Skatte- og avgiftspliktiges plikt til ukrevd
å levere oppgaver over egne forhold er et grunnleggende fundament
for et velfungerende skatte- og avgiftssystem. Det er av avgjørende
betydning for riktig skatte- og avgiftsfastsetting at myndighetene
i rett tid får fullstendige og korrekte opplysninger. Bestemmelser
om ukrevd opplysningsplikt for de skatte- og avgiftspliktige om
egne forhold finnes blant annet i ligningsloven kapittel 4 og merverdiavgiftsloven
kapittel 15. Bestemmelsene er basert på et prinsipp om selvangivelse
eller selvdeklarering. Bakgrunnen for dette er at skatte- og avgiftsmyndighetenes behandling
av skatte- og avgiftskrav er et masseforvaltningssystem som er helt
avhengig av den skatte- og avgiftspliktiges egne opplysninger. Det
er også den skatte- og avgiftspliktige som er best i stand til å
skaffe mange av de opplysningene som er nødvendige for å fastsette
skatt og avgift.
I tillegg til opplysninger fra den skatte- eller avgiftspliktige
selv, leverer tredjeparter en stor mengde opplysninger til skatte-
og avgiftsmyndighetene. Opplysninger som skal gis ukrevd fra tredjeparter
er mest vanlig på ligningsområdet. Bestemmelser om dette finnes
i ligningsloven kapittel 6. Disse bestemmelsene pålegger for eksempel
arbeidsgivere og banker ukrevd å innberette til skattemyndighetene
en rekke opplysninger om skattytere som de har forbindelse med.
Slike tredjepartsopplysninger utgjør hoveddelen av ligningsmyndighetenes
såkalte grunnlagsdata, og er en nødvendig forutsetning for forhåndsutfylling
av selvangivelsen for personlige skattytere.
Betydelige beløp kan unndras fra beskatning eller
avgiftsberegning ved at skatte- og avgiftspliktige eller tredjeparter
ikke gir riktige og fullstendige opplysninger til skatte- og avgiftsmyndighetene.
Det er av stor samfunnsmessig betydning at kontrollmyndighetene
kan avdekke slike brudd på opplysningsplikten. Skatte- og avgiftsmyndighetene
har derfor adgang til å innhente kontrollopplysninger fra de skatte-
og avgiftspliktige og fra tredjeparter. Forutsetningen for at det
skal oppstå en plikt for skatte- og avgiftspliktige eller tredjeparter
til å gi slike kontrollopplysninger er at kontrollmyndighetene fremmer
krav om opplysninger. Slike krav kan fremmes gjennom henvendelse
til eller ved kontroll hos de skatte- og avgiftspliktige eller tredjeparter.
Bestemmelser om innhenting av kontrollopplysninger og kontroll hos
de opplysningspliktige finnes blant annet i ligningsloven kapittel
4 og 6 og i merverdiavgiftsloven kapittel 15 og 16.
Bestemmelsene om innhenting av kontrollopplysninger
fra skatte- og avgiftspliktige og tredjeparter har ulik utforming
og ulik rekkevidde. Etter departementets oppfatning bør en unngå ulikheter
mellom bestemmelsene dersom det ikke foreligger særlige grunner
som tilsier ulik utforming. Enhetlig utforming av bestemmelsene
er en fordel for skatte- og avgiftsmyndighetene, og gjør også reglene
enklere å forholde seg til for den som blir kontrollert. Hjemlene
for innhenting av kontrollopplysninger bør derfor samordnes i større
grad enn i dag.
I proposisjonen fremmer departementet blant
annet forslag om endringer i bestemmelsene i ligningsloven og merverdiavgiftsloven
om kontrollopplysninger fra og kontrollundersøkelse hos de skatte-
og avgiftspliktige og tredjeparter. Departementet foreslår også
å samle reglene om tredjeparters plikt til ukrevd å gi opplysninger
i et eget kapittel i ligningsloven, men foreslår ikke endringer
i hvilke opplysninger tredjeparter skal gi ukrevd. Departementet foreslår
heller ikke endringer i reglene om skatte- og avgiftspliktiges plikt
til ukrevd å gi opplysninger til skatte- og avgiftsmyndighetene.
