2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Torgeir Dahl og Svein Flåtten, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Prop. 59 L (2012–2013). I tillegg til de foreslåtte endringer i disse lovene foreslås det også enkelte endringer i andre lover som omhandler fiskeriene, herunder havressursloven. Noen av de endringer som gjøres er rene oppdateringer og flyttinger fra en lov til en annen. En slik flytting er blant annet at man flytter definisjonen av hvem som skal anses likestilt med norsk statsborger fra fiskeriforbudsloven og over til deltakerloven § 5, slik at definisjonen skal stå i samme bestemmelse som kravet om norsk nasjonalitet for å drive ervervsmessig fiske og fangst. Komiteen har videre merket seg at kravet knyttet til bosted for mannskap på norske fiskefartøy flyttes fra fiskeriforbudsloven til en ny § 5 a i deltakerloven. Komiteen har også merket seg at regjeringen foreslår at det skal innføres en hjemmel til å kunne fastsette i forskrift når søknad om ervervstillatelse kan avslås ut fra hensynet til fiskeflåtens distriktsmessige fordeling, hensynet til ressursgrunnlaget eller lovens formål for øvrig. Den endringen foreslås for å kunne forskriftsfeste det som forvaltningen har utviklet en omfattende praksis for i dag.

Komiteen er av den oppfatning at mange av de forslag som fremmes i proposisjonen er lite kontroversielle og helt i tråd med dagens fiskeripolitikk i praksis.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen i Prop. 59 L (2012–2013) har foretatt en grundig etterkontroll av deltakerloven med sikte på å oppdatere og forenkle regelverket, samt vurdere om loven virker etter sin hensikt. Regjeringen har også foretatt en gjennomgang av fiskeriforbudsloven, blant annet med sikte på å oppheve bestemmelser uten praktisk betydning, samt å flytte noen av bestemmelsene til nyere lover hvor de hører bedre hjemme. Regjeringens målsetting har vært å vurdere om regelverket har virket etter sin hensikt etter at lovene ble vedtatt (deltakerloven ble vedtatt i 1999, fiskeriforbudsloven i 1966). Regjeringen har på denne bakgrunn utarbeidet en lovproposisjon med en rekke ulike forslag til lovendringer. Forslagene er av en relativt teknisk karakter. Flertallet viser til at høringsinstansene gjennomgående har vært positive til regjeringens forslag og at det er gitt uttrykk for at arbeidet må sees på som en fornying av regelverket. Flertallet er av den oppfatning at forslagene som fremmes i proposisjonen er i tråd med dagens fiskeripolitikk i praksis, og slutter seg til den fremlagte lovproposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen foretar en rekke endringer i forskjellige lover innen fiskerisektoren som en følge av den etterkontroll som departementet har foretatt av lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) og at en også har foretatt en gjennomgang av lov 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger driver fiske mv. i Norges territorialfarvann (fiskeriforbudsloven). Disse medlemmer mener det er grunn til å påpeke at regjeringen i proposisjonen også foreslår en samordning av straffebestemmelsene i deltakerloven med det som fremkommer i havressursloven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at regjeringen burde foretatt en fullstendig gjennomgang av hele feltet knyttet til bøter og straff i forbindelse med overtredelse av bestemmelsene både i havressursloven og deltakerloven før man endrer bestemmelsene i deltakerloven. Disse medlemmer vil komme tilbake til dette punktet i forbindelse med omtalen under den konkrete paragrafen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at flere av høringsinstansene har uttrykt skepsis til den fremgangsmåten regjeringen har valgt, særlig knyttet til endringene i deltakerloven. Disse medlemmer vil i den forbindelse spesielt nevne høringsuttalelsen til Norges Fiskarlag der det bl.a. uttales følgende:

«1. Norges Fiskarlag er svært undrende til departementets fremgangsmåte hvor departementet alene har foretatt en revisjon av deltakerloven for så å sende denne til høring.»

