Brev fra Olje- og energidepartementet v/statsråden til energi- og miljøkomiteen, datert 29. januar 2013

Vedrørende representantforslag Dok: 8 17 S (2012-2013)

Jeg viser til brev av 28. november 2012 vedrørende Representantforslag 8:17 S (2012-2013) fra stortingsrepresentantene Siri A. Meling, Henning Skumsvoll, Kjell Ingolf Ropstad og Borghild Tenden om brukerrepresentasjon i Statnetts organer, en nasjonal plan for kraftlinjer og kostnadsfordeling i sentralnettet. Komiteen oversendte dette dokumentet til utredning mv.

Sentralnettbrukerens råd og brukernes representasjon i styret

Ved omorganiseringen av Statkraft i 1991 var det viktig å sikre brukerne av sentralnettet innflytelse i det nye statsforetaket Statnett. I St.prp. 100 (1990-1991) ble det foreslått å opprette et brukerråd med representanter utnevnt av foretaksmøtet. Leder og nestleder i rådet hadde blant annet rett til å delta og tale i foretakets styremøter. Frem til det ble nedlagt satt to representanter fra Energi Norge, en fra Norsk Industri, en fra Distriktenes Energiforening og en fra KS i rådet.

Regjeringen foreslo i forbindelse med statsbudsjettet for 2013 at ordningen med brukerrepresentasjon i Statnetts styre og ordningen med et eget råd av sentralnettsbrukere opphørte. Som det er redegjort for i Prp. 1 S (2012-2013) er det i lys av foretakets store utbyggingsoppgaver de neste årene et behov for å sikre foretakets nøytralitet. Bestemmelsene om brukernes innflytelse i Statnett gjennom sentralnettbrukernes råd og styrerepresentasjon må ses på bakgrunn av de store endringene i kraftforsyningen som skjedde ved omorganiseringen av Statkraft. Tiden er nå moden for at brukernes innflytelse i foretaket organiseres på en måte som i større grad samsvarer med ordinær selskapsorganisering.

Som sentralnettseier og systemansvarlig har Statnett en helt avgjørende rolle i kraftforsyningen. Dette innebærer at foretaket fortsatt må ha en utstrakt dialog med brukerne av sentralnettet. Jeg mener at Statnetts brukerkontakt kan bli styrket nå når ordningen med sentralnettbrukernes råd opphører. I stedet for at departementet utnevner medlemsorganisasjoner, kan nå Statnett organisere brukerkontakten selv slik at kontakten dekker alle brukere og alle typer saker.

Statnett har i dag en utstrakt brukerkontakt. Det er opprettet egne kundekontakter for alle kunder i sentralnettet, både industribedrifter og nettselskaper, og hver landsdel har sin egen kundekontakt. Foretaket ønsker selv å være åpne og kontaktsøkende og har selv ansvar for å finne en egnet måte å ha brukerkontakt på. Jeg mener at dette er en bedre måte å organisere brukerkontakten på enn gjennom sentralnettbrukernes råd og brukernes representasjon i styret.

Nettutbygging

I Meld. St. 14 (2011-2012) "Vi bygger Norge – om utbygging av strømnettet" la Regjeringen frem politikken for utbygging og reinvesteringer i det sentrale overføringsnettet for strøm for Stortinget. Det er nødvendig med et ryddig skille mellom ansvaret til nettselskapene og ansvaret til energimyndighetenes. Det er Statnett og de større regionale nettselskapene som er ansvarlige for byggingen og driften av det sentrale strømnettet. Energimyndighetene har en rekke tiltak og virkemidler som påvirker investeringene, og utbyggingsprosjektene må ha konsesjon etter energiloven.

I nettmeldingen har Regjeringen lagt frem målene for nettutviklingen. Overordnet er målet om at planlegging og utbygging av nettet skal være samfunnsmessig rasjonell, jf. energiloven. Regjeringen har følgende mål som har konsekvenser for modernisering og utbygging av strømnettet:

• Sikker tilgang på strøm i alle deler av landet.

• Høy fornybar elektrisitetsproduksjon.

• Legge til rette for næringsutvikling som krever økt krafttilgang, som kraft fra land til petroleumsvirksomhet og industrivirksomhet.

• Tilstrekkelig overføringskapasitet mellom regioner, slik at det blant annet ikke blir langvarige store forskjeller i strømpris mellom områder.