Endringene vil først og fremst få betydning
for skatteetaten. Gjennom reglene om merverdiavgift ved innførsel
av varer vil endringene i noen utstrekning også få betydning for
toll- og avgiftsetaten.
I tillegg fremmer departementet forslag om en endring
i tolloven om plikt til å gi kontrollopplysninger om tollskyld.
Departementet har igangsatt en bred gjennomgang
av forvaltningsregelverket på skatteetatens område med sikte på
større grad av harmonisering av regelverket, jf. omtale i Prop.
1 LS (2011–2012) Skatter, avgifter og toll 2012, punkt 27.4. En
slik gjennomgang vil omfatte temaer som opplysningsplikt for skatte-
og avgiftspliktige, endring, partsinnsyn, dekning av sakskostnader mv.
Dette prosjektet er omfattende, og vil først kunne gjennomføres
på noe lengre sikt.
Departementet foreslår at skatte- og avgiftspliktiges
plikt til å gi opplysninger om egne forhold etter krav fra skatte-
og avgiftsmyndighetene endres fra å være knyttet til bestemte dokumenter til
i stedet å knyttes til opplysningenes innhold. Utviklingen har gått
i retning av at opplysningene som er relevante for skatte- og avgiftskontrollen,
ikke nødvendigvis finnes i bestemte dokumenter som kan oppregnes
på forhånd. Det avgjørende for skatte- og avgiftspliktiges plikt
til å gi slike kontrollopplysninger vil da være om den aktuelle
opplysningen kan være av betydning for vedkommendes ligning eller
avgiftsfastsettelse. Departementet foreslår også at skatte- og avgiftspliktige
skal ha plikt til å legge fram kontrollopplysninger som kan være
av betydning for vedkommendes bokføring. På denne måten kan skatte-
og avgiftsmyndighetene foreta kontroller av bokføringen før utløpet
av oppgavefristene og sikre at grunnlaget for de skatte- og avgiftspliktiges
rapportering i for eksempel selvangivelsen og merverdiavgiftsoppgaven
er korrekt.
Departementet foreslår å videreføre bestemmelsen
i ligningsloven om at skattyters plikt til å gi kontrollopplysninger
om egne forhold som hovedregel går foran taushetsplikt, men foreslår å
utvide virkeområdet fra å gjelde bokføringspliktige til generelt
å gjelde skattytere som er pliktige til å gi kontrollopplysninger.
En tilsvarende bestemmelse om unntak fra taushetsplikt for avgiftssubjekt
som plikter å gi kontrollopplysninger, foreslås inntatt i merverdiavgiftsloven.
Departementet foreslår å oppheve bestemmelsen om
at ligningsmyndighetene kan oppfordre skattyter til å gi opplysninger.
Departementet legger til grunn at det likevel fortsatt vil være
adgang til å spørre skatte- og avgiftspliktige uten at de pålegges
noen plikt, for eksempel når forespørselen gjelder klargjøring av
poster i en innsendt oppgave.
Departementet foreslår endringer i bestemmelsene
i ligningsloven og merverdiavgiftsloven om plikt for tredjeparter
til å gi kontrollopplysninger. De gjeldende bestemmelsene om kontrollopplysninger
fra bestemte tredjeparter på enkelte områder foreslås erstattet av
færre og mer generelle bestemmelser. Etter departementets forslag
skal hovedregelen være at enhver tredjepart har plikt til å gi kontrollopplysninger
som kan ha betydning for noens skatte- eller avgiftsfastsettelse.