Disse medlemmer vil påpeke at regjeringen i proposisjonen skriver at man har foretatt en etterkontroll av deltakerloven og gjennomgang av fiskeriforbudsloven. En har med andre ord ikke foretatt en helhetlig vurdering av lovene med sikte på modernisering. Det fremkommer med all tydelighet i proposisjonen at det som nå ligger til behandling er diverse justeringer og mindre endringer. Disse medlemmer mener det ville vært naturlig at regjeringen nå igangsatte et arbeid med en evaluering av deltakerloven for å se om det lovverket som nå gjelder, i tilstrekkelig grad er tilpasset dagens situasjon innen fiskerinæringen og de behov en der måtte ha. Disse medlemmer mener at særlig forskjellen knyttet til fylkesbindinger når det gjelder arv og generasjonsskifte er lite hensiktsmessig og bør endres for å sikre de mindre og mellomstore fiskebåtrederiene. Disse medlemmer ber videre om at regjeringen nå igangsetter et arbeid med å evaluere deltakerloven og i den forbindelse utarbeider et høringsutkast som sendes ut bredt til alle aktørene innen fiskerinæringen slik at man kan få seg forelagt en mer åpen og helhetlig gjennomgang av lovverket. I den forbindelse bør det også vurderes om en i det hele tatt trenger fiskeriforbudsloven eller om denne lovens intensjoner og bestemmelser i stedet kan ivaretas av annet lovverk.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til representantforslag fra representanter fra Høyre om en gjennomgang av rettssikkerheten til norske fiskere, jf. Dokument 8:120 S (2010–2011). Høyre ønsket i den forbindelse en redegjørelse for de reelle og underliggende eier- og maktforholdene i fiskerinæringen, og ønsket fremlagt en sak om begrensningene i deltakerloven, hvor det redegjøres for om disse bidrar til at lovens mål faktisk nås, hvilke positive og negative konsekvenser eierbegrensningene har hatt og har, samt å vurdere et skille basert på båtenes størrelse. Høyre mente også at regelverket burde endres, slik at generasjonsskifter kan skje på en mer ubyråkratisk måte. Disse medlemmer mener det er et behov for å evaluere deltakerloven, og at det i den forbindelse bør utarbeides et høringsutkast som sendes ut bredt til alle aktørene i næringen.

2.1 Deltakerloven

Komiteen har merket seg at regjeringen foreslår en rekke endringer i deltakerloven. Dette er et resultat av det arbeidet som er gjort med etterkontroll knyttet til denne loven. Deltakerloven ble vedtatt 26. mars 1999 og erstatter tidligere lover som har regulert deltakelsen i fiske og fangst. Loven er blitt endret flere ganger siden ikrafttredelsen, og i den forbindelse finner komiteen grunn til å vise til de endringer som ble foretatt i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 70 (2003–2004) og Ot.prp. nr. 13 (2007–2008), og sist de endringer som ble gjort i forbindelse med behandlingen av Prop. 70 L (2011–2012) Endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven. Komiteen vil påpeke at mange av de endringer som foreslås i denne proposisjonen er mindre endringer som komiteen fullt ut slutter seg til da det kan dreie seg om presiseringer og tilpasninger til andre gjeldende lover.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti finner likevel grunn til å gå nærmere inn på noen av de endringer som foreslås spesielt da disse kan ha stor betydning for de som utøver fiske og fangst.

