Jeg viser til brev av 9. januar d.å. hvor det
bes om noen avklaringer. Svaret nedenfor må ses i sammenheng med
mitt brev av 13. november 2012 til Stortingets kommunal- og forvaltningskomité
i saken.
Jeg er kjent med at representantforslaget inneholder
flere forslag som er, eller har vært, gjeldende politikk i Danmark.
Jeg er videre kjent med at det etter regjeringsskiftet i Danmark
høsten 2011, er vedtatt enkelte endringer i regelverket på dette
området. Blant annet er det tidligere poengsystemet og medborgerskapsprøven avskaffet.
Når det gjelder spørsmålet om representantforslaget
er forenelig med Den europeiske menneskerettighetskonvensjon(EMK,)viser
jeg til mitt brev av 13. november 2012. Det fremgår der at noen
av forslagene kan være problematiske sett hen til våre forpliktelser
etter FNs barnekonvensjon og EMK. Jeg anser det ikke som aktuelt å
innføre noen av de foreslåtte forslagene på det nåværende tidspunkt,
og de enkelte forslagenes forhold til Norges internasjonale forpliktelser
er derfor ikke nærmere utredet av departementet.
I mitt svarbrev henviste jeg til Utlendingslovsutvalgets
drøftelse i NOU 2004:20, hvor utvalget bl.a. vurderte en utvidelse
av botidskravet fra tre til fem år. Jeg er ikke kjent med om Utlendingslovsutvalget
baserte seg på empiriske data som grunnlag for sin vektlegging av
at det er uheldig i seg selv å gjennomføre en innstramning som vil kunne
oppleves som et negativt signal rettet mot innvandrere. Jeg viser
for øvrig til at utvalgets argumentasjon ble vektlagt «i mangel
av tungtveiende grunner for å endre gjeldende botidskrav».
Jeg bemerker at forslaget er noe uklart: Det foreslås
både at en utlending bør utelukkes fra permanent oppholdstillatelse
hvis man er idømt ubetinget fengselsstraff i minst ett år, og at
idømt ubetinget fengselsstraff på mellom 6 måneder og 1 år og 6
måneder skal medføre en tilleggstid på 12 år.
Forslagene i Dok. 8:138 (2011-2012) fremstår
å være en innstramming i regelverket for permanent oppholdstillatelse.
Økning av tilleggstiden vil imidlertid få en mer begrenset betydning
i praksis. Bakgrunnen for dette er, som jeg også redegjorde for
i mitt svarbrev, at utlendinger som begår kriminalitet ikke bare
kan bli nektet permanent oppholdstillatelse, men kan også bli utvist
etter utlendingsloven. De fleste som blir ilagt straff for alvorlig
kriminalitet i Norge vil få et utvisningsvedtak med et varig eller
tidsbegrenset innreiseforbud. Når en utlending blir utvist fra Norge,
faller også oppholdstillatelsen bort, og vedkommende vil således
være avskåret fra å få permanent oppholdstillatelse.
Jeg er kjent med at man for å få permanent oppholdstillatelse
i Danmark ikke må ha visse typer av forfalt gjeld til det offentlige.
Det er på det nåværende tidspunkt ikke aktuelt for regjeringen å
innføre tilsvarende regler her i Norge.
Justis- og beredskapsdepartementet har ikke
tall som representanten etterspør. Dette er tall som er vanskelig
å fremskaffe, bl.a. fordi innkreving fra ulike offentlige virksomheter
gjøres ulikt. Det finnes heller ikke noe felles register for innkreving
av offentlige fordringer. Tall fra Statens innkrevingssentral (SI),
som er ansvarlig for å kreve inn en del fordringer på vegne av det
offentlige, skiller heller ikke på statsborgerskap eller oppholdsgrunnlag
i Norge.
Det er i utgangspunktet ønskelig at alle som
får opphold i Norge, både midlertidig og permanent, skal være sikret
forsørgelse eller være økonomisk selvforsørget. Like fullt vil det
i noen tilfeller være behov for å gjøre unntak. Dette ble også bemerket
i mitt svarbrev.
Krav til sikret underhold ble skjerpet i forbindelse
med at ny utlendingslov og -forskrift trådte i kraft 1. januar 2010
blant annet for å øke sannsynligheten for at den som får oppholdstillatelse
vil ha tilstrekkelige midler til forsørgelse og ikke trenger støtte
fra det offentlige. Jeg kan vanskelig se hvilket grunnlag representanten
har for å si at en person som har flyttet til landet for å gjenforenes
med et familiemedlem her, vil ha behov som langt overstiger dagens
underholdskrav på 242 440 kroner, og derfor står i fare for å måtte
leve lang tid på offentlige ytelser.
