II. Treningsstatusen er god, og øvingsprogrammet sikrer trening
på de ulike oppdragsformer avdelingene skal kunne dekke.
Baseforsvarsorganisasjonen i Luftforsvaret dekker
vakthold og sikring ved Luftforsvarets stasjoner. I tillegg kommer
brann-, rednings- og plasstjeneste (BRP) ved Rygge, Ørland, Bodø, Andøya
og Bardufoss. Flyplassene har forskjellige kategorier og krav til
beredskap i forhold til flytyper og aktivitet. Ved Rygge ligger
Baseforsvarstaktisk skole for grunnutdanning av vakthold og sikring,
BRP-utdanning og fagkurs, samt basesett (baseforsvarsstridsgruppe
NIS) sammensatt med ca. 100 personer. Ved Ørland ligger et basesett
(baseforsvarsstridsgruppe HRF) sammensatt med ca. 90 personer, og
har samme beredskap som for Luftforsvarets strukturelement (eks:
kampfly).
Luftvernet og basesettene, herunder også den tilknyttede
utdanningsvirksomheten, samles ved kampflybasen og videreutvikles
som baseforsvarsstridsgrupper med et mer robust fagmiljø.
Det har de senere årene forekommet driftsavbrudd
på en CRC 2-4 ganger pr år med varighet 5-24 timer, der den ene
CRCen må ta over oppgavene til den andre.
Driftsutgifter for materiell, eiendom, bygg
og anlegg (EBA) på LSTN Mågerø er 13 millioner kroner pr år.
Ut over pågående prosjekt for erstatning av
eksisterende mannskapsforlegning er det er to identifiserte investeringsbehov
ved LSTN Mågerø fram til 2020. Det ene knytter seg til nasjonalt
finansiert del av Air Command & Control System (ACCS), og ett
for fornyelse av boliger.
Det pågår vurderinger knyttet til fremtid lokalisering
av radarsensor på Østlandet. Flere alternativer vurderes, deriblant
Mågerø. Foreløpig vurderes andre lokasjoner å være bedre egnet.
I forbindelse med omorganisering vil det alltid være
en viss grad av risiko knyttet til kontinuitet og videreføring av
kompetanse ved avdelinger som skal flyttes. Programmeringssenteret
besitter utvilsomt viktig kompetanse for Forsvaret, og det anses
som realistisk at denne skal kunne videreføres og bygges opp på
Reitan hvis man setter inn målrettede tiltak for å beholde kompetanse.
Programmeringssenteret vil kunne være etablert på
Reitan innen utgangen av 2017. Transisjonsperioden vil brukes aktivt
og målrettet frem til dette tidspunktet til å bygge opp kompetansen
på Reitan.
Dagens utgave av ACU er en treningsenhet for utførelse
av kontroll av kampfly og luftvernenheter. ACUen har i dag ikke
sensorstyring og produksjon av luftbilde. ACUen vil derfor være et
supplement og kunne ivareta deler av funksjonaliteten som en CRC
har. ACUen med eksisterende konfigurasjon er derfor avhengig av
å bli tilført et ferdig produsert luftbilde fra eksempelvis Sørreisa.
Utholdenheten til ACUen er avhengig av tilstrekkelig bemanning og systemvedlikehold
for å drive operasjoner i kortere eller lengre perioder, men har
vist gjennom deltagelse i skarpe operasjoner i Baltikum og større
øvelser at dette er et velfungerende konsept med tanke på taktisk
kontroll av luftoperasjoner. ACU har ikke en egen personelloppsetning,
men driftes gjennom at personell fra CRCene (operativt personell)
og INI (systemvedlikehold) omdisponeres iht. planlagte aktiviteter
for ACUen.
39. Omleggingen
av luftkommando- og kontrollstrukturen, flytting av ledelse mv som
er skissert i proposisjonens kapittel 6.5.6 er "beregnet å medføre
et investeringsbehov på om lag 271 millioner kroner. Tiltaket er
beregnet å gi en positiv driftseffekt på om lag 35 millioner kroner
årlig". Vi ber om en detaljert oversikt over hvert enkelt kostnads-
og innsparingselement i disse beregningene fordelt på investering
og drift, EBA, lønns- og personellkostnader, flyttekostnader mv.
frem til 2020.
Det er vurdert et investeringsbehov på Sørreisa på
om lag 73 mill. kroner og et tilsvarende behov på Reitan på 198
mill. kroner. Totalt 271 mill. kroner som går til befalsforlegninger,
administrasjonsbygg og tilpassingsarbeider i eksisterende bygningsmasse.
Det er lagt til grunn et redusert behov knyttet
til fornyelse av eksisterende bygningsmasse på Mågerø i kommende
20 år på om lag 82 mill. kroner.
Som en konsekvens av tiltaket er det forventet
en økt husleie og drift på Sørreisa på 2,8 mill. kroner, på Reitan
på 5,2 mill. kroner, mens det er beregnet en besparelse på Mågerø
på 13 mill. kroner. Dette gir en netto redusert husleie og drift
på om lag 5 mill. kroner.
Det er lagt til grunn en netto reduksjon på
35 årsverk, samt en reduksjon på om lag 40 menige. Dette gir en
netto redusert personellkostnad på om lag 30 mill. kroner.
Luftoperasjonssenteret er anbefalt opprettet
innenfor Luftforsvarets organisasjon, og GIL vil derfor gis et operativt
ansvar i tillegg til å være styrkeprodusent – det samme som gjelder
for CRCene i dag. I den operative kommandokjeden vil luftoperasjonssenteret
være underlagt sjefen for FOH.
Det er i langtidsplanen ikke lagt opp til justering av
generalinspektørenes rolle.
For Hæren utøves taktisk kommando ved brigadeledelsen
og for Sjøforsvaret av NORTG stab. GIH og GIS er i dag lokalisert
i nærheten av henholdsvis brigadeledelsen og NORTG stab.
Det vises for øvrig til svar på spørsmål nr.
26 til kapittel 6 fra komiteens representanter fra Høyre i brev
av 12. april 2012.
41. Lukket
del av BarentsWatch skal bidra til at etater med operativt ansvar
til sjøs kan få tilgang til et felles evaluert situasjonsbilde som
grunnlag for en forbedret operasjonsledelse på tvers av ansvarsområder.
Regjeringen arbeider nå med lukket del. I St. meld 7 (2011-2012)
Nordområdene, Visjoner og muligheter står det at Forsvarets overvåkningsaktivitet
og bygging av militært situasjonsbilde videreføres som tidligere,
uavhengig av utviklingen av lukket del av BarentsWatch. Hva innebærer
dette, når vil regjeringen trekke sine konklusjoner for lukket del
og vil et samarbeide med FOH være aktuelt i denne forbindelse?
Arbeidet med lukket del av Barents Watch vil skje
i en trinnvis prosess. Fiskeri- og kystdepartementet har bedt Kystverket
gå i gang med etablering av to tjenester i 2012. Uavhengig av dette
vil Forsvaret til enhver tid ha behov for å bygge et militært og
gradert situasjonsbilde utover det som vil kunne dekkes av lukket
del av Barents Watch. Det legges til grunn at FOH skal samarbeide
og bidra med data og informasjon til lukket del av Barents Watch.