I likhet med kontrollopplysninger fra skatte- og avgiftspliktige foreslås
det at plikten for tredjepart til å gi kontrollopplysninger knyttes
til opplysningenes innhold og ikke dokumenter. Forslaget innebærer en
utvidelse både av hvem som plikter å gi opplysninger og av hvilke
opplysninger som pliktes gitt. Skatte- og avgiftsmyndighetene skal kunne
kreve opplysninger også om ikke navngitte aktører. Etter forslaget
skal det videre være adgang for skatte- og avgiftsmyndighetene til
å foreta kontroller for å finne tjenlige kontrollobjekter, såkalt
målretting av kontroller. Det foreslås lovfestet at slike kontroller
bare kan gjennomføres når det foreligger særlig grunn. Etter departementets
forslag skal det kunne bes om opplysninger om både næringsdrivende
og privatpersoner.
Når det gjelder hvilke tredjeparter det kan
kreves opplysninger fra, foreslår departementet begrensninger med
hensyn til privatpersoner. Etter departementets oppfatning bør det
være høyere terskel for å be om kontrollopplysninger fra privatpersoner.
Departementet foreslår derfor ingen utvidelse av privatpersoners
plikt til å gi tredjepartsopplysninger. Privatpersoner vil etter gjeldende
regler bare ha plikt til å gi opplysninger om
arbeid på bygg eller
anlegg
tilgodehavende og gjeld som navngitt person mv.
har
forhold som kan ha betydning for spørsmålet
om utleier av fast eiendom er skattepliktig og for omfanget av skatteplikten
lønn og annen godtgjøring for arbeid
de mellommenn vedkommende har gitt oppdrag, og
om størrelsen av vederlag som omfattes av oppdraget gjennom et nærmere
angitt tidsrom
Departementet foreslår en oppdatering av opplysningsplikten
for tilbydere av elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste,
som medfører at de kan få plikt til å gi opplysninger om elektronisk
kommunikasjonsadresse i tillegg til hemmelig telefonnummer eller
andre abonnementsopplysninger. Det foreslås ingen endringer i offentlige
organers plikt til å gi kontrollopplysninger.
Departementet foreslår ingen endringer i pliktene
for tredjeparter til ukrevd å gi de opplysningene som blant annet
benyttes ved forhåndsutfylling av selvangivelsen, for eksempel om
lønn, aksjeinntekter, fordringer og gjeld. For å gjøre regelverket
mer oversiktlig, foreslår departementet likevel at disse bestemmelsene samles
i et eget kapittel i ligningsloven.
Departementet foreslår at regler om kontrollundersøkelse
hos skatte- og avgiftspliktige og tredjeparter samles i en felles
bestemmelse. Rammen for opplysningsplikt ved kontrollundersøkelser
følger av de ovennevnte forslagene til bestemmelser om plikt til
å gi opplysninger. Departementet foreslår at det i lovteksten presiseres
at det ikke skal være plikt til å gi adgang til kontrollundersøkelser
i private hjem, med mindre de opplysningspliktige utøver næringsvirksomhet
fra hjemmet.
Videre foreslår departementet at det i tolloven inntas
en generell bestemmelse om plikt til å gi kontrollopplysninger.
Departementet foreslår at den som har plikt til å gi opplysninger
etter tolloven, etter krav fra tollmyndighetene skal gi opplysninger
som kan ha betydning for tollskyld.
I tillegg foreslår departementet endringer i
enkelte saksbehandlingsregler.
Skatteunndragelser fører til store inntektstap
for staten, midler som dermed ikke kommer fellesskapet til gode.
I tillegg fører skatteunndragelser til konkurransevridning og omfordeling av
kostnader i samfunnet, siden de som ikke betaler skatter og avgifter
ikke har samme utgifter og dermed kan tilby lavere priser på tjenester
og varer. Manglende tiltak overfor denne typen lovbrudd kan føre
til negative ringvirkninger. Hvis lovlydige aktører opplever at
konkurrenter kan øke sin fortjeneste gjennom å unndra skatter og
avgifter uten at det får konsekvenser, svekker dette motivasjonen
for å opptre lovlydig.
