Merverdiavgiftsloven inneholder fritak ved omsetning
av tjenester som gjelder offentlig vei og bane. Siden den opprinnelige
begrunnelsen for fritakene ikke lenger gjør seg gjeldende, foreslår regjeringen
at fritakene oppheves. En opphevelse av fritakene vil gi administrative
forenklinger for både næringslivet, statens vegvesen og skatteetaten.
Opphevelsen av fritakene innebærer at det skal beregnes
ordinær merverdiavgift ved omsetning av tjenester til offentlig
vei og baneanlegg. Dette vil gi økte merverdiavgiftskostnader for
Statens vegvesen ved bygging og drift av riksveier og for kommuner
og fylkeskommuner ved bygging og drift av kommunale veier og fylkesveier.
De økte kostnadene ved bygging av vei foreslås kompensert gjennom
økte bevilgninger over statsbudsjettet. Siden de økte bevilgningene
motsvares av økte merverdiavgiftsinntekter, er omleggingen provenynøytral
for staten. Opphevelsen av fritaket for leveranse til baneanlegg
vil ikke medføre økte merverdiavgiftskostnader når tjenestene gjelder
leveranser til merverdiavgiftspliktig banevirksomhet med fradragsrett.
De foreslåtte endringene er en oppfølging av omtalen
i Prop. 1 LS (2011–2012) Skatter, avgifter og toll 2012 punkt 4.2.2,
der det ble vist til at Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet
hadde vurdert ulike modeller for å avvikle veifritaket, men at det
ville kreve ytterligere utredninger før en eventuelt kunne fremme
et konkret forslag. Det ble samtidig varslet at det ble tatt sikte
på å komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2013.
Finansdepartementet har i samarbeid med Samferdselsdepartementet
utredet konsekvensene av å avvikle fritakene. Opphevelse av fritakene
vil medføre økte merverdiavgiftskostnader for de berørte aktørene.
Det foreslås at disse økte utgiftene motvirkes gjennom økte bevilgninger over
statsbudsjettet. Det er lagt opp til full kompensasjon for både
de offentlige og de bompengefinansierte deler av veiprosjekter.
Opphevelse av veifritaket i merverdiavgiftsloven
§ 6-7 vil medføre økte merverdiavgiftskostnader for Statens vegvesen
ved bygging og drift av riksvei. Det foreslås at de økte kostnadene
for Statens vegvesen motvirkes ved at bevilgningene på kap. 1320
Statens vegvesen blir økt. For 2013 er det beregnet at bevilgningene
må økes med om lag 3,2 mrd. kroner, se Prop. 1 S (2012–2013) Samferdselsdepartementet
for nærmere omtale.
Det blir ingen reell kostnadsøkning for bygging og
drift av fylkesveier og kommunale veier, ettersom fylkeskommunene
og kommunene vil få kompensert de økte merverdiavgiftskostnadene gjennom
ordningen med kompensasjon for merverdiavgift for kommuner og fylkeskommuner.
Kompensasjonen for merverdiavgiftskostnadene bevilges på kap. 1632
Kompensasjon for merverdiavgift, post 61 Tilskudd til kommuner og
fylkeskommuner, på Finansdepartementets budsjett. Det anslås at
kompensasjonsbehovet vil øke med om lag 2,9 mrd. kroner i 2013,
se Prop. 1 S (2012–2013) Finansdepartementet.
For statens del vil økte bevilgninger motsvares av
økte inntekter på kap. 5521 post 70 Merverdiavgift. Statens merverdiavgiftsinntekter
anslås økt med om lag 6,9 mrd. kroner påløpt og 5,7 mrd. kroner
bokført i 2013 som følge av avviklingen av veifritaket. Siden merverdiavgiften innbetales
på etterskudd vil omleggingen samlet innebære et bokført provenytap
i 2013 på anslagsvis 400 mill. kroner. Dette er kun en periodiseringsvirkning.
I den grad offentlig vei bygges av private som ikke
er merverdiavgiftspliktige, kan opphevelse av fritaket innebære
en reell kostnadsøkning. Dette synes å forekomme sjelden, og det
antas derfor at opphevelsen av fritaket for slike tilfeller vil
få en begrenset økonomisk virkning.
Opphevelse av fritaket i merverdiavgiftsloven § 6-8
for tjenester som gjelder baneanlegg vil ikke medføre kostnadsøkninger,
men kun en likviditets-ulempe for persontransportvirksomhet som
påtar seg kostnader forbundet med bygging, drift mv. av baneanlegg.