Lukket del vil supplere de graderte militære systemene på områder som
angår Forsvarets og spesielt Kystvaktens samarbeid med andre statlige
etater. Prosjektet ledes av Kystverket, og FFI er et av fagmiljøene som
deltar i utviklingen. Videre er FD og forsvarsetaten involvert i
styringen av prosjektet.
Det er planlagt med å videreføre støttefunksjoner
avstemt med den virksomheten som videreføres. Overordnet forvaltningsledd
vil være ivaretatt fra Bardufoss flystasjon. Konkrete løsninger
og arealplaner vil bli utviklet senere, som en del av arbeidet med
å implementere Stortingets vedtak i saken.
Foreslåtte tiltak ved Rygge forutsetter ikke avhending
av lager for ammunisjon og eksplosiver på Rygge. Fremtidig behov
for lageret vil vurderes gjennom arbeidet med videre effektivisering
av ammunisjonsforvaltning i Forsvaret.
Forsvarets videre drift av drivstoffanlegget
på Rygge har sammenheng med hvilke avtaler som etableres med RSL,
så vel som hvilke avdelinger som forsynes fra anlegget. Dette vil
bli håndtert gjennom implementeringsprosessen av langtidsplanen.
Det er ikke identifisert et isolert behov for
egne investeringsmidler knyttet til etablering av kompaktbase ved
Rygge. Det er lagt til grunn at bygningsmassen og fasiliteter tilpasses
løpende og i takt med gjeldende planer for vedlikehold/oppgradering/avhending
av EBA.
EBA som ikke er strengt nødvendig for de gjenværende
styrkebidrag på Rygge er tenkt enten utleid eller avhendet. Det
er lagt til grunn for beregning av driftseffekt og nåverdi ved nedleggelsen
av Rygge at det meste av det flyplassområdet på Rygge skal avhendes
eller leies ut. Øvrig avhending vil ha et økonomisk potensiale ut
over dette, og vil være en del av de årlige effektiviseringstiltakene.
f. Hva er den årlige driftskostnaden ved militær flyplassdrift
på Rygge, hvordan er fordelingen av driftskostnaden mellom Forsvaret
og Rygge Sivile Lufthavn (RSL) og hvordan vil fordelingen av driftskostnadene
utvikle seg, i lys av avtalen med RSL, frem til 2020?
Flyplassdriften på Rygge har et budsjett på
90 mill. kroner for 2014. Det er samme år budsjettert med inntekter
på ca. 70 mill. kroner fra RSL. Opphør av militær flyplassdrift
på Rygge fordrer alternativ flykontrolltjeneste og brann og havariberedskap
for helikopter, med en anslått merkostnad på ca. 5. mill kroner
til dette. Isolert for Rygge er det dermed estimert en positiv
driftseffekt for Forsvaret innen flyplassdrift på 15 mill. kroner.
Fordelingen av kostnader for flyplassdrift forholder
seg til prinsippene i samarbeidsavtalen mellom Forsvaret og RSL,
og den lokale driftsavtalen mellom 137 Luftving på Rygge og RSL,
hvor antall flybevegelser vil danne grunnlaget for kostnadsfordelingen
fra og med 2013.
Det foreligger en samarbeidsavtale som regulerer
forholdet mellom Forsvaret og RSL. Basert på denne avtalen vil RSL
få tilbud om å overta eller leie området på fremforhandlede vilkår,
dersom Forsvaret etter å ha sagt opp avtalen med RSL, ikke lykkes
med å finne en ny operatør, kjøper og/eller leier til det flyplasskritiske
arealet
Luftforsvaret har løpende dialog med RSL om disse
forholdene gjennom oppfølgingen av lokal driftsavtale med RSL.
44. Er
det utredet og vurdert et alternativ for "kraftsamling" av Luftforsvarets
aktivitet i Sør-Norge, hvor hele eller deler av eksisterende aktivitet
og avdelinger ved Madla, Kjevik, Kjeller og Gardermoen (evt. også
Mågerø) samles ved Rygge? Hva foreligger evt. av resultater av slike utredninger?
Dersom et slikt alternativ ikke er utredet: hva er årsaken til det?
En styrking av Rygge flystasjon er vurdert,
men vil gi liten effektivisering og kreve store investeringer. Det
er videre vurdert at organisasjonsendringer som berører teknisk
kompetanse ved Luftforsvarets skolesenter Kjevik ikke er ønskelig
i en fase der tilgang på teknisk personell vil være svært viktig
sett i forhold til en innfasing av nye fly- og helikoptersystemer
i Luftforsvaret. Det er også vurdert at en videreføring av Luftforsvarets
rekruttutdanning ved Madla vil være beste løsning når også Sjøforsvaret
viderefører sin egen rekruttutdanning ved Madla. Deler av virksomheten
ved Kjeller, som ikke allerede er en del av overgangen til statlig
virksomhet, vil for fremtiden være en naturlig del av understøttelsen
av nye kampfly, og vil lokaliseres til kampflybasen som en integrert
del av fremtidig logistikkløsning for nye kampfly.
På bakgrunn av disse rammefaktorene og vurderingene
ble det ansett som lite formålstjenlig å utrede en ytterligere samling
av Luftforsvarets aktivitet ved Rygge.
Operativ gevinst hentes gjennom enhetlig ledelse
av Bell 412-miljøet, underlagt overordnet ledelse ved Bardufoss
for samtlige helikoptre i Forsvaret. Det er ikke lagt til grunn
noen økonomisk gevinst av nedleggelsen av 720 skvadron ut over det
som er tillagt nedleggelsen av flystasjonen.
FSK vil møte pålagte beredskapskrav med dagens
lokalisering.
Forsvarsdepartementet opprettholder jevnlig
dialog med Justis- og beredskapsdepartementet i saker som omfatter
Forsvarets beredskapskapasiteter til støtte for det sivile samfunn.
I arbeidet med forsvarssjefens fagmilitære råd og den nye langtidsplanen
er det fra Forsvarsdepartementet ikke initiert forslag om samlokalisering
av Forsvarets og politiets kapasiteter.
Organisering og lokalisering av Forsvarets kapasiteter
og strukturelementer gjøres med utgangspunkt i Forsvarets oppgaver
og ambisjonsnivå. En slik type samlokalisering som det skisseres
er ikke vurdert.
46. Rygge er i dag den eneste flyplass på Sørøstlandet
hvor Forsvaret står for drift og er konsesjonshaver. Det er reist
bekymringer knyttet til at Forsvaret ved en nedleggelse av Rygge
som militær flyplass vil miste tilgang, råderett og mulighet til
å operere fly med skarpe våpen i nærhet til Oslo.