Skatteunndragelser bidrar til en urettferdig fordeling
av skattebyrdene. De som unnlater å betale skatter og avgifter,
velter skattebyrden over på de lojale skattyterne, som dermed i tillegg
til å betale sin egen andel til fellesskapet også må finansiere
den delen av velferdsgodene som skulle ha vært betalt av dem som
unndrar. Å sørge for at skatte- og avgiftsmyndighetene har tilstrekkelige
muligheter til å avdekke skatteunndragelser gjennom sine kontroller
er et viktig tiltak for å styrke innsatsen mot denne typen unndragelser,
og for å opprettholde legitimiteten i skattesystemet.
Det norske skatte- og avgiftssystemet er basert på
at de som er opplysningspliktige gir korrekte opplysninger til skatte-
og avgiftsmyndighetene til rett tid. I motsetning til forvaltningsloven, som
pålegger forvaltningen ansvaret for at en sak er godt nok opplyst,
er det etter skatte- og avgiftslovgivningen den skatte- og avgiftspliktige
selv som i utgangspunktet er ansvarlig for sakens opplysning. Dette
følger blant annet av den generelle bestemmelsen i ligningsloven
§ 4-1, der det heter at den som har plikt til å gi opplysninger
etter kapittel 4, «skal bidra til at hans skatteplikt i rett tid
blir klarlagt og oppfylt. Han skal også gjøre vedkommende myndighet
oppmerksom på feil ved ligningen og skatteoppgjøret.» Skattyters
plikt til å opplyse om egne inntekts- og formuesforhold til ligningsmyndighetene
er en grunnleggende forutsetning for en korrekt ligning og et velfungerende
ligningssystem. Også merverdiavgiftssystemet er basert på at avgiftssubjektene
har en omfattende opplysningsplikt om egne forhold. Det følger av merverdiavgiftsloven
§ 15-1 at det er avgiftssubjektet selv som skal innberette opplysningene
i omsetningsoppgaven. Det er også den merverdiavgiftspliktige som
selv har ansvaret for å registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret,
jf. merverdiavgiftsloven § 2-1.
Selv om ligningsmyndighetene automatisk mottar
et omfattende grunnlagsmateriale i form av tredjepartsopplysninger,
er det viktig for kvaliteten på ligningen at skattyterne oppfyller sin
opplysningsplikt. Dette gjelder særlig næringsdrivende, som det
foreligger færre kontrollopplysninger om, og som ofte har mer kompliserte
ligningsforhold enn lønnstakere og pensjonister.
Skatte- og avgiftssystemet kan ikke baseres
utelukkende på tillit til at skattyter eller den avgiftspliktige
oppfyller sin opplysningsplikt. Betydelige beløp kan unndras fra
beskatning eller avgiftsberegning ved at skatte- og avgiftspliktige
og tredjeparter unnlater å gi riktige eller fullstendige opplysninger
til skattemyndighetene. For å sikre korrekt fastsettelse av skatter
og avgifter er det nødvendig med kontroll av at opplysningsplikten
oppfylles.
Det er viktig at skatte- og avgiftsmyndighetene gjennom
sine kontroller får mulighet til å avdekke flest mulig brudd på
opplysningsplikten. Kontrollen må ikke bare avdekke enkle forhold,
men også de forhold som er vanskeligere å kontrollere. En reell
oppdagelsesrisiko for å sikre etterlevelse av opplysningsplikten
bør finnes i hele spekteret av de brudd som kan tenkes på opplysningspliktreglene.
Det er imidlertid særlig viktig at kontrollen avdekker de mer alvorlige
skatteunndragelser. En kontrollstrategi som ikke i tilstrekkelig
grad fanger opp disse unndragelsene, vil på sikt svekke skattesystemets
legitimitet, med negative konsekvenser for skattemoral og borgernes
syn på velferdssamfunnets fellesgoder. Kontrollstrategien bør sammen
med opplysningspliktreglene og sanksjonssystemet også ha en preventiv
effekt.