2.2 Krav om bosted for mannskap og fartøyfører

Komiteen har merket seg at regjeringen foreslår å flytte bestemmelsen som regulerer at minst halvparten av mannskapet og lottfiskerne samt fartøyfører skal være bosatt i en kystkommune eller i en nabokommune til en kystkommune, fra fiskeriforbudsloven § 3 og til deltakerloven § 5 a.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er enig i at dette er en bestemmelse som hører hjemme i deltakerloven og ikke i fiskeriforbudsloven. Disse medlemmer finner imidlertid grunn til å påpeke at det innen næringen er delte meninger om hvorvidt dette er en bestemmelse som bør opprettholdes. Norges Fiskarlag påpeker i sin høringsuttalelse at kravet knyttet til bosted for fartøyfører bør endres da det bør være unødvendig å måtte søke dispensasjon for en norsk fartøyfører som er bosatt et annet sted enn i en kystkommune eller i en nabokommune til en kystkommune. De påpeker videre at det er uheldig at en norsk fartøyfører som er bosatt i et land utenfor EØS-området, er utelukket fra å kunne være fartøyfører på et norsk fiskefartøy.

Disse medlemmer er enig i de betraktninger som fremføres av Norges Fiskarlag og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til ny § 5 a første avsnitt:

«I lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) gjøres følgende endringer:

Ny § 5 a første ledd skal lyde:

§ 5 a Krav til bosted

Det er forbudt å nytte fartøy til ervervsmessig fiske eller fangst dersom ikke minst halvparten av mannskapet og lottfiskerne er bosatt i en kystkommune eller i en nabokommune til en kystkommune.»

2.3 Fylkesbinding for fartøyeier

Komiteen viser til at forskrift 2. desember 2011 nr. 1178 om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2012 (deltakerforskriften), gitt med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven), stiller krav til bosted for erverver av fartøy som har deltakeradgang i fisket etter torsk, hyse og sei mv. i lukket gruppe, jf. deltakerforskriften § 43 annet ledd bokstav b. Kravet er at både selger og kjøper må være ført i fiskermanntallet i samme fylke i minst 12 måneder før kjøpet finner sted. Unntak fra kravet kan gjøres for kjøper som er ført i fiskermanntallet i løpet av de siste tolv månedene, dersom vedkommende har vært bosatt i fylket i minst 12 måneder.

Bestemmelsen åpner for at Fiskeridirektoratets regionkontor kan dispensere fra bostedskravet (forskrift 2. desember 2011 nr. 1178 om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2012 (deltakerforskriften) § 43 tredje ledd bokstavene a og b)

  • a) når fartøy kjøpes fra annet fylke og overføres til Nord-Troms og Finnmark,

  • b) ved salg mellom fylker når det er naturlig å se kjøper og selgers distrikt som ett område i kvotesammenheng.

Ved generasjonsskifte hefter det altså bostedskrav som skal være oppfylt ved overdragelsen på lik linje med ordinært erverv. Dette bostedskravet gjelder ikke ved arv ved dødsfall.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å legge til rette for minst mulig offentlig begrensning i næringsetablering og -utvikling i fiskerinæringen. I denne sammenheng mener disse medlemmer det er viktig å kunne få til effektive overdragelser av fiskefartøy i forbindelse med salg, arv eller generasjonsskifte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til brev av 6. mars 2013 til Stortingets næringskomité fra fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen. Det fremkommer her at det ikke er registrert rene overdragelser av fartøy som er generasjonsskifter, men at Fiskeridirektoratet har opplyst at når det gjelder antallet generasjonsskifter som berøres av fylkesbindingen «nok har hatt en forespørsel om overføring av aksjer i generasjonsskifte hvor fylkesbindingen er berørt, men uten at dette resulterte i noen enkeltsak». Det fremkommer videre i svaret til Stortinget at:

«En naturlig antagelse kan være at den som vil overta et fartøy på generasjonsskifte, ofte eller som regel vil være bosatt samme sted og kanskje ha deltatt i driften av fartøyet tidligere. Dersom det likevel finnes mange tilfeller hvor denne antagelsen ikke er riktig, vil det å oppheve fylkesbindingen i forbindelse med generasjonsskifte potensielt kunne medføre endring i den fylkesvise fordeling av kystfartøy med begrenset adgang til å delta i torskefisket.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er av den formening at det ikke foreligger særlige grunner til at generasjonsskifte skal vurderes på annen måte enn arv ved dødsfall.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 21 gis et nytt fjerde ledd:

§ 21 fjerde ledd skal lyde:

Det kan ikke i medhold av første ledd fastsettes bestemmelser om krav til bosted som er til hinder for at fartøy overtas for fortsatt drift ved arv eller generasjonsskifte av person som er omfattet av § 7 annet ledd første og annet punktum.»