Nasjonalt lovverk for militær bruk av sivile
flyplasser eksisterer ikke. De fleste flyplassene i landet er sivile,
men blir også brukt av Forsvaret til operative - eller øvelses
formål. Etter rekvisisjonsloven av 1951 kan, når riket er i krig,
militære myndigheter forta rekvisisjon av flyplasser dersom det
er nødvendig for krigsmakten. Det finnes ikke noe hjemmelsgrunnlag
for rekvisisjon for andre situasjoner, for eks krise. Etter luftfartsloven
§ 13-9 (beredskap) kan Samferdselsdepartementet pålegge aktører
innen luftfarten om å yte bistand innenfor flere nærmere spesifiserte
områder for å sikre nødvendig nasjonal beredskap i krig, ved krise
eller andre ekstraordinære situasjoner. Det fantes tidligere en samarbeidsavtale
mellom Forsvaret og Luftfartsverket om bruk av flyplasser. Denne
avtalen er sagt opp. Internasjonale avtaler som ICAO-konvensjonen
om internasjonal sivil luftfart, har i art 89 en bestemmelse for
tilfelle av krig eller når en part til konvensjonen erklærer unntakstilstand
(state of national emergency). Denne bestemmelsen legger til grunn
at konvensjonen ikke skal begrense handlefriheten til vedkommende
nasjon. Eventuelle begrensninger i militær bruk av sivile flyplasser
i internasjonalt regelverk, vil kunne finnes i krigens folkerett.
Det skal derfor ikke ligge noen ytterligere
begrensninger for militære fly med skarpe våpen.
b. I høring med komiteen uttalte forsvarsministeren
at militær bruk av en sivilt drevet flyplass kan sikres gjennom
"avtaleverk" med en sivil eier/driver. Gjøres dette i dag? I så
tilfelle hvor, i hvilket omfang, for hvilke oppgaver og til hvilken
kostnad?
Forsvaret inngikk i februar 2011 en fornyet
samarbeidsavtale med Avinor og kan benytte alle Avinors flyplasser
for alle Forsvarets oppgaver (Forsvaret som styrkeprodusent og for
operative leveranser) når Forsvaret har behov for dette. Samarbeidsavtalen
regulerer Forsvarets betaling for bruken av Avinors flyplasser.
Forsvarets kostnader beregnes ut fra flyplassens driftskostnader
fordelt på antall flybevegelser på hver enkelt flyplass. Forsvaret
vil kunne ha visse særskilte behov, for eksempel tilknyttet forhøyet
beredskap i fredstid eller ved visse øvelser. I treningsøyemed vil
kompensasjon for leie av arealer og flybevegelser være en inkludert
del av budsjettet for gjeldende øvelser. Ved en eventuell krise
vil dette bli håndtert iht. beredskapslovgivningen.
Det vises til spm 46a. I tilfelle av krig kan
militære myndigheter rekvirere en flyplass og overta denne. For
krisesituasjoner vil denne muligheten ikke foreligge. Det vil for
disse tilfellene være mer naturlig å inngå samarbeidsavtaler som
vil kunne sikre Forsvaret optimal bruk av flyplassene uten å måtte
overta driften.
Høy luftmilitær beredskap vil kunne bli iverksatt ved
en foreliggende trussel. Hvor beredskapen etableres vil være situasjonsavhengig.
Forsvaret er eier av infrastruktur for å understøtte militær kampflyberedskap
ved utpekte baser, også sivilt drevne flyplasser. Forsvarets behov
for beredskap ved Rygge vil bli ivaretatt ved en eventuell avvikling
av den militære driften.
Det er ikke lagt inn noen form for kompensasjon til
sivile lufthavner i de økonomiske beregningene. I krise vil dette
bli håndtert og kompensert i henhold til gjeldende beredskapslovgivning.
I treningsøyemed vil slik kompensasjon for leie av arealer og flybevegelser
være en inkludert del av budsjettet for gjeldende øvelse.
Ved normal transitthastighet (Mach 0,9) vil
F-35 bruke 26 minutter fra Ørland til de er over Oslo. Tilgjengelig
operasjonstid over Oslo avhenger av flymønster, men ved utførelse
av en luftpatrulje vil flyene typisk ha en operasjonstid over Oslo
på 1,5 til 2 timer før retur til Ørland.
47. Daværende
335. skvadron, B-ving, nåværende 717. skvadron ble flyttet fra Gardermoen
til Rygge midt på 1990-tallet. En av årsakene til flyttingen skal
ha vært at skvadronens aktivitet (blant annet EK) ikke var forenelig
med å operere ut fra en internasjonal sivil hovedflyplass. Medfører
dette riktighet, og hvilke vurderinger gjøres av dette forhold i
dag, når skvadronen foreslås flyttet tilbake?
Forsvarets EK-støttesenter (FEKS) er ikke organisert
som del av 717 skvadron slik tilfellet var tidligere, men er en
underordnet del av Luftoperativt inspektorat som del av generalinspektøren for
Luftforsvarets staber ved Rygge. FEKS er i langtidsplanen foreslått
lagt til ny kampflybase på Ørland som del av utviklingen av analysemiljøet
rundt nye kampfly. 717 skvadron vil utføre sine oppdrag fra Gardermoen
flystasjon tilsvarende som fra Rygge i dag. Det er under utarbeidelsen
av FMR ikke avdekket forhold som tilsier at skvadronens aktiviteter
ikke kan gjennomføres fra Gardermoen hovedflystasjon.
48. Hvilke
planer foreligger for fremtidig aktivitet og utvikling ved luftforsvarets
avdelinger, med tilhørende areal, EBA og infrastruktur, ved henholdsvis
Kjeller og Kjevik?
Deler av virksomheten ved Kjeller ble fra januar 2012
etablert som statlig foretak (AIM Norway). Med innfasingen av nye
kampfly og nye redningshelikoptre vil resterende virksomhet tilpasses
nye vedlikeholdskonsept tilknyttet de nye systemene. For kampfly
betyr det en overføring av virksomhet til kampflybasen. Regjeringens målsetning
med AIM Norway er å bli en nasjonal og internasjonal aktør innen
industrielle vedlikeholdstjenester. Forsvarets fremtidige innretning
på teknisk utdanning vil måtte tilpasses moderne logistikk- og vedlikeholdskonsepter knyttet
til innfasing av nye systemer, samt endrede konsepter for kompetanseproduksjon. Luftforsvarets
skolesenter Kjevik vil som en naturlig tilnærming til dette måtte
vurderes i fremtiden, men det er for tiden ingen vedtatte planer
for en endret innretning på virksomheten der.
I Forsvarssjefens fagmilitære råd var det valgt opp
til å videreføre dagens MPA-flåte på totalt 6 fly frem til 2017.
Etter 2017 var det lagt opp til å ta 2 stk P-3 N ut av tjeneste
og videreføre en flåte på 4 P-3C. Merkostnaden ved å videreføre
alle 6(2 P-3N og 4 P-3C) er beregnet til 15 - 20 mill. kroner.
Forsvarets P-3 fly er en svært viktig ressurs,
som er sterkt knyttet til størrelsen på norske havområder og maritime
interesseområder utover disse. P-3 er også en viktig etteretningsressurs
med stor strategisk betydning for suverenitetshevdelse og overvåkning
i disse områdene. P-3 utvikles ikke primært som en nasjonal SAR-kapasitet,
men flyene vil med sitt utstyr og sine oppgraderte sensorer også
i fremtiden være i stand til å støtte søk- og redningsoperasjoner.