Skatte- og avgiftsmyndighetenes kontrollregler må
også ta høyde for en utvikling med raskere og enklere kommunikasjon
og flere transaksjoner over landegrensene.
Etter departementets oppfatning er det viktig
å modernisere kontrollregelverket på skatte- og avgiftsmyndighetenes
område. Gjennomgangen må ta sikte på å sørge for tilstrekkelige
kontrollhjemler tilpasset dagens samfunn og kontrollhjemler som
er robuste for fremtidig utvikling.
På den annen side må skatte- og avgiftsmyndighetenes
kontrollbehov avveies mot hensynet til de skatte- og avgiftspliktige
og tredjeparter. Det er viktig at deres rettssikkerhet ivaretas
på en god måte. For eksempel kan personvernhensyn, taushetspliktsregler
og de opplysningspliktiges arbeidsbyrde med å fremskaffe opplysninger
tale for begrensninger i skatte- og avgiftsmyndighetenes adgang
til kontroll.
Endringer i skatteetatens organisering har også ført
til at en ved samme kontroll ofte behandler saker både etter skatteloven
og merverdiavgiftsloven. Forskjellige kontrollregler for de forskjellige
skatte- og avgiftsartene gjør i slike tilfeller kontrollen unødvendig
komplisert. Etter departementets oppfatning bør derfor kontrollreglene
for de ulike skatte- og avgiftsartene være mest mulig like. Ubegrunnede
forskjeller i regelverket bør fjernes slik at etaten kan utføre sin
virksomhet på en rasjonell og kostnadseffektiv måte. Mer enhetlig
utformede kontrollregler vil også være enklere å forholde seg til
for den som blir kontrollert.
Skatteunndragelsesutvalget ble oppnevnt 1. juni 2007
for å bidra til å skjerpe kampen mot skatteunndragelser gjennom
en samlet gjennomgang av sentrale deler av det regelverket og den
praksis som ligger til grunn for myndighetenes muligheter for å
avdekke skatteunndragelser. Utvalgets mandat var i hovedsak å gjennomgå regler
og muligheter for opplysninger og kontroll, og komme med forslag
til regelendringer og andre tiltak på disse områdene. Utvalget avga sin
utredning NOU 2009: 4 Tiltak mot skatteunndragelser 24. februar
2009. Skatteunndragelsesutvalget har kommet med forslag til endringer
på en rekke områder. Flere av forslagene er fulgt opp med lovendringer.
Dette gjelder blant annet tiltak som retter seg mot bruken av kontante
betalingsmidler, herunder forslag om å nekte næringsdrivende fradragsrett for
kostnader som ikke er betalt via bank, og forslag om å gjøre kjøper
av tjenester (og varer sammen med tjenester) medansvarlig for skatt og
merverdiavgift som den som leverer tjenesten har unndratt, dersom
kjøpesummen overstiger 10 000 kroner og kjøperen ikke har betalt
via bank. Det er videre vedtatt
en hjemmel for tollmyndighetene
til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på plikten til å deklarere
valuta og andre betalingsmidler over 25 000 kroner
utvidet adgang for Økokrim til å gi informasjon mottatt
etter hvitvaskingsloven til skatteetaten og toll- og avgiftsetaten
at revisor skal sende kopi til skatteetaten
av brev til den revisjonspliktige som begrunner hvorfor revisor
unnlater å skrive under på næringsoppgaven og kontrolloppstillingen
at skatte- og avgiftsmyndighetene kan gi
opplysninger til bruk for tilsynsformål til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet
å lovfeste en utvidet frist for endring
av ligning der skattyter har unnlatt å opplyse om feil i ligningen
bestemmelser om alminnelig opplysningsplikt
i skatte- og avgiftslovgivningen
Skatteunndragelsesutvalget gikk også gjennom plikten
til å gi kontrollopplysninger om egne og andres forhold etter krav
fra skatte- og avgiftsmyndighetene. Utvalget foreslår at hjemlene
for innhenting av kontrollopplysninger for toll, skatt og avgift
samordnes og moderniseres. Videre foreslår utvalget å endre rekkevidden
av kontrollhjemlene, særlig ved innhenting av opplysninger fra tredjepart,
slik at kontrollmyndighetene blir bedre rustet til å møte de særlige utfordringene
og utviklingstrekkene som kontrolletatene står overfor i dag.