2.4 Distriktsmessige hensyn mv.

Komiteen har merket seg at regjeringen ønsker å ta inn en bestemmelse i deltakerloven § 7 første ledd bokstav a som åpner for at det kan gis forskrift med nærmere regler om når ervervstillatelse kan avslås ut fra hensynet til fiskeflåtens distriktsmessige fordeling, hensynet til ressursgrunnlaget eller lovens formål for øvrig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil i den forbindelse vise til at det allerede i dag er inntatt i deltakerloven § 7 en bestemmelse om at slik ervervstillatelse kan avslås selv om vilkårene ellers er oppfylt, dersom innvilgelse ikke er ønskelig ut fra hensynet til fiskeflåtens distriktsmessige fordeling, hensynet til ressursgrunnlaget eller lovens formål for øvrig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at dagens fiskeriforvaltning og lovverk må ha som hovedmålsetting å i størst mulig grad medvirke til at en får en så optimal høsting av havets ressurser som mulig. I den forbindelse er det viktig at man har en variert flåtestruktur som kan høste disse ressursene på en god måte. Disse medlemmer mener at det skal svært tungtveiende grunner til for å kunne avslå en søknad om ervervstillatelse på dette grunnlaget dersom øvrige vilkår er oppfylt.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) gjøres følgende endringer:

§ 7 Særlige bestemmelser om ervervstillatelse

Første ledd skal lyde:

  • a. fartøyet tidligere er tatt ut av fisket i medhold av en kondemnerings- eller strukturkvoteordning eller liknende ordning.

  • b. fartøyeieren eller andre som har drevet et fartøy på fartøyeierens vegne, grovt eller gjentatte ganger har overtrådt bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller annen fiskerilovgivning.»

2.5 Overtredelsesgebyr, tvangsmulkt og straffebestemmelsen i deltakerloven

Komiteen har merket seg at regjeringen foreslår å oppdatere straffebestemmelsene i deltakerloven i forhold til havressursloven samt i tillegg å heve strafferammen ved grov overtredelse av deltakerloven og havressursloven. Videre foreslås å endre bestemmelsene om tvangsmulkt og overtredelsesgebyr i deltakerloven slik at disse er i samsvar med havressurslovens tilsvarende bestemmelser.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at siktemålet med hevingen av strafferammen ved grov overtredelse først og fremst er å ramme internasjonal fiskerikriminalitet. Dette er utdypet i brev av 8. mars 2013 fra fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen til Stortingets næringskomité. Det er videre fremhevet at:

«Forslaget om å heve strafferammen for grove overtredelser fra tre til seks år har ingen betydning for straffenivået ved ordinære overtredelser, og behøver heller ikke resultere i strengere straffeutmåling i alle enkeltsaker om grove overtredelser, jf. Prop. 59 L (2012–2013) kap. 5.8.3»

samt at

«Det er ved overtredelser som er av organisert og grenseoverskridende karakter der kriminaliteten foregår på tvers av landegrenser mellom flere parter og systematisk og over tid, at det kan være aktuelt å benytte strafferammen på inntil 6 års fengsel.»

Flertallet legger etter dette til grunn at lovendringen ikke i seg selv er et signal om endring av normalstraffenivået. Man ser trender internasjonalt om grove overtredelser innenfor fiskerinæringen. Det er et mål at Norge skal være forberedt på at disse trendene også kan nå oss, bl.a. gjennom å tilrettelegge for å kunne straffe disse overtredelser på en tilstrekkelig streng måte.

