I dokumentet fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
sørge for at forskriftsendringen om yrkesretting av fellesfagene på
yrkesfaglige utdanningsprogram følges opp av skolene og skoleeierne
slik at elevene får mer yrkesrelevant undervisning i fellesfagene.
2. Stortinget ber regjeringen legge til
rette for at erfarne fagfolk får mulighet til å skaffe seg pedagogisk
tilleggskompetanse og utdanne seg til lærere i yrkesfag.
3. Stortinget ber regjeringen ta initiativ
til mer ambisiøse måltall for offentlige virksomheters inntak av
lærlinger og trappe opp tilskuddet til lærebedriftene.
4. Stortinget ber regjeringen legge til
rette for tidligere fornyet eksamen i alle fag i videregående opplæring
i hele landet.
5. Stortinget ber regjeringen gå i dialog
med fylkeskommunene for å redusere antall studieplasser på Vg3-påbygningsåret,
vurdere opptakskrav og parallelt trappe opp innsatsen for å skaffe
nok læreplasser.
6. Stortinget ber regjeringen avvikle ordningen med
Vg3 i skole som alternativ til læretid, og erstatte den med et toårig
løp med kombinasjon skole og utplassering i bedrift for de som ikke
får læreplass. Fylkeskommunene gis frihet til å utforme lokale alternativer
til denne modellen.
7. Stortinget ber regjeringen ta initiativ
for mer effektiv formidling av lærlingeplasser på tvers av fylkesgrenser.
8. Stortinget ber regjeringen stimulere
til at elever i hele landet kan få tilbud om tekniske og allmenne
fag (TAF).
9. Stortinget ber regjeringen sørge for
at elevene på yrkesfaglige program får opplæring i bruk av relevante
verktøy.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tor Bremer, Svein Gjelseth, Stine Renate Håheim, Truls Wickholm,
Karin Yrvin og lederen Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet,
Mette Hanekamhaug, Tord Lien og Bente Thorsen, fra Høyre, Elisabeth
Aspaker, Svein Harberg og Henning Warloe, fra Sosialistisk Venstreparti,
Mari Lund Arnem, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Kristelig
Folkeparti, Dagrun Eriksen, og fra Venstre, Ola Elvestuen,
viser til representantforslaget.
Komiteen viser til kunnskapsminister
Kristin Halvorsens kommentarer til forslaget i brev 17. oktober
2012, der det framgår at flere av de forslag som framsettes i representantforslaget, allerede
er ivaretatt gjennom ulike tiltak. Andre tiltak vil bli vurdert
våren 2013 i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen om Kunnskapsløftet.
Komiteen imøteser den kommende
stortingsmeldingen der videregående opplæring vil bli drøftet i
sin fulle bredde med bakgrunn i evalueringen av Kunnskapsløftet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener endringene som foreslås i representantforslaget krever en helhetlig
vurdering, og finner det ikke hensiktsmessig å realitetsbehandle
disse forslagene nå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener ambisjonen
må være at ungdom som begynner på en yrkesfaglig utdanning, fullfører
denne. Dessverre møter mange elever på yrkesfag mange hindre på
veien mot et fagbrev. Frafall er et betydelig problem på yrkesfaglige utdanningsprogram.
Norsk arbeidsliv etterspør faglært arbeidskraft, og derfor er den
lave gjennomføringsgraden på yrkesfag urovekkende. Disse
medlemmer registrerer at statsråden i sitt svar 17. oktober
2012 til komiteen mener regjeringen allerede gjør mye på dette feltet. Disse
medlemmer mener imidlertid regjeringen ikke gjør nok for
å gi yrkesfagene den status utdanningen fortjener.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det har vært
et uttalt ønske over tid at innholdet og undervisningen i fellesfagene
må yrkesrettes mer. Disse medlemmer viser til representantforslaget
der det understrekes at mange skoler ikke følger opp forskriftsendringen
om yrkesretting i fellesfagene. Dette understreker bare at det er
nødvendig å sørge for at denne endringen følges opp på skolene. Disse
medlemmer kan ikke se at statsrådens svar viser at dette
er noe departementet tar tak i.
På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer forslag
1 i dokumentet:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at forskriftsendringen
om yrkesretting av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram
følges opp av skolene og skoleeierne slik at elevene får mer yrkesrelevant
undervisning i fellesfagene.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til forslag 1. Disse medlemmer finner det viktig
å heve yrkesfagenes status. Det skal ikke sees på som et alternativ
for de som gjerne kalles «teorisvake» i skolen, men skal være en
karrierevei som er like anerkjent. Disse medlemmer mener
det er viktig å anerkjenne teoriens betydning også i disse studieretningene, og
ønsker ikke å havne i en situasjon hvor denne svekkes. De teoretiske
kravene er like store på yrkesfaglige retninger som på studiespesialiserende,
det er abstraksjonsnivået som er annerledes.