Etter avviklingen av deres Nimrod-fly har det vært
dialog om samarbeid med Storbritannia. Det er i dag ikke klart om
et slikt samarbeid blir realisert. På nåværende tidspunkt er det
ikke fremkommet økt behov for norske MPA-kapasiteter i NATO.
Det vises til svar på spørsmål 23 til kapittel
6 fra komiteens representanter fra Høyre i komiteens brev av 12.
april.
P-3 C/N maritime overvåkingsfly foreslås videreført
ved Andøya flystasjon. Det vil som en naturlig del av virksomheten
bli lagt til grunn at det kontinuerlig arbeides med å sikre en mest mulig
effektiv og rasjonell drift. Det vil være nødvendig å fortsette
å gjennomføre rasjonaliseringstiltak for å overføre driftsmidler
fra støttevirksomhet over til operativ virksomhet. Ved Andøya vurderes
det blant annet å være muligheter i denne sammenheng knyttet til utrangering
av eiendom, bygg og anlegg (EBA) som ikke direkte er knyttet til
understøttelse av Orion-operasjoner.
50. Forsvarssjefen
foreslo i FMR en hærstruktur med to manøverbataljoner med primært
vervet personell. I LTP foreslår regjeringen å beholde 2. bn i tillegg.
Det er også betydelig divergens mellom FMRs anbefalte HV-struktur
og regjeringens forslag i LTP. Komiteen er kjent med at det over
flere år er gjennomført en omfattende landmaktsstudie ved FFI og
i Hæren, og at denne har resultert i en rekke analyser av og rapporter
om både Hæren og HV, med forslag til struktur og innretning som
avviker betydelig sammenlignet med både FMR og LTP. I det forberedende
arbeidet med FMR og LTP, hvilke andre modeller for Hæren og HV er
henholdsvis utredet og vurdert gjennom landmaktstudien og hva er
årsaken til at andre alternativ er forkastet?
FFIs prosjekt Fremtidens Landmakt startet opp på
nyåret 2009 og er ennå ikke helt avsluttet. Studien var langsiktig
innrettet og var ikke grunnlagsarbeid for FMR. Således arbeidet prosjektet
med andre premisser og forutsetninger enn de som har ligget til
grunn for FMR. Det har derfor ikke vært relevant å vurdere dette prosjektets
forskning som en del av de konkrete utredningene i FMR.
Det er ikke lagt til grunn behov for omstillingskostnader
knyttet til endringene av Panserbataljonen og Telemark bataljon.
Kostnadene knyttet til endringene i bataljonene relaterer seg til
økt bemanning, innfasing av materiell og eiendom, bygg og anlegg,
etc.
Telemark bataljon med nødvendige støttefunksjoner
vil fortsatt være HRS-avdelinger i henhold til etablerte beredskapsprofil.
Etableringen av en likeverdig bataljon i Troms gir i tillegg mulighet
for en tilsvarende kapasitet i Nord-Norge, når behovet tilsier det.
53. I
proposisjonen legges det opp til en betydelig økt kvantitativ ambisjon
for Hæren og HV sammenlignet med FMR. Forsvarssjefen skriver i vedlegg
1 til proposisjonen: "Dette vil kreve en betydelig styrking av budsjettnivået
og det er avgjørende at denne satsningen følges opp i kommende års
budsjetter". Regjeringens forslag, som er å la sektoren beholde
634 millioner fra utenlandsoperasjoner, vil etter eget utsagn slå
fullt inn først i 2016 som er det siste året i langtidsplanperioden.
Hvordan vil endringene i Hæren, HV og andre strukturelementer finansieres
de første årene av planperioden?
Den planlagte nedtrappingen av merutgifter til operasjoner
i utlandet vil gi en gradvis styrking av de ordinære driftskapitlene
på forsvarsbudsjettet. Styrkingen av Hæren krever en betydelig kompetansedreining
i den mekaniserte strukturen som parallelt skal fornye store deler
av materiellparken. Denne fasen vil strekke frem til og forbi 2016.
Kostnadene vil derfor også treffe sent i perioden. For HV planlegges
det med en jevn opptrapping gjennom perioden i tråd med ressursfrigjøringen
internt, gjennom reduksjon i innsatsstyrken, og eksternt via nedtrappingen
av merutgifter til operasjoner i utlandet.
54. Det
vises til departementets svar på komiteens skriftlige spørsmål angående
anslått årlig driftskostnad, samt planlagte investeringskostnader
knyttet til å opprettholde 2. bn. I sitt svar skriver departementet:
" Bataljonen baseres hovedsakelig på lettere kjøretøyer og våpensystemer
som allerede er innført og tilgjengelig i Hæren. Den isolerte investeringskostnaden
knyttet til avdelingen er anslått i snitt til om lag 50 mill. kroner
årlig i en 20 års periode. Dette vil håndtere utskiftning og fornying
av den planlagte materiellparken."
2.bn vil ved fullt personelloppsett ha om lag
140 fast ansatte og 407 mannskaper. Bataljonen planlegges satt opp
med standard infanterivåpen som utover personlig våpen innebærer
dette lette og tunge maskingevær, rekylfrie kanoner, granatkastere
og bombekastere. I tillegg settes avdelingen opp med panserbekjempelsesvåpenet Javelin
som gir bataljonen betydelig slagkraft. Kjøretøyene spenner fra
beltevogner via felt- og lastevogner til lette terrengkjøretøyer
av typen “firehjuling - ATV" og snøscooter.
I det korte perspektivet frem mot 2016 er det ikke
nødvendig med større materiellanskaffelser. Tilførselen av et større
antall lette terrengkjøretøyer skjer innenfor rammen av Forsvarets allerede
anskaffede materiell og vil erstattes gjennom nye prosjekter som
nå er under utvikling.
Avdelingen er planlagt satt opp med 136 befal,
2 vervede, 2 sivile og 407 mannskaper.
2.bn vil få en betydelig slagkraft med sine
tyngre våpen som bombekastere og panserbekjempelsesvåpen. Avdelingen
vil i tillegg ha høy mobilitet og utnytte lendet for effektiv våpenutnyttelse
og spredning for økt overlevelse. Innsatsstyrkene i HV har ikke
slike tyngre våpensystemer og har begrenset mobilitet. Videre er
ikke innsatsstyrkene utdannet eller trent for å fungere i mobile
hæroperasjoner med omfattende samvirke på tvers av alle brigadens
underavdelinger.
Regjeringen støtter Forsvarssjefens syn om en rendyrking
av HV og Hæren mot deres primære og grunnleggende funksjoner.
Hærens avdelinger vil i neste langtidsperiode øve
i forhold til deres oppdrag og forsvarssjefens prioriteringer. Foreløpig
plan for antall øvingsdøgn er som følger:
Øvingsdøgn/plan | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 |
Brigade Nord | 26 | 26 | 26 | 26 |
HRS med Tmbn som kjerne | 28 | 28 | 28 | 28 |
Panserbataljon | 26 | 26 | 26 | 26 |
Garnisonen i Sør-Varanger | 30 | 30 | 30 | 30 |
Hans Majestet Kongens Garde | 17 | 17 | 17 | 17 |
Fellesoperative evt. brigadeøvelser | 13 | 13 | 13 | 13 |
I januar 2012 ble Forsvarsstaben gitt oppdrag
om å utarbeide en fremskaffelsesløsning for prosjekt 7628 Kampluftvern.