• Et klimavennlig energisystem som tar hensyn til naturmangfold, lokalsamfunn og andre samfunnsinteresser.

I konsesjonsbehandlingen vurderer myndighetene det enkelte nettprosjekt, og kan sette vilkår for å gi tillatelse til utbyggingen. Store kraftledningssaker krever en grundig behandling. I meldingen foreslo Regjeringen endringer i behandlingen av store kraftledningssaker og i vinter har lovendringene blitt gjennomført. Det er innført krav om ekstern kvalitetssikring av store kraftledningsprosjekter. Formålet med kvalitetssikringen er å styrke energimyndighetenes styring med konseptvalget ved å sikre den faglige kvaliteten av beslutningsgrunnlaget. Beslutning om utbygging av store kraftledninger er viktige energipolitiske beslutninger, hvor vurdering av behov og valg av konsept er sentralt. Regjeringen har derfor besluttet at nettselskapet, etter at det har fått gjennomført en ekstern kvalitetssikring, oversender behovsvurdering og konseptvalg til departementet. På bakgrunn av nettselskapets konseptvalgutredning, den eksterne kvalitetssikringen, innspillene fra en høringsrunde og egne vurderinger, vil departementet avgi en uttalelse til behovet for ledningen, det valgte konsept og eventuelle andre politisk viktige spørsmål.

Med klarhet rundt målene og virkemidlene for nettutvikling gjennom behandlingen av nettmeldingen, er det nå tilrettelagt for at vi kan få gjennomført nødvendige og viktige nettinvesteringer som sikrer at vi også i fremtiden har en sikker strømforsyning. Jeg mener at det ikke er hensiktsmessig å fremme en nasjonal plan for kraftlinjer en gang hver stortingsperiode.

Kostnadsfordeling i sentralnettet

Statnetts investeringsplaner i den kommende tiårsperioden er anslått til 50-70 milliarder kroner. Som følge av de planlagte investeringene, vil kostnadene i sentralnettet øke betydelig. Sentralnettet er nasjonal infrastruktur som kommer hele landet til gode, og det er vanskelig å fastsette en individuell brukerbetaling. Regjeringen mener at kostnadene for det maskede sentralnettet fortsatt skal fordeles på alle kundene.

Når forbruk eller produksjon tilknyttes det maskede sentralnettet skjer det via radialer. Nytten av radialene kan henføres til en eller et begrenset antall brukere. Det er derfor økonomisk fornuftig at disse brukerne betaler for radialene selv, gjennom anleggsbidrag eller tarifferingsregler for produksjonsrelaterte nettanlegg. Departementet legger altså ikke opp til å endre kontrollforskriften nå.

Statnett er for tiden i ferd med å utarbeide prisstrategi for sentralnettet for perioden 2014-18. Prisstrategien legger i stor grad opp til å videreføre dagens prinsipper slik at alle kundegruppene skal få om lag samme prosentvise økning i tariffene. For kraftproduksjon er imidlertid tariffnivået begrenset av et øvre tak i EU-lovgivningen. Videre legger Statnett opp til å videreføre tariffordningen for kunder med høyt effektuttak og lang brukstid, som innebærer at disse kundene får en rabatt på om lag 50 prosent sammenliknet med alminnelig forbruk.

Utenlandsforbindelsene inngår i sentralnettet. Etter mitt syn har Statnett som systemansvarlig best forutsetninger for å se utviklingen av utenlandsforbindelser opp mot det norske kraftsystemet som helhet. Dette er bakgrunnen for at jeg i høst sendte på høring et lovforslag om at Statnett enten selv må eie utenlandsforbindelsene, eller ha bestemmende innflytelse i et foretak som gis konsesjon.

I henhold til Statnetts vedtekter skal samfunnsøkonomiske nettinvesteringer gjennomføres. Utenlandsforbindelser bidrar til verdiskapning blant annet gjennom konsument- og produsentoverskudd og økt forsyningssikkerhet. I tillegg har handelen gitt flaskehalsinntekter til eierne av kablene. Jeg mener det er viktig at flaskehalsinntektene fra utenlandsforbindelser har kommet alle nettkundene til gode.

På bakgrunn av dette mener jeg at det ikke er nødvendig å fremme en egen sak for Stortinget om fordeling av kostnader i sentralnettet mellom produsenter og forbrukere.