Disse medlemmer deler forslagsstillernes oppfatning
om at den teorien det undervises i på yrkesfag, i større grad må
tilpasses den aktuelle studieretning slik at den både blir mer relevant og
interessant for elevene. Men samtidig byr dette på en stor utfordring,
all den tid de ulike yrkesfaglige studieprogrammene er svært forskjellige
innenfor samme linje. På restaurant- og matfag er elever som ønsker
å for eksempel, studere til kjøttskjærer, konditor, servitør og
kokk samlet på førsteåret. En yrkesretting av fellesfagene vil her
bli vanskelig. Disse medlemmer viser derfor til sitt
representantforslag om spissing av Vg1-tilbudet nettopp for å kunne
muliggjøre mer yrkesretting av undervisningen, jf. Dokument 8:83
S (2011–2012). Disse medlemmer viser her til den
varslede stortingsmeldingen som vil omtale hele yrkesutdanningen
og se på hvordan en eventuell omlegging vil påvirke et slikt forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det å rekruttere
nok kompetente lærere er en viktig del av arbeidet med å løfte yrkesfagene.
Mange yrkesutøvere besitter verdifull kompetanse de kan dele med
elevene. Å bygge ned barrierene mellom arbeidsliv og skole vil gjøre
elevene bedre forberedt til det arbeidslivet som venter dem. Disse
medlemmer mener det er hensiktsmessig å legge bedre til
rette for at erfarne fagfolk kan få mulighet til å ta pedagogisk
utdanning for å kunne undervise. I tillegg bør det utvikles gode
hospiteringsordninger.
På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer forslag
2 i dokumentet:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette
for at erfarne fagfolk får mulighet til å skaffe seg pedagogisk
tilleggskompetanse og utdanne seg til lærere i yrkesfag.»
Disse medlemmer vil påpeke at
statlige virksomheter har et stort potensial til å ta inn flere lærlinger.
Regjeringens ambisjoner i Samfunnskontrakten er for defensive. Det
er anslagsvis 145 000 arbeidsplasser i statlige virksomheter, mens
det er totalt ca. 800 lærlinger i sektoren. En økning på 20 pst.
er ikke mye, tatt i betraktning dagens nivå. Forsvaret er et eksempel
til etterfølgelse for andre statlige virksomheter.
På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer forslag
3 i dokumentet:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til
mer ambisiøse måltall for offentlige virksomheters inntak av lærlinger
og trappe opp tilskuddet til lærebedriftene.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
i den forbindelse til Høyres alternative statsbudsjett for 2013
der det ble foreslått å øke tilskuddet til virksomheter som tar
inn nye lærlinger. Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen har besluttet å opprette et statlig opplæringskontor
på Østlandet. Dette er et skritt i riktig retning, men skal dette
tiltaket ha noen merkbar effekt, må kontoret få hele landet som
nedslagsfelt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er positive til at
Troms fylkeskommune har fått igangsette et forsøk med tidligere fornyet
eksamen i matematikk, men ser ingen grunn til at denne ordningen
kun skal gjelde elever i Troms og kun i matematikk. Tvert imot bør
elever over hele landet få anledning til å gå opp til tidligere
fornyet eksamen, og ordningen bør gjelde alle fag. Muligheten til
å gå opp til tidligere fornyet eksamen betyr mye for de elevene
det angår, og disse medlemmer mener i dette tilfellet
at systemet må tilpasse seg elevene og ikke omvendt.
På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer forslag
4 i dokumentet:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette
for tidligere fornyet eksamen i alle fag i videregående opplæring
i hele landet.»