Prosjektets effektmål er at Forsvaret skal inneha et
modulært, fleksibelt og raskt deployerbart luftvernsystem som med
stor effektivitet skal kunne forsvare Hærens manøveravdelinger. Forsvarsstabens
arbeid med Fremskaffelsesløsningen vil gi svar på hvilket omfang
av kampluftvern dette vil kreve.
I Prop. 73 S (2011-2012) ble Stortinget informert om
at Brigaden på sikt ville få tilført kampluftvern. Det er en ambisjon
om en mulig anskaffelse i perioden 2013-2016.
I utgangspunktet er prosjektet planlagt med
en ramme på inntil 750 millioner.
e. Hærens siste luftvernsystem, NALLADS, ble avviklet
tidlig på 2000-tallet. Hvilken kompetanse besitter Hæren i dag knyttet
til luftvern, og hvordan påvirker dette en evt. anskaffelse og fremtidig
drift av eget kampluftvern?
Forsvaret har i dag en betydelig operativ og teknisk
kompetanse innen luftvern. Ved en reetablering av kampluftvern i
Hæren vil det kreve noe kompetanseoppbygging både på teknisk og
operativ side i Hæren, men det legges til grunn at Luftforsvaret
skal utgjøre mye av den kompetansebærende strukturen.
En brigades sårbarhet i forhold til luftangrep
er avhengig av brigadens passive og aktive beskyttelse. En brigade
uten kampluftvern (aktiv beskyttelse) er i større grad avhengig
av luftvernstøtte fra andre deler av Forsvaret i form av kampfly,
luftvernavdelinger fra Luftforsvaret eller fartøysbasert luftvern.
Økt passiv beskyttelse kan kompensere noe for manglende aktiv beskyttelse.
Passiv beskyttelse oppnås ved blant annet større geografisk spredning
av avdelingen, økt bruk av skjul og dekning samt økt fokus på terreng
som vanskeliggjør angrep fra luften.
Heimevernets områdestruktur vil også i fremtiden
kunne løse et bredt spekter av oppgaver. De dimensjonerende oppgavene
for HV er allerede i dag objektsikring, overvåking og kontroll samt
evne til å reagere mot en mindre motstander. Dette er militære oppgaver. Vektleggingen
av objektsikring vil legge til rette for økt innsats og reaksjonsevne
mot forhåndsdefinerte oppdrag, men krever fortsatt en balansering
av strukturen for å ivareta de øvrige oppgavene.
Det er prinsipielt ingen oppdrag som fjernes
i HVs portefølje. Den fagmilitære vektingen kan imidlertid medføre
endringer i prioritet, der områdestrukturen i mindre grad skal fokusere
på generiske kapasiteter, men rette sin innsats tydeligere mot de
forhåndsplanlagte oppdragene.
FSJ vil utvikle et nytt konsept for innsats
og trening av HV. Generelt vil treningshyppighet og mønster trolig
endres i mindre grad, mens innretning og lokalisering for treningen
vil gjennomgå større endringer. Dette er nå under utvikling.
Heimevernet har siden opprettelsen vært basert på
at mannskaper og befal styrkeproduseres i forsvarsgrenene og overføres
til HV. Dette er fortsatt tilfelle. Heimevernet gjennomførte i en periode
6 måneders mannskapsutdanning for å sikre tilstrekkelig styrkeproduksjonsvolum
i forhold til sine store oppsetninger. Dagens styrkeproduksjon i
forsvarsgrenene er tilfredsstillende for å dekke behovet i HV. Mannskapsutdanningen
i HV er ikke evaluert særskilt.
Styrkeproduksjonen i forsvarsgrenene er tilstrekkelig
for HVs oppsetningsansvar. Personell som overføres HV har normalt
gjennomført minst 12 måneders førstegangstjeneste. Dette sikrer
en nødvendig grunnkompetanse, men må i noen tilfeller suppleres
med fagspesifikk utdanning i HVs egen kompetanseorganisasjon.
Innsatsstyrkene er mobile og mer robuste enheter
som med høy reaksjonsevne kan løse ikke-planlagte oppdrag. Denne
kapasiteten utfyller områdestrukturen og gir fleksibilitet og handlefrihet
på regionalt og nasjonalt nivå.
Regjeringen anbefaler ingen endringer i styrkestrukturen
til Sjøheimevernet. Det anbefales en samordning av ledelsesfunksjonene samt
en avvikling av Reine-klassen, hvor sistnevnte ikke var en del av
styrkestrukturen. Utviklingen av nye konseptuelle løsninger for
SHV skal nå utredes og vil avdekke om det er behov for endringer
i organisering og innretning av strukturen.
SHVs primæroppgave er knyttet til overvåkning og
sikring. De konseptuelle løsningene vil svare i detalj på hvilke
hvordan SHV skal kunne løse sine oppgaver, alene eller sammen med
andre. Når Reine-klassen avvikles har SHV fortsatt flerbruksbåter
og rekvirerte fartøyer. I tillegg vurderes anskaffelse av nye såkalte
RHIB’er.
Distriktssjefene er territorielle sjefer og
får nå kommando over alle HV-ressursene innenfor sitt geografiske
område. Dette vil styrke prinsippet om enhetlig kommando, ikke basert
på funksjon, men basert på lokasjon. Samvirke med maritime enheter
vil fortsette som i dag, dvs. direkte gjennom maritimt samband eller
innenfor en fellesoperativ ramme hvor Forsvarets operative hovedkvarter
koordinerer samvirket. De territorielle distriktsstabene som får
underlagte SHV-enheter vil få styrket stabsfunksjonene for å ivareta
dette ansvaret.
Avviklingen av Reine-klassen i SHV skal utredes
og nødvendige tiltak iverksettes før fartøyene overføres andre deler
av Forsvaret. Dette arbeidet starter nå opp.
Regjeringen legger foreløpig til grunn at flerbruksbåtene
videreføres. I tillegg vurderes anskaffelse av nye såkalte RHIB’er.
Forsvaret har en årlig kostnad på om lag 43
mill. kroner for leie av begge fartøyer. Med dagens seilingsaktivitet
beløper kostnaden seg til om lag 60 mill. kroner, eksklusiv kostnad
knyttet til militær besetning på fartøyene. Forsvaret er nå ca.
to år inne i en leieavtale på 15 år.
I utgangspunktet er det Marinens og Kystvaktens
oppgave å ivareta kontroll i norsk farvann. SHVs oppgave er i denne
sammenheng knyttet til å kontrollere sjøsiden av prioriterte objekter. Den
nødvendige kapasitet for å ivareta sikring av omkringliggende farvann
er derfor tilstede i forsvarsstrukturen, enten ved hjelp av båter
og fartøyer i SHV eller ved bruk av andre ressurser i Marinen eller
Kystvakten eller kombinasjoner av disse. Sjef FOH vil til enhver
tid disponere og prioriter tilgjengelige kapasiteter i forhold til
oppdragets art.
SHV skal fortsatt løse nåværende oppgaver, men det
kan bli justeringer i det operative konseptet hvor også andre maritime
kapasiteter sees i sammenheng, i hele spekteret fra fregatter til
minedykkere og kystjegere.
