Det vises til brev fra Stortinget datert 28.09.2012.
Jeg vil først gi noen generelle kommentarer som bakgrunn for mine
vurderinger av de tre representantforslagene.
Regjeringen la i april i år fram digitaliseringsprogrammet På nett med innbyggerne.
Digitalisering skal føre til et bedre og raskere møte
med offentlig sektor for innbyggere og næringsliv, og bedre ressursbruk
i forvaltningen. Nettbaserte tjenester skal være hovedregelen for forvaltningens
kommunikasjon med innbyggere og næringsliv. På overordnet nivå vil
staten gradvis etablere en felles teknisk plattform, tilpasse regelverket
for digital forvaltning og forbedre dagens styring, organisering
og finansiering av statens felles IKT-løsninger.
Regjeringen er i ferd med å etablere en felles
infrastruktur – en grunnmur - for alle IKT-løsningene i det offentlige.
Sektorene vil fortsatt ha ansvaret for utvikling av egne IKT-systemer, men
gjennom en felles IKT-infrastruktur skal det legges bedre til rette
for utviklingen, særlig når det gjelder informasjonsutvekslingen
på tvers mellom IKT-systemer og virksomheter. Grunnmuren består
blant annet av såkalte ”felleskomponenter” (IKT-komponenter) som kan
sambrukes og gjenbrukes av alle offentlige virksomheter. Viktige
felleskomponenter er Altinn, ID-porten, folkeregisteret, enhetsregisteret og
matrikkelen. I dag er det stor variasjon i hvor stor grad felleskomponentene
kan tas i bruk, men målet er at alle offentlige virksomheter skal kunne
ta felleskomponentene i bruk.
Felleskomponenttilnærmingen vil kunne være en
viktig driver for å koordinere og standardisere IKT-løsningene på
tvers. Samtidig bidrar felleskomponenter til at det samlede kostnadsnivået
for IKT-løsninger i sektorene blir lavere (pga. gjenbruk og sambruk
av IKT-komponenter).
Selv om ulike statlige virksomheter har forskjellige
fagsystemer for å løse sine kjerneoppgaver, er en del IKT-systemer
og -funksjoner like på tvers av virksomhetene. Det gjelder for eksempel
administrative støttesystemer. Det kan være riktig å anskaffe, utvikle,
drifte og forvalte slike løsninger for staten som helhet. Difi,
på oppdrag fra FAD, er i ferd med å gjennomgå og vurdere hvordan
administrative støttefunksjoner for IKT i staten løses i dag, og
om de kan løses mer effektivt ved etablering av felles støttefunksjoner. Dette
gjøres i en rekke andre land. Som en del av de analysene som nå
gjennomføres vurderes det også om det bør å bygges opp en sentral
rådgivningskompetanse for gjennomføring av IKT-prosjekter.
Som en del av Digitaliseringsprogrammet er det etablert
en arena for å samordne digitaliseringsarbeidet på departementsnivå.
På virksomhetsnivå har vi formalisert en allerede etablert arena
– SKATE. Virksomhetslederne i Difi, Brønnøysundregistrene, Skatteetaten,
Kartverket, Helsedirektoratet og NAV deltar i SKATE. Dette skal
sikre god involvering og samordning i arbeidet med å gjennomføre
digitaliseringsprogrammet og utvikle IKT-felleskomponenter og rammebetingelser
for drift og forvaltning. De nevnte arenaene skal også bistå i forberedelser
av underlag for regjeringens beslutninger om prioritering av IKT-investeringer.
Regjeringen er opptatt av å sikre god styring
av det enkelte, statlige IKT-prosjekt. Dette blir fulgt opp på ulike
måter.
Gjennom Utredningsinstruksen med veileder og Regelverket
for økonomistyring i staten (Økonomiregelverket) er statlige virksomheter pålagt
generelle krav ved planlegging av alle typer investeringer. Det
skal sikre god forberedelse av og styring med statens investeringer,
reformer, regelendringer og andre tiltak.