Når det gjelder forslag 5, deler komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti forslagsstillernes
ønske om at de som ønsker det skal få lærlingplass. Samtidig mener disse
medlemmer at muligheten for Vg3-påbyggingsåret er et viktig tilbud
som bør bestå i skolen, og deler ikke forslagsstillernes oppfatning
om at de fleste som velger dette, utelukkende gjør det i mangel
på læreplass. For det første er disse medlemmer opptatt
av at elevene skal ha størst mulig valgfrihet og mange muligheter
for ulike løp på sin utdanning. For det andre er det viktig å huske
på at mange av de som ønsker arbeid innenfor for eksempel helse
eller teknologifag, må ta påbygging for å kunne gå videre. I Vg1
velger eleven helsefag fordi han interesserer seg for området og
ønsker å bli noe innenfor det. Etter to år på skole finner vedkommende
ut at han ønsker å bli sykepleier. Da må eleven ta påbygging for
å få generell studiekompetanse for å komme inn på videre studier. Disse
medlemmer mener vi ikke må fjerne denne muligheten for elever
til å velge en praktisk tilnærming til faget de to første årene,
for så å erverve seg studiekompetanse for å komme inn på høyere
utdanning innenfor samme område.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at mange elever på yrkesfaglige utdanningsprogram
søker seg til Vg3-påbygningsåret. Dette skyldes ofte at de ikke
har fått et tilbud om læreplass. Svært mange av disse elevene har
ikke de nødvendige forkunnskapene for å lykkes med et teoritungt
skoleår. Derfor mener disse medlemmer at disse elevene ville
hatt større utbytte av å fullføre fagutdanningen de begynte på i
utgangspunktet. Disse medlemmer har merket seg at
flere fylkeskommuner har kuttet eller har varslet at de vil kutte
i antall plasser på Vg3-påbygningsåret. Parallelt med at fylkeskommunene
gjør dette, mener disse medlemmer sentrale utdanningsmyndigheter
bør vurdere opptakskrav for Vg3-påbygningsåret. Et slikt grep vil
sikre at elevene har den nødvendige forkunnskapen for å mestre dette
krevende året.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer forslag
5 i dokumentet:
«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med
fylkeskommunene for å redusere antall studieplasser på Vg3-påbygningsåret,
vurdere opptakskrav og parallelt trappe opp innsatsen for å skaffe
nok læreplasser.»
Når det gjelder forslag 6, deler komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti forslagsstillernes ønske
om at det skal være læreplasser til alle. En stor del av frafallet fra
videregående utdanning skjer mellom Vg2 og læretiden fordi eleven
da ofte ikke får læreplass. Erstatningen med et ekstra år på skole
som gis i dag er ikke en tilfredsstillende ordning for mange. Likevel
mener disse medlemmer det er viktig at fylkeskommunene
gis handlefrihet til å tilby dette, all den tid det ikke er nok
læreplasser. Disse medlemmer finner det ikke tilstrekkelig
å trappe opp innsatsen med å finne flere læreplasser og samtidig
avvikle tilbudet. Disse medlemmer mener det viktige
arbeidet med nok læreplasser bør igangsettes først og at man om
– eventuelt når – dekningsgraden er tilfredsstillende, kan se på
behovet for et slikt tilbud. Videre bør en da også ha i tankene
at ikke alle vil ut i lære, men heller ta et ekstra år på skolen,
samtidig som en bør se på prinsippet det kan virke som at forslagsstillerne
legger til grunn, nemlig at absolutt alle har krav på læreplass. Disse
medlemmer peker på at det kanskje ikke alltid er alle kandidatene
som har et kunnskapsnivå som er godt nok til å komme ut i lære,
og da hjelper det ikke med nok antall læreplasser. Disse
medlemmer mener derfor det er viktig å ha et tilbud til
disse også.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil fremheve
behovet for å gi elever som ikke får læreplass et godt alternativt
tilbud, slik at de har gode forutsetninger for å avlegge fagprøven. Dette
skal ikke gå på bekostning av arbeidet med å skaffe flere lærlingplasser.
Et ettårig løp i skole til erstatning for to år i lære gir ikke
elevene det nødvendige grunnlaget som trengs for å bestå fagprøven.
Ordningen er også lite motiverende for elever som heller hadde ønsket
seg to år i lære. Disse medlemmer mener dagens ettårige
tilbud bør erstattes med et toårig løp hvor undervisning på skolen
kombineres med utplassering i bedrift. Disse medlemmer kan ikke
se at det er behov for en stortingsmelding før man kan iverksette
et tiltak som vil være til det beste for berørte elever.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer forslag
6 i dokumentet:
«Stortinget ber regjeringen avvikle ordningen med
Vg3 i skole som alternativ til læretid, og erstatte den med et toårig
løp med kombinasjon skole og utplassering i bedrift for de som ikke
får læreplass. Fylkeskommunene gis frihet til å utforme lokale alternativer
til denne modellen.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er mulig
å stimulere til mer effektiv formidling av læreplasser på tvers
av fylkesgrenser. Det gir ikke mening at elever ikke får tilbud
om læreplass i et fylke hvis det er mangel på lærlinger i et annet
fylke. Disse medlemmer mener departementet bør stimulere
til tettere samarbeid, og ikke la systemet stå i veien for gode
løsninger for elevene.
På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer forslag
7 i dokumentet:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ for
mer effektiv formidling av lærlingeplasser på tvers av fylkesgrenser.»