Kystvakten kan løse et bredt spekter av oppgaver,
men skal primært bidra til oppgaver som ligger i kystvaktloven.
Denne loven pålegger dessuten øving av krigsoppgavene i fredstid. Krigsoppgavene
vil nå bli oppdatert og konkretisert, herunder til støtte for det
øvrige forsvaret, herunder Heimevernet.
Endringene i SHV er i første rekke knyttet til nedleggingen
av SHV-kommandoen og avviklingen av Reine-klassen. Førstnevnte er
i tråd med forsvarssjefens fagmilitære råd.
Avviklingen av Reine-klassen i SHV skal utredes
og nødvendige tiltak iverksettes før fartøyene overføres andre deler
av Forsvaret.
Regjeringen foreslår i denne sammenheng ikke endringer
som forventes å medføre oppsigelser. Derimot styrkes kompetansen
ved at et antall distriktsstaber tilføres stabsoffiserer med maritim
kompetanse. Konseptuelle endringer for SHV kan medføre noen justeringer
av dagens organisasjon, men det forventes ikke kompetansetap som
følge av dette.
59. Det
bes om en oversikt over kostnadene ved å etablere ladestasjon for
ubåter ved Ramsund. Gitt at det ble opplyst i høring at ladestasjonen skal
være på plass i 2013, antas det at investeringsmidlene må hentes
fra budsjettet i det første året av langtidsplanen. Hvilke konsekvenser
vil det ha for andre investeringsprosjekter?
Jeg viser til mitt brev til komiteen av 27.
april 2012 vedrørende ladestasjon i Ramsund. Prosjektet for etablering
av ladekapasitet er allerede en del av gjeldende investeringsplan
for eiendom, bygg og anlegg (EBA), og tiltaket vil derfor ikke medføre
endringer i denne planen.
Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon
ble etablert av Forsvarssjefen i 2008. Hensikten var å styrke kulturvirksomheten
i Forsvaret og få på plass en ny plattform for dialog, både internt
og i Forsvaret og mellom Forsvaret og det sivile samfunnet, jf.
St.meld. nr. 33 (2008–2009). Jeg mener at det har skjedd mye positivt
på dette området siden 2008, selv om det også har vært noen utfordringer.
Som følge av fortløpende vurderinger har Forsvarsdepartementet
fra 2012 i Forsvarets musikk, jf Prop. 1 S (2011–2012). Videre har
Forsvaret selv i 2012 styrket FAKT med to årsverk for bedre ivaretakelse
av områder som HR, materiellforvaltning og innkjøp/økonomi.
I iverksettingsbrev til Forsvaret for 2012 er
Forsvaret gitt i oppdrag å gjøre en evaluering av FAKT med fokus
på organisasjonsform og faglig og effektiv styring av kulturvirksomheten.
Forsvarsdepartementets vurdering er at den langtidsplanen
som er lagt frem innehar en tilfredsstillende balanse mellom oppgaver
og ambisjonsnivå, strukturinnretning og økonomiske rammer. Samtidig
er det lagt til grunn tydelige og ambisiøse målsetninger knyttet
til interneffektivisering og kontinuerlig forbedring. At forsvarssektoren
fortsetter å innfri kravene også på dette området – slik en har
vist i inneværende langtidsplan – er derfor en forutsetning for
denne balansen.
Det vises til mitt tidligere svar på spørsmål
nr. 30 til kapittel 6 fra komiteens representanter fra Høyre i komiteens
brev av 12. april 2012.
Gjeldene plan for levering av helikoptre er
at 6 helikoptre leveres i en foreløpig versjon, hvorav ett allerede
er mottatt. De resterende 8 leveres deretter i en endelig versjon,
etter planen innen utgangen av 2015. Til slutt vil de seks første
helikoptrene bli oppgradert til full operativ versjon. Dette forventes
å være avsluttet i 2017.
Planen til Forsvaret er å etablere et operasjonskonsept
og drive opplæring frem til høsten 2013. Deretter vil de første
NH-90 gradvis innfases, først til kystvakten, deretter i fregattvåpenet.
Full operativ status for alle 14 NH-90 helikoptrene forventes oppnådd
etter at alle helikoptrene er levert i 2017. Leveransen av helikoptrene
er avhengig av leverandøren, og det bemerkes at leveranseplanen
fortsatt er beheftet med stor usikkerhet.
Hver gang fartøysjef på en beredskapsbesetning blir
informert om at helikopteret eller besetningen vil måtte gå av 15-minutters
beredskap, sendes en rapport til Hovedredningssentralen (HRS) med
angivelse av årsak og antatt varighet. Dette loggføres. Loggene
viser at redningshelikoptertjenesten i 2011 møtte beredskapskravene
i om lag 99 prosent av tiden.
Driftssituasjonen på Redningshelikoptertjenestens
Sea King er krevende. Forsvaret har klart å stille helikopter i
henhold til de beredskapskrav som er stilt. Kravene til Redningshelikoptertjenesten
er at det skal være ett helikopter tilgjengelig 24 timer i døgnet
på Bodø, Banak, Ørland, Rygge og Sola. Ved Florø er kravet ett helikopter
24 timer i døgnet, men ved driftsforstyrrelser skal reservehelikopter
være på plass innen 6 timer. I inneværende langtidsperiode har Forsvaret
klart å møte beredskapskravene i om lag 99 prosent av tiden. Det
vises for øvrig til svar på spørsmål 65.
Basert på planen for anskaffelse av nye redningshelikoptre,
har Justis- og beredskapsdepartementet (JD), Luftforsvarsstaben
(LST) og Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) utredet en videreføring
av Sea King frem til 2020. Utredningen konkluderer med at hovedutfordringen
er tilgang på reservedeler. Dette løses blant annet ved reparasjon
og tilpassing av deler. JD, som eier og overordnet ansvarlig for
Redningshelikoptertjenesten, er gjort kjent med de kommende års
driftsutfordringer, og det er dialog mellom JD og Forsvarets fagmiljøer
for å finne løsninger som kan øke sikkerheten for at tjenesten kan
videreføres frem til nye redningshelikoptre er faset inn.
Hver gang fartøysjef på en beredskapsbesetning blir
informert om at helikopteret eller besetningen vil måtte gå av 15-minutters
beredskap, sendes en rapport til Hovedredningssentralen (HRS) med
angivelse av årsak og antatt varighet.
Alle land det er relevant å sammenligne med
reduserte forsvarsutgiftene på 1990-tallet, mens Norge er ett av
få land vestlige som har styrket forsvarsbudsjettene de siste årene.
Vi kan derfor ikke se at det foreligger noe dramatikk i budsjettutviklingen
for Forsvaret.
