Brev fra Justis- og beredskapsdepartementet v/statsråden til Fremskrittspartiets stortingsgruppe v/stortingsrepresentant Morten Ørsal Johansen, datert 30. januar 2013

Ad statsrådens svarbrev til Stortingets kommunal- og forvaltningskomité vedrørende Dok. 8:138 S (2011-2012)

Jeg viser til brev av 9. januar d.å. hvor det bes om noen avklaringer. Svaret nedenfor må ses i sammenheng med mitt brev av 13. november 2012 til Stortingets kommunal- og forvaltningskomité i saken.

Generelt

Jeg er kjent med at representantforslaget inneholder flere forslag som er, eller har vært, gjeldende politikk i Danmark. Jeg er videre kjent med at det etter regjeringsskiftet i Danmark høsten 2011, er vedtatt enkelte endringer i regelverket på dette området. Blant annet er det tidligere poengsystemet og medborgerskapsprøven avskaffet.

Når det gjelder spørsmålet om representantforslaget er forenelig med Den europeiske menneskerettighetskonvensjon(EMK,)viser jeg til mitt brev av 13. november 2012. Det fremgår der at noen av forslagene kan være problematiske sett hen til våre forpliktelser etter FNs barnekonvensjon og EMK. Jeg anser det ikke som aktuelt å innføre noen av de foreslåtte forslagene på det nåværende tidspunkt, og de enkelte forslagenes forhold til Norges internasjonale forpliktelser er derfor ikke nærmere utredet av departementet.

Ad forslag 1

I mitt svarbrev henviste jeg til Utlendingslovsutvalgets drøftelse i NOU 2004:20, hvor utvalget bl.a. vurderte en utvidelse av botidskravet fra tre til fem år. Jeg er ikke kjent med om Utlendingslovsutvalget baserte seg på empiriske data som grunnlag for sin vektlegging av at det er uheldig i seg selv å gjennomføre en innstramning som vil kunne oppleves som et negativt signal rettet mot innvandrere. Jeg viser for øvrig til at utvalgets argumentasjon ble vektlagt «i mangel av tungtveiende grunner for å endre gjeldende botidskrav».

Ad forslag 2

Jeg bemerker at forslaget er noe uklart: Det foreslås både at en utlending bør utelukkes fra permanent oppholdstillatelse hvis man er idømt ubetinget fengselsstraff i minst ett år, og at idømt ubetinget fengselsstraff på mellom 6 måneder og 1 år og 6 måneder skal medføre en tilleggstid på 12 år.

Forslagene i Dok. 8:138 (2011-2012) fremstår å være en innstramming i regelverket for permanent oppholdstillatelse. Økning av tilleggstiden vil imidlertid få en mer begrenset betydning i praksis. Bakgrunnen for dette er, som jeg også redegjorde for i mitt svarbrev, at utlendinger som begår kriminalitet ikke bare kan bli nektet permanent oppholdstillatelse, men kan også bli utvist etter utlendingsloven. De fleste som blir ilagt straff for alvorlig kriminalitet i Norge vil få et utvisningsvedtak med et varig eller tidsbegrenset innreiseforbud. Når en utlending blir utvist fra Norge, faller også oppholdstillatelsen bort, og vedkommende vil således være avskåret fra å få permanent oppholdstillatelse.

Ad forslag 3

Jeg er kjent med at man for å få permanent oppholdstillatelse i Danmark ikke må ha visse typer av forfalt gjeld til det offentlige. Det er på det nåværende tidspunkt ikke aktuelt for regjeringen å innføre tilsvarende regler her i Norge.

Justis- og beredskapsdepartementet har ikke tall som representanten etterspør. Dette er tall som er vanskelig å fremskaffe, bl.a. fordi innkreving fra ulike offentlige virksomheter gjøres ulikt. Det finnes heller ikke noe felles register for innkreving av offentlige fordringer. Tall fra Statens innkrevingssentral (SI), som er ansvarlig for å kreve inn en del fordringer på vegne av det offentlige, skiller heller ikke på statsborgerskap eller oppholdsgrunnlag i Norge.

Ad forslag 4

Det er i utgangspunktet ønskelig at alle som får opphold i Norge, både midlertidig og permanent, skal være sikret forsørgelse eller være økonomisk selvforsørget. Like fullt vil det i noen tilfeller være behov for å gjøre unntak. Dette ble også bemerket i mitt svarbrev.

