Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg
for å utrede dynamiske effekter av skatte- og avgiftsreduksjoner
på kort og på lang sikt. Utvalgets utredning legges frem som egen
sak for Stortinget.»
Det vises til dokumentet for nærmere omtale
av forslaget.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Kjell Børre Hansen, Gerd Janne Kristoffersen, Marianne
Marthinsen, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole Teigen, fra
Fremskrittspartiet, Jørund Rytman, fung. leder Ketil Solvik-Olsen,
Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen,
Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil
Hansen, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, fra Kristelig
Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Inge Hallgeir Solli,
viser til dokumentet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til brev fra finansministeren
av 7. november 2012 hvor det vises til at Finansdepartementet løpende
arbeider med å styrke kunnskapen om atferdsvirkninger av skatter
og avgifter med utgangspunkt i forskning i Norge og i andre land.
Finansministeren skriver blant annet:
«For å styrke forskningen om skatteøkonomiske tema
har departementet over mange år bidratt til å finansiere forskningsprosjekter
gjennom Norges Forskningsråd og nylig gjennom opprettelsen av to
skatteforskningssentre, ett ved Handelshøyskolen i Bergen (Norwegian
Center for Taxation) og ett ved Universitetet i Oslo (Oslo Fiscal
Studies).»
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er opptatt av at Finansdepartementet
har tett og løpende kontakt med sentrale forskningsmiljøer på skatt
og adferd, fordi dette er et område beheftet med stor usikkerhet.
Ifølge grunnleggende økonomisk teori kan skattelettelser både ha
en positiv virkning på arbeidstilbudet gjennom substitusjonseffekten
og en negativ virkning gjennom inntektseffekten. Den totale effekten
vil i stor grad avhenge av hvordan skattelettelsen er utformet.
Finansministeren skriver i sitt brev:
«I situasjonsbeskrivelsen i forslaget antyder representantene
at det er Finansdepartementet som er opphav til innsikten om at
redusert gjennomsnittsskatt ikke nødvendigvis øker insentivene til
å arbeide. Denne kunnskapen har vært godt forankret i økonomifaget
i lang tid. At økt disponibel inntekt kan svekke arbeidstilbudet,
støttes også av empiri.»
Dette flertallet finner det på
denne bakgrunn bemerkelsesverdig at forslagsstillerne på et generelt
grunnlag mener å kunne legge til grunn en selvfinansieringsgrad
på 25 pst. ved reduksjoner i skatter og avgifter.
Finansministeren skriver videre:
«I og med at økonomisk teori ikke sikkert kan forutsi
om arbeidstilbudet går opp eller ned ved en endring i skattesats,
kreves det empirisk kunnskap. Det finnes et stort antall studier
både med data fra andre land og med norske data om hvordan skatt
påvirker arbeidstilbudet. De fleste slike studier antyder at arbeidstilbudet
vil øke noe ved redusert skattesats på arbeid.»
Dette flertallet er tilfreds
med at Finansdepartementet er opptatt av å følge med på de empiriske resultatene
av skatte- og avgiftsendringer både nasjonalt og internasjonalt,
og mener dette er viktig for å kunne fatte gode beslutninger om
utformingen av vårt eget skatte- og avgiftssystem.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at den mest
verdifulle ressursen samfunnet har, er arbeidskraftressursen. Det
er vanlig å anta at nåværende og framtidig arbeidsinnsats utgjør
80–85 pst. av nasjonalformuen. Høy arbeidsinnsats og produktivitetsvekst,
det vil si utviklingen av arbeidskraftressursen, er dermed mest avgjørende
for levestandarden i Norge.
Disse medlemmer viser til at
selve strukturen i skatte- og avgiftssystemet bør stå fast over
en lengre tidsperiode. Under behandlingen av Meld. St. 11 (2010–2011)
Evaluering av skattereformen var det bred enighet om store deler
av fundamentet for skattesystemet. Det er en stor fordel at denne
strukturen utformes gjennom brede politiske forlik, slik som tilfellet
var for viktige deler av skattereformen som ble gjennomført i 2006.
På den måten sikres forutsigbarheten for næringsliv og enkeltpersoner.
Det er, og vil imidlertid være, politisk uenighet om hva samlet skattenivå
bør være, og om de årlige skatte- og avgiftsvedtakene. Etter disse
medlemmers mening reduserer ikke dette behovet for at både
kortsiktige og langsiktige effekter av aktuelle skatte- og avgiftsendringer
på arbeidstilbudet, og dermed også på statens inntekter og nasjonalformuen,
blir grundig belyst. Disse medlemmer understreker
at fordelingseffekter både på kort og lang sikt bør være tilsvarende
belyst.
Disse medlemmer behandlet våren
2009 et tilsvarende forslag fra Høyre. Finansministeren viste da
til at det er nedsatt en arbeidsgruppe med deltakere fra Finansdepartementet
og Statistisk sentralbyrå som skal vurdere om arbeidstilbudsendringer
og etterspørselsendringer, og eventuelt andre dynamiske effekter,
er tilfredsstillende ivaretatt i de makroøkonomiske anslagene i
budsjettoppleggene, og hvordan dette eventuelt bør endres. I sitt
brev til komiteen denne gangen nevnes ikke dette utvalget. I stedet
retter finansministeren fokuset mot at regjeringen nå støtter 2
skatteforskningssentra, ett ved NHH i Bergen og ett ved UiO. Disse
medlemmer ser på de makroøkonomiske miljøene som sterke
både i departementet og i SSB, men er også positive til at forskningsinnsatsen
rundt skatt intensiveres og at oppdrag plasseres ut i frittstående,
akademiske miljøer. Disse medlemmer merker seg imidlertid
at det ikke sies noe om hvilke oppdrag disse sentrene arbeider med
og om de jobber under klare frister for å vise resultater på dette
området. Det var stor utålmodighet i 2009 for å få mer konkrete
resultater mht. dynamiske effekter. Disse medlemmer ser
det fortsatt som helt sentralt å få bedre kunnskap om de dynamiske
effektene ved skatteendringer.