Vurderinger av budsjettets kjøpekraft må imidlertid
inkludere mer enn prisendringene. Vanligvis defineres kjøpekraft
som det antall varer eller tjenester som kan kjøpes for en pengeenhet. Gitt
denne definisjonen og for å bevare kjøpekraften, burde da budsjettet
vært økt så mye at forsvarsstrukturen i kvantitative størrelser
kunne blitt opprettholdt på samme nivå som i 1990. På grunn av teknologisk
forbedring innenfor kapasitet og egenskaper for nytt materiell,
IKT og soldatutrustning er dette imidlertid verken nødvendig eller
ønskelig. Dette skyldes at man ved å erstatte alt materiell og alle
materiellsystemer Norge besitter på et gitt tidspunkt med et nytt
og likt antall materiell og våpensystemer på et senere tidspunkt,
ikke innebærer å opprettholde kjøpekraften, men å ruste opp. I
likhet med de fleste andre nasjoner har derfor Norge over tid fulgt
en utvikling der en til en viss grad erstatter kvantitet med kvalitet.
I beregningsgrunnlaget for Forsvarssjefens fagmilitære
råd har man valgt å ikke behandle kostnadsvekst som en generell
og ensidig eksternt påført faktor. I stedet ble det lagt vekt på
å vurdere hvordan de enkelte investeringsprosjekter og endringer
som følge av operative prioriteter ventes å påvirke den fremtidige
kostnadsutviklingen. Kostnadsvekst utover den som kompenseres gjennom
den budsjettmessige lønns- og priskompensasjonen, håndteres ved
de prioriteringer, beslutninger og valg som gjøres fortløpende og
som kan påvirkes, og ikke som en faktor utenfor sektorens egen kontroll.
Målt i faste priser ligger forsvarsbudsjettet
i dag om lag 1 mrd. 2012-kroner under 1990-nivået. Budsjettet falt
ca. 4 mrd. kroner frem til 1999, og har siden steget med ca. 3 mrd.
kroner. Videre er det i forbindelse med anskaffelsen av kampfly foreslått
å øke budsjettet med ytterligere 1,5 mrd. kroner i 2015 og 2016.
Med langtidsplanens budsjettforutsetninger vil dermed 2016-budsjettet
være 3 mrd. kroner høyere enn 2012-budsjettet.
Forsvaret har til enhver tid pendlere. Ved omstillinger
vil det i en overgangsperiode være et noe høyere antall pendlere
enn ved en normal driftssituasjon, og dermed midlertidig noe høyere
pendlerkostander. Dette vil over tid normalisere seg.
Forsvarsdepartementet har spørsmålet om anskaffelse
av nye ubåter til utredning. Det arbeides nå med å ta fram beslutningsgrunnlag
for valg mellom å forlenge levetiden til Ula-klassen eller å anskaffe
en annen ubåtklasse. Det vises forøvrig til side 96 og tekstboks
7.2 i proposisjonen.
Utredningsarbeidet så langt har vært fokusert
på å ta frem et beslutningsgrunnlag for valg av base og ikke på
avhendingsprosessen for den basen som nedlegges.
Opprydningskostnader, herunder eventuell forurensning,
vil likeledes bli håndtert i henhold til normale prosedyrer og i
tråd med lovverket. Forsvarsdepartementet har i henhold til normal praksis
lagt til grunn at Forsvarets eiendommer selges uten at det er gjennomført
rivning og eventuell opprydding før et eventuelt salg. Det er den
forventede markedspris Forsvaret kan oppnå ved et salg for eksempel
til en privat eiendomsutvikler, uten rivning og opprydding, som
er lagt til grunn (eiendommen selges «as is»). Rivning, opprydding
og tilrettelegging for salg før eiendommene i Bodø legges ut på
markedet vil normalt sett øke markedsverdien betydelig.
Eventuell nedleggelse av Bodø flystasjon vil skje
etter normal prosedyre og i henhold til avhendingsinstruksen.
For en hver forsvarsby vil det i utgangspunktet være
negativt på kort sikt å miste forsvarsaktivitet. Samtidig har kampflyvirksomheten
med tilhørende infrastruktur beslaglagt store arealer i tilknytning
til byen. Så lenge Forsvaret har vært etablert på Bodø flyplass
har det av naturlige årsaker ikke vært mulig å benytte området til
andre formål. Ved nedleggelse av Bodø vil det kunne åpnes muligheter
for by- og næringsutvikling på de frigjorte arealene.
Det vises til spørsmål 24 og spørsmål 70 ovenfor.
Utvikling av en plan for overgangsfasen fra Bodø til Ørland forventes
å avklare eventuelle arealbehov knyttet til restaktivitet som for
eksempel 330 skvadron (redningshelikoptre). Utover dette vil frigjorte
arealer bli avhendet i henhold til avhendingsinstruksen.
Når det gjelder arealer som frigjøres i Bodin
leir som en følge av at luftvern og basesett flytter til Ørland,
er disse arealer tiltenkt som forlegning og forpleiningsområde for
personell tilknyttet Luftforsvarets ledelse og det nye luftoperasjonssenteret.
Forsvarsministeren har aldri uttalt at Genevkonvensjonen
har vært til hinder for lokalisering av kampfly til Bodø. FD har
gjennomført en folkerettslig vurdering av Bodø, Evenes og Ørland
i forhold til kampflyplassering, og Haakonsvern som detasjement
til helikopterbase. Konklusjonen fra denne er at plassering av base
eller detasjement på disse stedene ikke vil være i strid med folkeretten.
Kjønnsnøytral verneplikt vil tidligst bli vurdert når
evalueringen av ordningen med sesjonsplikt for kvinner er gjennomført.
Vurdering av mulige konsekvenser for samfunnsøkonomi, utdanningssektoren,
arbeidslivet, samt likestillings-, familie- og integreringspolitikken,
vil også måtte gjennomføres. Disse vurderingene vil tidligst være
gjennomført i 2013-2014.
Ja. Regjeringen legger opp til å foreslå økte
bevilgninger på forsvarsrammen i de aktuelle årene for å dekke utgiftene
til kampflyanskaffelsen. Økningene vil være avstemt mot forventede
utgifter det enkelte år. Regjeringen tar i denne sammenheng sikte
på en bevilgningsøkning på 1,5 mrd. 2012-kroner i 2015 og ytterligere
1,5 mrd. kroner i 2016. Disse økningene vil være av en midlertidig
karakter i den forstand at når kampflyanskaffelsen er gjennomført
legges det opp til bevilgningene på forsvarsrammen igjen stabiliseres
på et nivå som tilsvarer et videreført 2012-budsjettnivå.
Regjeringens målsetting for industrisamarbeidet er
å sikre en nasjonal verdiskapning over tid i samme størrelsesorden
som anskaffelseskostnaden for flyene. Anskaffelseskostnaden utgjør om
lag halvparten av kostnadsrammen for hele F-35-programmet. Status
så langt i industrisamarbeidet tilsier at den politiske målsettingen for
industriell retur kan nås. Norsk industri og myndigheter vil videreføre
et aktivt engasjement overfor Lockheed Martin, Pratt & Whitney
og amerikanske myndigheter for å sikre at denne målsettingen blir
realisert i årene som kommer.