I følge Utredningsinstruksen er den virksomheten
i staten som har ansvaret for en IKT- investering, pålagt å utrede
alle relevante og vesentlige konsekvenser av ulike alternative tiltak som
kan iverksettes for å oppnå målet med tiltaket. Konsekvensutredningens
omfang og innhold skal tilpasses hvor viktig saken er og hvor store
konsekvensene er. Det skal i nødvendig utstrekning inngå grundige
og realistiske samfunnsøkonomiske analyser, herunder nytte-kostnadsanalyser.
I en samfunnsøkonomisk analyse skal de alternative
tiltakene sammenlignes med dagens situasjon. Nytte- og kostnadsvirkninger
skal utredes for offentlig forvaltning, næringsliv og privatpersoner.
Konsekvensene skal tallfestes så langt dette er mulig. Det skal
gis en samlet vurdering og anbefaling av tiltak.
For tiltak anslått til å koste minst 750 millioner kroner,
skal det foretas en ekstern kvalitetssikring i to faser i samsvar
med føringer gitt av Finansdepartementet. Dette opplegget kan også
nyttes for prosjekter med lavere kostnadsramme.
Difi etablerte i 2008 en web-basert veiledningstjeneste
kalt prosjektveiviseren.no med informasjon, krav, eksempler og støttemateriell
for IKT-relaterte investeringer i staten. Difi lanserer en forbedret
versjon av Prosjektveiviseren i løpet av året.
Med utgangspunkt i blant annet Utredningsinstruksen
og Økonomiregelverket sender Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD)
årlig ut et rundskriv med krav til IKT-relaterte investeringer i
staten. Årets rundskriv som blant annet gjelder for forberedelsen
av 2014-budsjettet, og som planlegges sendt ut i månedsskiftet oktober-november,
vil inneholde konkrete krav om digitalisering av virksomhetens tjenester
(jf. Digitaliseringsprogrammet), styrking av IKT-sikkerheten, bruk
av nasjonale felleskomponenter, krav til utforming av digitale tjenester
(jf. universell utforming, arkitekturprinsipper og statens forvaltningsstandarder),
tilgjengeliggjøring av offentlig informasjon for viderebruk, bruk
av elektronisk faktura og krav til veiledning om digitale tjenester.
I tillegg redegjør rundskrivet for hvordan statlige virksomheter
med IKT-relaterte satsingsforslag må forholde seg inn mot budsjettprosessen.
Her stilles det flere krav til bl.a. styring, planlegging og gevinstrealisering.
Virksomheter som via overordnet departement vil
fremme IKT-relaterte satsingsforslag til Finansdepartementet, må
legge ved utfylt selvdeklarasjonsskjema. Der må virksomhetene beskrive
hvordan deres budsjettsforslag følger opp føringene i rundskrivet,
og begrunne eventuelle avvik. I budsjettprosessen vurderer FAD budsjettforslagene
på IKT-området og gir en uttalelse til Finansdepartementet som underlag
for arbeidet med prioritering av IKT-investeringer. Det interdepartementale
samordningsorganet på departementsnivå involveres i denne prosessen. SKATE
vil også være involvert i arbeidet med samordning og kvalitetssikring
av større tverrgående IKT-investeringer, men noe tidligere i prosessen.
Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) spiller en sentral rolle
gjennom ledelsen av SKATE og som rådgiver og operativ arm for FAD,
blant annet når det gjelder arbeid med gjennomføring av regjeringens
digitaliseringsstrategi og etablering av nye felleskomponenter.
Stortinget ber regjeringen
sikre en reell samling av det politiske og administrative ansvaret
for alle store, statlige IKT-prosjekter i ett departement som gis
myndighet til å utøve en overordnet, strategisk IKT-styring på tvers
av ulike etater.