Skatteunndragelsesutvalgets utredning, NOU 2009:
4 Tiltak mot skatteunndragelser, ble sendt på høring 11. mars 2009.
Høringsfristen utløp 11. juni 2009.
Datatilsynet uttaler at samordning av regelverket om
kontroll og opplysningsplikt i skatte- og avgiftslovgivningen fremstår
som fornuftig, men er noe i tvil om de endringer som foreslås er
egnet til å oppnå formålet. Tilsynet etterlyser vektlegging av personvernhensyn
i rapporten. Den Norske Advokatforening er enig i at det er viktig å
motvirke skatteunndragelser, men mener at forslagene på flere sentrale
punkter går for langt. Den norske Revisorforening uttaler at en
for omfattende opplysningsplikt vil kunne komme i konflikt med andre
tungtveiende hensyn som personvern, rettssikkerhet og hensynet til
rimelige administrative byrder. Sparebankforeningen og Finansnæringens
Hovedorganisasjon fremhever at hensynet til personvern tilsier at spredning
av personinformasjon bør unngås eller begrenses, og at det må godtgjøres
gode saklige grunner for slik spredning. LO understreker viktigheten
av de tiltak utvalget foreslår om kontrollopplysninger. Norges kemner-
og kommuneøkonomers forbund støtter utvalgets forslag om en samordning
av bestemmelsene om plikt til å gi kontrollopplysninger.
Norsk Tollerforbund uttaler generelt at det
er positivt at regler vedrørende skatter og avgifter ses i sammenheng.
Norsk Øko-Forum støtter utvalgets forslag til endringer
i reglene om kontrollopplysninger. NTL Skatt ser positivt på forslaget
om å samordne kontrollhjemlene for skatt, merverdiavgift og andre
avgifter, da det anses svært uheldig at dagens kontrollhjemler etter reorganiseringen
av skatteetaten både er ulikt utformet og til dels også har ulik
rekkevidde.
Nærings- og handelsdepartementet viser til at det
er viktig at det blir gjort en grundig vurdering av om de ulike
informasjonspliktene er målrettede og effektive for å hindre skatteunndragelser og
holde nytten opp mot belastningene for næringslivet. NHO støtter
en teknisk omlegging slik at regelverkene for de ulike kontrollmyndigheter
blir mest mulig parallelle. NHO mener det er grunn til å vurdere
en lovfesting av den negative avgrensningen av opplysningsplikten. Skattebetalerforeningen
anser det bekymringsfullt at tredjemenn stadig blir ilagt flere
og mer omfattende plikter. Foreningens inntrykk er at skattemyndighetene
i dag ikke evner å nyttiggjøre seg eksisterende hjemler og innsamlet
informasjon i tilstrekkelig grad, og det uttales at det da bør utvises
forsiktighet med å utvide skattyternes plikter overfor skattemyndighetene.
Etter foreningens syn er personvernhensyn gjennomgående tillagt
for liten vekt i utvalgets arbeid. Skattedirektoratet uttaler at
mer omfattende og generelle kontrollhjemler vil være positivt for
skatteetatens kontrollarbeid, og det er også positivt at kontrollhjemlene
samordnes på de forskjellige fagområdene. Toll- og avgiftsdirektoratet
uttaler at det er viktig at skatte- og avgiftsregelverket så langt
det lar seg gjøre blir mer ensartet, og mener at en samordning av hjemlene
for innhenting av kontrollopplysninger er et meget godt tiltak.