Regjeringen er opptatt av å sikre at norske
kvinner og menn som sendes ut i tjeneste for internasjonal fred
og sikkerhet, skal kunne føle seg trygge på at de får nødvendig
oppfølging før, under og etter endt tjenestegjøring, og at de har
et erstatningsvern som fanger opp skader tjenesten måtte påføre
dem. Forsvarets personell som etter 1. januar 2010 tjenestegjør
i internasjonale operasjoner er omfattet av forsvarspersonelloven
§ 12b. Etter denne bestemmelsen skal staten, uavhengig av skyld,
erstatte tap påført sivilt eller militært personell på grunn av
skade eller sykdom oppstått som følge av tjeneste i en internasjonal
operasjon, herunder psykiske belastningsskader. Dette er ytelser
som kommer i tillegg til hva som følger av folketrygdens system.
Formålet med disse ordningene er å sørge for at skadelidte i utgangspunktet
skal stilles økonomisk som om skaden ikke har skjedd. Regjeringen
er av den oppfatning at erstatningsvernet for personell som tjenestegjør
i internasjonale operasjoner dekker de økonomiske konsekvenser en
skade vil ha. Regjeringen vil til enhver tid ha søkelys på at ordningene
fungerer etter sin hensikt.
For å sikre at Forsvaret lærer av sine erfaringer er
det planlagt flere tiltak. Dette skjer i hovedsak på tre måter.
For det første vil det eksisterende senteret for militære erfaringer
(SME), som er organisert ved Forsvarets Høgskole, fortsatt samle
inn og gjøre erfaringer tilgjengelige for Forsvaret ikke minst i
form av oppdatering av utdanningsprogrammer og reglementer osv.
Senteret sitter allerede på en lang rekke erfaringer som er innarbeidet
i Forsvaret. For det andre vil den økningen i erfaringsnivå som
det legges opp til i langtidsplanen kunne virke positivt. For det tredje
vil øvelser og utdanning videreutvikles basert på det erfaringsgrunnlaget
som er opparbeidet. I tillegg videreføres en rekke andre tiltak, som
for eksempel flernasjonale arbeidsgrupper innen operasjons-, materiell-
og logistikkmessige forhold. Arbeidet med å implementere en god erfaringsoverføring
for å sikre det operative nivået har høy prioritet, også i de nasjoner
vi samarbeider med på dette området.
QRA er beskrevet i NATO’s planverk. Dette planverket
er gradert, og kan oversendes komiteen hvis ønskelig. Forsvaret
gjennomfører dagens QRA i tråd med dette planverket. Den fremtidige
planlagte QRA ved Evenes vil også gjennomføres slik planverket beskriver.
Den foreslåtte struktur vil med noen mindre reservasjoner
oppfylle samtlige NATO styrkemål for Norge, med unntak av et mål
om å anskaffe to tankfly. Dette målet har eksistert i flere planperioder,
men har så langt ikke blitt prioritert i nasjonal langtidsplanlegging.
81. Viseadmiral
Jan Eirik Finseth uttalte på Lederkonferansen for BFO og NOF den
28. mars at norske offiserer, som blant annet tjenestegjør i Afghanistan,
tjener for godt. Dette har i ettertid blitt moderert og beklaget.
Vi ønsker en oversikt over lønnsnivået for befalet i Forsvaret fordelt
på gradsnivå, innrettet på en slik måte at det fremkommer forskjellen
på faktisk lønn for dem som er i aktiv operativ tjeneste og de som har
en normal innrettet tjeneste.
Oversikten det spørres om vil bli ettersendt komiteen
innen tirsdag 8. mai.
FD viser til svar på spørsmål nr. 15 og 18 fra komiteens
representanter fra Høyre, samt spørsmål fra komiteens representanter
fra Kristelig Folkeparti, av 12. april 2012.
Det er innhentet opplysninger fra sivile luftfartsmyndigheter
om den sivile lufttrafikken. FD ble tidlig i utredningsprosessen
klar over behovet for å adressere problemstillinger knyttet til sivil
luftfart - både med hensyn til aktiviteten på bakken men også med
hensyn til brukere av luftrommet. På oppdrag fra Samferdselsdepartementet
utarbeidet derfor Avinor en egen rapport knyttet til konsekvenser
for sivil luftfart. I rapporten ble også tilgang til luftrom adressert
basert på forventet trafikkutvikling. Avinor har i sin utredningsrapport
konkludert med at alle de tre basealternativene har nærhet til områder
hvor det er, eller kan etableres, treningsområder som ikke påvirker
sivil trafikk utover dagens nivå og at det ikke er grunnlag for
å fremheve noen av alternativenes egnethet i denne sammenhengen.
83. Hvordan
vil kostnadsbildet være – både investerings- og driftsmessig – å
ha hovedbase for kampfly på Ørland og fremskutt operasjonsbase i
Bodø, jamfør forslaget som nå foreligger med hovedbase på Ørland
og fremskutt operasjonsbase på Evenes. Hvordan vurderer Forsvarsdepartementet
en eventuelt slik løsning?
Ved vurdering av Bodø som fremskutt operasjonsbase
er det tatt lagt til grunn at det ikke bygges en ny rullebaneløsning,
men at eksisterende rullebane benyttes. Støyberegningene viser imidlertid
at det ved denne rullebaneløsningen må påregnes tiltak og innløsning
av et betydelig antall støysensitive bygninger, kostnadsberegnet til
665 mill. kr.
Når det gjelder drift blir Bodø (og Evenes)
relativt sett dyrere i drift (enn Andøya og Bardufoss), fordi det
ved Bodø og Evenes må hhv opprettholdes og etableres ny støttevirksomhet.
En løsning med Bodø som fremskutt operasjonsbase
vurderes som ikke-akseptabel på grunn av det betydelige antall berørte
bygninger/befolkning og tilhørende kostnader til tiltak og innløsning.
Med hensyn til operasjoner og samtrening med egne land og sjøstyrker
er det også en fordel om den fremskutte operasjonsbasen ligger lenger
nord enn Bodø.
84. Under
komiteens høring 24. april ble det fra Tjøme kommune hevdet at det
ikke er behov for å gjøre investeringer på CRC Mågerø, heller ikke
om en velger å samle all kontroll- og varslingstjeneste der (i stedet
for i Sørreisa). Medfører dette riktighet? Hvis ikke, hva slags investeringer
er det behov for ved å beholde Mågerø som i dag (sammen med Sørreisa)?
Og, hva vil investeringsbehovet være hvis en samler all kontroll-
og varslingstjeneste på Mågerø (i stedet for i Sørreisa)?
Utredningene i prosessen med å utarbeide FSJs fagmilitære
råd viser at det er behov for investeringer ved CRC Mågerø ved å
samle all kontroll og varslingstjeneste ved denne stasjonen. Følgende
behov (nybygg og renovering/oppgraderinger) er identifisert: Administrasjonsbygg, befalsforlegninger,
boliger, kommandoplass og tilpasninger i fjellanlegg. Dette er beregnet
til å koste anslagsvis 200 millioner kroner.
Fremtidig behov for investeringer på Mågerø hvis
aktiviteten skal videreføres som i dag. Ut over pågående prosjekt
for erstatning av eksisterende mannskapsforlegning er det er to
identifiserte investeringsbehov ved LSTN Mågerø fram til 2020. Ett
for nasjonalt finansiert del av ACCS, og ett for fornyelse av boliger.
Vedlegg:
1 Regjeringens handlingsplan
«I tjeneste for Norge»
2 Innføring av nye kampfly
– vurdering av støy