Disse medlemmer merker seg dermed
at arbeidsgruppen fra 2009 synes å ha lidd en stille død. Lite er
kjent fra dens arbeid. Disse medlemmer innser og
respekterer kompleksiteten i den oppgaven det er å modellere atferdsendringer.
Statsrådens brev til komiteen bekrefter dette. Disse medlemmer har
imidlertid merket seg at det er til dels betydelige avvik i skatteanslag
i budsjettene og faktisk skatteinngang de enkelte år. I perioden
2005 til 2011 var avviket totalt på 70 mrd. kroner i retning av
å undervurdere skatteinngangen. I lys av at store deler av norsk
økonomi er innen offentlig og skjermet sektor der rammebetingelsene
er rimelig stabile og forutsigbare, mener disse medlemmer avvikene
neppe kan begrunnes i konjunkturelle forhold alene. Disse
medlemmer anser det som sannsynlig at manglende hensyntagen
til atferdsendringer og dynamiske forhold også kan forklare deler
av avviket.
Disse medlemmer viser til at
skatte- og avgiftssystemet har tre hovedoppgaver. Det skal skaffe inntekter
til det offentlige for finansiering av velferdsgoder. Videre skal
skattesystemet virke omfordelende og utjevnende, samt bidra til
effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser.
Disse medlemmer viser til at
det er bred enighet om at marginalskattesatsene på arbeid påvirker
arbeidstilbudet. Det er også alminnelig antatt at dette gjelder
for alle inntektsintervaller. Disse medlemmer merker
seg finansministerens gjennomgang av den nasjonale og internasjonale
forskningen på området og at forskningen spriker både med hensyn
til hvor sterke effektene er og at det er atferdsendringer som slår
ut i begge retninger, det vil si at noen jobber mer, mens andre
tar ut mer fritid. I sum synes det klarlagt at effektene slår ut
i økt arbeidstilbud for alle inntektsintervaller. Dette underbygger
og bekrefter at et bredt skattegrunnlag kombinert med lave marginalskattesatser
er den mest fornuftige måten å innrette skattesystemet på. Generelt vil
et slikt prinsipp også ha positive fordelingseffekter, og oppleves
som rettferdig.
Disse medlemmer peker på at det
er svært få som vil hevde at skattelettelser er «gratis» for staten,
det vil si at provenytapet som staten får ved skattelettelser, i
sin helhet motsvares av økte skatteinntekter skapt av den økte aktiviteten
som det initielle skattekuttet har skapt. Men det foreligger mange
interessante faglige innspill, med ulike konklusjoner, om hvor stort
netto provenytap over tid det vil være. Det foreligger også flere
interessante internasjonale studier av hvilke netto provenyeffekter
som skatteendringer i ulike land har medført. Disse medlemmer deler
finansministerens konklusjon om at resultatene fra slike internasjonale
studier ikke uten videre er overførbare til norsk økonomi, og ser
det derfor som svært viktig at vi intensiverer egen forskning på
dette området. Disse medlemmer understreker at det
å kunne legge til grunn mest mulig faglig kvalitetssikrede anslag
på arbeidstilbudssensitiviteten ved ulike typer skatteendringer,
vil kunne få stor praktisk betydning for budsjettbeslutninger både fra
regjeringens og Stortingets side.
Disse medlemmer mener det er
grunn til å være utålmodig med hensyn til å konkretisere de dynamiske
effektene knyttet til skatte- og avgiftsreduksjoner. Det er bra
at man har kommet langt i å innarbeide disse effektene når det gjelder
avgifter, men det er ingen grunn til at det samme også må gjelde
effekter av skatteendringer. Disse medlemmer tror
et eget utvalg med et klart mandat om utelukkende å fokusere på
dette fagfeltet og som får en konkret tidsfrist å forholde seg til,
vil kunne gi resultater, og disse medlemmer støtter
forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det er ulike grader av dynamiske effekter av forskjellige
skatte- og avgiftslettelser. Disse medlemmer viser
til svarbrev fra finansministeren der det påstås at disse medlemmer gjør
feil i å legge til grunn 25 pst. selvfinansieringsgrad for skatte-
og avgiftslettelser. Disse medlemmer mener
at 25 pst. selvfinansieringsgrad av skatte- og avgiftslettelser
er et meget konservativt anslag med utgangspunkt i de analysene som
er gjort av dynamiske effekter, blant annet av SSB. Disse
medlemmer mener at flere av påstandene i finansministerens
svarbrev underbygger behovet for en utredning av dynamiske effekter
som følge av skatte- og avgiftslettelser med utgangspunkt i norsk
økonomi.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti,
Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg
for å utrede dynamiske effekter av skatte- og avgiftsreduksjoner
på kort og på lang sikt. Utvalgets utredning legges frem som egen
sak for Stortinget.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:143 (2011–2012)
– representantforslag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Christian
Tybring-Gjedde, Kenneth Svendsen og Jørund Rytman om en utredning
av dynamiske effekter som følge av skatte- og avgiftslettelser –
vedtas ikke.
Oslo, i finanskomiteen, den 6. desember 2012
Ketil Solvik-Olsen |
Gunnar Gundersen |
fung. leder |
ordfører |