PricewaterhouseCoopers AS er gjennomgående negative til Skatteunndragelsesutvalgets
utredning, og mener generelt at myndighetenes hjemler for tiltak,
blant annet for innhenting av informasjon, etter dagens regelverk
er omfattende og kanskje for vide.
Høringsinstansenes merknader gjengis mer utførlig
i hovedproposisjonen i tilknytning til behandlingen av de enkelte
forslagene.
For skatte- og avgiftsmyndighetene vil forslagene
til nye kontrollbestemmelser gi bedre muligheter til bekjempelse
av skatteunndragelser gjennom større adgang til kontroll. Forslagene vil
i seg selv ikke bidra til økte kostnader for skatte- og avgiftsmyndighetene,
men vil bidra til at de kan gjennomføre mer effektive kontroller. I
den utstrekning forslagene bedrer skatte- og avgiftsmyndighetenes
bekjempelse av skatteunndragelser, vil forslagene bidra til at skatt
og merverdiavgift i større grad enn i dag blir beregnet og betalt
i henhold til regelverket. Dette vil i så fall gi økte skatte- og
avgiftsinntekter for det offentlige. Det er vanskelig å anslå i
hvor stor grad forslagene vil bidra til økt proveny, og departementet
har derfor ikke gjort forsøk på å beregne provenyvirkninger.
Departementet har følgelig heller ikke grunnlag for
å anslå i hvilken grad forslagene til nye kontrollbestemmelser samlet
sett vil ha vesentlige økonomiske konsekvenser for de skatte- og avgiftspliktige
eller opplysningspliktige tredjeparter. Det foreslås ikke endringer
i tredjeparters opplysningsplikt, dvs. tredjeparters plikt til ukrevd
å gi opplysninger til ligningsmyndighetene. Departementet antar
at de øvrige forslagene til nye kontrollbestemmelser ikke i seg
selv vil medføre vesentlig økte byrder for de opplysningspliktige.
Samordning av bestemmelsene om opplysningsplikt og kontroll i ligningsloven
og merverdiavgiftsloven vil gjøre regelverket enklere å forholde
seg til. Dette vil innebære en forenkling for skatte- og avgiftspliktige
og tredjeparter og deres medhjelpere.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringens forslag til nye kontrollbestemmelser
i ligningsloven og merverdiavgiftsloven mv. Bakgrunnen for forslagene
er at skatteunndragelser fører til at staten taper store inntekter,
som dermed ikke kommer fellesskapet til gode. I tillegg er skatteunndragelser
konkurransevridende ved at de som ikke betaler skatter og avgifter
kan tilby tjenester til en lavere pris enn de som betaler. Manglende
tiltak mot skatte- og avgiftsunndragelser svekker motivasjonen for
å opptre lovlydig. Derfor er de endringene som nå er foreslått, som
bygger på forslag i NOU 2009: 4 Tiltak mot skatteunndragelser, nødvendige.
Flertallet understreker, slik
det også er omtalt i proposisjonen, at det er skattyters plikt å
opplyse om egne inntekts- og formuesforhold. Dette gjelder også
for merverdiavgiften. Flertallet støtter departementet
i synet på at skatte- og avgiftssystemet ikke utelukkende kan basere
seg på opplysninger fra skattyter selv, men at det er helt nødvendig
å innhente kontrollopplysninger fra tredjepart. Flertallet deler
det syn at skatte- og avgiftsmyndighetenes kontrollbehov må avveies
mot hensynet til både skattyters og tredjeparts rettssikkerhet.