Dersom persontransportvirksomheten og eier av baneanlegg ikke er samme
avgiftssubjekt og persontransportvirksomheten ikke påtar seg kostnadene
ved drift mv. av anlegget, vil det imidlertid kunne oppstå økte
kostnader som følge av en opphevelse av fritaket. Departementet
foreslår at denne kostnadsøkningen avhjelpes ved å utvide ordningen med
frivillig registrering i Merverdiavgiftsregisteret. En slik registrering
vil innebære at det skal beregnes utgående merverdiavgift av de
tjenester som omfattes av registreringen. Næringsdrivende og offentlig
virksomhet kan dermed få løftet av merverdiavgiftskostnadene gjennom fradragsretten
for inngående merverdiavgift. Ordningen med frivillig registrering
foreslås utvidet ved å tilføye en ny bestemmelse i merverdiavgiftsloven
§ 2-3, se forslag til endring i § 2-3 femte ledd. Ordlyden i forslaget
avviker fra ordlyden i merverdiavgiftsloven § 2-3 første ledd. Denne
forskjellen er tilsiktet for at ordningen også skal omfatte tilfeller
hvor råderetten over anlegget ikke måtte være tilstrekkelig for
å klassifiseres som utleie.
Forslaget om utvidelse av ordningen med frivillig
registrering gjør det nødvendig å foreslå en endring i merverdiavgiftsloven
§ 3-11 som omhandler unntaket for fast eiendom. Departementet antar
at å stille baneanlegg til disposisjon for registrerte virksomheter
mot vederlag omfattes av merverdiavgiftsloven § 3-11 første ledd som
blant annet unntar omsetning av rettighet til fast eiendom. Det
foreslås derfor at § 3-11 annet ledd, som angir den omsetning som
likevel er omfattet av loven, endres ved at det i bokstav k også
nevnes omsetning av rettighet til fast eiendom som er omfattet av
en frivillig registrering etter forslaget til merverdiavgiftsloven
§ 2-3 femte ledd.
Opphevelsen av vei- og banefritaket gjør det
også nødvendig å oppheve merverdiavgiftsloven 4-8 som angir en forenklet
framgangsmåte for avgiftsberegning av sammensatte ytelser hvor deler
av ytelsen er tjenester som er nevnt i §§ 6-7 og 6-8.
Departementet viser til forslag til endringer
i merverdiavgiftsloven §§ 2-3 femte ledd og 3-11 annet ledd, samt
forslag om å oppheve §§ 4-8, 6-7 og 6-8.
Opphevelse av fritakene for omsetning av tjenester
som gjelder offentlig vei og baneanlegg innebærer at omsetning som
i dag rapporteres med nullsats fra 1. januar 2013 skal rapporteres
med ordinær sats. Dette innebærer en kostnadsøkning for bygging
og drift av vei. Som nevnt foreslås dette motvirket ved å øke bevilgningene
til Statens vegvesen og merverdiavgiftskompensasjonsordningen for
kommuner og fylkeskommuner, slik at omleggingen samlet sett er provenynøytral.
Avgrensningsspørsmål knyttet til fritakene vil opphøre,
og det vil bli enklere for de berørte å forholde seg til merverdiavgiftsregelverket
på dette området. Forslaget antas å bidra til reduserte administrative
byrder for de næringsdrivende, statens vegvesen og skatteetaten.
Departementet foreslår at endringene trer i
kraft 1. januar 2013.
Det vil være leveringstidspunktet som er det nærmere
skjæringstidspunktet ved denne lovendringen. Dette framgår av merverdiavgiftsloven § 22-1
første ledd som omhandler tilfeller der avgiftsreglene endres eller
avgiftssatsene reguleres. Bestemmelsen angir at det er regelverket som
gjelder på leveringstidspunktet som er avgjørende for om det skal
svares merverdiavgift og eventuelt hvilken sats som skal benyttes. Tidspunktet
for avtaleinngåelsen eller betalingen vil derfor ikke ha noen betydning
i denne sammenheng. Ved løpende levering vil det kun være ytelser
som er levert etter ikrafttredelsen av de nye reglene som skal avgiftsberegnes
etter de nye bestemmelsene. For øvrig vises det til bestemmelsen
i merverdiavgiftsloven § 22-1 annet ledd.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser
forslaget som en finansteknisk endring uten kostnadskonsekvenser. Disse medlemmer slutter
seg derfor til regjeringens forslag, men understreker samtidig at
de justerte bevilgningstallene til samferdsel som vil fremkomme
på statsbudsjettet tydelig og eksplisitt markeres som en finansteknisk
endring. Disse medlemmer vil også advare enhver rød-grønn politiker
mot å bruke de nye finansteknisk justerte tallene som sammenligningsgrunnlag
mot foregående års bevilgninger eller som sammenligningsgrunnlag
overfor politiske konkurrenters samferdselsprioriteringer.