Dagens krav anses å være tilstrekkelig, og er
heller ikke i utakt med de krav som stilles i våre naboland. I finsk
rett beregnes underholdskravet ut fra nettoinntekt (inntekt etter
skatt), men er langt lavere enn kravet vi har i Norge. Verken Sverige
eller Danmark har noe slikt spesifisert inntektskrav som i norsk
og finsk rett.
Jeg minner også om at det for tiden pågår et
arbeid i departementet hvor nivået på underholdskravet ved familieetablering
er under vurdering. Departementet har nettopp hatt et forslag om
heving av underholdskravet på høring. I høringsbrevet foreslår departementet
å heve underholdskravet for de sakene som gjelder familieetablering
til 261 700 kroner. Høringsfristen for dette forslaget er utløpt,
og saken er under behandling i departementet.
Alle som oppholder seg i Norge er pliktige til
å følge vårt lands lover og regler, uansett om en er født her eller
innvandret.
Undervisningen etter introduksjonsloven inneholder
i tillegg til norskopplæring, 50 timers undervisning i samfunnskunnskap
på et språk den enkelte innvandrer forstår. Opplæringen som må gjennomføres
før permanent oppholdstillatelse kan gis, skal være med på å sikre
god kunnskap om det norske samfunn, lover, rettigheter og plikter.
Dette er med på å bidra til å gi et godt grunnlag for integreringen
og en aktiv deltakelse i det norske samfunn.
Det fremstår ikke hensiktsmessig å innføre ytterligere
vilkår i form av erklæringer når det ikke kan vises til klare positive
effekter.
Prinsippet om tilpasset opplæring ligger til grunn
for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.
Det innebærer blant annet at deltakerne i norskopplæringen skal
kartlegges for å få opplæring tilpasset sine behov og framtidsplaner. Opplysninger
fra kartleggingen skal brukes til å utarbeide en individuell plan
for den enkelte deltaker. Opplæringen er organisert i tre ulike
spor som har ulik tilrettelegging og progresjon, og som er tilpasset
deltakernes utdanningsnivå.
Det er en utfordring å undervise personer som ikke
kan lese og/eller skrive, og som samtidig skal lære seg et nytt
språk. Som regjeringen understreket i Meld. St. 6 (2012–2013) om
en helhetlig integreringspolitikk, vil vi gjøre kvalifiseringen
mer effektiv, og vi vil bedre norskopplæringen for personer som
har liten eller ingen utdanning når de kommer til Norge. I læreplanen
som ble tatt i bruk høsten 2012, er det innført en egen alfabetiseringsmodul
som skal gjøre det enklere for deltakerne å tilegne seg grunnleggende
lese- og skriveferdigheter. Det innføres i år også en tilskuddsordning
med kommunale utviklingsmidler for å styrke kvaliteten og forbedre
resultatene i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap. Jeg viser
til Meld. St. 6 (2012–2013) for beskrivelse av øvrige tiltak på området.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
jobber med å styrke og bedre opplæringen i norsk og samfunnskunnskap
for voksne som har liten eller ingen utdanning når de kommer til
Norge, men uansett tilpasning og individuell innsats, vil kravet
om språklig kompetanse som vilkår for permanent oppholdstillatelse kunne
ha en ekskluderende effekt for de med svært svak skolebakgrunn.
Med de fastlagte prøvene vi har i dag, vil personer med svært svak skolebakgrunn
i mange tilfeller bruke mye lengre tid for å bestå prøven, og dermed
måtte vente lenger på å få permanent opphold. Derfor er det ikke
ønskelig å innføre et slikt krav.
Innføring av et kompetansekrav vil også kunne være
i strid med den pedagogiske målsettingen for språkopplæringen, da
det kan føre til at den enkelte deltaker går opp til språkprøve
enten for tidlig eller velger å ta den letteste prøven. På den måten
vil målsettingen for opplæringen ikke være oppnådd, og samfunnet
går glipp av den kompetansen deltakeren kunne ha oppnådd.
Jeg er kjent med at Danmark har avviklet denne ordningen
med virkning fra 1. juli 2012. Jeg anser det fortsatt ikke som aktuelt
å innføre den foreslåtte ordningen innenfor dagens botidskrav på
tre år.