Flertallet ser at endringer i
skatteetatens organisering har ført til at en ved samme kontroll ofte
behandler saker både etter skatteloven og merverdiavgiftsloven. Flertallet støtter
departementets syn om at kontrollreglene for skatt og avgift må
være mest mulig like for å øke kontrollorganets effektivitet samt
gjøre det enklere å forholde seg til for den som blir kontrollert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener skatte- og
avgiftspliktiges plikt til ukrevd å levere oppgaver over egne forhold
er et grunnleggende fundament for et velfungerende skatte- og avgiftssystem. Disse
medlemmer ser også skatteunndragelser som en åpenbar og
betydelig utfordring. Det er viktig at riktig og komplett informasjon
blir innrapportert. Behovet for samordning og oppdatering av lovverket
i tråd med samfunns- og teknologiutviklingen, er også åpenbar. Men disse
medlemmer mener at dette burde tas sammen med framlegg av
den varslede felles skatteforvaltningslov, slik at man kunne få
en helhetlig gjennomgang av de utfordringer som også åpner seg.
Disse medlemmer merker seg at
det ikke fremmes forslag om endringer i hvilke opplysninger tredjepart
skal gi ukrevd eller i reglene om skatte- og avgiftspliktiges plikt
til ukrevd å gi opplysninger.
Når disse medlemmer allikevel
er svært skeptiske til de endringer som foreslås, skyldes det følgende
forhold:
Skatteunndragelsesutvalgets
forslag kommer i små porsjoner, framfor som et samlet forslag. Det
vanskeliggjør mulighetene for å se sammenhengene og helheten.
Å utvide opplysningsplikten til å gå fra
å gjelde dokumenter til å gjelde alle opplysninger, generelt, er
en omfattende endring. Behovet for endringene dokumenteres ikke
og avveies ikke mot andre hensyn. Det vises til høringsuttalelser
der bl.a. Datatilsynet, Advokatforeningen og BI har advart mot mangel
på grensesetting og innsamling av overskuddsinformasjon.
Hvorfor skal en innhente kontrollopplysninger før rapporteringsfrist er ute?
Opplysningsplikt opp mot taushetsplikt
er en utfordrende og vanskelig problemsstilling som departementet
ikke lykkes med å klargjøre i denne proposisjonen.
Utvidelsen av opplysningsplikten for tredjepart er
både et spørsmål om hvor omfattende kontrollhjemlene skal være og
hvilken byrde man skal pålegge tredjepart. Potensielt kan belastningen
bli stor, på mange måter. I proposisjonen er det ingen forslag som
begrenser eller presiserer hvilke opplysninger tredjepart skal gi
utover vilkåret om at opplysningene skal ha betydning for noens
skatte- og avgiftsfastsettelse. «Særlig grunn» skal foreligge, men
er ikke strengere definert enn at det holder med at kontrollmyndighetene
finner områder som de ønsker å undersøke nærmere på bakgrunn av
indikasjoner på mulige skatte- og avgiftsunndragelser.
Disse medlemmer ser en stor fare
for at overskuddsinformasjonen kan bli enorm og merker seg at det
ikke er formalisert noen begrensninger. Dette er spørsmål som er
av stor viktighet og av stor betydning med hensyn til den enkeltes
rettssikkerhet, og disse medlemmer finner ikke at
departementet har foretatt de nødvendige avveininger og grensedragninger
på dette området. Proposisjonen er mangelfull i sin presentasjon
av utfordringene og mangler vesentlige diskusjoner av utfordringene
knyttet til overskuddsinformasjon, rettssikkerhet og personvern. Disse
medlemmer mener endringene som foreslås bør drøftes helhetlig
og presenteres sammen med den varslede skatteforvaltningsloven.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en
helhetlig gjennomgang og drøfting av rettssikkerhets- og personvernutfordringene knyttet
til kontrollmyndighetenes innhenting av informasjon som er lagret
elektronisk, hvor blant annet forslag om å utvide plikten til å
gi kontrollopplysninger til enhver tredjepart, forholdet til taushetsreglene
mv. må vurderes på nytt.»