Flertallet ser derfor behovet for å få en hevet ramme for å kunne møte grenseoverskridende og organisert kriminalitet på en adekvat måte, og flertallet vil understreke at det er enig i departementets vurdering av at hevingen av strafferammen ikke skal resultere i strengere straffeutmåling i alle enkeltsaker om grove overtredelser. Flertallet viser i denne forbindelse til at forslaget om å heve strafferammen fra tre til seks år har som sitt primære siktemål å legge bedre til rette for at Norge kan delta i internasjonalt samarbeid i kampen mot grenseoverskridende fiskerikriminalitet. Det vises til svarbrev av 8. mars 2013 hvor det fremgikk at:

«Forslaget kan sees på som en oppfølging både av Meld. St. 7 (2010–2011) Kampen mot organisert kriminalitet – en felles innsats, og regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Dette er nærmere omtalt i kapittel 5.8 i Prop. 59 L (2012–2013). For å kunne samarbeide tilfredsstillende med andre stater ved brudd på havressursloven, er det nødvendig at straffebestemmelsen tilfredsstiller kravene til hva som anses som alvorlig forbrytelse i FNs konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet, dvs. at strafferammen for grove overtredelser må ligge på minst fire års fengsel. Videre er det slik at det i arbeidet med straffeloven 2005 ble lagt til grunn at man bør benytte færre strafferammer enn i dag, jf. Ot.prp. nr. 8 (2007–2008) s. 23 flg. En øvre strafferamme på 4 år ble ikke videreført, noe Stortinget sluttet seg til. Laveste strafferamme over 4 år som ble videreført er 6 år, som også er strafferammen for alvorlig miljøkriminalitet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at det er på høy tid at det foretas en total gjennomgang av hele dette feltet om gebyrer og endringer i straffebestemmelsene. Det er svært viktig at det er samsvar mellom straffereaksjonen og lovbruddets alvorlighet. Mange fiskere føler i dag at de straffes urimelig hardt sett i forhold til det lovbruddet de anklages for å ha begått. Dette gjelder både gebyrets størrelse og ikke minst regelverket knyttet til utøvelsen av fisket, herunder bifangstregler etc. Disse medlemmer vil i den forbindelse særlig vise til Norges Fiskarlags høringsuttalelse til straffebestemmelsen i deltakerloven der de bl.a. uttaler følgende:

«Norges Fiskarlag er uenig med Fiskeri- og kystdepartementet om de forslagene som departementet foreslår i høringsnotatet om straffereaksjoner og andre reaksjoner for brudd på fiskeriregelverket.»

De uttaler videre at:

«det er Fiskarlagets oppfatning at fiskerne har blitt utsatt for unødvendig harde reaksjoner ved brudd på fiskeriregelverket og at mange av reaksjonene verken har hatt legitimitet eller forståelse hos fiskerne samt at reaksjonene har fremstått som uforholdsmessig strenge sett i sammenheng med forseelsen.»

Disse medlemmer mener at det er svært viktig at de straffereaksjoner som treffes har legitimitet i befolkningen og ikke minst hos yrkesutøverne selv. Dette synes ikke å være tilfelle. Disse medlemmer ber om at regjeringen foretar en evaluering av dagens straffebestemmelser og overtredelsesgebyr, samt tvangsmulkt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av rettssikkerheten til norske fiskere, herunder en gjennomgang av om det er samsvar mellom straffereaksjoner og lovbruddets alvorlighet og om regelverket gir tilstrekkelig forutberegnelighet, og å legge frem en sak for Stortinget om dette.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ber om at en slik gjennomgang og evaluering foretas før en foretar endringer i lovverket. Det er her viktig at yrkesutøvernes organisasjoner blir gitt anledning til å komme med sine synspunkter før ny sak fremlegges. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme imot endringene i deltakerloven §§ 28, 29, 31 samt ny § 31 a.

Forrige kapittel
Neste kapittel