Organisasjons- og tjenesteutvikling i staten
er et sektoransvar, der hver virksomhet og hvert departement har
ansvar for god måloppnåelse innenfor sitt ansvarsområde. Det er
fornuftig at den enkelte virksomhet i størst mulig grad selv bestemmer
hvilke virkemidler som er nødvendige for å gjennomføre virksomhetens
primæroppgaver. Representantforslaget vil bety en sentralisering
av ansvaret for anskaffelser og utvikling på IKT-området i staten,
noe som kan bidra til mindre effektiv oppgaveløsning i de statlige
virksomhetene. Forslaget kan også innebære kompliserte ansvarslinjer
på tvers av departementsgrensene.
På denne bakgrunn vil jeg ikke anbefale å overføre
det politiske og administrative ansvaret for alle store statlige
IKT-prosjekter til ett departement slik representantene foreslår.
Det er viktig at dette ansvaret er tett koblet opp mot ansvaret for
virksomhets-utvikling for øvrig. Det kan derimot være aktuelt å
forsterke sentrale krav til IKT-investeringer, for å sikre IKT-løsninger som
legger til rette for samhandling på tvers av forvaltningen, og for
å bedre utveksling av data og informasjon mellom forvaltning, innbyggere og
næringsliv. Digitaliseringsprogrammet «På nett med innbyggerne»
synliggjør at digitalisering må ses på tvers av alle sektorer, samtidig
som det er en integrert del av hver enkelt sektor.
Stortinget ber regjeringen
sikre en bedre styring av det enkelte, statlige IKT-prosjekt, der
kompetanseoppbygging og etablering av incentiver for kostnadseffektive
løsninger, som er rimelige å forvalte, prioriteres. Departementet
som gis ansvar for overordnet IKT-styring, bør inngå i prosjektorganisasjonene
med et eierperspektiv og være en pådriver for at midlene brukes
best mulig.
Jeg er positiv til å vurdere tiltak for å sikre
bedre styring og gevinstrealisering av IKT-prosjekter. Difi gjennomfører
nå et forprosjekt som vurderer et helhetlig styringsregime for gjennomføring av
IKT-prosjekter. I tillegg vurderes muligheten for en felles, offentlig
prosjektmodell og kompetanseutvikling knyttet til strategisk bruk
av IKT. I etterkant av dette vil jeg vurdere behovet for ytterligere
tiltak.
Den siste delen av forslaget anser jeg for å
være uaktuell gitt at jeg ikke vil anbefale å etablere ett departement
som har ansvaret for alle IKT-investeringer.
Stortinget ber regjeringen sikre at det stilles
mer gjennomgående krav til gjennomføring av kost-nytte-analyser
i statlige IKT-prosjekter, slik at kostnader og kompleksitet i prosjektene
kan begrenses i størst mulig grad.
Som redegjort for over, stilles det i dag en
rekke gjennomgående krav til kost-nytte-analyser, også for IKT-prosjekter.
Difis vurdering er at det ikke er mangel på slike krav, men at det
kan være svakheter knyttet til etterlevelse av de generelle kravene
om konsekvensanalyser og samfunnsøkonomiske analyser. Dette er basert
på Difis rapport 2012:8 Graves det dypt nok?
der en gjennomgang av NOUer og proposisjoner til Stortinget viser
at etterlevelsen av Utredningsinstruksens krav om konsekvensanalyser
ikke er god nok. Som en oppfølging av Difis rapport vurderer FAD
nå strukturelle tiltak, kompetansetiltak og endringer i regelverk.
Hensikten med arbeidet er å oppnå at regelverket følges opp og
etterleves på en bedre måte enn tidligere. På denne bakgrunn vil
jeg ikke anbefale at det stilles mer gjennomgående krav til kost-nytteanalyser
i statlige IKT-prosjekter, men at de krav som stilles, følges opp
på en bedre og mer strukturert måte enn tidligere.