Disse medlemmer vil fremheve
tekniske og allmenne fag (TAF) som et viktig tilbud til elever som
ønsker å oppnå både fagbrev og generell studiekompetanse. Disse
medlemmer har merket seg at statsråden over lengre tid har varslet
at departementet vil se på hvilke fremtidige rammer som skal gjelde
for dette undervisningsopplegget. Disse medlemmer mener
det er nødvendig at en slik avklaring foreligger snart slik at det
ikke hersker tvil om TAFs berettigelse. Disse medlemmer mener
også flere fylker bør oppfordres til å tilby TAF til sine elever.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer forslag
8 i dokumentet:
«Stortinget ber regjeringen stimulere til at
elever i hele landet kan få tilbud om tekniske og allmenne fag (TAF).»
Disse medlemmer registrerer at
statsråden i sitt svar til komiteen ikke ser ut til å ha oppfattet intensjonen
med forslaget om opplæring i relevante verktøy som ble fremmet i
representantforslaget. Når Arbeidstilsynet har innført et generelt
forbud mot bruk av spikerpistol som følge av et uhell for en elev
på yrkesfag i Rogaland, er dette uheldig fordi det betyr at byggfagelever
dermed ikke får opplæring i bruk av et verktøy som i dag er helt
vanlig innen byggenæringen. Disse medlemmer mener opplæringen
i skolen må ta i bruk relevante verktøy slik at elevene er godt
forberedt til læretiden. Noe annet blir å dytte en for stor del
av opplæringsansvaret over på bedriftene som tar inn lærlinger.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer forslag
9 i dokumentet:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at elevene på
yrkesfaglige program får opplæring i bruk av relevante verktøy.»
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at bedrifter
på Haugalandet har tatt i bruk et nytt web-verktøy (OLKWEB) som
har bidratt til en mer systematisk og tettere oppfølging av lærlingene.
OLKWEB benyttes av alle opplæringskontor på Haugalandet og gjør
det lettere for begge parter å kvalitetssikre læretiden. Både instruktør
og lærling har tilgang til web-løsningen som sørger for løpende
tilbakemelding, og som skal sikre at lærlingen gjennomgår alt han/hun skal
under læretiden. Lærlinger som bruker OLKWEB gir uttrykk for at
løsningen er nyttig og motiverende, og at den gir god oversikt over hvordan
de ligger an med hensyn til emner og oppgaver som skal gjennomføres
før fagprøven. Disse medlemmer mener mye taler for
at et slikt web-verktøy også kan bidra til å forenkle arbeidet for
lærebedriftene. Det bør derfor legges til rette for erfaringsutveksling
mellom fylkene slik at flere kan vurdere og ta slike web-løsninger
i bruk.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti,
Venstre:
Forslag 1
«Stortinget ber regjeringen legge til rette
for at erfarne fagfolk får mulighet til å skaffe seg pedagogisk
tilleggskompetanse og utdanne seg til lærere i yrkesfag.»
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen ta initiativ til
mer ambisiøse måltall for offentlige virksomheters inntak av lærlinger
og trappe opp tilskuddet til lærebedriftene.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen legge til rette for tidligere
fornyet eksamen i alle fag i videregående opplæring i hele landet.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen ta initiativ for
mer effektiv formidling av lærlingeplasser på tvers av fylkesgrenser.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen stimulere til at
elever i hele landet kan få tilbud om tekniske og allmenne fag (TAF).
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen sørge for at elevene
på yrkesfaglige program får opplæring i bruk av relevante verktøy.
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre:
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen sørge for at forskriftsendringen
om yrkesretting av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram
følges opp av skolene og skoleeierne slik at elevene får mer yrkesrelevant
undervisning i fellesfagene.
Forslag fra Høyre og Venstre:
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen gå i dialog med fylkeskommunene
for å redusere antall studieplasser på Vg3-påbygningsåret, vurdere
opptakskrav og parallelt trappe opp innsatsen for å skaffe nok læreplasser.
Forslag fra Høyre:
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen avvikle ordningen med
Vg3 i skole som alternativ til læretid, og erstatte den med et toårig
løp med kombinasjon skole og utplassering i bedrift for de som ikke
får læreplass. Fylkeskommunene gis frihet til å utforme lokale alternativer
til denne modellen.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og råder Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:3 S (2012–2013) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Elisabeth Aspaker, Svein
Harberg, Henning Warloe og Elisabeth Røbekk Nørve om nye initiativ
for å løfte yrkesfagene – vedlegges protokollen.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 17. januar 2012
Marianne Aasen |
Anne Tingelstad Wøien |
leder |
ordfører |