Krav til sikret underhold ble skjerpet i forbindelse med at ny utlendingslov og -forskrift trådte i kraft 1. januar 2010 blant annet for å øke sannsynligheten for at den som får oppholdstillatelse vil ha tilstrekkelige midler til forsørgelse og ikke trenger støtte fra det offentlige. Jeg kan vanskelig se hvilket grunnlag representanten har for å si at en person som har flyttet til landet for å gjenforenes med et familiemedlem her, vil ha behov som langt overstiger dagens underholdskrav på 242 440 kroner, og derfor står i fare for å måtte leve lang tid på offentlige ytelser.

Dagens krav anses å være tilstrekkelig, og er heller ikke i utakt med de krav som stilles i våre naboland. I finsk rett beregnes underholdskravet ut fra nettoinntekt (inntekt etter skatt), men er langt lavere enn kravet vi har i Norge. Verken Sverige eller Danmark har noe slikt spesifisert inntektskrav som i norsk og finsk rett.

Jeg minner også om at det for tiden pågår et arbeid i departementet hvor nivået på underholdskravet ved familieetablering er under vurdering. Departementet har nettopp hatt et forslag om heving av underholdskravet på høring. I høringsbrevet foreslår departementet å heve underholdskravet for de sakene som gjelder familieetablering til 261 700 kroner. Høringsfristen for dette forslaget er utløpt, og saken er under behandling i departementet.

Ad forslag 5

Alle som oppholder seg i Norge er pliktige til å følge vårt lands lover og regler, uansett om en er født her eller innvandret.

Undervisningen etter introduksjonsloven inneholder i tillegg til norskopplæring, 50 timers undervisning i samfunnskunnskap på et språk den enkelte innvandrer forstår. Opplæringen som må gjennomføres før permanent oppholdstillatelse kan gis, skal være med på å sikre god kunnskap om det norske samfunn, lover, rettigheter og plikter. Dette er med på å bidra til å gi et godt grunnlag for integreringen og en aktiv deltakelse i det norske samfunn.

Det fremstår ikke hensiktsmessig å innføre ytterligere vilkår i form av erklæringer når det ikke kan vises til klare positive effekter.

Ad forslag 6

Prinsippet om tilpasset opplæring ligger til grunn for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Det innebærer blant annet at deltakerne i norskopplæringen skal kartlegges for å få opplæring tilpasset sine behov og framtidsplaner. Opplysninger fra kartleggingen skal brukes til å utarbeide en individuell plan for den enkelte deltaker. Opplæringen er organisert i tre ulike spor som har ulik tilrettelegging og progresjon, og som er tilpasset deltakernes utdanningsnivå.

Det er en utfordring å undervise personer som ikke kan lese og/eller skrive, og som samtidig skal lære seg et nytt språk. Som regjeringen understreket i Meld. St. 6 (2012–2013) om en helhetlig integreringspolitikk, vil vi gjøre kvalifiseringen mer effektiv, og vi vil bedre norskopplæringen for personer som har liten eller ingen utdanning når de kommer til Norge. I læreplanen som ble tatt i bruk høsten 2012, er det innført en egen alfabetiseringsmodul som skal gjøre det enklere for deltakerne å tilegne seg grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Det innføres i år også en tilskuddsordning med kommunale utviklingsmidler for å styrke kvaliteten og forbedre resultatene i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap. Jeg viser til Meld. St. 6 (2012–2013) for beskrivelse av øvrige tiltak på området.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet jobber med å styrke og bedre opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for voksne som har liten eller ingen utdanning når de kommer til Norge, men uansett tilpasning og individuell innsats, vil kravet om språklig kompetanse som vilkår for permanent oppholdstillatelse kunne ha en ekskluderende effekt for de med svært svak skolebakgrunn. Med de fastlagte prøvene vi har i dag, vil personer med svært svak skolebakgrunn i mange tilfeller bruke mye lengre tid for å bestå prøven, og dermed måtte vente lenger på å få permanent opphold. Derfor er det ikke ønskelig å innføre et slikt krav.

Innføring av et kompetansekrav vil også kunne være i strid med den pedagogiske målsettingen for språkopplæringen, da det kan føre til at den enkelte deltaker går opp til språkprøve enten for tidlig eller velger å ta den letteste prøven. På den måten vil målsettingen for opplæringen ikke være oppnådd, og samfunnet går glipp av den kompetansen deltakeren kunne ha oppnådd.

Ad forslag 7

Jeg er kjent med at Danmark har avviklet denne ordningen med virkning fra 1. juli 2012. Jeg anser det fortsatt ikke som aktuelt å innføre den foreslåtte ordningen innenfor dagens botidskrav på tre år.