1. Sammendrag
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet foreslår en endring i lov 9. januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. (markedsføringsloven).
Markedsføringsloven § 18 første ledd inneholder en bestemmelse som forbyr kjøpsbetingete konkurranser. Denne bestemmelsen er problematisk i forhold til direktiv om urimelig handelspraksis (direktiv 2005/29/EU) artikkel 5 som er innlemmet i EØS-avtalen. Bestemmelsen foreslås derfor opphevet.
Formålet med markedsføringsloven § 18 første ledd er å hindre at konkurranser, utlodninger og lignende skal virke som salgsfremmende tiltak ved at forbrukernes deltakelse er avhengig av kjøp eller motytelse. Forbudet betyr eksempelvis at næringsvirksomheter ikke kan utlyse en konkurranse som pålegger en kjøpsplikt for å kunne bli med i trekningen av en ytelse, for eksempel en iPad eller en reise. Særlig barn og unge kan la seg friste av kjøpsbetingete konkurranser, utlodninger og lignende salgsfremmende tiltak.
Urimelig handelspraksis er regulert i direktiv 2005/29/EU om urimelig handelspraksis. Dette er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i markedsføringsloven.
Artikkel 5 i direktivet hjemler forbud mot urimelig handelspraksis, mens artiklene 6, 7 og 8 er særbestemmelser om typetilfeller av urimelig praksis (dette gjelder henholdsvis villedende og aggressiv handelspraksis). Hvorvidt en handelspraksis er urimelig skal bero på en konkret skjønnsmessig vurdering av markedsføringstiltaket. Artikkel 5 suppleres av en liste over handelspraksis som skal anses urimelig under alle omstendigheter, uten at det foretas en individuell vurdering, en såkalt «svarteliste». Direktivet er et totalharmoniseringsdirektiv. Dette innebærer at man ikke har anledning til for eksempel å utvide «svartelisten».
Kjøpsbetingete konkurranser, utlodninger og lignende faller ikke inn under noen av punktene i «svartelisten». Et generelt forbud mot kjøpsbetingete konkurranser, utlodninger og lignende, uten en individuell vurdering, er derfor uforenlig med direktivet om urimelig handelspraksis. Dette ble fastslått i en avgjørelse av EU-domstolen. Domstolens klare konklusjon var at et generelt nasjonalt forbud mot kjøpsbetingete konkurranser strider mot EU-direktivet.
Departementet anser at det i utgangspunktet er klare fordeler med å ha et generelt forbud mot kjøpsbetingete konkurranser. På den annen side har uklarhet rundt forbudets gyldighet medført at det i praksis nesten aldri brukes som selvstendig rettslig grunnlag for Forbrukerombudets tilsyn og håndheving. Samtidig er det slik at andre bestemmelser i loven, som for eksempel forbudet mot villedende markedsføring, kan anvendes når lovligheten av kjøpsbetingete konkurranser vurderes. Til dette kommer at når målgruppen for handelspraksisen er barn og unge, skal det tas hensyn til dette i vurdering av om et tiltak er «urimelig». Forbrukerombudet har utarbeidet en veiledning om handelspraksis overfor barn og unge, som blant annet omtaler konkurranser og tilgift.
Forbrukerbeskyttelse ved denne type markedsføringstiltak vil etter dette ivaretas av de generelle reglene, men etter en konkret vurdering fra sak til sak.
Departementet har etter en nærmere vurdering av bestemmelsen i § 18 første ledd, blant annet i lys av nyere rettspraksis, kommet til at den bør oppheves.